Forprosjekt Nasjonal detaljert høydedatamodell Rapport - teknisk dokumentasjon november 2013

Forprosjekt Nasjonal detaljert høydedatamodell Rapport - teknisk dokumentasjon november 2013

Versjon 1.0, 19.11.2013

Innhold 1 Innledning... 2 2 Sammendrag... 3 2.1 Sjø:... 3 2.2 Land:... 4 3 Metodikk... 5 3.1 Bruk av eksisterende data... 5 3.2 Fotogrammetrisk bildematching på land... 5 3.3 Bildematching i sjø... 6 3.4 Laserskanning på land... 7 3.5 Laserskanning i sjø... 7 4 Sjø... 8 4.1 Referansesystem... 8 4.2 Kvalitetskrav... 8 4.3 Bildematching... 8 4.4 Laserskanning... 8 5 Land... 11 5.1 Referansesystem... 11 5.2 Kvalitetskrav... 11 5.3 Areal eksisterende data... 11 5.4 Areal bildematching... 12 5.5 Areal ny laserskanning... 13 Vedlegg A Ord og forkortelser... 14 Vedlegg B Kostnadskalkyler fra Blom... 16 Vedlegg C Kostnadskalkyler fra Terratec... 18 Side 1 av 22

1 Innledning Forprosjektet har som hovedmål å få på plass de rammevilkår som er nødvendig for å iverksette og gjennomføre et hovedprosjekt på etablering av ny nasjonal høydemodell (Regjeringens budsjettkonferanse i mars 2014.) Effektmålet i prosjektet nås ved at det iverksettes etablering av en landsdekkende detaljert høydemodell. Forslaget til program har et stort geografisk omfang. Det dekker både landområdene og kystsonen ned til -5m sjødyp, totalt mer enn 400 000 km 2. Som et viktig fundament i forprosjektet er det gjennomført en vurdering av metodikk både for land og sjø. Det er innhentet kalkyler for sjøområdene. Her har det vært viktig å avklare dybdebegrensning, hvilke arealer som er aktuelle, samt hvilken punkttetthet og nøyaktighet som forventes av sluttresultatet. Når det gjelder land er materien bedre kjent, og her har arbeidet bestått i å kvalitetssikre arealer, samt å avgjøre hvilken metode som kan benyttes for de ulike kartleggingsområdene. Kostnadsberegningene er gjort med utgangspunkt i erfaringer fra andre kartleggingsprosjekter. Denne rapporten inneholder dokumentasjon av tekniske forhold rundt programmet. Den gir en kort oversikt over aktuelle metoder for datainnsamling. Den dokumenterer så langt det er mulig kostnadskalkyler, og gir til slutt en anbefaling av metode for et framtidig program. Rapporten er utarbeidet av representanter for Sjø- og Landdivisjonen: Vidar Bøe, Håkon Dåsnes, Andreas Korsnes, Erland Røed og Jon Arne Trollvik. Side 2 av 22

2 Sammendrag Etableringen av nasjonal detaljert høydemodell vil gjennomføres dels ved ny datainnsamling, og dels ved bruk av eksisterende data. For landområdene vil det være aktuelt å benytte eksisterende laserdata for arealer større enn 100 km 2 med målinger utført fra 2010 og senere. I sammenhengende områder over tregrensen vil bildematching av materiale fra omløpsfotograferingen gi tilstrekkelig kvalitet og være den rimeligste metoden. Nye lasermålinger vil gjennomføres i restarealene. For sjø er det aktuelt å benytte en kombinasjon av lasermålinger og bildematching. Metodene er relativt like for sjø og land, men det er lite erfaringsmateriale for sjødelen. Det er knyttet usikkerhet til leveransesikkerhet for laserdata i sjø (siktdyp, flyvning på flatt vann, manglende retursignal osv), og bildematching er ikke prøvd ut i stor målestokk. Bildematching er en rimelig metode sammenliknet med laserskanning, og trolig vil det være mest effektivt å gjennomføre målinger fra omløpsbilder først, og benytte laserskanning i restarealer deretter. Firmaene mener at dersom det er aktuelt å gjennomføre laserskanning i sjø, bør målingene for øyene på kysten gjennomføres som en del av dette. Bruk av målinger fra satellitt i forbindelse med sjømåling er vurdert som uaktuelt. Tester gjennomført i kystområdene på Svalbard ga avvik i måleresultatene som var tre ganger dybden. På landsiden vil satellittdata gi omtrent samme eller noe dårligere nøyaktighet enn bildematching fra omløpsfoto med GSD 50 cm. Resultatet fra satellittmålinger gir kun en overlatemodell og vil ikke være konkurransedyktig verken når det gjelder pris eller nøyaktighet i forhold til bildematching fra omløpsbilder med 25 cm GSD. Vi har valgt å se bort fra denne metoden. 2.1 Sjø: Krav til punkttetthet og nøyaktighet: Minimumskrav til punkttetthet er 1 punkt per m 2. Dette vil tilfredsstille krav til måletetthet for generell sjømåling. Krav til dybdenøyaktighet for sjømåling er 0,2 m + 0.004*vanndyp. Vi vet ikke om dette er oppnåelig, men velger å presentere dette som et ønske. Krav til posisjonsnøyaktighet for sjømåling er 0,5 m + 0.016*vanndyp. Vi velger også å presentere dette som et ønske for å se hva vi kan få. Krav til bildematching: Forventes å være noe dårligere enn tilsvarende bildematching for landområdene. Areal: Totalt areal ca 90 000 km2. Dette tilsvarer sjøarealet innenfor grunnlinjen. Det er grunn til å tro at dette arealet ville blitt mindre med en mer grundig analyse, men det er disse tallene som danner grunnlag for kalkylen. Side 3 av 24

Kalkyle: Kalkylene fra firma varierer og vi har valgt å presentere et kostnadsspenn for sjøområdene. Metode Areal km 2 Pris / km 2 Pris NOK Laserskanning 90 000 3500-5000 315 000 000 450 000 000 2.2 Land: Krav: Minimumskrav til punkttetthet er 1 pkt. per m 2. Bildematching: Bildematching utført på omløpsbilder med oppløsning 25 cm forventes å ha en nøyaktighet på +/- 0,5 1.0 meter på høydemodellen. Laser stedfestingsnøyaktighet i høyde forventes å være innenfor +/- 10 cm for harde veldefinerte flater. I bratt terreng/områder med tett vegetasjon vil nøyaktigheten være vesentlig lavere, men normalt innenfor +/- 50 cm. Stedfestingsnøyaktigheten i grunnriss forventes å være innenfor 3 x nøyaktigheten i høyde. Areal: Areal dekket av eksisterende laserdata: 55.000 km 2 Areal dekket av bildematching: 70.000 km 2 Areal dekket av ny laserskanning: 275.000 km 2 Siden tallmaterialet for sjø er usikkert, er ikke landarealet redusert som følge av overlappende målinger. Merk at med en økning i punkttetthet fra 1-2 pkt per m 2, vil kostnadene for laserskanning øke med ca 30 %. Metode Areal km 2 Pris / km 2 Pris NOK Bildematching 70 000 100 7 000 000 Eksisterende laserdata 55 000 0 0 Ny laserskanning 275 000 600 165 000 000 Investering i og etablering av forvaltningsløsning, prosjektledelse samt arbeidet med implementering av eksiterende data er ikke regnet inn i disse kalkylene. Side 4 av 22

3 Metodikk 3.1 Bruk av eksisterende data Gjennom de siste 4-5 årene er det i Geovekst-samarbeidet årlig etablert mellom 10-30.000 km 2 detaljerte høydedatamodeller basert på laserskanning. Totalt er om lag 25 % av landarealet dekket av Geovekst-data. Utfordringen er at Geovekst prosjektene prioriteres, styres og gjennomføres på lokalt nivå, der deler av kommuner, hele kommuner eller flere kommuner samlet blir laserskannet. Vi får et lappeteppe med høydedatamodeller (se figur under), avhengig av Geovekst-partenes behov, finansieringsvilje og -evne. Det er ikke alltid at lokale prioriteringer og ønsker sammenfaller med nasjonale behov. Figur 1 Eksisterende laserdekning fra Geovekst-prosjekter Det er aktuelt at eksisterende laserdata etablert gjennom Geovekst-samarbeidet inngår i en nasjonal høydedatamodell der dette er hensiktsmessig. Utvalget må baseres på alder (à jour med hensyn til terrengendringer), areal (større sammenhengende flater) og kvalitet. 3.2 Fotogrammetrisk bildematching på land Gjennom det nasjonale programmet for omløpsfotografering har vi et heldekkende bildedatasett over landområdene som kan benyttes til fotogrammetrisk bildematching for etablering av en detaljert høydedatamodell. De senere årene har denne velkjente teknikken blitt aktualisert som følge av økt datakraft og optimaliserte metoder og programvare. Bildematching gir en detaljert punktsky av overflaten og egner seg derfor kun i områder uten vegetasjon når formålet er å etablere en høydedatamodell av terrenget. Punkttettheten avhenger av Side 5 av 22

bildeoppløsning og parametre for matchingen (for eks. matching av alle piksler eller hver tredje piksel). I dette prosjektet er metoden aktuell å benytte for større sammenhengende fjellområder (uten vegetasjon). Nøyaktigheten avhenger av oppløsning på bildene (GSD), nøyaktighet på bildeorienteringen, bildekvalitet (kontrast/lysforhold) og terrenget. Bildematching utført på omløpsbilder med oppløsning 33 cm har gitt en nøyaktighet på +/- 1.0 1,5 meter på høydedatamodellen. Fra og med 2012 fotograferes alle nye omløpsprosjekter med oppløsning 25 cm og strengere krav til bildeorientering. Som figuren under viser er det planlagt å ha dekket hele landet med denne oppløsningen innen 2017. Med den forbedrede bildekvaliteten kan vi forvente en nøyaktighet på +/- 0,5 1.0 meter på detaljert høydedatamodell generert fra bildematching. Kvaliteten på høydedatamodellen fra bildematching vil kunne dokumenteres ved sammenlikning mot overlappende laserdata, høyde på fastmerker og vektordata. Figur 2. 5-årsplanfor omløpsfotografering 2013-2017 3.3 Bildematching i sjø Bildematching fra omløpsbilder kan også være en aktuell metode for etablering av dybdedata. Samme metodikk som for landområder kan benyttes, men det må i tillegg korrigeres for brytning i vann. I tillegg til parametrene nevnt for landområdene, vil siktforhold, bølger og solrefleksjon vil spille en avgjørende rolle for om det i det hele tatt er mulig å måle sjøbunnen i bildene. I tillegg vil det være krevende å dokumentere kvaliteten på matching av dybder. Det er foreløpig ikke utført noen tester med bildematching av dybder fra omløpsbilder, det er derfor ikke mulig å anslå hvilken nøyaktighet som kan forventes og hvorvidt det er mulig å få dekt større Side 6 av 22

homogene områder. Uansett vil alle data som er mulig å få ut av denne metoden være svære billig sammenliknet med alle andre metoder. Det er også mulig å bruke hyperspektral flyfoto til å få fram dybdene i intervallet 0-5 meter. Denne metoden er foreløpig ikke tilstrekkelig utprøvd i norske farvann, men det kan være aktuelt å teste ut metoden i neste års testprosjekt i sjødivisjonen. 3.4 Laserskanning på land Laserskanning av landområder utføres av lasersystemer montert i fly eller helikopter. For store sammenhengende arealer og relativt lav punkttettet vil fly være mest kostnadseffektivt og dermed mest aktuelt for dette prosjektet. Helikopter kan være aktuelt å benytte i vanskelig terreng (store høydeforskjeller) og i områder hvor høy punkttetthet er ønskelig. Flyplan og -parametre vil avhenge av laserinstrument og terrenget. Typiske parametre for laserskanning fra fly vil være: Punkttetthet: 1 punkt/m 2 Flyhøyde over terreng: 1500 m Skannevinkel : +/- 20 grader Pulsfrekvens: 100.000 200.000 KHZ (antall laserpulser i sekundet). Overlapp mellom flystriper: 20 % Netto dekning per flystripe: 1000 m (bredde) Resultatet fra laserskanning er en klassifisert punktsky, hvor punkt på bakken (terreng), bruer og støypunkt er levert i egne klasser. Øvrige punkt (vegetasjon, bygninger) leveres som uklassifisert. Fra den klassifiserte punktskya kan det avledes detaljerte høydedatamodeller for terreng (DTM) og overflate (DOM). Stedfestingsnøyaktigheten i høyde forventes å være innenfor +/- 10 cm for harde veldefinerte flater. I bratt terreng/områder med tett vegetasjon vil nøyaktigheten være vesentlig lavere, men normalt innenfor +/- 50 cm. Stedfestingsnøyaktigheten i grunnriss forventes å være innenfor 3 x nøyaktigheten i høyde. Høydenøyaktigheten kontrolleres ved bruk av landmålte kontrollflater. Innmåling og bruk av disse inngår i etableringskostnaden for laserskanning. I tillegg kan høydenøyaktigheten kontrolleres ved sammenlikning mot overlappende terrengmodeller, fastmerker og fotogrammetriske vektordata (FKB). Grunnrissnøyaktigheten kontrolleres mot vektordata (FKB). 3.5 Laserskanning i sjø Skanning i sjø kan foretas med to hovedtyper av system. De tunge systemene benyttes gjerne ned til 15-25 meters dyp, og krever en laserpuls med betydelig større effekt. Systemene er større og tyngre, og krever en større flytype enn for lette skanning systemer. Dette gir økte innsamlingskostnader. Systemene gir kun data i sjø. De opererer med en lav skanning frekvens og stort fotavtrykk (areal som belyses i vannet), og gir således en dårlig beskrivelse av terrenget. Disse systemene er testet ut i stort omfang, men funnet ubrukelige i norske farvann. De lette systemene kan effektivt benyttes ned til 5 meters dyp. Disse systemene dekker i tillegg landarealet, enten ved en kombinasjonsløsnning med rød og grønn laser, eller ved kun grønn laser. De lette systemene har mindre fotavtrykk. Dette er en fordel da en oppnår en mer detaljert Side 7 av 22

gjengivelse av terrenget. Systemene opererer ofte med en høy skanningsfrekvens, og en oppnår således en tilstrekkelig punktetthet på bakken for å beskrive terrenget. Skanning i sjø må foretas i en betydelig lavere flyhøyde (ca 400 m) enn for land. Flyging blir mindre effektiv da et mindre areal dekkes. Dette gir økte kostnader for skanning i sjø. Kartverket vil i 2014 gjennomføre en utprøving av det mest aktuelle lasersystemet for sjømåling på grunt vann og i strandsonen. I løpet av høst 2014 vil en rapport foreligge som vil konkludere med hvordan systemet yter under de ulike forholdene som var mulig å prøve. Denne rapporten vil være et viktig grunnlag for det videre arbeidet med nasjonal høydemodell for sjøområdene. Bruk av opptak fra satellitt i forbindelse med sjømåling er vurdert som uaktuelt. Tester gjennomført i kystområdene på Svalbard (Digital Globe data)ga avvik i måleresultatene som var tre ganger dybden. 4 Sjø Alle nautiske kartprodukt skal inneholde tometers dybdekurve. For å unngå å ta for mye risiko i produksjonen, ønsker vi foreløpig at denne tometerskurven måles med multistråle ekkolodd. Når vi får mer erfaring med kvaliteten på laserdata kan dette valget bli endret. Det vil imidlertid også forutsette at vi har en pålitelig framdriftsplan for lasermålingene. Uansett må det være en god overlapp mellom laserdata og multistråledata. KVSD må samle inn vannstandsdata for alle målinger som gjøres dette kan bli en betydelig aktivitet. 4.1 Referansesystem Horisontalt: Euref89 Vertikalt: Euref89 og NN2000. I tillegg skal alle data i sjø (avgrenset av kystkonturen) også leveres til sjøkartnull og ellipsoiden. KVSD gir nødvendig informasjon om overgang til sjøkartnull. 4.2 Kvalitetskrav Minimumskrav til punkttetthet er ett punkt per m 2. Dette vil tilfredsstille krav til måletetthet for generell sjømåling. Krav til dybdenøyaktighet for sjømåling er 0,2 m + 0.004*vanndyp. Vi vet ikke om dette er oppnåelig, men velger å presentere dette som et ønske. Krav til posisjonsnøyaktighet for sjømåling er 0,5 m + 0.016*vanndyp. Vi velger også å presentere dette som et ønske for å se hva vi kan få. Med bildematching i vann kan man ikke forvente bedre nøyaktighet enn på land (ca 50 cm)- Videre utprøving av metoden vil avklare om nøyaktigheten er tifredsstillende. 4.3 Bildematching For å redusere område for skanning bør bildematching i sjø vurderes. Fjorder og områder med svært bratt kyst vil være lite egnet for lasermåling. Metode baserer seg på bruk av eksisterende omløpsfoto. 4.4 Laserskanning Resultat fra skanning med laser er en terrengmodell og en georeferert punktsky. Side 8 av 22

Siktdyp er en vesentlig faktor i forbindelse med laserskanning i sjø. Med et siktdyp mindre enn ca 3 m vil det være vanskelig å ta denne teknologien i bruk for måling av grunne farvann langs Norskekysten. Sein vinter/tidlig vår og sein høst er normalt de beste periodene med hensyn til vannkvalitet. For de nordligste delene av landet, vil sannsynligvis sommeren være den beste tiden for datainnsamling. Maksimal flyhøyde for skannere er ca 600m. For alle systemer vil vi måtte planlegge med en gjennomsnittlig flyhøyde på ca 400 m for å sikre gode data. Netto dekning pr. flystripe vil da være ca 230 m. Tre forskjellige områder ble utvalgt og oversendt Terratec og Blom for å få en forståelse av kostnader i forbindelse med laserskanning i sjø. Utvalg av områder er basert på tre hovedtyper kyst: Fjord (Førdefjorden) 90 km2 Tett øy-område (Bulandet) 15 km2 Generell kyst (Florø-Batalden) 190km2 Områdene varierer størrelsesmessig for å gi oss en forståelse av hvordan kostnaden ved skanning varierer med omfang. Se for øvrig vedlagte estimat fra Blom og Terratec. Forprosjektet har beregnet det totale arealet som skal måles som vist nedenfor. Som figuren illustrerer er arealet betydelig større enn det reelle areal som må kartlegges for å beskrive dybdene ned til 5 meter. Det inkluderer også landområder (øyer, holmer og skjær). Arealberegning (UTM33): (grunnlinjer og riksgrense) 413 576 km2 - Vincity landareal 250(merget) 323 839 km2 (måtte trekket i fra først 387 km2 for Jan Mayen) = Sjøareal innenfor grunnlinjen 89 737 km2 Side 9 av 22

Figur 3 Oversikt over måleområdet i kystsonen 1. 1 Kommentar fra Hermann Iversen, Sjø: Kalkylen over bygger på feil forutsetninger. En studie i Troms fylke viser at av et totalt gjenstående areal på 1983 km 2 som skal sjømåles utgjør areal som skal måles med laser kun 221km 2, det vil si 11 %. Antar en videre at samme situasjon gjelder for hele landet, så er det 10 000 km 2 som skal flys med laser. For å få en pris må en videre forutsette noe om effektivitet og en antakelse på at en må belyse 3 ganger så stort areal som der en får dybder i, så er riktig tall å putte inn i tabellen over 30 000km 2 (Dersom utgangspunktet med 90 000 km 2 er riktig) Side 10 av 22

5 Land 5.1 Referansesystem Horisontalt: Euref89 Vertikalt: Euref89 og NN2000. 5.2 Kvalitetskrav Minimumskrav til punkttetthet for en nasjonal detaljert høydedatamodell vil være 1 punkt per m 2. I ras- og flomutsatte områder vil krav til punkttetthet være minimum 2 punkt per m 2. Det er i første rekke NVE, SVV og Jernbaneverket som vil definere disse områdene. Deteksjon av kulturminner krever enda høyere punkttetthet (5-10 punkt per m 2 ). Krav til stedfestingsnøyaktighet vil være avhengig av område og metode for datainnsamling. I fjellområder hvor det benyttes bildematching vil krav til stedfestingsnøyaktighet i høyde og grunnriss være +/- 1 meter for harde veldefinerte flater. For øvrige områder hvor det benyttes laserskanning vil krav til stedfestingsnøyaktighet i høyde være +/- 20 cm for harde veldefinerte flater. Krav til stedfestingsnøyaktighet i grunnriss vil være +/- 60 cm. 5.3 Areal eksisterende data Figur 4 Områder der eksisterende laserdata kan benyttes Side 11 av 22

Det er tatt utgangspunkt i laserdata etablert i perioden 2010 2013, med areal over 100 km 2. Eldre data er utelatt, både av hensyn til alder (terrengendringer) og teknologisk utvikling (kvalitet). Det var først i 2010 vi fikk en produktspesifikasjon for laserdata og kvaliteten på eldre laserdata er derfor av mer variabel kvalitet og i mindre grad dokumentert. Ut i fra disse kriteriene kan vi dekke totalt 55.000 km 2 med eksisterende laserdata av homogen/god kvalitet. Punkttettheten vil være minimum 1 pkt/m 2 og nøyaktigheten innenfor +/- 20 cm på harde veldefinerte flater. For områder dekket av eksisterende data vil det ikke være noen etableringskostnader, kun kostnader knyttet til kvalitetssikring og innlegging/sammenpassing med øvrige data. 5.4 Areal bildematching Figur 5 Områder der bildematching er aktuelt Areal egnet for bildematching er beregnet ut i fra skoggrensa i N250. I tillegg er kun store sammenhengende arealer (over 500 km 2 ) valgt. Ut i fra disse kriteriene kan vi dekke totalt 70.000 km 2 med detaljerte høydedata generert fra bildematching. Side 12 av 22

Punkttettheten fra bildematching (25 cm GSD) vil være minimum 1 pkt/m 2 og nøyaktigheten for harde veldefinterte flater innenfor +/- 1 meter. Basert på erfaring fra Geovekst-prosjekter er kostnad til etablering av detaljert høydedatamodell fra bildematching estimert til 100 kr/km 2. 5.5 Areal ny laserskanning Resterende landareal dekkes av ny laserskanning. Totalt landareal: 400.000 km 2 Areal dekket av eksisterende laserdata: 55.000 km 2 Areal dekket av bildematching: 70.000 km 2 Areal dekket av ny laserskanning: 275.000 km 2 Punkttettheten vil være minimum 1 pkt/m 2 og nøyaktigheten innenfor +/- 20 cm på harde veldefinerte flater. Basert på erfaring fra Geovekst-prosjekter er kostnad til etablering av detaljert høydedatamodell fra laserskanning med minimum punkttetthet 1 pkt/m 2 estimert til 600 kr/km 2. En dobling av punkttettheten til 2 pkt/m 2 vil medføre en kostnadsøkning på om lag 30 %, estimert etableringskostnad blir da 800 kr/km 2. Side 13 av 22

Digital høydemodell: Digital terrengmodell: Digital overflatemodell: Høydedata: DHM: DTM: DOM: Punktsky: LAS: GSD FMGT: Bildematching: GEOVEKST: Vedlegg A Ord og forkortelser En digital modell som beskriver virkeligheten i tre dimensjoner. Fra høydemodellen kan man avlede terrengmodell eller overflatemodell. En digital modell som beskriver terrengoverflaten i tre dimensjoner. En digital modell som beskriver en nærmere beskrevet overflate i tre dimensjoner, for eksempel trær, bygninger og andre oppstikkende detaljer. Data som angir et terrengpunkts vertikale plassering, som for eksempel høyde over havet. En samling høydedata kan sammen utgjøre en høydemodell av terrenget. Digital HøydeModell (engelsk: Digital Elevation Model (DEM)) Digital TerrengModell (engelsk: Digital Terrain Model) Digital OverflateModell (engelsk: Digital Surface Model (DSM)) En punktsky inneholder alle punktene som er målt. Punktene kan være klassifisert i blant annet overflatepunkter eller terrengpunkter. Punkttettheten varierer etter overflatens refleksjonsevne http://www.youtube.com/watch?v=giorwwydcbi Standard utvekslingsformat for tre-dimensjonale punktskyer fra laserskanning. Ground Sample Distance/Pikselstørrelsen på flybilder (maks pikselstørrelse på bakken) Forsvarets militærgeografiske tjeneste Metode for å lage en punktsky av flybilder, som kan brukes til å lage en overflatemodell. I områder hvor overflaten beskriver terrenget, for eksempel over skoggrensen på fjelllet, vil metoden gi en terrengmodell. Bildematching gir en punkttetthet opp til et punkt per piksel. Samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Partene i Geovekst er: Statens vegvesen, Energi Norge, KS (kommunesektorens organisasjon, Kartverket, Telenor, Landbruksdepartementet med underliggende etater og NVE (kun laserprosjekt) Norge digitalt-samarbeidet: Et nasjonalt geodatasamarbeid om innsamling, forvaltning og deling av (i all hovedsak) offentlige data i en felles teknologisk infrastruktur. Samarbeidet er seinere befestet i Geodatalov med forskrift. Teknologi: Laser: Laser (Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation) Side 14 av 22

Skanner/Scanner: LiDAR: En innretning som forsterker og sender ut elektromagnetisk stråling Optisk målemaskin Light Detection And Ranging - betegner et prinsipp for avstandsmåling Punkttetthet Angivelse av antall målte punkter pr m 2 GRID: Rutenett. Metode: Laserscanner montert i småfly eller helikopter. Måler striper av terrenget eller overflaten i en bredde av x meter. Pr i dag brukes det ulik teknologi for måling av dybder i havet og måling av landområder. Opptakshøyden (flyhøyde) er også ulik. Flybildene blir tatt i omløpsprosjektet for flybilder med pikseloppløsning på 25cm (GSD). Side 15 av 22

Blom Vedlegg B Kostnadskalkyler fra Blom Hei Jon Arne Her har vi tatt med arealet pr. område og km 2 pris pr. område. Cellen nederst til høyre inneholder gjennomsnittlig km 2 pris. Område Areal Linjer Linjekm Pris Pris pr. km 2 Bulandet 15 12 53 55 000 3 667 Førdefjorden 90 50 226 240 000 2 667 Florø-Batalden 190 42 608 640 000 3 368 Sum 295 935 000 3 169 Alle priser er NOK eks. MVA. Mvh, Leif Erik Leif Erik Blankenberg Technical Director Blom Nordic Tel: +47 23 25 45 03 Mob: +47 906 66 938 Hei Håkon Vi har lagt flyplaner for de tre områdene basert på Riegl sitt VQ-820-G instrument. Vi har lagt opp til en flyhøyde på 600 m (som er det maksimale for den grønne laseren i systemet). Videre er det lagt opp til 42 grader FOV (+/- 21 grader). (Dette er samme FOV som er benyttet i de publiserte testprosjektene med dette systemet). Disse parameterne gir en punkttetthet som, med god margin, tilfredsstiller kravet om 1 punkt pr. m2. De tre flyplanene følger vedlagt. For prisberegningen har vi forutsatt at det benyttes helikopter til å fly systemet. Vi har da kommet fram til følgende priser (NOK eks. MVA): Side 16 av 22

Område Linjer Linjekm Pris (NOK) Bulandet 12 53 55 000 Førdefjorden 50 226 240 000 Florø-Batalden 42 608 640 000 Prisene inkluderer planlegging, flyvning, instrumentkostnad, og prosessering. Mvh, Leif Erik Leif Erik Blankenberg Technical Director Blom Nordic Tel: +47 23 25 45 03 Mob: +47 906 66 938 Side 17 av 22

Vedlegg C Kostnadskalkyler fra Terratec Side 18 av 22

Side 19 av 22

Side 20 av 22

Tilleggsopplysninger fra Terratec 08.10.2013 Hei! Jeg var kanskje litt ensidig i notatet jeg sendte over. Jeg forutsatte at de diskusjonene jeg har hatt med Einar J. tidligere var kjent. 1. Omløpsbilder matching av dybder Som jeg har diskutert med Einar tidligere, vill jeg ha startet med å teste bruk av omløpsbilder og kjente matchingsalgoritmer. Alle data som det er mulig å få ut av dette vil være svært billige sammenlignet med alle andre metoder. Spørsmålet vil være hva det er mulig å få ut av denne metoden. Vil det være mulig å få dekt større homogene områder eller blir det bare en flekk her og en flekk der. Som vanlig vil det være mange parametere som skal slå til for at vi skal se og måle sjøbunn i bildene. Jeg ville kanskje ha startet med en blokk i Vesterålen/Lofoten, for å se hva det er mulig å få ut av bildedata i denne sammenhengen. 2. Data fra Bulandet Vi gjennomførte flyging av blokka over Bulandet + noen teststriper over ander områder sist fredag. Dette er fløyet med AHAB Chiroptra. (AHAB er nå kjøpt av Leica). Vår plan er å fly det samme området båe med Optech og Riegl sin løsning. Det vil være været som styrer hva det er mulig å få til i høst. Vi burde ha vært ute med en måleplate for å måle aktuelt secci deep når vi flyr. Dette ble ikke gjennomført sist fredag! (Har SK noen dere kunne sende ut med en måle disc?) Det ser forøvrig ikke ut til at vi har noe problem med 5 m dyp i dette området, etter det vi kan se har vi målinger helt ned på 10 m. Nedenfor er det noen skjermdump fra flyingen. Som dere kanskje ser er det mye øyer og grunne farvann i området. Løsningen nedenfor er kun for å se at systemet fungerer som det skal, det mangler data for min en hel stripe i datasettet som vises. Vi har data for hele området! Side 21 av 22

Mvh Øivind Øivind O. Aase Phone direct line : +47 454 852 05 E-mail : oivind.aase@terratec.no Skype : oivind.aase TerraTec AS Lysaker torg 12 P.O. Box 513 N-1327 Lysaker Phone switch board : +47 454 663 00 Side 22 av 22