Side 3 1 Konklusjon Etter Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin vurdering utgjør søknad og innspill i forbindelse med høringen av Bessakerfjellet II vindkraftverk et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for å avgjøre om tiltaket skal gis konsesjon eller ikke, og på hvilke vilkår en konsesjon skal gis. NVE vil etter en helhetsvurdering gi TrønderEnergi Kraft AS konsesjon for å bygge og drive Bessakerfjellet II vindkraftverk med tilhørende infrastruktur. Vindkraftverket vil bestå av inntil 5 vindturbiner, hver med en installert effekt på 2-3 MW. Det omsøkte vindkraftverket fremstår som et godt prosjekt lokalisert i et område med gode vindforhold. Ettersom det omsøkte vindkraftverket kan sees på som en utvidelse av Bessakerfjellet vindkraftverk vil ikke virkningene på blant annet landskap, friluftsliv, reiseliv og reindrift øke vesentlig. De negative virkningene vil i all hovedsak være knyttet til visuell påvirkning og støypåvirkning av to eksisterende hytter i nærheten av 1,indkraftverket. NVE konstaterer at tiltaket har støtte i Roan kommune og at regionale og sentrale myndigheter ikke har vesentlige innvendinger mot tiltaket. Etter en helhetsvurdering vurderer NVE de positive virkningene som overveiende i forhold til ulempene. NVE setter en rekke vilkår til konsesjonen, blant annet knyttet til Konsesjonens varighet, Vegtraseer og annen infrastruktur, Detaljplan, Fargevalg, design og reklame, Nedleggelse, Ising og iskast og Automatisk fredete kulturminner. 2 Generelt om vindkraft Norge har meget gode vindressurser og interessen for å planlegge vindkraftverk er stor. NVE har 42 søknader og 82 meldinger til behandling per juni 2009. NVE har gitt konsesjon til 32 vindkraftprosjekter med en total installert effekt på ca. 2050 MW, og har avslått eller bedt tiltakshavere om å stille i bero 34 prosjekter tilsvarende ca. 4000 MW. Selv om erfaring med noen få idriftssatte vindkraftverk i Norge viser at de produserer noe mindre enn forventet, bekrefter produksjonstallene at de norske vindressursene er blant de aller beste i Europa (se avsnitt 7.3). I løpet av 2009 vil den installerte effekten i norske vindkraftverk være ca. 425 MW. Dette vil kunne gi en årlig elektrisitetsproduksjon på ca. 1 TWhi, noe som tilsvarer elektrisitetsforbruket til ca. 60 000 husholdninger2. En vindturbin med 3 MW installert effekt kan forsyne ca. 500 husholdninger med elektrisitet. Smela, Hitra, Havøygavlen, Gartefjellet og Bessakerfjellet vindkraftverk står for ca. 70 % av produksjonen. Blir alle de konsesjonsgitte prosjektene realisert, vil vindkraft stå for ca. 4 % 3 (4,6 TWh) av elektrisitetsproduksjonen i Norge. Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket til ca. 260 000 husholdninger. Vindkraft er elektrisitet produsert med en fornybar energikilde; vinden. I motsetning til fossile energikilder vil elektrisitetsproduksjon fra vindkraftverk ikke innebære noen direkte utslipp av : NVE har lagt til grunn at anleggene har full produksjon i 2500 timer i året. 2 : NVE har lagt til grunn et årlig elektrisitetsforbruk per husholdning på 17000 KWh (data fra www.ssb.no for perioden 1997-2006). 3 : NVE har lagt til grunn at den årlige kraftproduksjonen i Norge er 120 TWh.
Side 5 3 Rammer for NVEs behandling av vindkraftverk NVE behandler vindkraftsaker etter to lovverk. NVE er delegert myndighet etter energiloven til å treffe vedtak om å bygge og drive vindkraftanlegg, herunder for å sikre nasjonale interesser innenfor energisektoren. NVE er også ansvarlig myndighet etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger. Som utredningsmyndighet har NVE ansvar for at alle vesentlige virkninger av et planlagt vindkraftprosjekt blir tilstrekkelig opplyst. Tematiske konfliktvurderinger, retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk, regionale planer for vindkraftverk og samordning av nett- og produksjonsanlegg legges også til grunn for NVEs behandling av vindkraftsaker. Med utgangspunkt i ovennevnte rammer for saksbehandlingen kan NVE sikre nødvendig samordning av prosjekter i en region og vurdere prosj ekter opp mot hverandre med hensyn til nettsituasjonen i området, mulige sumvirkninger og prosjektets virlminger for andre samfunnsinteresser. 3.1 NVEs behandling etter energiloven og plan- og bygningsloven Alle større vindkraftsaker starter med at NVE mottar en melding. Meldingen er en tidlig varsling av igangsatt planlegging av et vindkraftverk og fremmes i medhold av plan- og bygningslovens regler om konsekvensutredning. Etter en omfattende høringsnmde av meldingen, meddeler NVE tiltakshaver et utredningsprogram som beskriver hvilke utredninger som må gjennomføres før en søknad kan behandles. Når søknad med konsekvensutredning er mottatt, sender NVE også denne på en omfattende høring. Under begge høringsrundene gjennomføres det møter med lokale og regionale myndigheter og folkemøter. På bakgrunn av innkomne uttalelser og egne vurderinger avgjør NVE om saken er tilstrekkelig opplyst eller om det skal kreves tilleggsutredninger. NVE arrangerer i mange saker også en sluttbefaring hvor blant annet NVEs øverste ledelse deltar. På bakgrunn av søknad, konsekvensutredning, møter, høringsuttalelser, eventuelle tilleggsutredninger, sluttbefaring og egne faglige skjønnsvurderinger tar NVE stilling til om tiltaket skal meddeles konsesjon. I tillegg legges, som nevnt foran, også tematiske konfliktvurderinger og gjennomførte regionale planer til grunn for NVEs vurderinger. NVEs vedtak kan påklages til Olje- og energidepartement. Hele prosessen fra melding til rettskraftig vedtak tar minst 2-3 år. Etablering av enkeltturbiner og mindre vindkraftanlegg men en installert effekt på <10 MW omfattes ikke av plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, men faller inn under begrepet større bygge- og anleggsarbeider etter 23 i plan- og bygningsloven. Slike etableringer krever normalt utarbeidelse av reguleringsplan, og omfattes av kravet om konsesjonssøknad etter energiloven. NVEs erfaring med konsesjonsbehandling av vindkraftverk, er at prosjektene ofte blir vesentlig endret fra tiltakshaver sender inn melding til konsesjon eventuelt foreligger. Prosjektene utvikles gjennom konsesjonsprosessen på bakgrunn av blant annet opplysninger som fremkommer som innspill i møter og høringsuttalelser. Ved behandlingen av vindkraftsaker vektlegger NVE åpne, grundige og forutsigbare prosesser som sikrer medvirkning fra berørte samfunnsinteresser og likebehandling av planlagte prosjekter. Gjennom crfaring fra de vindkraftsaker som er avsluttet har NVE hostet mye kunnskap om aktuelle problemstillinger knyttet til vindkraftverk. Med bakgrunn i det store antall av saker som er til behandling, ønsker NVE fortsatt å legge til rette for koordinert behandling av flere prosjekter innenfor samme region der dette er hensiktsmessig. En slik felles behandling, sammen med tematiske konfliktvurderinger og regionale planer, bidrar til mer samlete vurderinger av omsøkte vindkraftprosjekter. En regional koordinering vil primært være
Side 7 vindkraft skjer etter helhetlige og langsiktige vurderinger og slik at konfliktene med andre hensyn blir akseptable. Retningslinjene skal blant annet: Bidra til at kommuner og fylker stimuleres til aktivt å vurdere egnede områder for vindkraft i overordnede planer, og dermed øke forutsigbarhet for utbyggere og myndigheter. Redegjøre for hvilke hensyn som skal legges til grunn ved vurdering av lokaliteter for vindkraft. Redegjøre for hvordan man effektivt kan samordne behandlingen av vindkraftsaker etter energiloven og plan- og bygningsloven. Redegjøre for hvordan utarbeidelsen av regionale planer for vindkraft kan styrke grunnlaget for en helhetlig vurdering av søknader om vindkraftverk og bidra til økt forutsigbarhet for utbyggere og samfunnet for øvrig. Redegjøre for når og hvordan kulturminnelovens 9 om undersøkelser skal gjennomføres. Retningslinjene finnes på Miljøverndepartementets hjemmeside www.md.d.no. 3.4 Samordning med annet lovverk 3.4.1 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som kan påvirke kulturrninner/kulturmiljøer, skal avklares i medhold av kulturminneloven. Før bygging av anlegget skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner (kulturminnelovens 9). Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatiske fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kultunninneloven. Dispensasjonssøknad gjelder også for nyere tids kulturminner som er vedtaksfredet av kulturminnemyndighetene. 3.4.2 Forurensningsloven Vindkraftverk omfattes av forurensningsloven, og det er Fylkesmannen som er delegert myndighet til å behandle støy fra vindkraftverk etter forurensningsloven. Det er utarbeidet retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). 3.4.3 Forskrift om merking av luftfartshindre Ved eventuell innvilgelse av konsesjon, forutsetter NVE at vindkraftverket merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i Forskrift av 3.12.2002 nr. 1384 om merking av luftfartshinder (BSL E 2-2). 3.4.4 Naturvernloven Dersom anlegg berører områder vernet etter naturvernloven må eventuell dispensasjon fra vernebestemmelsene avklares med vernemyndighetene, dvs. Sør-Trøndelag fylke.
Side 9 Det omsøkte vindkraftverket vil kunne få en installert effekt på inntil 10 MW. Avhengig av hvilke vindturbiner som vil være tilgjengelige på markedet ved utbyggingstidspunktet vil nominell effekt for hver vindturbin være mellom 2 og 3 MW. Vindkraftverket vil således kunne bestå av inntil 5 vindturbiner (se fig. 2). Navhøyden til de aktuelle vindturbinene vil kunne bli mellom 78 til 83 meter. Totalhøyden vil kunne bli mellom 118 og 128 meter...,\ i - -),,, 1,,,,, v. :-..4:..,..,.. i.,.,...k.. 1.1.1/..., -... cessatemenet mmgefinatur ~I ;.jf - ry. ' 11. 1 k. s -' ''.,k 1 ::. ),' i \\. -=1,s,,..'t`'.;",-71t3) \(ti!,. ': "'. '"1..11'*... ',,.,''il,''i '`.,).;\,-'......,' J y : :,,j, \ ly, \ ) - '.::',\,,ik ti ' 1 '' ft ' [ i V IL i ' '. '. '''' ' N,\.". 1 i\å, 1';:.: N -) I \',, f' I NI ir.1 i,,",,... j -,..1,,:... ':1 1....51,, 4,...i VEDLEGG 1 }3~3431erfjalskIIvindpatk Atcmotiv: S terbimr * -- Ek.sklemnrim Phfilagt cr3t tieltrrne VirAwlsinel Ektisierarde lultinje - Ctsis4enznckreaV kabd PWIlagt ERN rtabd ' II ) i" - Fig.2 Omsøkte vindturbiner, adkornst- og internveier og nettilknytning i vindkratfverket Nettilknytning av vindkraftverket er planlagt via en 1,5 km lang 22 kv jordkabel til eksisterende Bessakerfjellet transformatorstasjon. Eksisterende 66 kv kraftledning gjennom planområdet legges i jordkabel over en strekning ca. 500 meter. Atkomstvei til vindkraftverket er planlagt fra atkomstveien til eksisterende vindkraftverk. Det vil bli anlagt vei mellom vindturbinene, og ved hver turbin vil det bli en oppstillingsplass (1000 m2)for
Side 11 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag oversender sin uttalelse i brev av 2.4.09. Innledningsvis omtaler fylkesmannen tiltakshavers søknad om dispensasjon fra reguleringsplikten i plan- og bygningsloven. Fylkesmannen viser i denne sammenhengen til ny plan- og bygningslov som trer i kraft 1.7.09 og har såldes ingen merknader til dispensasjonssøknaden. Fylkesmannen har ingen merknader for temaene samfunnssikkerhet, landbruk og bygdeutvilding eller miljøvern, utover at det pekes på at det fmnes tre ynglelokaliteter for smålom registrert henholdsvis 200, 300 og 400 meter fra nærmeste turbin. Fylkesmannen peker på at ynglelokaliteter for smålom anses som viktige funksjonsområder. Fylkesmannen ber tiltakshaver vurdere om noen av ynglelokalitetene er plassert slik at det er fare for kollisjon og om å justere plasseringen av turbinene for å redusere kollisjonsfaren. Sør-Trøndelag fylkeskommune har behandlet saken i fylkesutvalget 31.3.09. I brev av 3.4.09 oversendes protokoll med følgende enstemmige vedtak: "Utvidelsen er i tråd med retningslinjene i fylkesdelplan for vindkraft i Sør-Trøndelag, vedtatt i Fylkestinget 16.12.08. Med hensyn til de interesser fylkeskommunene skal ivareta, synes konfliktnivået som beskjedent. Slik har ikke Sør-Trøndelqg fylkeskommune så langt merknader til søknaden. Planområdet må imidlertid befares med tanke på samiske og ikke-samiske automatisk fredete kulturminner. Dette kan først gjøres på barmark. Konsesjon kan ikke gis før 9 i kulturminneloven er oppfylt og resultatet av undersøkelsen er kjent. Slik må fylkeskommunen ta forbehold om eventuelle funn ved denne undersøkelsen." Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag oversender sin uttalelse til tiltaket i brev av 31.3.09. Det opplyses om at det planlagte vindkraftverket er lokalisert innenfor vinterbeiteområdet til nord-gruppen i Fosen reinbeitedistrikt. Det opplyses videre om at forholdet mellom vindkraftutbygging på Fosen og reindriftsinteressene er belyst i fagrapporten «Konsekvenser av vindkraft- og kraftledningsprosjekter på Fosen» av mars 2008. Det påpekes at den omsøkte tilleggsutbyggingen ikke er vurdert i fagrapporten. Reindriftsforvaltningen viser til uttalelse i forbindelse med konsesjonssøknaden til eksisterende vindkraftverk ble konkludert med at en må påregne at det ikke ville være mulig å bruke områdene vest for riksvei 715 som vinterbeite etter utbygging. Det påpekes at Skomakerfjellet ligger innenfor dette området og tett opp til Bessakerfjellet og at en eventuell utbygging på Skomakerfjellet fysisk vil stenge den eneste muligheten reinen har for å komme ut på Bessakerhalvøya, via trekkleia like nord for Kuppulskardtjørma. Reindriftsforvaltningen mener dette vil forsterke de negative effektene av vindkraftutbygging i området. Det pekes videre på at ornrådestyret i flere uttalelser i forbindelse med planlegging av vindkraftprosjekter på Fosen har pekt på at det vil være bedre å fortette utbygde eller vedtatt utbygde områder, fremfor å gi tillatelser til nye utbyggingsområder. Dette er en aktuell problemstilling, fordi begrensninger i nettkapasiteten setter et øvre tak for hvor mye vindkraft som kan bygges ut. Reindriftsforvaltningen konstaterer at tiltakshaver er i dialog med reineierne om videre planlegging av tiltaket og har ut over dette ingen merknader til konsesjonssøknaden. 5.2 Merknader fra sentrale myndigheter og interesseorganisasjoner Direktoratet for naturforvaltning (DN) konstaterer i brev av 22.4.09 at det allerede er oppført 25 vindturbiner på Bessakerfjellet og at landskapsbildet derfor allerede er sterkt påvirket av vindkraft. DN ser på utvidelsen av vindkraftverket som mindre konfliktfylt selv om omfanget av tiltaket blir større.
Side 13 Statnett legger videre til grunn at veileder for funksjonskrav i kraftsystemet (FIKS) følges, og at konsesjonær informerer systemansvarlig om anlegget i god tid før planlagt idriftsettelse. Eventuelle avvik i forhold til FIKS skal avklares før vedtak om idriftsettelse kan gjøres. NTE Nett AS sier i brev av 2.4.09 at de anser konsesjonssøknaden nettmessig som en utvidelse av eksisterende vindkraftverk på Bessakerfjellet fra 57,5 MW til 67,5 MW. NTE Nett peker på at kraftledningen fra Straum til Bratli i utgangspunktet ble bygget for forsyning av Fosenhalvøye som erstatning for en havarert sjøkabel over Trondheimsfjorden. NTE Nett påpeker at det i dag reelt sett er en effektgrense på 51 MW for innmating mot Bratli transfonnatorstasjon. Økt effektinstallasjon av vindkraft på Bessakerfjellet vil gi større effektflyt inn mot Bratli transformatorstasjon. NTE Nett fremhever at nettdriften i området har blitt mer stresset etter idriftsettelsen av Bessakerfjellet vindkraftverk og at det har vært vurdert tiltak i form av spesialregulering av produksjon i perioder med høy produksjon fra vindkraft og vannkraft i Fosenregionen og inn mot Namsos og Steinkjer. NTE Nett angir at flaskehalsene i deres nett er innføringskabelen til Namsos fra Bratli samt overføringslinjen mellom Follafoss og Steinkjer. Det påpekes at innføringskabelen til Namsos er viktig for forsyning av Namsos by og at det er utfordrende med utskifting da den passerer Namsos Lufthavn. Kraftledningen mellom Follafoss og Steinkjer bør etter NTE Netts vurdering temperaturoppgraderes for å tilfredsstille behovene ved økt kraftproduksjon på Bessakerfjellet. Videre kommenterer NTE Nett tiltakshavers forslag til løsning for å møte effektbegrensningen i Bratli transformatorstasjon. Det pekes på at dette er tenkt løst gjennom å montere inn grenseverdiovervåkning på kraftledningen fra Straum til Bratli, med vern som automatisk kobler ut nødvendig mengde produksjon i vindkraftverket dersom grensen på 51 MW overskrides. Dersom dette ikke fungerer/overholdes kan det vurderes innlagte grenseverdier i Bratli slik at bryteren kobler ut linjen mot Straum dersom innmatingen blir for høy. Dette er en løsning som NTE Nett ikke ønsker da dette vil øke innmatingen mot Bratli transformatorstasjon og dermed forverre den allerede stressede driftssituasjonen i området. NTE Nett sier videre at reaktiv effektflyt fra Bratli mot Straum må kontrolleres og påpeker at det i dag trekkes mye reaktiv effekt fra deres nett når Bessakerfjellet produserer. De sier at økt produksjon ved Bessakerfjellet vindkraftverk vil medføre økt behov for reaktiv effekt. NTE Nett krever at flaskehalsene i nettet elimineres og at det kommer på plass reaktiv støtte før de kan stille seg bak godkjenning av tiltaket. Forsvarsbygg vurderer i brev av 14.4.09 at utvidelsen av Bessakerfjellet vindkraftverk vil være uten problemer for Forsvarets installasjoner. 5.4 Merknader fra grunneiere, privatpersoner og andre interesser Eiere av fritidseiendommer p Hofstad i Roan kommune, ved Anne Terning, oversender uttalelse i brev av 31.3.09. De er eiere av fritidseiendommer og protesterer mot bygging av vindturbiner i omgivelsen til deres fritidseiendommer. De går i mot utbygging av vindkraftverket på bakgrunn av tiltakets negative virkninger for landskap, friluftsliv/ferdsel, støy, eiendomsverdi og reiseliv/ turisme. Dersom det likevel blir gitt konsesjon for vindkraftverket vil de kreve erstatning for verditap på deres eiendommer. I nytt brev av 31.3.09 utvides underskriftslisten for tidligere uttalelse. Aksjonsgruppa Nei til Roan vindkraftverk, ved Inger Lise Eian, oversender sin uttalelse i e-post av 31.3.09. Av uttalelsen går det frem at aksjonsgruppa ikke ønsker videre utbygging av vindkraft på
Side 15 5.5 Tematiske konfliktvurderinger NVE har ikke mottatt tematiske konfliktvurderinger for tiltaket fra Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning. Forsvarsbygg har kategorisert tiltaket i kategori A, altså i samme kategori som eksisterende Bessakerfi ellet vindkraftverk. Det omsøkte vindkraftverket kan etableres uten problemer for Forsvaret. 5.6 Forhold til annet lovverk 5.6.1 Forurensningsloven Miljøverndepartementet retningslinjer for støy i arealplanlegging (T-1442) har vært gjeldende fra januar 2005 og er i tråd med EUs regelverk for støy. I retningslinjen opererer man med to grenseverdier avhengig av om bebyggelsen/støyfølsomt område ligger i vindskygge eller ikke, og grenseverdien er satt til henholdsvis Lden 45 dba og Ldei, 50 dba Enheten Lden er et ekvivalent støynivå som i større grad vektlegger støy på kvelds- og nattetid og som gjengir gjennomsnittlig støynivå over et år. Dette betyr bl.a. at støynivåene kan overskride retningslinjene i deler av året, hvis dette oppveies av perioder med lavere støynivåer. Beregninger av støy viser at vindkraftverket vil bidra med støy over grenseverdien for én hytte ved Nyvatnet, i tillegg vil en hytte ved Kuppulskardtjønna ligge opptil grensen for sonen med støy over Ld45 dba. 5.6.2 Kulturminneloven I planområdet eller i umiddelbar nærhet til planområdet for tiltaket finnes det pr i dag ingen kjente registrerte automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete eller verneverdige nyere tids kulturminner. NVE konstaterer at tiltakshaver vil gjennomføre 9 undersøkelser i medhold av kulturminneloven. 5.6.3 Plan- og bygningsloven Tiltakshaver har søkt Roan kommune om dispensasjon fra krav om reguleringsplan i henhold til planog bygningsloven 7 og 23. Roan kommune har i vedtak i kommunestyret 12.3.09 gitt TrønderEnergi Kraft AS dispensasjon fra reguleringsplikten og dispensasjon fra gjeldende arealbruk i kommuneplanen. 6 Tematisk drøfting av fordeler og ulemper ved etablering av tiltaket Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet. NVE meddeler konsesjon til prosjekter som ansees som samfunnsmessig rasjonelle, noe som innebærer at fordelene ved tiltaket er vurdert som større enn ulempene. Ved vurdering av et vindkraftverk er det mange faktorer som må veies opp mot hverandre, og det er kun enkelte virkninger, som elektrisitetsproduksjonen og eventuelle reduserte/økte nettap, det er enkelt å verdsette i økonomisk forstand. De aller fleste miljøvirkningene ved etablering av et vindkraftverk med tilhørende infrastruktur er faglig krevende å verdsette ved hjelp av markedspriser. NVE er kjent med at betinget verdsetting er brukt i flere undersøkelser knyttet til friluftsliv og naturopplevelser for å finne godets totalverdi. Det er knyttet stor usikkerhet til resultatene av slike undersøkelser pga. metodene som benyttes og forutsetningene som ligger til grunn for den enkelte undersøkelsen. Etter
Side 17 Den svenske regjeringen har en målsetting om at det skal produseres 10 TWh vindkraft i Sverige innen år 2015. EU har som mål at fornybare energikilder skal representere 20 % av det totale energiforbruket i Europa innen 2020. Dette innebærer for et land som Sverige at andel fornybar energi må øke fra ca. 40 % til 49 %, noe som kan føre til at ca. 30 TWh vindkraft må produseres innen 2020, i følge svenske energimyndigheter. I et lokalt perspektiv kan etablering av vindkraft også oppfattes som et Idimatiltak. Med fokus på å redusere utslippet av klimagasser, og Norges forpliktelser i forbindelse med blant annet Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen, er derfor vindkraftproduksjon ønskelig. Vindkraftverk på land, sammen med små vannkraftverk, er det mest realistiske alternativet for å produsere mer elektrisitet fra fornybare energikilder, og kan bidra til at målet om en reduksjon av klimagassutslippene på 30 prosent innen 2020 oppfylles. Vindkraft er basert på en ny fornybar energikilde. Det planlagte vindkraftverket er i tråd med landets politiske målsetting om å satse på utvikling av ny fornybar elektrisitetsproduksjon. 6.2 Forsyningssikkerhet og kraftbalanse Forsyningssikkerhet omfatter for Norges vedkommende særlig to forhold: 1. En sikker og stabil kraftoverføring uten lengre avbrudd 2. Evne til å tåle vesentlig produksjonsreduksjon i tørre år Elektrisitetsproduksjon i Norge karakteriseres ved sterk avhengighet av vannkraft med tilhørende store årlige tilsigsvariasjoner. Det norske kraftsystemet hadde per 1.1.2007 en årlig midlere produksjonsevne på ca 123 TWh, hvorav vel 121 TWh fra vannkraft. Vannkraftproduksjonen vil variere med tilsigsforholdene, fra ned mot 90 TWh i ekstreme tørrår til opp mot 150 TWh i spesielt våte år. Det er muligheten for at det i enkelte år blir betydelig reduksjon i tilsiget som er hovedutfordringen. Bortfall av 20-30 TWh i forhold til normalen vil med dagens avhengighet av elektrisitet og med utvekslingskapasitet til utlandet, være vanskelig å håndtere. Evnen til å tåle vesentlig bortfall av produksjonskapasitet kan økes på tre måter: Brukersidetiltak, styrket utvekslingskapasitet mot utlandet og økt innenlandsk produksjon. Det kan bli behov for alle tre typer tiltak. Ved vurdering av konsesjonssøknader for produksjonsanlegg er behovet for økt produksjon det viktigste kriteriet. Import og eksport varierer mye fra år til år. De seneste årene har Norge hatt fra 19 TWh i nettoeksport til 11 TWh i nettoimport (www.statnett.no). I tørrår vil en kunne få importbehov på over 20 TWh. På grunn av store prisforskjeller mellom natt og dag i det nord-europeiske kraftmarked, vil det selv i tørrår være tider med betydelig krafteksport fra Norge. Dette og andre forhold gjør at kun en begrenset del av den fysiske importmuligheten vil utnyttes i tørrår. Den øvrige del av tilpasningen til redusert krafttilgang må tas gjennom redusert etterspørsel i Norge. På grunn av lav elastisitet i elektrisitetsforbruket, kan det kreve høye priser for å oppnå reduksjonen, noe som kan gi store utfordringer for ulike kraftbrukere. Ved siden av betydelig innsats innen energieffektivisering og omlegging av elektrisitetsbruken, er det behov for økt tilgang av ny elektrisitet for å sikre Norge en tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Det omsøkte vindkraftverket på Bessakerfjellet kan produsere 24-27 GWh årlig, med en installert yteise på inntil 10 MW. Vindkraftverket vil bli tilknyttet eksisterende
Side 19 En mest mulig realistisk fremstilling av de visuelle virkningene er en viktig del av beslutningsgrunnlaget ved vurdering av et vindkraftverk. En visualisering av vindkraftverket er derfor gjennomført, for å få et best mulig inntrykk av vindkraftsverkets innvirkaing på landskapet. 6.3.2 Fordeler av tiltaket for landskap For noen kan utvidelsen av vindkraftverket på Bessakerfjellet fremstå som et symbol på fremgang og aktivitet i Roan kommune. Med bakgrunn i en slik holdning, kan vindturbinene oppfattes som et positivt element i landskapet, og som symbol på ny fornybar elektrisitetsproduksjon og bærekraffig utvikling. Flere spørreundersøkelser, blant annet fra juni 2007 (MMI) og mai 2009 (Norstat og TNS Gallup) bekrefter i stor grad de positive holdningene til videre utbygging av vindkraft i Norge. NVE konstaterer samtidig at erfaringer fra vindkraftkommuner viser at et stort flertall av innbyggerne har et positivt syn på vindkraftverk og at mange mener vindkraftverk er en ren måte å produsere elektrisitet på. NVE konstaterer at vindturbinene på Bessakerfjellet kan oppfattes som positive elementer i landskapet og fremstå som symboler på ny fornybar energi, økt aktivitet og bærekraftig utvikling. 6.3.3 Ulemper av tiltaket for landskap Vindkraftverk som et landskapselement kan være forstyrrende og oppfattes som et fremmedelement. For noen vil den omsøkte utvidelsen av vindkraftverket på Bessakerfjellet fremstå som en videre industrialisering av et forholdsvis urørt område. Dette inntrykket blir sterkere jo nærmere man er vindkraftverket. Når avstanden til vindturbinene øker, vil dominansen gradvis bli mindre og man oppfatter også andre deler av landskapet som viktige for landskapsopplevelsen. I søknaden vurderes tiltaket isolert sett til å være et stort visuelt inngrep i landskapet. Det påpekes at vindturbiner er høye og dominerende konstruksjoner som tiltrekker seg oppmerksomhet på bakgrunn av rotorbladenes bevegelser. I søknaden vurderes virkningene for landskapsbildet sammen med eksisterende vindkraftverk. Det påpekes at de negative virkningene allerede er etablert som følge av den eksisterende utbyggingen på Bessakerfjellet og at inngrepet på bakgrunn av dette vil kunne oppfattes som mindre negativt enn om utbyggingen skulle skje i et område uten slike inngrep. Flere høringsinstanser støtter denne vurderingen. DN skriver i sin uttalelse at landskapsbildet allerede er sterkt påvirket av vindkraft. Sør-Trøndelag fylkeskommune sier at konfliktnivået synes beskjedent. Noen høringsinstanser er imidlertid svært kritiske til de landskapsmessige virkningene av tiltaket. Eierne av fritidseiendommer på Hofstad og Aksjonsgruppa Nei til Roan vindkraftverk går mot tiltaket blant annet på bakgrunn av virkninger på landskapet. I hvilken grad vindturbiner påvirker landskapet beror i stor grad på hva de som bor og ferdes i området mener om den konkrete utbyggingen og vindkraftverk generelt. Tiltaket ligger eksponert fra en rekke steder med bosetting. Særlig vil bebyggelsen på sørsiden av Brandsfjorden få innsyn til vindturbinene. Også områder med bebyggelse nord for vindkraftverket, blant annet Sørjer, vil få innsyn til vindturbinene, selv om avstanden er stor. Bebyggelsen i Einarsdalen vil også bli negativt berørt av tiltaket, men også her er avstanden til vindturbinene stor. Dette synes å redusere de negative virkningene på landskapet fra bebyggelsen. Noe av bebyggelsen på Hofstad vil etter NVEs vurdering være skjermet for innsyn til vindturbinene, men mange steder vil man kunne se deler av vindturbinen eller bare toppen av rotorbladene. Dette kan etter NVEs vurdering virke negativt på bebyggelsen og opplevelsen av landskapet. Deler av bebyggelsen på Hofstad har i dag innsyn til det eksisterende
Side 21 imidlertid til grunn at området allerede er berørt av eksisterende vindkraftverk og at de negative virkningene for reiselivet i så måte vil være ubetydelige. 6.6 Kulturminner og kulturmiljø Vindkraftverk tilfører landskapet modeme elementer som endrer landskapets visuelle karakter og påvirker vår opplevelse og forståelse av landskapets historiske dimensjon. Kulturminner og kulturmiljøer1 er landskapselementer som kan være særlig sårbare for endringer og inngrep i landskapet. I forkant av en eventuell utbygging av vindkraftverk kreves det derfor en utredning av utbyggingens virkninger på kultunninner og - miljøer i det konkrete området. Et vindkraftverk med tilhørende infrastruktur kan ha både direkte og indirekte virkninger på kulturminner og kulturmiljøer. Direkte virkninger irmtreffer i hovedsak når oppføring av turbiner, veier og kraftlinjetraseer gjør fysisk skade på kulturminner slik at kunnskaps- og opplevelsesverdier reduseres eller går tapt. Indirekte virkninger omfatter hovedsakelig visuell påvirkning i landskapet som kulturminnene og kulturmiljøene er omgitt av. De er i første rekke knyttet til at vår opplevelse og forståelse av kulturminner påvirkes av øvrige omgivelser. For tilfeller der det fmnes automatisk fredete kulturminner2, enten innenfor planområdet eller i vindkraftverkets nærhet, forbyr Kultunninneloven 3 å iverksette tiltak som "utilbørlig skjemmer" disse. Hvorvidt vindkraftverket vil virke utilbørlig skjemmende, vil være en skjønnsmessig vurdering av de visuelle virkningene på kulturminnets/kulturmiljøets opplevelsesverdi. For å vurdere et vindkraftverks visuelle innvirkning på kulturminner og kulturmiljøer kan det være nyttig å ta utgangspunkt i landskapssoner og definere områder med kulturhistorisk verdi. Et viktig ledd i den videre analysen av visuell innvirkning kan være en vurdering av kulturmiljøenes sårbarhet. Områder som er svært sårbare for utbygging finnes der de samlete kulturhistoriske interesser er svært store, og/eller der det er svært stort mangfold og tidsdybde av verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, og/eller der landskapet har et spesielt viktig kulturhistorisk innhold, helhet og sammenheng. Den endelige vurderingen av visuell innvirkning må imidlertid ta hensyn til en rekke forhold som avstand, synlighet, skalaforhold (mellom kulturminner og tiltaket), eksisterende inngrep i området, utsikt, siktlinjer og funksjonelle sammenhenger (lesbarhet), tiltakets utforming (antall turbiner, plassering/gruppering) og landskapets egenskaper (terreng: åpent/lukket, kupert/flatt, vegetasjon etc.) Avbøtende tiltak for både direkte og indirekte virkninger kan være justering av turbinplasseringer og veitras, fjerning av turbiner og beplantning. Direkte virkninger vil gjennom tilrettelegging som oftest være relativt enkle å unngå i sin helhet ved god detaljplanlegging. Definisjonen av kulturminner og kulturmiljøer følger av kulturminneloven 2: "Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kultunniljøer menes områder hvor kultunninner inngår som del av en større helhet eller sammenheng." 2 Det vil si alle kulturminnereldre enn år 1537, samt stående erklærte bygninger oppført før 1650, og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år.
Side 23 I søknaden fra tiltakshaver pekes det på at det ikke er registrert noen viktige lokaliteter for naturtyper, vegetasjonstyper eller flora i tiltaksområdet. Det er heller ikke registrert funksjonsområder for pattedyr i planområdet. NVE legger derfor grunn at det hovedsaklig er virkninger for fugl som vil være aktuelle å vurdere i behandlingen av vindkraftverket. 6.7.2 Fugl Vindkraftverk kan påvirke fugl, men det er i dag usikkert hvilke virkninger et vindkraftverk vil kunne ha for fugl. Omfanget av virkningene (kollisjoner, nedbygging av viktige biotoper og forstyrrelse/fortrengning) er trolig arts- og stedsspesifikke. Man antar også at fugler, for eksempel havørn, vil kunne oppleve kumulative effekter av flere vindkrafiverk. Undersøkelser fra Danmark, i hovedsak basert på ærfugl, viser liten risiko for kollisjon til havs. Dette resultat er bekreftet av forskning6, som ble gjennomført i Sverige, og som fokuserte på flaggermus og og sjøfugler som trekker over havet. Andre undersøkelser, fra blant annet USA og Spania, viser risiko for kollisjoner for enkelte vindkraftverk, men disse undersøkelsene har en begrenset overføringsverdi til norske forhold. Dette skyldes enten at det er andre arter som blir berørt og/eller at naturforholdene er annerledes. Et annet viktig forhold, som gjør at resultater fra utenlandske undersøkelser ikke alltid lar seg overføre, er at noen vindkraftverk som har medført konflikter med fugl består av mange små vindturbiner som er svært tett plassert. Dette fører sannsynligvis til andre effekter enn de norske vindkraftverkene, som har turbiner plassert med flere hundre meters avstand. Ettersom effektene antas å være arts- og stedsspesifikke, er det vanskelig å trekke entydige og sikre konldusjoner basert på utenlandske undersøkelser, spesielt fra utenfor Nord-Europa. Forskning på vindturbiners effekt på fugl har i Norge i stor grad vært konsentrert om havørn i forbindelse med vindkraftverket på Smøla, der det er en stor og tett hekkebestand av havørn og flere havørn er funnet døde. Bestanden av havørn på Smøla spesielt og i Norge generelt er stor. Dette har resultert i at arten nå er tatt ut av den reviderte nasjonale rødlista. Arten er imidlertid en ansvarsart for Norge og dette betyr at norske myndigheter har et særskilt forvaltningsansvar for havøm. Undersøkelsene som er gjennomført siden 2004 i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA) på Smøla viser nedgang i hekkebestand i utbyggingsområdet, redusert ungeproduksjon både i og utenfor vindkraftverket og økt dødelighet både blant voksne havørner og unger på grunn av kollisjon. Imidlertid har undersøkelsesperioden vært preget av stor bygge- og anleggsaktivitet i området og man bør derfor ikke trekke entydige konklusjoner basert på dagens kunnskap. Det er derfor behov for fiere års undersøkelser for å kunne trekke sikre konklusjoner av effektene på havørn på Srnøla. Undersøkelsene blir nå videreført i et nytt flerårig forskningsprosjekt, hovedsaklig finansiert av Norges forskningsråd, men med bidrag fra flere aktører innenfor vindkraft i Norge. NINA leder prosjektet der man skal øke kunnskapen om eventuelle konflikter mellom vindkraftverk og fugl. De pågående aktivitetene er blant annet: søk etter død fugl (og flaggermus) med hund i Smøla vindkraftverk, opplæring i bruk av radar, undersøkelser av havørn (videoovervåkning av reir/overnattingsplasser, genetikkstudier, radiotelemetri, overvaking og atferdsrespons), undersøkelser av lirype (radiotelemetri, reproduksjon, mortalitet, bestandsutvikling og atferdsrespons), undersøkelser av utvalgte vadefuglarter (atferdrespons og rnortalitet), populasjonsmodellering og terrengmodellering. Prosjektet ble igangsatt i 2007 og skal foregå over en periode på fire år. NVE legger til grunn at dette 6 : Vindkraftens mil»påverkan Resultat från forskning 2005 2007 inom kunskapsprogrammet Vindval Forskningen ble finansiert av Energimyndigheten.
Side 25 Støy fra vindkraftverk behandles i henhold til 8 i forurensningsloven, og fylkesmennene er delegert myndigheten jf. brev fra Miljøvemdepartementet av 23.12.2000. SFT er klageinstans ved en eventuell klagebehandling etter forurensningsloven. Støyutslipp reguleres av "Retningslinje for støy i arealplanlegging" (T-1442) som er utarbeidet i tråd med EUs gjeldende regelverk for støy. Retningslinjen gjelder utendørs støyforhold ved planlegging av viktige støykilder i ytre miljø, og arealbruken i støyutsatte områder. I henhold til T-1442 skal det benyttes enheten Lden som er gjennomsnittlig støynivå over et år. Dette betyr bl.a. at støynivåene kan overskride retningslinjene i deler av året, hvis dette oppveies av perioder med lavere støynivåer. Lden vektlegger også i større grad støy på kvelds- og nattetid ved at støy om kvelden (k1 19-23) tillegges 5 db og støy om natten (k123-07) tillegges 10 db. I retningslinjen opereres det med to grenseverdier avhengig av om bebyggelsen/støyfølsomt område ligger i vindskygge7 eller ikke. Grenseverdien er satt til henholdsvis Lden= 45 dba8 og Lden = 50 dba. De fleste vindturbiner er i drift ved vindstyrker mellom 4 og 25 m/s, men enkelte turbintyper kan også ha et større driftsintervall. Støy fra vindturbiner med variabelt turtall og den delen av bakgrunnsstøyen som skyldes vind, øker med vindstyrken. Ved vindhastigheter over ca. 8 m/s vil bakgrunnsstøyen fra selve vinden begynne å bli den dominerende støykilden. Ved høye vindstyrker vil derfor støyen fra vindturbinene bli maskert av bakgrunnsstøyen. Det er vanlig å vurdere støy fra vindturbiner ved 8 m/s fordi det er i den situasjonen at støy fra vindturbiner vil være mest hørbar, såkalt kritisk vindstyrke. Faktorer som avstand, vindretning, værsituasjon, topografi (herunder vindskygge), vil være avgjørende for det faktiske støynivået. I søknaden sies det at det på grunn av avstand til eksisterende bebyggelse, kun én hytte ved Nyvatnet som vil bli liggende i sonen der det vil kunne oppleves støy mellom Lden 45-55 dba. Støyverdien ved denne hytten er beregnet til Lden 49 dba ved dominerende vindretning og Lden 47 dba dersom man legger til grunn en fiktiv situasjon med vind fra alle retninger. Ytterligere én hytte ved Kuppulskardtjønna vil kunne oppleve støy opptil Lden 44 dba ved dominerende vindretning og Lde 46 dba dersom det legges til grunn vind fra alle retninger. Ettersom denne hytten er lokalisert ved vann vil støynivået kunne blir høyere. I vurderingene fra tiltakshaver antas støynivået ved de to hyttene å ligge 1-3 db høyere enn det som fremgår av beregningene. Hyttene antas også å kunne oppleve vindskygge. NVE konstaterer vindkraftverket vil kunne gi støyverdier over grenseverdiene fastsatt i retningslinjene for støy for to hytter, dersom det legges til grunn at hyttene vil ligge i vindskygge. NVE konstaterer videre at tiltakshaver er i en positiv dialog med de to eierne av hyttene som vil bli berørt av støy fra vindkraftverket. NVE viser til at det er fylkesmannen i Sør-Trøndelag som er ansvarlig myndighet etter forurensningsloven og at behovet for og behandling av søknad utslippstillatelse avklares med fylkesmannen. Utenom disse to hyttene ligger nærmeste bebyggelse på Hofstad. Støypåvirkning fra vindturbinene i det eksisterende vindkraftverket på Bessakerfjellet var også tema ved konsesjonsbehandlingen av dette vindkraftverket. Konsekvensutredningen anslo at det ville kunne oppleves hørbar støy fra vindturbinene ved Hofstad ved bestemte vindretninger. NVE konstaterer at dette nå er tilfellet. Beregninger viser at støyforholdene ikke endres vesentlig på grunn av avstand (ca. 1500 meter). NVE legger til grunn at vindturbinene på Skomakerfjellet ikke vil bidra vesentlig til å øke støynivået ved bebyggelsen på Hofstad. Vindskygge: bebyggelsen ligger skjermet for vinden slik at maskeringen fra vindsuset kan forsvinne helt. 8: dba: lyden vektes for hva det menneskelige øret oppfatter.
Side 27 6.10 Jord-, skog, og beitebruk NVE legger til grunn at det ikke finnes landbruksinteresser i området. Etter NVEs vurdering vil heller ikke vindkraftverket med tilhørende infrastruktur berøre potensielle jord- og skogbruksinteresser i vesentlig grad. 6.11 Systemmessige virkninger TrønderEnergi Kraft AS planlegger å knytte Bessakerfiellet II vindkraftverket til det eksisterende 66 kv kraftledningsnettet i Bessakerfiellet transfonnatorstasjon via en 22 kv kraffiedning. Tiltakshaver viser i konsesjonssøknaden til «Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag 2008-2023» av juni 2008 og peker på at innmatingskapasiteten i det eksisterende regionalnett er begrenset. Videre utbygging av større vindkraftverk krever omfattende investeringer i kraftledningsnettet. Tiltakshaver legger til grunn at produksjonen fra det omsøkte vindkraftverket uten problemer kan mates inn på det eksisterende kraftledningsnettet på Fosen og viser i den sammenheng til vurderinger fra TrønderEnergi Nett AS som er regionalnetteier. Tiltakshaver sier videre at statiske analyser viser at maksimal kapasitet på kraftledningene mellom Straum og Bratli er på 51 MW og at det vil kreve investeringer i NTE Nett sitt kraftledningsnett dersom denne grensa overstiges. Videre viser analysene at forbruket i kommunene Osen, Roan og Åfjord varierer fra minst 6 MW til 18 MW. Dersom man legger dette til grunn vil en mulig effektleveranse fra vindkraft i området kunne variere fra 57 MW til 69 MW. Samlet effektinstallasjon av vindkraft i området vil kunne bli 67,5 MW, dersom det blir gitt tillatelse til Bessakerfi ellet II vindkraftverk. Tiltakshaver sier at det derfor kan oppstå situasjoner, når forbruket er lavt og effektleveransen er høy, der effektgrensen overskrides. Ut fra tiltakshavers vurdering vil dette særlig kunne skje om sommeren, men erfaringsvis vil vindkraftverken sjelden levere full effekt. Tiltakshaver viser til at vaketap mellom vindturbiner, turbulens og tilgjengelighet vil redusere effektleveransen fra vindkraftverkene totalt sett. Tiltakshaver sier imidlertid at det vil bli installert et vern som automatisk regulerer ned effektleveransen fra vindkratverken når denne overstiger innmatingskapasiteten på kraftledningen fra Straum til Bratli. Videre sier tiltakshaver at dynamiske analyser viser at reduksjon i produksjonen og frakobling av produksjon må gjennomføres i enkelte situasjoner, men at det er liten sannsynlighet for problemer med spenningskvaliteten dersom kompenseringen i kraftledningsnettet er god. Statnett sier at den planlagte økningen på 10 MW i Bessakerfjellet vindkraftverk er liten, og at den har marginal betydning for sentralnettet. NTE Nett AS påpeker i sin uttalelse til tiltaket at det i dag reelt sett er en effektgrense på 51 MW for innmating mot Bratli transformatorstasjon. Videre sier de at økt effektinstallasjon av vindkraft vil gi større effektflyt inn mot Bratli transformatorstasjon. Det fremheves av NTE Nett at nettdriften i området har blitt mer stresset etter idriftsettelsen av Bessakerfjellet vindkraftverk og at det har vært vurdert tiltak i form av spesialregulering av produksjon i perioder med huy produksjon fra vindlu-aft og vannkraft i Fosenregionen. NTE Nett angir at flaskehalsene i deres nett er innføringskabelen til Namsos fra Bratli samt overføringslinjen mellom Follafoss og Steinkjer. NTE Nett kommenterer også tiltakshavers forslag til løsning for å møte effektbegrensningen i Bratli transformatorstasjon. Det pekes på at dette er tenkt løst gjennom å montere inn grenseverdiovervåkning på kraftledningen fra Straum til Bratli, med vern som automatisk kobler ut nødvendig mengde produksjon i vindkraftverket dersom grensen på 51 MW overskrides.
Side 29 skulle oppstå. Det bør også i driftfasen utarbeides rutiner for håndtering av avfall ved vedlikeholdsarbeid på turbinene. NVE forutsetter derfor at det utarbeides et miljøoppfølgingsprogram, som søker å redusere faren for forurensning til et minimum. Avfallet skal i utgangspunktet transporteres til nærmeste offentlige veg for henting. Alt farlig avfall skal sorteres og leveres separat til godkjent mottak. Når vindkraftverket er i drift, vil det vesentlige avfallet være forbruksavfall fra servicebygget og spillolje. Avfall skal behandles på forskiftmessig måte å følge norske lovverk. NVE legger til grunn at risikoen for forurensning i anleggsfasen er til stede, men denne kan reduseres ved enkle tiltak, for eksempel lagring av drivstoff på sikre steder. Etter NVEs vurdering vil det ikke være vesentlig fare for verken avrenning eller forurensning fra anlegget i driftsfasen. 6.12.5 Iskast Etter NVEs vurdering er risikoen for iskast i planområdet lav, men tiltakshaver bes likevel informere om potensialet for og faren ved iskast under spesielle værforhold, for eksempel ved at det settes opp informasjonsskilt i de mest aktuelle innfartsårene til vindkraftverket. NVE vil fastsette vilkår om utarbeidelse av rutiner for varsling med mer for allmennheten i perioder med fare for iskast. Etter NVEs vurdering synes faren for iskast liten på grunn av de klimatiske forholdene i området. 6.12.6 Vilkår om opprydding og.fierning av anlegget NVE viser til energilovsforskriften, der det i en konsesjon settes generelle vilkår til bygging, drift og nedleggelse av anlegg. Vedrørende nedleggelse av anlegg lyder vilkåret; "Ved nedleggelse plikter den tidligere konsesjonær å fierne det nedlagte anlegg og så langt som mulig føre landskapet tilbale til naturlig tilstand. Norges vassdrags- og energidirektorat kan sette frist for arbeidet og treffe bestemmelser med hensyn til tilbakeføringen." I tillegg til dette standardvilkåret, vil NVE sette krav om at TrønderEnergi Kraft AS skal lage et forslag til hvordan de skal sikre de økonomiske forholdene knyttet til fjerning av anlegget og tilbakeføring av området. I løpet av det 12. driftsåret for vindkraftverket, skal tiltakshaver legge frem et konkret forslag til garantistillelse som sikrer kostnadsdekning for fjerning av turbinene og istandsetting av området ved utløp av driftsperioden, jf. energilovsforskriften 3-4. 7 Økonomisk vurdering av tiltaket 7.1 Generelt Vindkraft er en relativt moden teknologi. Med unntak av vannkraft er vindkraft nærmere kommersiell lønnsomhet enn noen andre fornybare energikilder. Uten statlig støtte er likevel ingen omsøkte norske vindkraftverk lønnsomme med dagens priser. Bedre økonomi i det enkelte prosjekt er derfor en viktig utfordring for tiltakshavere. Regjeringen har gjenopptatt forhandlinger med Sverige om grønne sertifikater for fornybar kraftproduksjon. Inntil et eventuelt sertifikatmarked etableres vil statlig støtte til vindkraftproduksjon forvaltes av Enova SF. Enova er etablert av Olje- og energidepartementet og skal bidra til ny miljøvennlig miljøproduksjon gjennom en årlig utlysning av et investeringstøtteprogram. Enova har
Side 31 brukes en grovhetsskala hvor en gitt landskapstype forbindes med en konstant. En høy grovhetsklasse refererer til landskap som domineres av skog eller bygninger, mens lavere grovhetsklasse referer til flatt landskap hvor klasse 0 er hav og innsjøer. NVE har med utgangspunkt i foreløpige resultat fra en ny vindkartlegging av Norge gjort beregninger som viser at årsmiddelvind på Skomakerfjellet vil ligge i intervallet 7,6-8,5 m/s i 80 meters høyde. Tiltakshaver anslår årsmiddelvind til 8,0 m/s i 50 meters høyde. På bakgrunn av disse opplysningene vurderer NVE vindressursen på Skomakerfjellet som god. 7.2.2 Turbulens Turbulens kan defineres som en situasjon hvor vinden i et område ikke beveger seg horisontalt med den dominerende vindretning. Turbulens oppstår når vinden treffer et hinder og forandrer retning, eller dersom luften nær bakkenivå er varmere enn høyereliggende luft og temperaturen avtar raskt med høyden. Høyere horisontale luftstrømmer vil da møte de vertikale luftstrømmene fra bakkenivå som vil gi opphav til turbulens. Graden av turbulens vil derfor variere med temperaturforskj eller i høyden og ut fra kompleksiteten til terrenget, og vil ha påvirkning på elektrisitetsproduksjonen og levetiden til et vindkraftverk. Turbulens innad i et planområde kan variere lokalt og stiller store krav til detaljplanlegging og til plassering av den enkelte turbin. I arbeidet med å vurdere turbulensintensiteten i omsøkte vindkraftprosjekter har NVE fått utarbeidet RIX-kart. RIX, The ruggedness index, er en indeks som forteller hvor stor helningsgrad landskapet har i ett gitt område, og brukes til å beregne turbulensintensitet. RDC-verdiene på Skomakerfjellet og i det omkringliggende landskapet ligger i intervallet 20-40%. Etter NVEs vurdering tilsier disse verdiene at elektrisitetsproduksjonen i vindkraftverket vil påvirkes til en viss grad. 7.2.3 Vaketap Vaketap er den turbulenseffekten som oppstår på lesiden av en vindturbin. Siden turbinen omgjør energien fra vinden til mekanisk arbeid som igjen blir omgjort til elektrisitet i turbinens generator, vil vinden bak turbinen inneholde mindre energi enn vinden som blåser inn. Turbulenseffekten forårsakes av turbinens roterende blader som vil skape en luftvirvel på turbinens leside. Under planlegging av et vindkraftverk med flere turbiner er det derfor viktig at man plasserer turbinene på en slik måte at hver turbin blir minimalt påvirket av den turbulenseffekten som forårsakes av de øvrige turbinene. På den ene siden er det ønskelig å plassere vindturbinene langt fra hverandre i vindretningen for å maksimere produksjon, mens på den andre siden vil arealbegrensinger og tilknytningskostnader være faktorer som gjør det ønskelig at avstanden mellom turbiner er mindre. Som en generell regel plasseres turbiner i et vindkraftverk med en avstand på 5 til 9 ganger rotordiameteren til turbinen i den dominerende vindretningen. Avstanden på tvers av dominerende vindretnmg vil være 3 til 5 ganger rotordiameteren". Faktorer som påvirker vaketapet forårsaket av en enkelt turbin vil, ved siden av rotordiameteren og dominerende vindretning, være variasjonen i vindhastigheter og kompleksiteten i det omkringliggende landskap. Vindmålingene som er gjennomført på Skomakerfjellet siden 2007 viser sterkt dominerende vindretninger fra sørøst og vest. Med bakgrunn i disse målingene, og turbinplassering som oppgitt i søknaden forventer NVE lave produksjonstap forårsaket av vaker. www.windpower.om
Side 33 Bessakerfjellet II vindkraftverk har gode vind- og produksjonsforhold. og kan sannsynliggjøre en høy brukstid sammenliknet med andre konsesjonssøkte vindkraftverk. 8 NVEs samlede vurdering av tiltaket 8.1 Innledning NVE er i medhold av energiloven delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive vindkraftanlegg for å sikre nasjonale interesser innenfor energisektoren. NVE er også ansvarlig myndighet etter utredningsbestemmelsene i plan- og bygningsloven og skal sikre at alle vesentlige virkninger av et vindkraftprosjekt blir tilfredsstillende belyst. Det omsøkte vindkraftverket på Skomakerfjellet, med en installert effekt på inntil 10 MW, faller utenom plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger. NVE har derfor behandlet konsesjonssøknaden etter energiloven alene. NVE mener virkningene av et eventuelt vindkraftverk på Skomakerfiellet bestående av inntil 5 vindturbiner er tilstrekkelig opplyst gjennom høringen av konsesjonssøknaden. NVEs beslutningsunderlag i hver enkelt sak består av søknaden med eventuelle tilhørende pålagte utredninger, innkomne merknader og NVEs egne vurderinger. Beslutningsunderlaget er de siste årene utvidet til også å omfatte tematiske konfliktvurderinger og eventuelle regionale planer for lokalisering av vindkraftverk. I tillegg vil NVE gjøre en regional samordning i de tilfeller det er hensiktsmessig å se flere nærliggende prosjekter i sammenheng. I konsesjonsbehandlingen av vindkraftprosjekter ivaretar NVE både miljøhensyn og tekniske/økonomiske hensyn. Videre foretar NVE en helhetlig og samlet vurdering av alle vesentlige hensyn og interesser. De samlede fordeler skal avveies mot de samlede ulemper, og i den forbindelse foretas det ut fra et faglig skjønn en vekting av de ulike hensynene. Kriteriene for å meddele konsesjon til et vindkraftprosjekt er at fordelene med tiltaket skal være større enn ulempene for samfunnet. På bakgrunn av en vurdering av virkningene for de ulike hensyn og interesser som berøres av tiltaket, kan NVE, dersom konsesjon meddeles, finne grunnlag for å pålegge søkeren avbøtende tiltak for å redusere ulemper ved tiltaket. 8.2 Samlet vurdering av Bessakerfjellet H vindkraftverk NVE legger til grunn at det omsøkte vindkraftverket er i tråd med landets politiske målsetting om å satse på utvikling av ny fornybar elektrisitetsproduksjon. Vindkraftverket vil kunne produsere 24-27 GWh ny fornybar kraft. Vindkraftverket vil i beskj eden grad bidra til å forbedre forsyningssikkerheten i området. Vindforholdene på Skomakerfj ellet er gode. NVE har med utgangspunkt i foreløpige resultat fra en ny vinclkartlegging av Norge gjort beregninger som viser at årsmiddelvind på Skomakerfjellet vil ligge i intervallet 7,6-8,5 m/s i 80 meters hoyde. På bakgrunn av dette vurderer NVE vindressursen på Skornakerfiellet som god. Ising og turbulens vil imidlertid kunne påvirke produksjonen i vindkraftverket. Vindkraftverket vil være godt synlig i landskapet. Etter NVEs vurdering er landskapet allerede preget av vindturbinene på det nærliggende Bessakerfjellet vindkraftverk og de negative virkningene på landskapet som følge av etablering av vindturbiner på Skomakerfjellet vil derfor være små. NVE vurderer også at den omsøkte utbyggingen vil ha liten effekt på det nåværende friluftslivet på Skomakerfjellet og omkringliggende områder. Størst påvirkning for friluftslivet vil være i områdene