Med dette mener vi ikke noe sporskifte nir det gjelder hudskapet

MISJONEN VED ET SPORSKIFTE AV ASBJgRN.4i\VII( Med dette mener vi ikke noe sporskifte nir det gjelder hudskapet - selve forkynnelsen. Det gis bare ett budskap. Og kallet i 1952 er det samme son1 apostlene fikk pi berget i Galilea. Her gis intet sidespor, intet sporskifte. Finnes det, si er det menneskeverk - ikke Gud-villet. Nir vi i dag taler on1 et sporskifte, si gjelder clette misjonsstvategien - arbeidsmitene. I frontmeldinger tales det ofte om forandret taktikk - en helt ny strategi osv. I urostider, i krigstid er det alltid noe elastisk ved haerledelsen - bide ved frontene og hak fronten. I rolige fredstider noe stereotypt - kontorstrategi, fredstidsvedtak, paragrafkrig. Nir krigen kommer, blir alt dette si ofte plukket i stykker. Ikke av strategene selv. Dagens krise sarger for at det skjer. Det hele mi legges om grunnet omstendigheter en ikke reknet med. Den aktuelle situasjon krever det. Pi misjonens fronter skjer ofte det samme. Rostrategiens tidsalder. Nir det gjelder det fjerne @ten, si har lnisjonene der fitt arbeide i ro, relativt sett, gjennom de siste hundre ir. Dette er iallfall sant om China som pi en szrlig mite interesserer oss i dag. Og irsakene? Jo, den fargede verden var i ro, og si fikk misjonene ogsi vzre og arbeide i ro. Denne folkeslagenes ro kom delvis av savn - irtuseners sylvn som f.eks. i China. Delvis var det koloniro. Land tatt med vipenmakt av kristenheten, var kommet ti1 ro i deres skjebne - kolonisylvnen. Denne sylvnens tid i 0sten var ir da de fargede folk fryktet den hvite mann - det hvite maktvelde. De gamle hadde h$rt kanonene tordne, sett mektige fliter flyte og forferdelige vipen lyne og larme.

De hvite hersket pi jorden. Vel, si fikk de herske. Vi er kjyltt, og de er stil, sa Bsten. Gjennom disse roens ir fikk misjonen arbeide i ro. Selvsagt var det mindre opptylyer og uro i de forskjellige land med herjing og plyndring av misjonsstasjoner og mord pi misjonzrer. Men misjonen ble i landet. Det hele var episoder som gikk over og ble glemt. I grunnen ting alle reknet med matte falge misjonsarbeidet. Uet var denne tid den engelske flaten hadde rakttjeneste pi jorden, og ilte ti1 om det sb bare var en sjylrylverskute i Det gule hav... I ro bygcle misjonene opp sine felter. Arbeidskraften var for det meste billig i det menneskemylder @sten er. SB bygde en sent og godt - byggverk som skulle sti. Det var plan i arbeidet - roens plan - fem- eller tiirsplaner. Skoleplan pi fern-ti ir. Evangelisasjonsplaner pi ti ti1 lemten, ja tjue Qr. Det var en stor tid. Den store roens tid. Rostrategiens tidsalder. Tider da brede misjonshjerner kjgrte fram og fikk vei, og mindre trikket stier i 0stens gde. Tok seg god tid. Ingen tordensky var 3 ylyne., Denne roens tid var ogsi hjemmeadministrasjonens store tid. Landsstyrene satt i ro ved store bard og la lange planer for irtiere framover. Misjonsskolene skulle vaere pi si og si mange ir. Det og det iret skulle kullet reise ut. Tiden var satt pi papiret, og da tiden kom, reiste de - reiste ti1 de land de var bestemt ti1 Br i forveien. Feltene skulle hygges opp i si og si mange perioder pa si og si mange ir. Det ble skrevet ned, og urverket gikk - trukket opp for en tid uten grense. Den Cargede verden var i ro. Hjemmeledelsen og ledelsen pi misjonsmarkene arbeidet rolig i denne ro. En stor tid. Ti1 ui ble stanset ued et sporskifte. Det var ikke en hvit mann som sto der. Handa om den skiftestanga var mylrk og brent av @tens sol. En av Asias sgnner sto der. Og landet, jorden han sto pi, var hans - alt var hans. Ni ville de fargede selv bestemme. Ikke fgrst og fremst over misjonene. Det kom i grunnen i andre rekke. Mannen ved sporskiftet tenkte visst i det hele tatt ikke pi misjonene. Det unr det huite mnktoeldet i 0sten det hele sto om.

0steo tok ti1 R vikue. Og med denne oppvrknen kom uroen - den store nasjonalpolitiske uro som behersker bide det fjerne og det nzre @sten i dag. Men, sier du, hva har dette rned rnisjonen 5 bestille? Vi blander oss jo ikke bort i politikk. Helt riktig. Men i dag blander de fargede oss bort i den. La oss vrere klar over Cn ting: Misjonen er en gjest blunt de fargede, de ikke-kristne folk. Som kristendommen er det i virt eget land. De som har den politiske makt, bestenmer om den fir bli. Bare sku mot pst i dag. Vi var i China i g5r - er der ikke i dag. Vi kom ti1 @sten - vi konl ti1 de fargede folk etter to veier: Oppdagersporet og kolonisporet. I grunnen ikke ti1 China. Vesten har aldri hatt kolonier der. Likevel kom misjonen der i sin fylde etter at England hadde ipnet opp elvene og de store byene med. sine rykencle kanoner. Apnet veien for de hvite - Cprst og fremst for handelen. Men i dette kjplvann kom misjonzeren for alvor ved midten av forrige Brhundre. Det er dette China aldri har glemt, og Brsaken ti1 at misjonzrene ni blir stemplet som imperialismens lakeier. Den hvite ezanns stilling i @sten nd. Stillingen i dag er den at den hvite lnann forsvinner fra det fjerne 0sten. I det nzere @ten er stillingen annerledes - ennskjy)nt den n$ forverres dag for dag og har n5dd helt fram ti1 Tunis. Det store skred som har lpsnet i @sten, syues ikke 5 ville stanse. I Afrika for @rig hersker enni roen - relativt sett. Tar vi for oss verdenskartet slik det var fpr siste verdenskrig, finner vi at =Det indiske osean* naxmest var et =Europas oseanp. Grenset inn av britisk Australia i s$rgst. Nord for det igjen hollandsk Indonesia. Videre nordover britisk Malaya og Burma. Og si vest. over av India. I vest den britiske besittelsen i Arabia med byen Aden. For s5 R fplge Afrika-kysten sprover med'landet oppdelt pi de hvites hender - med fransk Madagaskar son1 en utpost i havet. Politisk sett var Det indiske osean verdens ~oligste gjennom mer enn et Brhundre. Inntil den fprste verdenskrig. England hadde full. stendig herredamme over det - et herredpmme sr absolutt at det knapt nok behpvde holde en flite der - siden de hvite behersket

kystene. Den kinesiske verden som kunne gi grunn ti1 engstelse, begynte ikke f$r pi andre siden av hlalakkastredet, og negerverdenen uroet ikke noen. I dag er stillingen totalt forandret. India er 1y)sievet fra England - delt opp i to stater, India og Pakistan med tilsammen omkring 400 millioner mennesker. Burma er fritt. I Malaya er den rpde bandekrig i full gang. Like ens i fransk Indo-China. Og m.1i.t. Indonesia, si matte dronning Juliana i jnlen 1949 sette seg ned og skrive under et dokument som for alltid skrev disse $yene med omkring 70 millioner mennesker vekk fra den hollandske krone. 1 tillegg ti1 alt dette tynger for tiden vekten av Sovjetsanweldets enorme pol~tiske legeme pi den sylrlige delen av det asiatiske fastland. Denne europeernes forsvinnen fra det fjerne (Dsten skjer ikke godvillig. Den hvite mann tvinges simpelthen ut av Asia i dag. Det er selvoppgivelsens And som i dag preger europeernes politikk i det fjerne @ten. Og det som ni er under utvikling, er den st$rste forandring verden noen gang har sett. Europeerne forsvinner, og Asia utvikler en helt ny nasjonalisme. Inn i denne politiske uro er misjonen kastet i dag - ganske enkelt fordi den var i disse land. Frigj$ringsb$lgen i @ten gjelder ikke misjonen eller misjonaerene f@st og fremst, men fordi de kom fra de samme land som hadde den politiske makt eller innflytelse, ble vi kastet inn i samme hvirvelstorm. Misjonen og var rhvit.. Derfor mi den helt vekk - som i China - eller under de nasjonale regjeringers kontroll, slik det er blitt i de frigjorte grenserikene $st og nord for Det indiske osean. Den nye nasjonalisme i Bsten griper inn i alle hvites virksomhet, ogsi misjonxrenes. Misjonen vil ub$nnh$rlig bli skyllet hit og dit av den nasjonale beige, som i f@rste rekke ikke gjelder den, men det hvite maktveldet. Som misjonene fulgte de hvite erobreres spor ti1 (Dsten, mi vi i dag f$lge de samme spor tilbake... ~Misjonen i den nye siluasjon i @sten. En ting mp vi ganske sikkert besinne oss pi ni: Virt misjonsarbeide blir ikke lengere si stasjonaert som det far har vaert. I ramtida vil det bli mer og iner ambulerende. Vi vil bli son the move..

Den tid da misjonene var i ro i landene fordi den fargede verden var i ro, er ogsi ganske sikkert forbi. Fra ni av vil vi bli kastet hit og dit son1 bglgene i disse 2/3 av jordens befolkning stiger og faller. Kristenheten - den hvite verden - er ikke lenger herre over disse belgene. Ordet av Jesus: ~Nir de forf$lger eder i en by, si fly ti1 en annenn - ville i dag i hans munn fitt denne ordlyd: ~Nir de forf$lger eder i ett land, si fly ti1 et annct.~ Vi er midt oppe i denne flukt i dag. Og dette er det som shape? den nye ~nisjonssitziasjon - sporskiftet. Tiden selv framtvinger en helt ny misjonsstrategi, I dagene 6.-8. jnli i fjor kalte generalsek~.et~ren i Det internasjonale misjonsrid, C. W. Ranson, sammen ti1 et ridsm$te i St. Albans ved London. Grunnen ti1 tn(ntet var krisen vi her taler om - spesielt hvordan de frigitte krefter fra China i personell og midler skulle disponeres. =Hva har krisen i China lam ossb var et av elnnene som ble tatt opp. Etpar-tre ting som ble nevnt, skal vi ta med her. 1. Ikke i noe land hvor vi heretter mitte ta fatt i @ten, b$r vi reise kostbare bygg. Dette gjelder ikke bare institusjonene - son1 skoler, hospitaler etc., men ogsi de bygg en trenger i mer direkte evangelisk arbeid. Misjonaerboligene burde heller ikke ruve alt for mye. Dette fordi vi ikke vet hvilken dag vi mi reise fra det hele. 2. Ikke ti1 noe nytt felt b@ vi heretter sende si store styrker med utenlandsk personell som f@r. Heller fordele personellet pa flere felter. Det som har hendt i China, vil gj$re @tens folk mer og mer mistenkelige overfor oss. 3. Helt fra starten burde vi sette son1 mil i arbeide med et minimum av utenlandsk personell og et nlaksimum av landets egne som vinnes. Derfor blir de skolene som utdanner disse krefter, de viktigste for oss. Ikke bare hus som ruver mi sti igjen etter oss, men mange, velutrustede ledere. Et annet sp$rsmil soin ble reist i m$tet var dette: Har vi som misjon noe 9 kre av Moskvas strategi i det fjerne Bsten? I irene 1921-22 sendte hfoskva en he1 del ridgivere ti1 China - innbudt av Sun-yat-sun, republikkens skaper. I iret 1928 sendte den

nye presidenten, Chiang-kai-shek, dem tilbake igjen. Og de mitte reise, for kommunismen hadde den tid enni ikke noe tak pi China. Men Moskva ga ikke opp for det. Forandret bare sin taktikk. Det innbyld unge kinesere ti1 Russland, en stadig strylm av dem. Der fikk de si en del irs undervisning. Og det viktigste - fikk leve seg inn i dette landets miljyl - se med egne ylyne hva kommunismen hadde utrettet. Etter dette reiste de tilbake ti1 sitt hjemland som misjonaerer for en ny ideologi. Har vi som sendemenighet i dag noe i laere av denne strategi? Skulle vi ta hjem fra feltene unge kristne og gi dem en utdannelse i vire hjemland? Men, blir det innvendt, hvorfor ikke like godt gi dem denne utdannelsen i deres eget land, deres eget mil@ Nei, de bylr komme ti1 vire gamle kristne land og se med egne ylyne hva kristendommen har utrettet - et samfunn bygd pi kristne grunnprinsipper. Disse unge nritte laere spriket i det vesterlandske landet de kom til. Da ville de ogsi senere kunne oversette noe av vir kristne litteratur som tusenirs kristendom har skapt. Dette ville fortsette selv etter at de vesterlandske misjonaerene mitte forlate et eventuelt land i @sten. Etter sporskiftet? Som misjonens vogn slik plutselig kastes over i dette sporskiftet, blir vi vekket opp og minnet om forskjellige ting: 1. At vdr tid blant de favgede folk heretter kan hende er kort. Og derfor dyrebar. La oss vaere klar over at kommunismens videre mil i @step er Sylrgst-Asia - nettopp de land hvor mange evakuerte kinamisjon6r ni konsentrerer sitt arheid. Japan bg - bare det at den rylde undergrunnsbevegelse her holdes nede av okkupasjonsmyndighetene. I dag har vi de store anledningene bide i Sylrylst-Asia og Japan. Er vi helt vikne, helt khr over vir gjeld ti1 Sylrylst-Asias 160 mill. og Japans 80 mill.? En gjeld som mi betales i hast og i store avdrag fordi avbetalingstiden sikkert blir kort. I.World Christian Handbook>, London 1949, skriver den kjente kinamisjonaer og forfatterinne Mildred Cable f$lgende: ~Allerede for over 20 ir siden uttalte Lenin (i forbindelse med nyldvendigheten av i annektere Turkestan): 'La oss vende virt ansikt mot Asia. @sten

vil hjelpe oss i erobre Vesten.'. Videre skriver hun: &t av cle mange tidsskrift son1 kommer ut i Taskend - et betydningsfullt sentrum for kommunistisk propaganda - har pi sitt omslag disse ord av Lenin: 'Den nioderne revolusjon er ni i ferd med i gi inn i den tidsbolken der de asiatiske rasene vil gripe bestemmende inn i verdens skjebne.'> 2. En ny misjonsfo~kynnelse innen sendelandene. En eopplysningsforkynnelse~ i tale og skrift. Det er riktig 9 meddele sendemenigheten hva vi har fitt utrette blant de folk de sendte oss til, men like viktig er det i forkynne oppgavene som konfronterer oss i dag, i den del av den ikke-kristne verden som fremdeles er ipen for oss. Og ikke skal vi be om forlatelse for noe av det vi sier. ~Hva du ikke ved - gar dig ikke hedn - leste jeg nede i Danmark et sted som motto for et nytt opplysningsarheid. Dette kunne vi gjerne sette son1 motto for den opplysningsperiode vi ni gir inn i n1.h.t. niisjonen. Arsaken ti1 dette er de nye land og folk vi ni tar ti1 2 sende vire misjonzrer til. Hvis jeg i dag kunne nidd fram ti1 alle kristne ungdomslag i landet, ville jeg nevnt et helt praktisk tiltak: En kveld i mineden skulle dere - istedetfor oppbyggelig mate - ta for dere et bestemt land i @sten eller en koloni i Afrika. Ikke innby en misjonzr ti1 i tale. Si lettvint skal dere ikke slippe fra det. Nei. pilegg fire av medlemmene klarlegge dette arbeidsfelt fra forskjellige synspunkter. Dette driver den kristne ungdom ti1 selvstudium og stimulerer interessen. Samtidig fir hele flokken misjonskunnskap og utsyn. Tyngden av seudemenigl~eten er det arbeidende folk - menn og kvinner son1 sliter fra gry ti1 kveld - med liten tid ti1 i lese store baker. Liten interesse bg kan hende. Det er dette folk her heime som i dag i hast mi 1 misjonskunnskap i tale og korte, tennende, flammende skrift. 3. Ved spowkiftet bliv ui ogsd minnet om at mislonsarbeidet i dag cr 4 5 gangei dyrere nd enn f#r sistc ve7densk7ig. Sannheten er den at skal vi makte i holde samme antall misjonzrer pi de forskjellige feltene i dag som far krigen, mi inntektene her heime #ke ti1 det

fen~dobbelte. Samtidig roper den fargede verden pi oss i dag om utvidelse. Og Herren kaller mange flere sendebud enn vi makter i sende. Det er misjonens krise i dag. 4. Etter sporskiftet er det et skilt som vekker vir oppmerksomhet: xnye arbeidsmdter. stir det. Skal bare peke pi en her: Kristne kringkastingstasjoner blant de fargede folk - eller som sender ti1 de fargede. Som eksempel kan vi nevne den nye kristne senderen pi Filippinene. Den sendel. 17 timer i d#gnet pd 35 fo~skjellige sprdk og dialekter. Flere av disse sendingene er spesielt rettet mot China. Og disse b6lgene gir over bambusteppet. Den tiden kan komme for oss da vi blir mer og mer eon the air. - i luften - fra @yer misjonen fir klamre seg ti1 i Qsten. Kampen om de fargede folks sjel. Med Vasco da Gama, Columbus, Magellan og andre oppdagere inntrer en forandring i forholdet mellom den hvite rase og de fargede folk. Den hvite manns verdenserobring tar til. Med vipen tok den hvite mann ti1 i legge resten av verden under seg. I dag holder den hvite mann pi B trekke seg tilbake fra mange av disse landomrider. Men samtidig skjer det noe nytt. Vi opplever i dag et aideologiangrep. innen samme omrider. Tre makter kjemper i dag - uten udpen - om de fargedes sjel: Kommunismen, muhamedanismen og kristendommen. I Asia er det kommunismen som i dag flammer henover landene. Muhamedanismens tyngde ligger imot Afrikas 150 millioner. Fra det store muhamedanske universitet i Cairo med sine tusener av studenter sendes en st3m av misjonzrer @rover i Afrika. Etter de siste statistikkene har jeg funnet ut at for kvev euangelisk misjonnr kristenheten sender ti1 Afrika, sender Muhamed 13. Vir oppgave i dag? Rett mot hedenskapet, i kappl@pet med disse to ideologier - religioner om du vil - f#rer vi Kristi sak fram hlant de fargede folk.