Notater Documents 2013/36 Maria Høstmark Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Dokumentasjonsrapport
Notater 36/2013 Maria Høstmark Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger
Notater I denne serien publiseres dokumentasjon, metodebeskrivelser, modellbeskrivelser og standarder. Statistisk sentralbyrå Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Publisert september 2013 Rettet 03. februar 2014 ISBN 978-82-537-8742-8 (elektronisk) Emne: Befolkning Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,
Notater 36/2013 Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Forord I dette notatet beskriver Statistisk sentralbyrå gjennomføringen av undersøkelsen om Samvær og bosted 2012. Undersøkelsen ble gjennomført vinteren 2012/13 og er finansiert av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. I Statistisk sentralbyrå var Kristin Kvarme Moen og Maria Høstmark ansvarlige for planlegging og gjennomføring av datafangsten. Dag F. Gravem var ansvarlig for utvikling og testing av spørsmål. n Haslund har vært ansvarlig for programmering av spørreskjemaet og tilrettelegging av data og filetablering. Johan Åmberg etablerte trekkgrunnlaget, Thore Nafstad Bakke trakk utvalget og Anne Vedø utarbeidet vektene. Mathias K. Revold bidro med tabellkjøring til dokumentasjonen. Samtlige er medarbeidere ved avdeling for datafangst og metode. Statistisk sentralbyrå, 23. august 2013 Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå 3
Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Notater 36/2013 Sammendrag Undersøkelsen om Samvær og bidrag 2013 er finansiert av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Tilsvarende undersøkelser er gjennomført tidligere, og denne undersøkelsen er en forlengelse av disse. Utvalget består av foreldre som ikke bor sammen. Begge foreldre til 2 250 barn trukket ut til undersøkelsen. Utgangspunktet for spørsmålene er det yngste felles barnet, men det stilles også spørsmål om andre felles barn. Undersøkelsen representerer følgelig seks forskjellige undergrupper: alle foreldre som ikke bor sammen, bostedsforeldre, samværsforeldre, bidragspar, alle yngste barn og alle felles barn. Totalt svarte 59,8 prosent av bruttoutvalget på undersøkelsen. Den viktigste årsaken til frafall er at vi ikke klarte å komme i kontakt med personene i utvalget. I notatet undersøkes det om frafallet har introdusert skjevheter. Det er utarbeidet vekter for alle undergruppene. 4 Statistisk sentralbyrå
Notater 36/2013 Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Innhold... 5 1. Bakgrunn og formål... 6 2. Utvalg... 6 3. Datafangst... 7 4. Avgang og frafall... 8 5. Vekter... 12 5.1. Utvalgsvekter... 12 5.2. Frafallsvekter... 12 5.3. Endelige vekter... 13 6. Statistisk usikkerhet og feilmarginer ved utvalgsundersøkelser... 13 6.1. Eksempel på bruk av formel og tabell... 15 7. Intervjumetode, innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil... 15 8. Utlevering av data til NSD... 16 Vedlegg 1. Informasjonsbrev... 17 Vedlegg 2. Kontaktbrev... 19 Vedlegg 3. Oppfølgingsbrev... 21 Vedlegg 4. Undersøkelse om samvær og bosted... 23 Vedlegg 5. Spørreskjema bostedsforeldre... 28 Vedlegg 6. Spørreskjema samværsforeldre... 41 Vedlegg 7. Intervjuerinstruks... 54 Vedlegg 8. Filbeskrivelse... 60 Vedlegg 9. Beskrivelse av omkodede variable... 80 Figurregister... 82 Tabellregister... 82 Statistisk sentralbyrå 5
Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Notater 36/2013 1. Bakgrunn og formål Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 er finansiert av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Spørreskjemaet er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) i samarbeid med representanter fra BLD. Undersøkelsen er rettet mot foreldre som ikke bor sammen. Begge foreldre til 2 250 barn er trukket ut til å delta. Det er kun barn under 18 år som kartlegges. Det ble gjennomført en tilsvarende telefonundersøkelse i 2004. Det ble også gjennomført postale undersøkelser på samme tema i 1996 og 2002. Undersøkelsene har noe ulikt innhold, men mange spørsmål er brukt i alle undersøkelsene. Dette gir kunnskap om utviklingen i hvordan foreldre som ikke bor sammen, organiserer samvær og bosted for barna. Man kan studere foreldrene samlet eller ulike foreldretyper hver for seg. Der vi har oppnådd intervju med begge foreldre til samme barn, heretter kalt bidragsparet, kan vi studere foreldrene sett i sammenheng. Det er også mulig å ta utgangspunkt i barnet. De fleste spørsmålene tar utgangspunkt i det yngste barnet, men det stilles også noen spørsmål om eventuelle andre barn bidragsparet har felles (alle helsøsken). Tabell 1. Nøkkeltall alle foreldre Nøkkeltall Antall Prosent Utvalg (personer trukket ut for intervju)... 4 500 Avgang... 146 Bruttoutvalg... 4 354 100 Frafall... 1 750 40,2 Nettoutvalg (personer oppnådd intervju med)... 2 604 59,8 Bidragspar i nettoutvalget... 823 36,6 Gjennomsnittlig intervjulengde: 17 minutter Feltperiode: 1. november 2012-2. mars 2013 Tabell 2. Nøkkeltall bostedsforeldre Nøkkeltall Antall Prosent Utvalg (personer trukket ut for intervju)... 2 250 Avgang... 44 Bruttoutvalg... 2 206 100,0 Frafall Nettoutvalg (personer oppnådd intervju med)... Tabell 3. Nøkkeltall samværsforeldre 866 1 340 39,3 60,7 Nøkkeltall Antall Prosent Utvalg (personer trukket ut for intervju)... 2 250 Avgang... 103 Bruttoutvalg... 2 147 100,0 Frafall Nettoutvalg (personer oppnådd intervju med)...... 879 1 268 40,9 59,1 2. Utvalg Vi ønsket at alle foreldre skulle ha samme sannsynlighet for å bli trukket ut. Vi trakk derfor utvalget på en annen måte enn ved undersøkelsene i 2002 og 2004, se SSB Notater 2002/26. Den gangen ble det trukket blant alle barn, yngre enn 18 år, som ikke bodde sammen med begge foreldre. På den måten fikk foreldre med flere felles barn større sannsynlighet for å bli trukket ut enn andre foreldre. Det ble etablert en populasjon av bostedsforeldre, dvs den forelderen hvor barn som ikke bor sammen med begge foreldre er registrert bosatt. For å unngå dubletter tok man utgangspunkt i det yngste felles barnet. Det ble trukket et enkelt, tilfeldig utvalg av 2 250 bostedsforeldre fra denne populasjonen. Utvalget av samværsforeldre, dvs. den forelderen barnet ikke er registrert bosatt sammen med, ble koblet til. I 60 tilfeller var den andre forelderen ukjent i registeret. Disse gikk til 6 Statistisk sentralbyrå
Notater 36/2013 Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 avgang. Samværsforeldre bosatt i utlandet var heller ikke en del av populasjonen og gikk til avgang. Undersøkelsen representerer seks forskjellige undergrupper: Alle foreldre (som ikke bor sammen med den andre forelderen til barnet) Bostedsforeldre Samværsforeldre Bidragspar Alle yngste barn Alle felles barn 3. Datafangst Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju. Intervjuene ble gjennomført av SSBs sentrale intervjukorps. Samtlige respondenter fikk tilsendt informasjon i form av brev og brosjyre, se vedlegg 1 og 4. På grunn av begrenset kapasitet i intervjukorpset til SSB ble undersøkelsen planlagt gjennomført over noe lenger tid enn ønsket og over to kalenderår. Dette er ikke ideelt på grunn av tidsreferansene benyttet i enkelte spørsmål. For å begrense problemet ble det iverksatt administrative tiltak for å sørge for at bidragsparene ble intervjuet så nært i tid som mulig. Alle ble kontaktet i 2012. Kun oppfølgingsarbeid ble gjennomført i 2013. Vi lyktes også i å gjennomføre 80 prosent av intervjuene i 2012 (2 083 intervju). I de tidligere undersøkelsene har man stilt spørsmål om samvær i en konkret måned (oktober). På grunn av at intervjuingen denne gangen strakk seg lenger ut i tid ble referansen endret til samvær i en vanlig måned. Figur 1. Antall gjennomførte intervju per uke og svarprosent blant bostedsforeldre Antall intervju 350 Antallintervju Svarprosent Svarprosent 70 300 60 250 50 200 40 150 30 100 20 50 10 0 2012 45 2012 46 2012 47 2012 48 2012 49 2012 50 2012 51 2012 52 2013 2 2013 3 2013 4 2013 5 2013 6 2013 7 2013 2013 8 9 0 Statistisk sentralbyrå 7
Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Notater 36/2013 Figur 2. Antall gjennomførte intervju per uke og svarprosent blant samværsforeldre Antall intervju Svarprosent 350 Antall intervju Svarprosent 70 300 60 250 50 200 40 150 30 100 20 50 10 0 2012 46 2012 47 2012 48 2012 49 2012 50 2012 51 2013 2 2013 3 2013 4 2013 5 2013 6 2013 7 2013 8 2013 9 0 4. Avgang og frafall Hele 146 personer gikk til avgang fordi de var utenfor målgruppen, se tabell 4. Dette gjelder begge foreldre dersom den ene er død, barnet bor på institusjon eller foreldrene bor sammen (feil i register eller at man har flyttet sammen igjen). Foreldre bosatt i utlandet eller ukjent i registeret går til avgang, men den andre forelderen er med i undersøkelsen. Samværsforeldre som er ukjente i registeret er hovedsakelig personer bosatt i utlandet. Tabell 4. Avgang etter årsak, alle foreldre Avgangsårsak Antall Prosent Prosent av utvalg I alt... 146 100 3,2 Død... 1 0,7 0,02 Bosatt i utlandet i over 6 måneder... 15 10,3 0,3 Samværsforelder ukjent i register... 60 41,1 1,3 Andre årsaker... 70 47,9 1,6 Ikke truffet er den vanligste frafallsårsaken, se tabell 5. Årsaker til at vi ikke oppnår kontakt kan være at vi ikke kjenner telefonnummeret, fordi vi har feil telefonnummer eller fordi telefonoppringningen ikke blir besvart. Det ble sendt ut egne brev til denne gruppen, se vedlegg 2 og 3. Det ble også sendt sms med informasjon om hvorfor vi ringte. Det er ingen store forskjeller mellom foreldretypene med hensyn til frafallsårsak. Tabell 5. Frafallsårsaker etter foreldretype Frafallsårsak... Antall Alle Bostedsforeldre Samværsforeldre Prosent av frafall Antall Prosent av frafall Antall Prosent av frafall Frafall i alt... 1 750 100,0 871 100,0 879 100,0 Ønsker ikke å delta. 676 38,6 340 39,0 336 38,2 Forhindret fra å delta 82 4,7 34 3,9 48 5,5 Ikke truffet... 961 54,9 485 55,7 476 54,2 Annet frafall... 31 1,8 12 1,4 19 2,2 Motsatt ser vi i tabell 6 at mannlige bostedsforeldre og kvinnelige samværsforeldre svarer i større grad enn tilsvarende foreldretype av det annet kjønn. 8 Statistisk sentralbyrå
Notater 36/2013 Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Tabell 6. Antall intervju og svarprosent etter foreldretype og kjønn Bostedsforeldre Samværsforeldre Menn Kvinner Menn Kvinner Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 212 62,9 1 128 60,4 1 050 59,6 214 65,2 Tabell 7 og 8 gir en oversikt over de viktigste årsakene for frafall etter sentrale kjennetegn for henholdsvis bostedsforeldre og samværsforeldre. Det er viktig å vurdere eventuelle skjevheter forårsaket av frafall da personer som ikke deltar kan skille seg systematisk fra de som deltar. Tabell 7. Svarprosent og frafallsårsaker fordelt på kjønn, alder, landsdel, utdanning og alder yngste barn. bostedsforeldre. Prosent Ønsker For- Ikke Annet Intervju ikke å delta hindret truffet Antall I alt... 60,7 15,4 1,1 22,4 0,3 2 206 Kjønn Menn... 62,9 13,4 0,3 23,4 0,0 337 Kvinner... 60,4 15,8 1,3 22,2 0,4 1 869 Aldersgrupper 19-24 år... 47,3 18,9 1,4 32,4 0,0 74 25-34 år... 50,5 16,4 1,6 31,3 0,2 428 35-44 år... 61,6 15,6 0,9 21,5 0,4 1 036 45-69 år... 67,5 14,1 1,2 16,9 0,3 668 Landsdel Akershus og Oslo... 62,7 12,3 2,8 22,2 0,0 432 Hedmark og Oppland... 63,2 14,3 0,0 22,5 0,0 182 Østlandet ellers... 57,7 14,2 1,2 26,5 0,5 430 Agder og Rogaland... 62,5 16,4 1,4 19,4 0,3 360 Vestlandet... 59,9 18,7 0,3 20,8 0,3 347 Trøndelag... 54,6 17,3 1,1 27,0 0,0 185 Nord-Norge... 63,7 16,3 0,0 18,9 1,1 270 Utdanning Ukjent eller ingen... 35,3 2,9 17,6 44,1 0,0 34 Grunnskole... 46,2 18,0 2,3 33,4 0,2 533 Videregående... 62,4 15,3 0,6 21,6 0,2 914 Universitet/ høyskole... 70,6 14,2 0,3 14,3 0,6 725 Alder yngste barn 0-4 år... 54,4 14,1 1,9 29,3 0,4 270 5-9 år... 55,9 17,0 1,8 24,8 0,5 565 10-14 år... 64,8 15,4 0,4 19,3 0,1 803 15-17 år... 62,9 14,4 1,2 21,1 0,3 568 Antall personer... 1 340 340 25 494 7 Statistisk sentralbyrå 9
Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Notater 36/2013 Tabell 8. Svarprosent og frafallsårsaker fordelt på kjønn, alder, landsdel, utdanning og alder yngste barn. Samværsforeldre. Prosent Ønsker ikke For- Ikke Annet Intervju å delta hindret truffet Antall I alt... 58,9 15,6 1,3 23,3 0,9 2 148 Kjønn Menn... 57,7 15,8 1,3 24,3 0,9 1 820 Kvinner... 65,2 14,9 1,2 17,7 0,9 328 Aldersgrupper 19-24 år... 54,3 17,2 0,0 28,6 0,0 35 25-34 år... 49,4 15,4 0,3 33,7 1,2 338 35-44 år... 58,5 15,8 1,1 24,2 0,5 944 45-69 år... 63,3 15,5 2,1 17,9 1,2 831 Landsdel Akershus og Oslo... 58,3 14,0 1,8 25,0 0,9 444 Hedmark og Oppland... 61,7 12,6 2,3 21,1 2,3 175 Østlandet ellers... 56,4 16,1 1,0 25,4 1,2 422 Agder og Rogaland... 59,2 19,6 1,7 19,0 0,6 358 Vestlandet... 58,5 16,9 1,3 22,6 0,7 301 Trøndelag... 60,3 16,3 0,5 21,7 1,1 184 Nord-Norge... 60,6 12,5 0,4 26,5 0,0 264 Utdanning Ukjent eller ingen... 44,0 10,0 6,0 40,0 0,0 50 Grunnskole... 47,6 18,9 1,5 30,8 1,3 620 Videregående... 59,3 17,4 1,0 21,5 0,8 1 017 Universitet/ høyskole... 74,6 8,0 1,3 15,4 0,7 461 Alder yngste barn 0-4 år... 47,8 13,3 1,2 35,7 2,0 255 5-9 år... 59,4 14,4 1,1 24,0 1,1 547 10-14 år... 60,3 16,2 1,0 21,9 0,5 789 15-17 år... 61,2 17,1 2,0 19,0 0,7 557 Antall personer... 1 264 336 28 501 19 Tabellene viser at ikke truffet er største årsaken til frafall i undersøkelsen. Rundt 15 prosent ønsket ikke å delta i undersøkelsen. I alt er det ingen vesentlige forskjeller mellom foreldretype, men bildet nyanseres noe når vi bryter ned på de sentrale kjennetegnene. Andelen ikke truffet blant kvinnelige samværsforeldre er lavere enn tilsvarende for mennene. Dette gjenspeiles i den høye andelen gjennomførte intervju blant kvinnelige samværsforeldre (65 prosent). Med hensyn til kjønn skiller også de mannlige bostedsforeldrene seg ut med relativt lav nekterandel, se også tabell 6. Gruppene med lav eller uoppgitt utdanning har høy andel ikke kontakt for begge gruppene. Frafallsvektene tar hensyn til alder, kjønn og utdanning, se avsnitt 5.1.2. For kjennemerket alder på yngste barn finner vi lav svarprosent forklart ved høy andel ikke truffet for alder 0-4 år for begge foreldretyper. 10 Statistisk sentralbyrå
Notater 36/2013 Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Tabell 9. Bruttoutvalg og nettoutvalg etter kjønn, alder landsdel, utdanning og alder yngste barn. Bostedsforeldre. Prosent Bruttoutvalg Nettoutvalg Differanse netto-brutto Kjønn Menn... 15,3 15,9 0,6 Kvinner... 84,7 84,2-0,6 Alder 19-24 år... 3,4 2,6-0,8 25-34 år... 19,4 16,1-3,3 35-44 år... 47,0 47,6 0,6 45-69 år... 30,3 33,7 3,4 Landsdel Oslo og Akershus... 19,6 20,2 0,6 Hedmark og Oppland... 8,3 8,6 0,3 Østlandet ellers... 19,5 18,5-1,0 Agder og Rogaland... 16,3 16,8 0,5 Vestlandet... 15,7 15,5-0,2 Trøndelag... 8,4 7,5-0,9 Nord-Norge... 12,2 12,8 0,6 Utdanning Ukjent eller ingen... 1,5 0,9-0,6 Grunnskole... 24,2 18,4-5,8 Videregående... 41,4 42,5 1,1 Universitet/ høyskole... 32,9 38,2 5,3 Alder yngste barn 0-4 år... 12,2 11,0-1,2 5-9 år... 25,6 23,6-2,0 10-14 år... 36,4 38,8 2,4 15-17 år... 25,7 26,6 0,9 Antall personer... 2 206 1 340 Tabell 10. Bruttoutvalg og nettoutvalg etter kjønn, alder landsdel, utdanning og alder yngste barn. Samværsforeldre. Prosent Bruttoutvalg Nettoutvalg Differanse netto-brutto Kjønn Menn... 84,7 83,1-1,6 Kvinner... 15,3 16,9 1,6 Alder 19-24 år... 1,6 1,5-0,1 25-34 år... 15,7 13,2-2,5 35-44 år... 43,9 43,7-0,2 45-74 år... 38,7 41,6 2,9 Landsdel Oslo og Akershus... 20,7 20,5-0,2 Hedmark og Oppland... 8,1 8,5 0,4 Østlandet ellers... 19,6 18,8-0,8 Agder og Rogaland... 16,7 16,8 0,1 Vestlandet... 14,0 13,9-0,1 Trøndelag... 8,6 8,8 0,2 Nord-Norge... 12,3 12,7 0,4 Utdanning Ukjent eller ingen... 2,3 1,7-0,6 Grunnskole... 28,9 23,3-5,6 Videregående... 47,3 47,7 0,4 Universitet/ høyskole... 21,5 27,2 5,7 Alder yngste barn 0-4 år... 11,9 9,7-2,2 5-9 år... 25,5 25,7 0,2 10-14 år... 36,7 37,7 1,0 15-17 år... 25,9 27,0 1,1 Antall personer... 2 148 1 264 Vi kan også vurdere utvalgsskjevhet ved å se på avvikene mellom netto- og bruttoutvalget. Tabellene 9 og 10 viser nevnte avvik for sentrale kjennetegn. Det største observerte avviket finner vi for utdanning hvor personer med lavere Statistisk sentralbyrå 11
Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Notater 36/2013 utdanning er underrepresentert i begge foreldregrupper. Det samme gjelder for gruppen med de yngste barna. Fordelingen på kjønn er noe skjevere for samværsforeldre enn for bostedsforeldre. Dette rettes det opp for gjennom frafallsvekter. 5. Vekter Det er utarbeidet vekter som kan benyttes for alle de ulike utvalgene nevnt i avsnitt 2: utvalg av populasjonen av bostedsforeldre, samværsforeldre, alle foreldre, bidragspar, alle yngste barn og alle felles barn. Alle vektene er konstruert etter samme prinsipp, nemlig som utvalgsvekt ganger frafallsvekt. Utvalgsvekten er 1 delt på sannsynligheten for at enheten skal være med i bruttoutvalget. Frafallsvekten er 1 delt på et anslag for sannsynligheten for at enheten svarer gitt at den er med i bruttoutvalget. Totalt sett er dermed vekten lik 1 delt på et estimat for sannsynligheten for å være med i svarutvalget. 5.1. Utvalgsvekter Bostedsforeldre: Alle bostedsforeldre i trekkgrunnlaget har samme trekksannsynlighet. Vi setter derfor denne utvalgsvekten lik 1 for alle. Samværsforeldre: Det er ingen dubletter av samværsforeldre på trekkefila. Disse utvalgsvektene settes derfor også lik 1 for alle. Alle foreldre sett under ett: Noen forekommer både som bostedsforelder og samværsforelder i trekkefila. Disse får utvalgsvekt 0,5. Resten får utvalgsvekt 1. Par: Utvalgsvekten settes lik 1 for alle. Barn (både alle yngste og alle felles): Barn får utvalgsvekten til paret. 5.2. Frafallsvekter Foreldre: Vi har modellert svarsannsynligheten med en logistisk modell. Hjelpevariablene er alder, utdanning og kjønn. Alder er delt inn i gruppene Under 30, 31-40, 41-50 og Over 50. Her er alder per 31.12.2012. Utdanning er delt i to: Førstesiffer i utdanningskoden lik 0,1 eller 2, og manglende utdanning i registeret, og andre. Kryssledd er ikke med i modellen. Første versjon av frafallsvektene settes lik invers svarsannsynlighet. Tilslutt normeres frafallsvektene slik at summen av frafallsvektene for bostedsforeldre blir lik antall bostedsforeldre i bruttoutvalget, og tilsvarende for samværsforeldre. Frafallsvekten heter fvekt. Par: Et par kommer med på nettofila av par hvis begge personene i paret svarer. Vi har modellert svarsannsynligheten for par med en logistisk modell, der forklaringsvariablene er alder og utdanning til både bostedsforelder og samværsforelder. Kategoriene for alder og utdanning er de samme som i frafallsvektene på personnivå. Frafallsvektene er normert slik at summen blir lik antall par i bruttoutvalget. De heter fvekt_par. Barn: Det spørres om alle felles barn av et foreldrepar. Man kan danne en nettofil av barn på to måter. Enten kan man ta med alle barn der begge foreldre har svart, eller alle der minst en forelder har svart. Hvis man ser på nettoutvalget der begge foreldre har svart kan man bruke parvektene. For nettoutvalget der minst en forelder har svart er det laget noen egne frafallsvekter. Sannsynligheten for at minst en forelder svarer, er modellert med de samme forklaringsvariablene som sannsynligheten for at begge svarer over. Frafallsvektene er normert slik at summen blir lik antall par der minst en har svart i bruttoutvalget. De heter 12 Statistisk sentralbyrå
Notater 36/2013 Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 fvekt_minsten. Disse benyttes både for utvalget alle yngste barn og utvalget alle felles barn. 5.3. Endelige vekter De endelige vektene fås ved å gange sammen utvalgsvekt og frafallsvekt. De heter vekt_bofor, vekt_samfor, vekt_for (vekt_for_b og vekt_for_s), vekt_par og vekt_minsten. 6. Statistisk usikkerhet og feilmarginer ved utvalgsundersøkelser Utvalget til Undersøkelsen om Samværs- og bostedsforeldre 2012 er trukket enkelt tilfeldig fra trrekkgrunnlaget, se avsnitt 2. Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå forekomsten av ulike fenomener i en stor gruppe (populasjonen) ved å måle forekomsten bare i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Det gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. Denne usikkerheten kan vi beregne når vi kjenner sannsynligheten for at hver enkelt enhet i populasjonen skal bli trukket til utvalget. Metoden som brukes til å beregne et anslag (estimatet), kalles en estimator. Det er to aspekter ved en estimator som er viktige. For det første bør estimatoren gi omtrent korrekt verdi ved gjentatte forsøk. Det vil si at den treffer målet i den forstand at ved gjentatt trekking av utvalg, vil gjennomsnittsverdien av estimatene være sentret rundt den sanne populasjonsverdien; estimatoren er forventningsrett. I tillegg trenger vi et mål på hvor stor variasjon rundt populasjonsverdien estimatene har ved gjentatt trekking av utvalg. Det er denne variasjonen som er den statistiske usikkerheten til estimatet, og det vanlige målet er standardfeilen, SE (fra det engelske begrepet standard error ), til estimatet. SE er definert som det estimerte standardavviket til estimatoren. SE forteller dermed hvor mye et anslag i gjennomsnitt vil avvike fra den sanne verdien. Som en illustrasjon: La oss si vi ønsker å estimere prosentandelen kvinner, P 0, i en befolkning (populasjon) med størrelse N. Anta utvalget av størrelse n er trukket tilfeldig, det vil si at alle enheter har samme sannsynlighet n/n for å bli med i utvalget. La P være prosentandelen kvinner i utvalget. Da er P en forventningsrett estimator for P 0 og standardfeilen er gitt ved: P(100 P) n SE( P) (1 ). n N Estimeringsfeilen vi begår er forskjellen mellom P og P 0. Denne er selvfølgelig ukjent, men vi kan gi et anslag, feilmarginen, på hvor stor den med en gitt sannsynlighet kan være. Feilmarginen er definert som 2 SE. Intervallet (P 2 SE, P + 2 SE) er et 95 prosent konfidensintervall. Det betyr at sannsynligheten for at intervallet dekker den sanne verdien P 0 er 0,95 (95 prosent). Eller sagt på en annen måte, ved gjentatte utvalg så vil 95 prosent av intervallene dekke den sanne verdien P 0. Vi sier da et det er 95 prosent sikkerhet for at det beregnede intervallet dekker den sanne verdien. For utledning av disse formlene og tilsvarende resultater for andre typer variable og for mer kompliserte utvalgsplaner som stratifiserte utvalg og flertrinnsutvalg viser vi til Bjørnstad (2000). I faktaboksen oppsummeres begrepsdefinisjoner og formler for estimering av prosenttall i en populasjon. Statistisk sentralbyrå 13
Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Notater 36/2013 Statistisk usikkerhet for estimering av prosentandel av et kjennetegn ved enkelt tilfeldig utvalg N antall enheter i populasjonen n antall enheter i utvalget, trukket enkelt tilfeldig P 0 prosentandel i populasjonen med kjennetegn a x antall enheter i utvalget med kjennetegn a P prosentandel i utvalget med kjennetegn a, P = 100 (x/n) 100 P prosentandel i utvalget som ikke har kjennetegn a P0 100 ) Utvalgsvarians Var(P) = ( P0 n (1 ) n N 95 prosent konfidensintervall for P 0 : P ± 2 SE P(100 P) n Standardfeil: SE = (1 ) n N Feilmargin = 2 SE I de fleste utvalgsundersøkelsene i SSB utgjør utvalget en svært liten del av populasjonen. Undersøkelsene tar sikte på å dekke store populasjoner, som for eksempel den norske befolkningen i sin helhet, alle arbeidstagere, alle norske bedrifter osv. Utvalgene som skal dekke disse populasjonene er små i forhold til populasjonsstørrelsene. Det betyr at utvalgsandelen n/n er neglisjerbar i formelen for SE, og vi kan benytte formelen SE = P ( 100 P) n Vi legger merke til at konfidensintervallets størrelse er avhengig av størrelsen på utvalget, men ikke av populasjonen. Standardfeilen blir mindre dess flere som er med i utvalget, og sammenhengen mellom størrelsen på standardfeilen og n er ikke lineær. For å få standardfeilen halvert, med samme verdi av P, så må utvalgsstørrelsen firedobles. Vi ser at standardfeilen er størst når utvalgsresultatet er 50 prosent, og avtar symmetrisk etter hvert som prosentandelen nærmer seg 0 og 100. I stedet for å foreta beregninger for hvert enkelt resultat, kan tabell 11 benyttes. Den viser standardfeil for observerte prosentandeler etter utvalgets størrelse, trukket enkelt tilfeldig. 14 Statistisk sentralbyrå
Notater 36/2013 Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Tabell 11. Standardfeil i prosentpoeng for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser, for enkelt tilfeldig utvalg n: \ P: 5/95 10/90 15/85 20/80 25/75 30/70 35/65 40/60 45/55 50/50 25... 4,4 6,0 7,1 8,0 8,7 9,2 9,5 9,8 9,9 10,0 50... 3,1 4,2 5,0 5,7 6,1 6,5 6,7 6,9 7,0 7,1 100... 2,2 3,0 3,6 4,0 4,3 4,6 4,8 4,9 5,0 5,0 200... 1,5 2,1 2,5 2,8 3,1 3,2 3,4 3,5 3,5 3,5 300... 1,3 1,7 2,1 2,3 2,5 2,6 2,8 2,8 2,9 2,9 500... 1,0 1,3 1,6 1,8 1,9 2,0 2,1 2,2 2,2 2,2 1 000... 0,7 0,9 1,1 1,3 1,4 1,4 1,5 1,5 1,6 1,6 1 200... 0,6 0,9 1,0 1,2 1,3 1,3 1,4 1,4 1,4 1,4 1 500... 0,6 0,8 0,9 1,0 1,1 1,2 1,2 1,3 1,3 1,3 1 996... 0,5 0,7 0,8 0,9 1,0 1,0 1,1 1,1 1,1 1,1 Et utvalgsresultat på 40 prosent fra enkelt tilfeldig utvalg med 1 996 enheter har en standardfeil på 1,4 prosentpoeng. Dvs. at feilmarginen er 2,8 prosentpoeng og 95 prosent konfidensintervall er (37,2-42,8) prosent. Vi kan anslå med 95 prosent sikkerhet at andelen i populasjonen ligger mellom 37,2 og 42,8 prosent. 6.1. Eksempel på bruk av formel og tabell Vi ønsker å anslå hvor mange nordmenn som ser på TV en gjennomsnittsdag. Vi har fått svar fra 1 996 respondenter (n) som er trukket fra den norske befolkningen mellom 9 og 79 år. I 2012 var dette omtrent fire millioner personer (N). 1547 (x) av de spurte oppgir at de har sett på TV på referansedagen. De resterende 449 respondentene har altså ikke lest bok den aktuelle dagen. Andelen som leser bok er altså x/n = 1547 / 1 996 = 0,775, eller 77,5 prosent. Siden n/n = 0,0005 så kan vi bruke den forenklede formelen for SE og får konfidensintervallet 77,5(100 77,5) 77,5 2 = 77,5 2 (0,9) = 77,5 1,8. 1996 Estimatet for andelen som ser på TV er altså 77,5 prosent. Feilmarginen for estimatet er 1,8 prosentpoeng, mens konfidensintervallet med 95 prosent sikkerhet forteller at andelen ligger mellom 76,6 og 78,4 prosent. Vi kan også bruke tabell 11. Vi går inn på raden 1 996 og kolonnen 20/80; som er en av kolonnene som ligger nærmest resultatet. I tabell 1 leser vi at standardfeilen er 0,9. Et 95 prosent konfidensintervall blir da 77,5 2 (0,9) = 77,5 1,8, som er det samme som over. 7. Intervjumetode, innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen. Datainnsamlingen i denne undersøkelsen foregikk ved at intervjuerne ringte opp respondentene, leste opp spørsmålene og registrerte svarene i et dataprogram. Programmet gir mulighet for direkte kontroll av svarkonsistens mellom ulike spørsmål. For hvert spørsmål er det lagt inn grenser for gyldige verdier, og det er bygget inn et omfattende feilmeldingssystem dersom intervjueren taster inn et svar som er inkonsistent i forhold til tidligere svar. Programmet sikrer mot registrering av ugyldige verdier og redusert frafall på enkeltspørsmål ved at mulighetene for hoppfeil reduseres. I denne undersøkelsen har det allikevel forekommet hoppfeil hvor enkelte spørsmål ikke har blitt stilt. Feilen og variabel som er etablert for å erstatte spørsmålene som ikke ble stilt er beskrevet i vedlegg 9. Vi har ingen indikasjoner på at det har vært feil i dataprogrammet for undersøkelsen. Redusert datakvalitet kan også være et resultat Statistisk sentralbyrå 15
Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Notater 36/2013 av dårlig formulerte spørsmål, eller at det er dårlig samsvar mellom spørsmål og svaralternativer. Innsamlingsfeil kan også komme av at intervjupersonen oppgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tid. Det kan også skyldes misforståelser av spørsmål. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Gjennom ulike kontroller har man søkt å finne feil og rette dem opp og vi har ingen indikasjoner på at andre verdier enn de som ble oppgitt har blitt registrert i denne undersøkelsen. 8. Utlevering av data til NSD En anonymisert fil av undersøkelsen blir levert til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) der den så er tilgjengelig for forskere og studenter. For å anonymisere filen blir all informasjon som direkte identifiserer respondenten fjernet. For å få utlevert data på individnivå fra NSD må man være tilknyttet en godkjent forskningsinstitusjon. Forskeren eller studenten må selv sende melding til personvernombudet. Informasjon om hvilke undersøkelser som er tilgjengelig og hvordan man går frem for å få utlevert mikrodata finnes på nettsidene til NSD: http://www.nsd.uib.no/. Se også vedlegg 8 for filbeskrivelse. 16 Statistisk sentralbyrå
Notater 36/2013 Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Vedlegg 1. Informasjonsbrev Oslo, november 2012 Saksbehandler: Maria Høstmark Telefon 800 83 028 (kl 08.00-15.45) Avdeling for datafangst og metode Deltakelse i undersøkelse om samvær og bosted Statistisk sentralbyrå gjennomfører en undersøkelse blant foreldre som har barn sammen, men bor hver for seg. Vi ønsker å intervjue deg i forbindelse med undersøkelsen. Du vil derfor i løpet av kort tid bli ringt opp av en intervjuer fra Statistisk sentralbyrå. Spørsmålene i undersøkelsen dreier seg om fordeling av ansvar og omsorg for felles barn. Formålet med undersøkelsen er å få god kunnskap slik at begge foreldres interesser blir ivaretatt i utformingen av barne- og familiepolitikken. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Du er en av 4 500 foreldre som er trukket ut til å delta i denne undersøkelsen. Utvalget er trukket for å representere et bilde av gruppen foreldre som har barn sammen, men bor hver for seg. Utvalget er trukket tilfeldig fra folkeregisteret. Det er frivillig å delta, og du kan når som helst trekke deg fra undersøkelsen og kreve opplysningene slettet. For at vi skal få så pålitelige resultater som mulig, er det imidlertid viktig at alle som er trukket ut blir med. Vi kan ikke erstatte deg med en annen. Undersøkelsen gjennomføres i henhold til statistikkloven og personopplysningsloven, og intervjueren og andre i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. Det vil aldri bli kjent utenfor Statistisk sentralbyrå hvem som har deltatt eller hva enkeltpersoner har svart på spørsmålene. For å gjøre intervjuet kortere og for å øke utbyttet av informasjonen vi samler inn, vil vi benytte enkelte opplysninger fra ulike registre som Statistisk sentralbyrå har tilgang til. Dette gjelder opplysninger om husholdningen fra folkeregisteret, opplysninger om husholdningens inntekt og formue fra Skattedirektoratet, NAV, Lånekassen og Husbanken og opplysninger om trygder og stønader fra NAV. For å følge utviklingen over tid vil vi hente inn slike opplysninger for perioden 2006-2016. Vi vil aldri offentliggjøre opplysninger om den enkelte person. Innen 31.12 2013 vil navn og adresser bli slettet fra datamaterialet, og fødselsnummeret vil bli erstattet med et kodenummer som gjør det mulig å se svarene i sammenheng med opplysninger i registrene. Senest 31.12.2018 vil vi slette kodenummeret og anonymisere alle opplysningene. Ta gjerne kontakt med oss på e-post samvaer@ssb.no eller telefon 800 83 028 dersom du har spørsmål om undersøkelsen. Med vennlig hilsen Hans Henrik Scheel adm. direktør Bente Hole seksjonssjef Statistisk sentralbyrå 17
Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Notater 36/2013 Oslo, november 2012 Saksbehandlar: Maria Høstmark Telefon 800 83 028 (kl 08-1545) Avdeling for datafangst Deltaking i undersøking om samvær og bustad Statistisk sentralbyrå gjennomfører ei undersøking blant foreldre som har barn saman, men bur kvar for seg. Vi ønskjer å intervjue deg i samband med undersøkinga. Du vil derfor i løpet av kort tid bli ringd opp av ein intervjuar frå Statistisk sentralbyrå. Spørsmåla i undersøkinga dreier seg om fordeling av ansvar og omsorg for felles barn. Føremålet med undersøkinga er å få god kunnskap slik at begge foreldra sine interesser blir tekne vare på når dei utformer barne- og familiepolitikken. Undersøkinga blir gjennomført på oppdrag av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet. Du er ein av 4 500 personar som er trekte ut til denne undersøkinga. Utvalet er trekt for å representere eit bilete av gruppa foreldre som har barn saman, men bur kvar for seg. Utvalet er trekt tilfeldig frå folkeregisteret. Det er frivillig å delta, og du kan når som helst trekkje deg frå undersøkinga og krevje opplysningane sletta. For at vi skal få så pålitelege resultat som mogleg, er det viktig at alle som er trekte ut blir med. Vi kan ikkje erstatte deg med ein annan. Undersøkinga blir gjennomført i samsvar med statistikklova og personopplysningslova, og intervjuaren og andre i Statistisk sentralbyrå har teieplikt. Det vil aldri bli kjend utanfor Statistisk sentralbyrå kven som har delteke eller kva enkeltpersonar har svart på spørsmåla. For å gjere intervjuet kortare og for å auke utbyttet av svara vi får, vil vi i tillegg til opplysningar om hushaldet frå folkeregisteret nytte opplysningar om inntekt og formue frå Skattedirektoratet, NAV, Lånekassen og Husbanken, samt trygder og stønader frå NAV. For å følgje utviklinga over tid vil vi hente inn slike opplysningar for perioden 2006-2016. Vi vil aldri gå ut med opplysningar om den einskilde person. Innan 31.12.2013 vil namn og adresser bli sletta frå datamaterialet, og fødselsnummer vil bli erstatta med eit kodenummer som gjer det mogleg å sjå svare i samanheng med opplysningar i register. Seinast 31.12.2018 vil vi slette kodenummer og anonymisera alle opplysningane. Ta gjerne kontakt med oss på e-post samvaer@ssb.no eller telefon 800 83 028 om du har spørsmål om undersøkinga. Med venleg helsing Hans Henrik Scheel adm. direktør Bente Hole seksjonssjef 18 Statistisk sentralbyrå
Notater 36/2013 Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Vedlegg 2. Kontaktbrev Oslo, januar 2013 Saksbehandler: Maria Høstmark Avdeling for datafangst og metode Deltakelse i undersøkelse om samvær og bosted Statistisk sentralbyrå gjennomfører en undersøkelse blant foreldre som har barn sammen, men bor hver for seg. Vi ønsker å intervjue deg i forbindelse med undersøkelsen. Du vil derfor i løpet av kort tid bli ringt opp av en intervjuer fra Statistisk sentralbyrå. Spørsmålene i undersøkelsen dreier seg om fordeling av ansvar og omsorg for felles barn. Formålet med undersøkelsen er å få god kunnskap slik at alleinteresser blir ivaretatt i utformingen av barne- og familiepolitikken. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Du er en av 4 500 foreldre som er trukket ut til å delta i denne undersøkelsen. Utvalget er trukket for å representere et bilde av gruppen foreldre som har barn sammen, men bor hver for seg. Utvalget er trukket tilfeldig fra folkeregisteret. Det er frivillig å delta, og du kan når som helst trekke deg fra undersøkelsen og kreve opplysningene slettet. For at vi skal få så pålitelige resultater som mulig, er det imidlertid viktig at alle som er trukket ut blir med. Vi kan ikke erstatte deg med en annen. Undersøkelsen gjennomføres i henhold til statistikkloven og personopplysningsloven, og intervjueren og andre i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. Det vil aldri bli kjent utenfor Statistisk sentralbyrå hvem som har deltatt eller hva enkeltpersoner har svart på spørsmålene. For å gjøre intervjuet kortere og for å øke utbyttet av informasjonen vi samler inn, vil vi benytte enkelte opplysninger fra ulike registre som Statistisk sentralbyrå har tilgang til. Dette gjelder opplysninger om husholdningen fra folkeregisteret, opplysninger om husholdningens inntekt, formue, trygder og stønader fra Skattedirektoratet, NAV, Lånekassen og Husbanken. For å følge utviklingen over tid vil vi hente inn slike opplysninger for perioden 2006-2016. Vi vil aldri offentliggjøre opplysninger om den enkelte person. Innen 31.12 2013 vil navn og adresser bli slettet fra datamaterialet, og fødselsnummeret vil bli erstattet med et kodenummer som gjør det mulig å se svarene i sammenheng med opplysninger i registrene. Senest 31.12.2018 vil vi slette kodenummeret og anonymisere alle opplysningene. Da vi ikke har klart å finne ditt telefonnummer, ønsker vi informasjon om hvilke(t) telefonnummer vi kan nå deg på. Telefonnummeret skal kun brukes i forbindelse med denne undersøkelsen. Ta også kontakt dersom du ønsker å avtale tidspunkt for intervju eller har andre spørsmål Du kan ta kontakt på: e-post samvaer@ssb.no eller telefon 800 83 028. Med vennlig hilsen Hans Henrik Scheel adm. direktør Bente Hole seksjonssjef Statistisk sentralbyrå 19
Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Notater 36/2013 Oslo, januar 2013 Saksbehandlar: Maria Høstmark Avdeling for datafangst Deltaking i undersøking om samvær og bustad Statistisk sentralbyrå gjennomfører ei undersøking blant foreldre som har barn saman, men bur kvar for seg. Vi ønskjer å intervjue deg i samband med undersøkinga. Du vil derfor i løpet av kort tid bli ringd opp av ein intervjuar frå Statistisk sentralbyrå. Spørsmåla i undersøkinga dreier seg om fordeling av ansvar og omsorg for felles barn. Føremålet med undersøkinga er å få god kunnskap slik at alle interesser blir tekne vare på når ein utformer barne- og familiepolitikken. Undersøkinga blir gjennomført på oppdrag av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet. Du er ein av 4 500 personar som er trekte ut til denne undersøkinga. Utvalet er trekt for å representere eit bilete av gruppa foreldre som har barn saman, men bur kvar for seg. Utvalet er trekt tilfeldig frå folkeregisteret. Det er frivillig å delta, og du kan når som helst trekkje deg frå undersøkinga og krevje opplysningane sletta. For at vi skal få så pålitelege resultat som mogleg, er det viktig at alle som er trekte ut blir med. Vi kan ikkje erstatte deg med ein annan. Undersøkinga blir gjennomført i samsvar med statistikklova og personopplysningslova, og intervjuaren og andre i Statistisk sentralbyrå har teieplikt. Det vil aldri bli kjend utanfor Statistisk sentralbyrå kven som har delteke eller kva enkeltpersonar har svart på spørsmåla. For å gjere intervjuet kortare og for å auke utbyttet av svara vi får, vil vi i tillegg til opplysningar om hushaldet frå folkeregisteret nytte opplysningar om inntekt, formue, trygder og stønader frå Lånekassen, Skattedirektoratet, NAV og Husbanken. For å følgje utviklinga over tid vil vi hente inn slike opplysningar for perioden 2006-2016. Vi vil aldri gå ut med opplysningar om den einskilde person. Innan 31.12.2013 vil namn og adresser bli sletta frå datamaterialet, og fødselsnummer vil bli erstatta med eit kodenummer som gjer det mogleg å sjå svara i samanheng med opplysningar i registera. Seinast 31.12.2018 vil vi slette kodenummer og anonymisera alle opplysningane. Då vi ikkje har klart å finne ditt telefonnummer, ønskjer vi informasjon om kva for telefonnummer vi kan nå deg på. Telefonnummeret du gir skal vi berre bruke i samband med denne undersøkinga. Ta også kontakt dersom du ønskjer å avtale tidspunkt for intervjuet eller har andre spørsmål. Du kan ta kontakt på: e-post samvaer@ssb.no elle telefon 800 83 028. Med venleg helsing Hans Henrik Scheel adm. direktør Bente Hole seksjonssjef 20 Statistisk sentralbyrå
Notater 36/2013 Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Vedlegg 3. Oppfølgingsbrev Oslo, januar 2013 Saksbehandler: Maria Høstmark Tlf. 800 83 028 (08.00-15.45) Avdeling for datafangst og metode Vi ønsker å intervjue deg! Vi ønsker å intervjue deg i forbindelse med Statistisk sentralbyrås Undersøkelse blant foreldre som har barn sammen, men bor hver for seg. Vi har imidlertid ikke klart å komme i kontakt med deg. Fordi din deltakelse er viktig for kvaliteten i undersøkelsen vil en av våre intervjuere om kort tid forsøke igjen. Vi håper at tidspunktet passer bedre denne gangen. Du kan også kontakte oss for å gjøre en avtale om intervju. Vi ønsker å vite når det passer at vi ringer deg og hvilket telefonnummer vi bør benytte. Ta også kontakt dersom du har spørsmål om undersøkelsen. Du kan skrive til oss på e-post laering@ssb.no eller ringe telefonnummer 800 31 065. Telefonnummeret du oppgir skal kun brukes i forbindelse med denne undersøkelsen. Undersøkelsen gir viktig kunnskap om hvordan begge foreldre opplever situasjonen og hvordan man faktisk fordeler samvær og ansvar mellom foreldre. Resultatene vil bidra direkte inn i utformingen av myndighetenes barne- og familiepolitikk. Du kan lese mer om undersøkelsen på baksiden av dette arket. Vi kan også sende deg tidligere brev. På forhånd takk for samarbeidet. Med vennlig hilsen Maria Høstmark seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 21
Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Notater 36/2013 Oslo, januar 2013 Saksbehandler: Maria Høstmark Tlf. 800 83 028 (08.00-15.00) Undersøkelse om samvær og bosted Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og resultatene vil blant annet bli brukt: som grunnlag for politiske beslutninger for å studere utvikling over tid for forhold som bla delt bosted som kilde for forskere, studenter og media Intervjuet gjennomføres på telefon og inneholder for det meste enkle faktaspørsmål om din situasjon. Du kan lese mer om forrige runde av undersøkelsen på http://www.ssb.no/emner/05/01/rapp_200845/index.html Det er frivillig å delta, og vi håper at du vil være med. Dere som er trukket ut til undersøkelsen danner et bilde av befolkningen i Norge. Det er viktig at vi får med like mange menn og kvinner, personer fra alle aldersgrupper og fra alle deler av landet. Dine svar er til stor hjelp og vi kan ikke erstatte deg med en annen. 22 Statistisk sentralbyrå
Vedlegg 4. Undersøkelse om samvær og bosted Undersøkelse om samvær og bosted
Hvordan opplever foreldre sin situasjon? Undersøkelsen skal gi oss viktig kunnskap om samvær med barn og fordeling av ansvar, for foreldre som har barn sammen, men bor hver for seg. Hva får vi svar på? Undersøkelsen gir blant annet svar på hvordan foreldre fordeler ansvaret og omsorgen for felles barn når de lever atskilt, hvordan dette varierer mellom grupper, og hvordan foreldrene synes at samværsordningen fungerer. Utvikling over tid Lignende undersøkelser ble gjennomført i 2002 og 2004. Med den nye studien vil vi kunne studere utviklingen over tid i bruken av delt bosted og i mengden kontakt mellom foreldre og barn som ikke bor fast sammen. Hva brukes undersøkelsen til? Resultatene fra undersøkelsen gir viktig kunnskap til utformingen av myndig hetenes barne- og familiepolitikk. Undersøkelsen benyttes også av politikere, utdannings- institusjoner, forskningsmiljøer, ulike interesseorganisasjoner og av mediene. Resultatene fra under søkelsen vil bli brukt som grunnlag for politiske beslutninger relatert til foreldre som har barn sammen, men bor hver for seg. Undersøkelsen utføres på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderings- departementet.
Hvordan blir den gjennomført? En av intervjuerne våre vil kontakte deg på telefon for å gjennomføre et intervju. Undersøkelsen inneholder for det meste enkle faktaspørsmål om din situasjon. Hvorfor kontakter vi deg? Vi kan ikke intervjue alle som bor i Norge. Derfor har vi trukket et utvalg i alle aldersgrupper og landsdeler. Hver enkelt i utvalget representerer en større gruppe mennesker, og resultatene fra undersøkelsen vil dermed si noe om forholdene for hele gruppen av foreldre som har barn sammen, men bor hver for seg. Hvorfor er dine svar viktige? Hver enkelt som er trukket ut representerer en større gruppe mennesker. På grunn av metoden som er brukt for å trekke ut deltakerne, er det ikke mulig å erstatte deg med en annen person. For at alle grupper skal telle med, er det derfor viktig at flest mulig svarer. Dersom det for eksempel er mange unge som ikke svarer, får vi mindre sikre opplysninger om hvordan denne gruppen har det. Av erfaring vet vi også at folk som har det vanskelig deltar i mindre grad enn andre. Det medfører at statistikken i noen tilfeller gir et feilaktig bilde av befolkningens situasjon.
Statistisk sentralbyrå ivaretar personvernet Intervjueren som ringer deg kan fortelle hvordan du får bekreftet at hun eller han arbeider for Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen blir gjennomført i samsvar med statistikkloven og personopplysningsloven, og Statistisk sentralbyrå har utnevnt et eget personvernombud godkjent av Datatilsynet. Alle som jobber i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. Det vil aldri bli kjent utenfor Statistisk sentralbyrå hvem som har deltatt eller hva enkeltpersoner har svart på undersøkelsen. Spørsmål om personvern kan du rette til personvernombud@ssb.no, eller tlf. 21 09 00 00. Les også på http://www.ssb.no/omssb/personvern/ Ønsker du å komme i kontakt med oss? Har du spørsmål, eller ønsker du å avtale intervjutidspunkt, kan du sende en e-post til samvaer@ssb.no eller ringe oss på 800 83 028. Statistisk sentralbyrå har hovedansvaret for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge. Statistikken utarbeides på et uavhengig grunnlag, er av høy kvalitet og spres som et felles gode for samfunnet. Mer om Statistisk sentralbyrå finner du på www.ssb.no Statistisk sentralbyrå Postboks 8131 Dep. 0033 Oslo Besøksadresse: Kongens gate 6 www.ssb.no Design: Siri Boquist/Foto: Crestock 2012
Notater 36/2013 Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Vedlegg 5. Spørreskjema bostedsforeldre UNDERSØKELSE OM SAMVÆR OG BOSTED 2012 Til denne undersøkelsen har vi trukket ut foreldre som ikke bor sammen. Undersøkelsen handler om de barna/det barnet du har sammen med navn på andre forelder. Innledning Innled Innledningsspørsmålet Registrer om du skal starte intervjuet eller registrere en overføring, frafall eller avgang. Samtykke1 Har du lest informasjonsbrevet vi har sendt deg eller fått det referert og samtykker til å delta? 1., jeg har mottatt brevet og samtykker i å delta 2., jeg har fått referert innholdet av brevet og samtykker i å delta 3. Nei, og jeg samtykker ikke til å delta KommNavn I følge våre registeropplysninger bor du i [REGKOMM] kommune. Bor du fortsatt her? TRYKK <ENTER> Hvis IO fortsatt bor i [REGKOMM]. HVIS IKKE, SKRIV NYTT KOMMUNENAVN. TIL ALLE 1 Stemmer det at dere har barn sammen? Nei, avslutt Nå har vi et spørsmål om hvor navn på andre forelder bor i dag. TIL IO HVOR BEGGE FORELDRENE ER REGISTRERT BOSATT I NORGE 2a Stemmer det at navn på andre forelder bor i Norge? Nei, bor utenlands gå til 2d Nei, ikke lengre i live, avslutt IO HVOR DEN ANDRE FORELDEREN IKKE ER REGISTRERT BOSATT I NORGE OG 2a=Nei, bor utenlands 2d Hvilket land bor navn på andre forelder i nå? Land: BEKREFTE ANTALL BARN UNDER 18 ÅR I denne undersøkelsen vil vi først stille deg en del spørsmål knyttet til navn1. Vi begynner med noen spørsmål om ditt forhold til navn på andre forelder. 4a Bodde du og navn på andre forelder sammen da navn1 ble født?, gå til spm 5 Nei Statistisk sentralbyrå 27
Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 Notater 36/2013 4a=NEI 4b Har dere bodd sammen senere?, har bodd sammen senere, gå til spm 6 Nei, har ikke bodd sammen senere, gå til spm 12 4a=JA 5 Var dere gift, eller var dere samboere? Gift Samboere 5=SVAR 4B=JA 6 Når flyttet du sammen med navn på andre forelder? År, måned 7 Når flyttet dere fra hverandre? År, måned GÅR IKKE TIL DE SOM HAR BESVART SPM 5 8 Da dere flyttet fra hverandre, var dere gift eller samboere? Gift Samboere 4a=JA eller 4b=JA 9 Hvordan fordelte du og navn på andre forelder arbeidet med barnet/barna da dere bodde sammen? Vil du si at du selv gjorde mest, at begge deltok like mye, eller at han/hun gjorde mest? Du gjorde mest Begge deltok like mye Partner gjorde mest 4a=JA eller 4b=JA 10 Var du selv yrkesaktiv på heltid eller deltid da dere flyttet fra hverandre, eller var du ikke yrkesaktiv? Yrkesaktiv heltid Yrkesaktiv deltid Ikke yrkesaktiv 4a=JA eller 4b=JA 11a Beholdt du eller navn på andre forelder den felles boligen da dere flyttet fra hverandre?, jeg beholdt boligen, gå til 11b navn på andre forelder beholdt boligen, gå til 11b Nei, ingen beholdt den, gå til 12a 11a=JA 11b Bor du eller navn på andre forelder i denne boligen i dag?, jeg bor her i dag navn på andre forelder bor der i dag Nei, ingen av oss bor der nå 4a=NEI og 11b=SVAR Nå vil vi stille deg noen spørsmål om navn1s bosted. 12a Vi vil gjerne vite hvem navn1 bor fast sammen med nå, dvs. hvem har den daglige omsorgen for navn1 nå? Er det... Den av foreldrene som barnet bor fast sammen med, og dermed har den daglige omsorgen for barnet, kan bla bestemme hvor i landet barnet skal bo, om barnet skal være i barnehage. Den av foreldrene barnet bor fast hos, må også ha foreldreansvar. Den andre forelderen har anledning til å uttale seg før en eventuell flytting. Hvis barnet har delt bosted, tas avgjørelsen om flytting, barnehage ol i fellesskap. Deg, gå til 13 navn på andre forelder, gå til 13 Begge to, GÅ TIL 12B Eller andre, gå til 13 28 Statistisk sentralbyrå
Notater 36/2013 Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012 12a=BEGGE TO 12b Hvordan praktiseres dette? Er det ved at navn1 flytter mellom dere dere foreldre flytter, mens navn1 bor fast Eller er det på andre måter 4b=NEI ELLER 12b=SVAR 13 I hvilken grad var navn1 med på å bestemme at han/hun skulle bo hos deg / hos moren/faren sin hos begge foreldrene eller hos andre? (Siles ut fra svaret på spm 12) Vil du si... I stor grad I noen grad Ikke i det hele tatt 12a=deg (BARNET BOR HOS IO) 14a Har navn1 bodd fast hos deg siden du og navn på andre forelder flyttet fra hverandre? 4a=NEI og 4b=NEI 14a Har navn1 alltid bodd fast hos deg?, gå til 16d Nei, gå til 14b 14a=NEI 14b Når begynte navn1 å bo fast hos deg? (Angi årstall, eventuelt hvor mange år eller måneder det er siden).. 14b=SVAR 14c Hvem bodde navn1 fast sammen med før dette? Var det med navn på andre forelder, like mye hos dere begge to, eller med noen andre? navn på andre forelder begge to andre 12a=andre forelder (BARNET BOR HOS DEN ANDRE FORELDEREN) 15a Har navn1 bodd fast hos navn på andre forelder siden dere flyttet fra hverandre? Den av foreldrene som barnet bor fast sammen med, og dermed har den daglige omsorgen for barnet, kan bla bestemme hvor i landet barnet skal bo, om barnet skal være i barnehage. 4a=NEI OG 4b=NEI 15a Har navn1 alltid bodd fast hos navn på andre forelder?, gå til 16d Nei, gå til gå til 15 b og c 15a=NEI 15b Når begynte navn1 å bo fast hos navn på andre forelder? (Angi årstall, eventuelt hvor mange år eller måneder det er siden) 15a=NEI OG 15B# SPM7 15c Hvem bodde navn1 fast sammen med før dette? Var det med deg, like mye hos dere begge to, eller med noen andre? Deg (IO) Begge to Eller andre 12a=Begge to (BARNET BOR FOREDELT MELLOM BEGGE) 16a Har navn1 bodd fast hos begge dere foreldrene siden dere flyttet fra hverandre? Statistisk sentralbyrå 29