Artikler i denne utgaven

I Allahs navn, den mest Nåderike, den evig Barmhjertige Ramadan 1428 / Hijra Tbok 1386 Hijri Shamsi / September 2007 Artikler i denne utgaven Side Vers fra Den hellige Quranen Hadith Fra Den utlovede Messias as skrifter Bønner i forbindelse med hundreårsjubileum av Kalifatet i 3 Ahmadiyya i 2008 Leder 4 Noen betraktinger angående Ramadan 5 Hva er Ramadan og Eid-ul-Fitr? av Noor Ahmad Truls Bølstad Sahib. Sura Al-Qadr; oversettelse med kommentar Hadhrat Maulana Hakeem Nooruddin ra Hadhrat Muhammad Mustafa sa og fred av Yassir Fawzi. Oversatt av Osamah Rajpoot. av Asma Javaid. Av Hamzah Rajpoot. 2 7 11 14 16 Utgiver: Islams Ahmadiyya-menighet Frognerveien 53, 0266 Oslo Amir Jamaat: Zartasht Munir Ahmad Khan Redaktør norskdel: Osamah Rajpoot al.jihad2@gmail.com 1

Fra den hellige Qur anen ي ا أ ي ھ ا ال ذ ين آم ن وا ك ت ب ع ل ي ك م ال صي ام ك م ا ك ت ب ع ل ى ال ذ ين م ن ق ب ل ك م ل ع ل ك م ت ت ق و ن أ ي ام ا مع د ود ات ف م ن ك ان م نك م مر يض ا أ و ع ل ى س ف ر ف ع دة من أ ي ام أ خ ر و ع ل ى ال ذ ين ي ط يق ون ه ف د ي ة ط ع ام م س ك ين ف م ن ت ط و ع خ ي ر ا ف ھ و خ ي ر ل ه و أ ن ت ص وم وا خ ي ر ل ك م إ ن ك نت م ت ع ل م و ن ش ھ ر ر م ض ان ال ذ ي أ نز ل ف يه ال ق ر آن ھ د ى ل لن اس و ب ي ن ات من ال ھ د ى و ال ف ر ق ان ف م ن ش ھ د م نك م ال شھ ر ف ل ي ص م ه و م ن ك ا ن م ر يض ا أ و ع ل ى س ف ر ف ع دة من أ ي ام أ خ ر ي ر يد الله ب ك م ال ي س ر و ال ي ر يد ب ك م ال ع س ر و ل ت ك م ل وا ال ع دة و ل ت ك ب ر وا الله ع ل ى م ا ھ د اك م و ل ع ل ك م ت ش ك ر و ن و إ ذ ا س أ ل ك ع ب اد ي ع ن ي ف إ ن ي ق ر يب أ ج يب د ع و ة ال داع إ ذ ا د ع ان ف ل ي س ت ج يب وا ل ي و ل ي ؤ م ن وا ب ي ل ع ل ھ م ي ر ش د ون Å dere som tror, det er foreskrevet dere å faste, liksom det var foreskrevet dem før dere, for at dere skal bli rettferdige, et bestemt antall dager. Men den av dere som er syk eller på reise, (skal faste) et (like stort) antall andre dager, og for dem som (bare) med vanskelighet kan utholde den, (gjelder som) erstatning bespisning av en fattig. Men den som frivillig øver en god gjerning, er det (enda) bedre for ham, og at dere faster er best for dere, om dere bare visste (om dens gavn). Måneden Ramadhan er den hvor Qur anen ble åpenbart, (som) rettledning for menneskeheten og med klare bevis på rettledningen og den som skjelner (mellom sant og falsk). Derfor skal den som er vitne til denne måneden faste i den. Men den som er syk eller på reise, (skal faste) det (samme) antall av andre dager. Allah ønsker å gjøre det lett for dere og ønsker ikke å gjøre det besværlig for dere, og (Han ønsker) at dere fullender antallet (fastedager), og at dere lovpriser Allah fordi Han har rettledet dere, og at dere skal bli takknemlige, (2:184-186)

Fra Hadith Berettet av Abu Huraira ra : Allahs apostels sa: Enhver som ber om natten gjennom hele Ramadan med sannferdighet i troen og håper på en belønning fra Allah, vil bli tilgitt alle sine tidligere synder, (Sahih Bukhari, nr 227,bok 32, bind 3) Berettet av Abu Salama bin Abdur Rahman ra : at han spurte Hadhrat Aisha ra : Hvordan var bønnene til Allahs Apostel sa i Ramadan? Hun svarte: Han ba ikke mer enn elleve Rakat i Ramadan eller i noen annen måned. Han pleide å be fire Rakat---forutenom deres skjønnhet og lengde---og så ban han fire---forutenom deres skjønnhet og lengde---og så ba han tre Rakat (Witr). Hun la til: Jeg spurte, Å Allahs Apostel sa! Sover du før du ber Witr? Han svarte: Å Aisha! Mine øyne sover, men mitt hjerte sover ikke, (Sahih Bukhri, nr 230, bok 32, bind3). Berettet av Hadhrat Aisha ra : Allahs Apostel sa sa: Søk etter Qadr natten i de nettene som har oddetall i de ti siste dager av Ramadan, (Sahih Bukhari, nr. 234, bok 32, bind 3). Fra den utlovede Messias as skrifter Disse formene for tilbedelse (faste, Hajj og Zakat) er essensielle for sjelens renselse. Å være moderat i forhold til mat og drikke og å bære sult og tørste er nødvendig for sjelens renselse og fremmer evnen til å motta visjoner. Mennesket lever ikke ved brød alene. Å forkaste alle tanker om evig liv er å invitere guddommelig vrede. Det bør bemerkes at faste ikke kun betyr at en person bør avstå fra mat og drikke for en bestemt periode. Under fasten bør man være meget opptatt med å ihukomme Gud. Den hellige Profeten (måtte Allahs fred og velsignelse være med ham) brukte veldig mye av sin tid i måneden Ramadan til å be..ulykksalig er det mennesket som er skjenket fysisk føde og ikke vier oppmerksomhet mot åndelig føde. Fysisk føde styrker kroppen og åndelig føde forsørger sjelen og skjerper de åndelige evnene. Søk Guds nåde, slik alle dører åpnes ved Hans nåde, (Essence of Islam, bind 2, s. 316). 3

Bønner i forbindelse med hundreårsjubileum av Kalifatet i Ahmadiyya i 2008 1) Utføre to nafal daglig for Kalifatets fremgang 2) Resitere sura Al-Fatihah minst syv ganger daglig 3) Resitere Durood og denne bønnen 33 ganger daglig: Jeg søker tilgivelse fra Allah for alle mine synder og vender meg til Ham 4) Alle menighetens medlemmer bør utføre en valgfri faste en gang i måneden. Etter ordre fra Amir Sahib bør denne dagen legges til hver siste torsdag i måneden. 5) Følgende bønner bør resiteres daglig: ر ب ن ا أ ف ر غ ع ل ي ن ا ص ب ر ا و ث ب ت أ ق د ام ن ا و انص ر ن ا ع ل ى ال ق و م ال ك اف ر ين Å, vår Herre, la utholdenhet strømme nedover oss, og styrk våre føtter, og hjelp oss mot det vantro folk, (2:251) Å, Allah, vi tar deg som skjold mot våre fiender, og vi søker tilflukt hos deg fra deres ondskap ر ب ن ا ال ت ز غ ق ل وب ن ا ب ع د إ ذ ھ د ي ت ن ا و ھ ب ل ن ا م ن ل د نك ر ح م ة إ ن ك أ نت ال و ھ اب Vår Herre, la ikke våre hjerter forderves etter at Du har rettledet oss, og skjenk oss barmhjertighet fra Deg, for Du er alene den som skjenker alle ting, (3:9) 4

Assalamo aleikum wa rahmatullahe wa barakatuhu Velkommen til en ny utgave av bladet al-noor. Som dere alle vet nærmer vi oss den hellige måneden Ramadan. Det er en måned som gir oss sjansen til å forlate dårlige vaner og be om tilgivelse for tidligere synder. I denne måneden har ethvert menneske muligheten til å forbedre sin tro, med Guds hjelp, styrke sin moral og å bli et bedre menneske, In sha Allah. I sin fredagspreken den 7 sept. la Morabbi Sahib også vekt på dette, at det som har skjedd, har skjedd, men at man nå får en ny mulighet til å tenke fremover, til å tenke nytt og prøve å kvitte seg med dårlige egenskaper. To artikler i tillegg til en sura kommentar tar for seg aspekter ved Ramadan. Den første er noen personlige tanker om Ramadan, hva det betyr og om hvilke muligheter man har for tabligh ved at man for eksempel ikke spiser til de ordinære tidene. Den andre artikkelen er en informativ artikkel omhandlende Ramadan og Eid-ul-Fitr, hvor vektleggingen er på helt grunnleggende sider. Den siste teksten tar for seg et veldig spesielt fenomen, Lailatul Qadr, som er beskrevet i en egen sura, Al-Qadr. Her følger det også med en kommentar til hvert vers. Måtte Allah gi oss alle muligheten til å være sannferdige og til å oppleve Lilatul Qadr på vår egen måte. De to siste artiklene handler ikke om Ramadan, og det er som sagt tidligere ikke nødvendig at alle artiklene omhandler det samme teamet. Den ene er om livet til Kalifatul Masih I ra og den andre om hvordan den hellige Profeten sa sitt liv er fylt med aspekter som alle, hvis de følges ordentlig, alltid vil være en kilde til fred og forståelse blant mennesker. Denne artikkelen tar opp hans sa praksis knyttet til fred mellom forskjellige slags mennesker. Igjen vil jeg gjerne minne om at det alltid er mulig å sende inn artikler, det kan også være stiler eller oppgaver som man har gjort på skolen. Foruten poenget med å få trykket sin artikkel, er et annet poeng å også kunne ha et arkiv av alle mulige slags artikler som kan være nyttige i fremtiden. Adressen står skrevet i innholdsfortegnelsen. Ma assalam Osamah Rajpoot 5

Noen betraktinger angående Ramadan av Noor Ahmad Truls Bølstad Sahib. ramadan islams fastemåned står det i et ettbindsleksikon jeg har. I et noe større leksikon står det ramadan, 9. måned i det islamittiske måneår. Fastemåned, som avsluttes med en stor fest. Og i andre og større leksika står det selvfølgelig mer, men ikke i noen av de leksika jeg har, står det noe om ramadans betydning for de troende. Det er forståelig, for i grunnen synes jeg det er en nesten umulig oppgave å si eller skrive noe om ramadans betydning for én enkelt troende, meg selv, og da sier det seg selv at det er vanskelig å beskrive ramadans betydning for alle de troende, de være seg 1 eller 1,2 eller 1,5 milliarder, alt avhengig av hvilken statistikk man har tiltro til. Jeg tør ikke driste meg til å skrive noe som helst om hvilken betydning ramadan har for andre, men nøyer meg med å skrive litt om hvordan jeg selv har opplevd denne måneden opp gjennom årene. Det er i år femti år siden jeg ble muslim. Det betyr at ettersom den muslimske kalender følger måneåret, som er 10 12 dager kortere enn solåret, har jeg fastet til ulike årstider. I disse årene har jeg videre bodd i forskjellige landsdeler, og jeg har hatt forskjellige yrker. En erfaring jeg har gjort meg, er at ramadan er et utmerket utgangspunkt for tabligh. Det at man plutselig i en lengre periode ikke drikker kaffe eller spiser matpakken sammen med sine kolleger, får dem gjerne til å spørre om det ikke er vanskelig å faste, og de uttrykker ofte både omsorg og bekymring. En del går sogar så langt at de ber om unnskylding for at de spiser i mitt nærvær. Da forsikrer jeg dem om at det ikke gjør meg noe som helst, og om det gjorde det, kunne jeg jo bare holde meg unna. Et vanlig spørsmål er hvordan fasten virker rent fysisk, og jeg må da presisere at fasten i ramadan ikke er noen medisinsk faste, men at den i alle fall for meg har to konsekvenser: Jeg fryser lettere enn ellers, og innen fastemåneden er slutt, må jeg stramme inn beltet med ett eller to hull. Men så, når jeg har nevnt disse rent fysiske konsekvensene av fasten, forsøker jeg å si noe om hvorfor vi faster nettopp i ramadan, og jeg forsøker å beskrive fastemåneden som en måned hvor det egentlig ikke er fasten som er det sentrale, men den religiøse fordypelsen. Hva hjelper det vel at man har overholdt de ytre 6

regler for fasten dersom fasten ikke har ført til religiøs fordypelse, og til større barmhjertighet mot våre medmennesker? Min egen opplevelse av fastemåneden varierer fra år til år. Etter hvert som årene har gått, er selve fastingen blitt enklere, og kanskje er den religiøse opplevelsen blitt sterkere. Videre har fastemåneden gjort meg meget oppmerksom på et fenomen som er en følge av velstandsutviklingen: Det at vi nesten til enhver tid skal putte noe i munnen. De færreste av oss savner noe som helst. Er vi sultne, finner vi straks noe i kjøleskapet. Handler vi i dagligvarebutikken, rasker vi med oss brus, mineralvann, søtsaker og chips i tillegg til de varene som vi egentlig kom for å kjøpe. Om vi er innom en bensinstasjon, nøyer vi oss ikke med å tanke opp bilen, men sikrer oss samtidig noen boller og et krus med kaffe, osv., osv. Jeg er ikke ute med noen moralsk pekefinger. For en som selv opplevde krig og tidlig etterkrigstid i Norge, eller for andre som har levd i trange kår, er det deilig å oppleve slike forhold som vi har nå. Og likevel er det et men, og det er her ramadan kommer oss til hjelp. En hel måned i året får vi en påminnelse om at det ikke er noen selvfølgelighet å kunne spise eller drikke når man har lyst. Det er Én vi har å takke. Så er da ramadan en måned for ettertanke og takknemlighet, eller bør i alle fall være det. Når vi får en påminnelse om at mat og drikke ikke er en selvfølge, gir det oss en mulighet til å tenke med takknemlighet på hvor godt vi har det ellers, og det får oss forhåpentlig til å tenke litt videre, får oss forhåpentlig til å tenke på dem som har langt mindre enn hva vi selv har, får oss forhåpentlig til å dele med dem som har mindre enn hva vi selv har. Under ramadan opplever jeg Allahs nærhet enda sterkere enn ellers. Det er en gave til meg som jeg ikke fullt ut greier å sette ord på, men i takknemlighet over det jeg selv får oppleve, forsøker jeg å bringe litt av denne gaven videre ved å bruke ramadan som utgangspunkt for tabligh, slik jeg har beskrevet ovenfor, og ved å dele noe av min overflod med medmennesker som har det vanskelig. 7

Hva er Ramadan og Eid-ul-Fitr? Av Yassir Fawzi Ramadan Ramadan måneden er den niende måneden i den islamske kalenderen. Denne måneden er mest kjent fordi alle troende muslimer gjennomfører en fasteperiode i den. På slutten av denne måneden feires Eid-ul-Fitr, som er en festival som markerer slutten på fastemåneden. Selve måneden Ramadan har 30 eller 29 fastedager og man slutter å spise fra morgengry (når tiden for Fadjr-bønnen starter) og avsluttes når solen går ned. I løpet av denne tiden må man avstå fra all mat og drikke, kjønnslig samkvem, og heller bruke tiden til å be, resitere Den hellige Qur anen, gjøre gode handlinger, gi almisse og forsøke å beherske ens sinne. Det er også en måned som fører med seg store velsignelser og man bør forsøke å gjøre seg ferdig med dårlige vaner. Da islam følger månekalenderen fører dette til at tidspunktet for Ramadan forskyves ti dager bakover for hvert år som går, noe som innebærer at fasten kan komme til alle årets tider. Ofte kan fastemåneden oppleves vanskelig, og det er jo også en del av poenget, og det stilles noen krav til den som faster. Noen av disse kravene er: Om en er syk, og det er fare for at fasten kan forverre tilstanden, skal man ikke faste, men ta det igjen når man blir frisk. Om en er på en reise, skal man ikke faste. Kvinner som ammer, er gravide eller er i menstruasjonsperioden skal ikke faste. Hvis man for eksempel vet at man ikke kan faste en dag, noen dager, eller hele måneden, så kan man gi almisse i form av at man dekker måltidet for et fattig menneske. Muhammad (måtte Allahs fred å velsignelse være med ham) pleide å dra opp til en hule i et fjell utenfor Mekka for å be til Gud. Der i hulen i Ramadan måneden i år 610 fikk han engang høre stemmen til engelen Gabriel as som ba ham om å resitere. Dermed startet åpenbaringen av Den hellige Qur anen. Ramadan feires fordi det er den måneden Qur anen ble nedsendt til menneskene via engelen Gabriel as gjennom profeten Muhammad sa. Mange muslimer mener at denne måneden er en verdifull gave fra Gud, og den måneden som gir muslimene mulighet til og friske opp og forberede sitt forhold til Gud. Derfor står blant 8

annet resiteringen av Qur anen veldig sentralt i de 30 dagene Ramadan varer. Ifølge Qur anen er Ramadan en kamp mot det indre i mennesket og en anledning til å ta mål av våre personlige svakheter. Hvis du bryter fasten i all hemmelighet er det bare du og Gud som vil vite om dette. I all korthet kan man si at Ramadan er en trosprøve som varer en måned hvert eneste år. Denne trosprøven skal gi de troende åndelige frukter gjennom felleskap, gudsbevissthet, disiplin og medmenneskelighet. Den hellige Qur anen definerer Ramadan på følgende måte: ش ھ ر ر م ض ان ال ذ ي أ نز ل ف يه ال ق ر آن ھ د ى ل لن اس و ب ي ن ات من ال ھ د ى و ال ف ر ق ا ن Måneden ramadan er den hvor Qur anen ble åpenbart, (som) rettledning for menneskeheten og med klare bevis på rettledningen og den som skjelner (mellom sant og falsk) (2:186) Den hellige Profeten sa har sagt: I denne velsignede måneden åpnes paradisets dører og helvetes dører lukkes og satanene fanges Altså er denne velsignelsesfylte måneden en gyllen sjanse til få i seg Guds nåde. Den hellige Profeten sa ba ekstra i de siste 10 dagene av denne måneden, og han ga veldig mye almisser. Som vi allerede vet så har Gud pålagt muslimene å faste i Ramadan måneden: ي ا أ ي ھ ا ال ذ ين آم ن وا ك ت ب ع ل ي ك م ال صي ام ك م ا ك ت ب ع ل ى ال ذ ين م ن ق ب ل ك م Å dere som tror, det er forskrevet dere å faste, liksom det var forskrevet dem før dere (2:184) Sawm, Saum, Siyyam صوم صيام (faste) som det kalles på arabisk betyr egentlig å stoppe eller å ikke gjøre noe. Men i Islam er det å ikke spise eller drikke noe med intensjonen å gjøre, at man gjør det som en bønn og avstår fra seksuell samkvem, fra første spor av lys om morgenen til solnedgangen, som kalles Sawm (faste). Gud sier i Qur anen: ك ل وا و اش ر ب وا ح ت ى ي ت ب ي ن ل ك م ال خ ي ط األ ب ي ض م ن ال خ ي ط األ س و د م ن ال ف ج ر ث م أ ت موا ال صي ام إ ل ى ال لي ل 9

spis og drikk inntil morgenrødens hvite tråd kan skjelnes fra den svarte tråd, og fullend så fasten frem til natten Å faste var ikke noe Profeten Muhammad sa hadde funnet opp. Faste er en form for tilbedelse som finnes de eldste religioner. Selv om Islamsk faste er forskjellig fra eldre religioners faste så er grunnelementene felles. Den hellige Profeten sa sier: Den ene forskjellen mellom vår faste og jødenes og de kristnes faste, er å spise Sahar, dvs måltiden før fasten starter om morgenen. Muslimene spiser Sahar og så faster de mens jødene og de kristne ikke gjør det. Hinduene spiser mange forskjellige ting mens de faster og likevel så er fasten deres ikke brukket, altså med dem så er det slik at hvis man ikke spiser en del bestemte ting så kan man si man faster. De kristne fastene er også lignende, i en type faste kan man ikke spise kjøtt, i en annen faste er det ikke lov til å spise et bestemt type brød. I noen religioner finnes det faste som vare dag og natt uten at man spiser Sahar. I en religion bes det om å faste konstant i fire dager. Eid-ul-Fitr Eid ul-fitr feires i slutten av fastemåneden Ramadan. Denne festen er en takkefest som feires for å markere slutten på fastemåneden. På denne dagen skal muslimene takke og lovprise Allah, både fordi Han har hjulpet dem med å fullføre fasten, og for muligheten til renselse og tilbedelse fastemåneden åpner for dem. På selve festdagen kler muslimene seg i sine fineste klær, og vasker og bader seg grundig, spiser gjerne noe søtt før de kommer til hovedmoskeen for å be en spesiell bønn. Denne bønnen bes kun en gang i året, og er spesielt tilpasset Eid ul-fitr. Så utføres en spesiell preken, khutba, av en imam. Denne avsluttes med et stille bønn. Deretter gratulerer man hverandre, og man feierer med god mat og hyggelig samvær. Barna får i tillegg gaver av foreldrene og slektninger, ofte penger. Under denne store høytiden samles ofte hele slekten for å feire og be sammen. Det er meningen at dette skal være sosialt. 10

Festen holdes også fordi Profeten Muhammad sa oppfordret folket til å feste og ha det gøy med tillatelse fra Gud. Men de fester også på grunn av at fasten er slutt. I Ahmadiyya-menigheten er det vanlig at alle må betale en spesiell skatt eller avgift under Ramadan, Fitrana. Alle pengene som samles inn går til de fattige og trengende i samfunnet. Denne skatten er et uttrykk for de troendes solidaritet og medmenneskelighet. Eid ul-fitr er også tiden for å tilgi hverandre. Ifølge Profeten Muhammad sa tilgir Allah alle mennesker på denne dagen, bortsett fra de som med hjertet føler fiendskap mot hverandre. På Eid ul-fitr skal man vise solidaritet ovenfor andre mennesker, og hjelpe og støtte alle som trenger det. Beskjed: - Alle i menigheten må huske på å betale; 1) Fitrana, som er på 25 kr pr. person, uansett alder. Dette går til fattige og trengende 2) Eid fund, som er på 30 kr. Dette betales av alle som får lønn 3) Fidiya, som er på 720 kr. Dette er for de som ikke kan faste. Dette bør betales så snart som mulig. Det er veldig fint om alle kunne få betalt dette i god tid før Eid-ul-Fitr. - Tehrik-e-jadid Tehrik-e-jadid året avsluttes den 30 oktober, og i dette henseendet vil det bli sendt en liste med navn til Hudhoor aba for bønn. Alle som har lovt å betale bør gjøre dette innen 10 oktober klokken 1600. 11

Sura al-qadr I Allahs navn, den mest Nåderike, den evig Barmhjertige Sannelig, Vi har åpenbart den [Qur anen] i (den guddommelige) bestemmelsesnatt 1. Og hva skal fortelle deg hva (den guddommelige) bestemmelsesnatt er 2? Den (guddommelige) bestemmelsesnatt er bedre enn tusen måneder 3. I den nedstiger englene og Ånden på deres Herres befaling (med bestemmelser) i enhver sak 4. Fred (hersker der) til morgenryets komme 5. Introduksjon Noen kommentatorer av Qur anen tror at denne suren ble åpenbart i Medina. Dette er imidlertid galt og strider imot alle historiske fakta. Al-Qadr er definitivt en mekkansk sura [åpenbart i Hadhrat Muhammds sa tid i Mekka] og tilhører til den tidlige fasen av [Profetens sa ] kall. Slike eminente og respekterte autoriteter som Ibn Abbas, Ibn Zubair og A isha sier seg enig i dette synet. Noldeke [en tysk orientalist] plasserer den etter kapittel 93, som var en av de tidligste surene åpenbart i Mekka. Denne suren handler om den høye statusen, verdigheten og fortreffeligheten til Qur anen, som blir eklært i åpningsverset å ha blitt åpenbart i Lailat al-qadr ; skjebne, bestemmelses og verdighetsnatten. Denne skjebne eller bestemmelsesnatten har blitt beskrevet andre steder i Qur anen, som den velsignede natt, (44:4). Denne suren har kun fem små vers, foruten Basmala og likevel er dens mening og innhold av dyp spirituell betydning. Kommentar 1 Ved å ta utgangspunkt i de forskjellige betydninger av ordet Qadr og i det betydningsfulle ved ordet Lailat, kan man tolke dette verset som følgende: 12

1. Vi har åpenbart Qur anen i den natten som Vi spesielt hadde lagt til side for manifestasjonen av Våre spesielle krefter, dvs. Vi har åpenbart Qur anen på en tid som det finnes profetier av i de tidligere Skriftene. 2. Vi har åpenbart den i en natt som er lik i verdi til alle andre netter til sammen, dvs. denne ene natten er lik i verdi som hele menneskehetens liv. 3. Vi har åpenbart den i en natt av verdighet, majestet og ære, dvs, den quranske lære er for opphøyet til at den skal kunne bli angrepet vellykket. 4. Vi har åpenbart den i tilstrekkelighetens natt, dvs. Qur anen imøtekommer alle moralske og åndelige behov mennesket trenger som fritar mennesket fra behovet for de tidligere Skriftene. 5. Vi har åpenbart den i bestemmelses eller skjebne natten, dvs. Qur anen ble åpenbart på en tid hvor menneskets skjebne ble bestemt, de fremtidige forløpene for universet ble avgjort og riktige veiledningsprinsippper for menneskeheten ble fastlagt for all fremtid. Tiden for gjenkomsten av en stor guddommelig reformator er også blitt kalt Lailat al-qadr fordi på den tid vil synd og laster ha vidttrekkende omfavn og de mørke kreftene vil herske høyest. Det har også betydd den partikulære natten blant de merkelige nettene i de ti siste dager av Ramadan når Qur anen først begynte å åpenbares. Eller det kan uttrykke hele 23 års perioden til Den hellige Profetens sa profetdømmet da Qur anen gradvis ble åpenbart 2 Verset betyr at at velsignelsene til skjebnenatten er utenfor tallenes rekkevidde. 3 Alf (tusen) som er det høyeste tallet i arabisk uttrykker et telleløst tall, og verset betyr, at skjebnenatten er bedre enn utallige måneder, dvs. perioden til Den hellige Profeten sa er uendelig bedre og overordnet enn alle andre perioder til sammen. Eller verset kan uttrykke at de ofringene som muslimene ble nødt til å gjøre i Mekka i deres nødfylte og pinefulle natt som hadde tatt alt lys og glede ut av deres liv, var uendelig større enn de ofringer som de gjorde senere. Ordet Shahr (måneder) betyr også en lærd mann. Verset i dette henseendet kan uttrykke at mysteriene til de spirituelle vitenskapene og himmelsk kunnskap som vil bli 13

åpenbart i Boken som åpenbares i bestemmelsesnatten er større i kvantitet og overordnet i kvalitet enn den samlede produserte kunnskapen av alle lærde mennesker. Imidlertid omfatter verset en hentydning til tilsynekomsten av guddommelige reformatorer blant muslimene når de måtte ha behov for dem. Ett tusen måneder er omtrentlig ett århundre og Den hellige Profeten sa er rapportert å ha sagt at Gud vil fortsette å reise fra hans tilhengere, på begynnelsen av hvert århundre, en reformator som ville fornye islam og gi det ett nytt liv og ny kraft (Maja). Slik kan Lilat al-qadr (bestemmelsesnatten) uttrykke perioden til hver og en av disse guddommelige reformatorene. 4 al-ruh (Ånden) uttrykker her en ny ånd, oppvåkning, iver og besluttsomhet. Verset har til hensikt å si at i skjebnenatten vil Guds engler stige ned for å hjelpe Den guddommelige budbringer eller reformator til å fremme og føre videre sannhetens sak og at hans tilhengere blir inspirert med ett nytt liv, en ny ånd og en ny oppvåkning, til å spre og utbre Det guddommelige budskap. Uttrykket min kolli amr ( [med bestemmelser] i enhver sak) uttrykker at Guds engler stiger ned for å imøtekkomme og tilfredsstille ethvert religiøst behov og for å fjerne alle hindringer fra veien og utbredelsen til det nye budskapet. 5 Ordet Salam (fred) står for en komplett setning og betyr: det er alt fred. I en profets eller en guddommelig reformators tid stiger det ned en spesiell form for mental fred eller sinnsro over de troende midt i blant vanskeligheter og materiell nød. Den himmelske glede som inspirerer troende på denne tiden overgår alle materielle og sanselige gleder. Uttrykket matla i fadjr (til morgenryets komme) betyr, forbigåelsen av nattens vanskeligheter og oppreisingen av gryningens overmakt og oppstigelsen av sannhetens sak. Kilde: Engelsk oversettelse av Qur an kommentaren tafsir-e-kabir til Kalifatul Masih II ra, bind 5, s. 2857-2860 og norsk oversettelse av Den hellige Qur anen under sura al-qadr. 14

Av Asma Javaid Hadhrat Hakeem Maulana Nooruddin ra Hadhrat Kalifatul Masih I ra ble født i år 1841 i en liten landsby ved navn Behra i Punjab, India. Han tilhørte en meget lærd og kjent slekt. Blant forfedrene hans finner man blant andre flere konger og martyrer, for ikke å snakke om at han lenger tilbake slekter til Hadhrat Umar Farooq ra. Faren hans het Hadhrat Hafiz Ghulam Rasool Sahib og moren het Hadhrat Noorbakht Sahiba. Gjennom sin reise til forskjellige byer lærte han arabisk, persisk, logikk og filosofi og naturmedisin. Han åpnet en klinikk i hjembyen hvor han behandlet pasienter gratis og i årene 1876-92 tjente han også som de kongeliges personlige lege i riket av Jammu og Kashmir. Han var en meget ydmyk og gudfryktig person og var til enhver tid, uansett hvilken situasjon han var i, ikke i tvil om at Allah ville hjelpe og veilede ham. Han besittet en enorm kjærlighet til Qur'anen og hans tro på bønnen var meget sterk, noe som ga ham mirakuløse opplevelser. Skal man nevne tre ting som preget livet hans mest, vil det være hans kjærlighet og tro på Allah, kjærlighet til Den hellige Qur'anen og ikke minst lojalitet til Den utlovede Messias as. Et eksempel på det sistnevnte er en hendelse som fant sted i 1905: Han satt i sin klinikk i Qadian og behandlet pasienter, da han mottok et telegram fra Den utlovede Messias as, hvor det sto at han umiddelbart skulle komme til Dehli. Ikke et sekund sløste han etter å ha lest beskjeden og satte i vei mot togstasjonen. Han sa verken ifra hjemme eller sjekket om han hadde penger til togreisen. Det eneste han hadde i tankene var å komme seg til Dehli fortest mulig. Til kommentaren at det ikke hadde gjort noe hvis han hadde sagt ifra hjemme eller sjekket om han hadde penger, svarte han: Jeg ser på det som en synd å sløse noe som helst tid. Jeg setter min lit til Allah, Han vil hjelpe meg. Første gang Hadhrat Kalifatul Masih I ra reiste til Qadian, var etter å ha lest en artikkel der Den utlovede Messias as hadde proklamert sitt komme. Den utlovede Messias as var opptatt med bønn; han ba Allah om å få en ledsager som kunne hjelpe ham med hans arbeid for islam. Akkurat idet han blir ferdig med å be, snur han seg og får øye på Nooruddin ra. Han kom som 15

et svar på Den utlovede Messias as bønner slik Hadhrat Umar ra var et svar på Den hellige Profetens sa bønner. Hadhrat Kalifatul Masih I ra sier selv at han ved første øyekast på Den utlovede Messias as visste at dette var mannen verden hadde ventet på. Han ytret da et ønske om å være den første som ble tatt i ed da den tid ville komme. Den utlovede Messias as ytret et ønske om hvor fint det hadde vært om alle i menigheten kunne bli som Nooruddin ra, noe som alene vitner om hans høyt respekterte stilling. Den utlovede Messias as sa følgende: Hvor godt hadde det ikke vært om alle i menigheten var Nooruddin. Men det kan kun skje dersom deres hjerter fylles med religionens lys. 23. mars 1889 fikk han æren av å være den første som gjorde bait på Den utlovede Messias as hånd. En gang spurte en mann ham om hvilken fordel han har hatt av å gjøre bait. Han svarte at han før bare møtte Profeten Muhammad sa i drømmene, men at han nå også møtte ham om dagen. Han æret det løftet han hadde gitt ved bait og oppfylte alle forventningene knyttet til troskapsløftet. Etter Den utlovede Messias as bortgang i 1908 ble han valgt som den første Kalifen i menigheten. Det hadde ennå ikke gått et år siden Den utlovede Messias as død, før en gruppe fra menigheten begynte å protestere mot Kalifatet som en institusjon. Han forklarte for menigheten viktigheten av Kalifatet og det faktum at det er Allah som velger en Kalif. Han la frem Den utlovede Messias as egne skrifter og utsagn som omhandlet dette emnet. Og til tross for all den motstand han møtte, klarte han med Allahs hjelp å samle menigheten rundt Kalifatet. I 1905 drømte Den utlovede Messias as at Hadhrat Kalifatul Masih I ra falt av en hest. Denne drømmen gikk i oppfyllelse da han i en alder av ca. 70 år falt av hesten sin. Skadene han pådro seg under fallet førte etter hvert til hans død, 13. mars 1914. Han ble begravet ved siden av Den utlovede Messias ra i Behishti Maqbra i Qadian. 16

Av Hamzah Rajpoot Hadhrat Muhammad Mustafa sa og fred «Vi har utelukkende sendt deg som en barmhjertighet for allverden». (Sura 21, vers 108). Da den Hellige Profeten Muhammad sa brakte Islams budskap til menneskeheten, la han sa ikke bare grunnlaget for en religion, men også for fred og harmoni mellom nasjoner og folkeslag rundt om i verden. Jeg skal ikke gå inn på Profetens sa liv i detalj, men heller prøve å si skrive om de retningslinjer han sa brakte menneskeheten, og som er helt avgjørende med tanke på en fredelig sameksistens blant ulike nasjoner og folkeslag. Jeg skal også vise til eksempler fra den Hellige Profetens sa liv. La oss se på hva det er som skapte mest lidelse og ufred i det forrige århundre. Jo, det var ideologier som Nazismen og Fascismen. Disse ideologiene fikk sin giftige drivkraft fra ideen om at en rase er en annen rase overlegen. Alle vet hva slag grusomheter disse tankene medførte. En betingelse for å få fred i verden er derfor å bli kvitt denne perverse forestillingen. Den Hellige Profeten sa forkynte: «Å dere mennesker, Vi har skapt dere (alle) av hankjønn og hunkjønn. Og gjort dere til folk og stammer, for at dere må kjenne hverandre. Sannelig, den mest rettferdige blant dere har størst ære hos Allah, for Allah er visselig Allvitende og kjenner alle ting». (Sura 49, vers 14). Her blir den giftige ideen om èn rases overlegenhet tatt ved roten. Den Hellige Profeten sa kom altså med grunnlaget for bekjempelsen av menneskefiendtlige ideologier som Nazismen og Fascismen for over 1300 år siden. FNs Menneskerettighetserklæring avfeide påstanden om èn rases overlegenhet og erklærte alle mennesker for like først i 1948, etter Nazismens grusomheter. Tenk hvor mye elendighet som kunne vært spart hvis Profeten Muhammads sa Menneskerettighetserklæring hadde blitt fulgt tidligere. 17

Den Hellige Profeten sa hevdet at alle mennesker er like. Alle mennesker, uansett hvilken nasjon eller stamme de tilhører eller hvilken stilling de har i livet, er like mye verdt. Dette viste han i praksis da han, ved beleiringen av Mekka, blant annet sa at alle som søkte tilflukt ved Hadhrat Bilal ra, som var en tidligere etiopisk slave, ville få amnesti. Dette var for å bryte rasistiske tendenser. En annen gang, da begravelsesfølget til en jøde passerte foran ham sa og hans sa disipler, reiste han seg. Disiplene sa at det var liket av en jøde, da svarte Profeten sa ; Var han ikke et menneske? Alt dette er med på å fostre fred og kjærlighet mellom folkeslag. Den Hellige Profetens sa kjærlighet for menneskeheten var slik at han sa gråt og ba for dem store deler av nettene. Han ba både for sine fiender og venner. Den Hellige Qur'anen sier om Den Hellige Profetens sa sorg over at en del mennesker ikke kom til å tro på ham: «Kanskje vil du sørge deg til døde over dem, hvis de ikke vil tro på dette ord?» (Sura18, vers 7). Den Hellige Profeten sa tvang aldri noen til å akseptere Islam. Og den Hellige Qur'anen sier: «Det er ikke tvang i religionen..»(2:257). Han sa lot den kristne delegasjonen fra Najran be sin bønn i sin egen moské i Medina. Da den jødiske Banu Nadir stammen måtte forlate Medina, på grunn av sitt brudd på fredspakten med muslimene, hadde de også med seg barn som opprinnelige var muslimene i Medina sine barn, som de før Islams tid hadde gitt som adoptivbarn til denne jødiske stammen. Muslimene fra Medina ba Den Hellige Profeten sa om å få lov til å ta sine barn tilbake. Den Hellige Profeten sa ga ikke tillatelse til dette, nettopp på grunn av at det ikke er noen tvang i religionen, de kunne ikke tvinge sine barn til å forlate jødedommen og bli muslimer. Så selv om muslimene hadde makt til å ta sine barn tilbake, fikk de ikke lov til dette, og de kunne ikke bryte sitt løfte de tidligere hadde gitt jødene. Den Hellige Profeten sa sa til sine disipler at de ikke skulle si at han sa var større enn Moses as, for ikke å såre jødene, dette til tross for at han sa var Profetenes Segl. Konflikter mellom ulike religioners tilhørere, grunner ofte i mangelen på respekt for deres respektive religionsgrunnleggere. Islam er den eneste religionen som pålegger sine tilhengere til å tro på alle profeter; Den Hellige Qur'anen sier: 18

«Si: Vi tror på Allah og det Han har åpenbart oss, og det Han har åpenbart Abraham og Ismael og Isak og Jakob og stammene, og på det som ble gitt Moses og Jesus og (alle de andre) profetene fra deres Herre. Vi gjør ingen forskjell mellom dem, og vi underkaster oss Ham.» (Sure 3, vers 85). «Og blant ethvert folk oppreiste Vi et sendebud..» (Sura 16, vers 37). Dermed er grunnlaget for fred mellom de ulike religionene lagt. En muslim skal tro på Moses, Jesus, Krishna, Buddha, Zoroaster og alle de andre Profetene (fred være med dem alle) som har kommet til ulike folk gjennom tidene. Det er merkelig at en del ytterliggående muslimer i dag ikke vil ha dialog, og prøver å frata folk talefriheten. På Den Hellige Profeten sa sin tid hersket det full talefrihet, og tilhengere fra ulike religioner diskuterte sammen og hadde dialog. Den Hellige Profeten sa selv samarbeidet med både kristne, jøder og avgudsdyrkere. Dette formaner også Qur'anen: «..og bistå hverandre i rettskaffenhet og gudfryktighet, og bistå ikke hverandre i synd og overtredelser...» (Sura 5, vers 3). Den Hellige Profeten sa lot jødene dømme etter sine egne lover, og lot alle få praktisere og misjonere for sin egen religion. Den berømte britiske orientalisten Robert Briffault viser en stor hyllest til den Hellige Profetens sa lære når han sier: «Idealene om likhet for alle mennesker, om menneskelig brorskap, om likheten til alle menn foran loven til demokratiske regjeringer, ved rådspørring og universell stemmerett, de idealene som inspirerte den franske revolusjonen og deklarasjonen av rettigheter, som guidet rammeverkene av den amerikanske grunnloven og som pisket opp stemningen for kampen for uavhengighet i de latinamerikanske land var ikke oppfinnelser til vesten. De finner sin ultimate inspirasjon og kilde i den Hellige Quranen. De (idealene) er det sentrale av hva de intellektuelle i Europas middelalder tillærte seg fra Islam i århundrer gjennom de forskjellige samfunn som utviklet seg i Europa i kjølvannet av korstogene i etterlikning av de brorskapelige assosiasjoner i Islam. Det er høyst sannsynlig at foruten araberne ville aldri den moderne europeiske sivilisasjon ha oppstått i det hele tatt. Det er absolutt sikkert at 19

foruten dem ville den (eur. sivilisasjon) aldri ha fått den karakter som har muliggjort den til å overgå alle tidligere faser av evolusjon». Den Hellige Profeten Muhammad sa formante muslimene at deres forhold med andre stater og folk skulle være basert på kjærlighet og rettferdighet. Den Hellige Qur'anen sier: «Allah forbyr dere ikke, hva angår dem som ikke har kjempet mot dere på grunn av religionen, og som ikke har drevet dere ut av deres hjem, at dere handler godt og er rettferdige mot dem, for Allah elsker visselig de rettferdige.» (Sura 60, vers 9). Dermed er grunnlaget for politisk fred lagt. Når det gjelder de kriger som den Hellige Profetens sa kjempet, så var alle i selvforsvar. Den Utlovede Messias og Imam Mahdi, Hadhrat Mirza Ghulam Ahmad as sier om dette: «Grusomhetene til de vantro blant Quraish overskred alle grenser. De begynte å drepe de hjelpeløse, fattige kvinner og de foreldreløse barna. De gikk til og med så langt som å drepe noen kvinner med en slik ufølsomhet som å feste hvert av deres bein fast til ulike kameler og så drev dem i motsatt retning. Således døde de mens de ble revnet i to. Da disse ubarmhjertige vantros overtredelser nådde dette stadiet, åpenbarte Gud, som vender seg til Sine tjenere med barmhjertighet, til sitt sendebud: Bønnene til de berøvede har nådd Meg. Således tillater jeg dem denne dag å stå opp mot deres forfølgere og husk at et folk som reiser deres sverd mot de uskyldige vil selv gå til grunne ved sverdet. Begå likevel ikke overtredelser, fordi Gud ikke blir venn med de som begår overtredelser. Dette er ånden og essensen i islamsk jihad som så ondskapsfullt har blitt fremstilt galt. Gud er sannelig overbærende, men når menneskers ondskap overstiger alle grenser, lar han ikke overgriperne gå ustraffet. Da skaper Han Selv forhold som resulterer i deres ødeleggelse. Jeg vet ikke hvordan og fra hvor våre motstandere har hørt at Islam ble spredt med sverdets makt. Gud erklærer i den Hellige Qur'anen at det ikke er noen tvang i Islam: Det skal ikke være noen tvang i religionen. Sura Al-Baqarah (2:257) 20

Hvem ga ordre om bruken av makt og hva slags tvangsmidler var tilgjengelig for dem? Og viser mennesker som blir tvunget til å forandre sin religion en slik hengivenhet og en slik sterk tro, at de uten noe økonomisk utbytte og til tross for å være bare noen hundre våger å konfrontere en hær på tusen? Da de samme få ble til tusen ervervet de på en eller annen måte styrke til å beseire fiender på opptil flere hundretusen. De ofret villig sine liv for å forsvare sin tro, og ble slaktet som sauer og geiter.» (Paigham-e-Sulha) Islam tjente aldri på krig. Og i mens det var krig, var det veldig få som konverterte til Islam. Men da det ble til en fredsavtale mellom avgudsdyrkerne i Mekka og muslimene, og det kom fred, konverterte tusenvis av mennesker til Islam. Islam har alltid tjent på fred, ikke krig. Ruth Cranston, en distingvert protestantisk leder, sammenligner i hennes bok World Faith, de kristnes kriger i fortid og nåtid med de krigene Muhammad (sa) deltok i: «Mohammad satte aldri i gang kamper og blodutgytelser. Enhver krig han kjempet var i forsvar. Han kjempet for å overleve og han kjempet med datidens våpen og måter (å kjempe på). Unektelig kan ingen kristen nasjon med 140 000 000 mennesker som i dag drepte120 000 hjelpeløse sivile med én enkelt bombe kan se skjevt på en leder, som på hans verste drepte 5 eller seks hundre. Krigsdrapene av Profeten av Arabia i et uopplyst blodtørstig 7 talls Arabia virker positivt barnslig sammenlignet med vår egen i dette «avanserte» opplyste 20 århundre. Ikke for å nevne massedrapet gjort av kristne under inkvisisjonen og korstogene når kristne krigere, stolt skildret, de «vasset i ankelhøyde i vantro muslimers blodsår» «, side 155. Hun sier også et annet sted: «13 århundrer før Atlanterhavspakten (NATO) innlemmet religionsfrihet og frihet fra frykt, inngikk Mohammad pakter med de jødiske og kristne stammene han hadde beseiret og gav dem religionsfrihet og lokalt selvstyre». Bodley, R.V.C avviser anklagene om Muhammad (sa) overskridelser i religionen, han sier: «Mohammad har ingen lyst eller grunn til blodsutgytelse...hadde han likevel gjort det til en del av sin lære, hadde han vært i overensstemmelse med datidens og senere tids kristen etikk». Hinduen Gyanandra Dev Sharma Shastri sier: 21

«Kritikerne er blinde. De kan ikke se at det eneste sverdet Muhammad brukte var barmhjertighetens, medlidenhetens, vennlighetens og tilgivelsens sverd sverdet som erobrer fiender og renser hjerter. Hans sverd var skarpere en sverdet av stål.» Når det gjelder de som kjempet og angrep muslimene, så fikk muslimene til slutt tillatelse av Allah til å forsvare seg. Men selv i de krigene som Den Hellige Profeten Muhammad sa ble tvunget til å kjempe, la han sa ned retningslinjer, som senere er blitt til Geneve-konvensjonen. De var: Ingen kvinne skulle bli drept. Ingen barn skulle bli drept. Ingen gamle skulle påføres vanskeligheter. Ingen flyktninger, munker eller eremitt (en som lever alene vekk fra mennesker) skulle røres. Ingen person skulle bli satt fyr på. Ingen dyr skulle bli drept. Ingen tre skulle kuttes ned. I motsetning til deres fiender, skal dere ikke kutte en persons nese eller øre av. Og når de seiret, skulle Ingen som er skadet drepes. Ikke unødvendig forfølge noen som flykter. Og den Hellige Profeten sa sa at man skulle behandle krigsfangene med godhet. «De krigsfangene som ble tatt til fange ved Badr krigen innrømmet selv at: Ved Gud! Muslimene ferdes på beina, mens vi fikk ri, de forble sultne, mens de ga oss mat, de forble tørste, mens de ga oss vann.» Se på kontrasten til dette, og hva man ser et moderne demokrati som USA behandler sine krigsfanger. 22

Til slutt vil jeg kort skrive noe om den Hellige Profetens sa personlighet, sett fra kritikernes øyne. I «The legacy of Islam» skriver David De Santillam: «Profeten uttalte noen elskverdige ord angående nabo relasjoner: «Vær snill mot din nabo. Tilslør ham. Unngå fortred. Se på ham med øyne av godhet. Hvis du ser ham gjøre skade, tilgi ham. Hvis du ser ham gjøre noe godt mot deg, uttrykk din takknemlighet». Den britiske forfatteren George Bernard Shaw, i hans brev til Mr. Najmi Saqib av Kypros, bekrefter at Profeten Muhammads sa lære angående kvinners status og godhet mot dyr, «på langt overgikk den vestlige kristne tankegang, selv i moderne tankegang». Den store vestlige historikeren, Edward Gibbon observerer: «Muhammads sa gode dømmekraft ble foraktet av de kongeliges pomp og prakt; Guds Apostel utførte simple oppgaver i familien; han utførte simple oppgaver i hjemmet; han satte fyr på ilden, tørket gulvet, melket kuene og reparerte med hans egne hender sko og hans ull tøy». Thomas Carlyle sier: «Muhammad var en sannhetens og trofasthetens mann», «sann i hva han sa, i hva han uttalte, i hva han tenkte; han hadde alltid en hensikt; en heller ordknapp mann, stille når det ikke var noe å si men passende, vis, oppriktig når han snakket, og belyste alltid sakens kjerne». Washington Irving sier: «Hans intellektuelle kvaliteter, var utvilsomt av en ekstraordinær type. Han hadde en rask fatteevne, en god hukommelse, en livaktig fantasi og var et oppfinnsomt geni. Hans militære triumfer vakte ikke noen stolthet eller forfengelighet slik de ville ha gjort hvis de hadde vært påvirket av egoistiske motiver. I tiden hvor han hadde størst makt fastholdt han den samme enkelthet i sine manerer og framtoning som han hadde i sine vanskelige dager. Så, langt fra å 23

påta seg en kongelig status, var han misfornøyd hvis han kom inn i et rom hvor noen uvanlig høflighet ble vist ham. Hvis han siktet på universelt herredømme var det troens herredømme: når det gjelder det midlertidige herredømmet som vokste opp i hans hender, så brukte han det uten å gjøre noen stor sak ut av det, og på bakgrunn av dette tok han ingen skritt i å videreføre det i hans familie». I hans Historic de la Turqui, observerer Lamertine: «Filosof, taler, apostel, lovgiver, kriger (etter vårt syn kan hærfører være et mer passende ord), erobrer av ideer, gjenoppretter av nasjonale dogmer, av en religion (i den engelske oversettelsen er ordet kult blitt brukt, men siden det er en negativ og feilaktig beskrivelse, har jeg heller oversatt med religion) uten bilder; grunnleggeren av 20 lands imperier, dette er Muhammad. Når det gjelder alle standarder hvor menneskelig storhet blir målt, kan vi spørre, finnes det noen mer storslåtte mennesker enn ham»? Allahumma salle 'ala muhammadin wa ala 'ale Muhammadin wa barik wa sallim, innaka hamidun majid. Dette er oversettelsen av den åpenbaring Den utlovede Messias as mottok i arabisk angående hans bortgang og det som motiverte ham til å skrive al-wasiyyat: Den oppnevnte tid for din død nærmer seg og Vi skal utslette alle spor av alt som ved hentydning til forsaker skade til din ære. Veldig liten tid gjenstår av den perioden som Gud har fastsatt med respekt for deg. Og Vi skal fjerne og utrydde alle de innvendinger, og skal ikke la det være noen spor igjen av dem, hvis fremhevelse er ment for å baktale og ydmyke deg. Vi har Styrken til å vise deg en del av oppfyllelsen av Våre profetier angående motstanderne eller å la deg dø. Du vil dø mens Jeg er fornøyd med deg. Vi skal alltid forårsake at de manifesterte tegn som bevitner din sannferdighet skal forbli. Det løftet som ble gjort er nær. Forkynn din Herres barmhjertighet som Han har skjenket deg. Den som holder fast ved Taqwa og er standhaftig, Gud lar ikke belønningen til slike rettferdige gå til spille. 24

Stedet for Jalsa Salana Norge 2007 Jalsaen i år vil være på lørdag og søndag den 27-28 oktober på Letohallen. Det ligger ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Vi ligger rett ved E6 på Dal i Eidsvoll kommune, ca 13 minutters kjøring fra flyplassen. Nærmeste stasjon på Gardermobanen finner du bare 3-4 minutters kjøring fra hallen. Kommer du med bil sørfra så er det ca 40 minutters kjøring på E6 nordover fra Oslo. 25

26

27