Norsk Stålforbund. har promotert bruken av stål siden 1993. Ved Kjetil Myhre



Like dokumenter
Norsk Stålforbund. har promotert bruken av stål siden Ved Kjetil Myhre

MILJØMÅL FOR BYGG SCANDIC LERKENDAL Christofer Skaar Seniorforsker, SINTEF Byggforsk Førsteamanuensis II, IØT NTNU

Analyse av energibruk til materialer for Powerhouse #1

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare?

Tidsperspektiv og andre forutsetninger ved LCA av byggematerialer. Rammebetingelser betong. Rammebetingelser for byggenæringen

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner

Miljødeklarasjoner for trelast

På vei mot nullutslippsbygg

Fremtidens materialer med tanke på ombruk og gjenvinning. Katharina Bramslev Grønn Byggallianse

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

Anne Sigrid Nordby Arkitekt PhD, kretsløpsdesign Avdeling for energi og miljø

GRINDATUNET Byggetrinn MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar TF 201 Totalentreprise

DET GRØNNE SKIFTET HVA INNEBÆRER DET FOR BYGG- OG ANLEGGSBRANSJEN? DET GRØNNE SKIFTET I BYGGEBRANSJEN 2017/02/08

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA)

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel Seniorrådgiver Solveig Aaen

Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening

BREEAM NOR hvordan pa virker dette valg av byggevarer / Nytt i 2015

BREEAM-NOR og SINTEF Teknisk Godkjenning

Aluminium Hydro Building Systems

Norge Rundt. Faglige aktiviteter Stålprosjekter siste år. ved Kjetil Myhre, Norsk Stålforbund

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

Environmental Product Declaration ISO 14025

contexo -texere -texui -textum [to weave or twine together, connect, unite, construct, form]. Hence partic. contextus -a -um, [interwoven, connected,

Materialer i energi- og klimaregnskapet

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November SINTEF Byggforsk

Miljøgevinstene ved å bygge i tre

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Fra den nye menyen vil du enkelt være i stand til å navigere til de fleste stedene på siden

BREEAM Erfaringer med nye moduler om avfall og materialer. Basert på utbyggingen av Asker Panorama

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT

Ombruk av byggeavfall; Hvordan få det til i en kommersiell skala?

Erfaringer med klimagassregnskap for Sparebank 1 Midt-Norge

BIG Choices NYE DESIGNMULIGHETER MED GYPTONE BIG

TOPROCK System - takisolasjon i toppklasse. Hurtig utlegging Kostnadseffektivt Optimal brannbeskyttelse

itre - nettverk BAS arkitekter Konsulenter Energi og tekniske fag Roar Jørgensen as Utvikling for bruk av tre Konseptene prosjektledelse og utvikling

Solceller i Norge Når blir det lønnsomt?

BREEAM Nor og produktdokumentasjon

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

AQUABEAD. Selvklebende profiler. Kant- og hjørneprofiler. For innervegger og himlinger

Bruk av mur og betong, -klima, energi og miljø. Jan Eldegard, Byggutengrenser. Kursdagene januar

Hvilket byggemateriale s kal vi velge for å s pare miljøet?

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Taktekking

Et av de største utviklingsprosjektene i Norge, Økern Portal, velger WICONA elementfasader med Hydro CIRCAL 75R aluminium.

SINTEF MILJØSERTIFIKAT. Thale S. Plesser, Seniorforsker SINTEF Byggforsk.

Nullutslippsbygg. Design guidelines. Ambisjonsnivå hva betyr det for byggetekniske løsninger, materialvalg og installasjoner?

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD

Brød & Miljø Norgips Norge AS. Utvikling av miljøvennlige produkter og god miljødokumentasjon. v. Frank Gulliksen

BREEAM NOR i praksis 8 mars 2012

Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL

NEPD nr: 195N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene?

Asker kommunes miljøvalg

HØYKVALITETS VINDUER OG DØRER

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg

Nordisk massivtre- hvem er vi

2.500 bedrifter som kunder 95% tror vi vil dekke deres behov om 5 år 95% anbefaler oss til andre

Environmental Product Declaration ISO 14025

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator

Slipp solen inn i huset! Vår infrarøde oppvarming bringer velgjørende varme.

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

Miljøstrategi

HVORFOR TRENGER VI EPD?

Nordisk massivtre- hvem er vi

Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU

NEPD nr: 196N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB. Org. No.: Org. Nr:

NEPD nr: 200N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB

NEPD nr: 202N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB

Trefiberisolasjon miljøvennlig og fuktteknisk godt alternativ?

Hvordan brukes klimadata i prosjektering?

Norge Rundt. - faglige aktiviteter - statistikker - stålprosjekter siste år ved Kjetil Myhre, Norsk Stålforbund

LindabIndustriporter. Markedets mest miljøvennlige port. lindab vi forenkler byggingen

U#ordringer og beregninger av klimagassutslipp for nullutslippsbygg

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Powerhouse One i Trondheim

Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den

UiO Plan for avfallshåndtering

FOLDEPORTER MED DET BESTE FRA TO VERDENER. La oss få presentere neste generasjon foldeporter!

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Produkter for effektiv luktfjerning!

Det usynlige intranett

Environmental Product Declaration ISO 14025, EN NEPD nr.: 221N ver 2.1

Bruk av EPD i asfaltkontrakter i Norge

"Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere"

Status på utgivelse av Eurokoder

Uponor Radon System. nyhet! En smart og enkel måte og redde liv

Hvordan øke treandelen i urbant byggeri? TTFs julemøte - Exporama

Kommer sommeren 2013!

Sentralstøvsuger. til bruk i hjemmet N O R G E F O M A

Transkript:

Norsk Stålforbund har promotert bruken av stål siden 1993 Ved Kjetil Myhre

Norsk Stålforbund Enkeltmedlemmer Norsk Forening for Stålkonstr. Den norske Stålgruppen Norsk Stålforbund IGS Stål og metallgross forening Nordic Galvan = eget styre = eget styre med egen økonomi

Hovedaktiviteter siste år Design pilot: Masteprosjekt 20 nye miljøvaredeklarasjoner (EPDer) Informasjon & kurs om CE-merking Produksjonsunderlag Nye supplerende betingelser Etiske regler for Stålgruppen Ny publikasjon: Detaljhåndbok Miljøarbeider AHO Stål-Workshop

Norsk/Svensk samarbeidsprosjekt Stålforbundet har siden 2006 samarbeidet med SBI om bladet Nyheter om STÅLBYGG Utkommer 4 ganger i året. Opplag: mer enn 10.000 i Sverige og Norge Svenske, Norske og Internasjonale nyheter Gratis abonnement: - finansiert gjennom annonsesalg

www.stalforbund.no

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål En liste med 20 punkter som angir stålets gode miljøegenskaper. Utarbeidet av Norsk Stålforbund / teknisk komité for stål og miljø i 2009

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 1 - Resirkulerbart Stål er 100% resirkulerbart, noe som fører til lavere uttak av naturressurser og mindre påvirkninger på miljøet. Stålproduksjon basert på resirkulert stål reduserer utslipp av CO2.

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 2 - Multisirkulerbart Stål er ikke bare resirkulerbart. Det er også 100% multisirkulerbart. Stålet kan brukes igjen og igjen i det uendelige med minst like god kvalitet.

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 3 - Gjenbruk Ved å konstruere med hensyn på effektiv montering og demontering, kan stålkomponenter enkelt gjenbrukes. Behovet for ny stålproduksjon kan dermed reduseres kraftig.

Ny CPR /byggevareforordning Nytt grunnleggende krav til byggverk fra 1. juli 2013 7. Bærekraftig utnyttelse av naturressurser Byggverk skal prosjekteres, oppføres og nedrives på en slik måte, at naturressurser anvendes på en bærekraftig måte, og spesielt sikre følgende: a) Gjenbruk eller resirkulerbarhet av byggverk, deres materialer og deler etter nedriving b) Byggverks holdbarhet c) Anvendelse av miljøkompatible råmaterialer og sekundære materialer i byggverk. «Det bør brukes EPDer når disse foreligger»

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 4 - Mindre transport Stål har en meget høy styrke i forhold til vekt, noe som gjør det til et lett materiale. Vektbesparelsen fører til mindre tungtransport og mindre belastning på miljøet.

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 5 - Energieffektiv montering Byggeprosessen påvirker miljøet mindre fordi stålets lette vekt øker kranens rekkevidde. For samme spennvidde kan entreprenøren bruke mindre kraner og annet løfteutstyr.

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 6 - Nøyaktig montering Prefabrikkerte stålelementer med høy kvalitet og små toleranser gir en nøyaktig konstruksjon som sikrer en rask montering og fører til minimale eller ingen tilpasninger av tilstøtende byggematerialer.

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 7 - Stille byggeplass Rask montering minimerer støy og forstyrrelser i byggetiden og reduserer faren for forsinkelser pga værforhold. Dette gir en mer forutsigbar framdriftsplan.

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 8 - Ren byggeplass Stål er et støvfritt materiale som ikke forurenser. Prefabrikkerte stålelementer levert i rett tid for montering minimaliserer behovet for lagringsplass og bidrar til en ryddig og sikker byggeplass.

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 9 - Mindre avfall Avfall fra fabrikasjon og montering av stålkomponenter er redusert til et minimum og er for det meste resirkulerbart.

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 10 - Bestandig En stålkonstruksjon er eksepsjonelt bestandig, med lite eller ingen behov for vedlikehold. Dette fører til minimale miljøpåvirkninger i konstruksjonens levetid. Stål er dessuten et ubrennbart og flammesikkert materiale som ikke trekker vann, sveller, krymper, sprekker eller vrir seg.

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 11 - Tilpasningsdyktig En stålkonstruksjon kan tilpasses ethvert krav til termisk og akustisk isolering og kan enkelt tilpasses nye funksjonskrav gjennom byggets levetid.

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 12 - Fleksibelt Lange bjelkespenn fører til søylefrie arealer som er fleksible for bruksendringer. Med stål er det enkelt å utføre forsterkninger og ombygninger. Lette stålkonstruksjoner kan enkelt bygges oppå eksisterende bygninger uten å overbelaste fundamentene.

Stål og miljø

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 13 - Bra for helsen Stål krever ingen bekjempelsesmidler eller andre kjemikalier mot skadedyr, mugg eller råte ettersom det er et uorganisk og tørt materiale. Stålprodukter avgir ingen gasser, flyktige kjemikalier eller radon og binder ingen andre helsefarlige eller allergifremkallende stoffer.

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 14 - Lett er energivennlig Lette stålkonstruksjoner reduserer behovet for store fundamenter. I kalde klimasoner vil bygninger med lette materialer og liten termisk masse forbruke mindre energi til oppvarming.

Varmelagring

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 15 - Tette bygg Fasader av isolerte stålkassetter og stålplatetak, samt samvirkedekker av stål og betong, er bestandige og har en høy isoleringsgrad og tetthet.

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 16 - Lite varmetap Kaldformede tynnplateprofiler i vegger og tak gir mye mindre varmetap som kuldebro enn andre materialer på grunn av perforeringer i steget.

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 17 - Energieffektiv design Med energieffektiv design kan energiforbruket reduseres. Stål er meget fleksibelt og formbart og egner seg godt til utvendige sjalusier, pergolaer, doble fasader (naturlig ventilasjon) og installasjoner for solceller, vindmøller etc...

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 18 - Mindre volum Integrerte dekkebjelker i etasjebygg fører til mindre etasjehøyder og dermed mindre volum å varme opp eller kjøle ned. Det gir også mindre veggareal.

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 19 - Mindre materialbruk I en samvirkekonstruksjon er de ulike materialkomponenter koblet sammen på en slik måte at man får en kostnadseffektiv konstruksjon. NY: Bruk av stål med høyere fasthet kan gi betydelig mindre vekt og miljøbelastning

20 gode miljøgrunner for å bygge i stål 20 - Bra mot jordskjelv En lett stålkonstruksjon får mindre lastpåvirkninger fra jordskjelv enn en tung konstruksjon. Stål er også best egnet mhp design og løsninger av duktile knutepunkter og avstivninger som vil bedre sikkerheten, miljøet og økonomien i prosjektet.

EPDer (miljødeklarasjoner) Uttak av råvarer Produksjon av materialer Fabrikasjon av komponenter Monterin g I bruk Riving Avhending Vugge til port Vugge til port med opsjoner Vugge til grav

EPDer (miljødeklarasjoner) Stål er det mest gjenvunne materiale av alle hovedmaterialer

EPDer (miljødeklarasjoner) Lukket kretsløp med resirkulering ihht ISO 14044 Benytt Modul D som beskrevet i EN 15804 Begge metoder tillater produsent å regne med fremtidig gjenbruk og resirkulering

EPDer (miljødeklarasjoner) EN 15804 tillater utvikling av EPDer basert på en variasjon av systemgrenser

EPD (Bauforumstahl) Med LCI data fra GABI 4 Varmvalsede profiler og plater Stålkvalitet: S235 to S960

Target Zero, UK www.targetzero.info

Target Zero, UK Target Zero er en gratis tjeneste som tilbyr veiledning til alle som ønsker å vite mer om karbonfrie bygninger. Det er utarbeidet miljørapporter for fem sentrale bygningstyper: - skole - lagerbygg - supermarked - kontorbygg - bygg med blandet bruk. Hver bygningstype er vurdert med hensyn på: 1. Innbakt energi/carbon footprint (produksjon+bygging) 2. Bruksenergi & hvordan du kan redusere karbonutslippet 3. BREEAM - miljøklassifisering av bygninger Slik kan Target Zero hjelpe deg å vurdere kostnadene for å oppnå de tre høyeste nivåene i BREEAM, og tiltakene som må til for å nå dem.

Target Zero: Skole 54

Target Zero: Kjøpesenter 55

Target Zero: Kjøpesenter 56

Target Zero: Kjøpesenter Base Case: FABSEC cellular steel beams Option 1: 350mm thick post-tensioned supporting lightweight concrete slab on concrete flat slab profiled steel decking 57

Programvare www.arcelormittal.com/sections velg i meny: Download Center

LCA building App itunes.apple.com/gb/app/ec3-steel-membercalculator/id473822768?mt=8

Programvare

EPD database www.steelconstruct.eu

Sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi «Hensikten med en sirkulær økonomi er at ressurser forblir i økonomien, selv om produktet de inngår i ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. Dette skiller seg fra en mer lineær økonomi («bruk og kast-økonomi») som forutsetter at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall. Tankesettet bak en sirkulær økonomi er svært relevant både for industripolitikk og for energisystemet. Det utvider vår tradisjonelle forståelse av hva en ressurs er, inkludert en energiressurs. Den øker verdien av eksisterende ressurser ved å motvirke sløsing og fremme gjenvinning. Den oppfordrer til innovativ produktdesign og materialbruk.» Catherine Banet, Førsteamanuensis, UIO

Sirkulær økonomi - nye mål i avfallspolitikken (bindende) - en økonomi som bidrar til at ressurser forblir i økonomien etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål, til forskjell fra en «bruk og kastøkonomi» - økt materialgjenvinning og ombruk skal gi økt ressurseffektivitet og redusert miljøbelastning, fremme økonomisk vekst og sysselsetting, bidra til oppnåelsen av klimamål samt redusere EUs avhengighet av å importere råvarer

Sirkulær økonomi - «A zero waste programme for Europe» - økt materialgjenvinning og ombruk skal gi økt ressurseffektivitet og redusert miljøbelastning, fremme økonomisk vekst og sysselsetting, bidra til oppnåelsen av klimamål samt redusere EUs avhengighet av å importere råvarer utenfra

Sirkulær økonomi - Forslag knyttet til tiltak som kan fremme gjenbruk av avfall fra bygg- og anleggsektoren (konstruksjon og riving). - Videre varsles det om pilotprosjekter og annet samarbeid som kan være med og skape et marked for denne typen avfall.

CDW (bygg- og anleggsavfall) The Construction Demolition Waste, CDW, It is reasonable to believe that this interest will strengthen the position of module D and eventually make it mandatory in all EPDs. Rutger Gyllenram, Kobolde & Partners AB & CEN/TC350 (SE) Rammedirektivet for avfall (direktiv 2008/98/EF) setter bl a krav til å materialgjenvinne eller forberede til ombruk minst 70 % av bygg- og anleggsavfallet innen 2020 (artikkel 11-2ab).

Ny versjon av BREEAM NOR Material One credit 1. Where at least 80% by volume of an existing primary structure is reused without significant strengthening or alteration works. 2. Where a project is part refurbishment and part new build, the reused structure comprises at least 50% by volume of the final building, i.e. any new build extension to a building being refurbished should not be larger than the original building to qualify for this credit. OR 1. At least 50% of the total final building fac ade (by area) is reused. 2. At least 80% of the reused fac ade (by mass) comprises in-situ reused material.

Ny versjon av BREEAM NOR Waste One credit 1. At least 25% in either load bearing structures, floors, roof or façade elements, are reused OR 2. At least 40% recycled content in either load bearing structures, floors, roof or façade elements, are used OR 3. At least 80% in either load bearing structures, floors, roof or façade elements, are recyclable. This must be supported by EPD with information of the loads and benefits of net outflows of secondary material, secondary fuels or recovered energy crossing the system boundary.

EPDer fra vugge til vugge Hot finished structural hollow sections (HFSHS) Skanska Norge AS - NEPD 00241E AK Mekaniske AS - NEPD 00237E EMV Construction AS - NEPD 00228E Contiga AS - NEPD 00078E Rev1 Cold formed structural hollow sections (CFSHS) Skanska Norge AS - NEPD 00240E AK Mekaniske AS - NEPD 00236E EMV Construction AS - NEPD 00229E Contiga AS - NEPD 00079E Rev1 I, H, U, L, T and wide flats hot-rolled sections Skanska Norge AS - NEPD 00239E AK Mekaniske AS - NEPD 00235E EMV Construction AS - NEPD 00230E Contiga AS - NEPD 00081E Rev1 Welded plated beams: HSQ, ISQ and HSK Skanska Norge AS - NEPD 00238E AK Mekaniske AS - NEPD 00234E EMV Construction AS - NEPD 00231E Contiga AS - NEPD 00076E Rev1

EPDer

EPD: åpne vv profiler

EPD: åpne vv profiler EPD: vf hulprofiler

Krav til resirkulert andel? Hvorfor sette krav til min. 70 eller 90 % resirkulert andel i nytt stål? - Man mener at det vil føre til økt tilførsel av skrapstål. - Det er i dag, og lang tid tilbake, velfungerende gjenvinningsstasjoner som tar imot stål og metaller. Det er også en høy pris på skrapstål, som gjør at alt stål som rives eller skrotes går til gjenvinning. - En får ikke samlet inn mere skrapstål gjennom å kreve stål som har en høy andel resirkulert stål. - Konsekvensene er at øvrige prosjekter blir oppført med tilsvarende mengde stål, produsert fra jernmalm. - RESULTAT: Det globale klimagassutslippet = uendret - Dersom man vil redusere klimagassene for nytt stål, kan man f eks benytte stål med høyere fasthet enn det som er vanlig de siste årene. Da får man redusert mengden stål og derav mengden CO2-utslipp. - 20% mindre stålmengde = ca. 19 % mindre CO2-utslipp.

EPDer fra vugge til port + modul D

Energimerking De første nyhetene om bygg med energiklasse A var alle konstruert med stål bæresystem NSB Kompetansesenter

Stål i bærende konstruksjoner

BREEAM Outstanding Oslo Solar, nytt miljøvennlig kontorbygg - med lave CO2-utslipp for materialbruk i byggefasen og i drift - bygget skal produsere mer energi enn det forbruker Code Arkitektur i samarbeid med Rambøll og Institutt for Energiteknikk, ble nylig kåret til vinner av en internasjonal arkitekt- og innovasjonskonkurranse. Entra utlyste konkurransen i 2014 om et nytt og miljøvennlig kontorbygg på Lilletorget midt i Oslo.