,Fylkesmannen i Oppland

,Fylkesmannen i Oppland Landbruksavdelingen acc3 c2997 -li VI/V Landbruksdepartementet, avd for skog og ressurspolitikk Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres re1 : 2003/02997 Vår referanse 2003/11 682/520/sha Vårdato 08.12.2003 Børingsuttalelse, utkast til forskrift om tilskudd til nærings- og miljotiltak i skogbruket. FyLkesLandbruksstyret i Oppland behandlet i sitt møte 2. desember 2003 Utkast til forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Vedlagt følger styrets enstemmige uttalelse. Denne sendes i vanlig postforsendelse, da elektronisk oversendelse er utskrift av møtebok for Fylkeslandbruksstyret i Oppland. noe komplisert for Med hilsen Solveig Olerud e.f. avdelingsdirektør Sjur Haanshus fylkesskogsjef Vedlegg: Utskrift av møtebok fra FLS Oppland, sak S-07/2003 Besoksadresse Tordensl4oldsgate 4 Gjøvik Postadresse E-postadresse Telefon Fylkesn,annen Oppland postnlottak@fni-op.stat.no 61 189200 Iandbt-uksavdelingen Serviceboks Telefaks 2810 Gjøvik 61 189222 Saksbehandler, innvalgateiefon Sjur Haanshus, 61189209 Dokumenti Side I av I

Side i MØTEBOK for fylkeslandbruksstyret i Oppland Møtedato: 02.12.03 Saksbehandler: Cari Olav Holen Sak nr.: S-07/2003 Høringsuttalelse angående utkast til forskrift om tilskudd til næri.ngs.og miljøtiltak i skogbruket Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er ute på høring. Frist for uttalelse er 11.12.2003. Utkast til forskriften følger vedlagt. Landbruksdirektøren har følgende forslag til kommentarer til forskriftutkastet som er til høring: Generelt Fra i.januar 2004 far kommunene økt ansvar og myndighet i landbruksforvaltningen. Blant annet legges det til rette for en sterkere lokal prioritering og tilpasning av skogpolitikken ved at kommunene overtar ansvaret for de økonomiske virkemidlene i skogbruket. Landbruksdirektøren mener at det foreliggende utkast til ny forskrift for skogordningene setter så sterke begrensingerpå kommunenes handlefrihet, at det er til hinder for oppf$ lling av selve intensjonen med kommunereformen. Blant annet er det foreslått at det ikke kan gis tilskudd til skogplanting og såing (jf 2-1) og det kan ikke gis tilskudd til taubanedrifi ( 5-1). I hzringsbrevet er det i tillegg lagt sterke begrensinger på muligheten til å gi tilskudd til vegbygging, ved at dette tilskuddet skal begrenses til 50% av det tildelte beløp til skogtiltak i den enkelte kommune. Skogplanting og såing Efter den siste endringen av skogavgiftsordningen, har ikke et forbud mot tilskudd til skogplanting vesentlig økonomisk konsekvens for Oppland. I de øvre dal- og fjelibygder er imidlertid tilskudd viktig for å opprettholde aktiviteten, og et forbud mot dette er et meget negativt signal fra myndighetene om å ikke satse på langsiktig oppbygging av skogressurser. Vi ser allerede at aktiviteten har avtatt i inneværende år, og det er all grunn til å frykte at den vil gå ytterligere ned, med den konsekvens at skogressursene blir bygd ned på sikt. For andre deler av landet (skogreisingsstrøkene) er det grunn til å tro at denne effekten vil bli langt sterkere. I Oppland er også såing brukt som et velegnet tiltak i enkelte områder der foryngelse av furu er sterkt hemmet på grunn av bla. elgbeiting. Landbruksdirektøren mener derfor at det må gis anledning til å gi tilskudd til planting og såjilg i de deler av landet der dette anses som et velegnet virkemiddel for å stimulere til å opprettholde tilgangen på fornybare ressurser. Tilskudd til taubanedrifter Oppland har mye vanskelig terreng der skogsdrift med taubaner både er mest hensiktsmessige teknisk, og dessuten mest miljøvennlige. Landsskogtakseringen viser at så mye som 10-15% av den hogstmodne kubikkmassen i Oppland står i områder som er egnet for taubanedrifi, og de senere årene har det vært drevet ca 10 000 m 3 årlig med slik utstyr her i fylket. Denne aktiviteten blir ulønnsom uten

Side 2 MØTEBOK for fylkeslandbruksstyret i Oppland Motedato: 02.12.03 Sak nr.: 5-07/2003 Saksbehandler: Cari Olav Holen tilskudd, og de entreprenører som driver med taubaner i dag vil måtte legge ned sin virksomhet. I utkastet til forskrifi 5-1 gis det mulighet til å støtte tiltak som fører til utvikling og økt aktivitet i skogbruket i kommunen. I mange kommuner i Oppland er lokale sagbruk viktige for verdiskaping og sysselsetting. Tømmer fra taubanedrifter har hatt stor betydning som marginalkvantum for disse sagbrukene. Det er uheldig at muligheten til å opprettholde en aktivitet i det hratteitexrengetblir borte. I tillegg regner vi med at dette fører til mer bygging av enkle traktorveger i det bratte terrenget, noe som er en stor miljømessig ulempe (økt fare for erosjon, estetisk forurensing ved innsyn i bratte lisider). Landbruksdirektøren mener derfor at det fortsatt må være anledning til å gi tilskudd til taubanedrifter i de områder der en slik driftsform er hensiktsmessig og fremmer lokal aktivitet og verdiskaping. Begrensing av tilskudd til vegbygging. Vegbygging har lenge vært ansett som det viktigste tiltaket for å opprettholde eller øke aktiviteten i skogbruket. Mengden tilskudd til dette formålet har vært av relativt beskjedent omfang, og dette har ført til at hovedveger og fellestiltak av stor betydning har blitt prioritert. I de senere årene har mesteparten av tilskuddet gått til ombygging og opprusting av eksisterende vegnett til en standard som tåler dagens krav satt av moderne transportutstyr. Dette arbeidet er av avgjørende betydning for kostnadsnivå og sikkerhet ved tømmertransport. Ved oppsplitting av virkemidlene på enkeltkommuner, vil små kommuner fa tildelt beskjedne beløp til skogbruksformål. Ved å begrense andelen som kan gå til vegformål til 50% av disse små beløpene, vil det i praksis ikke være mulig å gi tilskudd til skogsveger i mange kommuner. Selv i skogfattige kommuner kan det forekomme at det bygges enkeltveger med millionbeløp i anleggskostnader, og at dette er både miljømessig akseptabelt og skogfaglig riktig. Regelen om bare å kunne bruke 50% av skogtilskuddene til veiformål må derfor sees i en større skala, eller fjernes dersom forskriften skal kunne praktiseres. Begrensningen reduser mulighetene for å støtte verdiskapning lokalt så vesentlig, at det synes å stå i motsetning til reformens intensjon. Landbruksdirektøren mener at denne begrensningen er det mest ugunstige forslaget som ligger inne i utkastet til ny forskrift. Bestemmelsen er trulig tatt inn av miljømessige hensyn. Disse er imidlertid i varetatt i Forskrift om planlegging og godkjenning av veger til landbruksformål og de prosesser som er pålagt for å forvalte denne. Ved å gi tilskudd kan man sette ytterligere vilkår om utforming, opprydding og tilrettelegging for allmenheten. Landbruksdirektøren mener derfor at bestemmelsen om å begrense rammen for hvor stor del av den enkelte kommunes skogmidler som kan brukes til vegtilskudd må fjemes. Alternativt kan fylkesmannen pålegges å kontrollere at ikke mer enn 50% av de samlede midler til skogtiltak brukes til veiformål.

Side 3 MØTEBOK for fylkeslandbruksstyret i Oppland Møtedato: 02.12.03 Saksbehandler: Cari Olav Holen Sak nr.: S-07/2003 Landbruksdirektørens forslag til vedtak Fylkeslandbruksstyret viser til landbruksdirektøren forslag til kommentarer til utkast til forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og støter disse. Fylkeslandbruksstyret ser positivt på overføring av ansvar og økt innflytelse til kommunene, men mener at det er lagt for store begrensninger på kommunenes handlefrihet til å støtte ileiittakenesnmile lokalt mener er viktigst for skogbruket. Det må gis anledning til å gi tilskudd til planting og såing i de deler av landet der dette anses som et velegnet virkemiddel for å stimulere til å opprettholde tilgangen på fornybare ressurser Det må være anledning til å gi tilskudd til taubanedrifter i de områder der en slik drifisform er hensiktsmessig og fremmer lokal aktivitet og verdiskaping. Bestemmelsen om å begrense rammen for hvor stor del av den enkelte kommunes skogmidler som kan brukes til vegtilskudd må fjernes. Alternativt kan rammen løfies opp på fylkesnivå, slik at fylkesmannen palegges å kontrollere at ikke mer enn 50% av de samlede midler til skogtiltak brukes til veiformål. L~. ~Z~3

FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET Fastsatt av Landbruksdepartementet den xx. desember 2003 med hjemmel i 3 og 18 i Lov om jord (jordiova) av 12. mai 1995 nr. 23. Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Formålet med tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er ut fra lokale priortermger og tilpasninger, å bidra til å fremme økt utnyttelse og verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdiene blir ivaretatt og videreutviklet. 1-2 Virkeområde m.m. Tilskudd kan gis til alle skogeiere som har mer enn 10 daa produktiv skog. Grensen på 10 daa gjelder ikke hvis søknaden gjelder et tiltak i samarbeid mellom flere eiendommer. Tilskudd efter denne forskrift kan bare gis til tiltak som gjennomføres etter forskriftens ikrafitredelse. Kapittel 2. Tilskudd til skogkultur 2-1 Generelt For å stimulere til oppbygging av kvalitetsskog kan det gis tilskudd til skogkultur og andre kvalitetsftemmende tiltak. Det kan også - dersom tiltaket ikke faller innenfor tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket- gis tilskudd til skjøtsel av skog i kantsoner langs vann, vassdrag og dyrket mark og dl skjøtsel av skog i sammenheng med kulturminner. Det kan videre gis tilskudd til aksjonsrettede prosjekter som har som mål å øke skogkulturinnsatsen. Det skal ikke gis tilskudd til skogplanting, såing, kjøp av utstyr eller til tiltak som ved uttak av virke gir overskudd. Kapittel 3. Tilskudd til velbygging 3-1 Generelt Det kan gis tilskudd til bygging av nye eller ombygging av eksisterende skogsveier når dette bidrar til etablering av helhetsløsninger som gir grunnlag for bedre utnyttelse av skogog utmarksressursene. Det skal ikke gis tilskudd til bygging av veier som fører til reduksjon av «villmarkspregede områder», dvs, områder som liggermer enn 5 lan i horisontal avstand fra eksisterende tekniske inngrep, 3-2 Vilkår Det kan bare gis tilskudd til veier som er godkjent etter Forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksfonnål eller etter Plan og bygningslovens bestemmelser, og som blir bygd i samsvar med gjeldende Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse, fastsatt av Landbruksdepartementet.

Før anleggsarbeidet settes i gang, skal det foreligge en byggeplan som kommunen har godkjent. Det er et vilkårat veien blir vedlikeholdt til den standard som den opprinnelig ble bygget. Tilsatte knyttet til de offentlige landbruks- og miljøvernmyndigheter har, når de er på tjenestereiser i de områder veien betjener, rett til avgiftsfri bruk av veier som har titt tilskudd. Kapittei 4. Tilskudd til miljøtiltak i skog 4-1 Generelt Det kan gis tilskudd til å ivareta og videreutvikle miljøverdier i områder der det drives et aktivt skogbruk. 4-2 Miljøhensyn ved driftstilpasninger eller ikke-hogst Det kan gis tilskudd til dekning av kostnadene ved å gjennomføre skjøtselstiltak for å utvikle miljøkvaliteter, og til dekning av økonomiske tap der miljøkvaliteter kreversærlig økonomisk tyngende miljøtilpasninger ved skogsdrift. Det kan videre gis tilskudd til delvis dekning av økonomiske tap knyttet til langsiktig bevaring av spesielle biotoper, der miljøverdiene krever at skogeieren avstår fra skogsdrift. Skogeieren må selv bære den økonomiske belastningen ved å la en mindre del av skogarealet stå urørt,jf. 1. ledd. Det kan også gis tilskudd til dekning av merkostnader ved skogsdrift for å unngå vegbygging som vil redusere villmarkspregede områder. 4-3 Tllrettelegging for friluftsliv Det kan innenfor rammen av dette kapittel og dersom tiltaket ikke faller innenfor tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket - gis tilskudd til tiltak knyttet til å bevare og utvikle ftiluftslivskvaliteteri områder som samtidig utnyttes til et næringsrettet skogbruk. 4-4 Vilkår Det er et vilkårfor utbetaling av tilskudd etter dette kapittel, 4-2, 1. og 2. ledd, at miljøkvalitetene er registrert i samsvar med metoder som har basis i vitenskapelig dokumentasjon av sammenhenger i skognaturen (f.eks. registreringer utført etter metoden som er utviklet gjennom prosjektet Miljøregistreringer i skog -MiS). Det utbetales ikke tilskudd etter dette kapittel på under kr. 3 000,-, og nonnalt skal tilskuddsbeløpet til en enkelt skogeier ikke overstige kr. 75 000,-. For tilskudd som gis etter 4-2 og 4-3 skal det inngås en avtale mellom skogeier og kommunen om hvilke plikter og restriksjonertilskuddet forutsetter. Kommunen kan etter samråd med skogeieren bestemme at avtalen oppheves dersom spesielle forhold tilsier det. Kapittel 5. Tilskudd til andre tiltak i skogbruket 5-1 Generelt Det kan gis tilskudd til andre tiltak og prosjekter som bidrar til å utvikle skogbruket i en kommune eller region, når tiltaket eller prosjektet ikke omfattes av andre etablerte

tilskuddsordninger, som f.eks. ~ulkesviseru-midler eller verdiskapingsprogram. Aktuelle tiltak etter dette kapitlet er prosjekter som har som mål å øke aktiviteten og ressursutnyttelsen i og fra skogen, f.eks. fellestiltak forøkt avvirkning av virke til bloenergi. Det er ikke anledning til å gi tilskudd til taubanedrift. 5-2 Skogsdrift med hest Det kan gis tilskudd til drift av tømmer med hest. Kapittel 6. Søknad og salcsbehandling m.m. 6-1 Søknad og saksbehandling Søknad om tilskudd skal skrives på det skjema som er utarbeidet for den enkelte tilskuddaordning. Søknaden sendes til kommunen som treffer vedtak om tildeling av tilskudd. Kommunen kan fastsette en søknadsifist for den enkelte ordning. Utgifter til planlegging av tiltak kan inngå i tilskuddsgrunnlaget. Ved fellestiltak skal det foreligge en skriftlig avtale mellom deltakerne om fordeling av kostnader og ansvar i forbindelse med tiltakets gjennomføring, og eventuelle vilkår som blir knyttet til senere oppfølgning og vedlikehold. 6-2 Vilkår I tillegg til de vilkår som er inntatt i kapitlene 2-5 i denne forskrift kan kommunen når tilskudd gis også sette andre vilkår som er i samsvar med den enkelte tilskuddsordnings formål. Det kan f.eks. settes en tidsfrist for tiltakets gjennomføring Vilkårene må være saklig begrunnet og stå i rimelig forhold til tilskuddets størrelse. 6-3 Utbetaling Innvilget tilskudd utbetales efter skriftlig anmodning fra søkeren. Kommunen kan bestemme at det skal foretas delutbetalinger etter hvert som tiltaket gjennomføres, og at en del av tilskuddet ikke blir utbetalt før tiltaket er ftillfert. 6-4 Tilbakebetaling Kommunen kan kreve et tilskudd tilbakebetalt helt eller delvis hvis vilkår som er satt ikke blir opp~ lt, eller det oppstår forhold som er i strid med forutsetningene i denne forskrift. Kravet kan motregnes i produksjonstilskudd eller andre tilskudd hvis mottakeren har krav på slike. Hvis tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, fl. lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling mv. Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser 7-1 Opplysningsplikt og kontroll Kommunen skal i nødvendig utstrekning kontrollere at tiltakene er gjennomfbrt i tråd med fomtsetningene. Mottaker av tilskudd efter denne forskrift plikter å gi de opplysninger som kommunen eller Fylkesmannen krever. Fylkesmannen eller Rikarevisjonen kan kontrollere at forvaltningen av tilsknddsmidlene er skjedd i samsvar med forutsetningene i denne forskrift, tildelingsbrev eller eventuelle utt~llende retningslinjer. Det kan fastsettes nærmere retningslinjer for kontrollarbeidet. Det er fastsatt særskilte retningslinjer for resultatkontroll i skogbruket. Resultatene av denne kontrollen skal rapporteres til Fylkesmamien på særskilte skjema forresultatkontroll.

I Kommunen må når det gis tilskudd ta forbehold om at kommunen, Fylkesmannen eller Riksrevisjonen kan iverksette kontroll av de gjennomførte tiltak. 7-2 Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til Fylkesmannen etter bestennnelsene i kap. Vii lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 7-3 Dispensasjon Departementet eller den det bemyndiger kan dispensere fra denne forskrift. 7-4 Ikrafttredelse m.m. Denne forskrift trer i kraft fra I. januar 2004. Fra samme dato oppheves tblgende forskrifter: 1. Forakrift om behandling av søknader og utbetaling av statstilskudd m.v. til skogsveier, fastsatt 1. juni 1979. 2. Forakrift fortilskudd til praktikanter i skogbruket, fastsatt 2. mai 1980. 3. Forskrift om tilskott til førstegongstynning, fastsatt 22. desember 1993. 4. Forskrift om tilskudd til drift i vanskelig terreng, fastsatt 28. april 1994. 5. Forskrift om tilskott til skogkultur, fastsatt 16. mai 1994. 6. Forskrift om tilskudd til bygging av skogsveier, &stsatt 28. juni 1994. 7. Forskrift om tilskudd til miljøtiltak i skogbruket, fastsatt 24. oktober 2001.