Internasjonal dokumentar

98 INTERNASJONAL DOKUMENTAR INTERNASJONAL DOKUMENTAR 99 Internasjonal dokumentar BLI BERØRT OG UTFORDRET, OG TA STILLING International Documentaries BE MOVED, GET CHALLENGED, WAKE UP Støttet av: Oslo Dokumentarkino velger helaftens dokumentarfilmer ut fra to hovedegenskaper: filmatisk kvalitet og evnen til å formidle et budskap ved å berøre tilskueren intellektuelt og emosjonelt. Disse filmene gjør mer enn å informere og lære tilskueren om et tema; de når dypere og forsøker å bevisstgjøre og etterlate oss med et varig emosjonelt inntrykk. Hver film trenger ikke å ha en balansert argumentasjon ofte ligger det i sjangerens natur at subjektive synspunkter dominerer; en velfundert argumentasjon for de viktigste synspunktene er imidlertid essensiell hvis tilskueren skal bli overbevist og rørt. Vi mener at årets internasjonale dokumentarprogram i Grimstad er et utvalg av de aller beste filmene som er kreative, filmatiske, følelsesmessig og intellektuelt stimulerende og i den absolutte toppklasse hva angår ikke-fiksjonsfilmer produsert i det siste året. Noen formidler et entydig og viktig budskap, andre er ganske enkelt fremragende i sin evne til å fange subtile og nære temaer på film, og noen de beste gjør begge deler. De sparsomme nyhetene vi får fra Russland og dets naboer i sørøst, er ofte simpelthen opprørende. Nyhetsreportasjer er direkte og konsise, men hjelper oss ikke i særlig grad til å forstå sammenhengen og viktigheten av de historiske og sosiale påvirk-ningskreftene i det moderne Russland. Vi er svært glade over å presentere to filmer som forsøker å fylle dette gapet i vår dypere forståelse av landet, filmer som på en gripende og fengende måte etterlater oss uten noen som helst tvil om at dette er temaer vi burde finne ut mer om og være mer oppmerksom på. Begge filmene er laget av vår gjesteregissør Andrej Nekrasov, som vil tilbringe weekenden i Grimstad sammen med produsent Olga Konskaja. På søndag kveld får vi et av festivalens høydepunkter: en samtale mellom Andrej Nekrasov og Åsne Seierstad (forfatteren av De krenkede: Historier fra Tsjetsjenia.) Dette vil simpelthen bli en Oslo Dokumentarkino chooses feature length documentaries based on two main facets: cinematic excellence and the ability to convey a message through moving the viewer intellectually and emotionally. These films do more than inform and teach the viewers about a subject, they reach deeper and try to affect our consciousness to leave a lasting emotional impression. Balanced argumentation may not be included in every film, often it is in the nature of the genre that subjective views dominate; a well-argued case for the main points of view will, however, be essential if the viewer is to be convinced and moved. We believe that the international documentary programme in Grimstad this year is a selection of the very best films that are creative, cinematic, emotionally and intellectually stimulating and in the very top class of the non-fiction films produced this past year. Some excel in delivering unequivocally important messages, others are simply outstanding in their ability to capture subtle and intimate issues on film, and some the best do both. The little news we receive from Russia and its neighbours to the South East can be frankly disturbing. News reports are blunt and to the point, but do little to help us understand the context and the importance of the historical and social influences in modern Russia. We are excited to present two films that address this gap in our deeper understanding, two films that in a gripping and urgent manner leave us with no doubt that this is a subject we should enquire more about and be more aware of. Both films are by our guest director Andrei Nekrasov, who will spend the weekend in Grimstad, together with producer Olga Konskaya. On Sunday evening a highlight of the festival will be

100 INTERNASJONAL DOKUMENTAR INTERNASJONAL DOKUMENTAR 101 fantastisk sjanse til å høre og lære av to av de beste formidlerne hva tilstanden i det moderne Russland angår, der de vil samtale om dette fundamentalt viktige og bekymringsfulle temaet i vårt nærvær. Møt opp! Nekrasovs nyeste film, Rebellion: The Litvinenko Case (2007), spenner over hele spekteret fra det personlige mot som kreves for å komme med kritikk, til et bredt bilde av det maktmisbruk og den korrupsjon som har blitt normen i dagens Russland. Budskapene blir formidlet gjennom en blanding av personlige intervjuer og historiske tilbakeblikk, noe som resulterer i en kompleks og altomfattende historie om hvem som virkelig styrer Russland. Modige anklager blir fremsatt igjen og igjen inntil vi sitter tilbake dypt foruroliget. Den andre filmen av Andrej Nekrasov, Disbelief (2004), fokuserer på den offisielle linjen som den russiske regjeringen anvender som svar på undersøkende reportasjer utenfra. Effekten av å få vite hva som kan være en alternativ forklaring på bombingen av leilighetene i Moskva, kan være knusende for dem det angår, og viser oss tilskuere hvor langt de russiske myndighetene er forberedt på å gå for å sikre at Putin forblir ved makten; alt dette er formidlet på en måte få andre typer av journalistisk reportasje kunne oppnå. Flere av filmene i programmet kjenntegnes av en nærhet og refleksjoner i en grad som man aldri kunne ha oppnådd i en journalistisk reportasje. Tre dokumentarer i det internasjonale programmet the conversation between Andrei Nekrasov and Åsne Seierstad (author of The Angel of Grozny: Inside Chechnya). This will quite simply be a fantastic chance to hear and learn from two of the best communicators on the state of modern Russia as they talk about this fundamentally important and worrying subject for us all. Be there. Nekrasov s most recent film, Rebellion: The Litvinenko Case (2007), spans the spectrum from the personal bravery required to speak out to the larger scale picture of misuse of power and corruption that have become the norm in Russia today. The messages are delivered through a mixture of personal interviews and historical flashbacks, resulting in a complex and all-encompassing story of who really runs Russia. Bold accusations come again and again, until we are left thoroughly disturbed. The other film by Andrei Nekrasov, Disbelief (2004), focuses on the official line presented by the Russian government vs the results of external investigative reports. The effect of learning what may be an alternative explanation to the bombing of the Moscow apartments, is devastating for those affected, and illustrates to us as viewers the lengths that the Russian authorities are prepared to go to ensure Putin remains in power; all this is conveyed in a way few other types of journalistic reportages could achieve. Intimacy is a concept that leads to images and reflections by the people on film that cannot ever result from short term journalistic reporting. Three documentaries in the international programme illustrate the fantastic films that can result from getting close to the subjects. It is certainly true in To See If I m Smiling, where Tamar Yarom uses her own experience of illustrerer hvor fantastiske filmer kan bli når man kommer nært inn på mennesker. Dette er definitivt tilfellet i To See If I m Smiling, hvor Tamar Yarom bruker sine egne opplevelser av å ha vært israelsk soldat når hun snakker med seks andre unge kvinnelige soldater om tiden som vernepliktige i de okkuperte områdene. Denne forbløffende filmen avslører på subtilt vis mye av den uforståelige prosessen som får rasjonelle mennesker til å bli del av krigsforbrytelser og illustrerer bare så altfor klart at krig korrumperer og ødelegger alle den rører ved. To See If I m Smiling når tilskueren dypt følelsesmessig og viser svært klart de psykiske effektene av å være soldat, effekter som vil være en del av disse kvinnene resten av livet. Kim Longinotto har en fabelaktig evne til å skape nære portretter av fascinerende og inspirerende personer, som i Divorce Iranian Style (1998) og Sisters in Law (2005) (som hun hadde med til Grimstad i 2005). Hennes nyeste film, Hold Me Tight, Let Me Go, har en ganske annen setting, nemlig en engelsk skole for følelsesmessig traumatiserte barn. Longinotto har sagt at hele filmen handler om ( ) voksne som gjør tingene helt feil og ødelegger barn, og hvordan dette stedet prøver å få barna på rett kjøl igjen. Barn blir ikke så traumatisert uten at voksne har gjort dem noe, og litt etter litt finner du ut hva som har hendt dem. All White in Barking og The Tailor er to nærbilder av menneskeheten i dens mangfold og foranderlighet. Filmene er henholdsvis fra Øst- London og Barcelona og bruker subtil humor og nærgående filming for å dokumentere hvordan mennesker lever sammen, og hvordan de takler den internasjonale miljøet de befinner seg i. Begge er vidunderlige filmer som angår oss alle, der de fokuserer på moderne holdninger til de multietniske miljøer som omgir oss. Alle disse filmene bør bli sett, trenger å bli sett, må bli sett. Det moderne samfunnet er simpelthen for komplekst til at det kan dokumenteres med det skrevne og talte ord alene. Kreative, filmatiske dokumentarer er den ultimate måten å få oss til å forstå og kanskje forandre ting på. Sarah Prosser being a drafted Israeli soldier to talk to six other young female soldiers about how they were affected by their time stationed in the occupied territories. This amazing film subtly reveals much of the incomprehensible process that makes rational human beings complicit in war crimes, and illustrates all too clearly that war corrupts and destroys everyone it touches. To See If I m Smiling reaches the viewer on a deeply emotional level and leaves us all too aware of the psychological effects of being a soldier, effects that will stay with these women for the rest of their lives Kim Longinotto is supreme in her ability to film intimate portraits of fascinating and often inspirational characters, such as in Divorce Iranian Style (1998) and Sisters in Law (2005) (which she accompanied to Grimstad in 2005). Her newest film, Hold Me Tight, Let Me Go, takes a somewhat different setting, in an English school for emotionally traumatised children. Longinotto commented that the whole film s about adults getting it wrong and destroying kids, and how this place has to put them back again. Kids don t get to be that disturbed without adults having done something to them, and you re gradually finding out what s happened to them. All White in Barking and The Tailor are two close-up films of humanity in its broad and changing forms. From East London and Barcelona respectively, these films use subtle humour and intimate shooting to record how people live together, and how they cope with international settings in which they find themselves. They are both wonderful films that relate to us all, focussing as they do on modern attitudes to the multiethnic communities we find ourselves in. All these films should be seen, need to be seen, must be seen. The modern world is simply too complex to be recorded in the written or spoken word alone. Creative, cinematic documen-taries are the ultimate way of getting us to understand and maybe change. Sarah Prosser

102 INTERNASJONAL DOKUMENTAR 1 INTERNASJONAL DOKUMENTAR 2 103 VESLE HALLVARD FREDAG KL. 10.00 VESLE HALLVARD LØRDAG KL. 10.00 VESLE HALLVARD FREDAG KL. 12.00 PAN SØNDAG KL. 16.00 Nedoverie Disbelief Bunt. Delo Litvinenko Rebellion: The Litvinenko case Andrej Nekrasov vil samtale med Åsne Seierstad om filmen etter visningen av Rebellion: The Litvinenko case Pan søndag juni kl 16:00. Se side 8 for mer informasjon. Andrej Nekrasov vil samtale med Åsne Seierstad om filmen etter visningen i Pan søndag juni kl 16:00. Se side 8 for mer informasjon. 35mm 105 min Russland/Russia 2004 35mm 105 min Russland/Russia 2007 Regi/Direction Manus/Screenplay Klipp/Editing Musikk/Music Lyd/Sound Med/With Prod/Prod Andrei Nekrasov Andrei Nekrasov Andrei Nekrasov Olga Konskaya Valeri Zhukov Natalia Osterkorn Boheme music (BMR) Thorsten Ottersberg Jeff Kinney Alyona Morozova Tatyana Morozova Abraham White Akhmed Zakayev Olga Konskaya Andrei Nekrasov Dreamscanner Productions Andrej Nekrasov er født i St. Petersburg. Han studerte ved St. Petersburg State Theatre Art Academy, L Université Paris og Bristol University. Han regisserte flere dokumentarfilmer og Tvprogrammer før han lagde sin første dramatiserte kortfilm, Springing Lenin (1993). Blant hans langfilmer finner vi fiksjonsfilmen Love is as strong as Death (1997) og dokumentarfilmene Lubov and Other Nightmares (2000), Disbelief (2004) og Rebellion: The Litvinenko Case (2007). Da Tatjana Morozova, en førskolelærer i Milwaukee, fikk vite at hennes mor hadde blitt drept, og at hennes gamle leilighetsblokk ble ødelagt av en eksplosjon hjemme i Moskva, trodde hun på den ofisielle versjonen: at angrepet var tsjetsjenske terroristers verk. Men det var før en amerikansk forsker publiserte en bok der han argumenterer for at bombingen var iscenesatt av FSB, Russlands hemmelige tjeneste, for å hjelpe Vladimir Putin med å vinne valget. Knust av sorg og mistro begir Tatjana og hennes søster Aljona seg på en reise i tid og rom for å lete etter sannheten. Deres reise blir fulgt av kameraet til den russiske filmskaperen Andrej Nekrasov. Filmet i Milwaukee, Moskva, Denver, Washington, London og Ural-fjellene forteller Disbelief om smerten til en ødelagt familie som blir feiet inn i storpolitikken i den globale terrorismens tid. When Tatyana Morozova, a pre-school teacher in Milwaukee, learned that her mother had been killed and her old apartment block destroyed by an explosion back in Moscow, she believed the official version: that the attack was the work of Chechen terrorists. Then an American scholar published a book arguing that the bombing was engineered by the FSB, the Russian secret service, to help Vladimir Putin win the elections. Torn by grief and disbelief, Tatyana and her sister Alyona embark on a journey in space and time to seek the truth followed by the camera of Russian filmmaker Andrei Nekrasov. Filmed in Milwaukee, Moscow, Denver, Washington, London and the Ural Mountains, Disbelief chronicles the agony of a devastated family swept up in the high-stake politics of the age of global terrorism. Regi/Direction Manus/Screenplay Foto/Camera Klipp/Editing Musikk/Music Lyd/Sound Med/With Prod/Prod Kopi fra/print source Andrej Nekrasov Andrej Nekrasov Olga Konskaya Markus Winterbauer Sergey Tsikhanovich Olga Konskaya Andrej Nekrasov Vadim Kulitskiy Eino Topinnen Matthias Schwab Lars Ginzel Aleksandr Litvinenko Andrej Nekrasov Marina Litvinenko Anna Politkovaskaya Mikhail Trepashkin Andrej Lugovoi Vladimir Putin Olga Konskaya Dreamscanner Productions Dreamscanner Productions c/o Rezo Films Nicholas Kaiser 29 Rue du Faubourg Poissonniere 75009 Paris France europe@dreamscanner.com T: +331424646 Aleksandr Litvinenko ble verdenskjent da han ble forgiftet og døde i London i fjor. Han var en tidligere KGB-agent under Putin, men forlot Russland etter å ha gitt en pressekonferanse hvor han beskyldte de russiske hemmelige tjenestene for feilgrep av ulik karakter. Filmen tar opp disse beskyldninger og går enda lenger. Intervjuene med Litvinenko utgjør grunnlaget for mange av argumentene i filmen, fulgt av blant annet et intervju men Anna Politkovskaja og et hemmelig videoopptak av politiet. Putin beskyldes for å ha beordret drapene på opposisjonelle, vasking av penger og for generelt å skape en atmosfære av frykt og undertrykkelse med den hensikt å knuse opposisjonen. Denne filmen gir seg ikke ut for å være objektiv, og den går hardt ut for å legge fram bevis mot Putins Russland. Alexander Litvinenko became worldknown when he was fatally poisoned in London last year. He was a former KGB agent under Putin, but left Russia shortly after holding a press conference accusing the Russian Secret Service of various wrongdoings. The films picks up on these accusations and takes them a lot, lot further. Interviews with Litvinenko are the basis for many of the film s arguments, accompanied by for example an interview with Anna Politkovskaya, and clandestine video footage of the police. Putin is accused of ordering the murders of opposition figures, laundering money, and generally creating an atmosphere of fear and oppression designed to crush opposition. This film pretends no objectivity, it goes out hard and urgently to present evidence against Putin s Russia. Andrei Nekrasov was born in St. Petersburg. He studied at the St. Petersburg State Theatre Art Academy, L Université Paris and Bristol University. He directed several documentaries and television programmes before making his first dramatic short, Springing Lenin (1993). His feature-length films include the fictional Love Is as Strong as Death (1997) and the documentaries Lubov and Other Nightmares (2000), Disbelief (2004) and Rebellion: The Litvinenko Case (2007).

104 INTERNASJONAL DOKUMENTAR 3 INTERNASJONAL DOKUMENTAR 4 105 VESLE HALLVARD FREDAG KL. 14.00 VESLE HALLVARD LØRDAG KL. 20.00 VESLE HALLVARD FREDAG KL. 16.00 VESLE HALLVARD LØRDAG KL. 16.00 Hold me tight let me go El Sastre The Tailor DigiBeta 100 min Storbritannia/UK 2007 BetaCam SP min Spania/Spain 2007 Regi/Direction Foto/Camera Klipp/Editing Lyd/Sound Prod/Prod Kopi fra/print source Kim Longinotto Kim Longinotto Ollie Huddleston Mary Milton Kim Longinotto Films of Record Folkets Bio Marie Booberg Stora Nygaten 21 Box 2068 SE 103 12 Sweden marie@folketsbio.se T: 08 5 275 26 Kim Longinotto (f. 1952) er en av de mest fremgangsrike dokumentarfilmskaperne som jobber i dag. Hun er kjent for sine engasjerende portretter og for evnen til å takle både vanskelige og kontroversielle temaer med følsomhet og empati. Som regissør har hun en nøktern, usensasjonell stil, og filmene hennes etterlater alltid publikum med håp. Longinotto har studert foto og regi og har vunnet priser på festivaler over hele verden. Kortfilmfestivalen i Grimstad har vært så heldig å ha henne som jurymedlem, og har også vist mange av filmene hennes, bl.a. Dream Girls (1993), Divorce Iranian Style (1998), The Day I Will Never Forget (2002) and Sisters in Law (2005). Kim Longinotto (b. 1952) is an internationally acclaimed director and one of the pre-eminent documentary filmmakers working today, renowned for creating extraordinary human portraits and tackling controversial topics with sensitivity and compassion. She studied camera and directing at the National Film School. Longinotto s films have won international acclaim and dozens of premiere awards at festivals worldwide. Films (selected): Eat the Kimono (1989), Dream Girls (1993), Divorce Iranian Style (1998), The Day I Will Never Forget (2002) and Sisters in Law (2005). Mulberry Bush er en treårig kostskole i Oxford, rettet mot vanskeligstilte barn. Etter år med traumatiske opplevelser i hjemmet og utestenging fra andre skoler får de førti elevene her en siste sjanse til komme på rett kjøl igjen. Den kritikerroste regissøren Kim Longinotto har nok en gang rettet sin medfølende kameralinse mot mennesker som lever under ekstreme forhold. De unge guttene, som utgjør filmens kjerne, er ekstremt utagerende og bearbeider sin ødelagte barndom ved å slå, spytte og banne seg gjennom livet. Det uendelig tålmodige og målrettede personalet ved skolen prøver å snakke elevene til fornuft, samtidig som de ofte er nødt til å holde dem fysisk fast for å unngå slagene. Hold me tight let me go er en både hjerteskjærende og engasjerende studie i dysfunksjonalitet. Den er også et vitnesbyrd om hvor stor innvirkning voksnes oppførsel har på deres barns liv. På godt og vondt. For the forty children who call it home, Mulberry Bush is their last chance. Excluded from school for extreme behaviour, and often having suffered severe emotional trauma, they are given three years at the Oxford boarding school to try to turn their lives around. Acclaimed documentary maker Kim Longinotto has once again turned her compassionate lens onto people living in extraordinary circumstances. The fragile young boys at the heart of her film lash out in shockingly extreme ways hitting, swearing and spitting their way through the misery of their blighted childhoods. Endlessly patient and determined staff members verbally reason with the boys, whilst often having to restrain them physically. Hold Me Tight is ultimately a heartbreaking, engrossing study of dysfunction of what happens when families break down. It also pays witness to the tremendous influence that adults hold for bad and for good upon growing children. Regi/Direction Foto/Camera Klipp/Editing Lyd/Sound Prod/Prod Kopi fra/print source Óscar Pérez Óscar Pérez Mia de Ribot Óscar Pérez Óscar Pérez Mia de Ribot Óscar Pérez Óscar Pérez and Mia de Ribot Óscar Pérez Av/Proncipe de Asturias 55 Pral 1a 08012 Barcelona Spain espera2000@yahoo.es T: +346055908 Óscar Pérez (f. 1973) kommer fra Girona i Spania. Han studerte i England på The London College of Communiction, der han tok bachelorgrad i film. Han underviser i et kurs på Master of Creative Documentary ved Universidad Autonoma de Barcelona. Perez har skrevet og regissert en rekke dokumentarfilmer som har vært vist på spansk riksdekkende fjernsyn. Xavó Xavi (2002) og Can Tunis (2002) er de mest suksessrike. Mr. Easter er hans første lengre dokumentarfilm. Óscar Pérez (b. 1973) comes from Girona in Spain. He studied in England at the The London College of Communication, where he obtained a Bachelor s Degree in Film. He lectures on the Masters on Creative Documentary course at Universidad Autónoma de Barcelona. Perez has written and directed numerous documentaries that have been broadcast on Spanish National TV. Xavó-Xaví (2002) and Can Tunis (2002, 22 min.) are the most successful. Mr. Easter was his first 50 minute documentary. Mohamed, en pakistansk skredder, og Singh, hans indiske ansatte, jobber i en 8 kvadratmeter stor butikk i Raval, en av Barcelonas fattigste bydeler. Mohamed er svært gretten, og det eneste han bryr seg om, er forretningen og sin religiøse tro. Singh jobber illegalt for luselønn. Denne tragikomedien viser hvordan ensomhet og isolasjon i et så innskrenket område ser ut til å være eneste skjebne. The Tailor er en minimalistisk film som forvandler en konkret virkelighet til en nesten abstrakt hendelse. Den er et portrett som klarer å skape et helt univers ved bare å bruke et svært redusert rom og dets spesielle karakter. The Tailor sier mye mer om innvandringsspørsmål enn mange av de svært didaktiske dokumentarfilmene og reportsjene vi er vant til. Angel Quintana, filmkritiker. Mohamed, a Pakistani tailor, and Singh, his Indian employee, work in an 8 m 2 store in Barcelona s Raval district, one of the city s poorest neighbourhood. Mohamed is very bad-tempered, and the only things he cares for, are his business and his religious belief. Singh works illegally for a miserable amount of money. This tragicomedy shows how, in such a reduced space, loneliness and isolation seem to be the only destiny. The Tailor is a minimalist film that turns a concrete reality into an almost abstract event. It is a portrait that manages to create a whole universe just by using a very reduced space and its peculiar character. The Tailor tells much more about immigration issues than some of the very didactic documentaries and reportages that we are used to. Angel Quintana, film critic.

106 INTERNASJONAL DOKUMENTAR 4 INTERNASJONAL DOKUMENTAR 5 107 VESLE HALLVARD FREDAG KL. 16.00 VESLE HALLVARD LØRDAG KL. 16.00 VESLE HALLVARD FREDAG KL. 18.00 VESLE HALLVARD LØRDAG KL. 18.00 All White in Barking Lir ot Im Ani Mehayechet To See if I m Smiling BetaCam SP 73 min Storbritannia/UK 2007 BetaCam SP 59 min Israel 2007 Regi/Direction Foto/Camera Klipp/Editing Musikk/Music Prod/Prod Kopi fra/print source Marc Isaacs Marc Isaacs David Charap Michael Duvoisin Rachel Wexler Bungalow Town Production Bungalow Town Productions Rachel Wexler Southmore Cottage Long Green Wortham IP22 1PU Suffolk UK rachel@bungalow-town.com T: +44 (0) 1379 898 797 Marc Isaacs ble født i nærheten av hvor hans første film, (Lift (2001), utspiller seg, på Londons østkant. Han har regissert to dokumentarfilmer for BBC om butikknasking som subkulturelt fenomen. Begge var nominert til BAFTA Craft-pris i Storbritannia. Etter Travellers (2002), kom Calais: The Last Border (2003) og Philip and His Seven Wives (2006) som oppnådde svært høye seertall på NRK samme år. Marc Isaacs was born very near the location of his first film, Lift (2001), in London s East End. He directed two further documentaries for the BBC about the sub-culture of shoplifting, both nominated for a BAFTA Craft Award in the UK. Travellers (2002) was followed by Calais: The Last Border (2003) and Philip and His Seven Wives (2006), which achieved very high viewing figures on NRK that same year. Filmskaperen Marc Isaacs utforsker med sjarm og humor moderne holdninger til rase i Barking, en hvit arbeiderklasseby øst for London. Ved å følge fem nøkkelpersoner med ulik etnisk bakgrunn setter Isaacs med sin prominente, men usynlige tilstedeværelse, spørsmålstegn ved fordommer og forutfattede meninger med utmerket resultat. Filmen utspiller seg til tider som en Mike Leigh-komedie, spesielt når filmskaperen oppfordrer en hvit beboer til å hilse på sine nigerianske naboer. Dette er en sjarmerende og ofte morsom undersøkelse av moderne holdninger i et stadig mer multietnisk Storbritannia. Budskapet er imidlertid allmenngyldig og berører måtene menneskeheten utrykker seg på når lokalsamfunn ikke lenger kan unngå at globalisering banker på døren. Filmmaker Marc Isaacs examines with charm and humour modern attitudes towards race in Barking, a white working class town to the East of London. Through the lives of five key characters from different ethnic backgrounds, Isaacs, a prominent but unseen presence, questions prejudices, and pries into preconceptions with remarkable results. The film at times plays like a Mike Leigh comedy, particularly when the filmmaker urges a white resident to meet up with her Nigerian neighbours. This is a charming and often funny examination of modern attitudes in an increasingly multiethnic Britain. The messages are, however, universal, touching on how humanity expresses itself when local communities can no longer avoid the effects of globalisation reaching their doorsteps. Regi/Direction Manus/Screenplay Foto/Camera Klipp/Editing Musikk/Music Lyd/Sound Prod/Prod Kopi fra/print source Tamar Yarom Tamar Yarom Shiri Bar-On Daniel Gal Itamar Mandes-Flor Eyal Or Jonathan Bar-Giora Oni Elbar Amit Sheman Tamar Yarom Tamar Yarom Films Tamar Yarom Tamar Yarom 8/8 Muzir St. 62963, 62963 Tel Aviv Israel tyarom@gmail.com T: +972-507 3006 Tamar Yarom (f. 1971) er fra Jaffa. Hun har en bachelorgrad i psykologi fra Jerusalem Hebraiske Universitet. I 1999 tok hun eksamen med utmerkelse ved London Film School. Hun fikk Fujifilms stipendium for filmen The Woman Who Wanted to Fly. Hennes film Sob Skirt, som er basert på personlige erfaringer som soldat i den første intifadaen, vant prisen for beste TV-drama ved Haifa Internasjonale Film-Festival i 2002. Tamar Yarom (b. 1971) comes from Jaffa. In 1995 she earned her Bachelor s Degree in Psychology from The Jerusalem Hebrew University. She has graduated from the London Film School in 1999 with distinction. She won the Fujifilm Scholarship Award for her film The Woman Who Wanted To Fly. Her film Sob Skirt, based on her personal experiences as a soldier in the first intifada, won the Best Drama Award at The Haifa International Film Festival in 2002. De seks israelske kvinnene vi møter i filmen To See If I m Smiling, sliter med minner etter avtjent verneplikt og med en varig skyldfølelse for det de har opplevd. De har forsøkt å begrave fortiden i årevis, men snakker nå ut. Filmen ser på hvordan en generasjonslang konflikt påvirker unge menn og kvinner. Regissør Tamar Yarom avtjente sin verneplikt i Israels forsvar i 1988, og hun sier om filmen: Vi forventer at kvinner er mer følsomme og har større medfølelse med motstanderen. Filmens styrke er imidlertid at den viser hva som skjer med mennesker under unormale forhold, og at kvinner også påvirkes. Hvordan kunne jeg tro at jeg kunne glemme... spør en av de unge kvinnene i filmen. Alle som ser denne filmen, vil også finne det vanskelig å glemme. The six Israeli women featured in To See If I m Smiling wrestle with memories of their compulsory military service and with the residual moral guilt about what they experienced. After years of trying to bury the past, they have spoken out in a film that explores the impact of conflict on a generation of young men and women. Director Tamar Yarom served in the Israeli Defence Force in 1988. She comments: You expect women to be more sensitive to suffering and more empathetic to the other side. But the strength of the film is how it shows what happens to human beings in such a warped situation, and how women are not immune. How could I ever think I d forget... is what one of the young women asks herself in the film. Anyone who sees this film, will also find it hard to forget.

108 INTERNASJONAL DOKUMENTAR 6 VESLE HALLVARD SØNDAG KL. 10.00 VESLE HALLVARD MANDAG KL. 14.00 BetaCam SP 59 min Finland 2007 Regi/Direction Manus/Screenplay Foto/Camera Klipp/Editing Musikk/Music Lyd/Sound Prod/Prod Kopi fra/print source Kesän Lapsi Summerchild Iris Olsson Iris Olsson Anssi Leino Annu Lilja Samuli Kosminen Pietu Korhonen Kai Kuikkaniemi University of Art and Design Helsinki University of Art and Design/ Film festival Office Saara Toivanen Hämeentie 135 c 00560 Helsinki Finland foffice@taik.fi T: +358 50 331 7754 Svetlana er ei 11 år gammel jente som bor på barnehjem i Russland. Hun har fadderforeldre i Finland, men selv om hun bor bare 60 km fra grensen til Finland, har hun aldri besøkt sitt naboland. Etter å ha ventet lenge får Svetlana endelig en invitasjon til å oppleve livet på andre siden av grensen. Summerchild er en dokumentarfilm om et russisk foreldreløst barn, hennes sommerferie i Vesten og møtet med en ny familie. Summerchild, har vært vist internasjonalt og vunnet Tromsøpalmen på Tromsø Internasjonale Filmfestival 2008. Svetlana, an 11-year-old girl from a children s home in Russia, is the sponsored child of a couple from Finland. Living only 60km form the border to Finland, Svetlana has never visited her neighbouring country. After a long wait Svetlana finally gets an invitation to have a look at life on the other side of the border. Summerchild is a documentary film about a Russian orphan and her summer vacation in the West, and her meeting with a new family. Summerchild, has been shown internationally, and it won thetromsø Palmaward in Norway at Tromsø Film Festival 2008. nordisk panorama 5 cities film festival 19th nordic short & documentary film festival 26.9 1.10.2008 malmö sweden Iris Olsson (f. 1981) har en bachelorgrad i dokumentarfilmregi fra University of Art and Design i Helsinki, og nå holder hun på med en mastergrad. Hun har jobbet som frilanser innen tv og film i Finland og har undervist i film for barn i Senegal. Iris Olsson (b. 1981) in Helsinki, Finland. She holds a BA in Documentary directing from the University of Art and Design Helsinki, and at the moment she is finishing her Master s Degree. She has worked as a freelancer in Finland in the field of television and film and taught film making to children in Senegal. taking the pulse on the nordic short film & documentary scene! www.nordiskpanorama.com

SIDEPROGRAM 111 Film til Nasjonalbiblioteket Nasjonalbiblioteket er vår fremste kilde til kunnskap om Norge og norske forhold. Pliktavleveringsloven sikrer at alt som produseres for offentlig framvisning, uavhengig av materialtype, blir bevart for ettertiden i Nasjonalbiblioteket. SIDEPROGRAM Fra og med 2008 skal også film og video som produseres her i landet avleveres til Nasjonalbiblioteket i to eksemplarer. Sammen med annet filmrelatert materiale, som for eksempel plakater, stillbilder, filmprogram, presseomtale, vaskesedler og kataloger, utgjør dette den norske filmarven. Nasjonalbibliotekets oppgave er å sikre kulturarven for ettertiden og samtidig gjøre materialet tilgjengelig og interessant for forskning og dokumentasjon i samtiden. Gjennom avlevering av film og dokumenter knyttet til filmproduksjon er du med på å gjøre norsk filmhistorie interessant i dag, og sikre den for kommende generasjoner. Mer informasjon om pliktavlevering finner du på www.pliktavlevering.no Besøksadresse: Filmens Hus Dronningens gate 16, 02 OSLO Tlf: 23 27 63 88 Faks : 23 27 63 90 Postadresse: Filmbiblioteket Nasjonalbiblioteket Postboks 2674 Solli, 0203 OSLO filmbiblioteket@nb.no

112 FILMFORM A PRIORI 2008 FILMFORM A PRIORI 2008 FILMFORM 1 PAN FREDAG KL. 10.00 PAN LØRDAG KL. 10.00 FILMFORM 2 PAN FREDAG KL. 12.00 PAN LØRDAG KL. 18.00 FILMFORM 1 PAN FREDAG KL. 10.00 PAN LØRDAG KL. 10.00 FILMFORM 2 PAN FREDAG KL. 12.00 PAN LØRDAG KL. 18.00 113 Filmform A Priori 2008 What has happened with the animated short film? Av Gunnel Pettersson, medlem i stiftelsen Filmforms styrelse, konstnär och lektor i filmisk gestaltning vid Malmö högskola. Priori kommer från latin och betyder från den förra, det som föregår eller det som kommer innan. Här syftar det på Stiftelsen Filmforms långa historia med experimentell film- och videokonst. På all den kunskap som arkivet består av och som nya film- och konstverk bygger vidare på. Ca 1800 titlar av ca 10 filmare och konstnärer. Kortfilm skapar möten mellan människor över generations- och landsgränser. Filmens förmåga att röra sig internationellt ökar vår förståelse för andra människors situation. Att med historieberättelser, undersökningar, betraktelser, koncept i filmform utbyta uppfattningar gagnar vår utveckling. Som konstart utgör filmen en bildningskraft och för kunskap vidare i generationer. Under 50-talet slog experimentell film igenom i Sverige som ett medium i vilket man kunde kommunicera med omvärlden och hitta vägen ut ur det provinsiella. Som en del av detta intresse och önskan att röra sig över gränser, startades Filmform i Stockholm 1950 i syfte att producera och visa experimentell film. Peter Weiss experimentfilmare konstnär, författare och dramatiker, vars familj tvingades fly undan nazisterna 1935, var en av dessa pionjärer som tillförde Sverige ett internationellt konstnärskap och en plats i filmhistorien. I sitt författarskap eftersträvade Weiss en syntes mellan konst och politik, vilket också syns i hans filmer som spänner mellan poetiskt uttryck och det dokumentära. Tiden präglas av tron på filmkonsten som barriärbrytare och förmedlare av angelägna frågor och existentiella värden. Stiftelsen Filmform utvecklades till ett arkiv med syfte att främja och sprida svensk film- och videokonst i Sverige och i utlandet. Det omfattande arkivet fungerar för research och distribution och man arbetar även med restaurering av film och video. Idag har Filmform totalt 207 filmare och konstnärer och ca 600 titlar i distribution till festivaler, konstinstitutioner och utbildning. I referensarkivet som även innefattar internationella verk finns det idag totalt ca 1800 titlar av ca 10 filmare och konstnärer. Gunvor Nelson (til høyre) regisserer. Priori comes from Latin and means from the previous one, what goes on or what comes before. Here it refers to the Foundation Film Form s long history of experimental film and videoart. Furthermore it refers to all the knowledge found in our archive, which in turn new works of film and art build upon. The archive consists of about 1,800 titles by approximately 1,0 directors and artists. Short films make possible a meeting of minds between people across the borders of generations and countries. The ability of cinema to travel internationally increases our understanding of other people s situation. With storytelling, investigations, reflections and concepts of film form, opinions are exchanged, furthering our development. As an art form, cinema is a powerful educational tool with which knowledge is passed on to future generations. During the 1950s experimental films broke through in Sweden as an art in which one could communicate with the rest of the world and find a way out of a provincial state. As a part of this interest and a desire to cross borders, Filmform was started in Stockholm in 1950 in order to produce and screen experimental cinema. Peter Weiss, experimental filmmaker, artist, writer and playwright, whose family was forced to flee the Nazis in 1935, was one of those pioneers who provided Sweden with an international body of art and a place in film history. In his writings Weiss strived for a synthesis between art and politics, something that is apparent in his films, which span both a poetic mode and a documentary approach. His age was characterised by a belief that film art could break down barriers and convey topical issues and existential values. The Foundation Filmform developed into an archive in order to further and spread Swedish film and video art in Sweden and abroad. Its extensive archive is used for research and distribution and restoration of film and video also takes place there. Today Film Form has a total of 207 directors and artists, and about 600 titles in distribution to festivals, art institutions and for educational Experimentell film- och videokonst karaktäriseras ofta av frånvaron av ett linjärt berättande. Därtill användes abstraherande tekniker ibland i syfte att få en mer aktiv och reflekterande publik. Till exempel när video kom i konstnärers händer på 60- och 70-talet, då skulpturbegreppet var i en fas att utvidgas, var utgångspunkten kanske inte alls en berättelse. Eventuellt var det en undersökning av ett fenomen i tid och rum, med publiken som en del av verket. Det är inte så att det per automatik finns ett uttalat motstånd till berättande. Ingenting går att ta för givet när vi går in i biosalongen eller utställningslokalen, som kan vara som att träda in i ett gränslöst och fiktivt rum. Det fanns också ett behov av att markera TV-mediet som en demokratisk rättighet gentemot mot medieindustrin. Allt detta växte och växer parallellt med rent formella undersökningar eller djupt personliga uttryck. Kraven ökar på film- och konstpubliken att skärpa läsningen och välja lämpliga glasögon och referenser. Film och video byter kontexter från galleri till kortfilmsfestival och motsatt. Att prata genre skapar förvirring. Trots det behöver vi kunna sortera för att ha ett språk att dela våra erfarenheter med varandra. I dag är den rörliga bilden en del av så många samanhang. På så sätt är det kanske lättare för publiken att förhålla sig öppen och inte nödvändigtvis vilseledas och associera till traditionell film- eller TV-dramaturgi. I programmet Filmform A Priori 2008, Del I och Del II syns denna rörelse mellan genre och kontext som filmare och konstnärer kommer ifrån eller påverkas av. Urvalet är baserat på Filmforms arkiv och ger också ett tidsperspektiv som beskriver A Priori- det som föregår det nya. Kjartan Slettemark, född Norge, är en sådan konstnär central i det multidisciplinära samanhanget, som arbetar med en mängd olika uttrycksmedel. Han är en mästare på att se mediets inneboende uttryck och rör sig mellan uttryckssätt efter idé baserat på hans samhällsengagemang, experimentlusta och humor. Med Nixon Visions 1974 ansökte Kjartan Slettemark om ett nytt pass med ett passfotografi gjort som ett montage av president Nixons ansikte och hans eget hår och skägg. Passet utfärdades och han reste runt i Europa och USA innan förfalskningen uppdagades och väckte stor uppståndelse. En filmare med ett starkt personligt och poetiskt uttryck och som fört Sverige närmre den internationella kartan är Gunvor Nelson. Hon reste till USA på 50-talet för att studera måleri. Som lite av en lycklig slump hamnade hon i filmsammanhang, tog mediet i sina händer, och etablerade sig inom New American Cinema. I purposes. In the reference archive, which also contains international works, there is today about 1,800 titles by approximately 1,0 directors and artists. Experimental film and video art is often characterised by an absence of linear storytelling. Furthermore, distancing devices are sometimes used to get a more active and reflective audience. For example, when video fell into the hands of artists during the 1960s and 70s, a time when the concept of sculptural art was in a state of expansion, the starting point might not even be a story at all. Rather, there was an exploration of a phenomenon in time and space, with the audience being part of the work. But there was not really any automatic and conscious opposition to storytelling. Nothing can be taken for granted when we enter the movie theatre or exhibition space, it can be likened to entering an infinite and fictional space. There was also a desire to claim the TV medium as a democratic right in opposition to the media industry. All this grew and are still growing in parallel to strictly formal explorations or deeply personal statements. There was a growing demand on film and art audiences to sharpen their readings and select suitable glasses and references. Film and video are swapping their context from the gallery to the short film festival and vice versa. To speak about genres will create confusion. Despite this, we need to be able to make distinctions in order to have a language with which to share our experiences with each other. Today the moving image is part of a high number of contexts. Seen this way, it may be easier for audiences to keep an open mind and not necessarily be led astray and make associations to traditional film or TV dramaturgy. In the programme Film Form A Priori 2008, Part I and Part II this movement between genre and context which directors and artists come from, or are influenced by, becomes apparent. The selection is based on the Film Form archive and also gives us a temporal perspective that describes A Priori that which comes before the new. The Norwegian-born Kjartan Slettemark is an artist who is central in this multidisciplinary context and who works within a vast number of different expressive modes. He has a masterful eye for the inherent expression of the medium and moves between ways of expressions using ideas springing from his social engagement, urge to experiment or humour. With Nixon Visions in 1974, Kjartan Slettemark applied for a new passport with a photography that was a montage of President Nixon s face and his own hair and beard. The passport was made out to him and he then travelled across Europe and the US until the forgery

114 FILMFORM A PRIORI 2008 FILMFORM A PRIORI 2008 FILMFORM 1 PAN FREDAG KL. 10.00 PAN LØRDAG KL. 10.00 FILMFORM 2 PAN FREDAG KL. 12.00 PAN LØRDAG KL. 18.00 FILMFORM 1 PAN FREDAG KL. 10.00 PAN LØRDAG KL. 10.00 FILMFORM 2 PAN FREDAG KL. 12.00 PAN LØRDAG KL. 18.00 1 filmerna undersökte hon medievärldens stereotypa kvinnobilder med humor och en starkt kritisk blick, generationsväxlingar, tid och åldrande. Gunvor Nelson kom tillbaka till Sverige på 90-talet och lämnade 16 mm-filmen för att arbeta med digital video och sitt måleri, och fick först då sitt erkännande på den svenska filmoch konstscenen. Ytterligare en multidisciplinär konstnär, men med främst anknytning till musiken, är Jan W. Morthenson. I hans icke-figurativa musikfilosofi är så gott som samtliga musikaliska dimensioner föremål för omvärdering. Genom musikredaktionen på Sveriges Television och TV-bolag i Tyskland, fick Morthenson möjlighet att göra väldigt tidiga experiment med datorgenererade bilder. Till och med tigare än det fanns skärmar med grafik. Detta i en strävan att skapa en skarvlös övergång mellan ljud och bild. Ett nära förhållande mellan den samtida konstmusiken och videomediet har funnits sedan 70-talet och är lite speciell för utvecklingen i Sverige. Flertalet av filmskaparna och konstnärerna, även de yngre, i programmet har mötts i Elektronmusikstudion EMS och på Fylkingen, scen för ny musik och intermediakonst i Stockholm. Efter 50-60-talets höjdpunkt inom experimentell film i Sverige, växte istället drivkraften att undersöka den rörliga bilden mer tydligt inom konstscenen. Man sökte sig till videoteknikens tillgänglighet och direkthet. Förutom Slettemark så representerar Virgil Dejarv och Antonie Frank, Ann-Sofie Sidén de konstnärer, som i slutet av 80-talet utifrån sitt måleri och ett utvidgat skulpturbegrepp prövade videomediet. Ann-Sofie Sidén har i en internationell karriär vidareutvecklat sitt konstnärskap kring frågor runt sårbarhet, kontroll, våld och övervakning. Oftast arbetar hon i rumsskapande videoverk där man som betraktare blir indragen ett slags politiskt, ekonomiskt eller socialt system. Med animationens möjligheter undersöker Mette Hansen och Cecilia Lundqvist människans roller och identitet. I Virgil Dejarvs video Peel me a Grape från 80- talet är det tydligt att intresset för media, attityd, förförelse och kön var lika intressant då som nu, men att tempot tycks ha förändrats. Den analoga sönderfrätta was discovered and created a big stir. Gunvor Nelson is a director with a powerful personal and poetic expression who led Sweden closer to the international scene. She left for the US in the 1950s to study painting. By lucky coincidence she ended up on the film scene, took the medium in her own hands and established herself within New American Cinema. Her films explored the stereotyped image of women found in the media with humour and a powerful critical gaze, and others of her themes were the passing of generations, time and aging. Gunvor Nelson returned to Sweden in the 1990s and left 16mm film to work with digital video and painting, and it was not before then that she gained recognition in the Swedish film and art scene. Another multidisciplinary artist, but primarily in connection to music, is Jan W. Morthenson. In his non-figurative philosophy of music as good as every musical dimension is the object of reevaluation. Through the music department of the Swedish Television and TV channels in Germany, Morthenson got an opportunity to perform very early experiments with computer-generated graphics even before there were screens with graphical properties. What he was striving for was a seamless blending of sound and image. There has been a close relationship between contemporary art music and video since the 1970s and is a somewhat special feature of developments in Sweden. Most directors and artists, especially the younger ones, in this programme met each other in the electronic music studio EMS and at Fylkingen, a scene for new music and intermedia art in Stockholm. After Swedish experimental cinema peaked during the 1950s and 60s, the urge to explore the moving image grew instead more pronounced in the art scene. Artists gravitated towards video technology s accessibility and directness. In addition to Slettemark, Virgil Dejarv, Antonie Frank and Ann-Sofie Sidén represented the artists who in the late 1980s tried out the video medium from the point of view of their paintings and expanded concept of sculptural art. In an international career Ann-Sofie Sidén has further developed her work, exploring issues like vulnerability, control, violence and surveillance. Most often she works with spatial video works where the viewer is drawn into some kind videosignalen ger ett måleriskt ljus och förförisk färg som får oss att ana filmskaparens bakgrund inom bildkonsten. Mårten Nilsson är filmare som främst gör kortfilmer, men han arbetar även som film- och videofotograf med långfilm, kortfilm och dokumentärer. Både Mårten Nilsson och Saskia Holmkvist reflekterar och undersöker konstnärsrollen. Mitt i Moderna Museets foajé har Saskia Holmkvist byggt upp en intervjusituation där vi förväntar oss höra ett uttalande från konstnären om hennes verk. Den inhyrda experten i media relationer förflyttar oss utanför själva intervjun med ett språk skapat av media för sammanhang som Reality TV. Allt händer inte inom den traditionella institutionen, som tidigare varit synonymt med konstbegreppet, menade man redan på 60-talet. I projektet Modus Mobile fortsätter detta prövande och man lämnar bokstavligen institutionen för att knacka dörr hemma hos folk. SU-EN är en förgrundsgestalt inom den japanska dansformen butoh i Sverige, och har studerat konstformen för Yoko Ashikawa i Tokyo. Amit Sen är konstnär och musiker tränad inom improvisationsmusiken i att konfrontera och konfronteras. Den som vågar släppa in Modus Mobile får en upplevelse med total närvaro direkt i hemmet. Här finns ingen ambition om något mer förfinat filmisk språk. Det är en rak dokumentation av mötet som redovisas. Mer reality kan det inte bli. Denna rörelse över gränser, ifrågasättande och oviljan att placeras i genre gäller även dokumentären Odlingen Filmen kommunicerar en liten del av ett större konstprojekt. Med den kan jag, som flera andra i detta program, bara säga att jag kanske sysslar med film, trots att jag producerat och distribuerat rörlig bild i film- och konstsammanhang mycket länge. of political, economical or social system. Using the possibilities of animation, Mette Hansen and Cecilia Lundqvist explore human roles and identity. In Virgil Dejarv s 1980s video Peel Me a Grape it is obvious that the fascination for media, attitudes, seduction and gender was equally interesting then as now, but the pace seems to have changed. The analogue, torn-apart video signal yields a painterly light and a seductive colour that make us sense the filmmaker s background in the pictorial arts. Mårten Nilsson is a director who primarily makes shorts but he even works as a cinematographer and video photographer on feature films, short films and documentaries. Both Mårten Nilsson and Saskia Holmkvist reflect and explore the role of the artist. In the middle of the foyer of Moderna Museet Saskia Holmkvist has built up an interview situation where we expect to hear a statement by the artist about her work. The hired media relations expert moves us outside of the interview itself, however, using a language created by media for contexts like Reality TV. Already during the 1960s there was a belief that not everything happened within the traditional institutions. The project Modus Mobile continues this experimentation, leaving the institution literally behind to knock on the doors of people s homes. SU-EN is Sweden s leading exponent of the Japanese dance form of butoh and studied this art under Yoko Ashikawa in Tokyo. Amit Sen is an artist and musician trained within improvisational music to confront and be confronted. The people who dear let Modus Mobile in will get an experience with a total sense of presence directly inside their homes. Here there is no ambition of a more refined filmic language but strictly a documentation of these encounters. More reality you cannot get. This travelling across borders, the questioning of and the reluctance to be placed within a genre are also apparent in the documentary called The Cultivation. This film communicates a small part of a larger art project. With this work, I can just say, like many others in this programme, that perhaps I occupy myself with film, despite my having produced and distributed moving images in a film and art context for a very long time.

116 FILMFORM A PRIORI 2008 - DEL 1 FILMFORM A PRIORI 2008 - DEL 1 117 PAN FREDAG KL. 10.00 PAN LØRDAG KL. 10.00 PAN FREDAG KL. 10.00 PAN LØRDAG KL. 10.00 Studie II/ Hallusinasjoner Study II/Hallucinations 16 mm 5 min 1952 Regi/Direction: Peter Weiss Supersonics DVCAM 17 min 1968 Regi/Direction: Jan W. Morthenson My name is Oona 16 mm 10 min 1969 Regi/Direction: Gunvor Nelson Film nummer to i en serie på fem. Filmen er bygget opp rundt tolv tablåer, som gestalter separate aspekter av tid og rom. Motsetninger som besettelse og tristesse, lyst og ulyst, fremkaller indre bilder av kropper i hvile og i bevegelse, like før søvnens mørke. Study II /Hallucinations is constructed around twelve separate dimensions of time and space in succession. Opposites such as obsession and sadness, eroticism and aversion call up inner images of human bodies at rest and in motion before the darkness of sleep.. Filmen tar oss ut i rommet med en hastighet høyere enn lyden. Datamaskinens tekstfragmenter risses opp og antyder at grenser sprenges. Komponisten og regissørens radikale musikkestetikk og ideer om det nonfigurative synliggjøres. Supersonics ble produsert da det fantes rom for eksperimentering på TV; noen sekvenser er i samarbeid med Göran Sundqvist, Data-Saab Linköping. The film takes us into space with a velocity faster than sound. The computer s text fragments are laid out, suggesting the exploding of limits. The composer s and the director s radical musical aesthetics and ideas about the non-figurative become visible. Supersonics was produced when there was room for experiments on TV; some sequences were made in co-operation with Göran Sundqvist of Data-Saab Linköping. My Name is Oona er et av de beste eksemplene på poetisk film. En film om et menneskes vei til selvinnsikt. Filmen er inspirert av musikeren Steve Reich og tar utgangspunkt i en repetitiv lydsløyfe der Nelsons datter Oona uttaler sitt navn. I scener som rytmisk bytter plass beveger barnet vekslende mellom mørke og lys seg fram mot meningen med å slippe løs, respektive tøyle, livets iboende kraft. My Name is Oona is one of the most perfect examples of poetic cinema. A film about a human path to self-awareness, inspired by the musician Steve Reich. The film develops from a repeated sound loop in which Nelson s daughter Oona is pronouncing her name. The child moves - in darkness or light - through rhythmically changing scenes, on to the meaning of respectively freeing and harnessing the inherent power of life. Nixon Vison 16 mm 4 min 1971 Regi/Direction: Kjartan Slettemark & Hans Esselius Rodney King DVCAM 4 min 1994-95 Regi/Direction: Erik Pauser & Johan Söderberg QM, I think I call her QM 35 mm 28 min 1997 Regi/Direction: Ann-Sofi Siden En film som bygger på den norske multimediakunstneren Kjartan Slettemarks Nixon Visions som også er den kollektive tittelen på hans kjente bildserie av president Nixon, laget i 1971-74. Opposisjon må lønne seg den nye, kaffeelskende Nixon markedsføres i et satirisk vågestykke mellom humor og alvor. Slettemarks annonsekampanje formuleres med ordene En studie av Nixons mentale helse der ansiktet speiler sjelen. A film about the Norwegian multi-media artist Kjartan Slettemark s Nixon Visions, the collective title of his famous visual artwork of President Nixon, made 1971-74. Opposition Must Pay Off - the new, coffee-loving Nixon is marketed in a satirical balancing act between humour and seriousness. Slettemark s advertising campaign is a study of Nixon s mental health in which the face is the mirror of the soul. En sekvens av Information Is Free som består av åtte kortfilmer/musikkvideoer som undersøker og dekonstruerer politiske, religiøse og private hendelser fra et medieperspektiv. Eget materiale blandes med funnet materiale. Rodney King var den svarte mannen som ble mishandlet av Los Angeles-politiet, filmet av et vitne og sendt i lokal- TV. Politimennene ble frifunnet av en helhvit jury, noe som ble gnisten som tente opptøyene i Los Angeles i 1993. Musikk Lucky People Center. One sequence of Information Is Free which consists of eight shorts/music videos that investigate and deconstruct political, religious and private incidents from a media perspective. Own material is mixed with found images. Rodney King was the black man that was abused by the Los Angeles Police, filmed by an eye witness and broadcast on local TV. The policemen were acquitted by an all-white jury, which became the spark that set off the 1993 Los Angeles riots. Music by Lucky People Center. Ann-Sofié Sidén og Tony Gerbers film begynner med at Ruth Fielding, en pensjonert psykiater, våkner opp fra et mareritt. Om morgenen finner hun et kvinnelig vesen under sin seng, dekket av leire fra topp til tå, som går på alle fire og ikke kan snakke. Hun kaller henne QM. Ann-Sofi Sidén s and Tony Gerber s film begins with Ruth Fielding, a retired New York psychiatrist, who wakes up from a nightmare. In the morning she finds a female creature under her bed, covered in clay from head to toe, who moves on all fours and does not speak. She calls her QM.

118 FILMFORM A PRIORI 2008 - DEL 2 FILMFORM A PRIORI 2008 - del 2 119 PAN FREDAG KL. 12.00 PAN LØRDAG KL. 18.00 PAN FREDAG KL. 12.00 PAN LØRDAG KL. 18.00 Peel me a grape DVCAM 9 min 1988 Regi/Direction: Virgil Dejarv Begynner som en sjokoladereklame for syndefulle laster og brustne hjerter. Slutter som en rosaskimrende narcissisk transdans i en tidstypisk identitetsoverskridende lek. I samarbeid med Lena Mattsson. Begins like a chocolate commercial for sinful vices and broken hearts. Ends like a pink-shimmering narcissistic trancedance in an identity-transgressing game typical of the times. In co-operation with Lena Mattsson. c DVCAM 4 min 2001 Regi/Direction: Cecilia Lundqvist C er en animasjon som består av fem scener som speiler en langsom forandring fra godt til ondt. Lundqvist påviser hva som kan hende mellom lekende barn i det fatale øyeblikk da tilgangen, muligheten og impulsen til å ville skade noen opptrer på samme tid. Dette onde, som oftest ligger dypt skjult i et bilde av uskyld, viser sitt ansikt og setter oss i en sjokktilstand av ubegripelighet. C is an animation that consists of five separate scenes that reflect a slow change from good to evil. Lundqvist wants to show a possible outcome of children s play, when access, opportunity and an impulse of wanting to hurt somebody appear at the same time. This evil, most often deeply hidden by an image of innocence, shows its face, putting us into a state of shock due to its incomprehensibility. Body DVCAM 3 min 1998-99 Regi/Direction: Antonie Frank Hunden i videoen Body drives repetitivt framover av Paulina Sundins intense elektroakustiske musikk. Antonie Frank har bak seg en kontinuerlig produksjon av kortfilm/videoarbeider som hovedsaklig har blitt vist i utlandet. The dog in the video work Body is repetitively propelled forward by Paulina Sundin s intense electro-acoustic music. Antonie Frank has a continuous production of short films/video works behind her, which are mainly exhibited abroad. Intervju med Saskia Holmkvist DVCAM 10 min 2005 Regi/Direction: Saskia Holmkvist Filmen fokuserer på hva som oppleves som ekte og autentisk og det som stadig kan finslipes og forbedres. Filmen er gjort som en reportasje om en kunstner og handler om representasjon og rettede budskap. Den behandler også behovet for en strategi for å få framgang, der en måte kan være å forbedre sin sosiale kompetanse. The film focuses on what is experienced as real and authentic and what can still be refined and improved. It is made as a report about an artist and is about representation and targeted messages. It also explores the need for a strategy to become successful, where one of the methods can be improving one s social skills. Det är mitt yrke att vara känslig It is my profession to be sensitive DVCAM 5 min 2001 Regi/Direction: Mårten Nilsson Jeg fikk en bok i presang, en av Björn Ranelid. Den var så fantastisk dårlig at jeg ble tvunget til å lage denne filmen. Noen filmforståsegpåere kritiserte den (forstod jeg senere) ikke bare fordi bildene var dårlige, men også fordi det var så FÅ bilder. Veldig bra. I got a book as a gift, one by Björn Ranelid. It was so terribly bad that I was forced to make this film. Some people supposedly knowledgeable about film criticised it (I learnt later) because the images were not only bad, but also because there were so FEW images. Very good. Odlingen The Cultivation minidv 4 min 2008 Regi/Direction: Gunnel Pettersson En dokumentarisk skildring av et dyrkingseksperiment som et forsøk på å påvirke kulturlandskapet. Filmen beskriver prosessen med å lære seg å dyrke og strevet med å få dyrkingen av bokhvete til å fungere. Bokhvete har vært borte fra det svenske landbruket siden 19-tallet. A documentary depiction of an experiment in cultivation in an attempt to make an impact on the cultural landscape. The film describes the process of learning to farm and the tribulations to get the cultivation of buckwheat to work. Buckwheat has been absent from Swedish farming since the 19s.

120 FILMFORM A PRIORI 2008 - DEL 2 FILMFORM A PRIORI 2008 121 PAN FREDAG KL. 12.00 PAN LØRDAG KL. 18.00 CATILINA FREDAG KL. 20.00 twosome DVCAM 4 min 2006 Regi/Direction: Mette Hansen To personer møtes og skaper en relasjon som blir stadig mer problematisk. Skillelinjen mellom å være en og å være to blir utydelig. Videoen handler mest av alt om kommunikasjon. Men andre aspekter ved denne beretningen er avhengighet, tillit og integritet. Til slutt kan det kjennes veldig ensomt selv om man er to. Two people meet and develop a relationship that gradually becomes problematic. The dividing line between being one person and being two becomes blurred. The video is mainly about communication. But dependence, trust and integrity also play an important part in the story. Finally, it can be very lonely to be a twosome. Modus Mobile Uppsala minidv 22 min 2007 Regi/Direction: Amit Sen & SU-EN I sitt prosjekt Modus Mobile banker musikeren Amit Sen og koreografen SU-EN på døren hjemme hos folk i Uppsala-området. Dokumentasjonen viser en del av disse totalt 147 situasjonene: totalt åpnes 70 dører, totalt 54 åpnes ikke og totalt 16 improvisasjoner ble utført. Vi får dele denne opplevelsen av improvisert musikk og dans med bl.a. Fathia Alkhatib og en bryllupsfest, Jan-Erik Wahlund og Michiko Morooka pluss en nabo og hestene i Uppsala Akademistall. kabelfond_kortfilmkatalog_08_1.ppage 1 28.04.2008 11:35:12 In a project called Modus Mobile, the musician Amit Sen and choreographer SU-EN are knocking on the doors of people s homes in the Uppsala area. The documentation shows some of these in all 147 situations: a total of 70 doors are opened, 54 not, and a total of 16 improvisations performed. We ll share this experience of improvised music and dance, with, among others, Fathia Alkhatib and a wedding party, Jan-Erik Wahlund and Michiko Morooka plus a neighbour and the horses of the Uppsala Academy Stable. C M Y Stipend fra Kabelfondet? NORSK FILMFORBUNDS KABELFOND Som medlem i Norwacos videresendingssektor får Norsk filmforbund hvert år overført vederlagsmidler for kabelselskapenes videreformidling av fjernsynsprogrammer fra NRK, TV2 og Sveriges Televisjon. Årsmøtet i Norsk Filmforbund har bestemt at 60% av midlene skal gå til fordeling av stipend til rettighetshaverne. CM MY CY CMY K KRITERIER FOR TILDELING Maksimum størrelse på enkeltstipendet fastsettes årlig av fondsstyret. Enkeltpersoner og grupper av filmarbeidere (ikke organisasjoner) kan søke om stipend. Stipend forbeholdes de faggrupper som representerer det rettighetshaverområdet vederlaget dekker: regi, produsent, animatør, manus, foto, lyd, klipp, kostymedesign og scenografi. Tildeling skjer på grunnlag av dokumentert visning i NRK, TV2 eller SVT. Søknad sendes til NORSK FILMFORBUNDS KABELFOND Dronningensgate 16 02 Oslo All titles in distribution by Filmform thanks to Folkets Bio for the 35 mm print of QM, I think I call her QM SØKNADSFRIST. oktober Søknad skrives på eget skjema, som kan lastes ned fra www.filmforbundet.no eller fåes ved henvendelse til Norsk filmforbund. Tlf. 22 47 46 40 Fax 22 47 46 89 post@filmforbundet.no www. filmforbundet.no

122 OBERHAUSEN GOES NORTH OBERHAUSEN classics 123 OBERHAUSEN CLASSICS PAN FREDAG KL. 16.00 PAN SØNDAG KL. 20.00 OBERHAUSEN GOES NORTH PAN FREDAG KL. 18.00 PAN SØNDAG KL. 14.00 PAN FREDAG KL. 16.00 PAN SØNDAG KL. 20.00 Home Stories Tyskland/Germany 1990 16mm 6 min Regi/Direction: Matthias Müller Hovedpersonene i Hollywood-melodramaene på 1950- og 60-tallet kommer hjem, en koreografi av blikk og gester. Oh, Lana Turner, we love you, get up. The protagonists of the Hollywood melodramas of the fifties and sixties are coming home, a choreography of glances and gestures. Oh, Lana Turner, we love you, get up. OBERHAUSEN GOES NORTH Oh dem Watermelons USA 1956 16mm 11 min Regi/Direction: Robert Nelson Filmen utfordrer rasismen gjennom framstillingen av absurd overdrevne stereotyper. De hjelpeløse fruktene blir knust før de vender seg mot den angripende part. The film challenges racism through the representation of absurdly exaggerated stereotypes. The helpless fruits are mindlessly pulped before turning on their aggressors. I løpet av mer enn fem tiår har kortfilmfestivalen i Oberhausen blitt en av verdens mest respekterte filmbegivenheter et sted hvor filmskapere og kunstnere som Martin Scorsese, István Szabó, Roman Polanski og Werner Herzog og i nyere tid Eija-Liisa Ahtila, Romuald Karmakar, Pipilotti Rist, Jean-Pierre Jeunet og François Ozon har presentert sine filmer. Kortfilm er fortsatt hovedkilden til nyskapning innen filmkunsten, og er det eksperimentelle feltet hvor det fremtidige filmvokabularet først utkrystalliseres. I dag er mangfoldet av former, temaer og tilnærminger, over hele kloden, større enn noen gang: video eller film, korte fiksjonsfilmer eller essay, installasjon, filmskolefilmen eller videokunst, animasjon, dokumentar og alle tenkelige hybrider. In the course of more than five decades, the International Short Film Festival Oberhausen has become one of the world s most respected film events a place where filmmakers and artists such as Martin Scorsese, István Szabó, Roman Polanski and Werner Herzog and more recently Eija-Liisa Ahtila, Romuald Karmakar, Pipilotti Rist, Jean-Pierre Jeunet and François Ozon have presented their first films. Short film is still the prime source of innovation within the art of film, the experimental field in which future cinematic vocabularies first crystallize. Today, the diversity of forms, themes and approaches across the globe is greater than ever: video or film, short fiction film or essay, installation, graduation film or video art, animation, documentary, and all the imaginable hybrids thereof. Water Pulu 1869 1896 Jugoslavia/Yugoslavia 1987 35mm 9 min Regi/Direction: Ladislav Galeta En internasjonal vannpolokamp der ballen er verdens metaforiske sentrum; alle bevegelser er underordnets dens stillstand i midten av bildet. An international water-polo match in which the ball is the metaphorical centre of the world; all movements are subordinated to its standstill in the middle of the picture. Oberhausen festivalen har vært en del av dette høyt skattede feltet, som en katalysator og et utstillingssted for samtidens utvikling, et forum for det som ofte er opphetede diskusjoner, og en oppdager av nye trender og talenter. På tross av sitt ukonvensjonelle syn på kortfilm, har festivalen alltid lyktes med å motstå å bli fastlåst til et særskilt image. Uansett har den klart å oppmuntre til forskjellige politiske og estetiske utviklinger. Gjennom varsom programmering og et banebrytende valg av temaer har Oberhausen klart å bygge opp en eksklusiv posisjon i et stadig mindre forutsigbart marked. I de to programmene Hilke Döring har satt sammen for Kortfilmfestivalen, vil Oberhausens forskjellige tendensene bli reflektert. Mens det første programmet, Oberhausen Classics, vil fokusere på filmer av godt kjente regissører som har startet karrieren i Oberhausen, vil Oberhausen Goes North vise arbeider som reflekterer festivalprofilen de senere år. The International Oberhausen Short Film Festival has been part of this highly charged field, as a catalyst and a showcase for contemporary developments, a forum for what are often heated discussions, a discoverer of new trends and talent. Despite its unconventional view of short film, the Festival has always managed to resist being pinned down to a certain image. It has nevertheless managed to instigate various political and aesthetic developments. Through careful programming and a pioneering choice of themes, Oberhausen has managed to build up an exclusive position in an increasingly unpredictable market. The two programmes Hilke Döring has put together for the Norwegian Short Film Festival, will reflect the different trends of the Oberhausen International Short Film Festival. While the first programme, Oberhausen Classics, will focus on the films of well-known directors who began their careers at Oberhausen, Oberhausen Goes North will feature some of the works that reflect the Festival s profile in recent years. Hilke Doering har vært tilknyttet Oberhausen siden 1995 i stillingen som sjef for den internasjonale konkurransen, barne- og ungdomskino program og markedet. I tillegg leder hun strategier for internasjonale festivaler. I denne sammenhengen har hun vært styremedlem i European Coordination of Film Festivals fra 1996 til 2000 og har vært formann i International Short Film Conference fra 1998 til 2003. Hilke Doering has been with the International Short Film Festival Oberhausen since 1995 in the capacity of head of the International Competition, the Children s and Youth Cinema and the Market. Additionally she is in charge of international festival policies. In this context she has been a member of the board of the European Coordination of Film Festivals from 1996 to 2000 and has been president of the International Short Film Conference from 1998 to 2003.

124 OBERHAUSEN classics Oberhausen Goes North 125 PAN FREDAG KL. 16.00 PAN SØNDAG KL. 20.00 PAN FREDAG KL. 18.00 PAN SØNDAG KL. 14.00 Koncert Ungarn /Hungary 1962 35mm 16 min Regi/Direction: István Szabó Et speil, et piano, regnet og Budapests innbyggere som soler seg langs breddene av Donau. A mirror, a piano, the rain and the inhabitants of Budapest sunbathing on the banks of the river Danube. Scarlet Sails Russland/Russia 2005 Beta SP 12 min Regi/Direction: The Factory of Found Clothes / Gluklya & Zaplya Filmen ble laget i Kronstadt i en tidligere seilfabrikk. Kronstadt var stedet der sjømannsopprøret i 1921 fant sted. Det ble brutalt slått ned av bolsjevikene. The film was made in Kronstadt in a former sail factory. Kronstadt was the location of the sailors rebellion in 1921, which was cruelly suppressed by the Bolsheviks. István Szabó i Oberhausen i 1963. Foutaises All I Like Frankrike/France 1989 35mm 7 min Regi/Direction: Jean-Pierre Jeunet Det en person liker og misliker vises ved bruk av ironi og filmfotografi. A person s likes and dislikes are shown through the use of irony and cinematography. Outwardly from the Earth s Center Tyskland/Sverige/Germany/Sweden 2006 Beta SP 22 min Regi/Direction: Rosa Barba En fortelling om et fiktivt samfunn bygd på et ustabilt stykke land i fare for å forsvinne. Situasjonen krever et kollektivt initiativ fra befolkningen for å sikre overlevelsen av samfunnet og dets medlemmer, samt øyas identitet. Konseptet er basert på et virkelig fenomen: Øya Sandön beveger seg ca. en meter i året. A narrative about a fictitious society on an unstable piece of land in danger of disappearing. The situation requires the population s collective initiative to secure the survival of the community and its members as well as the island s identity. The concept is based on a real phenomenon: the island of Sandön moves approximately one metre a year. Zdravi Ljudi za Razonodu The Litany of Happy People Jugoslavia/Yugoslavia 1971 35mm min Regi/Direction: Karpo Godina Vojvodina er en flat region i Serbia hvor folk av forskjellige nasjonaliteter lever side om side. Fargen på husene i hver bygd indikerer innvånernes nasjonalitet... Innbyggernes står foran sine fargede hus, og vi hører sanger om det evige kjærlighetsbånd mellom de forskjellige nasjonene. Vojvodina is a flat region in Serbia where different nationalities live side by side. The colour of the houses in each settlement indicates the nationality of their inhabitants... The inhabitants stand in front of their coloured houses, and we hear songs about the perpetual bond of love that exists between the different nations. Magnetic North Storbritannia/UK 2003 Beta SP 9 min Regi/Direction: Miranda Pennell Ungdommens ritualer utspiller seg i de vinterlige landskapene i Nord-Finland. En tenåringsjente skøyter på en igjenfrossen sjø, mens en tenåringsgutt poserer med en gitar på rommet sitt. Dette magnetiske nordlige landskapet vekker tanker om en gåtefull verden av ungdomstidens fantasier og lengsel. Adolescent rituals are played out across the wintry landscapes of Northern Finland. A teenage girl skates on a frozen lake, while a teenage boy poses with a guitar in his room. This magnetic northern landscape evokes an enigmatic world of adolescent fantasy and yearning. Skrajojimai melynam lauke Flying Over Blue Fields Litauen/Lithuania 1996 35mm 20 min To gamle menn, middag på landet, et fugleperspektiv av veier, åkre og skoger Two old men, dinner in the country, a bird s-eye view of roads, fields and forests... Tänään Today Finland 1997 35mm 10 min Regi/Direction: Eija-Liisa Ahtila En film om far/datter-forhold. En sommerkveld dør bestefaren i et uhell. Hendelsen blir sett gjennom øynene på forskjellige karakterer... A film about father-daughter relationships. One summer night the grandfather dies in an accident. The event is viewed through the eyes of different characters... Regi/Direction: Audrius Stonys

126 Oberhausen Goes North Oberhausen Goes North 127 PAN FREDAG KL. 18.00 PAN SØNDAG KL. 14.00 CATILINA FREDAG KL. 20.00 Hello Ingmar Kanada/Canada 2000 Beta SP 8 min Regi/Direction: Gunilla Josephson Ingmar Bergman er min far. Han tok meg med i filmene sine. Jeg vet jeg er her inne et sted. Hvor i all verden gjemmer jeg meg? Jeg bor i Stockholm. Ingmar og jeg laget en film her, og min bestefar kastet kameraene ut av vinduet. Vi hadde egentlig ikke tillatelse til å uttrykke oss rundt ham; faktisk var det en dårlig idé i det hele tatt å puste, og å spise var utelukket. Ingmar Bergman is my father. He put me in his films. I know I m in here somewhere. Where the hell am I hiding? I live in Stockholm. Ingmar and I made a film here, and my grandfather threw the cameras out the window. We weren t really supposed to express ourselves around him; in fact it wasn t even a good idea to breathe, and eating was out of the question. Men Storbritannia/UK 1997 Beta SP 20 min Regi/Direction: Margaret Williams Sleep With the Fishes Storbritannia/UK 2005 Beta SP 5 min Regi/Direction: Belle Mellor En original dansefilm skutt i den kanadiske delen av Rocky Mountains. Den handler om syv menn i syttiårsalderen. Filmen kontrasterer menneskenes korte liv med naturens uendelighet. An original dance film filmed in the Canadian Rockies. It comprises seven men in their seventies. The film contrasts the brevity of human life with the infinity of nature. En absurd tragedie som akkompagnement til en melankolsk sang av Tiger Lillies. An absurd tragedy to accompany a melancholic song by the Tiger Lillies. TYSK LÆRE KULTUR OPPLEVE INFORMASJON UBEGRENSET www.goethe.de/norge HIGHLIGHTS Oberhausen classics / Oberhausen goes North Hilke Döring, Internationale Kurzfilmtage Oberhausen 12.06. - 17.06. Kortfilmfestivalen Grimstad Åpent hus i Grønland 16 Tatort Hamburg Film, musikk, litteratur.08. Goethe-Institut Oslo Bildets makt Myten Leni Riefenstahl 03.09. 08.10. filmserie Cinemateket 12.09. 26.10. utstilling HL-senteret Mandagskino siste mandag i måneden 29.09. / 27.10. / 24.11. GOETHE-INSTITUT Grønland 16 0188 OSLO Tlf. +47 22057880 GOETHE-INSTITUT OSLO

128 Z 25 år DEL 1 PAN LØRDAG KL. 14.00 DEL 2 PAN LØRDAG KL. 16.00 Filmtidsskriftet Z 25 år 25 Years of Z 1984 var for øvrig det siste året man tillot seg å vise samtlige av de innsendte norske filmene i festivalens hovedprogram. Allerede året etter hevder filmprodusenten Aage Aaberge i Z at all inclusive for fremtiden bør være et begrep forbeholdt reiselivsbransjen. Antall påmeldte filmer hadde på ett år økt med hele 1 prosent fra 44 til 101. Antall 16mm filmer hadde økt med 47 prosent og de nye, lette videokameraene, som kom akkurat på denne tiden, hadde fått antall påmeldte filmer på video til å ryke i været med formidable 480 prosent mens amatørformatet, den gode gamle 8mm filmen, slo tilbake med en økning på 400 prosent. - Her må vi sette kvalitetskrav, mente Aaberge Heretter ble nåløyet trangere for de som ville ha filmen sin vist på kortfilmfestivalen. Kortfilmfestivalen har ikke vært bare norske filmer, selv om Z kanskje har bidratt til å forsterke et slikt inntrykk. Bladets skribenter har alltid hevdet at norske filmskapere også trenger inspirasjon z 25 år DEL 1 PAN LØRDAG KL. 14.00 DEL 2 PAN LØRDAG KL. 16.00 129 1984 was also the last year all the Norwegian films submitted could be included in the Festival s main programme. Just one year later, film producer Aage Aaberge claimed in Z that the term all inclusive should, in the future, be reserved for the tourism industry. The number of films submitted had increased by 1 percent - from 44 to 101 - in just one year. The number of 16 mm films increased by 47 percent, and the new, light-weight video cameras that became available at the time sent the number of video submissions skyrocketing by a formidable 480 percent, while the amateur format, the good old 8mm film, countered with an increase of 400 percent. We have to set some standards here said Aaberge. From here on, getting your film screened at the short film festival just got a lot harder. The Short Film Festival has not just dealt with in Norwegian film, although Z has perhaps contributed to reinforcing the opposite Jon iversen er daglig leder i Norsk filmklubbforbund, filmkritiker og tidligere redaktør i Z filmtidsskrift. Jon Iversen is Managing Director of the Norwegian Federation of Film Societies, a film critic and former editor of Z film magazine. Z feirer 25-årsjubileum og har satt sammen et retrospektivt program med kortfilm som er anmeldt i bladets årlige kortfilmnumre gjennom 24 år. Filmtidsskriftet ble startet i 1983 og feirer altså 25-årsjubileum i år. Bladet hadde sitt utspring i miljøet rundt Norsk filmklubbforbund. Ambisjonen var å fortsette den filmdebatten som på 60- og 70- tallet fant sted i tidsskriftene Fant og Filmavisa, men samtidig utvikle den videre inn i en tid som skulle bringe enorme endringer i forhold til produksjon, visning og bruk av levende bilder. Den første norske kortfilmfestivalen som ble avviklet på Røros i 1978 hadde også sitt utspring i filmklubbmiljøet. Det falt derfor naturlig at Z ganske raskt begynte å orientere seg i retning av kortfilmen. Det var her de nye talentene dukket opp. Det var her man kunne se de første spirer til nyskaping i filmkunsten. Med kortfilm kunne man ta sjanser, lykkes eller feile, uten at det kostet skjorta. Under kortfilmfestivalen i Trondheim i 1984 foreslo filmmannen René Bjerke, som i en årrekke ledet regissørtreffene under festivalen, at Z skulle lage et eget kortfilmnummer med utgangspunkt i festivalen. Som sagt så gjort. Siden 1985 har Z hvert år utgitt et kortfilmnummer der store deler av årets kortfilmproduksjon anmeldes, kortfilmskapere intervjues og trender analyseres. Z is celebrating its 25th anniversary and has put together a retrospective of all the short films that have been reviewed in the magazine s annual short film edition over the last 24 years. The magazine was launched in 1983, so this year sees its 25th anniversary. It has its origins in the milieu surrounding the Norwegian Federation of Film Societies (NFK). The objective was to carry on the film debate which was taking place in the magazines Fant and Filmavisa in the sixties and seventies, but also to develop it further, during a period which heralded major changes in terms of the production, viewing and use of moving images. The first Norwegian Short Film Festival, which was held in Røros in 1978, also had its roots in the NFK environment. It was therefore a natural progression for Z to quickly direct its focus towards on short film. This was where the new talent was; this was where you could see the first budding innovations in the art of film. You could take chances with short film - for good or for bad - without it costing a fortune. During the Short Film Festival in Trondheim in 1984, film director René Bjerke, who for several years chaired directors conventions during the festival, suggested Z produce its own short film edition based on the festival. And so it was. Every year since 1985, Z has produced a short film edition in which most of the year s short film productions are reviewed, short film-makers are interviewed and trends analysed. utenfra. I 1986 gjestet den nederlandske filmskaperen Bert Haanstra festivalen og mannen bak klassikeren Zoo ble behørig intervjuet av bladet. Siden har det blitt kilovis med intervjuer av både norske og utenlandske filmskapere, debutanter og veteraner i 21 kortfilmutgaver av Z. Over 1.000 norske kortfilmer er anmeldt. Z planlegger å komme med et jubileumsnummer til høsten der leserne får gjenoppleve highlights fra 25 års skriving av tid. Går det som redaktøren vil, følges heftet av en jubileums-dvd med noen av de beste kortfilmene fra perioden. Z har i år satt sammen et program bestående av film fra de fleste av de årene bladet har anmeldt kortfilm. Programmet blir presentert på årets kortfilmfestival. Det er et variert utvalg, men mange er laget av regissører som har fortsatt sin filmkarriere og satt nye spor etter seg i den norske filmkulturen. Eksperimentell videokunst har eksistert side om side med dokumentar-, animasjons- og novellefilm. Men har den norske kortfilmen egentlig utviklet seg noe særlig på disse drøye tjue årene? Teknikken har utviklet seg, antall filmer har økt, men filmene? Ja, se film, les deg gjennom 24 kortfilmnumre av Z og døm selv. Jon Iversen impression. The magazine s writers have always maintained that Norwegian filmmakers need external sources of inspiration too. In 1986, the Dutch filmmaker Bert Haanstra was a guest at the Festival; the man behind the classic Zoo was duly interviewed by the magazine. Since then, throughout 21 short film editions of Z, there has been a wealth of interviews with both Norwegian and foreign filmmakers, debutants and veterans. Over 1000 Norwegian short films have been reviewed. Z is planning to put out an anniversary edition in the autumn, giving readers the chance to relive the highlights from 25 years worth of writing. If everything goes according to the editor s plan, the edition will include an anniversary DVD of some of the best short films from that period. This year, Z has compiled a programme of films from the majority of the years the magazine has been reviewing short films. The programme will be presented at the Short Film Festival. It is a varied selection, but many of the films are the creations of directors whose careers in film are ongoing, and who have left their mark on Norwegian film culture. Experimental video art has existed parallel to the documentary, animation and novella film forms. But has Norwegian short film really developed significantly over the last 20 years? Techniques have developed, the number of films have increased, but what about the films? See the films, read through the 24 short film editions and draw your own conclusions. Jon Iversen

1 Z 25 år del 1 z 25 år del 1 131 PAN LØRDAG KL. 14.00 PAN LØRDAG KL. 14.00 Z 25 år - Del 1 Remote Control 16mm 1 min 1984 Regi Odd Syse Kald Verden Fjernkontrollen tar over verden. Dette er så fordømt bra gjort. Og har på sitt enkle vis en fundamental symbolikk i våre media-åttitall. (Jon Rognlien Z9 1/85). The remote control takes over the world. This is so damn well done; at a basic level, it is fundamentally symbolic of our media-centred eighties. (Jon Rognlien Z9 1/85). Det som gjør filmen unik er måten ekstreme nærbilder av hvalross og natur er klippet sammen på. (Magnhild Otnes Z19 1/87). Monolog 35mm 2 min 1987 Regi og manus: Foto: Trygve Hagen Eric Arguillère Hagen og Arguillère vil noe mer med filmmediet og kaster seg her ut i et forsøk på å utforske virkeligheten gjennom filmens virkemidler, bilde og lyd. Filmen er ikke nødvendigvis helt vellykket, kanskje fordi den har et umulig prosjekt, men den er ikke til å komme utenom for den som er nysgjerrig på mediet. (Ingrid Wiese Z23 1/88). Hagen and Arguillère want more from the film medium and throw themselves into an attempt to investigate reality through cinematic devices, image and sound. The film does not necessarily succeed, perhaps because it has an impossible objective, but should nonetheless not be missed by those with a curiosity about the medium. (Ingrid Wiese Z23 1/88). mm 14 min 1986 Regi: Foto og klipp: Manus: Lyd: Knut Erik Jensen og Birger Amundsen Knut Erik Jensen Knut Erik Jensen og Birger Amundsen Birger Amundsen What makes the film unique is the way extreme close-ups of the walruses and the landscape are edited together. (Magnhild Otnes Z19 1/87). Snømann 35mm 20 min 1988 Regi/manus/klipp: Andrew Szepessy Foto: Harald Paalgård Denne filmen kom som en befrielse innimellom alle programmene og videoene. En film han beskriver som en fabel med røtter i østeuropeisk tradisjon. En Tom og Jerry med levende vesener, sier regissøren selv. ( Gunnar Iversen, Z25 3/88). stil 35mm 6 min 1986 Regi og manus: Foto: Martin Asphaug Philip Øgaard En søt og morsom film om en gutts skolestil fra en dårlig dag, skriver Sissel Sundby i sin anmeldelse av filmen. Hun berømmer klipperytmen, men er litt misfornøyd med bruken av svart/hvitt. (Z19 1/87). A sweet, funny film about a boy s essay and a bad day, writes Sissel Sundby in her review of the film. She commends the editing, but is a little dissatisfied with the use of black and white. (Z19 1/87). Når natten er som dypest, kommer gryningen 35mm 12 min 1989 Regi og manus: Foto: Klipp: Maria Fuglevaag Warsinski Aleta Pierce Barbara Snarska This film is a breath of fresh air after all the programmes and videos. A film he himself describes as a fable with its roots in eastern European tradition. A Tom and Jerry with living creatures, says the director himself. (Gunnar Iversen, Z25 3/88). En poetisk dokumentar om blinde og utviklingshemmede barn i et nonnekloster i Polen festivalens uten tvil mest interessante film (Sissel Sundby Z29 3/89). A poetic documentary about blind and disabled children in a nunnery in Poland without doubt, the most interesting film at the Festival. (Sissel Sundby Z29 3/89).

132 Z 25 år del 1 z 25 år del 2 133 PAN LØRDAG KL. 14.00 PAN LØRDAG KL. 16.00 Dolce Vita 16mm 9 min 1990 Regi/manus/klipp: Eva Dahr Foto: Hallgrim Ødegård Med.: Juni Dahr En såkalt åpen historie med mange tolkningsmuligheter. Det er ikke noe søtt liv vi blir vitne til her (Ingrid Dokka, Z33 3/90). A so-called open story with several possible interpretations. There is nothing sweet about the life we witness here (Ingrid Dokka, Z33 3/90). Eating Out 35mm 6 min 1993 Regi: Foto: Klipp: Med: Pål Sletaune Peder Norlund Pål Gengenbach Bjørn Sundquist Anneke von der Lippe Robert Skjærstad Bjørn Jenseg Sjelden ser man en mer råtten og grisete hamburgerbar enn den hvor hele handlingen i Eating Out utspiller seg men når også personene i filmen er over kanten av hva en tror er mulig, blir det faktisk utrolig underholdende. (Øivind Hanche Z 3/93). One will rarely see a more foul and grimy hamburger bar than the one in which the entire plot of Eating Outtakes place but since the film s characters also go beyond what we think possible, the result is actually incredibly entertaining. (Øivind Hanche Z 3/93). Happy Hour 35mm 4 min 1991 Regi/manus/klipp: Bent Hamer og Jørgen Bergmark Foto: Kjell Dike Med: Rolf Skoglund, Leif Andrée, Leif Malmberg m.fl. Prod.: Tomtefilm I really would like to do it, you know En liten, humoristisk film om kommunikasjon og mangel på språklig kontakt. (Gunnar Iversen, Z37 3/91). A funny little film about communication and the absence of linguistic contact. (Gunnar Iversen, Z37 3/91). Et miniportrett av en livsfølelse en undertone av mangel på følelser, av livstretthet og kjedsomhet, uttaler Trond Olav Svendsen. (Z41 3/92). Z 25 år - Del 2 Alt som ingenting U-matic LB 2 min 1993 Regi/manus/foto: Torbjørn Skårild Med: Kim Hiorthøy Prod.: Torbjørn Skårild Denne eksperimentvideoen vant Terje Vigen-prisen i Grimstad, til overraskelse for mange. Å kalle den minimalistisk er ikke å overdrive. Den handler om en fyr som løper. (Fredrik Eriksen, Z49 3/94). This experimental video won the Terje Vigen Award in Grimstad, much to the surprise of many. To call it minimalist is no exaggeration. It s all about a man who s running. (Fredrik Eriksen, Z49 3/94). U-matic HB 1 min 1991 Regi/manus/ foto/klipp/lyd: Med: Anne Karin Rynander Anne Karin Rynander A mini-portrait of a view on life undertones of an absence of feeling, of weariness with life and boredom, says Trond Olav Svendsen. (Z41 3/92). pussig 35mm 1 min 1994 Regi etc.: Med: Prod.: Kajsa Næss, Benedicte Orvung, Lise Fearnley Knut R. Andresen, Oslo Film og TV akademi Det er jo hyggelig at norske animatører tar opp tråden fra Caprinos Karius og Baktus og viser oss den andre parten, tannbørsten, sitt syn på saken. (Jo Jürgens, Z49 3/94) It is of course a good thing that Norwegian animators carry on the tradition of Caprino s Karius og Baktusand show us the toothbrush s perspective on things. (Jo Jürgens, Z49 3/94).

134 Z 25 år del 2 z 25 år del 2 135 PAN LØRDAG KL. 16.00 PAN LØRDAG KL. 16.00 Bare lyden av en gåte 35mm 1 min 1998 Regi: Manus: Foto: Prod.: Benny 35mm 12 min 1998 Trygve Hagen Tor Ulven Svein Kojan og Victor Boullet Statens studiesenter for film Regi/manus/musikk: Pål Jackman Foto: Knut Aas Med: Vegar Hoel, Silje Salomonsen, Signy Sandberg, Randy Naylor sniler 35mm 6 min 1999 Regi: Manus: Pjotr Sapegin Toril Kove Med Bare lyden av en gåte har Hagen skapt et underlig og assosiativt lite filmdikt som både legger noe eget til (Tor) Ulvens dikt, og samtidig er i overensstemmelse med Ulvens særegne fiksjonsunivers. (Z65 3/98). With Bare lyden av en gate Hagen has created an unusual and associative, short film poem that both adds something extra to (Tor) Ulven s poem, and is simultaneously faithful to Ulven s distinctive fictional universe. (Z65 3/98). Jackmans store styrke er både evnen til å skrive gode replikker og samtidig å instruere sine skuespillere til å gjøre disse sannsynlige og levende. Gullstolvinner. (Gunnar Iversen, Z65 3/98). Jackman s great strength lies in his ability to write good lines while at the same time teaching his actors how to breathe life into them and make them believable. Won the Gullstolen Award. (Gunnar Iversen, Z65 3/98). Det hele er så profesjonelt utført at det er lett å glemme at hovedpersonene ikke er levende, men leirklumper med animatørenes fingeravtrykk over hele seg. (Bjørn Gabrielsen, Z69 3/99). The whole film is so professionally done that it is easy to forget that the lead characters are not living beings, but lumps of mud with the animators fingerprints all over them. (Bjørn Gabrielsen, Z69 3/99). Baby Face Assassin Beta SP 7 min 1999 Regi/manus/ foto/med: Lotte Konow Lund De beste går først 35mm 9 min 2002 Regi: Manus: Med: Prod: Peel Off 35mm 3 min 2002 Regi: Prod: Hans Petter Moland Erlend Loe Ole Jørgen Nilsen, Trond Høvik, Elin Sogn Ørjan Karlsen, Motlys Therese Jacobsen Therese Jacobsen og Erik Vang, Apecosmonautene Visuelt sett er Konow Lunds filmer rimelig minimalistiske. Faktisk består de enkelt og greit av et talking heads-utsnitt av henne selv. en liten, ulykkelig historie om en mistet grønn button med bilde av (fotballspilleren) Ole Gunnar Solskjær for de uinnvidde populært kalt the baby-face assassin (Ole Petter Bakken, Z72 2/00). From a visual perspective, Konow Lund s films are relatively minimalist. They are actually quite simply composed of a talking head frame of herself an unhappy little story about a lost green badge bearing a picture of the footballer Ole Gunnar Solskjær for the uninitiated, popularly called the baby-face assassin (Ole Petter Bakken, Z72 2/00). Erlend Loes historie er en underfundig opptur om en gjeng gamlekarer på skogstur som treffer en ung dame som sitter fast i myra Hans Petter Moland loser det hele i land ved hjelp av en suveren regi. (Rune Tellefsen, Z81, 4/02). Erlend Loe s shrewd tale of a group of old men on a forest hike who encounter a young woman trapped in a marsh Hans Petter Moland keeps everything on track with marvellous directing. (Rune Tellefsen, Z81, 4/02). litt som det var et kapittel i nightmare on Elm Street serien jeg så på. Apecosmonautene lykkes der mange andre feiler, de lager gode eksperimentelle filmer som er fengslende og interessante å se på. (Torbjørn Grav, Z81, 4/02). a bit like watching one of the Nightmare on Elm Street films. The Apecosmonauts succeed where many fail; they make good experimental films that are captivating and interesting to watch. (Torbjørn Grav, Z81, 4/02).

136 Z 25 år DEL 2 z 25 år DEL 2 137 PAN LØRDAG KL. 16.00 PAN LØRDAG KL. 16.00 Animal Chin DV 4 min 2002 Regi/manus/foto: Christian Mona Leif Henning - Broch Johansen Det er vel nærmest en slags musikkvideo. En til tider ganske stilig sak hvor animasjonen og musikken glir sammen på en utmerket måte. (Torbjørn Grav, Z81 3/02). This is virtually a kind of music video. An often stylish creation with animation and music that flow seamlessly together. (Torbjørn Grav, Z81 3/02). Bawke 35mm min 2005 Regi/manus: Med: Prod.: Hisham Zaman Broa Rasol, Sedar Ahmad Saleh Gudny Hummelvold for 4 ½ Mennesker på flukt. En ung gutt og pappaen hans. I Grimstad skilte den seg ut blant filmene i år og var nærmest i en klasse for seg selv. Gullstolen for beste film, publikumsprisen, Dramatikerprisen. (Ingrid Rommetveit Z92 3/05). A young boy and his father on the run. This film stood out from the others at Grimstad this year and was almost in a league of its own. Winner of a Gullstolen Award for Best Film, Audience Award winner, Dramatist Award winner. (Ingrid Rommetveit Z92 3/05). adrift 35mm 9 min 2004 Regi/manus/prod: Inger Lise Hansen Naturen endrer seg. Også på Svalbard der denne filmen for det meste er tatt opp. Kanskje kan Adrift tolkes som en metafor for det moderne menneskets livsstil (Kari Skjerve Bjerkan, Z88 3/04). The landscape is changing. Also on Svalbard where the majority of this film was filmed. Adrift may be interpreted as a metaphor for the lifestyle of contemporary man z (Kari Skjerve Bjerkan, Z88 3/04). En søndag i Schweigaardsgate (Charlotte Blom) har klart det kunststykke å lage en morsom og underholdende, oppfinnsom og teknisk bra film uten engang å gjøre seg ferdig med frokosten. (Jon Iversen, Z88, 3/04) DV 6 min 2004 Regi: Manus: Med: Prod.: Charlotte Blom Tone Mostraum, Andreas Toft Kyrre Hellum, Charlotte Blom Charlotte Blom (Charlotte Blom) has seemingly effortlessly mastered the art of making a funny, entertaining, inventive and technically good film. (Jon Iversen, Z88, 3/04).