Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2006 Rapport nr.: 200700290-1 Forfatter: Susanne Lützenkirchen susanne.lutzenkirchen@hev.oslo.kommune.no Stikkord: Luftkvalitet, varsling, NO 2, PM 10, forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet, helseeffekter Dato: 21.2.07 Godkjent: Sammendrag/hovedpunkter: Luftforurensning er et viktig helse- og miljøproblem i Oslo, særlig om vinteren. Den stadige økende biltrafikken er hovedkilden til forurensningen. I tillegg bidrar vedfyring, annen fyring, langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning i byen (skip, anleggsmaskiner osv.). I Oslo er det svevestøv og nitrogendioksid som er de viktiges komponentene når det gjelder luftforurensning og dens helseeffekter. Forurensningsforskriftens del 3, om lokal luftkvalitet, setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. I Oslo er det grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som overskrides. Det har derfor blitt utarbeidet en tiltaksutredning med forslag til handlingspakker for å redusere utslipp av disse to stoffene. Flere av tiltakene som er foreslått, er allerede blitt iverksatt. Dette gjelder imidlertid først og fremst tiltak mot svevestøv som skyldes oppvirvlet veistøv og et tiltak for å redusere bidraget fra vedfyring. Gjennomførte tiltak har hatt en god effekt på svevestøv slik at det i 2006 kun var stasjonen på Alnabru som hadde flere overskridelser av grenseverdien for PM 10 enn det som er tillatt. Når det gjelder NO 2 tyder målinger imidlertid på at konsentrasjonene (kort- og langtidsmidler) øker eller holder seg stabile i hele byen. Tiltak som har blitt gjennomført til nå, har en god effekt på svevestøvnivået generelt ved å dempe forurensningen som skyldes oppvirvlet veistøv. For å overholde grenseverdiene for både PM 10 og NO 2 i hele byen er det imidlertid nødvendig å gjennomføre ytterlige tiltak mot eksosutslipp. Dette vil føre til en reduksjon av det generelle forurensningsnivået (både for NO 2 og for PM 10 ) i hele byen. Samtidig er det en helsemessig gevinst i å få redusert forurensningsnivået utover det som tillates i henhold til grenseverdiene. I tillegg er arealplanlegging et viktig verktøy for å begrense antall personer som er utsatt for høy luftforurensning. 1
2
Innhold Innhold... 3 Figurregister... 3 Tabellregister... 3 Oppsummering... 4 Hvor i Oslo kan det ventes luft?... 5 En dag med høy luftforurensning... 5 Hvilken betydning har luftforurensning for helsen?... 7 Hvem berøres?... 7 Helseeffekter... 7 Hvor ofte kan helseeffektene oppstå?... 8 Luftforurensningssituasjonen og tiltak i Oslo i 2006... 10 Overvåking av luftkvalitet... 10 Krav till luftkvaliteten... 10 Svevestøv (PM 10 )... 11 Nitrogendioksid (NO 2 )... 12 Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten?... 15 Hver enkelt kan gjøre noe for å bedre luftkvaliteten... 15 Figurregister Figur 1. Utvikling og spredning av NO 2 i ettermiddagsrushet 17. mars 2006.... 6 Figur 2. Prosentandel av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene ved Kirkeveien i 2006... 9 Figur 3. Kart over målestasjoner i Oslo i 2006... 10 Figur 4. Antall overskridelser av grenseverdien for PM 10 i 2001-2006 på utvalgte veinære stasjoner.... 11 Figur 5. Antall overskridelser av grenseverdien for NO 2 i 2001-2006 ved utvalgte veinære stasjoner.... 13 Figur 6. Årsmiddel for NO 2 i 2001-2006 for utvalgt veinære stasjoner, i µg/m 3... 13 Figur 7. Timer med høye nivåer av NO 2 ved Kirkeveien i 2001-2006 sortert etter konsentrasjonsnivå.... 14 Tabellregister Tabell 1. Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning... 8 Tabell 2. Utdrag 1 av forurensningsforskriftens del 3... 11 3
Oppsummering God luftkvalitet er en grunnleggende betingelse for menneskers helse og velferd (WHO 2006). Det har vist seg at økte nivåer av luftforurensning har sammenheng med mange uønskede helseeffekter. Dette gjelder også for nivåene som forekommer i Norge og Oslo (Folkehelseinstituttet). Oslolufta overvåkes derfor gjennom målinger og beregninger som gjennomføres av Oslo kommune i samarbeid med Statens vegvesen. Informasjon om måleverdier og forventet utvikling i luftkvaliteten både på kort og lang sikt gjøres tilgjengelig for befolkningen (www.luftkvalitet.info/oslo). Luftkvaliteten i Oslo har blitt betydelig bedre i løpet de siste 50 årene. Imidlertid har det de siste fem til ti årene ikke vært noen entydig utvikling, særlig når det gjelder NO 2. Siden 1950- tallet har også hovedkildene til luftforurensningen endret seg, fra store stasjonære industriutslipp til utslipp fra mobile kilder (hovedsakelig veitrafikk). På grunn av dette er stoffene som dominerer forurensningsbildet også forandret. Nå er det svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som er de viktigste forurensningskomponentene i Oslo. Forurensningsforskriftens del 3, om lokal luftkvalitet, setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. I Oslo er det grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som overskrides. Det har derfor blitt utarbeidet en tiltaksutredning med forslag til handlingspakker for å redusere forurensning fra disse to stoffene. Flere av tiltakene som er foreslått, er allerede blitt iverksatt. Dette gjelder imidlertid først og fremst tiltak mot svevestøv som skyldes oppvirvlet veistøv: piggdekkgebyr, støvdemping ved magnesiumklorid og nedsatt hastighet. I tillegg er det etablert en tilskuddsordning ved utskifting til nye vedovner. Nye ovner gir renere forbrenning og en utskifting av ovner bidrar dermed noe til å redusere utslipp fra vedfyring. Målinger generelt i Oslo og studier av enkelttiltak tyder på at disse tiltak særlig tiltak mot oppvirvling av veistøv - har en god effekt. I 2006 var det kun stasjonen på Alnabru som hadde flere overskridelser av grenseverdien for PM 10 enn tillatt. Det er trolig to hovedgrunner til at Alnabru har hatt disse overskridelsene. For det første har det ikke blitt støvdempet like mye på Alnabru som langs de statlige veiene og for det andre bidrar trolig eksos fra biler og tungtransport mer til forurensningen i Alnabru-området enn ellers i byen. Sistnevnte blir også tydelig når man ser på overskridelser av grenseverdien for nitrogendioksid. I hele byen tyder - målinger av NO 2 på at konsentrasjonene (kort- og langtidsmidler) øker eller holder seg stabile i hele byen. Det er nå viktig å gjennomføre tiltak rettet mot eksos for å redusere svevestøvnivået ytterligere og for å redusere forurensning fra nitrogendioksid. Disse tiltakene er stort sett mer langsiktige og inkluderer areal- og transportplanlegging, begrensing av biltrafikk, forbedret teknologi og reduksjon av utslipp fra havnevirksomhet. Det er nødvendig at langsiktige tiltak som forankret i tiltaksutredningen (Oslo kommune og Statens vegvesen 2004), gjennomføres og tas i bruk for at grenseverdiene skal kunne overholdes i hele byen. For å oppnå størst helsemessig gevinst bør forurensningsnivået reduseres ytterligere utover det som tillates i henhold til grenseverdiene. For at antall personer som er utsatt for høy forurensning skal begrenses mest mulig er god arealplanlegging viktig. 4
Hvor i Oslo kan det ventes luft? Det er veitrafikken som er den viktigste enkeltkilden til luftforurensningen i Oslo. Derfor er luftforurensningen generelt høyest i de mest trafikkerte områdene og langs veiene. Det er både eksos, asfaltslitasje fra piggdekkbruk og oppvirvling av veistøv som skaper forurensning fra veitrafikk. For svevestøv bidrar også vedfyring til forurensningen. De høyeste konsentrasjonene forekommer om vinteren og våren. Områder som er spesielt utsatt for svevestøv er: områdene rundt Helsfyr, Ulven, Økern og Løren et belte på 50-100 meter fra hovedveiene områder innenfor Ring 2 Områder som er spesielt utsatt for nitrogendioksid er: Alnabru-området sentrumsnære østre deler av byen fra Alnabru til Bjørvika grenseverdien for årsmiddel for nitrogendioksid overskrides i et større område innenfor Ring 3 (fra Sinsen i nordøst til Sørenga i øst og Skøyen i vest), samt langs hovedveiene. Områder utenfor Ring 3, i åssidene i Groruddalen og sør for Ryenkrysset vil i hovedsak ha god luftkvalitet hele året. En dag med høy luftforurensning I 2006 har det vært flere dager med høy luftforurensning på grunn av nitrogendioksid. I vinterhalvåret (slutten av oktober til begynnelsen av mai) varsler Helse- og velferdsetaten daglig om luftforurensning. I forbindelse med varsling lages det daglige prognoseberegninger med et databasert modellerings- og overvåkingssystem, AirQUIS 1. Det produseres kart av spredningen av luftforurensningen. Figur 1 viser den beregnete geografiske spredningen av luftforurensningen i Oslo på en dag med høy forurensning (17.3.06). Figuren viser utviklingen hver annen time i ettermiddagsrushet fra kl. 14-00. Denne utviklingen er typisk for hvordan forurensning på grunn av eksos sprer seg i Oslo på en vinterdag med lite vind og stabile værforhold (inversjon), dvs. at det mot normalt er varmere i høyden enn ved bakken og dette fører til at lufta ikke blandes vertikalt slik at forurensningen hoper seg opp ved bakken. 1 Systemet er utviklet av Norsk institutt for luftforskning (NILU). www.airquis.com 5
Figur 1. Utvikling og spredning av NO 2 i ettermiddagsrushet 17. mars 2006. Fargene viser luftforurensningsnivåene iht. de nasjonale varslingsklassene (se tabell 1). Områder med lite fargelegges ikke). kl. 14 kl. 16 kl. 18 kl. 20 kl. 22 kl. 24/00 Kilde: Bedre byluft 6
Hvilken betydning har luftforurensning for helsen? Dårlig luftkvalitet i de største byene i Norge reduserer helsen og velferden til svært mange mennesker (Statens helsetilsyn, 1999, SFT, 2000). Spesielt er dette et problem i en by som Oslo. Tidligere beregninger utført av SSB og SFT indikerer at omfanget av helseskader på grunn av forringet lokal luftkvalitet kan være betydelig også for nivåer som forekommer i Oslo. Hvem berøres? Eldre og personer med hjerte-karsykdom, diabetes, astma og andre lungesykdommer er særlig følsomme for den luftforurensningen som dominerer i Oslo. Også fostre, barn og unge er en sårbar gruppe. Disse følsomme grupper utgjør om lag en tredjedel av befolkningen. I tillegg er det enkelte yrkesgrupper som er spesielt utsatt for forurensning som sjåfører og andre som har sin arbeidsplass langs trafikkerte veger, i garasjeanlegg eller i annet miljø med mye forurensning. Befolkningen utsettes for luftforurensninger ved bosted, ved arbeidsplass/skole/barnehage og ved opphold på fortau og i andre uteområder. I tillegg påvirker luftforurensning også inneluft. Mange er mest utsatt for luftforurensning ved reiser langs veiene. For å begrense eksponeringen er det spesielt viktig å begrense fysisk aktivitet i områder med høy luftforurensning. Når man er i fysisk aktivitet puster man sterkere og det medfører at kroppen tar opp mer luftforurensning og forurensningen vil kunne fraktes dypere ned i luftveiene. Barn og helseeffekter Barn er definert som en følsom gruppe for luftforurensninger i og med at de har lunger som er under utvikling som dermed er mer påvirket av luftforurensninger. Det finnes også studier som tyder på at langtidseksponering til luftforurensning kan føre til utvikling av astma/allergi og at barn som har vært utsatt for luftforurensning over tid kan få nedsatt lungefunksjon. Dessuten er barn i stor aktivitet når de leker ute, noe som gir økt luftopptak og dermed høyere opptak av luftforurensninger. Det er derfor av helsemessige hensyn viktig at barn ikke oppholder seg i områder med høy luftforurensning over lengre tid. Helseeffekter Helseskader forårsakes av både korttidseksponering (timer til noen få døgn) for høye verdier og langtidseksponering (måneder og år) for både høye og lavere nivåer. Det er blant annet klar sammenheng mellom partikkelforurensning og luftveissymptomer. Videre tyder resultater fra forsøk på at eksponering for svevestøv eller nitrogendioksid kan forsterke allergiske reaksjoner samt bidra til utvikling av ny allergi (Folkehelseinstituttet). En ny norsk studie med data fra Oslo viser at luftforurensningen også kan være en medvirkende årsak til død hos alvorlig syke og eldre (Næss et al. 2006). 7
Helseeffekter av nitrogendioksid 80-90% av NO 2 tas opp i blodsirkulasjonen ved innånding. Gassen har relativt lav vannløslighet og tas derfor lite opp i de øvre luftveiene, men trenger mest ned i dypere lungeavsnitt og forårsaker skader der. Epidemiologiske undersøkelser (bl.a. Næss et al. 2006) tyder på at eksponering for NO 2 kan gi økt forekomst av luftveissykdommer og død. Følsomme grupper: Astmatikere Personer med andre luftveislidelser Effekter: Økt sykelighet og dødelighet Økt mottakelighet for infeksjoner Irritasjon og betennelsesreaksjoner i luftveiene Akutt og kronisk bronkitt Astmaanfall Andre luftveissymptomer (Kilde: Folkehelseinstituttet 2003) Varsling av lokal luftkvalitet er knyttet til korttidseksponering og det er utarbeidet en oversikt over helsevirkninger ved ulike konsentrasjonsnivåer (tabell 1). Syke personer bør ta hensyn til de helsemessige anbefalingene som er gitt i forbindelse med varsling av lokal luftkvalitet og kan i samråd med lege også øke medisineringen ved høy forurensning. Dessuten bør gravide, barn og eldre som er særlig følsomme for luftforurensninger unngå lengre opphold i områder med høy luftforurensning. Tabell 1. Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning Betegnelse Lite Noe Mye Helsevirkning Ingen helserisiko. Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved opphold i noe forurensede områder, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør ikke Svært oppholde seg utendørs i svært forurensede områder. Små barn bør unngå lengre opphold utendørs i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer. Kilde: Statens helsetilsyn, 1999 Hvor ofte kan helseeffektene oppstå? Veitrafikken er hovedkilden til forurensningen i Oslo. Hvor ofte luften er og hvor høye konsentrasjonene blir, er avhengig av flere forhold som bl.a. trafikkmengde i nærheten, hastighet, tiltak, lokale topografiske og meteorologiske forhold og nærhet til andre kilder (f.eks. vedfyring). 8
Figur 2 viser hvor ofte enkelte forurensningsnivåer iht. varslingsklassene (tabell 1) ble målt ved Kirkeveien i 2006. Ved Kirkeveien og andre veinære områder i indre by er det luft mer enn 40 % av året. Under slike forhold kan helseeffekter forekomme, særlig hos astmatikere. Langs sterkt trafikkerte veier kan det være luft over halvparten av året og opp til en fjerdedel av året kan være mye til svært (jfr. nasjonale varslingsklasser, tabell 1). I områder i noe avstand fra trafikken vil det imidlertid være god luftkvalitet store deler av året. Det er både veistøv, eksos og til dels vedfyring som bidrar på dager der det måles luft. Imidlertid var det NO 2 fra eksos som førte til registrering av svært luft (jfr. nasjonale varslingsklasser, tabell 1) ved Kirkeveien og i større deler av byen. Dette skjedde i en periode med stabile værforhold (inversjon) og lite vind i månedsskifte januar/februar 2006. Figur 2. Prosentandel av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene på målestasjonen ved Kirkeveien i 2006 På årsbasis (2006) Sommer 2006 Vinter 2006 mye 10 % svært 1 % mye noe 5 % 16 % svært mye 2 % 15 % lite 45 % noe 27 % lite 62 % lite 79 % noe 38 % 9
Luftforurensningssituasjonen og tiltak i Oslo i 2006 Det er flere komponenter som er viktige for lokal luftkvalitet. I Oslo er det stort sett svevestøv (PM 10 og PM2,5 ) og nitrogendioksid som har konsentrasjonsnivåer som medfører helseeffekter. Overvåking av luftkvalitet Automatiske og kontinuerlige målinger av luftkvaliteten i Oslo foretas gjennom hele året ved 11 målestasjoner. I 2006 var fire stasjoner lokalisert langs statlige veier og tre langs kommunale veier, mens fire stasjoner målte i bybakgrunn, dvs. at målestasjonene ikke er direkte påvirket av en enkelt kilde (figur 3). Det registreres konsentrasjonsnivåer av svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), nitrogendioksid (NO 2 ), svoveldioksid (SO 2 ), ozon (O 3 ), karbonmonoksid (CO), benzen og toluen. I tillegg måles det meteorologi på Valle Hovin. Overvåkingen utføres i et samarbeid mellom Statens vegvesen og Oslo kommune ved Samferdselsetaten og Helseog velferdsetaten. Figur 3. Kart over målestasjoner i Oslo i 2006. Kilde: Statens vegvesen Krav till luftkvaliteten I tillegg til konsentrasjonsnivåer som kun er basert på helseeffekter, finnes det juridisk bindende krav; forurensningsforskriftens grenseverdier som ikke skal overskrides. Forskriften er basert på EU-lovgivningen og har som formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til luftkvaliteten. Forurensningsmyndighet er delegert til kommunen og i Oslo har Friluftsetaten denne myndigheten. Anleggseiere som bidrar vesentlig til fare for overskridelser av grenseverdiene, har et selvstendig ansvar for å følge opp forskriften, blant annet ved å gjennomføre tiltak. I Oslo er aktuelle anleggseiere i hovedsak veieierne, dvs. Statens vegvesen og Samferdselsetaten. 10
I Oslo har det blitt målt overskridelser av grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) og for nitrogendioksid (NO 2 ). Som en følge av dette har det blitt gjennomført en tiltaksutredning med foreslåtte handlingspakker som skal medføre at kravene i forskriften blir tilfredsstilt. Grenseverdiene for de andre stoffene som omfattes av forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet, overholdes i Oslo. Tabell 2. Utdrag 1 av forurensningsforskriftens del 3 Forurensningskomponent Midlingstid Grenseverdi Forskrift om lokal luftkvalitet (kgl. res. av 04.10.02) Antall tillatte Dato for oppnåelse overskridelser av av grenseverdi grenseverdi Nitrogendioksid 1 time 200 µg/m 3 18 ganger pr. år 01.01.10 (NO 2 ) Kalenderår 40 µg/m 3 01.01.10 Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn (fast) 50 µg/m 3 35 ganger pr. år 01.01.05 Kalenderår 40 µg/m 3 01.01.05 1 Grenseverdier for svoveldioksid, bly, benzen, karbonmonoksid og ozon overholdes i Oslo og er utelatt i denne rapporten. Informasjon om disse stoffene finnes på Helse- og velferdsetatens nettsider. Svevestøv (PM 10 ) Hovedkildene til svevestøvforurensningen i Oslo er veistøv, vedfyring og dieseleksos. Ser man forurensningsbelastningen gjennom et helt år samlet, er veitrafikken den helt dominerende kilden. I områdene langs hovedveiene er det veitrafikken som bidrar mest (50-70 %) til overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel. I kalde perioder kan vedfyring bidra med opp til 50 % til overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i sentrumsområdene, Majorstua-Frogner og Sofienberg-Torshov (Oslo kommune og Statens vegvesen, 2004). Figur 4. Antall overskridelser av grenseverdien for PM 10 i 2001-2006 på utvalgte veinære stasjoner 2. Den røde streken viser antall tillatte overskridelser av grenseverdien for 2005. 80 antall overskridelser 70 60 50 40 30 20 10 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 år Alnabru Manglerud RV4 Aker Kilde: Statens vegvesen og Samferdselsetaten 2 Stasjonene måler hele året siden: Alnabru - 2001; Manglerud - 2002; RV4 Aker - 2004. Måledata fra alle stasjoner i Oslo finnes på Helse- og velferdsetatens nettsider. 11
Målinger de siste ti årene viser at det har blitt målt overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel på flere av gatestasjonene, men ikke på noen av bakgrunnsstasjonene. Konsentrasjonsnivået av PM 10 har blitt noe redusert siden midt på 90-tallet. Dette har trolig hatt sammenheng med reduksjonen i piggdekkandelen. De siste 5-6 år har det imidlertid ikke vært noe klar trend. Flest overskridelser er det langs hovedveinettet i nordøstre og østre deler av byen (Alnabru, Løren og Manglerud). 2006 var det første året der det ikke ble målt flere overskridelser enn forurensningsforskriften tillater på stasjonene langs de statlige veiene, mens det på andre stasjoner, bl.a. Alnabru, ikke kan ses noe nedgang (se figur 4). Dette kan til dels forklares med at det har vært en snørik vinter og vår 2005/06 og at det har vært relativt få tørre perioder om våren og høsten. Disse værforholdene har trolig medført relativt lite forurensning som skyldes oppvirvlet veistøv. Den andre viktige årsaken til at det har vært færre overskridelser og lavere maksimalverdier langs de statlige veiene i 2006 enn i tidligere år, er trolig at det har blitt gjennomført tiltak for å hindre oppvirvling av veistøv. Hele riksveinettet har blitt støvdempet med magnesiumklorid om vinteren siden høsten 2005. Langs Riksvei 4 Trondheimsveien og langs Ring 3 har det i tillegg vært miljøfartsgrense (60 km/t) i piggdekksesongen siden hhv. høst 2004 og høst 2006. Kombinasjonen av disse to tiltak har trolig bl.a. medført at stasjonen ved Riksvei 4 har gått fra å ha nest mest overskridelser til å være blant de tre stasjonene som har færrest overskridelser. Dette betyr at den i 2006 hadde færre overskridelser enn noen bybakgrunnsstasjoner. Støvdemping med magnesiumklorid har også blitt delvis gjennomført langs kommunale veier i indre by. Siden høsten 2006 støvdempes det samtidig langs det kommunale og det statlige veinettet i både i indre by og i Alnabru-området. Grunnen til at andre stasjoner, f. eks. Alnabru og Sofienbergparken ikke viser samme utvikling, kan muligens til dels forklares med at det har blitt gjennomført færre støvdempende tiltak vinteren 2005/06. En annen viktig forklaring er trolig at disse stasjonene er utsatt for andre kilder i tillegg til oppvirvling av veistøv. På Alnabru bidrar eksos fra biler og tungtransport antakelig mer enn ved de andre veinære stasjonene. På bakgrunnsstasjoner og i indre by som f.eks. i Sofienbergparken, spiller bidraget fra vedfyring og generell bakgrunnsforurensning en større rolle. Nitrogendioksid (NO 2 ) Veitrafikk er den helt dominerende, lokale utslippskilden til nitrogendioksid (mer enn 90 %) og er hovedårsaken til overskridelser av grenseverdien for timemiddel. På årsbasis er det lokale bidraget til konsentrasjonene betydelig lavere. Da står det lokale utslippet av NO x fra veitrafikk for om lag 50 % av overskridelsen av NO 2 -årsmiddelkonsentrasjonene, mens det er langtransportert tilførselen av bakkenært ozon (O 3 ) som er den andre vesentlige faktoren for NO 2 -dannelsen. Tilførselen av O 3 har de siste årene økt og det har medført en økende oksidasjon av NO til NO 2. Det betyr at det lokale utslippet av NOx må reduseres betydelig (trolig med mer enn 50 %) før man oppnår vesentlige reduksjoner i årsmiddelkonsentrasjonen (Oslo kommune og Statens vegvesen, 2004). De høyeste konsentrasjonene og de fleste overskridelsene av grenseverdien for NO 2 - timemiddel kan ventes i Alnabru-området (figur 5). Årsaken til at Alnabru-området får så mange flere høye konsentrasjoner enn de andre stasjonene, er trolig lokale meteorologiske forhold i kombinasjon med høy trafikkbelastning med en stor andel av tunge kjøretøy. I 2006 ble det målt om lag tre ganger så mange overskridelser av grenseverdien på Alnabru som i tidligere år. Dette har trolig sammenheng med at det har vært flere perioder enn tidligere med svært stabile værforhold (inversjon) lokalt i området. 12
Figur 5. Antall overskridelser av grenseverdien for NO 2 i 2001-2006 ved utvalgte veinære stasjoner 3. Den røde streken viser antall tillatte overskridelser av grenseverdien for 2010. 120 antall overskridelser 100 80 60 40 Kirkeveien Alnabru Manglerud 20 0 0 44 0 8 0 0 43 0 0 32 1 2 36 0 12 113 10 2001 2002 2003 2004 2005 2006 år Kilde: Statens vegvesen og Samferdselsetaten Andre områder som kan være utsatt for høye timemiddelverdier av nitrogendioksid er sentrumsnære østre deler av byen fra Alnabru til Bjørvika og områder langs de riksveiene. I disse områder har det enkelte år blitt målt overskridelser av grenseverdien. De siste to år har det også blitt målt overskridelser ved Kirkeveien for første gang siden man begynte å måle NO 2 ved stasjonen i 1995/96. I 2006 ble det også for første gang målt overskridelser ved alle målestasjoner for NO 2 og dermed var også maksimalverdiene høyere enn tidligere ved alle stasjoner, unntatt Alnabru. Denne utviklingen kan bare til dels forklares med spesielt stabile værforhold, særlig en periode i begynnelsen av 2006. Imidlertid er det bare en liten andel av tiden, dvs. få timer, med veldig høye nivåer av NO 2 (figur 5 og 7). Figur 6. Årsmiddel for NO 2 i 2001-2006 for utvalgt veinære stasjoner 4, i µg/m 3. Den røde streken viser grenseverdien for 2010. 60 konsentrasjon i µg/m3 50 40 30 20 10 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 år Kirkeveien Alnabru Manglerud Kilde: Statens vegvesen og Samferdselsetaten 3 Stasjonene måler hele året siden: Alnabru, Kirkeveien - 2001; Manglerud - 2002. Måledata fra alle stasjoner i Oslo finnes på Helse- og velferdsetatens nettsider. 4 Stasjonene måler hele året siden: Alnabru, Kirkeveien - 2001; Manglerud - 2002. Måledata fra alle stasjoner i Oslo finnes på Helse- og velferdsetatens nettsider. 13
Samtidig ser det ut til at det generelle nivået av nitrogendioksid øker for hvert år (figur 7) og årsmiddelkonsentrasjonen overskrides på flere målestasjoner (figur 6). Beregninger viser at området som er utsatt for overskridelser av årsmiddelet for nitrogendioksid, omfatter indre by innenfor Ring 2, Sinsen/Torshov og Skøyen og store deler av hovedveinettet (Oslo kommune og Statens vegvesen, 2004). Selv om utslippene av NO x har blitt redusert siden begynnelsen av 1990-tallet, har konsentrasjonene av NO 2 ikke blitt vesentlig endret. Ut fra målingene kan det heller se ut som om NO 2 -konsentrasjonene (kort- og langtidsmidler) øker eller holder seg stabilt i hele byen (figur 5-7) og at de ikke avtar slik beregninger viser. Grunner til dette er trolig bl.a. at ozontilførselen er en viktig faktor, trafikkvekst og at lokale værforhold (inversjon) medfører høye NO 2 -konsentrasjoner. Sistnevnte gjelder spesielt i perioder med høyest forurensning og bidrar dermed i hovedsak til maksimalkonsentrasjoner og antall overskridelser av timemiddel, men er ikke like avgjørende på årsbasis. I tillegg er det noen usikkerheter knyttet til utslipp av NO x og NO 2. Det viser seg at reelle utslipp fra biler kan være større enn typegodkjenning (og dermed utslippsberegninger) tilsier. Det har også i de siste årene vært en sterk økning i antall dieselbiler, som slipper ut mer NO x /NO 2 enn bensinbiler. Dessuten tyder internasjonale studier på at selv om utslippene av NO x er redusert, kan det være mer utslipp av direkte NO 2. Figur 7. Timer med høye nivåer av NO 2 (i µg/m 3 ) ved Kirkeveien i 2001-2006 sortert etter konsentrasjonsnivå (fra maksimal timemiddel og ned). konsentrasjon i µg/m3 325 300 275 250 225 200 175 150 125 100 75 50 2006 2005 2004 2003 2002 2001 1 30 59 88 117 146 175 204 233 262 291 320 349 378 407 436 465 494 523 552 581 timer Kilder: Statens vegvesen 14
Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten? Høsten 2005 ble tiltaksutredningen for bedre luftkvalitet i Oslo politisk behandlet og vedtatt. Tiltaksutredningen inkluderer handlingspakker for å bedre luftkvaliteten på kort og lang sikt, relatert til når grenseverdiene for svevestøv og nitrogendioksid skal være overholdt. Den kortsiktige handlingspakken for 2005 er spesifikt rettet mot å redusere PM 10 konsentrasjonene og inneholder tiltak som piggdekkavgift, rengjøring av veiene og støvdemping med magnesiumklorid, miljøfartsgrense for å redusere støvoppvirvling, innfasing av lavsvoveldrivstoff, mobilitetsplanlegging, øko-kjøring, rensing av tunnelluft og tilskudd til vedovner. Disse tiltak er i stor grad allerede er iverksatt i Oslo og resultater fra målingene i 2006, samt evalueringer av enkelte tiltak, tyder på at tiltakene har hatt en god effekt. Forslag til handlingspakke for 2010 inneholder en videreføring og økt effekt av de fleste 2005-tiltakene. I tillegg inkluderer det mer langsiktige tiltak som er rettet mot NO 2 - forurensning som begrensing i trafikkveksten, reduksjon av utslipp fra tyngre kjøretøy (f.eks. ved hjelp av lavutslippssone), overbygg på strekninger med dårligst luftkvalitet og landstrømtilkobling ved Filipstad for å redusere utslipp fra skip. Hver enkelt kan gjøre noe for å bedre luftkvaliteten Det er flere viktige tiltak som både syke og friske personer kan bidra med lokalt slik at luftkvaliteten i Oslo blir bedre for alle. De viktigste er: bruke piggfrie dekk redusere bilbruken bruke kollektive transportformer, sykle eller gå begrense vedforbruket og/eller bytte til rentbrennede ovn benytte elektrisitet i stedet for olje og ved 15
Referanser Folkehelseinstituttet: http://www.fhi.no Folkehelseinstitutt (2003): Miljø- og helse en forskningsbasert kunnskapsbase. Miljøverndepartementet (2002). Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet. Næss, Øyvind, Per Nafstad, Geir Aamodt, Bjørgulf Claussen and Pål Rosland (2006):Relation between concentration of air pollution and cause specific mortality. Four-year exposures to NO 2 and particulate matter pollutants in 470 neighbourhoods in Oslo, Norway. American Journal of Epidemiology, 165; 435-443. Oslo kommune, Statens vegvesen region øst, 2004. Luftkvalitet i Oslo. Tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. SFT (1998). Luftforurensning i Oslo. Framskrivninger og tiltak. 1998 SFT-rapport nr 98:15 SFT (2000): Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensning. Luftforurensninger effekter og verdier (LEVE). Statens helsetilsyn (1999): Bedre byluft. Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert strakstiltaksnivåer, varslingsgrenser og terminologi. IK-2674. Statens helsetilsyn, Oslo. Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no WHO (2006): WHO Air Quality Guidelines for particulate matter, ozone, nitrogen dioxide and sulphur dioxide. Global update 2005. Summary of risk assessment. 16