Til deg som skal få kneprotese

Til deg som skal få kneprotese

2

Innhold Velkommen 4 Velkommen til kneskolen 5 Kort innføring om kneleddet 6 Artrose (slitasjegikt) 6 Kneprotese 7 Komplikasjoner 7 Vitenskapelige prosjekter og kvalitetssikring 8 Undersøkelser før operasjonen 8 Forberedelser før innleggelsen 9 Hjelpemidler 10 Innleggelsesdagen 11 Forberedelse til operasjonen 12 Etter operasjonen 14 Utskrivelse 16 Videre forløp 17 Senere sykdom 19 3

Velkommen Velkommen til kirurgisk klinikk på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Du skal nå innlegges for å få satt inn et kunstig kneledd. Her på Lovisenberg Diakonale Sykehus operer vi ca. 550 kneproteser i året. På landsbasis opereres det ca. 4000. Vår erfaring er at du kan bli spart for mange bekymringer hvis du på forhånd vet hva som skal skje. Det er derfor viktig å lese denne brosjyren grundig. Det er også fint om du tar den med deg til sykehuset. Den beskriver behandlingsforløpet i forbindelse med operasjonen. Du kan regne med å være på sykehuset 2-4 dager etter operasjonen. Ta gjerne kontakt hvis du lurer på noe. Vennlig hilsen personalet ved kirurgisk klinikk 4

Velkommen til kneskolen Vi oppfordrer deg til å være med på kneskolen: Onsdag... kl.12:00 Henvend deg på kirurgisk poliklinikk i 2 etasje for møtested. På kneskolen ønsker vi å gi deg informasjon om forberedelsene til operasjonen, behandlingen og tiden etterpå. Vi anbefaler at du leser denne brosjyren før du kommer på kneskolen. Der møter du sykepleier, anestesisykepleier og fysioterapeut som kan svare på spørsmål du måtte ha. Ta gjerne med deg brosjyren slik at du kan notere direkte inn i denne. Du må gjerne ta med deg en pårørende. Program: 12.00-12.45 Informasjon av sykepleier 12.45-13.00 Informasjon av anestesisykepleier 13.00-14.00 Informasjon av fysioterapeut og enkel servering 5

Kort innføring om kneleddet Kneet omfatter både leddet mellom lårbenet og skinnebenet, og lårbenet og kneskålen. Leddflatene er belagt med brusk og glir mot hverandre ved bøye- og strekkebevegelser. Kneet stabiliseres både av leddkapsel og leddbånd (sidebånd og korsbånd) og av lårets og leggens muskler. Kneets konstruksjon tillater stort bevegelsesutslag. Kneleddet sett forfra og bakfra: Kneleddet Bilde 1 sett kneatonomi.jpg forfra Kneleddet sett bakfra Hjemme igjen Du kan forvente å være litt mer trøtt når du kommer hjem. Det skyldes ettervirkningene fra operasjonen. Daglige gjøremål kan oppleves tyngre og ta litt lengre tid. Dette er helt normalt. Du kan med fordel utføre alle de gjøremål du vanligvis gjør, for det er en del av treningen. Det vil sikre at du raskt oppnår et best mulig resultat. Artrose (slitasjegikt) Faktorer som overvekt, alder, kjønn, arv og skader kan ødelegge brusken slik at den slites ned og forsvinner. Dette kalles artrose eller slitasjegikt. Dette kan føre til smerte i kneet ved gange og aktivitet. Plagene begynner ofte på innsiden av kneet fordi belastningen som regel er større her. Ved økt ensidig belastning kan det utvikle seg feilstillinger i kneet. 6

Kneprotese Totalprotese (helprotese) Ved stor bruskslitasje i hele kneleddet velges en totalprotese. Protesens lårbensdel er av metall og skinnebensdelen er av plast (polyetylen) festet på en underliggende metallbasis. Kneprotese sett forfra og fra siden: Uniprotese (halvprotese) Ved slitasjeforandringer i den ene halvdelen av leddet, velges en uniprotese. Leddflaten på lårbenet erstattes med en metalldel. På skinnebenet settes en plastdel med metallunderlag. Komplikasjoner Ved alle kirurgiske inngrep kan det oppstå komplikasjoner. De vanligste komplikasjonene er blodansamling i såret, sårinfeksjon og blodpropp i leggen. Ved operasjoner i nærheten av nerver kan det oppstå nerveskader. De aller fleste komplikasjoner og skader kan behandles eller er forbigående, og påvirker sjelden det endelige resultatet. 7

Vitenskapelige prosjekter og kvalitetssikring For å utvikle og forbedre behandlingen av våre pasienter, foregår det til stadighet vitenskapelige prosjekter i avdelingen. Prosjektene er godkjente av ulike instanser, og metodene består ofte i å sammenligne eksisterende behandling med en ny type behandling. Du kan bli spurt om å være med på prosjektene som til enhver tid pågår. Deltagelsen er frivillig, og du har rett til å si nei eller trekke deg ut av prosjektet. Undersøkelser før operasjonen Sykdom Blir du forkjølet, får feber, har en hudinfeksjon eller har en annen infeksjon i kroppen når det nærmer seg operasjonsdatoen, må du ringe sykehuset tlf. 23 22 54 72. Har du vært behandlet på sykehus eller hos tannlege utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder, må du gi oss beskjed så snart som mulig slik at du får tatt en MRSA-prøve. Tannlege Hvis du ikke har vært til tannlege det siste året, må du bestille time for kontroll senest en måned før innleggelsen. Grunnen er at en infeksjon i munnhulen kan spre seg til protesen. 8

Forberedelser før innleggelsen Tips til hvordan du kan forberede deg på innleggelsen les igjennom alle papirene du har fått fra sykehuset Hold deg i aktivitet på ulike måter helt frem til operasjonen. Jo bedre fysisk form du er i, jo raskere kommer du deg etter operasjonen Før en operasjon er det viktig å ha et sunt og næringsrikt kosthold. Dette vil bidra til en god rehabiliteringstid. Det er spesielt viktig at du får dekket kroppens behov for energi (kalorier) og proteiner(gode kilder er blant annet kjøtt, fisk, egg, ost og melkeprodukter). Det anbefales at du tar et daglig tilskudd av 10 ml tran (eller 2 trankapsler) og 1 multivitamintablett i tiden før operasjonen. røyking de 8 siste ukene før operasjon gir økt sjanse for komplikasjoner, spesielt sårinfeksjoner føttene bør være nystelte før innleggelsen, dette av hygieniske årsaker hjemme kan du fjerne løse tepper, lage plass mellom møblene, slik at du lettere kommer deg rundt med krykker planlegg slik at du har mat til du kommer hjem sikre at baderomsgulvet og dusjen er sklisikker hent hjelpemidler kontakt din bydel eller hjemkommune hvis du tenker at du trenger hjelp når du kommer hjem Våre pasienter blir derfor rutinemessig utskrevet til hjemmet. Det er ikke dokumentert at et opphold på rehabiliteringssenter gir deg ett bedre resultat. Den viktigste opptreningen etter en proteseoperasjon er å komme raskt i gang med dagliglivets aktiviteter. Dersom du likevel ønsker et opphold på rehabiliteringssenter, må du bekoste dette selv. Det er en fordel om du kontakter fysioterapeut på hjemstedet i forkant av operasjonen. Du får dekket fysioterapibehandling i inntil 6 måneder etter operasjonen. Du vil få med en henvisning fra sykehuset. 9

Forberedelser før innleggelsen Hjelpemidler I forbindelse med operasjonen vil du få bruk for noen praktiske hjelpemidler, både på avdelingen og hjemme. Det er viktig at hjelpemidlene er hentet og tas med til sykehuset. Dette er ditt ansvar. Du må skaffe deg følgende hjelpemidler: krykker langt skohorn Hvor henter jeg dette? I Oslo Andre steder: Oslo kommunes hjelpemiddellager Konghellegt.3, 0569 Oslo. Inngang Schouterrassen. Tlf: 22 87 16 50 Åpningstid: mandag fredag kl.08:00 15:00. Ta kontakt med hjelpemiddellageret i din kommune. 10

Innleggelsesdagen Ta med til sykehuset: egne medisiner i originalpakningen romslig og behagelig tøy til hele oppholdet stødige sko som ikke er glatte toalettsaker krykker og langt skohorn kontanter til å kjøpe medisiner du skal ha med deg hjem Oppmøte I resepsjonen ved hovedinngangen får du vite om du skal til post 2 eller post 10. På post blir du tatt i mot av pleiepersonalet. I løpet av dagen får du snakke med ortoped og anestesilege. Det vil bli tatt blodprøver og du forberedes til operasjonen. Sett av dagen da det kan bli noe venting, ta gjerne med noe lesestoff. Du legges inn dagen før operasjonen, og kan spise og drikke som normalt denne dagen. Legges du inn en fredag, er operasjonen først mandag. Du kan reise hjem i permisjon i helgen, og avtale med pleiepersonalet når du skal tilbake søndag kveld. 11

Forberedelse til operasjonen Dusj Du skal dusje deg med desinfiserende såpe (Hibiscrub, som du får på sykehuset) kvelden før operasjon og på morgenen operasjonsdagen, men du skal ikke vaske håret operasjonsdagen. Du skal ikke bruke smykker, sminke, neglelakk eller fuktighetskrem etter dusj. Slik skal du vaske deg kvelden før operasjonen og operasjonsdagen: 1. Dusj hele kroppen 2. Fyll hånden med Hibiscrub 3. Såp inn hele kroppen, og vær spesielt nøye med A Nesen og rundt ørene B Armhulene C Navlen D Skrittet Skyll nøye 4. Vask håret 5. Gjenta punkt 3 en gang til 6. Tørk deg med et rent håndkle 7. Ta på deg rene klær Fasting Du kan spise fram til midnatt, og du kan drikke så mye du vil av klare væsker inntil kl 06:00 operasjonsdagen. Klare væsker er: kaffe og te uten melk, vann, saft og juice uten fruktkjøtt. 12

Bedøvelse Du vil få snakke med en anestesilege før operasjonen. Dere blir da enige om hvilken bedøvelse som er best egnet for deg. De fleste får spinalbedøvelse og i tillegg et tynt kateter epiduralt. Du kan ikke bevege bena så lenge spinalbedøvelsen varer. I epiduralkateteret får du smertestillende etter operasjonen. De fleste pasienter kan få lett sovemedisin intravenøst under operasjonen. For enkelte pasienter er det imidlertid medisinsk best å være våken. Dette diskuterer du med anestesilegen. Før du skal inn til operasjon, får du smertestillende tabletter og eventuelt noe å slappe av på. Oppvåkningen Etter operasjonen overflyttes du til oppvåkningsavdelingen og du vil etter hvert få tilbud om lett mat og drikke. Du blir på oppvåkningsavdelingen til kvelden eller dagen etter operasjonen. Det er ikke ønskelig med besøk på oppvåkningen. Hovedpårørende kan kontakte avdelingen på telefon: 23 22 57 93. Forebygging av blodpropp I forbindelse med operasjonen er det en risiko for blodpropp. Vi forebygger dette med å gi deg et blodfortynnende medikament. Vi anbefaler også at du gjør sirkulasjonsøvelser som beskrevet. Sirkulasjonsøvelser i seng: ankeløvelser (bildet) stramme forside lår stramme setet 13

Etter operasjonen Personalet vil tilrettelegge for stell og du vil gradvis bli mer selvhjulpen. Vi ønsker at du bruker ditt eget tøy etter operasjonen. Du kan dusje fra og med 3. dagen etter operasjonen, men det er viktig at personalet kontrollerer bandasjen din først Du oppfordres til å spise måltidene i buffeen. Det er viktig at du spiser og drikker noe til alle måltider da du trenger næringsstoffer og energi til sårtilheling og opptrening. Ta gjerne et ekstra mellommåltid om du ikke klarer å spise nok til hovedmåltidene. De medisinene du har brukt før operasjonen skal du vanligvis fortsette med etter operasjonen. Siden du mister noe blod under inngrepet kan det i enkelte tilfeller være nødvendig med blodoverføring og tilskudd av jern. Bruk av smertestillende og jerntabletter kombinert med redusert aktivitet, kan gi treg mage og forstoppelse. For å forebygge forstoppelse anbefaler vi deg å spise fiberrik kost og drikke ca. 2 liter daglig. Du vil i tillegg få et mildt avføringsmiddel. Smertelindring En kneproteseoperasjon vil medføre smerter. Du vil få smertestillende til faste tider og ellers ved behov. Det er viktig at du gir beskjed til personalet hvis du ikke er godt smertelindret. Mye smerter kan resultere i redusert aktivitet og dermed forsinke behandlingsforløpet. Sammen med smertestillende medikamenter kan du benytte en mansjett med isvann som kjøler ned kneet og reduserer smerte og hevelse. Når og hvordan skal jeg be om hjelp for smerter? Det er svært viktig at du sier fra til sykepleier og lege hvor sterke smerter du har, hvordan de oppleves og om behandlingen virker. En smerteskala forteller oss hvor sterke smerter du har. 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Ingen Svake Moderate Sterke Verst smerter tenkelige smerter 14

Hvis du mener smertene dine er på 4 eller mer på smerteskalaen, må du si ifra til sykepleier. Du kan for eksempel be om hjelp på følgende måte: Jeg har smerte på 4 jeg trenger mer smertestillende Det er ikke alle som bruker ordet smerte når noe er vondt. Noen beskriver smerte som ubehag eller sårhet. Du kan likevel bruke smerteskalaen for å gradere opplevelsen av ubehag. Egeninnsats og opptrening Det er viktig å komme tidlig i gang med treningen etter operasjonen. Personalet vil hjelpe deg med å stå opp de første gangene til du er trygg på å klare dette selv. Du følges opp av fysioterapeut under oppholdet og det forventes gradvis økende aktivitet. Hensikten med treningen er å oppnå så god funksjon som mulig. Fysioterapeuten lærer deg øvelser som du skal gjøre flere ganger daglig. Du vil få utdelt en brosjyre som beskriver øvelsene. Husk at alle typer aktivitet er trening! Sengen er et sted å hvile slik som hjemme. Fysioterapeutene og pleiepersonalet hjelper og veileder deg, men din motivasjon og egeninnsats er svært viktig for sluttresultatet. Som hovedregel kan det opererte benet belastes med full tyngde etter operasjonen. I praksis er det smertene som avgjør hvor mye du klarer å belaste. Du skal beholde krykkene til du går normalt, (uten å halte) og føler deg trygg. Du vil også lære å gå i trapper under oppholdet. Røntgen Det blir tatt et røntgenbilde av kneet i løpet av innleggelsen. Visittid Det er visittid for pårørende hver dag mellom kl.15:00-19:00. Vi ber deg om å ta hensyn til dine medpasienter hvis du har langvarig besøk, eller har mange besøkende samtidig. 15

Utskrivelse Før du utskrives fra sykehuset skal du: være selvhjulpen inn og ut av seng være selvstelt klare å gå med krykker gå i trapp Du vil reise fra sykehuset ca. kl.11:00. Du skal ha med følgende ved utreise: dato for kontrolltime etter 6 uker hos fysioterapeut dato for kontrolltime med røntgen etter 3 måneder hos fysioterapeut (evt. operatøren) private medisiner og verdisaker som har vært innelåst resepter fysioterapirapport til institutt og henvisning til fysioterapi evt. sykemelding evt. sykepleierapport til hjemmetjenesten Transport Pasientreiser refunderer utgifter til hjemreise. Du må betale en egenandel, så fremt du ikke har frikort. Dine pårørende kan også kjøre deg dersom de har anledning til det. 16

Videre forløp Bandasje og såret Før utreise vil bandasjen tilses og eventuelt skiftes, dersom bandasjen er tørr kan den sitte på til stingene tas. Vær oppmerksom på at bandasjen sitter godt før du dusjer. Såret skal ikke vaskes ved skift av bandasjen. Stingene skal fjernes 16 dager etter operasjonen hos din fastlege. Dato: Ved tegn til infeksjon skal du ta direkte kontakt med sykehuset. Tegn på infeksjon kan være: temperaturstigning, rødhet, hevelse, væsking og smerte rundt operasjonsområdet. Det første året etter operasjonen bør du unngå å få direkte sollys på arret for at det skal bli penest mulig. Før soling bør du dekke til arret med plaster eller høy solfaktor. Hevelse og misfarging av det opererte benet Det er normalt at det opererte benet er hovent og misfarget etter operasjonen på grunn av økt væske- og blodansamling. Dette forsvinner etter hvert. Forebygge blodpropp Det er en risiko for blodpropp også etter operasjonen. Du skal derfor fortsette med blodfortynnende medikament etter utskrivelse. Medisiner Det er normalt med smerter etter operasjonen. Bruk derfor smertestillende som avtalt den første tiden, spesielt ved økt aktivitet og før trening. Det anbefales også at du ved behov fortsetter med jerntilskudd etter utskrivelse. 17

Opptrening Etter operasjonen kan du gjøre det du føler deg i stand til, men du skal unngå støtbelastninger som hopp og løp. Du kan forvente å være litt mer trøtt når du kommer hjem. Det skyldes ettervirkningene fra operasjonen. Daglige gjøremål kan oppleves tyngre og ta litt lengre tid. Dette er helt normalt. Du kan med fordel utføre de fleste gjøremål, for dette er en del av treningen. Det vil sikre at du raskt oppnår et best mulig resultat. Den første tiden etter operasjonen er det viktig at du får riktig kombinasjon av trening og hvile. Du bør følge opp de øvelsene du har fått av fysioterapeuten. Begynn hos din egen fysioterapeut etter utskrivning. Din egeninnsats er avgjørende for et godt resultat. Bilkjøring Du kan kjøre bil når du kan belaste benet fullt (ikke halter eller bruker krykker) og når reaksjonsevnen er normal. Vær oppmerksom på at du ikke kan kjøre bil dersom du bruker medisiner merket med en rød trekant. Sikkerheten er ditt eget ansvar, ta kontakt med eget forsikringsselskap om du er usikker. 18

Senere sykdom Ved betennelse (bakteriell infeksjon) ulike steder i kroppen, finnes det en liten risiko for at bakterier kan føres med blodet og sette seg i proteseleddet. Dette kan gi en alvorlig infeksjon. Hvis du har betennelse i huden eller urinveier (blærekatarr/ nyrebekkenbetennelse/prostata) betennelse i tykktarmen eller galleveiene, er det viktig å oppsøke lege for å få fastslått om dette er en bakteriell infeksjon som skal behandles med antibiotika. Det samme gjelder hvis du går til tannlegen og får behandling for tannbyll. Til legen som behandler infeksjon hos protesepasienter Som nevnt kan bakteriell infeksjon i hud, galleveier, gastrointestinal tractus og urinveier, føre til hematogen spredning til et proteseledd med alvorlige konsekvenser til følge. Ved cystoskopi/colonoskopi og skopi av galleveier hvor det åpenbart foreligger en infeksjon, er det også indisert med infeksjonsprofylakse. Man kan bruke Keflin 0,5-1 g rett før behandling og ny dose etter fire timer, evt. Dalacin (Clindamycin) 300 mg x 2, eller Erytromycin 500 mg x 4. Til tannlegen som behandler infeksjon hos protesepasienter En anbefaler antibiotikaprofylakse ved tannbehandling av revmatikere, hemofelikere og pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar og til alle pasienter med bakterielle infeksjoner oralt. 19

20 Egne notater

Egne notater 21

22 Egne notater

Egne notater 23

Klinikk for kirurgi Kirurgisk avd. post 2 og 10 Direkte telefon: Post 2: 23 22 58 02 Post 10: 23 22 59 10 Kir.pol: 23 22 55 02 Kir.innl: 23 22 54 72 Faks: 23 22 54 53 Fysioterapeuter: 23 22 54 11 Lovisenberg Diakonale Sykehus AS 0440 Oslo Besøksadresse: Lovisenberggt. 17 Sentralbord: 23 22 50 00 www.lds.no Utarbeidet av: Tone A. Rasmussen og Gunnhild Skorgen Foto: Hanne Tharaldsen, Ida Fhager og Johan Stenseth Siste endret: mai 2014 Godkjent av: Tverrfaglig team Design og trykk: Bjerch Trykkeri AS 24