ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder PROTOKOLL FOR MØTE 12. AUGUST 2019 Møtested: Møtets varighet: Forberedelsestid: Telefonmøte 1 time 1 time Deltakere: Jørund A. Ruud, Telemark Ellen Eriksen (vara), Vestfold Knut A. Austad, Aust-Agder Anne Sandum, Buskerud Andre: Sekretariatet (Fylkesmannen i Oslo og Viken): - Marit S. Hoen - Olav Thøger Haaverstad Innkalling og saksliste godkjent Postadresse: Leder av Rovviltnemnda: Saksbehandler: Rovviltnemnda i region 2 Jørund A. Ruud Olav Thøger Haaverstad c/o Fylkesmannen i Oslo og Viken 35 91 73 98 / 909 13 996 Marit S. Hoen Postboks 325 jorund.ruud@t-fk.no 1502 MOSS

Protokoll for møte i Rovviltnemnda 12. august 2019 Side 2 av 17 Saker til behandling Sak 13/2019 Godkjenning av protokoller 17. juni og 26. juli 2019 Sak 14/2019 Sak 15/2019 Høring av endringer i rovviltforvaltningen Høring av ny viltforskrift og ny åteforskrift Sak 16/2019 Lisensfelling av ulv i 2019/2020 Eventuelt Rovviltnemnda i region 2, 12. august 2019 Jørund A. Ruud, leder Sign. Knut A. Austad Sign. Ellen Eriksen (vara) Sign. Anne Sandum Sign.

Protokoll for møte i Rovviltnemnda 12. august 2019 Side 3 av 17 Sak 13/2019 Godkjenning av protokoller Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokument legges til grunn for saksframlegget: Utkast til protokoll fra telefonmøte 17. juni 2019 Utkast til protokoll fra møte (e-postkorrespondanse) 26. juli 2019 Forslag til vedtak Protokollene godkjennes uten merknader. Vedtak (enstemmig) Protokollene godkjennes uten merknader.

Protokoll for møte i Rovviltnemnda 12. august 2019 Side 4 av 17 Sak 14/2019 Høring av endringer i rovviltforvaltningen Saksutredning fra sekretariatet Følgende legges til grunn for saksframlegget: Høringsdokumenter fra Klima- og miljødepartementet om endringer i rovviltforskriften: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forslag-til-endringer-i-regelverket-omrovvilt/id2653622/. Videre lenke til høringsdokumentene finner du i menyen til høyre i oppslaget under Relatert eller klikk direkte her. Framlegg til uttalelse fra Rovviltnemndas leder Jørund A. Ruud, jamfør e-post 3. juli. Saksinformasjon Endringer i rovviltforskriften Klima- og miljødepartementet har sendt på høring forslag til endring i naturmangfoldloven, rovviltforskriften og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Det foreslås endringer i nødvergebestemmelsen i naturmangfoldloven 17 og ny 26 b om rovviltklagenemnd. Det foreslås videre endringer i rovviltforskriften 4 og 5 om antall forvaltningsregioner for rovvilt, 4 og 6 om felles bestandsmål og arealdifferensiering på tvers av flere rovviltregioner, 6 om Landbruksdirektoratets rett til å avgi uttalelser til regionale forvaltningsplaner for rovvilt, og 18 om kommunenes adgang til å klage på rovviltnemndenes vedtak om felling av rovvilt. Det forslås også endringer i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst 29 a og 34 vedrørende metoder for felling av jerv. Det tas i hovedsak sikte på ikrafttredelse innen 1. januar 2020. Fristen for uttalelse er innen utgangen av 1. oktober 2019.

Protokoll for møte i Rovviltnemnda 12. august 2019 Side 5 av 17 Forslag til vedtak Saken legges fram uten innstilling fra sekretariatet. Forslag fra Jørund A. Ruud til uttalelse til endringer i rovviltforvaltningen legges fram for videre drøfting. Behandling av saken Nemnda ble enige om å avgi høringsuttalelse. Forslaget fra Jørund A. Ruud ble gjennomgått og drøftet. Forslag til endringer i utkastet sendes per epost til leder i rimelig tid innen høringsfristen 1. oktober. Ruud vil sammenfatte dette til et forslag til endelig uttalelse som, etter behandling av nemnda pr e-post, sendes Klima og miljødepartementet.

Protokoll for møte i Rovviltnemnda 12. august 2019 Side 6 av 17 Sak 15/2019 Høring av forslag til ny viltforskrift og ny åteforskrift Saksutredning fra sekretariatet Følgende legges til grunn for saksframlegget: Høringsdokumenter fra Miljødirektoratet om ny viltforskrift og ny åteforskrift: o Viltforskrift: http://tema.miljodirektoratet.no/no/horinger/regelverk/foreslarny-viltforskrift-20197911/ o Åteforskrift: http://tema.miljodirektoratet.no/no/horinger/regelverk/foreslarny-ateforskrift-20197914/ Saksinformasjon Viltforskriften Miljødirektoratet har sendt på høring ny forskrift om skadefelling, om dødt vilt og om bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (Viltforskriften). Forskriften er en samling av fire eksisterende forskrifter som regulerer innfangning, uttak, hold og utsetting av vilt, og håndtering av dødt vilt. I tillegg regulerer forskriften uttak av vilt som er delegert fra Miljødirektoratet til kommuner og fylkesmenn. Forskriften samler alle bestemmelsene som omhandler forvaltning av vilt, unntatt bestemmelsene om høsting (jakt og fangst), om forvaltning av rovvilt og om fremmede organismer. Åteforskriften Miljødirektoratet har samtidig sendt på høring ny forskrift om utlegging av åte og fôring av vilt (åteforskriften). Bakgrunnen for at det nå foreslås en ny forskrift er Prop. 75 L (2009-2010) hvor det redegjøres for behovet for å kunne regulere bruken av åte der dette kan medføre en risiko for både vilt, miljø og unntaksvis mennesker. Proposisjonen ledet til at det i viltloven 26 nr. 8 ble gitt en hjemmel for å fastsette forskrift om bruk av åte. I proposisjonen uttrykkes et behov for å kunne regulere bruken av åte i forbindelse med skadefelling av store rovdyr, og i forbindelse med "rovdyrturisme" som kan gi uønskede atferdsendringer hos rovdyr. Problemstillingen er også aktuell når vilt som følge av fôring eller åte tar opphold i nærheten av veger eller bebyggelse, og medfører en sikkerhetsrisiko. En annen utfordring er at rovvilt kan ta opphold ved beiteområder for husdyr som følge av fôring eller bruk at åte. Fôring og bruk av åte er i dag ikke uttrykkelig regulert i viltlovgivningen, med unntak av viltloven 46 om jaging og lokking av vilt. Fôring og bruk av åte berøres dels av bestemmelser under forurensningsloven og dels av aktsomhetsplikten etter naturmangfoldloven 6. Utgangspunktet for forslaget til ny forskrift er at aktsom fôring og bruk av åte fortsatt skal være lovlig. Det er kun for bestemte rovviltarter og villsvin at all fôring foreslås forbudt. Forslaget i forskriften gir fylkesmannen hjemmel til å fastsette forskrift om forbud mot fôring og bruk av åte dersom det i bestemte områder eller tidsrom er behov for å regulere dette.

Protokoll for møte i Rovviltnemnda 12. august 2019 Side 7 av 17 Fylkesmannen gis også hjemmel til å fjerne åte, eller gi pålegg om fjerning av åte, når åtet kan medføre risiko for skader. Forslaget innebærer en egen paragraf ( 6) som regulerer fôring og utlegging av åte til store rovdyr: 6 Fôring og utlegging av åte til store rovdyr. Det er ikke tillatt å fôre gaupe, jerv, ulv, brunbjørn eller kongeørn. Det er ikke tillatt å benytte åte til brunbjørn, ulv og gaupe. Det er kun tillatt å benytte åte til jerv i forbindelse med lisensfelling. Høringsfristen for begge er 1. oktober 2019. Sekretariatets vurdering Ny viltforskrift omhandler ikke bestemmelser om høsting av vilt eller om forvaltningen av rovvilt. Sekretariatet anser derfor ikke at denne høringen berører nemndas virkeområde direkte. Åteforskriften har et forslag til en egen paragraf ( 6) som omhandler fôring og utlegging av åte til store rovdyr. Forslaget innebærer et totalforbud mot fôring av store rovdyr og kongeørn. Samtidig åpnes det for å benytte åte ved lisensfelling av jerv, men ikke for de andre store rovdyra. Samtidig er det ingen begrensninger i bruk av åte under jakt mv. til andre arter ut over muligheten til regulering i utkastets 7. Sekretariatet er positive til å hjemle bruk av åte ved lisensfelling av jerv. Ved kvotejakt på gaupe kan det etter søknad gis tillatelse til bruk av fangstbås. Per i dag er det tillatt å bruke åte i båsen. Slik vi oppfatter forslag til ny åteforskrift vil denne muligheten nå falle bort. Det er gode alternativer i ulike luktstoffer som er mye brukt, men vi kan vanskelig se at bruk av animalsk åte i tråd med øvrig regelverk har særlige konsekvenser. Båser til fangst av gaupe og jerv godkjennes av fylkesmennene etter instruks fastsatt av Miljødirektoratet (1. desember 2013). Båser som kan godkjennes er i stor grad konstruert for fangst av rev. Tilsvarende type båser benyttes - og vil fortsatt kunne benyttes - med åte ved fangst av rev. Vi er derfor usikre på om forslaget om totalforbudet mot bruk av åte til gaupe er tilsiktet. En hjemmel for bruk av åte under kvotejakt på gaupe, eventuelt begrenset til bruk i bås, bør derfor vurderes på lik linje med hjemmelen for bruk av åte ved lisensfelling av jerv. Gaupe tiltrekkes i mindre grad til åte enn de andre store rovdyra, så slik sett kan det generelle forbudet virke unødig. Framlegget til ny forskrift berører ikke utfordringer med håndhevelse av regelverket. Bruk av åte i forbindelse med jakt er utbredt, spesielt under revejakt (åtejakt og fangst i bås). Det kan derfor oppstå situasjoner, f. eks. ved felling eller opptreden av store rovdyr ved åteplass, der det blir vanskelig å avgjøre det reelle formålet med åteplassen.

Protokoll for møte i Rovviltnemnda 12. august 2019 Side 8 av 17 Forslag til uttalelse (vedtak) Rovviltnemnda i region 2 Sør-Norge har vurdert Miljødirektoratets forslag til ny viltforskrift og ny åteforskrift som er på høring. Viltforskriften omhandler ikke bestemmelser om forvaltning av rovvilt. Rovviltnemnda har derfor ingen innspill knyttet til denne. Åteforskriften omhandler rovvilt i en egen bestemmelse - 6. Rovviltnemnda slutter seg i hovedsak til direktoratets forslag, men har noen merknader. Gaupe tiltrekkes i mindre grad til åte enn de andre store rovdyra. Et generelt forbud mot bruk av åte til gaupe virker derfor unødig. Åte kan i dag benyttes til fangst av gaupe i bås under kvotejakta. Nemnda mener denne muligheten må videreføres. Forslagets 6 bør derfor åpne for bruk av åte til gaupe under kvotejakt, eventuelt begrenset til bruk i bås godkjent av fylkesmannen. Rovviltnemnda registrerer at bruk av åte under jakt på annet vilt fortsatt blir tillatt. Åtejakt på rødrev og åte i revebås - som i stor grad er samme type båser brukt til fangst av gaupe - er utbredt. Store rovdyr vil kunne oppsøke slike åteplasser. Håndhevelse av nytt regelverk vil derfor ha åpenbare utfordringer. Dette bør utredes og avklares. Vedtak (enstemmig) Rovviltnemnda i region 2 Sør-Norge har vurdert Miljødirektoratets forslag til ny viltforskrift og ny åteforskrift som er på høring. Viltforskriften omhandler ikke bestemmelser om forvaltning av rovvilt. Rovviltnemnda har derfor ingen innspill knyttet til denne. Åteforskriften omhandler rovvilt i en egen bestemmelse - 6. Rovviltnemnda slutter seg i hovedsak til direktoratets forslag, men har noen merknader. Gaupe tiltrekkes i mindre grad til åte enn de andre store rovdyra. Et generelt forbud mot bruk av åte til gaupe virker derfor unødig. Åte kan i dag benyttes til fangst av gaupe i bås under kvotejakta. Nemnda mener denne muligheten må videreføres. Forslagets 6 bør derfor åpne for bruk av åte til gaupe under kvotejakt, eventuelt begrenset til bruk i bås godkjent av fylkesmannen. Rovviltnemnda registrerer at bruk av åte under jakt på annet vilt fortsatt blir tillatt. Åtejakt på rødrev og åte i revebås - som i stor grad er samme type båser brukt til fangst av gaupe - er utbredt. Store rovdyr vil kunne oppsøke slike åteplasser. Håndhevelse av nytt regelverk vil derfor ha åpenbare utfordringer. Dette bør utredes og avklares.

Protokoll for møte i Rovviltnemnda 12. august 2019 Side 9 av 17 Sak 16/2019 Vurdering av kvote for lisensfelling av ulv i 2019/2020 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: St. meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur Innst. S. nr. 174 (2003-2004) Meld. St. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur Bestandsmål for ulv og ulvesone Innst. 330 S (2015-2016) Innst. 257 L (2016-2017) Endringer i naturmangfoldloven (felling av ulv m.m.) Representantforslag 163 S (2010-2011) - Rovviltforliket Naturmangfoldloven (2009) Rovviltforskriften (2005) Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge (april 2017). Rovdata Viltskadecenter Høgskolen i Innlandet. Bestandsovervåking av ulv vinteren 2018-2019. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia nr. 1-2019. Overvåkingsrapporter fra Rovdata finnes på http://www.rovdata.no/rapporter.aspx Sekretariatet anbefaler i samråd med øvrige fylkesmenn at det åpnes for lisensfelling av ulv i 2019/2020. Ut fra nasjonale føringer, regionens forvaltningsplan, kunnskap om forekomst og erfaringer med vandringsmønster og opptreden av ulv i regionen, samt potensialet for framtidige tap av sau og bestandssituasjonen for ulv i landet, anbefales en kvote på tre ulver basert på situasjonen per 1. august 2019. Saksopplysninger Politiske føringer og regelverk Stortinget behandlet i juni 2016 Meld. St. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur. Det ble blant annet fattet følgende vedtak som angår rovviltnemndenes vedtak om lisensfelling av ulv: Område 2, 3 og 7 i dagens ulvesone skal tas ut, for øvrig skal ulvesona videreføres som i dag. Bestandsmålet for ulv i Norge skal være 4 6 ynglinger per år, hvorav 3 skal være helnorske ynglinger, også ynglinger utenfor ulvesona teller med. Ynglinger i grenserevir skal telle med på en faktor på 0,5. I tillegg er prinsippet om geografisk differensiert forvaltning (soneforvaltning) videreført. Videre er prinsippene i rovviltforlikene av 2004 og 2011 lagt til grunn for den videre forvaltning av ulv i norsk natur. Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 257 L (2016-2017) påpekt at en tydelig soneforvaltning (geografisk differensiert forvaltning) er i samsvar med føringene i rovviltforlikene av 2004 og 2011. Det er i dag en målsetting at ulvebestanden skal skal forvaltes slik at den ligger så nær det nasjonalt fastsatte bestandsmålet som mulig. Samtidig skal ulv forvaltes innenfor rammene av Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven.

Protokoll for møte i Rovviltnemnda 12. august 2019 Side 10 av 17 Med hjemmel i naturmangfoldloven 18, første ledd, bokstav b, og 77, kan Rovviltnemnda etter rovviltforskriften 7 og 10, fatte vedtak om kvote for skademotivert lisensfelling for å begrense veksten og/eller utbredelsene av en bestand av ulv når bestanden ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. For region 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder, er det ikke fastsatt nasjonale bestandsmål for ulv, jamfør rovviltforskriften 4 bokstav b. Dersom Rovviltnemnda ønsker å åpne for lisensfelling må nemnda: 1. Ta stilling til om den har myndighet til å fatte vedtak (Rovviltforskriften 7). 2. Fatte vedtak om kvote for lisensfelling (Rovviltforskriften 10 og lovkapittel II i naturmangfoldloven). Forskriften 10 gir hjemmel til å tildele kvote for lisensfelling dersom vilkårene i 7 er oppfylt og nemnda for øvrig mener situasjonen tilsier det. Eventuelle kvoter fastsettes som antall enkeltindivider som kan felles i regionen i angitt periode. For ulv utenfor ulvesonen er fellingsperioden fastsatt til 1. desember til og med 31. mai. Dersom Rovviltnemnda ikke åpner for lisensfelling (fastsetter kvote) vil dette ikke være et enkeltvedtak som kan påklages. Lisensfelling er en skademotivert felling hvor et bestemt antall individer av en viltart kan felles med hjemmel i naturmangfoldloven, jf. også rovviltforskriften 10. Lisensfelling skal være hovedvirkemiddel for regulering av rovviltbestandene for å redusere framtidig skade. Eventuelt vedtak om kvote for lisensfelling skal avgrense fellingsområder, bestemme antall dyr som kan felles, eventuell fordeling på kjønn og alder og om bestemte typer dyr skal være unntatt, samt gi eventuelt nærmere vilkår for gjennomføring av lisensfellingen (i samsvar med regional forvaltningsplan for rovvilt). Fellingsperioden er angitt i rovviltforskriften, men dersom særlige forhold tilsier det kan Rovviltnemnda fastsette en kortere fellingsperiode. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Kvoten kan fordeles på nærmere angitte områder eller fylker i regionen. Rovviltnemnda kan imidlertid avstå fra å åpne for lisensfelling, eventuelt gjøre vedtak på et seinere tidspunkt dersom forutsetningene endres, men slik at tidsfrister i henhold til instruksen overholdes. Lisensfelling omfattes av grunneiers enerett og krever personlig lisens for å kunne delta. Føringer i regional forvaltningsplan Om lisensfelling av ulv i Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge, kapittel 7.6 framgår det at: Lisensfelling kan være aktuelt ved forekomst over tid og ved eller nær opp til vurderingstidspunkt i regionen. Det skal om nødvendig søkes samarbeid om eventuell lisensfelling (geografisk avgrensing) med tilgrensende region(-er) når det er sannsynlig med forekomst og opptreden på tvers av regionene. Videre framgår det av kapittel 7.7 (Generelle retningslinjer for forebyggende tiltak) blant annet at: Lisensfelling skal vurderes årlig for alle artene med grunnlag i forekomst og skadeomfang sist beitesesong. Det skal åpnes for lisensfelling dersom det foreligger indikasjoner på forekomst og fortsatt tilstedeværelse ved vedtakstidspunkt.

Protokoll for møte i Rovviltnemnda 12. august 2019 Side 11 av 17 I vurderingen skal erfaringer med artens vandringsmønster og tidligere forekomst, og situasjonen i tilgrensende områder i naboregioner vektlegges. Det skal søkes samarbeid ved behov, f. eks. om sammenfallende arealavgrensing og eventuelt felles kvote. For ulv skal kunnskap om eventuelle individer med særlig viktig genotype (finskrussisk opphav) vektlegges, og lisensfelling normalt ikke åpnes uten særskilte tiltak. Bestandsstatus for ulv Fellesrapporten "Bestandsovervåking av ulv vinteren 2018-2019; Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia 1-2019" (Rovdata/Viltskadecenter/HINN) gir siste oversikt over bestandssituasjonen i Skandinavia. De siste fire årene er det registrert 18 prosent færre ulveflokker i Skandinavia og antall ulv går ned. Nedgangen har først og fremst skjedd i Sverige, der det er påvist færre ulver og ulveflokker. Den totale skandinaviske bestanden er beregnet til 380 ulv vinteren 2018/2019 mot cirka 410 året før og 460 i 2014. Av vinterens 380 ulver i Skandinavia var 300 i Sverige, inkludert halvparten av ulvene i grenserevir. Tallet inkluderer dyr som er døde i registreringsperioden. I 2018/2019 ble det dokumentert totalt 40 familiegrupper av ulv i Skandinavia, hvorav 28 i Sverige, seks i Norge og seks med tilhold på begge sider av riksgrensen. Totalt ble 28 revirmarkerende par påvist, hvorav 18 ble funnet i Sverige, 5 på tvers av riksgrensen og 5 i Norge. Etter fordeling av de totalt 10 grenserevirene med halvparten til hvert land ble det påvist i alt 31 familiegrupper og 20,5 revirmarkerende par i Sverige, mens Norge hadde totalt 9 familiegrupper og 7,5 revirmarkerende par av ulv. Dette innebærer at bestandsmålet for ulv i Norge er oppnådd med god margin. Figur 1. Registrerte familiegrupper (sirkel) og revirmarkerende par (trekant) i Skandinavia vinteren 2018-2019. Grenser for forvaltningsregioner i begge land er vist, og skravert område viser norsk forvaltningsområde for ulv (norsk ulvesone). Kilde: Rovdata Viltskadecenter Høgskolen i Innlandet. Bestandsovervåking av ulv vinteren 2018-2019. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia 1-2019. Under sist års lisensfelling ble det felt i alt 15 ulver, hvorav to i rovviltregion 2 (Ringerike og Flesberg kommuner). I tillegg er det registrert en avgang på fire dyr i fellingsperioden, tre på skadefelling og én funnet død. Etter avsluttet lisensfellingsperiode (31. mai) er det tre dyr i avgang, alle i Hedmark (Rovbase per 1. august). To på skadefelling og én i nødverge.

Protokoll for møte i Rovviltnemnda 12. august 2019 Side 12 av 17 Figur 2. Avgang av ulv i Sør-Norge siden 1. oktober 2018. Skravert område viser norsk forvaltningsområde for ulv (norsk ulvesone). Kilde: Rovbase 1. august 2019. I region 2 er det i perioden 13. 22. juni i år påvist skader på sau vurdert av Statens naturoppsyn som antatt ulv i Tinn (17), Fyresdal (4) og Nissedal (1) kommuner i Telemark.

Protokoll for møte i Rovviltnemnda 12. august 2019 Side 13 av 17 Figur 3. Påviste skader på sau fra ulv i rovviltregion 2 i 2019. Kilde: Rovbase 1.august 2019. I perioden 2012-2018 ble det - med unntak av 2017 - årlig utbetalt erstatning for sau drept av ulv i regionen, flest i 2013 (488) og 2018 (341). I 2018 utgjorde tap av sau og lam til ulv over 35 % av rovvilterstatningene, mens tilsvarende i 2013 var 12 %. Sekretariatets vurdering Rovviltforskriften 10 gir hjemmel til å fastsette kvote for lisensfelling. Regionen har ikke nasjonalt vedtatt bestandsmål for ulv, og Rovviltnemnda har følgelig slik myndighet, jamfør rovviltforskriften 7. Etter naturmangfoldloven er ulv fredet. Det er likevel mulig å felle ulv med hjemmel i naturmangfoldloven sine unntaksregler, jamfør 18 første ledd bokstav b, blant annet for å hindre skade på husdyr. Det er likevel et generelt vilkår for fellingstillatelse at dette ikke skal være til skade for bestandens overlevelse, og at formålet ikke kan bli oppnådd på annen tilfredsstillende måte. I Stortinget sitt rovviltforlik fra 2011 (Representantforslag 163 S, 2010-2011) er det grunnleggende prinsippet en todelt målsetting for rovviltforvaltningen der en vektlegger både rovviltbestandens overlevelse og å ivareta hensynet til levedyktige beitenæringer. Stortinget har ut fra dette fastsatt et nasjonalt mål om fire til seks ynglinger av ulv hvorav tre skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i norsk ulvesone i to av rovviltregionene (4 og 5). Det går videre fram av rovviltforliket at lisensfelling skal være det primære virkemiddelet for å regulere rovviltbestandene og forebygge framtidige skader.

Protokoll for møte i Rovviltnemnda 12. august 2019 Side 14 av 17 Kvote for lisensfelling vil være et viktig skademotivert virkemiddel for å regulere utbredelsen og bidra til å hindre eventuell etablering i områder langt unna områder avsatt for yngling. Ulv er for tiden påvist i sentrale deler av regionen (Telemark). Tidligere erfaringer og unge ulvers vandringspotensial tilsier at det er sannsynlig at det innen eller i løpet av lisensfellingsperioden fortsatt vil kunne forekomme ulv i regionen. Ut fra nasjonale føringer om en tydeligere arealdifferensiering og i regional forvaltningsplan, samt tidligere erfaringer med opptreden av ulv i regionen og skadepotensialet, anbefaler sekretariatet Rovviltnemnda å åpne for lisensfelling i 2019/2020. Det foreslås en kvote på inntil tre ulver. Irregulær avgang etter at eventuell kvote er vedtatt, belastes kvoten, jamfør rovviltforskriften 7. Erfaringene tilsier at ulv kan dukke opp hvor som helst i regionen. Eventuell forekomst vil derfor være uforutsigbar. Av den grunn finner vi ikke grunnlag for å foreslå arealavgrensing, men anbefaler at det åpnes for lisensfelling av ulv i hele regionen. Ut fra den kunnskap sekretariatet har, mener vi det er grunnlag for å anta at et uttak på tre ulver i region 2 ikke vil være til hinder for å nå bestandsmålet kommende år. Et slikt uttak vil heller ikke true bestandens overlevelse på sikt. Ulvebestanden i Skandinavia har en relativt høy grad av innavl, noe som kan bidra til å true bestandens overlevelse på sikt. Det kan ikke forutsettes at ethvert genetisk verdifullt individ i populasjonen kan identifiseres til enhver tid, men det bør iverksettes nødvendige tiltak for å hindre felling dersom slike individer kommer inn i fellingsområdet, jamfør inngått avtale mellom norske og svenske myndigheter med felles retningslinjer for forvaltning av genetisk verdifulle individer i den skandinaviske ulvepopulasjonen og forvaltningsplanen kapittel 7.7. Sekretariatet er ikke kjent med at det per nå forekommer genetisk viktige individer innenfor region 2 eller utenfor ulvesona. Vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet skal baseres på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, jamfør lovens 8. Ulvebestanden er godt undersøkt med årlige sporinger og DNA-analyser. Det er derfor god oversikt over bestanden, jamfør NINA-rapporten Bestandsovervåking av ulv vinteren 2018-2019. Føre-var-prinsippet i 9 sier at når det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvordan beslutningens virkning vil være på naturmiljøet, skal man unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Sekretariatene mener at det i denne saken foreligger tilstrekkelig kunnskap og føre-var-prinsippet tillegges derfor mindre vekt. Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastningen som bestanden blir utsatt for, jamfør naturmangfoldloven 10. Statusrapporter og annen informasjon fra Rovdata/Skandulv gir oversikt over både regulær og irregulær avgang. I tillegg er det gjennomført forskningsprosjekter der blant annet dødelighet og betydning av ulike faktorer er beskrevet. Alle døde individer av ulv blir løpende registrert i Rovbase. Siden kartleggingsperioden for 2018/2019 startet (1. oktober 2018), er det en kjent avgang på 22 dyr i Norge. Det kan også være en ytterligere avgang fra bestanden som av ulike årsaker ikke er registrert i Rovbasen, eksempelvis ulykker, naturlig død og ulovlig felling. Videre må det også legges til grunn at det vil åpnes for uttak gjennom skadefelling og lisensfelling av ulv i andre rovviltregioner i Norge, ev. også i Sverige. Ut fra kunnskap om bestandsstatus og - dynamikk i ulvebestanden, samt bestandsmålsettingen for ulv, anser sekretariatet at den samlede belastningen ikke blir for stor ved et uttak av tre ulver i region 2.

Protokoll for møte i Rovviltnemnda 12. august 2019 Side 15 av 17 Sekretariatene anser ikke at naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver er relevant å vurdere i denne sammenheng. I henhold til naturmangfoldloven 12 skal det for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og framtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. I denne saken er det lagt stor vekt på prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, hvilket innebærer at ynglinger av ulv fortrinnsvis skal foregå innenfor ulvesona. Det foreslåtte uttaket av ulv gjelder områder som i det vesentlige ligger godt utenfor ulvesona. Oppsummering Ut fra nasjonale føringer, regionens forvaltningsplan, kunnskap om forekomst og erfaringer med opptreden av ulv i regionen, potensialet for framtidige tap av sau og bestandssituasjonen for ulv i landet, anbefaler sekretariatet Rovviltnemnda om å åpne for lisensfelling av ulv i sesongen 2019/2020. Sekretariatet anbefaler en kvote på tre ulver basert på erfaringer og situasjonen per juli/august 2019. Sekretariatets framlegg til vedtak Rovviltnemnda i region 2 viser til den nasjonale målsettingen for rovvilt i regionen. Det er ikke fastsatte mål om yngling av ulv i region 2. Rovviltnemnda anser følgelig å ha myndighet til å fatte vedtak om kvote for lisensfelling av ulv etter rovviltforskriften 10 og 4 første ledd bokstav b, og 7. Rovviltnemnda viser til naturmangfoldloven 7. Nemnda har fått forelagt den siste tilgjengelige kunnskapen om ulvens bestandsstatus og -utvikling, jamfør naturmangfoldloven 8 og rovviltforskriften 3 siste ledd. Nemnda viser til sekretariatets faglige vurderinger om at den foreslåtte lisensfellingskvoten på tre ulver ikke vil påføre bestanden irreversibel skade eller en for stor samlet belastning, jamfør naturmangfoldloven 10. Forvaltningsplanen for rovvilt i regionen og føringene i rovviltforliket ligger til grunn for iverksettelse av lisensfellingen, jamfør også rovviltforskriften 1 og 6. Gjennom denne differensierte forvaltningen er hensynet til lokalisering i naturmangfoldloven 12 vurdert. Rovviltnemnda anser ikke at 9 og 11 er relevant i denne sammenheng. Ut fra et behov for å avverge skade på husdyr vedtas en kvote for lisensfelling i 2019/2020 på tre ulver i rovviltregion 2 i fellingsperioden nedfelt i rovviltforskriften 10 bokstav e. Fellingene anses ikke å være til hinder for å nå nasjonalt bestandsmål eller true overlevelsen av bestanden på lang sikt, jamfør naturmangfoldloven 5. Rovviltnemnda åpner for felling av ulv i hele regionen. Jeger plikter å holde seg oppdatert om status for lisensfellinga minst en gang daglig under fellingsforsøk. Fylkesmennene oppretter informasjonstelefon som gir jegeren opplysning om antall felte dyr og hvor mange dyr som gjenstår på kvoten. Rovviltnemndas vedtak er fattet med hjemmel i 18 og 77 i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold, jamfør 4, 7 og 10 i forskrift av 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt. Ved kunnskap om forekomst i regionen av individer av ulv som er særlig viktig for den genetiske variasjonen i den sørskandinaviske bestanden (finsk-russisk opphav), vil mulige tiltak vurderes, herunder om lisensfelling av ulv bør stanses i hele eller deler av regionen.

Protokoll for møte i Rovviltnemnda 12. august 2019 Side 16 av 17 Dette vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages i medhold av forvaltningsloven kapittel VI, senest innen 3 uker etter at vedtaket er gjort kjent. Forslag lagt fram under møtet Anne Sandum la fram forslag om en kvote for lisensfelling i rovviltregion 2 i 2019/2020 på to ulver. Stemmegiving: 1. Om at det åpnes for lisensfelling: Forslaget om at rovviltnemnda anser å ha myndighet til å fatte vedtak om kvote for lisensfelling av ulv etter rovviltforskriften 10 og 4 første ledd bokstav b, og 7. Enstemmig vedtatt. 2. Forslag under møtet fra Anne Sandum Forslaget med en kvote på to ulver falt mot tre stemmer. 3. Sekretariatets forslag til vedtak. Vedtatt mot én stemme Vedtak Rovviltnemnda i region 2 viser til den nasjonale målsettingen for rovvilt i regionen. Det er ikke fastsatte mål om yngling av ulv i region 2. Rovviltnemnda anser følgelig å ha myndighet til å fatte vedtak om kvote for lisensfelling av ulv etter rovviltforskriften 10 og 4 første ledd bokstav b, og 7. Rovviltnemnda viser til naturmangfoldloven 7. Nemnda har fått forelagt den siste tilgjengelige kunnskapen om ulvens bestandsstatus og -utvikling, jamfør naturmangfoldloven 8 og rovviltforskriften 3 siste ledd. Nemnda viser til sekretariatets faglige vurderinger om at den foreslåtte lisensfellingskvoten på tre ulver ikke vil påføre bestanden irreversibel skade eller en for stor samlet belastning, jamfør naturmangfoldloven 10. Forvaltningsplanen for rovvilt i regionen og føringene i rovviltforliket ligger til grunn for iverksettelse av lisensfellingen, jamfør også rovviltforskriften 1 og 6. Gjennom denne differensierte forvaltningen er hensynet til lokalisering i naturmangfoldloven 12 vurdert. Rovviltnemnda anser ikke at 9 og 11 er relevant i denne sammenheng. Ut fra et behov for å avverge skade på husdyr vedtas en kvote for lisensfelling i 2019/2020 på tre ulver i rovviltregion 2 i fellingsperioden nedfelt i rovviltforskriften 10 bokstav e. Fellingene anses ikke å være til hinder for å nå nasjonalt bestandsmål eller true overlevelsen av bestanden på lang sikt, jamfør naturmangfoldloven 5. Rovviltnemnda åpner for felling av ulv i hele regionen. Jeger plikter å holde seg oppdatert om status for lisensfellinga minst en gang daglig under fellingsforsøk. Fylkesmennene oppretter informasjonstelefon som gir jegeren opplysning om antall felte dyr og hvor mange dyr som gjenstår på kvoten. Rovviltnemndas vedtak er fattet med hjemmel i 18 og 77 i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold, jamfør 4, 7 og 10 i forskrift av 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt.

Protokoll for møte i Rovviltnemnda 12. august 2019 Side 17 av 17 Ved kunnskap om forekomst i regionen av individer av ulv som er særlig viktig for den genetiske variasjonen i den sørskandinaviske bestanden (finsk-russisk opphav), vil mulige tiltak vurderes, herunder om lisensfelling av ulv bør stanses i hele eller deler av regionen. Dette vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages i medhold av forvaltningsloven kapittel VI, senest innen 3 uker etter at vedtaket er gjort kjent.