Nr. 1 1991 Ny katamaran Norges fiskerier 1990 Havbruk & lønnsomhet Forbrukerforskning I.:
om e «vinklin g,, Jeg har nettopp lest «News from Iceland. Ikke hele, men de mange sidene med fiskestoff. Like før leste jeg siste utgave av en av vare hjemlige fiskeriaviser, hvilken skal jeg ikke røpe. Det er ikke mitt hovedpoeng. Det er derimot kontrasten mellom de to. I den norske fagavis var det så langt mellom lyspunktene at det nødvendigvis rna føre til manisk svartsyn og syretærte tarmtotter over relativt kort tid. Fiskerisidene i anews from Iceland,, framsto derimot som en lise bade for sjel, intellekt og magesekk. Mens man i de norske spalter stort sett var konsentrert om A fortelle at det som ikke var gatt til et ubehagelig varmt sted alt, kom til å gjøre det i nærmeste framtid, og ikke minst å utmale hvem som kunne tenkes å ha skylda for det, kunne den islandske avisa gi til beste en rekke eksempler på framgang, oppfinnsomhet, pågangsmot og det at opptil flere tjente penger, uten at verden antok den ubehagelige rosa fargetonen, som enhver god, <<kritisk* norsk journalist får frysninger på ryggen av. Etter mange års lesning av «News from Iceland.. sitter jeg igjen med det inntrykket at fiskeriisland synes å være ett rike. En fremmed og absurd tanke for mine venner i ovennevnte norske fiskeriorgan. Der i spaltene består vårt gigantiske kongerike av en landsdel eller to, og de snille, voldtatte og utplyndrede bor i den andre landsdelen. Så kan man naturligvis med full rett hevde at Island er Island, og Norge er Norge. Naturligvis. Man kan også hevde at de to presseorganer på den bakgrunn gjør en like god jobb. Men da er ikke jeg med lenger. Det er min påstand at deler av norsk kyst og fiskeripresse har utviklet den konsekvent lugubre negative vinkling til,i: DA L r. l b f!ic!!!l IAHUARY 1991 en diabolsk kunstart på grensen av det mentalt mulige. Kan ikke en sak «vinklesm mot strid, skandale, fyre opp under eller skape motsetninger, er den ikke verd å trykkes, synes det som. Det får ikke hjelpe at internasjonale media tidvis går oss en høy gang, j.fr. de oljetilsølte fugler som TVbildene fra Gulfen. Døde menn kan ikke vente oppmerksomhet i blødende norske hjerter når mibøet tar skade. Kanskje vil vi «vinkles» og manipuleres?
Fiskets Gang tiik X( Utgin av Fiskeridirektwen n. ARGANG Nr. 1 Januar 1991 Utgis mhnedlig ISSN 001 531 33 Anrv. mdaktm ~~ KontoFsjef : PerMus Larsen Dag Paukam KanGbt#v&T& m LndaBkm Fildrd8GmQs Postboks 165,5002 Bergen T&.: (05) 23 80 00 Tryktidiset AsJdinGrieg AbomementkarBegiesdalepoststerlervedinbetaagavm p& mm 5052857, fi lamlo nr. 0616.05.70189 Norges Bank dlerdirekteifskenaemoratetsb kontor. Abonnementsprisen p4 Fickets Gang er kr. 200. pr. t. Denne pns gjelder fw Danmark, Finland, Island og Sverige. 0vrige utland kr. 330. pr. &r. Utland med fly kr. 400.m. Fskter kr. 100,. INNHOLD CONTENTS AKTUELL KOMMENiAR: C u m t ~ t : 2 Oeitebonde og akademiker cratsei nyktlea pa katamarsn 35 Ft Fshing Catamaran a Pnnnising Expwhce 4 Nagesflskerkr1990 Mmegian F m 1gm. ~omments and Fwres 6 Redusert lenn#mihd ior matiiskoppdreit i 1989 ~ dy*miuidt~:ui1pro~iityi"lgas 11 Nhgahr lmmnsevnefor sewiwmkggcnc i 1989 ht~ibfy m: ~egai~ve Doktorgrad som kan resuitere i betre bestangai NewThesismayleadtobefter~EvaluabUn Lovende~fornordckysbiawhg: Rodukstjon og ing ira norske kystomnbier kan tteidobles H a v f o t s k n y tolrtpmgram 1991 The Instihite of Marine Resear&: Expedioons in 1991 in 1989 13 i ~isteqfisketsowg1990 Frskets Gang: Contents 1990 Midtsidene Femke malcevanr innen clagligvammktomn utfordringer for norsk sjmat Nonvegian Seaiuni: Brand Names for the Supermarket a Challenge 29 Historikk iiistoricalacwunt 36 Fiskeridirektoratets skrifter Serie Ernæring The Directorate of Fishenes: Nutritional Series JmeMlnger Laws and Regulafhs ANNONSEPRISER: 111 kr. 3.900, 114 kr. 1.200. 112 kr. 2.000 Eller kr. 6.50 pr. spalte mm. riliegg fw farger: kr. 800. pr. farge VED EITERTRYKK FRA FISKETC GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ICSN 00153133 F m : Det Ragges i Lofoten Fotograf: Kate Thunold WMiU 42.1991
Lovende ahavkatb med nyirtrriklet : r I oga' fryw"~t på katamaran! #mi Oppfatmmkkesom~ skal rewluojoneir, kysttiskd Dedl har vi alt for stormspektfor~utraiiprs. Iknvltorbdioldwo#rstkwitil fndrsebkigogvier~ pb&gbpbmtrennensmell Det er Vincent Eye Færavaag og Kjell Kaastad fra Tysnes som sier dette til Fiikets Gang. Fsrstnevnte er cand. mag. med fagkretsen historie og stabvitenskap og en mangeslungen yrkesbakgrunn. Sistnevnte er geitebonde i heimbygda. NA satser de bortimot 2 millir kroner pil ny 35 fob katamaran utstyri for kystfiske. "Havkatt. fikk 0yenbrynene hos mang en innbarket fisker til B rykke til da den blei presentert pa =NorFishingæ i Trondheim i fjor. Men mye skepsis til tross; Færavaag og Kaastad er overbevist om at de sitter med en meget hensiktsmessig Mt. Det har prevedriften vist til n&. Katarnaranens utformina med blant annet eks trernt gode arbeids og plassforhold pa dekket og akterut, har ogs& &pnet for B ta i bruk det nye automatiske dorglinesysternet utviklet ved FTFIs fangstseksjon. (Omtalt i FG nr. 890). Numere * mi^^ w 1 I veg ut er tre ganger lengre enn de vi tidden nye^. ligere har brukt ca 20 meter. Teleskop gerer uten at redskapen kommer under prinsippet gjw at redskapen er bruks Mten. Det mret dorgen g&r gjennom p4 vennlig ombord. Avstanden meilom dette Dorgeline akterut Systemet egner seg meget godt til denne katamarantypen, mener.oppfinneren* Lars Btunvoll ved Fangstseksjonen. Særlig fordi alt utstyret blir plassert akterut. Man @r Mar av pmpellen og maiipnrre rigdyktigheten Mir bedre. Det heie fun GekbdemKjellKaastdiraTysmser taneyd Ilted *Havkatt* etter prwhkie v.
Ni. 1 1991 m og det rnye kortere og tyld<ere neret lina medfangstoppgaennomgjaat iii f& ti~eiig bukt til B sirkulere greit under drift sier Btumioll som mener det er en stor fordel at all B n g av redskapen pb hekken Det gienstal. likevei en del tilpassing og Mring far dorgelim 91 fulle kan erstatte de tredisjonelie redskapene som gam og juksa. Deite er justeringer vi regier med rette pa ganske fort. mener Hav Wrederne som har hestet gode erfaring~~redskapen~langt. Teinedrift "Havkatt* er utstyrt for tradisjonelt gamfiske med minineit haler, samt dorg. Med tid og siunder vil vi nok ta i kuk snurrevad og vi l i m pa vaeret rned hensyn til havteine. Baden blei i utgangsbygget for teinedriit, men den effekthrewpfiskingenavnrmffa!j her, sier V I Eye Faeravaag. Han benwmier katamaranensg0desjeegenskapei;vi harmenbyggombordti et~erkt~og~enskanskje sati en stopp for planene v h staste styrke er stabiliten. framhoider han. Etter at Utprrmnngen av dorglina er fercag, setees kursen nordwer til Lofoten. Deretter blir det sannsynligvis fiske etter piggh fra Tmndeiag og m r. Vi mener piggha er interesant. blant annet fordi rned denne Mten er i stand til 4 ta skikkelig vare p& den. Prisen er det dessverre rnye utsette p&. En minstepris p& 4 kroner er ikke mye dr vi vet at pigghbn msettes for nærmere 50 kroner kiloen kontinentet, sier Færavaag. Men vi har hele kysten som arbeidsfeit og med stor aksjonsradiis vil vi være i stand til B levere kvalitetsfisk f. Det er deite som ayljer hncomheten. mener han. 35' FLERBRUKS KATAMARAN FISKE & BRUKSB~T Bygging Prosjektering Konstruksjon Design Produktutvikling Prosjektering TEKNISKE DATA: 35' FUERBRUKSKAT~ LOA : 10.66 m USTEROM: 2 x 3.5 d LT.P. : 10.00 m 0KONOMISK MARSJFAnT: 1216 k BREDDE : 5.50 m MAX. HASilGHET: ca. 20 knop DYBDE I RISS : 1.51 m MOTORER: 2 x 100 DYPTGAENDE : 1.10 m Nogva Cum. DEKKAREAL : 26.50 d BRENNOWE: 2 x 500 1
Nr. 1 1991 * l NORGES FISKERIER 1990 Ikngdsagverdiavdevildigrt6~i~valduirrlRkrrrd~olinikiflwI~#len. L Knrilunibm (auininivn1 FbkemrWI5p&?~ 1987 1988 1989' 19W... 142414 72671 107000 W000 '8yepBI.Nmveypart... 81237 62052 123500 142000 'Kornufe, m m 193484 209 740 266000 282 000 T&&,Smhi... 198669 191653 195000 95500 HaJrr madarid 16 991 44980 89000 118000 l57174 162139 143000 150000 Sid, ihhg... 346 808 338823 273000 204 000 Blidhg, spat... 9913 11699 5000 8000 Sunbdde,make#,sAdek. madrsralhemilge(c. 1146690 1093967 1201500 1091500 To&, Cod... 305205 252424 188300 122 B00 Hyse. Haddodr... 75 247 62831 38500 22500 ~elsayhe 152163 146369 144aoo 112000 BmsnqTusk 30109 23019 32000 28000,/hg 25002 23825 2BaM 23800 BBmwae, ham... 7289 gas5 11700 20500 uer, 18478 25 374 n mo 40 aoo Stmogveead,Sb~...... 9 17971 22700 10700 Andm og m VarraPandolierfish... 34141 28819 25900 38700 Sun loiskefisk etc.. 667463 581626 517100 419200 Krahbe, W. 1308 1349 l= 1400 t&un~mr, Lahslrr...,.,.... W B 30 34 Sjibsps. Nonvg.k~bsku 82 106 70 180 Reke, Prem, 42 152 42 171 56000 61500 sipel, mo*a#s 44951 20327 6 100 7800 skaldyrag$gel <;hisiaeaerrpandmua*rs... 88523 63980 63700 70910 Totsl... 1 892 675 1 749 564 1 782 300 1 581 810 Tangogtpie.Saeweed... 174109 172146 182700 197000 Totsl M. img og tare TMhchklsaamiad 2066784 192l712 1965000 1776610 ffaelepigemptacmliaryigvat. R*ravtalem Ved i 1000 lo. (v) l967 1980 l* 1 90313 57931 66400 67500 45160 38551 84900 88500 83528 109804 168300 164000 110925 121227 147800 58000 9440 35197 71300 80000 m731 ~~0301 273000 UIXIOO 390658 407943 385800 348000 37994 38234 P300 21 500 1014549 1130217 1260800 1!229500 2289 315 1706562 1262 800 1096 000 355337 310702 212400 161500 =r156 449708 421900 395500 144271 94689 160300 IS500 197969 175043 218000 189000 50206 53438 77600 217500 74015 110079 mm 165500 22361 33W3 32900 25500 199637 181 875 146800 229000 3896158 3116046 2631000 2634000 86% 9512 11000 10000 8117 31.W *!m 3533 4 833 3400 10000 736645 706874 776000 620000 156549 61808 46800 36000 908900 788187 843200 880000 5819 6a5 5 032451 4 735000 4743500 25 24619 27000 29000 5844610 5057070 4762000 4772500 Ttdligere Fpkaitekdogisk F d i t l m P 3. har n6 skiftet nam til FiskeriforskrIig Norrk inriiiuit lur Fiskeri og Havbniksfmkning I det nye instituttet Fierihkning vil tidiigcrc FIFTs sekspm for ekaiomi. foreding. Havbmkssusjonen i T og Avdeling for marin biatekdogi ved FORUT (F0fskningssiiftelse.n ved Un~etsitetet i Troms6) inn&. F i e w Forskningsiosiitutis fonnii vi&rcf.rc~ i Fkkrifodming. Mrkomheten er oqankwt i 6re senira: * S e n t a f o r f a l c r i o g ~ ~ Sciaer for mani bhtekdogi *Scaterforhovbriaogaiaiaerrwrur Senterforakoromicgø.rted FIFTs Faruysekjm er ave til MAiUNTEK. og Fau@&sjooea ViscrfmnPdJomarbridrdiiddigmognycforoindk er overfert til Havforskningsinstitunet.
NORGES Nr. I 1991 f?;g Norrs fikkener 1990 m< Ein f0rebels oversikt viser at norske fiskarar tok vel 200.000 tonn mindre fisk i 1990 enn i 1989. Likevel ser det ut til at verdiem av det norske fisket held seg om lag same niv8 som if/or, 4.743.500 tusen kroner i 1990 mot 4.735.000 hisen kroner i 1989. I alt vart det teke omlag 98.000 tonn mindre siv torsk og andre boaifiskartar. Verdien av fisket i denne gruppa steig nrd 3 mfllb mr kroner. Nedgangen i fisket ettetr lodde makrell og sikl og andre pelagiske arhr var ph 110.000 t0nn. Verdien av slikt fiske vart redusert med 31,3 millionar. Tala syner at verdien av tradisjuneit fiske no ligg omlag 1 milliard.under.verdienaroppdretta+ TQd<noidta(IZgndrnod Totalkvoten av norsk aiktisk torsk nmde eit latdi i 1990. Noreg og Sovjet vart sarnde om at det i alt kunne takast 200.000 tonn, inkludert norsk kystto&, i omradet nord for 62 grader nonl. Av dette fekk norske fiskarar tildelt 113.000 tonn. 14.000 tonn vart sett av til tredjeland. her skulle 6.400 tonn takast i Nbardsona og 7.600 i norsk og sovjetisk sone. 84.750 tonn (75%) av den norske totalkvoten vart qrermkt den Men av flaten som fiskar med konvensjonelle reiskap. 11.000 tonn av dette vart sett av til bifangst ved fiske etter andre fiskeslag. 28.250 tonn vart tildelt tr&l&en. Ftar vart for fercte gong brukt i fisket med konvensjonelle redskap. Far My som hadde fiska ei giti mengde fisk i eiit av &ra 1987, 1988 og 1989 vart tildelt fartaykvote etter lengda pi3 Uten. Fartaykvoten varierte f& 4,3 tonn for fartq under 7 m. lengste lengde til 121.3 tonn for fartay over 34 m. lengste lengde. Farby som ikkje fekk tildelt farktykvote kom inn under ordningen med maksimalkvote. Her vart det sett av 12.000 tonn til fordeling. Det vart bestemt at Mtar under 12 m. ikkje kunne fiske meir enn 2,5 tonn, og sbrre fatiq kunne maksimalt fiske 3.5 lunn. SotWiUarar vari regulert med fartaykw tar etter vanieg maister med bssislnrote pg 285 tonn. Fsket etter torsk med konvensjonelle reiskap starta ikkje far 15. januar i 1990. Fsket m regulert med phkaatopp, omkleavgrensinpr og avgrensing i taiet gam. FerskfiWarane vati p&iagt B sette av 20% av kvoten til fiske eiter 1. september. F og maksimaikwtane for farm som fiska med le reiskap m niladas t0w av hausten for B sikre at totaikvoien 84.750 tonn vart teken. No viser tala at kvoten som vart sett av til iiske med konvensjonelle reiskap vert ovemska med omlag 3.000 tonn. Ifofhandii~meikmNoregogSovjet vartdet~omiavgmsefisketetter hyse i. mogeleg. grad av omsyn til bestandssrniaslonen. Noreg fekktildelt eit kvantum p& 12.000 tonn av totalkwta p& 25.000 tonn. 1.000 tom vart avsett til tredjeiand. Ngr ein reknar med 5.000 tonn kysaiyse. disponerte Noreg 17.000 tonn hyse i 1990. Dette kvantumet vart fordeit med 3.000 tonn til trslarane og 14.000 t m til den komrenspnelle fkhfl&en. I fmte h&& fekk farby under 27,5 m. i den k le tiikten ein maksimalkwte @=&inan, vart del gitt ein maksimalkvote gradert etter bngda farteyet. Fisket vart stoppa 14. sep tember d& kvoten til konvensjonelle reiskap var berekna oppfiska. For B avvikle torskefisket vart det likevei gitt byve til & ha 25% innblanding av hy= i Wads)m hyse resten av &t. Den norske hysekvoten vart overfiska med omlag 2.700 tonn. Hysefisket var elles underlagt dei same reguleringane som fisket eiter torsk nord for 62 grader nord. T& for 1990 viser at det vart teke omlag like m torsk som i 1989, medan hyse fisket har auka. I alt vart det teke omlag 7.000 tonn og 5.000 tom hyse i Nordsjeeni 1990. Seinordfoi 62 gndiwmp Dnmr*u,kvotenavssinordtOr62gr~den vart sett til 100.000 tonn. Den norske kvoten vart delt opp i g~ppekv~ter 41.000 tonn ti l seinoifi&en og 33.000 tonn til tdlarme, medan resten vart sett av til eit fritt fiske med passive reiskap. 3.000 tonn av tdlafkvoten vart sett av til &&arar med nordsjiaa.glleyve. Seinotfftlien vart i tillegg regulert med maksimalkwtar diemnsw etter lengda @ fat't0yet. Ei svak fangskitvikling. særleg i seidfisket, fade til at desse reguleringstiltaka vart endra i b~t?t av sommaren, og i oktober vart alle kvotereguletingar i seifisket oppheva. Tmssiatnorskefid<inirtokvd200000 tonn mindre fkk i 1990, aer det ut til at verdien w den totak fangsten blir den sam me wm &mt fer.
NORGES Nr. 1 1991 fng FaebelsoppgAverviseratdetKNske fisketetterseinordfor62gradenvilutgjere omlag 90.000 ionn i 1990. 1 tillegg relaiar ein med at andre land i 1990 har fiska omlag 3.000 tonn sei. Sa for 62 grader nord var det i avtah med EF sett ein totaikvote p& 120.000 tonn. Av denne fekk Noreg 62.400 tionn. 10.000 tonn av den norske kvoten vart oved0rl til EF i byte med andre fiskeslag, meden 6.400 tonn gjekk til andm land. Bmwite Tdalkvota for bldkveite vart sett til 15.000 tonn i 1990. Av dette fekk Swiet 4.100 tonn. EF. DDR og Feereyane iatnne til samanfwe450tonn. Det meste av fisket etter bweite b re@kisvalbarbsona,ogtrassisvært varierande fangstar vart fisket kimsomt fordi ein oppn8dde gode prisar pb fisken. DetvisteseggjmnomBretatdetvar mykje innblanding av lien fisk, og departementet fastsette di at det udqe er b leg & ha meir enn 15% ble under 45 an. i fangstane. Utanforcanadafiskaseksnorskefakikkskip og ein linebat Mer blweite pa lisensi sluitenav 1990. Fisket, som har ~p&djupnedtii2.000m,harwxe wærtgodtogeinmknarmedatdetvart teke nesten 4.000 tonn. I alt vart det fiska 20.500 tonn Mgkveite dette gret. Uer Av kvantumet pa 18.000 tonn snabeluer og 23.000 tonn vanleg uer, gav Noreg Sovjet rett til & fiske 16.000 tonn snabeluer og 3.000 tonn vanleg uer. Kvota av vanleg uer slaille vere uunngw bifangst i norsk 8konomisk sone. EF fekk ein uerkwte p& 4.000 tonn. Uefiisket fareg& hovudsakleg i vintermhadane. 1 1990 var fisket sværi godt i periodar. men vart til dels hindra av vertilhava. I ait vart det fiska omlag 40.200 tonn uer i 1990. Til samanlikning vart det teke 2i.600 tom i 1989. Detvartogfiskauerilnningersjeen. Her dreiv ni p fiske med fiytet& vhogsommaren 1990. Fisketvarierte sterkt, men ein relararmed at dette fisket p& sikt kan utvikle seg PI eit godt sup* ment til ordinært fiske. Det var opna for eit vassildfiske pa inntil 19.000 tonn i 1990. 17.000 tonn kunne fiskast fmte haivhr, 2.000 tonn andre hahrar. Kvart farhay kunne ta inntil 2.000 tonn i fmte haivhr, men alt m8tte leverast til konsum. I ait vart det fiska omlag 10.700 tonn vassild i gret som gjekk. Noregharnaaspneitfiskaeindelbotnfisk W Island, Fæimyane og i farvatna viestav4gradervest 11990 haddeb regikkjekvoteavbotrifiskiislandsksone. Avtala med Færmyane for 1990 gav Noreg ein kvote av botnfisk p& 5.600 tonn. I kvota in& lange, bl&ange. brosme, sei og annan botnfisk. Innafor hota kunne norske fiskarar ta inntil 1.l 50 tonn sei og 1.200 tonn bifangst av andre botnfiskartar. Bifangsten var avgrensa til 35% for kvar tur. Det norske fisket vart stoppa i oktober. Fisket var godt og mange farby valde h g& til F. Dessutan imeheldt bifangstane mykje verdfull torsk. I EFsona hadde Noreg ein kvote p& l.000 tonn Wange, 17.000 tiom lange og 8.000 tonn brosme. Dessutan 3.000 tonn pigg* 100 tonn brugdelever og 200 tonn habrann. Noreg fiska nær inn pa heile kvota av lange, bl og brosme i EFsona.
Pihsfisket varierte sterkt i 1990. Sesongen bade starta og slutta tidlegare enn vanleg. I alt fiska norske fiskarar rundt 8.000 tonn pigghi, 2.500 tonn av dette vart fiska i Nordsj~~nlEFsona. Nord for 62 graden tok norske fiskam omlag 5.000 tonn pigghi. medan dei resterande 500 tonna vart tekne i Skagerrak. Norsk vsrgytande sild Totalkwta for norsk vnde sild vart sett til 80.000 tonn i 1990. 12.000 tonn vart tildelt Sovjet gjennom forhandlingar og 8.000 tonn vart sett av til uregistrert uttak i tilknytning til fisket (neddreping). Denne kvoten var sterkt omstridd. Kvoten pa 60.000 tonn vart fordelt pa konsesjonspliktige ringnotfaitey (32%), kysffiske (64%) og tdlarar (4%). Farmtane vart fastsett etter den vanlege rwkkelen med skjæringsdato 15. november. Kystfiiten vart regulert med maksirnalkvotar som i 1989 og Hiarane fekk maksimalkvotar p4 1200 hl, loddtrekking og puljevis utsegling. Dei faste sildefangstane i 1990 vart tekne i ijordane i NordNoreg. Pi Marefelta kom fisket igong andre veka i februar. Ved utgongen av mars var det teke omlag 28.000 tonn norsk vhgytande sild. Fisket tok til att i september for ringnotfarteya sitt vedkomande. Fisket faregjekk CIA i fjordane rundt Harstad og i Vestfjorden. 19. november vart fisket etter norsk ve sild stoppa for nngnotfliten. Totalt vart det fiska 64.450 tonn norsk v&gytande sild i 1990. Ein stor del av sildefangstane gjekk til konsum. Samanlikna med tiilegare Ar vart ein stor del av ringnotfangstane itska seint pil &et. Ferebels statistikk viser at ringnom&en sin gwppekvote p& 108.100 tonn i Nords~m vart ovemska, medan ringnotgnippa sin totale fangst var litt mindre enn samla grupwote p& 129.530 tonn. Lodde i Barentshavet Heller ikkje i 1990 var det lovleg fiske lodde i Barentshavet fordi gytebestanden var for rien. ~ ~ ved d island d og ~ J~,, For reguleringdret 20. juli 198920. juli 1990 vart Noreg tildelt ein kvote p& 139.000 tonn. Dessutan fekk Norges Sildesalgslag forhandla seg til 10.000 tonn av den gmlandske kvoten. Sommaren/ hausten 1989 fiska norske f aw 52.800 tonn, medan det vinteren 1990 vart fiska 62.100 tonn. Den norske kvoten vart med andre ord ikkje fiska opp. For reguleringsiht 199091 kunne Noreg fiske 72.000 tonn (inkludert 6.000 tonn som Norges Sildeslagdag Iqme av Grenland). I kapet av sommareni hausten fiska norske Mtar 21.900 tonn. Etter negaiivt resultat pil eit islandsk forskningstokt i desember 1990 vart fiske stoppa for alle deitakande fartay. Lodde pi bankane ved New Foundland 1 1990 hadde Noreg ein kvote pil 9.000 tonn i NAFO området (internasjonalt fanratn). 13 farby deltok i fisket som vart opna 10. juni. Fram til fisket vart avslutta 24. juni auka forekomsiam av lodde. og kvoten vart &ka opp. Fskarane karakteriserer fisket i 1990 som vellukka. Sild ssr for 62 grader nord Totalkvoten for Nordsjesild, sild vesi av 4 grader vest og i Skagerrak vart redusert med omlag 25% fri 1989 til 1990. Samla hadde norske fiskarar 141.530 tonn sild til disposisjon i desse tre omrida i 1990. Denne kvoten vart fordelt med 1 18.100 tonn sild I Nordsjøen. 7.430 tonn vest for 4 grader vest og 16.000 tonn i Skagerrak. Norske fiskarar kunne ta inntil 50.000 tonn av Nordsjøsildkvota i EFsona. Ringnotfliten fekk ialt tildelt 129.530 tonn. Ringnotfliten fekk tildelt heile kvoten pil 7.430 tonn vest for 4 grader vest, 14.000 tonn i Skagerrak og 108.1 W tonn av Nordsjesilda. Det vart avsett 7.000 tonn til kysffiske og 5.000 tonn til bifangst for industrwfiiten. vedien av tradisjonelt fiske ligg ombg 1 milliard kroner under verdien av oppdretta fisk.
NORGES FBKERER Nr. 1 1991 * i Makrell Noreg hadde. etter forhandlingar med EF og Fæwane, have til I fiske 146.270 tonn makrell i 1990. 58.870 tonn av samla kvote p& 103.870 tonn nord for 62 graden, matte fiskast i dette omw. 45.000 tonn vart i reguleringsopplegget wetfert til ringnoffisket mr for 62 grader nord. Eiter wetfdng til tredjeland hadde Noreg 29.200 tonn kvote i Normen, men den norske kvoten p& 13.200 tonn for greder vest kunne og i Nordsjm mellom 59 og 62 grader nord. Det vatt sett av 18.000 tonn til W g..", malhte p& 600 tonn, som auka til 650 tonn i oktober. Tdlarane fekk tildeit ein gruppekvote p& 2.000 tonn. Resten av totalkvoten vart fordelt ph ringnotfarby wer 70 fot. Nord for 62 grader nord fekk denne gruppa fiske heile den norske kvoten p4 58.870 tonn, for 62 graden var kvoten 67.400 tonn. Nomket vart repuleit med faiteykwtar. ~ i etter ~ k tok ~ til utanfor ~ delag og #ue eg Romsdal i duiten av SIOpw Opp mkre dagar i rnhadckiitet augustlseptember pi gtunn av brot i prisforhandlingane. FlIten falgde fisken mr langs Tr~sket vart stansa 9. september fordi gtuppekvoten p& 2.000 tonn var fiska opp. Riwmkt vart iwe forb utviklinga i fisket og syntest I bra. Ein stor del av konsum, Totalkwten vart oppfiska. Hestmakrell 1 1989 vart det fiska 89.000 tonn hestmakrell på Egersundbanken og i Skagerrak. Det var venta at ein og i 1990 ville få eit bra fiske på denne bestanden. Men ein rekna ikkje med at det ville vere muleg a fiske pa bestanden far den kom I Nordsjøen. Fsrste veka i oktober fann nngnotfartøy fiskbare forekomstar i Breisundet p6 Msre. Her vart det teke opp i alt 6.000 tonn i den korte perioden fisket varde. Fisket tok seg opp att i slutten av månaden på Egersundbanken og i Skagerrak. I ait er det teke vel 118.000 tonn hestmakrell i 1990. Fisket etter hestmakrell er ikkje regulert. Havbrisling Noreg hadde ein kvote pi3 2.000 tonn i EFsona, i norsk sone er ildqe fisket etter havbrisling kvotereguleit. Det vart teke to fangstar p& til saman 918 tonn. I alt vart det teke 6.000 tonn brisling inkludert kystbrisling. Kolmuleivassild Eiter forhandlingar med EF og Fane hadde Noreg i alt 238.500 tonn kolmule og vu å Me i Det vart teke 215.800 tonn kolmule i EF sona ves2 for Dei brilisk wyar og i hllegg vart det teke vel 50.000 i internafamtn br,., na vart det teke 19.000 tonn. 1 og le Etter avtaie med EF kunne norske %karar ta inntil 30.000 tonn tobis og 20.000 tonn qym i EFsona i 1990. 1 n@sk soy y ihe dette fisket Wagt kvantum Monar I fisket eiter det ''lete I ha inntil 20% bifangst av sild. Denne mtdden varierte mm Aret og var 35% ved utgongen av 1990. I alt vart 142.000 tonn lem som iye M. Dette er ein auke p& nær 20.000 tonn id 1989. Tobiskvanturnet gjekk derimot ned med inn p& 100.000 tom til 95.500 tonn i 1990. Reke Rekefisket faregjekk i 1990 ved Grenland i tillegg til i Barentshavet, ved Svalbard og ved Jan Mayen. Noreg hadde ein rekekvote på 2.500 tonn ved AustGrenland. Berre 15 farm kunne delta i fisket samstundes ved AustGrenland. Etter fleire refordelingar vad kvoten fiska opp. Fisket etter reker i heimlege farvatn er framleis ikkje kvoteregulert. Dessutan har bruken av SOIlerirIgSri~t feit til at Mtane har kunna halde fram med fiske i området som elles ville bli stengt. I Barentshavet har det bli teke mykje reke i bet som gjekk. Problem med mattakskapasiteien har imidleriid fart til Abonner pa Fiskets Gang at fl& har hatt store probiem med I få avsett fangsten. Og& ved Svalbard og Jan Mayen var det godt rekefiske. Totalt vart det fiska Omlag 61.500 'Onn * noko som ligg Omlag 5.500 Over Itatetfd &l Norske =Hangarar i 1990 i alt 15232 dyr, 5.732 dyr i Vesterisen, 9.500 i Østim. Mreg hadde ein kvote p6 5.400 g landssd og 19.500 klappmyss i Vesterim. I Østisen vart heil. den e kvoten p6 9.500 gmlandssel teken. Skje4Il Det er no berre to fartiay att SOmdZv skjeiwing i nære farvatn. Drifta fmegb 1B15t og fremst pli dei tradisjonelle fetta ved Svalbard. I l990 fekk dei IW til I fangste 1.500 tonn skjell ved Jan Mayen. Samla produserte dei to båtane anlag 700 tonn skjellmuskel. Fiske pa fjerne farvann I l990 var det fem norske Mtaf som dreiv ved Australia og New Zealand. Det fiskeskget dei fiska mest av var orange mughy, ein fisk som liknar mykje pdi uer. To norske Mtar har fiska ved Oman, og ein Mt har fiska akkar ved Falklandsayane. To Mtar har fiska tunafisk utanfor kysten av VestAfrika. Nye fiskeslag Norske fiskarar har vist vilje til 6 ta i bruk nye ressursar i året som gjekk. Mellom anna vart det levert 229 tonn skjellbrosme gjennom Sunnmere og Romsdal Fiskesalslag og VestNorges Fiskesalslag. Fangstane vafl tekne på line og eksportert for konsum, for det m&e til Cpania.TrIling eiter sjareps i Nor&jmn har og vist seg å vere efi godt og lensomt fie i 1990. Det er levert 150 tonn sj i Skagerrakfisk sitt omrade. I dette fisket vert det og teke bifangst av fiskeartar som elles er lite phkta i Noreg. Mellom anna vert det teke mykje smwftyndre. lysing og breiflabb. m Kari Østmld Toft
Redusert lamsomhet for matfiskoppdrett i 1989 Gjennomnitti@ fmsw&dqk uansett fiskedag gildt ned med 14.8 pn#sent fra 1988 til 1989. Reduksjon i gjemnommwig hnsevne pr. hv8ht fra pluss b 363 600 i 1988 iil minus b 10 550 i 1989. 31 pn#ients8kningiomsattkwintumog#i~ekiingi produksjon av laks 09 wn Gignnomsnmiig kostrw pr. kg produsert iisk ubetydelig redusert pi landsbasis, men betydelig redusert for anlegg i Tromdnnnmarlt.
dehg Forkostnad v Lemsleos$iad Kaladert~brl~mn Andre Fbmkafd Mw' '"W "' H L Nr. 1 1991 w. Gjennomsnittskostnaden pr. kg produsert fisk var i 1989 kr 32.22, bare ubetylavere enn i 1988. Et gjennomsnitt beregnet for de 15 *beste anlegg* pil landsbasi viste imidlertid en kostnad pr. kg produsett fisk pil kr 19.41. Dette indi kerer sior variasjon i pruduksjonskosniad en inn p4 de enkelte kostnadsarteen at moitkostnadene Me redu KalaJertewW 30.7 prosent, mens de v SUM for, forsikring og Iwin gikk.7 prosent. Andre driftskostnader. avskrivninger og kapitalkostnader ~ o m s Nordiand T q dusert fisk mens Rogaland fortsatt Id la Avstanden mellom fylkene med iuayeste og laveste gjennomsnittlige produksjonckoctnad var imidlertid betydelig mindre i 1989 enn i tidligere dr. Mer detaljerte IwrnsomhetsresuItater vil.. senereblioffentliggdort i en egen mekling. For nawmere opplysninger: Kontakt Merete Fauske, Kontoret fw drundedceiser, W. (05) 23 80 19. I Lwsniapr.drsvsnr~nedavsri1989. mm~ffl 1279barisQulWai1988
LØNNSOMEET Negativ lønnsevne for settefiskanleggene i 1989 Nr. 1 1991 m Gjennomsnittlig salgsinntekt har g&tt ned 18 prosent Betydeiig nedgang i gjennomsnittlig lmnsevne pr. hverk fra pluss kr 146 300 til minus 156 900. Oppgang i salg av smoltlm (stk) med 11 prosent, men nedgang i antall solgt yngel (u 1 med 33 Prosent m Kostnad pr. stk solgt smowsettefisk gikk ned med 10 pmsent. Dette er hovedkonidusjonene i Fwkerididtoratets hnsomhetsundersekelse av settefiskanlegg for 1989. Opplysningene er hentet inn fra 68 rene setteliskanlegg. Undersekelsen inneholder ikke data fra kombinerte matfisk og settefiskanlegg. Tilsvarendeundersekelserbasert@seivkosiptinsipp har vært uiht Wi siden 1985, Tabellen nedenfor viser en del havedresuitater i gjennomsnitt pr. anlegg. Be holdningen av fisk er vurdert til 70 p sent av pris x kvantum. Tilsvarende tall for 1987 og 1988 er tatt med for sammen WaHng. Resuitat fbt ekstra ordinære poster er driftsresuitai tiliagi renteinntekter frattukket rentekosaiader. Det rene overskuddet er dieransen mellom totale inntekter, som er driftsinntekter tiliagt renteinntekter og verdi av beholdningsendringer, og totale kostnader, som er alle betalte kostnader i penoden pluss postene kalkulatorisk (beregnet) eierlønn, kalkulatorisk rente @ egenkapitalen og kaikulatoriske avskrivninger. Lsnnsevnen er dieransen mellom totale inntekter og totale kostnader bortsett fra hnskostnader og kalkulatorisk eier IBM. Unnsevnen gir dermed uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kan betale til innmaktoren arbiddmfl eiter at andre faste og variable kostnader er dekket. En generell konklusjon pd bakgninn av disse tallene er at Amis driftsresultat viser en betydelig nedgang fra 1988. Dette skyldes howdddii en inntektsvikt som Wge av lavere pris pd smowsetteii k. De totaie kostnadene ligger p4 samme nivå som i 1988. N8kkeltaliene nedenfor M er dette mntrykket: kr Drilaskostnader kr lwwc&dw kr kr Redtaikekstraoranaere poster kr Rent owduldd kr La#iseniepr.grsveik k ~ a v s m d v ~ c seis~yngel Maisveik stk
MNNSoMEET Nr. 1 1991 w Likviditetsgrad 1 er verdien av omlepsmidlene i forhold til samlet kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 viser det samme forhold etter at en i omlepsmidlene har sett bort fra lagerverdien av fisk i sjeen. Rentedekningsgraden viser hvor mange ganger drifbresulatet pluss renteinntekter kunne betale rentekostnadene. 60 % av betingede skaitfrie avsetninger er inkludert i egenkapitalen, de resterende 40 % er tatt med i langsiktig gjeld. Wde rentabilitet og soliditet viser nedgang fra 1988 til 1989. @& likvidieten viser klar nedgang i samme tidsrom. Den totale gjennomsnittskostnaden pr. sik soigi smowsettefisk ble fra 1988 til 1989 redusert med 10.0 prosent. G& en inn N de kostnadsartene ser en at rognlyngelkostnaden ble redusert med 5.6 prosent. mens de variable kostnadene for. forsikring, elektrisitet og bnn gikk ned mad 10.4 proseni. Andre drifiskostwh. avskrivninger og kapikostnader gikk ned med 10.6 prosent. Kostnader pr. stk solgt smdtletteflsk, basert pb heie utvalgmengden. 1987 1988 1 k 3;21 1.97 1.M M k 1.72 1.85 1.87 v k 0.80 0.6.3 O S Icr 0.60 &50 a46 lmmkaaw kr 3.m 819 2.86 ~(arlkillaborfsk m k Q16 0.07 005 k 275 3.76 322 w kr 3.11 3.45 3.00 w m ' k 1.53 0.85 0.62 w 7 Do 1.44 1.19 1.35,: SUM k 19XW 17.44 15.69 UMLII~~ I pr. p. stk soigi unoit/sette~~ tor ulike p.0pnli.i~ grupper. 1988 3 spliiet opp pb ulike geografiske grupper, m dderfor er det ikke tilsvarende tall for 1987. 1 I I 1988undersekelsen var det ingen anlegg fra Finnmark som var representert ' i utvalget, mens det i 1989urtdemkeisen er ett anlegg fra dette fylket med i utvalget I gruppe l var det en lien oppgang i kostnad pr. stk solgt fisk fra 1988 til 1989. Dette skyldes hovedsaklig nedgang i salget av smowsettefisk (stk) pa 24.3 pm sent, samtidig som de totale kostnadene fortsatt er hqe. I gruppe 2 derimot er kostnaden redusert med hele 19.9 prosent fra 1988 til 1989. Totalkostnad pr. stk soigi srnoiusettefisk i gruppe 3 gikk i samme periode ned med 10.2 prosent. %.IQ Mer deltaijette Imnsomhetsresutiater vil senere bli offentliggjort i en egen melding. For nærmere opplysninger: Kontakt Merete Fauske. Kontoret for driits0konomiske undersakeelser, W. (05) 23 80 19. Brukerundersøkelse for Rettledningstjenesten I lapet av farste halvhr 1991 skal det gjennomferes en brukerundersokelse for Rettledningstjenesten i regi av Kontoret for rettledning og informasjon og Senter for samfunnsforskning (SEFOS) ved Universitetet i Bergen. SEFOS har forøvrig gjort en rekke brukerundersekelser tidliire både for offentlige og private institusioner. Bakgrunnen for dette er at i forbindelse med seksjonsleder Ragnar Sandbæk's deltakeise pa Statens forvaltnings^skde for ledere i staten i fjor hast. skai han være med p& B utfere en utviklings oppgave innen sin etat. Han valgte I gjere sin oppgave innenfor hovedtemaet brukeriilpasning og brukerundersbkelser, og har forelepig kalt den HVA SYNES BRUKERNE OM RETTLEDNINGSTJENESTEN I FISKE RINÆRINGEN?I.. Dette med utgangspunkt i et av malene i Den nye statenn som er h bedre se~cen i offentlig forvaltning. Mye har endret seg siden Rettledningstjenesten ble etablert i begynnelsen av?&&rene. Kartet stemmer ikke heit med terrenget lenger. Tyngdepunkt for næringen har foriiytiet seg langs kysten. Driftsfomiene har forandret seg. Parameaene for hvor utekontorene skal være piassert i fremtiden rent geografisk kan ha for&& vet seg pa ulik vis. Dette gjenspeiler seg i R i i og Gundersenutvalgenes innstillinger, i den reviderte loven m Rettledningstjenesten av 1982. i den interne AVAprosessen (ressursbruksunders0kelse i Fiskeridirektoratet), i arbeidet med virksomhetsplaner, i diverse havbruksutredninger. policy og budsjettrundskriv og senest i budsjettproposisjonen for 1991 samt budyettinnstillingen fra Sjdarts og fiskerikomiteen. Det rader felgelig både en erlqennelce om at noe burde være anderledes og en bevissthet om behovet for forandring. Effektm&et eiler konsekvensene for prosjektet kan oppsummeres i en setning: *A fi &t legitimitet og gjennomslagskraft for Retiledningstjenesten som fagorgan.. Fiskts Gang vil komme tilbake til resultatet av bruk~runders0kdsen ut m meren.
METODIKK Nr. 1 1991 1 I Doktorgrad som kan resultere i 1 1 Han foreslhr tiltak som vil betre presisjonen og redusere forskjellane fr& &r til &r i bestandsvurderingane av torskefisk, Olav Rune Gode i sitt doktorgradsarbeid. I dag er mengdevurderingane av torskefisk i stor grad grunna p& mengdeindeksar fr8 tokt der uverktyetn ein bruker er trillmetodikk og akustisk mdlemetodikk. Ei forbetring av desse indeksane vil ha tilsvarande positiv verknad @ bestandsvurderingane. Arbeidet God0 forsvarte til Dr.Philos. graden 13. november, tar sikte p& 8 auke forsuinga av korleis mengdeindeksar blir @virka av Mlen sin geometri og av korlels tr8len uoppfsrernseg i fangstsituasjonen. I tillegg er det lagt stqi vekt p4 B forsa korleis fisken sin &ferd i heve til trål, farty og miljs kan @verke prmene fr8 tdlen og resultata fts akustisk mengdem8lingsmetodikk. Arbeidet har medverka til betydelege forbetringar i standard trålutstyr så vel som i prosedyrer for prmetaking med trål. Ein honidkonklusjon er vidare at ein i framtida, ved sida av å framskaffe mengdeindeksar, må verte flinkare i å overvake endringar frå år til år i observasjonssituasjonen (f.eks. endringar i fisken si vertikale fordeling og ernæring), og betydninga slike endringar kan ha for mengemålingane. Presisjonen kan bli betre Under mengdernålingstokt er ein ute etter ( a fa målt endringar i bestanden frå eit ar 1 til det neste. Med andre ord er ikkje l eit awik fra den absolutte sanninga elt ; problem sa lenge dette awiket er konstant fra ar til ar Lav presisjon pa dei utrekna mengdeindeksane vil derimot ha stor betydning for ressursfowaltninga. Tnkn w like a(tektiv ved korte som ved lange Ml, 15 mln gh mak8 atdr Eit dorne pa korleis pravetakingsmeto I dane kan paverke presisjonen har ein fra, erfaringane med mengdeindeksane av i dei rekrutterande aldersgruppene av torsk ' og hyse (13 år garnal fisk). Eit hovudformål med tokta er å framskaffe best mogeleg indeksar av desse aldersgruppene til bruk i prognosane. Trålutstyret viste seg å vere spesielt ineffektivt for småfisken (truleg mindre enn 15% effektivitet for 1 åringar) fordi den sakjer mot botn i fangsifasen og vert oveilnøyrd av trålen. Når effektiviteten er så lav, medfører det
Nr. 1 1991 srnb fangster. I slike tilfelle vil slump i stor grad avgjere storleiken av fangsten. med andre ord vil presisjonen verte lav. Granskingane viste vidare at eit hingt rockhopper* gear i erstatning for den lette bobbinslenka i stor grad M e pih dette problemet. ("Rockhopperm gear er ei lenke av dekkskiiver som gjer det lettere d dra Wen wer steinete botn, sjd FG 11190.). Betydeleg seleksjon viste seg og& d ga fare seg far fisken dr triilen; d.v.s. i om mellom trålen og darene. Lange sveiper har vist seg effektive i kommersielt fiske fordi dei samlar fisk fr& eit stort omw og gjer den tilgjengeleg for tr&h. Sm* God0 og hans samarbeidspartnarar stilte seg, var om dette gjeld alle storleikar av fisk. Granskingane viste at stor fisk vert skremt inn mot tnbana. medan den minste vert overkayrt av sveipane. Betydnings av denne seleksjonene vil kunne minskast ved bruk av korte meipar og ved A halde vinkelen mellom svei pen og tiglreininga lien og mest rnogeleg kmstant unde~. alla tilhnnre.. Trålarealet psverkar resultatet Konstant sveipevinkel er og& viktig for d hindre variasjon i Wgeometri. I omhde med store variasjonar i djupet har dette vist seg B vere eit problem. Tilegare har ein i utrekninga av trålindeksen gatt ut fra at trillen dekkjer samme areal om ein fiskar pih 50 eller 500 meters djupn. Gode påviser i sitt arbeid at dette ikkje er tilfdle. NBr ein traer pb 50 meters djupne brukar ein lie wire og far liten spreiing pa trbldwene. mdlingar har vist omlag 11 m. Ved trdling p5 500 m brukar ein oftast mellom 1200 og 1500 meter wire og spreiinga på trålderen vert 19 m. Slike målinger vart gjorde med Scanmar tr5linstrumentering. I Svalbardsona fekk ein spesielt store skilnader i arealet som vart dekka av tralen fordi det er &i store variasjonar i djupna som dei ulike artane fordeler seg over. For torsk kan dette ha påverka berekningane med 20 30% i have til tilsvarande rndlingar i Barentshavet. Totalt sett er ikkje dette eit stort problem ettersom torsken Svalbardom iklqe utgjer særleg stor del av den totale besianden, seier Olav RUW Gode. Han strekar under at ein veit at bbdpr hunnlcontalrtag.ae&csjm.a~.artar endrar seg n& geometrien til tralen endrar seg & mykje som her. Til no har ein ikkje setl inn spesielle tiltak for B kompensere for desse endringane. For framtida vil dlel vere d bruke/ utviide metoder for d halde det arealet tram dekkjer mest rnogeleg konstant under alle tilheve. Dette kan gjerast ved B variere varplengde eller ved i& dwavstanden med eit eit spenn mellom varpa framfor dmane, seier Godra. Vi har ogsil vurdert d f& byggd dmer med fjernstyrt spreiingskraft. Fleire observasjonar betre resuitat N& ein skal bestmrne ein gjennomsriittverdi basert pih tilfeldige observasjoner vil presisjonen verte betre n l talet på observacjonar aukar. N& dette gjeld mengdeindeksar, vil eit middel vere d auke talet på trdlhal. Dersom tilgjengeieg tokttid er konstant, kan dette gjerast berre ved d redusere tauetida. Ei standard Whal har vanlegvis vara opp til ein time. I m med d beira presisjonen har en gjort forsk med kortare tauetider. Fem ulike tauetider, fr& to timar til 5 minutt, vart pmd. Det har vist Dokbmdm Obv Rune Goda (i midten) etler d T.v. deimw b l d W lmd San w dispulirrin, dimkm Odd Nakken, 1. oppoimt dinktn J.kob Jdcob#ontibdetkluiddg~kigo iog2wkidi O i # n t n ~ ~ i T r c n n s 6.
ME'r0Dm.K Nr. 1 1991 % seg at fangst pr. Mme av alle lengde grupper ikkje avtar med reduserte tauetider heia ned til 5 min.(d.v.s. 5 min. botnkontakt). Dette er imot tidlegare teoriar som seier at fisken vert fanga av truen n& den er utrnatta av å swnje i m inga. God0 meiner at fisken i like stor grad g& i 64 len fordi den vert overraska. Dette kan vere &saka til at aniydningane om at M len faktisk er mest effektiv dei aller fprrste minutta etter at den er komen ned p& botnen. Goda trur at effekov fisketid kan kortast ned til 15 min. ved & bruke dagens utstyr for overvaking av Wen. Bruk av kort tauetid er nemleg totalt avhengig av at ein har ei presis wervakning av effektiv lengde p4 tr&lhalet. Nedkorta tauetid betyr fleire hal, mindre problem med prwetaking av store fangstar og mindre sjansar for skade p3 utstyret, og dette vil ha ein positiv verknad presisjonen, hevdar Olav Rune Gode. Nahirkge variasjonar m& inn i vurderingane Variasjori fr& &r til &r i indeksane siii avvik fd sanninga er vanlegvis sett til & vere konstant. N&r det gjeld torsk og hyse i Barentshavet. veit vi at avviket vil vere avhengig av fisken si veitikale fordeling i sjeen. Sterke Amklassar st& vanlegvis hr@ i sjeen som 24 &r garnal fisk, medan svake Arsiclassar i stme grad opp held seg Mer botn. N& fisken Mr nær botn kan den vete vanskeleg A asjb med ekkolodd (fordi den g&r i eitt med botnekkoet eller er blanda med andre organismer i botnsona), men vil vere lett tiigjengeleg for botnta. Derimot, n& fisk stai hagt i sj0en er han leit & registrere @ akustiske &leinstrument, men i mange fall utanfor rekkevidde for botntdkn. Desse problema kan skape L til & variasjoner i indeksane, og i tillegg vanskeleggjer det samanlining av indeksane dei to (botn&& og alai stikk). Og Olav Rune God0 meiner at neste skriti vett B uivikie metodar for & samordne dei to indeksane. Endringar i iisken sitt vandringmter kan og& medfare variasjon i indeksane fr& Ar til &r. Variasjonar i miljaei kan p4 verke start og stopp tidspunkt i til dmnes gytevandringa. nok0 som vil ha betydning for fordelinga i havet i maleperioden. Godpi gir deme p4 korleis merkeforsak kan brukast til d kartleggje det optimale tidspunktet for akustiske mengdm&inw. Atferdsproblemer Fisken sin atferd i fangstfasen er og ein faktor som kan skape ugreie for mengdem&rane. Fors0k har vist at torsk og hyse i mange b e reagerer sterld p4 stq fr& farty. spesielt under i&ling, og sym mot botnen med ein fart p4 over 20 m. i rninut tet. Problemet er at ein ikkje far slik atferd kvar gong og dermed kan det ikkje kompenserast ein enkel &te (som ein faktor). I framtida vert det, etter Goda si meining, viktig å ta meir omsyn til dei faktorar som @verkar maingane: veitikal fordeling, det faktum at fisken vik bort fr6 bhten, karleis bestanden er samansett (stor og smi fisk) og sarnansetjing av artar i prwane. Olav Rune Goda har i sitt arbeid dokumentert kor store feil ein kan f& b& i arts og storleik samansetning ved tradisjonell prnetaking. Han meiner at ein kan hente inn fortietringar i mengdeberekringane ved & ta omsyn til desse resultata. Særleg vil dette gi utslag i fieirbestandsforskninga, seier Olav Rune Godci. Her er kravet til prnetakinga mykje starre enn i tradisjonell einbestandsvurderingar. Goda har arbeidd p& det NFFRstatta prosjektet ampmentativ pwmtakingsmetode. sidan 1984, og det er i hovudsak fr& detta prrisjektet materi& til ~!c&iq graden er henta. I dette prosjektet har han mellom anna hatt eit næti samarbeid med Arill Eng& ved FTFI i Bergen, som og er i ferd med & avslutte sitt doktorgradsarbeid med utgangspunkt i same prosjekt. m menroid ~~f~ Innfaring av CO2 avgift for 1991 Garantikassen for fiskere administrerer ordningen med refusjon av avgift p4 mineralolje til fiskeflilten. Nytt for 1991 er innfmingen av C@ avgift. Totale avgifter for 1991 utgjrar 69 are pr. li mineraiolje. Av dette er 7 are sw)velavgifl. 32 m grunnavgift og 30 are C@ avgift. Det vil fra Garantikassen bli refundert 62 me pr. liter mineralolje for 1991. (32 are grunnavgifl og 30 are avgiit) Garantikassen vil ogsd minne om sprknadsfristen for 1990, som er 28. febw 1991. World Fishinfl Exhibitjon Vigo vil stå i fiskens tegn i tiden fra 10. til 15. september i år. Da inntar World Fishing Exhibition LTD byen med sin etter hvert velkjente messe Sist Vigo var åsted for en fiskerimesse var mer enn 35.000 mennesker innom utstillingene og mer enn 500 firma stilte ut sine produkt. I ar vil en finne alt fra båter og utstyr til fiskeforedlingsutctyr, pakkeri og oppdrett på denne messen. Vigo og området rundt er et av de starste fisk~riområdene i EF. Mallarene mener at Vigo 91 vil være en viktig plattform for å fa kartlagt de behov kommersiell fiskeindustri har i perioden fram mot et felles marked mm vil være en realitet fra januar 1993.
E m m R ~ ~ Nr. 1 1991 w Produksjon og avkastning fra norske kystområder kan flerdobles! Dagens oppdreta#ia#ing er en toibsper til en langt mer anbtbmk havkumrkmmhe& som i fremtiden vil uq@m en utvidet Norsk 4. I denne hg& kilaveringstiltak av viile bestander og kontrdkrt~~rnrakvaoslceogairismerikombi~med tradisjoneh fiske og foredlingsindustrl Detle er konklusjonen i aperspe for norsk havkukm som Flskeai Gamg her bringer et sammendrag av. Sldssen er utfert etter oppdrag fra Det nas/onale utvalgfwhavku~ing,ogail##sgnippenhervseitlecktav piofessur m n d, ljn i Bergen o. Fn#nodenshsvkuk Deterstorogstigendee#ercpaseletter fisk og annen sjanat i verden. Om noen.. &r vil det tfd(jg være b i h e t e n av ciik mat som begrensei fwkuket I dette er Norge svært gunstig siilt fordi landet har: NORSK KYSTNÆRING storeogrene~ogfersl<vannsa mm egner seg godt fwproduksjonavakvatiskeorgarrismer, ikke bare i oppdm, men Ogsavedkulovieringstiltak som fremmer r&uihmg og gode oppvekstvuk& fw ville bestander hfmtmktur iangs kysten som gir fonitsetningene for a utnytte de naturlige fortrinn for kuilivering av in, eiver, fjorder og kystomrader tradii og fagkunnskap som passer godt for produlqcm, foredling og salg av fisk og annen sjemat som for eks. skjell og krepsdyr. Norge har rn.a.0 muligheter for utvikle en iiiibg kystnaering som omfatter iis ke, havbruk (oppdrett, havbeite, vassdragskultivering). foredling av råvarer, pmduksjon av biolgemikali og ekspomiirkcomhet SJØMAT PRODUKTER PRODUKTER VAKSINER SETTEFISK r Oemaft#iaienfranl#igNorrdr~ DatervPdig~kapime~i~* n h g. D e b. v ~ r s t h r n d l ~ m S t l l ~ D g e n ~ ~
m w B R ~ ~ Nr. 1 1991 w Deite sswer W e den aikintige og den p h r e t e ~ o v e i f o r ~ ~ i n rien Fmdwmkw, busjonogtransp#t~~ciigaumdefjtwmwdog 7 o g h e y e i e o p peieranspoierr dekia~avsjanapvoisaige ogkra~neppevilkunekomnegutenekt~gemomhrnil kuk og* *etvkrkommwsieli rskieslag=j i=.ogoginad.dennyi&kleibk&nmevnæm se~pa~~poduseresislore mengder om vhn, og mens den vokserliiyngd~denpsssivtmed~ ~appvekseog HeraavenderdenvolrsnensksnnIbake1P mwog~aologiskeogaggeglra 6ske~erslutset. Dettiabsj#iele~merbsgeit MdbbbgiskeP kreg8i.iseswieer.og iier~fm&rtit&.~arrrbasem segpainfargetsm8brallenvnlame bidrawi&utje\ineitik ~p&iisic. Kultiuemgsliltekkanimm m~av~ogdemiedbidra aavdemewersvoe bw!3dm. cwmgbtavclpfkmtavb8deog~aieerviifremdeleskumrekes ~aq~fonligerdebidogs Icskrurseanligenefarmde miiianessigeogesttr6skekrhqldlangs
m n m R ~ ~ ~ Nr. 1 1991 m INorgeservistartenavenbioridusbisom kim utnytte bipmduk fra ooredlnigsindusbien. Bioindusbien fremstiller stofoer og Ixodulder som er elhlmkw for vide an ~,~iinenforedliigavmame rdvarierogifiskeoppdrettdennenyevlksomheten, som bygger p& spesialkumskaper Itnenfor mamie organismers bi, kanbiienviktigdelavdenfremticligekyst riæring I KUNNSKAP I I om sykdom hos i oppdrett kl havbeite i husdyrhold PRIMÆR STRATEGI 1 I Forebyggende tiltak I Hindre smitte Bedre for og milje Vaksinering Organisert avlsprogram God driftshygiene og helseovervilking Norge har gode nargitte forutsebiinger for a produsere store mengder sjmat av b te kvalitd R andre land har s4 rike og piioailcove kyst w havomdck. og og gode *heter for 4 @IS den biobgske avkasbririgen enda stare ved en kam binaspnavoppbettogkuloverinqsliltak som omiat&f Vale besmder. M.har nahrroortidd, (SaRdskap,,dija, u h m l g ) ~ ~ p r o d u k s p n a v ~ som er etterspurte. Vi m& skape en næhg ~leiiereiduse~i.eneirnengderogtil Wei som markedet W. SEKUNDÆR STRATEGI 1 Terapi Antibiotika Kjemoterapeutika Kjemi kalier.lcont.mil av sykdoms problemene i havbruk. DetEemBva#e~fordenmsats ~ ~ h v # d a n m i n k æ ~ W k o r r ogdeninv&3kgsand~for~ Irdl med v I hvbnik kwneutnyttedemu~somdemfske Sekuadsliste for stilling som Informasjonsieiar, Havforshingsinstituttet Det har meldt seg 31 sekjarar til stillinga. Desse er: Ivar Bae. Svdvær Nina Berg. Bergen Atle Bredesen. Bergen Gudrun Caspersen. Bergen Marie Christensen. Bergen Amold Farstad. Bergen Niine Fdi. Bergen r. Bergen Ame Kristin Hjelle. Nordfjordeid Jo Hgrer. h n d Svein Haaiad, Bergen Kari Ilvaldsan. Bergen Biwn l. Bergen Ingebierg Jensen. Bergen Sin Solaas Jatgensen, Baigen BentKaald.Bergen Per Kitleather. Bodo Ane Landey. Bergen Albert Larsen. Vaksdal Lars Atle Lauv&, Bergen Thomas Terje Msnger. RaW Haakon Moe. Bergen Paul Wland. Askmy Hans Edv. Ofsen. Nordheimsund Stein Opsahl. Oslo Trygve Skanding. Bergen Karl Haakon Sævold. Osb Ni Torsvik. Bergen Torny EbaMh Aarbaldre. Bergen Leie/kjiap av fartay til bruk som havgående forskningsfartmry Med forbehold om Stortingets godkjennelse, skal Universitetet i TromsPdNorges Fiskerihøgskole og Fiskeriforskning i Tromsø leielkjøpe et f aw som skal innga i institusjonenes forsknings og undervisningsprogram. Farbyet må være 4570 m langt (15Cb230 fot). mindre enn 5 år gammelt, 3OOO4MO hestekrefter motorstyrke og isklassifisert minimum ICE 1 B. Ved leie vil leietiden være inntil 10 år. det kan alternativt være mulighet for kjøp. Interesserte kan henvende seg til Norges Fiskerihegskole (NFH), Dramsveien 201,9000 Tromcø ved fmteamanuensis JensEnc Eliassen ( 0 ~ 0 9 0 18332) eller avdelingskonsulent Jon Einar Hansen (08345101) for innhenting av nærmere spesifiserte tilbudsvilk&r. Tilbudene må være NFH i hende senest 4 uker etter utlysningsdato.