RADON knut.bratland@protan.no RADON Er det virkelig behov for å sikre seg mot radongass? Påvirker det oss? Hva sier myndighetene? knut.bratland@protan.no 1
RADON Helse Reglelverk Hva er radon Målinger Tiltak knut.bratland@protan.no RADON og helse Folkehelseintituttet: Radon og datterproduktene er kreftfremkallende for mennesker, og regnes å være den viktigste risikofaktoren for lungekreft nest etter røyking. Den kreftfremkallende effekten av radon forsterkes i betydelig grad av røyking. Ca 12 % av lungekreft i Norge er Radon relatert. Omtrent 370 personer får radonrelatert lungekreft i året. Tom Kristian Grimsrud, overlege og forsker i Kreftregisteret. 30/10-17 Risikoen for lungekreft antas å øke lineært med konsentrasjonen og eksponeringstiden. Dvs. risikoen er 10 ganger så høy ved 1000 Bq/m³ som ved 100 Bq/m³, og 10 ganger så høy om man bor i et slikt hus i 30 å, som i 3 år 4 2
Krav i regelverket om vern mot RADON Radon i inneluft er i dag regulert i: arbeidsmiljøloven, strålevernloven, folkehelseloven og plan- og bygningsloven med forskrifter (TEK17- Strålingsmiljø 13-5. Radon) 5 Krav i regelverket om vern mot RADON Arbeidsmiljøvernloven: 4-4. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet (1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. «I arbeidsmiljø hvor arbeidstakere kan bli eksponert for radon, skal arbeidsgiver sikre at arbeidstakerne er vernet mot radoneksponering.» Strålevernloven: Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m³ (tiltaksgrense). Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m³ i slike bygninger og lokaler. 6 3
Krav i regelverket om vern mot RADON Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. TEK17- Strålingsmiljø 13-5. Radon (1) I bygning med rom for varig opphold skal årsmiddelverdi for radonkonsentrasjon ikke overstige 200 Bq/m 3. (2) Bygning med rom for varig opphold skal a) ha radonsperre mot grunnen, og b) være tilrettelagt for trykkreduserende tiltak i grunnen under bygningen som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluften overstiger 100 Bq/m 3 3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at tiltakene er unødvendige for å tilfredsstille kravet i første ledd.. 7 Hva er RADON? Radon (Rn 222) er en gass (edelgass) som dannes ved nedbryting av grunnstoffet Uran (U238) Uran er radioaktivt og brytes ned veldig sakte, med en halveringstid på ca 4,47 mrd. år. Over lang tid brytes uran ned til blant annet radon. Radon brytes (halveringstid 3,8 døgn) i sin tur raskt ned til restproduktene vismut, polonium og bly. Det er overgangen fra radon til restproduktene som skader lungene våre. Dette skjer ved at det dannes radioaktiv/ioniserende stråling i løpet av nedbrytningsprosessen. Denne strålingen skader vevet i lungene våre og kan gi lungekreft. Radon er en gass, mens restproduktene er fast stoff som blir værende i lungene. Uran forekommer naturlig i mange av våre bergarter, som for eksempel alunskifer, granitt og granittiske gneiser. 8 4
RADON i bygg? Radon i bygg kommer vanligvis fra jordluft i byggegrunnen, og «suges» inn i bygget via utettheter. (5.000 1.000.000 Bq m³) Radon i bygg kan også skyldes bruk av vann fra grunnvanns-brønn eller fra radonholdige byggematerialer. (1000 Bq/l = 100 Bq/m³) Radon Radium Uranium 9 Radioaktivite 10 5
Radioaktive stråler i luft Inhalering = bestråling Stopper i lungevevet Medfører stor skade i cellene som treffes En enkel α-partikkel kan potensielt lage en kreftcelle Skade er lineær proporsjonal med antall α-partikler Røyking gir 20 ganger større eksponering 11 Kilder til radon (Becquerel per m³ luft) Normal granitt 20 120 Uranrik granitt 100 600 Alunskifer (midtre kambrium) 120 600 Alunskifer (øvre kambr./ nedre ordovicium) 600 5000 Alunskifer-rik jord 100 2000 12 6
Om du tror du er på trygg grunn så dukker radonfaren likevel opp 13 14 7
Nyttige linker Statens strålevern: https://www.nrpa.no/radon NGU: www.ngu.no Lover og regler: https://dibk.no/byggereglene/byggtekniskforskrift-tek17/13/iii/13-5/ Anvisninger og detaljer: https://www.byggforsk.no/sok/2/byggforskseri en?source=1&q=radon (krever innlogging) 15 16 8
Radioaktive stråler i grunnen 17 18 9
19 Radon måling 20 10
Veiledere om Radon måling 21 Radon måling 22 11
Varierer per døgn/ sesong 23 Statens Strålevern anbefaler Bor du i leilighet med bakkekontakt eller i leilighet i etasjen over dette, bør du måle radon. På figuren er de leilighetene som bør måles markert med M. Dersom et borettslag/sameie eller annen eier av en boligblokk ønsker å foreta radonmåling i blokken som helhet bør leiligheter med bakkekontakt måles og et utvalg leiligheter i øvrige etasjer. I llustrasjon: Inger Nergaard, Statens strålevern 24 12
Radon måling Hvorfor langtidsmåling? Radonnivå innendørs varierer mye over tid (timer og dager). Variasjonene kan skyldes endringer i klimatiske parametre som temperatur, lufttrykk, vindstyrke og retning etc. Det er viktig å måle radonnivå over lang tid fordi det er denne gjennomsnittsverdien som relateres til helserisiko (lungekreft). Statens strålevern anbefaler langtidsmåling med sporfilm over minimum 2 måneder i vinterhalvåret, fra 15. oktober til 15. april. 25 Sporfilm måling 26 13
Sporfilm måling 27 27 Sporfilm måling 28 14
Hvordan løser vi Radonproblematikken? Nybygg Radonmembran Avsug Radonfrie byggematerialer Ventilering av byggegrunn Rehabilitering Ventilasjon Avsug Radonmembran 29 30 Hvordan løser vi Radonproblematikken? Rehabilitering Enkle tettetiltak Fuge, pusse, tette Omfattende tettetiltak Radonmembran på gulv Pussing av luftgjennomtrengelig vegg fra utsiden Kryperom, tettes mot bygning, ventileres ut Ventilering, passiv/aktiv Radonbrønn 15
Tett alle utettheter 31 Membraner på markedet 28 produkter med NTG, Kun 14 i grupper C, og 9 i A, B og C 32 16
Kompetansesenteret innen rehabilitering av bygg 7. 9. november 2012 Dokumentasjon av produkter Materialvalg: Produktegenskaper Underlagt en Harmonisert Europeisk Standard NS-EN Ytelseserklæring CE-Merke Miljø Analyse av produktet i forhold til bruk av Kjemikalier Emisjoner Utlekking Egnethet i bruk: Ex. SINTEF Teknisk Godkjenning eller ETA Løsninger: Produkt satt sammen for å gi en forventet funksjon Verifisering av dette gjennom funksjonstesting! Branntesting av konstruksjoner Vindlast testing Tetthets testing - ex. detaljer i våtrom Osv. 33 Ventilering (aktivt tiltak( 13-5 bokstav b)) 1. Grunn 2. Kappilærbrytende sjikt 3. Radonmembran 4. Kryperom ventilert med inneluft 5. Lufttemperaturen i kryperommet = så nær innetemperatur som mulig 34 17
35 Ventilering - Kjeller 36 18
Ventilering Plate på mark 37 Oppsummering Ta hensyn til radon i arealplaner, reguleringsplaner og byggesaker Sørg for dokumentasjon (også på fyllmasser) Ventilering av grunnvann/ brønnvann Enkle tiltak, tetting PASSIVT tiltak - Radonmembran AKTIVT tiltak Ventilering, radonbrønn i grunnen Bruk kun Sintef godkjente produkter og systemer Produktet du velger må kunne installeres under alle forhold - Vi bor i Norge Spørsmål? 38 19
Ha en RadonSafe tur! Takk for oppmerksomheten! 39 knut.bratland@protan.no 20