Forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014

Forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 16. desember 2013 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) 8, 9, 10, 14 og 15. I Første del. Forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter Kapittel 1 Tidspunkt for forrentning av utdanningslånet og tilbakebetalingsplan 1-1 Forrentning av utdanningslånet Utdanningslånet blir satt rentebærende fra det første månedsskiftet etter at låntakeren har avsluttet eller avbrutt utdanningen, eller når låntakeren ikke har rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del og fjerde del. Det blir også regnet renter når låntakeren er i utdanning, men ikke får støtte, se kapittel 11. Gjeld fra tidligere utdanning er rentebærende når låntakeren er i deltidsutdanning. Ved omgjøring av stipend til lån som følge av behovsprøving i henhold til kapittel 29 i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, rentebelastes dette lånet fra den måneden beløpet legges til låntakerens konto. Med gjeld fra tidligere utdanning, menes både gjeld fra fulltids- og deltidsutdanning. Dersom utdanningen låntakeren fikk opptak til (ved opprinnelig oppstart) er lagt opp som en kombinasjon av fulltids- og deltidsutdanning, blir lånet til fulltidsdelen av utdanningen likevel ikke regnet som gjeld fra tidligere utdanning. Det blir ikke regnet renter av dette lånet under deltidsutdanningen. Dersom låntakeren går direkte over fra fulltidsutdanning til ny deltidsutdanning, blir det regnet renter på gjelden fra fulltidsutdanningen. Det samme gjelder ved påbygning, dersom påbygningen kan regnes som ny deltidsutdanning. 1-2 Tilbakebetalingsplan Det blir sendt ut tilbakebetalingsplan når lånet er satt rentebærende. En låntaker som har fått tilbakebetalingsplan og deretter har fått støtte til ny utdanning, får fastsatt ny tilbakebetalingsplan for den samlede gjelden. Kapittel 2 Rentevilkår 2-1 Beregning av renter Lån i Lånekassen har flytende rente med mindre låntaker inngår avtale om å binde renten. Utgangspunktet for beregning av renter på lån i Lånekassen er statens antatte lånekostnader for tilsvarende rentebindingstid med et påslag på ett prosentpoeng årlig effektiv rente. Staten har et begrenset antall utestående statspapirer (lån som enten er statskasseveksler eller statsobligasjoner), og det vil ofte være nødvendig å interpolere (finne en veid gjennomsnittsrente) mellom to statspapirer. Lånekostnaden anslås ved å observere 1

markedskursen på Oslo Børs på slutten av dagen. Ved beregning av renten for en bestemt observasjonsperiode brukes kursobservasjoner på dager med oppgjør i den gitte perioden. Gjennomsnittet for alle daglige kursobservasjoner avrundes til nærmeste 0,1 prosentpoeng. De nominelle rentene på det enkelte lån til kunden beregnes ut fra en oppgitt årlig effektiv rente inkludert påslaget på ett prosentpoeng. Årlige effektive renter for faste og flytende renter før gebyrer beregnes av Finansdepartementet og publiseres på Lånekassens nettsider. Formelen for å beregne den årlige nominelle renten er: der: rn = årlig nominell rente i prosent re = årlig effektiv rente før gebyrer i prosent inkludert påslaget på 1,0 pst. n = antall årlige renteinnbetalinger Ved beregning av de nominelle rentene legges det til grunn fire terminer per år. Rentene oppgis med tre desimaler. Det er Lånekassen som fastsetter de nominelle rentene. Ved beregning av effektiv rente på det enkelte lån til kunden, kommer i tillegg gebyrer hjemlet i lov om utdanningsstøtte av 3. juni 2005 nr. 37 8 og tilhørende forskrifter. Hovedstolen og kapitaliserte renter blir rentebelastet på etterskudd den siste datoen i hver måned, med en månedlig nominell perioderente som tilsvarer den årlige kvartalsvise nominelle renten dividert med tolv. Det blir ikke beregnet renter for låntaker på ikkekapitaliserte renter som er betalt inn til Lånekassen før terminforfall hvert kvartal. Utgangspunktet for fastsetting av flytende rente er gjennomsnittet av observerte markedsrenter over to måneder på statspapirer (statskasseveksler) med gjenstående løpetid fra null til tre måneder. Observasjonsperiodene starter ved årsskiftet, og ny rente trer i kraft to måneder etter endt observasjonsperiode. Lånekassen tilbyr fast rente hver annen måned, for perioder på tre, fem eller ti år. Utgangspunktet for fastsetting av de faste rentene er gjennomsnittet av observerte markedsrenter i løpet av én måned for statspapirer (obligasjoner) med tilsvarende løpetid. Observasjonsperiodene starter ved årsskiftet, og ny rente trer i kraft én måned etter endt observasjonsperiode. For eksempel er den faste renten fra 1. januar beregnet ut fra observasjoner i november. Ved avtale om binding av renten gjelder den aktuelle fastrenten fra én måned etter endt observasjonsperiode. Det blir regnet ett prosentpoeng høyere årlig nominell rente enn ordinært av hele lånet fra den datoen lånet er sagt opp som følge av mislighold. Når det blir regnet renter for tidligere perioder, bruker Lånekassen den rentesatsen som gjaldt i de aktuelle periodene. 2-2 Binding av renten Renten kan bindes for en periode på tre, fem eller ti år. Søknad om å binde renten må være kommet inn til Lånekassen senest tolv dager etter endt observasjonsperiode. Låntaker som har inngått avtale om å binde renten, skal betale i samsvar med avtalen. Det er ikke anledning til å binde renten på kun deler av lånet. 2

til 2.ledd Observasjonsperiodene er januar, mars, mai, juli, september og november. til 3. ledd Inngåelse av fastrenteavtale i Lånekassen er ikke omfattet av reglene om angrerett i finansavtaleloven. Låntaker kan derfor ikke trekke tilbake søknaden om fast rente etter at avtale er inngått, selv om søknadsfristen ikke er utløpt. Eventuelt avbrudd av avtalen må skje i henhold til avtalevilkårene, det vil si at første mulighet til å avbryte en inngått avtale er første påfølgende søkeperiode for fast rente. til 3.ledd Låntakeren skal betale i samsvar med avtalen, men: Dersom låntakeren får ettergitt gjeld etter bestemmelsene i fjerde del (fullført visse lærerutdanninger), kan låntakeren beholde terminbeløpet fra fastrenteavtalen dersom han eller hun ønsker det. Dersom låntakeren har fått økte terminbeløp som følge av likningskontroll, kan terminbeløpet settes ned til det beløpet som fremgår av avtalen om rentebinding dersom han eller hun ønsker det. 2-3 Oppheving av rentebinding Dersom det ikke er inngått ny avtale om å binde renten når avtaleperioden er ute, blir lånet forrentet etter reglene for flytende rente, se 2-1. Beregning av over- og underkurs ved førtidig tilbakebetaling av deler av eller hele lån med fast rente gjøres etter 9 om førtidig innfrielse av fastrentekreditt i forskrift 7. mai 2010 nr. 654 om kredittavtaler mv. til finansavtaleloven. Det tas utgangspunkt i årlige effektive renter avrundet til en desimal før gebyrer, beregnet av Finansdepartementet og publisert på Lånekassens nettsider. De årlige effektive renter før gebyrer vil fremgå av kundens låneavtale. Ved beregning av det veide gjennomsnittet av renten mellom to tilsvarende lån med en kortere og lengre bindingstid (interpolering) som ligger nærmest gjenværende bindingstid på lånet som tilbakebetales, benyttes de rentetilbud som gjelder på tilbakebetalingstidspunktet. Skulle det ikke foreligge noe tilbud om rentebinding på det aktuelle tidspunktet, brukes siste tilbud om fastrente. Når gjenværende løpetid for det aktuelle fastrentelånet er mindre enn tre år, brukes flytende rente på tilbakebetalingstidspunktet og tre års fastrentetilbud i gjennomsnittsberegningen. Dersom låntaker avslutter fastrenteavtalen i avtaleperioden brukes de samme regler for beregning av over- og underkurs som forutsatt i 9 i forskrift 7. mai 2010 nr. 654 om kredittavtaler mv. Overgang fra fast til flytende rente vil skje på den første dagen i måneden etter at søknaden er innlevert innenfor gjeldende tidsfrister. Ved beregning av den interpolerte renten mellom to lån med en kortere og en lengre bindingstid, som ligger nærmest gjenværende bindingstid på lånet som går fra fast til flytende rente, brukes de tilbud for fast rente som på søknadstidspunktet vil være gjeldende renter fra første dag i neste måned. Når gjenværende løpetid for det aktuelle fastrentelånet er mindre enn tre år, brukes den flytende renten som gjelder i den måneden søknaden er innlevert og tre års fastrentetilbud som på søknadstidspunktet vil være gjeldende rente fra første dag i måneden etter at søknaden er innlevert. Dersom låntaker avslutter fastrenteavtalen i avtaleperioden inntreffer en sperrefrist på to måneder hvor lånet forrentes etter flytende rente, før lånet eventuelt kan bindes på nytt, se 2-4 bokstav g. Søknad om å avslutte fastrenteavtalen må være kommet inn til Lånekassen senest tolv dager etter endt observasjonsperiode. 3

Avtale om rentebinding blir også opphevet dersom låntaker begynner i fulltids- eller deltidsutdanning i avtaleperioden og får lån og/eller stipend fra Lånekassen. I slike tilfeller regnes avtalen om rentebinding som oppsagt den første måneden støtten utbetales. Overgang fra fast til flytende rente vil skje på den første dagen i måneden etter at avtalen regnes som oppsagt. Det blir regnet over- eller underkurs i samsvar med reglene i annet og tredje ledd. til 2.ledd Låntakeren kan, bortsett fra i betalingspausen, alltid betale fire ordinære terminbeløp i året uten at det blir beregnet overkurs (rentetap) eller underkurs (rentegevinst). Dette gjelder selv om låntakeren har midlertidig nedsatt terminbeløp eller det er gitt betalingsutsettelser for en eller flere terminer. Ekstra innbetaling blir definert som en innbetaling større enn disse postene: terminbeløpet på betalingsplanen til låntakeren for det aktuelle forfallet, eventuelt et midlertidig terminbeløp for det aktuelle forfallet dersom dette er større enn terminbeløpet på betalingsplanen gebyr i forbindelse med varslingen for det samme forfallet eventuelt skyldig beløp ved starten av måleperioden (se under) påløpte kostnader Ekstra innbetalinger utover terminer som er fastsatt etter reglene i tredje del, men avgrenset oppover til det fastsatte terminbeløpet etter fastrenteavtalen, utløser ikke beregning av overkurs (rentetap) eller underkurs (rentegevinst). Låntakere som får hel eller delvis betalingsutsettelse kan likevel betale de terminene som forfaller til betaling i fastrenteperioden, uten at dette utløser beregning av overkurs (rentetap) eller underkurs (rentegevinst). For å finne ut hvor mye og i hvilken måned låntaker har betalt førtidig (ekstra), bruker Lånekassen måleperioder. Første måleperiode regnes fra starten av bindingstiden og frem til første årsskiftet. De neste måleperiodene er alltid et kalenderår. Dersom avtalen blir avsluttet i løpet av et kalenderår, er siste måleperiode den delen av bindingstiden som går inn i det året avtalen går ut. Innbetalingene blir summert for hvert kvartal som inngår i måleperioden. Det første kvartalet er januar, februar og mars. Kvartaler benyttes fordi Lånekassen har fire forfall i året. Dersom en del av innbetalingen innenfor et kvartal blir definert som ekstra innbetaling etter å ha blitt avregnet mot hele måleperioden, utløser det overkurs (rentetap) eller underkurs (rentegevinst) fram til utløpet av bindingstiden. En ekstra innbetaling får virkning fra den måneden den er registrert i Lånekassen. til 2.ledd Rentetap belastes låntakerens konto. Ved innfrielse vil det bli sendt krav på beløpet dersom overkurs (rentetap) fører til at gjelden likevel ikke er innfridd. Underkurs (rentegevinst) blir godskrevet låntakerens konto. Ved innfrielse vil beløpet bli utbetalt. Beløp under kr 50 vil ikke bli belastet kontoen og krevd tilbakebetalt. Beløp under kr 50 vil heller ikke bli godskrevet og refundert. til 2.ledd Det blir ikke gitt fritak for overkurs (rentetap) som er utregnet i perioder det er gitt rentefritak for. 2-4 Avgrensning i adgangen til å inngå avtale om binding av renten Følgende låntakere kan ikke inngå avtale om å binde renten: 4

a) låntaker under 18 år b) låntaker som har kortere nedbetalingstid enn avtaleperioden c) låntaker med lån som ikke er satt rentebærende d) låntaker med oppsagt lån e) låntaker i gjeldsordning f) låntaker i deltidsutdanning med støtte fra Lånekassen og som har rentebærende lån fra tidligere utdanning g) låntaker som sier opp avtale om binding av renten før normert utløpstid, kan ikke inngå ny avtale om fastrente før tidligst etter to måneder. Se 2-3 femte ledd. 2-5 Rentesrente Det blir regnet rentesrente med den rentesatsen som gjelder. Renter som ikke er betalt, blir satt rentebærende 15. februar, 15. mai, 15. august og 15. november. For låntaker som har lån fra før 1. juli 1985, blir det ikke regnet renter av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar 1990. Kapittel 3 Terminbeløp 3-1 Fastsettelse av terminbeløp Terminbeløpene fastsettes etter annuitetsprinsippet, slik at gjelden nedbetales i løpet av den fastsatte nedbetalingstiden. Minste terminbeløp er kr 3 757. 3-2 Unntak i særlige tilfelle I særlige tilfelle kan Lånekassen fravike reglene for fastsettelse av terminbeløpene. Terminbeløpet kan ikke bli satt lavere enn kr 1 000. 3-3 Justering av terminbeløpet Terminbeløpet blir justert når rentesatsen endres. Kapittel 4 Nedbetalingstid 4-1 Vanlig nedbetalingstid Den lengste nedbetalingstiden er 20 år fra den siste datoen lånet blir satt rentebærende. Lån over kr 230 000 vil normalt gi 20 års nedbetalingstid. 4-2 Utvidet nedbetalingstid Når det gis betalingsutsettelse, blir nedbetalingstiden normalt utvidet. Nedbetalingstiden kan ikke bli utvidet til mer enn 30 år. 4-3 Kortere nedbetalingstid 5

Lånet skal være nedbetalt innen låntakeren fyller 65 år. For låntakere over 45 år blir terminbeløpene oppjustert slik at lengste nedbetalingstid blir kortere enn 20 år. Kapittel 5 Ekstra innbetaling og innfrielse 5-1 Ekstra innbetaling på lån med flytende rente Låntaker med lån som blir forrentet etter 2-1 (flytende rente), kan innfri eller betale ned gjelden raskere og med større beløp enn det som er fastsatt i betalingsplanen, uten ekstra kostnader. 5-2 Ekstra innbetaling på lån med bundet rente For låntaker som har inngått avtale om å binde renten etter 2-2, vil ekstra innbetalinger eller innfrielse av gjelden i avtaleperioden føre til at det blir beregnet over- eller underkurs etter 2-3. 5-3 Refusjon av ekstra innbetalinger Ekstra innbetalinger vil bare i særlige tilfeller kunne bli refundert. Kapittel 6 Forfall, betalingsvarsel og gebyr 6-1 Terminforfall og betalingspause Første terminforfall blir fastsatt til om lag sju måneder etter at utdanningen er avsluttet eller avbrutt, eller når låntakeren ikke lenger mottar støtte fra Lånekassen (betalingspause). Dette gjelder også ved ny tilbakebetalingsplan etter 1-2. En låntaker som får støtte til deltidsutdanning og har lån det tidligere er utstedt tilbakebetalingsplan for, kan ikke få ny betalingspause. Terminforfallene er 15. februar, 15. mai, 15. august og 15. november. 6-2 Låntakerens plikt til innbetaling til tross for manglende betalingsvarsel Terminbeløpet skal betales selv om låntakeren ikke har fått betalingsvarsel, se 16-2. 6-3 Gebyr ved førstegangs betalingsvarsel Ved varsling om terminbeløp som forfaller, påløper et gebyr på kr 35. Gebyret påløper ikke for låntakere som benytter efaktura, eller for låntakere som ikke kan benytte efaktura på grunn av dokumentert synshemming. 6-4 Gebyr ved andregangs betalingsvarsel (første purring) Ved andregangs betalingsvarsel påløper et gebyr på kr 280. 6-5 Gebyr ved tredjegangs betalingsvarsel (varsel om oppsigelse) Ved tredjegangs betalingsvarsel påløper et gebyr på kr 490. 6

6-6 Prioriteringsrekkefølge ved innbetaling En innbetaling dekker i denne rekkefølgen: eventuelle inkassoomkostninger, gebyr, renter og lån. 6-7 Transaksjonskostnader Låntakeren skal dekke transaksjonskostnadene ved å betale gjelden. Med transaksjonskostnader menes kostnadene som blir belastet Lånekassen ved overføring av innbetaling fra utlandet eller ved innbetaling med sjekk. Kapittel 7 Følger av mislighold av betalingsforpliktelse eller brudd på opplysningsplikt 7-1 Følger av unnlatt innbetaling etter tredjegangs betalingsvarsel Lånekassen kan kreve at hele gjelden blir innfridd før forfallstiden dersom låntakeren vesentlig misligholder låneavtalen. Dersom låntakeren ikke betaler innen fristen gitt i tredjegangsvarsel, fatter Lånekassen vedtak om oppsigelse av hele gjelden, og Statens innkrevingssentral overtar innkreving av den misligholdte gjelden. Oppsigelsen oppheves dersom låntakeren betaler eller får innvilget betalingsutsettelse for forfalte, ubetalte terminbeløp. Det vises til bestemmelsene om betalingslettelser i annen del. Ved oppheving av oppsigelsen trekker Lånekassen saken tilbake fra Statens innkrevingssentral. Det regnes ett prosentpoeng høyere rente enn ordinært på hele lånet fra den datoen gjelden er sagt opp, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Med gjeld menes lån, renter, gebyr og omkostninger. Utleggspant som er tatt i eiendelene til låntakeren før saken blir tilbakekalt, blir stående. Klage på for lavt eller for høyt lønnstrekk ( 7-2) eller annet som gjelder utleggsforretningen ( 7-3), skal rettes til Statens innkrevingssentral. 7-2 Innkreving av misligholdt gjeld Dersom låntakeren ikke betaler hele det forfalte, ubetalte terminbeløpet, kan Statens innkrevingssentral inngå frivillig betalingsavtale for det forfalte beløpet. Krav om tilbakebetaling av forfalt del av utdanningsgjeld kan inndrives ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven 2-7. 7-3 Tvangsinnkreving Krav om tilbakebetaling av utdanningsgjeld er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved vesentlig mislighold kan Statens innkrevingssentral som særnamsmannsmyndighet avholde utleggsforretning for hele gjelden etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Statens innkrevingssentral kan også sende begjæring om utlegg til stedlig namsmann. Dersom forfalte ubetalte terminbeløp innbetales, kan innkrevingen stanses. 7

7-4 Låntaker i utlandet Dersom låntakeren er bosatt i utlandet, kan Statens innkrevingssentral kreve inn gjelden der låntakeren bor. Statens innkrevingssentral kan benytte inkassobyrå, advokat eller rettsapparatet. Innkrevingen kan stanses dersom forfalte, ubetalte terminbeløp innbetales, selv om saken er oversendt inkassobyrå eller advokat for låntakere som er bosatt i utlandet. 7-5 Gebyrer Låntaker kan belastes gebyrer og kostnader i forbindelse med tilbakebetaling og innkreving av gjelden. 7-6 Vedvarende og grovt mislighold Ved vedvarende og grovt mislighold av betalingsforpliktelsene kan låntakerens gjeld bli permanent overført til Statens innkrevingssentral. En permanent overføring av gjelden til Statens innkrevingssentral medfører tap av rettigheter gitt i eller i medhold av utdanningsstøtteloven. Misligholdet blir ansett som vedvarende og grovt når gjelden har vært oppsagt i tre år. 7-7 Unntak fra 7-6 Det gjøres unntak fra 7-6 dersom ett av følgende forhold er til stede: a) låntakeren har en løpende frivillig betalingsordning b) låntakeren har en løpende tvungen betalingsordning c) låntakeren har betalt inn et vesentlig beløp de siste tolv månedene d) låntakeren sannsynliggjør at den nåværende situasjonen gir rett til betalingslettelser etter annen del, eller e) særskilte forhold gjør det rimelig å unnta gjelden for overføring. Krav om unntak må begrunnes og framsettes innen den fristen som er angitt i varsel om permanent overføring av gjelden til Statens innkrevingssentral. Krav om unntak etter at gjelden er permanent overført blir ikke behandlet. Dersom låntakeren sannsynliggjør at den nåværende situasjonen gir rett til betalingslettelse etter kapittel 12 eller kapittel 15, skal kravet ikke overføres til SI. For å sannsynliggjøre at den nåværende situasjonen gir rett til betalingslettelse etter kapittel 12, må låntakeren sende inn dokumentasjon som viser at låntakeren er i en situasjon som kan gi rett til rentefritak i en periode på èn måned eller lengre. For å sannsynliggjøre at den nåværende situasjonen gir rett til betalingslettelse etter kapittel 15, må låntaker sende inn kopi av pensjonsbrevet fra NAV trygd som viser at låntaker har fått innvilget varig uførepensjon. I tillegg må låntaker oppgi samlet forventet bruttoinntekt for inneværende år. Dersom låntakeren dokumenterer å ha rett til betalingslettelse i deler av de tre siste årene, men den nåværende situasjonen ikke gir rett til lettelse, er det en forutsetning for å unngå en permanent overføring, at det også blir inngått en betalingsavtale. Låntakeren mister ikke rettigheter i henhold til 7-6 dersom han inngår en betalingsavtale med Lånekassen. Betalingsavtalen følges opp av SI. Dersom det skyldige terminbeløpet blir betalt før Lånekassen fatter vedtak om permanent overføring av kravet, blir kravet ikke overført. 8

7-8 Andre følger av mislighold av betalingsplikten Mislighold av betalingsplikten kan føre til avslag på søknad om støtte til ny utdanning etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte og avslag på søknad om betalingsutsettelse, rentefritak og ettergivelse, se 17-3 og forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. Dersom låntakeren ikke har vært registrert med en inkassosak tidligere, kan Lånekassen gi utdanningsstøtte dersom låntakeren ajourbetaler eller har rett til betalingslettelse. Låntakere som starter i ny fulltidsutdanning med rett til støtte, skal betale terminbeløp som forfaller inntil én måned før den nye utdanningen starter. Låntakere som har fått gjelden avskrevet som fordring som ikke anses mulig å drive inn, eller er permanent overført til Statens innkrevingssentral, kan som hovedregel ikke få ny støtte. Dersom kravet er innbetalt i sin helhet, kan ny støtte vurderes. 7-9 Følger av brudd på opplysningsplikten Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, og dermed har fått eller har forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som forskriftene ikke gir rett til, kan Lånekassen kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter fra det tidspunktet låntakeren fikk tildelt støtte. Hele gjelden kan bli sagt opp og innkrevd etter 7-2 til 7-4. Låntakeren kan miste retten til betalingslettelse og ettergivelse. Ved vurderingen av misligholdet legges det i hovedsak vekt på hvor lenge misligholdet har pågått og på størrelsen av uberettiget mottatt støtte. Kapittel 8 Utdanningsgjeld og gjeldsordning 8-1 Utenrettslig gjeldsordning Utdanningsgjeld kan tas med i gjeldsordninger utenfor gjeldsordningsloven (utenrettslig gjeldsordning). En søknad om slik gjeldsordning skal inneholde dokumenterte opplysninger om låntakers inntekter, formue, gjeld, antall barn, leveomkostninger og annet som kan være av betydning for saken. Det skal også gis slike opplysninger for ektefelle eller samboer i den grad det kan ha betydning for saken. 8-2 Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven Når låntaker oppnår gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, skal betalingsvilkårene fastsettes i samsvar med den. En gjeldsordning vil normalt gå ut på at usikret gjeld blir slettet etter gjeldsordningsperioden, som normalt er fem år, jf. gjeldsordningsloven kapittel 4 og 5. Dersom gjeldsordningen ikke kommer i stand, skal låntakeren behandles etter andre bestemmelser i denne forskrift. 8-3 Spørsmål om ny utdanningsstøtte I gjeldsforhandlingsperioden og i gjeldsordningsperioden kan låntakeren som hovedregel ikke få nytt lån og/eller stipend. Dersom utdanningen er avtalt eller stadfestet i gjeldsordningen, kan ny støtte vurderes ut fra de alminnelige kriterier for tildeling, herunder tidligere mislighold, se 7-8. 9

Kapittel 9 Fordringer som ikke anses mulig å inndrive 9-1 Ettergivelse av gjeld Lån, renter og omkostninger kan ettergis i den grad det ikke anses mulig å inndrive fordringen. En søknad om ettergivelse skal inneholde dokumenterte opplysninger om inntekten, formuen, gjelden, antall barn og levekostnadene til låntakeren. Søknaden skal også inneholde tilsvarende opplysninger om ektefelle eller samboer og annet som kan være av betydning i saken. Ved vurderingen av søknaden skal det legges vekt på de økonomiske forholdene til låntakeren, både om betalingsevnen er varig sterkt nedsatt og hvor lenge misligholdet har vart. Dessuten skal det legges vekt på hvilke tiltak som har vært gjennomført i saken, og det skal vurderes hvilke tiltak som vil være mest hensiktsmessige for innkrevingen i fremtiden. Låntakeren kan ikke få ettergivelse dersom det vil virke støtende. 9-2 Innskrenket klageadgang Låntaker har ikke klageadgang etter reglene i forvaltningsloven for avgjørelser fattet i saker om gjeldsordning utenfor gjeldsordningsloven og ettergivelse av fordringer som ikke anses mulig å inndrive. Kapittel 10 Personlig gjeld 10-1 Personlig gjeld Utdanningsgjeld gitt i medhold av utdanningsstøtteloven er personlig gjeld og kan ikke overdras til andre. 10-2 Ettergivelse ved død Dør låntakeren, blir gjelden ettergitt. Annen del. Rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse Kapittel 11 Rentefritak under utdanning 11-1 Vilkår for rett til rentefritak etter bestått fulltidsutdanning En låntaker som har bestått fulltidsutdanning og dokumenterer å ha hatt rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del og fjerde del, har rett til rentefritak i så lang tid som det kunne ha blitt gitt støtte. En låntaker som tar utdanning uten å søke om støtte, må søke om rentefritak innen foreldelsesfristen i 13-2. Låntaker må dokumentere at hun/han har vært fulltidsstudent. Låntaker regnes som fulltidsstudent dersom låntaker dokumenterer å ha fulgt utdanningsprogrammet på fulltid. Det kan ikke bli gitt rentefritak utover normert tid eller årsblokkene i kapittel 8 i forskriften for tildeling. Ved vurderingen av samlet periode for rentefritak medregnes perioder låntaker har fått støtte og/eller rentefritak på grunn av utdanning. Låntaker kan få rentefritak også ved forsinkelse, dersom han/hun har rett til å få den normerte tiden/årsblokkene utvidet etter reglene i kapittel 9 i tildelingsforskriften for det året søknaden gjelder. 10

Rentefritak kan derfor først vurderes når låntaker har avsluttet utdanningsprogrammet. Utdanningsprogrammet og avslutningen av dette vurderes på bakgrunn av kundens opplysninger om planlagt utdanningsprogram, normert tid for programmet, og beregnet avslutning av det enkelte program. Låntakere som får støtte fra et annet nordisk land til fulltidsutdanning i Norden, etter at de tidligere har fått støtte i Lånekassen, får rentefritak for det samme tidsrommet som det kunne ha vært gitt støtte etter kapittel 8 og 9 i forskriftene om tildeling. Dette gjelder selv om låntakeren har et annet nordisk statsborgerskap enn norsk. Dersom låntaker mottar støtte til deltidsutdanning, vurderes dette etter 11-2, se merknad til denne bestemmelsen. Utenlandske statsborgere, med unntak av statsborgere fra EU- og EØS-land, som tar selvfinansiert utdanning i land utenfor Norden, har ikke rett til rentefritak utover det som fremgår av kapittel 2 i forskriftene for tildeling. Ved Ph.d-utdanning i utlandet (utenlandsk grad) bruker Lånekassen den tidsnormeringen som gjelder for den aktuelle godkjente utdanningen, tatt på fulltid i vedkommende land. Låntakere som er forsørget av barnevernet og har fått avslag på søknad om støtte etter 10-3 i forskriftene for tildeling, kan likevel få rentefritak etter dette punktet dersom han eller hun er i en støtteberettiget fulltidsutdanning. 11-2 Vilkår for rett til rentefritak etter bestått deltidsutdanning En låntaker som har bestått deltidsutdanning, og som dokumenterer å ha hatt rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom låntakeren har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se 12-7. For tidligere år gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 969 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Låntakeren må søke om rentefritak innen foreldelsesfristen i 13-2. Dersom låntakeren har mottatt støtte til deltidsutdanningen, kan rentefritak vurderes for støtteperioden også før utdanningen er endelig avsluttet. Låntaker kan få rentefritak også ved forsinkelse, dersom han/hun har rett til å få den normerte tiden/årsblokkene utvidet etter reglene i kapittel 9 i tildelingsforskriften for det året søknaden gjelder. Låntakere som får støtte fra et annet nordisk land til deltidsutdanning i Norden, etter at de tidligere har fått støtte i Lånekassen, får rentefritak for det samme tidsrommet som det kunne ha vært gitt støtte etter kapittel 8 og 9 i forskriftene om tildeling. Dette gjelder selv om låntakeren har et annet nordisk statsborgerskap enn norsk. Når inntektsgrensen skal økes på grunn av barn, er følgende barn omfattet: - barn av låntakeren, også barn som låntakeren betaler bidrag for - barn av låntakerens ektefelle som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden 11

- barn av låntakerens samboer som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden, dersom søkeren og samboeren i tillegg har felles barn 11-3 Rett til rentefritak på grunn av tillitsverv En låntaker som har tillitsverv på fulltid i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom tillitsvervet varer i minst tre måneder sammenhengende, og låntakeren har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se 12-7. For tidligere år gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 969 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Rentefritak på grunn av tillitsverv kan gis i inntil tolv måneder. 11-4 Rett til rentefritak ved permisjon eller ved deltakelse i EUs program Erasmus+ En låntaker som har permisjon fra studiet og får studentstipend, eller en låntaker som deltar i EUs program Erasmus+ i en periode som varer i minst tre måneder, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom låntaker har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se 12-7. For tidligere år gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 969 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Rentefritak forutsetter at låntaker kan dokumentere å ha hatt permisjon fra studiet for å drive forskning, og at låntaker har mottatt studentstipend som er knyttet opp til stipendordningen i Norges Forskningsråd. Kapittel 12 Rentefritak av sosiale og økonomiske årsaker 12-1 Rett til rentefritak av sosiale og økonomiske årsaker En låntaker som oppfyller ett av kravene i bokstavene a-d nedenfor og som samtidig har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen i 12-7, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden. For tidligere år gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 969 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Låntakeren må dokumentere grunnlaget for søknaden om rentefritak, se 12-6. a) Forhold knyttet til sykdom og arbeidsledighet Låntaker som er syk, som mottar arbeidsavklaringspenger eller er registrert arbeidsledig kan være berettiget til rentefritak. Det er en forutsetning at forholdet varer i minst tre måneder sammenhengende. b) Førstegangstjeneste eller elev ved militær skole Låntaker som avtjener førstegangstjeneste i Norge, låntaker som er elev ved en militær skole og borgere fra EØS-land som avtjener verneplikt i hjemlandet. Det er en forutsetning at forholdet varer i minst tre måneder sammenhengende. 12

c) Fødsel eller adopsjon Låntaker som dokumenterer fødsel og omsorg etter fødsel. Den av foreldrene som har omsorgen for barnet, får rentefritak i inntil tolv måneder fra fødselen. Ved adopsjon av barn under ti år gis det rentefritak etter samme regler i inntil tolv måneder fra adopsjonsdato. I perioder der foreldrene deler omsorgen, kan rentefritaket bli delt. d) Omsorgsarbeid Låntaker som har omsorgsarbeid som varer i minst tre måneder sammenhengende. Som omsorgsarbeid regnes omsorg for barn under ti år eller omsorg for uføre, funksjonshemmede eller eldre med stort pleiebehov i den nærmeste familien. Se likevel 12-5. Som barn under ti år regnes også barn som fyller ti år i løpet av 2014. Når inntektsgrensen skal økes på grunn av barn, er følgende barn omfattet: - barn av låntakeren, også barn som låntakeren betaler bidrag for - barn av låntakerens ektefelle som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden - barn av låntakerens samboer som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden, dersom låntakeren og samboeren i tillegg har felles barn En låntaker kan ha flere årsaker som gir grunnlag for rentefritak etter dette punktet. Hver av periodene, eller en av dem, kan vare kortere enn tre måneder. Dersom det ikke er avbrudd i tid mellom disse periodene, kan Lånekassen se dem i sammenheng. Rentefritak kan bli gitt for hele perioden. Forutsetningen er at hele perioden er på minst tre måneder. Opptjeningstiden for rentefritak regnes fra og med den datoen lånet ble satt rentebærende. til bokstav a Lånekassen henter inn opplysninger om perioder med arbeidsavklaringspenger (AAP) og registrert arbeidsledighet direkte fra Nav. Opplysninger om AAP og arbeidsledighet hentes inn for hele kalenderår, avhengig av hvilket år perioden låntakeren søker om rentefritak for ligger i. For låntakere som er bosatt i utlandet, kan andre former for dokumentasjon bli godtatt når det ikke er mulig å registrere seg ved en arbeidsformidling. til bokstav a Som registrert arbeidsledig regnes også låntakere som deltar i kvalifiseringsprogram og mottar kvalifiseringsstønad. Låntakere som søker om rentefritak på dette grunnlaget, må selv dokumentere perioden. Låntakere som bor sammen med ektefellen i utlandet, og som kan dokumentere at han/hun ikke har rett til arbeidstillatelse, kan vurderes etter 12-1 bokstav a. Låntakere som ikke er reelle arbeidssøkere har ikke rett til rentefritak. Det samme gjelder arbeidssøkere som er registrerte som fullt sysselsatt. til bokstav c Rentefritak ved fødsel kan bli gitt til barnets mor fra tre uker før fødselen. Barnets far kan få rentefritak fra fødselen. Ved rentefritak ved fødsel er foreldrene likestilte, men det kan bli gitt rentefritak i til 13

sammen bare tolv måneder. Begge foreldrene kan ikke få rentefritak for den samme perioden etter dette punktet. til bokstav d Rentefritak ved omsorgsarbeid kan bli gitt når omsorgen gjelder barn låntakeren bor sammen med minst 40 prosent av tiden. Samvær annenhver helg fra fredag ettermiddag til mandag morgen og en ettermiddag hver uke, utgjør mindre enn 40 prosent av tiden og gir dermed ikke rett til rentefritak. Dersom begge foreldrene har omsorgsarbeid og inntekt som ligger under inntektsgrensen, har begge foreldrene rett til rentefritak. Dersom en av foreldrene får rentefritak etter 12-1 bokstav c (fødsel eller adopsjon), kan den andre få rentefritak etter 12-1 bokstav d, dersom kravene i bokstav d er oppfylt. Ved omsorg for uføre, funksjonshemmede eller eldre må omfanget av pleiebehovet være minst 50 prosent. Omfanget av pleiebehovet må dokumenteres med bekreftelse fra lege, sosialkontor, helsemyndighet eller annen faginstans. Låntaker som får overgangsstønad fordi barnet har behov for omsorg eller tilsyn utover det som er vanlig, kan få rentefritak etter 12-1 bokstav d. 12-2 Rett til rentefritak ved økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen En låntaker som dokumenterer at han eller hun i minst tre måneder sammenhengende ikke har hatt annen inntekt enn økonomisk stønad etter 18 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom person- og kapitalinntekt er innenfor grensene i tabellen, se 12-7. For tidligere år gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 969 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Rentefritak etter dette punktet kan gis for inntil tre år til sammen. Rentefritak etter dette punktet kan ikke kombineres med andre årsaker. 12-3 Rett til rentefritak ved fulltidsarbeid og lav bruttoinntekt En låntaker som dokumenterer å ha hatt sammenhengende fulltidsarbeid i en periode på tolv måneder eller lenger, har rett til rentefritak dersom inntekten er under grensene, se annet ledd. Frivillig ulønnet arbeid gir ikke rett til rentefritak. Gjennomsnittlig brutto månedsinntekt må ha vært kr 14 200 eller lavere i perioden. I tillegg må person- og kapitalinntekten ikke overstige grensene i tabellen, se 12-7. For tidligere år gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 969 per år for hvert barn låntakeren forsørger, til og med året barnet fyller 16 år. Se likevel 12-5. Rentefritak etter dette punktet kan gis for inntil tre år til sammen. Oppholdstillatelse som au pair forutsetter maksimal arbeidstid på 30 timer per uke. Arbeid som au pair kvalifiserer derfor ikke til rentefritak etter denne bestemmelsen. Selvstendig næringsdrivende må sende inn bekreftelse på registrert foretak i Brønnøysundregisteret. I 14

tillegg må låntaker dokumentere at hun/han har arbeidet fulltid. Dokumentasjon kan være i form av avtaler/timelister/lønnslipper og liknende. Dersom låntaker har hatt sammenhengende fulltidsarbeid i hele kalenderåret, kan kopi av likningsutskrift benyttes for å dokumentere gjennomsnittlig månedlig bruttoinntekt i kalenderåret. Frivillig ulønnet arbeid gir ikke rett til rentefritak, selv om frivillig ulønnet arbeid kombineres med lønnet deltidsarbeid. Dersom låntakeren er i et arbeidsforhold på fulltid der det blir gitt en eller annen form for godtgjørelse, f.eks. for kost og losji, blir søknaden behandlet etter dette punktet dersom arbeidsforholdet varer i minst tolv måneder. Dokumentasjon som viser hvor lenge arbeidsforholdet har vart, må foreligge. Forskningsstipend fra Norges forskningsråd (NFR) blir sett på som arbeidsinntekt. Det samme gjelder forskningsstipend som låntakeren får fra andre land. Søknader om rentefritak under Ph.d-utdanning i utlandet behandles etter reglene i 11-1 da dette er støtteberettiget utdanning. Rentefritak etter dette punktet kan ikke kombineres med andre årsaker. 12-4 Rett til rentefritak ved soning og lav bruttoinntekt En låntaker som dokumenterer å ha sonet i fengsel eller sikringsanstalt i tolv måneder sammenhengende eller lenger, har rett til rentefritak når gjennomsnittlig månedlig bruttoinntekt er kr 14 200 eller lavere i den samme perioden. I tillegg må person- og kapitalinntekten ikke overstige grensene i tabellen, se 12-7. For tidligere år gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 969 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Se likevel 12-5. Rentefritak etter dette punktet kan ikke kombineres med andre årsaker. 12-5 Behovsprøving av rentefritak mot ektefelle, partner eller samboers inntekt Rentefritak etter 12-1 d, 12-3 og 12-4 behovsprøves mot inntekten til låntakerens ektefelle, eller partner, eller samboer som låntakeren har felles barn med. Rentefritak gis bare til den som selv har inntekt under grensen. Det er en forutsetning at den samlede person- og kapitalinntekten per år er lavere enn kr 478 781. Grensen heves med kr 25 958 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. 12-6 Krav til dokumentasjon Både årsak og inntekt skal dokumenteres for den perioden det blir søkt rentefritak for. Lånekassen innhenter dokumentasjon på person- og kapitalinntekt i Norge direkte fra skatteetaten. For rentefritak på grunn av fulltidsarbeid og lav bruttoinntekt eller ved soning og lav bruttoinntekt, må låntaker selv sende inn dokumentasjon på månedlig bruttoinntekt. I tillegg innhenter Lånekassen dokumentasjon på person- og kapitalinntekt fra skatteetaten. Med person- og kapitalinntekt menes summen av inntekter før fradrag, slik den fremkommer i skattelikningen for det enkelte likningsår. 15

All skattbar inntekt regnes med. Hvorvidt inntekten er skattbar eller ikke, reguleres i skattelovgivningen. Når inntekten er oppgitt i fremmed valuta, blir vekslingskursen på behandlingstidspunktet brukt. Dersom dette gir et svært urimelig utslag, kan vekslingskursen i søknadsperioden bli brukt. Inntektsgrunnlaget for låntakere som er bosatt i utlandet, er det samme som for låntakere i Norge. Inntekt som ikke er skattepliktig i Norge, blir ikke regnet med i bruttoinntekten. Det kan ikke bli sett bort fra beløp som gir rett til fradrag ved skattelikningen i landet der låntakeren er skattepliktig. Låntaker må selv dokumentere inntekt i utlandet. 16

12-7 Tabell for inntektsgrenser ved rentefritak for 2014 Person- og kapitalinntekt per år Antall måneder med rett til rentefritak 292 482 1 287 651 2 282 822 3 277 990 4 273 160 5 268 329 6 263 499 7 258 668 8 253 838 9 249 007 10 244 176 11 239 346 12 Kapittel 13 Generelt om rentefritak 13-1 Rentefritak gis på etterskudd Rentefritak gis på etterskudd og for hele måneder. Med måned menes en periode på 30 dager. Låntaker kan ha rett til rentefritak i hele eller deler av perioden med dokumentert årsak. Dersom person- og kapitalinntekten fører til at låntaker ikke får rentefritak i hele perioden, plasseres rentefritaket fra starten av perioden og i fremover, i det antall måneder låntaker har rett til rentefritak. Også rentefritak under selvfinansiert utdanning blir gitt på etterskudd. Se 11-1 og 11-2. Med en måned menes en periode som går fra en dato i en kalendermåned til og med samme dato neste kalendermåned, minus én dag. Dersom forholdet eller forholdene som gir rett til rentefritak, strekker seg over mer enn 14 dager av en måned, gis det rentefritak for denne måneden. Dersom forholdet varer 14 dager eller kortere i en måned, gis det ikke rentefritak for denne måneden. Ved utregning av rentefritak legger Lånekassen til grunn belastede renter i rentefritaksperioden og eventuelt for mye belastede rentesrenter. Rentefritaksbeløpet blir godskrevet gjelden til låntakeren og blir postert i samsvar med posteringsrekkefølgen i 6-6, med unntak av at rentefritak ikke blir postert mot en eventuell gebyrsaldo og kostnader. Rentefritaksbeløpet blir ikke utbetalt, bortsett fra dersom gjelden er innfridd. Beløp under kr 50 blir ikke refundert automatisk. Opptjeningstiden for rentefritak regnes fra og med den datoen lånet ble satt rentebærende. 17

13-2 Foreldelse av rentefritak Krav om rentefritak som gjelder forhold før 1. januar 2011, er foreldet. Det kan gjøres unntak fra foreldelsesfristen dersom det er særlige forhold som gjør at søknadsfristen ikke kan bli holdt. Krav om rentefritak på grunn av utdanning vil være foreldet tre år etter utdanningsprogrammets normerte avslutning. Spørsmål om rentefritak som gjelder forhold før 1. januar 2011, kan bli behandlet når saken er tatt opp av låntakeren på et tidligere tidspunkt og behandlingen er utsatt av Lånekassen, eller når Lånekassen åpenbart har forsømt sin behandlings- eller opplysningsplikt. Kapittel 14 Betalingsutsettelse 14-1 Betalingsutsettelse av terminbeløp Det kan gis utsettelse med betaling av hele terminbeløp i inntil tre år, eller inntil seks år ved utsettelse av halve terminbeløp, se likevel kapittel 17 og kapittel 4. Betalingsutsettelse kan ikke gis dersom terminbeløpet er 1,5 ganger større enn det opprinnelige terminbeløpet, se kapittel 4. Betalingsutsettelser uten rentefritak som er gitt fra og med 1997, skal regnes med i antall år som det kan bli gitt utsettelse for etter dette punktet. Dette gjelder også utsettelser som er gitt på gjeld som er innfridd i perioden etter 1997. Er det gitt rentefritak i ettertid for en periode der det først bare er gitt utsettelse, teller ikke utsettelsen med i samlet tid etter 14-1. til 2. ledd Opprinnelig terminbeløp vil si det fullterminbeløpet som låntakeren hadde per 04.01.90. For låntakere som har fått betalingsplan senere, vil det si siste gang det ble laget ordinær betalingsplan. For låntakere som opprinnelig hadde halvårlige terminbeløp, kan ikke terminbeløpet være større enn 1,5 ganger halvparten av det opprinnelige beløpet. 14-2 Betalingsutsettelse av en termin Det kan unntaksvis gis betalingsutsettelse for en termin, slik at to terminbeløp blir betalt ved neste forfall. 14-3 Rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene ved rentefritak En låntaker som oppfyller kravene til rentefritak, har rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene i den samme perioden, se likevel 14-1 annet ledd og kapittel 4. Hvis det er sannsynlig at låntakeren vil få innvilget søknad om rentefritak, kan det gis betalingsutsettelse selv om likningen for den aktuelle perioden ikke foreligger. Dersom en låntaker i løpet av et likningsår har fått rentefritak og betalingsutsettelse (hel eller halv), kan noen av betalingsutsettelsene regnes inn under 14-3. Bare utsettelser som faller inn i en dokumentert årsaksperiode kan regnes inn under 14-3. 18

Antallet på slike utsettelser avhenger av antallet måneder med innvilget rentefritak: Innvilget rentefritak antall måneder Antall utsettelser etter 14-3 1-3 1 4-6 2 7-9 3 10-12 4 Ved søknad om betalingsutsettelse utover grensen i 14-1, kan det i første omgang gis betalingsutsettelse når det er sannsynlig at rentefritak kan innvilges. Låntaker må legge ved dokumentasjon som viser at årsaksvilkåret er oppfylt og dokumentasjon på gjeldende brutto inntekt. I tillegg må låntaker oppgi forventet brutto årsinntekt. Dersom det tidligere er innvilget betalingsutsettelse etter dette punktet og det i ettertid viser seg at låntaker ikke hadde rett til rentefritak, kan ytterligere utsettelse som hovedregel ikke gis. Låntakere som har gjennomført utdanning på fulltid uten støtte fra Lånekassen, når det kunne ha vært gitt støtte etter forskriftene for tildeling, kan (etter søknad) få betalingsutsettelse etter dette punktet tilsvarende betalingspausen etter reglene i 6-1. Betalingsutsettelse kan ikke gis dersom terminbeløpet er 1,5 ganger større enn det opprinnelige terminbeløpet, se 14-1 og kapittel 4. Kapittel 15 Ettergivelse 15-1 Rett til ettergivelse ved varig uførhet Blir låntakeren minst 50 prosent ufør og får varig uførepensjon fra folketrygden eller tilsvarende pensjonsordning i utlandet, har låntakeren rett til ettergivelse av hele gjelden når person- og kapitalinntekten er kr 239 356 eller lavere. Når person- og kapitalinntekten er mellom kr 239 357 og kr 361 091, har låntakeren rett til nedskriving av gjelden og nedsettelse av terminbeløpet, se tabellen nedenfor. Grensene blir hevet med kr 12 969 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Inntekt som er registrert på låntakerens barn inngår ikke i behovsprøvingsgrunnlaget. All pensjon og inntekt må dokumenteres, og fødselsattest må sendes inn for eventuelle barn under 16 år som låntakeren forsørger. Tabell over inntektsgrenser ved delvis ettergivelse ved uførhet for 2014 Person- og kapitalinntekt per år Ny gjeld Nytt terminbeløp kr 239 357 269 700 kr 55 673 kr 1 780 kr 269 701 299 094 kr 64 926 kr 2 142 kr 299 095 330 113 kr 74 313 kr 2 525 kr 330 114 361 091 kr 83 566 kr 2 877 19

Søknad om ettergivelse blir vurdert etter forskriftene som gjelder det året Lånekassen har mottatt dokumentert søknad med unntak av likningsopplysninger fra skatteetaten for det året søknaden gjelder. Dette betyr at en søknad som er mottatt før 31.12.2014 blir vurdert ut i fra inntektsgrensen som gjelder for 2014, selv om vedtaket om varig uførhet er truffet et tidligere år. Søknaden kan ikke behandles ferdig før Lånekassen mottar inntektsopplysninger for det året som søknaden er mottatt i. Det vil si at søknader som er mottatt i 2014, ikke kan behandles ferdig før Lånekassen mottar likningsopplysninger fra skatteetaten for inntektsåret 2014. Disse opplysningene mottar vi i 2015. Lånekassen innhenter dokumentasjon på person- og kapitalinntekt i Norge direkte fra skatteetaten. Ettergivelse skal vurderes på bakgrunn av avklart og varig inntekt. Inntektsforholdet må derfor være endelig avklart før ettergivelse kan vurderes. Dersom det er sannsynlig at låntaker vil få hele eller deler av gjelden ettergitt, kan låntaker få betalingsutsettelse mens saken er til behandling. Låntakere som mottar tidsbegrenset uførestønad, har ikke rett til ettergivelse etter dette punktet. Er uføregraden 50 prosent eller mer, blir ettergivelsen fastsatt i samsvar med brutto inntekt per år (summen av trygde- og arbeidsinntekter osv.). Uførepensjonen må være innvilget før gjelden kan bli ettergitt. Ved nedskriving blir først kostnader, gebyr, rentesaldo og deretter lånesaldoen redusert. Når inntektsgrensen skal økes på grunn av barn, er følgende barn er omfattet: - barn av låntakeren, også barn som låntakeren betaler bidrag for - barn av låntakerens ektefelle som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden - barn av låntakerens samboer som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden, dersom søkeren og samboeren i tillegg har felles barn Barnet må være registrert i Folkeregisteret. Det blir sett bort fra barnetillegg som låntakeren får for barn over 16 år. Innbetalinger som er gjort før søknaden om ettergivelse er mottatt i Lånekassen, blir ikke refundert. Låntakere med månedlige betalingsavtaler/trekk i trygdeutbetalinger kan få refundert innbetalinger som er gjort etter at søknaden om ettergivelse er kommet inn til Lånekassen. Utlegg som er tatt i etterbetaling av trygdeytelser, kan bli refundert når låntakeren har rett til ettergivelse. Studiegjeld som er innfridd blir ikke refundert ved senere uførhet. 15-2 Ettergivelse ved lang tids arbeidsuførhet En låntaker som på søknadstidspunktet er helt arbeidsufør kan få ettergitt og nedskrevet gjelden etter de samme inntektsgrensene som i 15-1. Ettergivelse kan bare gis dersom låntaker har vært sammenhengende arbeidsufør i de siste seks årene, og fortsatt er det 20