P. Bergvesenet Postboks 3021, N-7441 Trondbeirn, Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7045 Internt arttiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra.arkiv t Kautokeino kubberfelter i Tittel Forsøk med autogenmaling og flotasjon av felsmalm fra Kautokeino Kobberfelter 'E? i Ekstern rapport nr Oversendt fra Ridjovagge Gruber a.s....,, Fortroligpga Fortrolig fra dato: i Forfatter Dato Ar Mortenson, Magne t I Berg, Gunnar 02.11 1965 t1.v., Bedrift (Oppdragsgiverogfeller oppdragstaker) Kautokeino kobberfelter A/S, USB t Kommune Fylke Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad ' > 1 Kautokeino Finnrnark : 18334 1: 250 000 kartblad Nordreisa Fagområde Oppredning Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Bidjovagge Råstoffgruppe Malm/metall Råstofftype Cu, Sammendrag, innholdsfortegnelseeller innholdsbeskrivelse Forsøkene tok i første rekke sikte på å klarlegge maleforholdene under autogenmaling med felsmalm, sekundært ble flotasjonsbetingewlsene undersøkt. Malestein fra en kvartsitt i nærheten av kobberfeltene ble benyttet. Maleforsøkene er gjort som pebbles-maling som gir 11-12 kwh/tonn i kraftforbruk. Også gjort forsøk direkte på gruvegods (Run of mine) som gir et krfatforbruk på 36,8 kwh/tonn. Run of mine anbefales bare ved store møllepåsetninger. YMI
OPPREDNINGSLABORATORIET NORGES TEKNISKE HØGSKOLE FORS6KMED AUTCGENMALING03 FLCTASJCN AV FELSMALMFRA KAUTOKEINOKOBBERFELTER. Cppredningslaboratorlet/NTH, 2.11.65 M. Mortenson eborg
, OPPREDNINGSLABORATORIET NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INNLEDNING. Forsdkenetok i försterekkesiktepå å klarleggemaleforholdene underautogenmalingmed felsmalmfra Kautokeinokobberfelter. Sekundærtble flotasjonsbetingelsene undersdkt. FCBSCKSMATERIALE. Som forsöksmateriale ble benyttetfelsmalmmed ca. 3,80% Cu. Spesiellsteinsom ble brutti nmrhetenav kobberfelteneble bruktsom malestein.denne steintypebestovesentligav kvartsitt. Malmenvar nedknusttil -5 mm i konknuser.malesteinensom ble matetpå mållenvar ca. 4". ANVENDTAPARATUR. Til matingav malmenble bruktbeltemater.malesteinenble fylt på möllenfor hånd ca. hver 5.time. Dimensjonpå mållenvar 0,80 x 1.o m. Den var foretmed "Skega" gummiforingermed löfteribber.mållenble kjörtsom ut6sningsmållemed perforert(3 mm's hull)platemellommale-ogutdsningskammer.gods fra möllenble siktetpå 2 mm's sikteduk.gods -2 mm kjörtover syklonog gods overldpsyklontil flotasjon. Gods +2 mm fra siktedukog underldpsyklongikk til ommaling. For flotasjonble benyttet16 litersdenverceller.8 stk i alt. 2 cellerbrukttil rougher,3 til scavengerog 3 til rensing. For pumpingav nådvendigepulpstråmmerble benyttetsala vertikalståendesentrifugalpumper. Prinsippskisseoveranleggetvist i B-1. UTFÖRELSE. Forsökeneble gjort over11 dager med gjennomsnitlig5 timers kjåringhverdag. Påsetningav malm på möllenvar 1 kg pr. min. For hver startom morgenenble det hattpå mdllen54 kg. malestdh. Kraftforbruketble målt med KW-måler.Mallenble kjörtmed 70% av kritiskturtall.kraftforbruketmed tom mållevar 1.- KW.
OPPREDNINGSLABORATORMT NORGES TSKNISKE HOGSKOLE 2 Underkjdringca. 1,7oKW med ca. 40 % mdllefylling.ferdigmalt godsholdtca. 75-80 % -200masker,og ca. 25 % fast. Som samlerble benyttetetylxantat,150 gr/tonntil rougherog 150 gr/tonntil scavenger,tilsammen300 gr/tonn. MIBC ble benyttetsom skummer,50 gr/tonn.andreagenserble ikke benyttet.ph underflotasjonvar 7,-. Bortsettflasmåforandringerble anleggetkjörtlikt samtlige 11 dager.2 av dageneforsökteman å fremstill et svovelkonsentra Detteble gjortved at scavenger-produktet ble rensetover 3 stk Mortensons2,5 literslab.-celler. V. FORSKSRESULTATER. Forsdkeneer nummerert1 den rekkefdlgede ble utfdrt. a Flotason resultater. Tabell1: Forsök nr. %Cu % Cu % Cu P. Konc. Av.. S 1 3,81 22,8 0,130 0,130 97,2 2 s 3,32 22,2 01084 0,084 97,9 3 4,40 25,5 0,180 0,180 96,6 4 4,71 23,- 0,080 0,080 98,8 5 ' 3,30 22,1 0,130 0,130 96,6 6 3,39 25,8 0,120 0,120 97,0 7 3,69 22,2 0,100 0,100 97,7 8 3,45 23,8 0,100 0,100 97,6 % S % Cu 'K1skons.I Av Utv. Cu Totalt S 9 406 20,9 0,174 0,174 96,6 4,12 25,4 0,170 36,00 0,130 97,4 li s 3,51 25,6 0,25 36,40 0,130 96,8 10, IM1ddel:S3,79 23,57 0,140 36,20 0,123 97,2 ===================== ===n2===== ======fl ============= =========== b Malefosök. Kraftforbruketpr. tonnnedmaltgods 1 mbllenvar: 0,7 KWh 0,060 = 11,7KWh/tonnnetto. Ma======1~======~1=
, OPPREDNINGSLABORATORIET NORGES TEKNISKE 1100SKOLE 3 For malesteinfår man 0,7 KW 0,010 = 70 KWh/tonnnetto. ======8=========== For hverttonn gods som ble malt ned ble brukt165 kg malestein i gjennomsn1tt. I B - 2 er vist siktekurvefor pågangog maleprodukt. 80 % passasje: Pågang:2 250 mikron Produkt: 76 " Bondsmaleindeksberegnesut fra formelen: w = 10-10 )3 71Q--- 1 )1 Wi = 12,5KWh/tonn 11,7 = 10 L F74?, ffiw ================== I 8-3 er vist siktekurveroverforsökgjortmed sammemalm 1 318 x 480 mm's batchmölle,64 kg. kuler,8 kg. gods og 60% fast Resultat: Tabell2: al tid: 15 min. 3 mi 60 min. Produkt Mikron: 77 43 30 Forbrukt KWh/tonn 6,73 11,40 22,90 BeregnetWi 9,70 9,85 13,20 Wi middel:=åg421..uha2q1)8 Etterdisseberegninervilksaftforbruket ligge1 området11-12 KWh/tonnferdigmaltgods. Kraftforbruketved autogenmalingblir ca. 10-15 % stdrreenn ved konvensjonellkulemallemaling. En del ah differansenskyldesnok at autogenmdllenble kjörtmed ghmmiforinger,hvordet erfaringsmessigviser seg at man får noe mindremalekapasitetsammenliknet med stålforinger.
OPPREDNI NGSLABORATORIET NORGES TEKNISKE HOGSKOLE Den selektivemaleeffektivitetmed hensyn på kobber ble undersökt for gods gjort i autogenmöllesammenliknetmed nedmalinggjort i batch-mule. Siktekurvenevist i B - 4 for autogenmaltgods, og i 8-5 for gods malt i batch-mölle. Maleselektivitetenfor kobber ser ut til å være noe bedre for autogenmaltgods. Vi har også gjort forsök på å bestemmeriktig nedmalingfor flotasjon.dette er forsdket gjort ved vanlig regresjonsanalyse, og vist i B - 6, her med kobbertap1 avgang med hensyn på nedmaling (-200 masker). Regresjonskoeff.blir +2.4 10-3 Korrelasjonskoeff." +0,39 men mad 90 % konf.int.t 0,59, altså en svært usikker bestemmelse,som bare gir antydningom at nedmalningenved forsdkeneer drevet noe for langt. VI. VURDERING. Vi skal ikke her komme nmrmere inn på alle de prinsipperscm benyttes ved autogenmalingrundt omkringi de forskjellige oppredningsverk. Imidlertidframgår det av våre kjsrebetingelserat maleforsökene er gjort som "pebbles-maling". Vi finner ut at "Pebbles-maling"med fordel kan anvendesfor malmen fra Biddjovagge,da kraftforbruketpr. tcfinnedmalt gods bare vil bli ubetydeligstörre enn ved konvensjonellnedmaling kulem611e. Ved våt kulemöllemalingvil man ha et kuleforbrukpå ca. 800-1000 gr.pr. tonn nedmalt gods. Vi har også vurdert "run of mine", maling av gruvegodsuten mellomknusing. Vi har regnet med at ca. 60 % av gruvegodsetvil bestå av malestein, mens det normalt er nscivendigbare med 16,5 % malestein.
, OPPREDNINGSLABORATORIET NORGES TEKNISKE NOGSKOLE 5 Kraftforbruketved "run of mine" vil derfor etter våre beregninger blit (0,6-0,165) x 70 KWh/tonn = 32,- KWh/tonn + 0,4 x 12 u = 4 fl Sumt 36,8 KWh/tonn ================ eller et kraftforbruketca.tre ganger större enn normalt. Dessutenvil gruvegodsi mdlleslloenegi betydelig segregeringog bevirke ujevn maling. "Run of mine" vil vi bare anbefaleved riktig store möllepåsetninger. Vår vurderingknytter seg bare til dén malmtype som forsdket er utfört med. Trondhelm,2.11.65. unnar Berg
o. -1-1 in Tromnie2 Sikt 0 Avi r-- 0 CA Ren.se seller Rocaiher - seiler Sca. ve nj e r - se ne r CA
1/21/ear- _ / r& kau,- tokein 0, ey - 9g 32S 2.5 Ast> be ra 2 t 2e /4/ /0 r 99, 0,1.- - -...-...-. f....... -. -...-.-... f - - - -...--... -.- 9,5-! 90 5 r :. _ n_ 10 (... 70,...-- --i-- 20 6a 1 : -r,- --;0 e0 30 i. -90 30 20 73- I j C 0.- 1_ C 1 _ _. _. -0) 10, I. :r, 1, _ f 4... i : SO 60. 70 1...: )1 ott : 90 - --t S c -,: -- 3. i I,., 95.. pb f - I 971 2 1 I --- - I. --- 4 - -I- --- :.4, ' i r,, 98 f-, 99 0.5 fr 6 o + f - f f 2 3 5. s- 6 7 8 9 9 0»,". /se - 995 2 3 ' ' It- 1_
13-3 Chilet"» 74 r s in" 4, 1 rfrl r o kc iriv,. 14,7 0:1 frn e r 6 edi trk. r -+ Zr 9g 99 93_ = 9L) 3z z tri) /6-0 6;- yg C t6- prwrt rylo, a1 1 /3 Sign a/zzi- I.3-10 8) 20 7o 30 0-44.0, 60, 70 80. ti) St."1 ;3\ 90 r, L 9S.3 96, 97C 98 y -r, 99 2 s 3 -s 5-7 8 9 6-re- /s e 1 2 3 9gs- _ To :
j A, /oo.5 4 feprove 1 xt.c.itiek-, ni g'12:e. lib`cii-f / /9....51smai ur : 4 ysåpning,for alwencif st.4.1,16:-es på her. 325 2 cr tçb Rrte (0 c V.S. /00 *70 0 1 4-90 o g 5 6 7 8 9 / /c)-.2r,,,,., 2... fro r;) i / 6/^re/..se g 6 7 8 9... traks'on (k. ID 6 64, -.5-0 No o trb - s S 3 o t b - 0 o k9 / o 3.5.2 b o o o t 3 o - b 21 6 0.5- o- v 0 - e, 32. / ("2/0 S o 2 o 4/ 2 o ferns: rofot I
.5e4fepr Ove o v. re 14 iracirri tr 4, kji2tokeirio m4.14 t;" /3-n-do czo /0o 3aS.. 5tima/ur: Lifilyor;ing onkrefr fdies på her. 90 ---- --... --k70 30 30 1 g 5 6 7 8 9 / fra4s son _ I.... 2 3 9 6 7 9 Korns/6reetse o/ -o 2 41 /0-1)- Ob- /oo 3 o /o o 3 o /o So 9 7 o o o o 9 bo / o 2 o 2 _ 0 7 o 0 0 9 o 35 7o / /I, o o 2 53 2. 2-3 feren: To,0! :
X 70 75Y. 80% 85% 3or 200 marka X 0. 10 i(orrel&sjonskoeif 0.59 907 konfint = 0.59 Re/Msjons koeff :42/7/0-3 X -3 4/5 X X 0.26 Regre sjonsleurve av kobberta. rnect hensyn pci necl. n5, B-b