«Se, jeg forkynner dere en stor glede» Hva om Gud trakk sin Ånd tilbake? Les mer på side 5. Fornyelse i 1980 og i dag noen tanker Les mer på side 2

Fornyelse i 1980 og i dag noen tanker Les mer på side 2 Hva om Gud trakk sin Ånd tilbake? Les mer på side 5 SommerOase 2014, 2015 Les mer på side 6 et fornyelsesmagasin fra OASE nr. 02-2014 «Se, jeg forkynner dere en stor glede»

leder Fornyelse i 1980 og i dag noen tanker Gjermund Eikli, Leder av Oases lederskap Foto: Helge Brunstad Skal vi forsøke å kopiere det som skjedde i 1980 eller er veien til fornyelse i dag en annen? Guds lengsel etter nærhet og fellesskap med sine barn er den samme. Oases kall til Norge er det samme som i 1980. Men er Norge det samme som i 1980? Er den åndelige situasjonen i Norge så forandret på 30 år at forkynnelsen, vitnesbyrdet og arbeidsmåten må endres? Lengselen Omkring 1980 ble Hellig-Ånd-seminarene og Oases samlinger drevet av en Herrens vind som feide over landet. I denne strømmen sprang det ut en lengsel et rop til Gud om at det nye livet måtte være noe mer. Fortvilelsen og sorgen over teoretisert tro og over fellesskap uten liv og uten en erfaringsdimensjon, utløste en dyp og gjennomgripende lengsel etter fornyelse. Er dette nødropet etter kraft og utrustning fortsatt det som driver oss til tjeneste i Oase eller har lengselen stilnet? Kan det hende at lengsel er erstattet av forventning? Forventningen ligger grunnere i våre sinn og passer godt inn i et forbrukersamfunn der ting helst skal komme lett og med minst mulig kostnad. Forventningen søker at noe skal komme til oss mens lengselen setter oss selv i bevegelse. Forventningen fører ikke til bot og omvendelse men lengselen har viljen til forsakelse i seg. Når Gud viser sin lengsel etter oss skaper han også vår lengsel etter Gud. Så er altså roten til fornyelse den samme. Den springer ut der Guds kjærlighet nåde forkynnes og vi får Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: Abba, Far. Da kommer nådegavene i funksjon og da blir fellesskapet forvandlet. Slik som på apostlenes tid. Slik som i 1980. Og slik vi heldig vis også erfarer i mange forsamlinger i dag. Men noe har endret seg radikalt de siste 30 årene. Bibelkunnskapen er dårligere. Begreper som synd, frelse 2

og nåde, tro og evangelium gir ikke mening for mange. Oase må spørre seg selv om kunnskapen om kristen tro er så mye dårligere at det bør få konsekvenser for forkynnelsen både på Oasestevnet og for det vi kommuniserer i møte med folkekirken og Er dette nødropet etter kraft og utrustning fortsatt det som driver oss til tjeneste i Oase eller har lengselen stilnet? forsamlinger. Videre kan vi snakke om sekularisering, pluralisering, avkristning og åndskamp. Vi kan snakke om kraftløshet i kirker og forsamlinger og vi kan snakke om åndsfattigdom. Men det paradoksale er at midt i det som vi nylig kalte kunnskapsløshet og mangel på lengsel, møter vi en annen strøm: - Den åndelige dimensjonen blir akseptert av stadig flere. Åndenes makt har blitt underholdning på TV. Det er vokst fram en ny åndelighet og nye religiøs lengsler innenfor blant annet New Age og nyreligiøse bevegelser. Disse nye bevegelsene er i ferd med å ta patent på det åndelige. Sensasjonen på 1. pinsedag blir oversett og marginalisert av de nyreligiøse kreftene. Kirkens åndelighet Skaperens egen Hellige Ånd - regnes ikke med i det hele tatt. Satt på spissen tror jeg mange vil oppfatte kirken og de kristne som passive og likegyldige til de nye åndelige strømningene. Det lille engasjementet vi ser fra kirken er preget av negativitet og skepsis på avstand. Når Märta Louise og hennes elever omtaler engler og sine møter med det overnaturlige burde kirken ikke støte dem fra seg men heller gå i dialog med dem og si: Kjære dere, dere er på sporet av noe - men det dere har funnet i det åndelige er fattig og lite. Det finnes en åndelig virkelighet som er mye større enn det dere ser!. Og så skulle de få høre sannheten om Den Hellige Ånd som er Den Allmektige Guds egen Ånd. Han vil ta fast bolig i oss, vise oss nye sannheter, gi oss overnaturlige gaver. Og ikke minst: Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. 2 Kor 1:22 I dette ligger det en åndelig trygghet som er mangelvare i våre forsamlinger. I denne utløses en frimodighet som bare finnes hos den som selv har fått del i disse sannhetene. Og med dette møter vi igjen Oases kall og visjon: At kristne skal bli fornyet i sin relasjon til Gud, få kraft og utrustning fra Den Hellige Ånd til et forvandlet liv og til et liv som bringer Guds forvandling til andre. La oss fortsette å rope i bønn til Gud om dette! Hilsen Gjermund Eikli Jesus, din søte forening å smake Jesus, din søte forening å smake Lenges og trenges mitt hjerte og sinn; Riv meg fra alt det meg holder tilbake, Drag meg i deg, min begynnelse, inn! Vis meg rett klarlig min jammer og møye, Vis meg fordervelsens avgrunn i meg, At seg naturen til døden kan bøye, Ånden alene må leve for deg. Styrk meg rett kraftig i sjelen her inne, At jeg kan kjenne hva Ånden formår, Ta meg til fange min tale og sinne, Led meg og lokk meg så svak som jeg går! Meg og hva mitt er, jeg gjerne vil miste Når du alene i sjelen må bo, Og seg omsider på døren må liste Hva som forstyrrer i hjertet min ro. Å, den som kunne det ene kun lære, Seg å oppofre med hjerte og hu! Å, måtte Jesus mitt allting kun være, Jeg er dessverre langt borte ennu! Jesus, som gav meg et hørende øre, Rekk meg til like din kraftige hånd, At jeg herefter min vandring må føre Rett som en kristen i hellighets ånd! Hør dog, o Jesus, din kurrende due, Hyrde, oppsøk ditt villfarende lam! Vær meg blant myrra en leskende drue, Rens du mitt hjerte fra synd og fra skam! La meg i bokstavens vesen ei blive, Som kun gjør utvortes ærbar og fin, Ånden la loven i hjertet innskrive, Så jeg i sannhet må kalle meg din! Jesus, når vil du dog skaffe meg hvile? Byrden den trykker, o ta meg den av! Når skal jeg se deg rett vennlig og smile? Reis deg å true det brusende hav! Kjærligste Jesus, du må deg forbarme, Skjul dog ditt åsyn ei evig for meg, Edleste rikdom for åndelig arme, Fyll mitt det uttømte hjerte med deg! La meg, o Jesus, forgjeves ei bede, Se dog hvor sjelen er hungrig og trett! Vær dog, Immanuel, hos meg til stede, Har jeg deg ene, så bliver jeg mett! Fordum du sagde: De måtte forsmekte Dersom jeg lader dem hungrige gå; Evige kjærlighet, kan du da nekte Sjeler som hungrer, en smule å få? Nådigste Jesus, nu jeg vil meg binde, Ved dine løfters den trofaste pakt: Beder og leter, så skal I og finne! Så har de sanndrue leber jo sagt. Jeg vil med kvinnen fra Kanaans egne Rope deg etter og bliver ei still Før du på bønnen til slutning må tegne: Amen, ja amen, deg skje som du vil! Landstads rev. Nr. 296. 3

Eiving Bjørnar Hetlevik, medlem av Oases lederskap, Foto: Helge Brunstad Gud har valgt å være her Gud er tilbake, slår Erik Solheim fast i boken av samme navn. Og han fortsatte: Dagens Norge er trolig blant de mest verdsligste samfunn mennesker noen gang har skapt. Kanskje gjør det at vi sliter med å forstå resten av verden? For det er mange tegn på at Gud er tilbake. Om han noen gang dro sin vei? Han var kledd i mye skinn og metall og kom til lederen i klubben og ba om forbønn. Fingen hans hadde et tydelig arr. Ansiktet og holdningen talte sitt tydelige språk. Han og vennene skulle ha det gøy. Be om at arret forsvinner! Befalte han. Ungdomslederen gikk med på å be for ham. Hun ba om at Gud måtte møte ungdommen på en avgjørende måte. Plutselig blir hun obs på at hele guttens holdning var forandret. Skjer det noe? spurte hun. Jeg ble så varm, sier han svakt. Så rusler han ut i natten - med et stort arr, men en opplevelse av at Gud var nær. Gud dro aldri sin vei, men vi fjernet oss uten helt å vite det. Vi bare tilpasset oss. Og tilpasset oss! Lite ble der da å forsvare eller bekjempe som kunne mobilisere våre krefter og skape glede. Men vi mistet synet på det indre øyet og svirret som blinde fluer rundt velværens sukkerbit i jakt på trygghet, pirring og spenning. Kanskje nær det som Søren Kierkegaard uttrykte La andre tale om at verden er ond. Jeg vil si den er ussel da den er uten lidenskap (Magnus Malm) Det står i stor kontrast til han som ikke sparte på noe ikke engang sin egen sønn. Han ga det alt for om mulig redde det som var fortapt og finne det som var mistet. I julen møter vi den kjærlighetens engasjement som gir alt, som ikke krenker, ikke søker sitt eget, ikke gjemmer på det onde, men tror alt, håper alt, tåler alt.. Julen forteller om en Gud som valgte å komme her for å bli. Denne julen kommer fordi Gud ser vi trenger den. Julen er her for vår skyld: - Gud ville vise oss hvem han virkelig er. Jesus er Guds bilde. - Gud ville vise oss hvordan livet er. Jesus er vårt forbilde. Å leve som han er vår utfording. Å følge ham er vår vårt kall. - Gud ville at vi skulle lære han å kjenne så vi kunne lære å stole på ham. Derfor ble han menneske. Derfor kom han nær. - Gud ville vi skulle vite at alle våre feiltrinn og synder er tilgitt - det som har skjedd og det som kommer til å skje. - Gud ville vi skulle vite at vi aldri mer skulle behøve å gå alene. Han ville være nær oss og med oss alle dager så lenge det heter idag. Derfor ble det jul - for å gjøre vår glede fullkommen! Så kom ikke Jesus som et beroligende middle mot angst. Så er ikke kirkens kall å være et fredelig fritidshjem hvor det ikke stilles ubehagelige spørsmål. Jesus kom for å bringe Guds nærvær ut til jordens ender. Til denne tjeneste oppreiste han sin kirke og kalte sine tjenere til å bygge Guds Rike i hver bygd og by over hele Guds verden. I dette har også OASE sin plass det å bringe Guds nærvær til hvert menneske og hver menighet i vårt land. Det Gudsnærvær som bekrefter, utfordrer, forvandler, ja, det Gudsnærvær som gjør oss levende. For det er Ånden som gjør levende (Joh 6:63) Det er i ham vi lever, beveger oss og er til (Apost gj. 17:28) Gledelig jul og et velsignet nytt år! Eivind Bjørnar Hetlevik 4

Hva om Gud trakk sin Ånd tilbake? Spørsmålet har vært stilt av flere og i ulike sammenhenger. Bøker og filmer har malt for oss en virkelighet uten Gud kald, ufølsom, ond og skremmende. Andre har ønsket å sette søkelyset på kirkens med stadig mer vekt på teknikk, kontroll og system. Et undersøkende spørsmål sniker seg inn: Om Gud trakk sin Ånd tilbake fra oss, ville det merkes I kirken eller ville aktiviteter fortsatt uforstyrret ja, kanskje enda mindre forstyrret enn med Guds Ånd tilstede? Magnus Malm, svensk teolog og forfatter, skrev I boken I Lammets tegn (1996), om den kristne kirkens vei inn I det nye årtusen. Han hadde utvilsomtet poeng når han skrev Det tvers igjennom skandaløse I evangeliene er nemlig at det ikke er vår dyktighet som kan løse menighetens krise, men tvert imot våre skrikende mangler. Vår åndelige fattigdom er vår fremste mulighet Det store problemet er at vi hele tiden flykter fra denne fattigdomen, benekter den, forsvarer den, forakter den Om Gud trakk sin Ånd tilbake, ville 90% av all virksomhet fortsette likevel påstår Magnus Malm. OASEN utfordrer norske kirkelige ledere på denne problemstillingen. Hva om Gud trakk seg tilbake fra jorden, om han trakk sin Ånd tilbake fra oss? Ville vi merke det i menighetenes arbeid? Ville det merkes I gudstjeneesten, på møtene våre, på menighetsrådets drøftinger eller på kirkemøtets dagsorden? Mette Ellinor Boye, Daglig leder hos Akilles Treningssenter. Driver eget firma Rasteplassen for und3ervisning og veiledning. Medlem I OASEs lederskap inntil 2013. Jeg håper jeg ville ha merket det allerede om morgenen med kaffekoppen - når jeg hører litt med Gud om dagen som ligger foran meg. Men jeg har også erfart at det kan være litt stille så i starten hadde jeg nok tenkt at nå fortsetter jeg med det jeg gjør til jeg hører noe annet. Men jeg hadde nok begynt å lure etter hvert - hvis det fortsatt var stille...hvis disse små bekreftelsene på at jeg var på rett vei ble borte...de små lysglimt jeg får se i tøffe utfordringer... de små tankene/ ideene som dukker opp, og som kan utgjøre en stor forskjell i mitt og andres liv. Mette Ellinor Boye Dave Holden, Pastor i Saddleback Church, Los Angelos. Director of International Purposedriven Training for Saddleback Church. Dette er et dyptgående spørsmål. En utfordring som vi står i hver dag ettersom vi moderniserer, er at vi mer og mer blir avhengig av forretningsprinsipper. Vi stoler på datamaskinene våre og internet til å gjøre arbeid vi tidfligere gjorde ansikt til ansikt med mennesker. Mail og sosiale medier har erstattet mellommenneskelig interaksjon.. Vårt kall er å være Jesu Kristi kirke på jorden. Vi er ordinert til å representere Kristus på jorden. Gud har nok ikke trukket seg tilbake, men vi har forlatt Gud. Han er ikke lenger i vår tenkning. Vi har glemt hva det vil si å være avhengig av han. Noen gangen regner vi knapt med hans nærvær hos oss. For meg blir det avgjørende å holde opp Guds vilje med kirken, med livet og verden. Vå tenkning rundt Guds 5 hensikter hjelper oss å stole på Guds Ord, bygge på Bibelen, regne med Guds Hellige Ånd, leve i bønn og en absolutt overgivelse til den levende Gud og hans vilje. Bibelen synes å antyde at mange tjenester er bygget på tre, høy og halm. Det vil Gud teste som gjennom ild. (1Kor 3:11-13) Selv om vi kan gjøre mye uten Gud, så vil det bli prøvet og brenne opp. Dette bør vi legge vekt på. Kirken er ikke en maskin eller en organisasjon. Kirken er Guds levende kropp. Vi som har tatt imot ham må være rotfestet i ham og bygget på ham. Vi må holde fast på den tro vi er opplært i. (Kol 2:6-7) Dave Holden. Rolf Kjøde, Tidligere generalsekretær for Normisjon. Nå leder for Kurs og oppdrag ved NLA Høgskolen. En av hovedtalerne på OASE-stevnet sommeren 2015. To ulike svar kan gis: 1) Skulle Gud 5

trekke seg tilbake, er det ute med oss alle. Det er i Han vi lever og rører oss og er til (Ap.gj. 17, 28). Guds ånd er forutsetningen for alt liv (Sal 104, 30). Det er han som holder oss i live (Job 33, 4). 2) Om vi slukker Guds ånd slik at Gud trer tilbake med sin velsignelse i arbeidet, er det like fullt mulig å tenke seg tilstedeværelse av kristelig aktivitet. Det som ikke bæres av bønnens liv og evangeliets overbevisning kan fortsette så lenge det finns statlige overføringer, tilpasningsvilje, selveksponerende ledere eller tilstrekkelig med mennesker som dyrker tradisjoner. Sardes navn av å leve, men du er død er alltid en aktuell virkelighet. Vi trenger likevel å kjenne og erkjenne at Gud aldri vil la dødsrikets porter få makt over hans kirke. Der et bestemt kristelig arbeid går under i åndsfattigdom fordi menneskeviljen har tatt styringen, er Gud i full stand til å la noe nytt vokse fram. Derfor får vi be både om Åndens fornyelse over det bestående og om Guds skapende initiativ til det som ennå ikke er. Jarle Kaldestad: Jarle Kallestad, journalist, forfatter, menighetsansatt og menighetsrådsmedlem: Jeg opplever vel at spørsmålet om Åndens betydning er så underkommunisert i vår lutherske tradisjon at spørsmålet umiddelbart oppleves som overrumplende og forvirrende. Og slik skulle det jo ikke være. For innerst inne er det jo en helt avgjørende del av vår tro og min tro at alt vi steller med som kirke og menighet er umulig uten at Gud holder sin ånd over oss. Guds ånd er vår pust, og det er i den vi lever. Jeg er likevel redd for at deler av vårt menighetsarbeid drives som som om spørsmålet skulle være irrelevant. Så takk for at det stilles! Kristiansand 7-12 juli, uke 28 Sommeroase 2015 Det er Ånden som gjør levende! Guds Ånd har vær der fra begynnelsen. Ved Ånden ble livet til. Ved Ånden ble Guds ord virkekraftig. Gud blåste sin Ånd inn i mennesker så det ble til en levende sjel. Fra første til siste side i Bibelen ser vi Åndens virksomhet som den skapende personen, kraften som skaper nytt liv av død. Den samme kraft som Gud brukte til å reise Kristus opp fra de døde, er hos oss som tror, slår Paulus fast med stor kraft. Det gamle livet går til grunne, se noe nytt tar form. Dette nye er av Gud. Den Gud som elsker å skape oppstandelser ut av enhver korsfestelse. Han fornyer det som Vi har noen forkynnere på plass til VoksenOase og er stolte av foreløpig å kunne presentere Rolf Kjøde, Masahide Kanayama, Jens Petter Jørgensen og Paul Anderson. Også TenOase arbeider tett med sitt program og har foreløpig Per Martin Hepsøe og Morten Eikli på plass. I år har de et ekstra fokus på å styrke arbeidet for 13-14-åringene. BoJoKo (Barne-, Junior- og Knøtte- Oase) vil i år legge om programmet i er gått i stykker. Han forvandler ditt liv så alt kan bli nytt din kropp, ditt sin, din arbeidsplass, ditt ekteskap, ja ditt hele liv kan fornyes og forvandles som du kan bli levende på nytt. OG, han kaller deg og oss til å være en forvandlende kraft i samarbeid med Ham der du går og er, - der Han sender deg. På OASE 2015 vil vi be Gud gjøre oss levende ved å forvandle vår måte å tenke på, og overgi oss helt til Guds ledelse. Det er bare en ting Gud trenger fra meg og deg nemlig vår villighet og lojalitet. Hva er det som hindrer oss å overgi oss helt til Gud? noen grad bl.a. med noen tydeligere aktivitetsgrupper som fotball-, tur-, dans-, baking- og hobbygrupper. Det blir klart til marsnummeret av Oasen der programmet blir presentert. For dere som barnefamilier kan vi informere om at vi har hatt en avtale med Dyreparken med 2 dager for prisen av én dag om man er der før eller umiddelbart etter SommerOase-stevnet. Den avtalen kommer antagelig på plass igjen for kommende år. 6

Paul Anderson Paul Anderson er en markert lederskikkelse i den luthersk-økumeniske fornyelse i USA. Han har i en årrekke vært direktør for Lutheran Renewal, som på mange måter kan sammenlignes med Oase her i Norge, en tjeneste han avsluttet for 2 år siden. Paul og hans kone Karen har de siste årene hatt hovedfokus på arbeid blant unge voksne. De har etablert en huskirke og dannet et unge voksne-fellesskap kalt Communitas, som ofte møtes i deres store hjem-kompleks i Minneapolis eller på outreach i downtown St.Paul/Minneapolis. Paul er tydelig på at vi må gjøre mer for å trene unge mennesker til lederskap, og han virker i dag som taler, mentor og coach i flere sammenhenger. Paul er fortsatt en populær taler i vide kretser både i USA og rundt om i verden og han gler seg til å komme tilbake til Norge. Paul var en av hovedtalerne under Oase-konferansen i Skien i 2009, og mange ser fram til at han kommer tilbake til sommeren. Masahide Kanayama Dr. Masahide Kanayama har lenge vært rangert blant de aller fremste blant spesialister og kirurger på verdensplan på kvinnesykdommen Endometriose, og er en ettertraktet foreleser verden over innen sitt medisinske fagfelt. Masahide har sin bakgrunn fra Japan, men har sin medisinske klinikk på Manhattan i New York, der han også i en årrekke har drevet en bønneskole. Han utfordrer oss kristne til å satse mer på bønn i alle de sammenhenger vi arbeider innenfor og han vitner om mange radikale helbredelser som har skjedd gjennom hans bønnetjeneste. Masahide uttrykker at han har fått et kall fra Herren til å formidle Guds kraft til frelse og legedom, spesielt gjennom bønn og mange har sett fram til å få han tilbake til Oase sin sommer-konferanse. Masahide er også sterkt involvert i bevegelsen «Back to Jerusalem», som har sitt utgangspunkt i undergrunns-kirkene i Kina, og han er i dag en ettertraktet taler og foredragsholder i mange økumeniske sammenhenger rundt om i verden. Masahide har to ganger vært hovedtaler på Koinonia bønne-og konferansesenter sin påskekonferanse på Ørskogfjellet utenfor Ålesund, og sterke helbredelser har skjedd under disse besøkene. Til sommeren vil han undervise og ikke minst være med å be for syke. Mange gleder seg allerede til å høre og se Masahide i aksjon igjen og flere vitner om at hans undervisning og forbønn har vært livsforvandlende. Rolf Kjøde Rolf Kjøde har vært en markert kristen leder i mange år. Nå bor han i Bergen og leder avdelingen for Kurs og oppdrag ved Norsk Lærerakademi i Bergen. Opprinnelig er han fra Sunnmøre og utdannet teolog, men han har bl.a. vært lærer på Bildøy (Indremisjonsforbundets bibelskole utenfor Bergen), rektor på Hald (Lagets internasjonale skole ved Mandal), leder for NORME (en sammenslutning av Norsk Misjonsråd, Evangeliske Allianse og Lausannebevegelsen), før han ble internasjonal leder for Normisjon og så generalsekretær i samme organisasjone fram til 2013. Han er nå også leder av Evangelisk Luthersk Nettverk og tungt involvert i Levende Folkekirke. Rolf Kjøde er en brennende person med engasjement i mange retninger. Vi gleder oss over at hans store kunnskap, hans lærergave og brennende hjerte skal få tilflyte oss under sommerens stevne. Jens-Petter Jørgensen Jens Petter Jørgensen var en av de som startet Oase og han var den første lederen av bevegelsen. En stilling og en posisjon han hadde i mange år. Vi har gleden av å få han til sommeren. I disse dager gir han ut en bok som gir hjelp til å arbeide med troshistorien. Når troen setter spor. I nesten 20 år har han undervist i troshistorie ved Ansgar teologiske høgskole og ledet mange kurs rundt om i landet. Når troen setter spor er for alle som vil åpne dører til egen fortid, lytte og selv bli lyttet til når det nære og sårbare i troen og livet blir delt. Jens Petter er viktig i Oases historie og hans taler berører folk sterkt. Vi ser fram til at han under neste sommers Oasestevne vil dele av det Gud har lagt på hans hjerte. Hans undervisning har gitt livshjelp og frimodighet til mange slik at de med takk kan leve videre i troens relasjon. Han vil være med både som forkynner og holde et seminar om troshistorie. 7

Sommeroase 2014 Sett fra en festivalkoordinators øyne av Åsmund Bjørnstad Det er 8. juli 2014 og det er åpningsdag for årets Sommer-OASE. Mange spente mennesker småspringer rundt denne dagen alle med samme tanke i hode: Vil alle forberedelser fungere i praksis? Ja, for et slikt stevne gjør seg ikke selv. Noen har båret hver stol på plass og trukket hver kabel, andre har brukt de siste dagene på forberedelse av BarneOase eller TenOase, mens andre har forberedt seg på veiledertjeneste. Vil innregistreringen fungere i år? Hva med campinggjestene blir disse fornøyd med tilretteleggingen? Eller hva med lyd og lys i hovedsalen; er vi forberedt godt nok eller er det ting som er oversett? For mange begynner nemlig ikke Oase denne tirsdagen de tidligste ankom nesten en hel uke i forveien. Disse forberedelsesdagene er for mange et høydepunkt i seg selv, hvor vi konkret får kjenne velsignelsen ved praktisk å få legge til rette for møter mellom Jesus og enkeltpersoner. Vi får innvie haller og telt, stoler og scener, ja alt teknisk og praktisk inn i tjeneste for Kongens Konge! I dette opplever vi godt åndelig felleskap pluss at det er en sjelden god anledning til å skaffe seg et nettverk av nye venner. Kveldsmøte på åpningsdagen er i gang og salen er fylt opp - det føles godt å være samlet igjen og med både voksne, barn og ungdom samlet side ved side fra første stund tegner dette godt for et stevne som vil sette gode spor etter seg. Nå kan vi forenes i lovsang og snart runger latteren som følge av Egil Svartdahls kavalkade av morsomme historier i innledningen til det som snart blir Dansere fra Unity Dance Centre beriket tilbedelsesuttrykket til Gud under hele stevnet Barn ber for sine ledere Jan Henning Ryd som er praktisk medarbeider 8

Foto: Helge Brunstad en gripende tale. Og taler og seminarer blir det mange av disse dagene. Noen føler det blir for mange tilbud og det blir vanskelig å velge, mens andre har valgt seg et temaspor slik at man slipper å velge under veis. At ungdommen igjen har fått sitt samlingssted så nært oss øvrige føles veldig riktig og det er lett å få fornemmelse av at dette er en storfamilie på tur. Ikke alle føler det dessverre helt slik; ensomhet midt i et stort felleskap føles vondt og det var dessverre også i år noen som ble stående på utsiden av fellesskapet. Neste år må det bli en ambisjon for oss alle at ingen skal oppleve kun å ha fått tildelt en tilskuerplass. Våre tjenestevillige medarbeidere er stadig på farten. Noen har gått nattevakter slik at vi andre kan sove trygt. Tidlig og sent inviteres vi til bønn og lovsang på Living Room. Klokken syv om morgenen er de første i frokost-gruppen i gang med innkjøp og forberedelser, og før frokosten helt er over er dagens første gruppe med parkeringsvakter samlet for å få nødvendig instrukser. I Informasjonen er det aktivitet tidlig og sent, det samme gjeler i høyeste grad på Stevnekontoret hvor behov som kommer opp i siste liten skal ordnes så umerkelig som mulig. Den første hele dagen av stevnet er det BoJoKo-lederne som føler en spesiell spenning. Noen hundre barn skal samles til et møte som forhåpentlig fenger alle og der etter skal disse barna finne seg til rette i smågrupper. Det er brukt dager og netter på 9

forberedelse for dette, men man kan aldri vite resultatet før man ser det i levende live. Disse lederne fortjener en spesiell stor takk. Det hadde vært enkelt for dem å ta plass i møtesalen for å ta til seg av alt som blir forkynt, men disse gir heller av seg selv til barna våre. Veldig mange mennesker har tjeneste før og under Oase-dagene og egentlig burde hver enkelt gruppe blitt nevnt. For egen del må jeg si at felleskapet med alle disse engasjerte menneskene ofte gir et sterkere vitnesbyrd enn det vi får fra talerstolen, og ønsker du å styrke fellesskapet inn mot «Oasefamilien» så er en tjeneste absolutt å anbefale det er i alle fall min erfaring. Dagene for Oase-stevne går fort og følelsen er at så fort stevnet har fått sin form slik at anlegg og rutiner går av seg selv da begynner planen for nedrigging. Kanskje er det ikke så lett å finne motivasjon til å være med å rigge ned, men etter å ha vært så heldig å lese tilbakemeldinger fra f.eks noen skoler vi leier, er det ikke tvil om at måten vi gjør også den delen på er et vitnesbyrd enten positivt eller negativt. Heldigvis er det stort sett bare positive tilbakemeldinger jeg har fått og det kommer fort krypende en stolthet når våre samarbeidspartnere trekker fram alle de gode medarbeiderne vi har med oss. På åpningsdagen den 8. juli var det som om de regntunge skyene flyktet fra Kristiansand samtidig som Oase-folket inntok byen. På avslutningsdagen skjedde det samme. De regntunge skyene kom innover byen mens Oase-folket reiste, og tilbake stod en alt for liten flokk som fikk en lang og våt arbeidsdag før utstyr og lokaler var klart for tilbakelevering. Dette siste ble en ripe i lakken som jeg er sikker på at vi ikke gjentar neste år. For neste år - på samme tiden; inntar igjen Oase-folket Kristiansand og Gimlehallen. La oss allerede nå begynne å be for og invitere medarbeidere, deltagere og gjester til SommerOase 2015. For vi har virkelig mye å invitere til da tenker jeg ikke først og fremst på et rikholdig program, men vi har en miks av varme mennesker som kommer fra store og små sammenhenger. Spesielt for de som kommer fra små sammenhenger er Oase en sann oase, men den blir ikke slik dersom de fra de store sammenhenger uteblir eller kommer og har nok med seg og sine. Oase har en unik rolle, spesielt inn mot Den Norske Kirke så la oss benytte den muligheten et SommerOase er til selv å bli fornyet og bringe fornyelse til andre. Takk for i år og velkommen tilbake i 2015! 10 Biskop Thomas, Foto: Helge Brunstad

Foto: Helge Brunstad Visjonssamlingen 2014, - oktober på Tjøme. Oase ønsker å styrke relasjonene innad i bevegelsen og å gjøre familien større og sterkere. For første gang gjorde vi Visjonssamlingen på høsten åpen for alle som en eller annen gang har bidratt under SommerOase-stevnet. Med det ønsket Lederskapet aktivt å knytte sterkere bånd mellom oss som bidrar, og å styrke de visjoner som er lagt ned i oss og den brann vi har for mer av Gud og av Den Hellige Ånd. Det er også en anledning som navnet på samlingen tilsier: - sammen å be om og søke Herren for veien videre for bevegelsen. Vi har et kall og vi har en hensikt med noen verdier og en visjon formulert. Samtidig kan dette få forskjellige uttrykk og prioriteringer. Vi hadde innspill fra Sverige ved deres tidligere leder Per Olof Ohlson og våre to ledere Gjermund Eikli (leder av Lederskapet) og Asbjørn Simonnes (daglig leder). De ga innspill til gruppesamtaler som så i noen grad kom fram i plenum. Heldigvis hadde vi med både ledelsen for BoJoKo (BarneOase, JuniorOase og KnøtteOase) og TenOase, og deres ledere ved Anne Lene Ziegler-Olsen og Per Martin Hepsøe fikk ekstra tid til å komme fram med sine drømmer spesielt. Det gjorde også lederen for Preste- og Ledernettverket, Trond Arne Hauge, og lederen for Veilederne, Tove Årseth Larsen. Også Vi på taket, de praktiske medarbeiderne, var godt representert på Visjonssamlingen. Alle ansvarsgruppene var invitert. Et annet viktig element i Visjonssamlingen var god undervisning, noe både Hans Weichbrodt, Morten Edvardsen og Alise Suhrland bidro til. Så var det et sterkt ønske at vi skulle få anledning til å be for hverandre og selv bli bedt for, bli styrket i vår tro og i vår praktisering av nådegaver. Hotellet og omgivelsene bød på nydelige omgivelser, god mat og stemning, mulighet for en svømmetur i bassenget eller spa-avdelingen eller en tur i nydelige omgivelser ved Verdens Ende. Vi ser at det vi startet i år på mange måter var vellykket i forhold til å bygge fellesskap, at vi blir kjent på tvers av mange arbeidslag, og at vi ser hva vi står sammen om. Samtidig regner vi med at denne samlingen vil utvikle seg både med antallet som er med, hvordan vi jobber med visjonsarbeidet og hvordan vi syr bevegelsen sammen. Takk til alle vi nær 100 personene som deltok og bidro, og velkommen til neste år i oktober. 11

En biskop i India får et nytt møte med Gud. Overrasket av Den Hellige Ånd. Jeg ble som første boro-etniske person ordinert til biskop for borofolket I Northern Evangelical Lutheran Church (NELC) I 1984. De første tankene som da slo rot i meg var: - Hvordan kan jeg arbeide for en åndelig oppvåkning i min kirke, NELC, og i mitt bispedømme spesielt.. Hvordan kan min kirke vokse til det mål av modenhet slik at Gud kan bli æret og løftet opp slik Han fortjener. Gud svarte mine bønner, forteller biskop Nityananda Borgoary. I 1996 kom Trond Løberg, Trond Arne Hauge og Bergliot Ellingsrud til Dumka (byen der hovedkontoret for NELC ligger) for å holde åndelige fornyelsesseminar for kirkelederne. Jeg hadde en stor sorg i mitt liv. Min kone, Nokhisri var ikke frisk og hadde ikke vært det på en god stund. Hun var mentalt og fysisk veldig deprimert. Dette hindret meg også ganske mye i tjenesten. Jeg tok opp denne personlige vanskelige situasjonen med mine norske venner. Trond og Trond Arne sa umiddelbart at hun måtte komme til Dumka. Dagen etterpå tok hun tog ned til Dumka sammen med vår datter Jessica. Det er en togreise på 24 timer pluss noen timer i bil. Våre tre norske venner samtalte med henne og ba med stor innlevelse for henne. Umiddelbart skjedde et mirakel. Hun følte en berøring av Den Hellige Ånd og ble satt fullstendig fri fra depresjon og sine mentale problemer. Etter dette kom en helt annen dimensjon og løft inn i vår tro og i vår tjeneste. Nokhisri er blitt en sterk bønnekvinne, og startet etter hvert en bønnebevegelse blant kvinner. Hun vet hva det er å ha en bønnebyrde og å kjempe i bønn, - og å se bønnesvar komme og utebli. Etter hvert ble hun rektor på den lutherske bibelskolen i Gaurang-Assam. Snart ble hun min beste partner i tjenesten. Nå taler hun like gjerne som meg og betjener folk med forbønn og sjelesorg. Faktisk har vi nå i mange år hatt åpne forbønnsmøter annenhver uke ved bibelskolen i Gaurang, hvor vi bor. Der kommer både kristne og andre for å søke forbønn. Ofte ser vi Herrens inngripen. Vi ser Den Hellige Ånd i fullt virke, - stadig. Omgivelsene kjenner til det og det er et naturlig og stort vitnesbyrd om Jesus. Min tjeneste fikk et klarere fokus etter hendelsen i Dumka i 1996. Min hovedprioritet ble nå mer og mer å 12 Biskop Borgoary med kona Nokhisri

trene pastorer og lekfolk i menighetene gjennom veiledning av Den Hellige Ånd, undervisning om Den Hellige Ånd og praksis sammen med den Hellige Ånd i det virkelig livet. Senere ble vi presentert for det etter hvert så kjente målrettet liv og målrettet kirke (PDC = Purpose Driven Church) fra Saddleback Church i California ledet av pastor Rick Warren. Det ble et fantastisk verktøy for å jobbe fornyelse i menighetene. Det var Olav García de Presno sammen med Oddvar Holmedal og Eivind Bjørnar Hetlevik, som kom hit til India og var med meg å starte opp dette arbeidet. Faktisk besluttet unionen av evangelisk lutherske kirker i India (UELCI = Union of Evangelical Lutheran Churches in India) at denne måte å tenke kirkedrift på skulle innføres i alle medlemskirkene. Det har gitt fornyelse og ny glød i mange av de lutherske kirkene. Dette fornyelsesarbeidet er blitt en stadig viktigere del av mitt liv og min tjeneste. Jeg vil så gjerne se kirker, menigheter og personer løftet opp i og istandsatt til en Gudsriketjeneste som bringer Gud ære. Vi ønsker å se hele Guds legeme i funksjon i en holistisk tjeneste for Gud. Dette arbeidet er blitt forsterket gjennom et samspill mellom Oase og Normisjon. Oase startet i India for 20 år siden. Arbeidet med PDC har i snart 10 år vært sponset av Normisjon og har spredd seg over hele det lutherske India. Så for fem år siden ble norsk Oase-bevegelse bedt om å være med på å arrangere åpne OASE-konferanser, Oasis India, i Boroland i Assam. Jeg var blitt kjent med dette gjennom mine venner Trond og Trond Arne og ved besøk i Norge. I 2010 kunne vi invitere til en stor Oase-konferanse med 6-7.000 deltakere i Gaurang, mitt område. To år senere kom like mange til en tilsvarende OASE-konferanse i Dumka. Og nå står flere andre steder i India for tur. Januar 2016 planlegges et OASE stevne i Guntur for 8-10000 deltagere. Disse to stevnene våre har påvirket masse mennesker her i NELC. Vi erfarte bønnesvar med sterke tegn og under. Blinde fikk synet, døvet ble hørende og mange andre fysiske og psykiske plager ble helbredet. Gjennom dette er mange blitt døpt og mange flere kristne er blitt mer dedikerte i sine åndelige liv. Vi lever i større nærhet til Gud i et levende og aktivt trosliv. Bønnevirksomheten har blitt intensivert og folk lengter etter flere Oase-konferanser. Ikke noe kan glede meg og min kone mer enn at vi kan få til en Oase-konferanse her i Assam igjen i løpet av 2015 eller 2016, sluttet biskop Borgoary, en åndelig kjempe i lutherske kirkeliv i India. Høsten 2014 var en gruppe fra Oase på to treningskonferanser I India: - én I Ranchi-Jarkhand hos Gossnerkirken og én i Guntur- Andra Pradesh (sørøst-india) for tre telegú-talende lutherske kirker. Vi underviser da grunnleggende om Den Hellige Ånd, dens frukter, fylde og nådegaver, og trener folk særlig i forbønn/sjelesorg, lovsang, TenOase og BarneOase. Dette er et såmannsarbeid og foreløpig ser det ut til at de tre kirkene i sørøst med til sammen rundt 1 million medlemmer ønsker en Oase-konferanse i januar 2016. Det blir krevende for Oase å kunne være en god partner for en så stor kirke, både i forberedelsen treningen og i noen grad også av gjennomføringen. Det er heldigvis forankret i toppledelsen og vi er spent på hva det blir, - kanskje nærmere 10.000 deltakere? som kan få et nytt personlig møte med Jesus Kristus og bli fornyet. For et fantastisk kall og for en oppgave. Det er stort at dører har åpnet seg slik. Kan vi få be om at du som kjenner dette ligger på ditt hjerte om å be for velsignelse og beskyttelse rundt dette? Det vil være av stor betydning om dette er starten på at 1 million indere i Andra Pradesh blir satt i brann for Gud! Vil du være med å støtte dette arbeidet spesielt kan du merke gaven Oase India og sette det inn på konto 6318.56.91758. FAKTA - NELC kirken (Northern Evangelical Lutheran Church) er dominert av santaler og er en datterkirke av norsk misjon, Santalmisjonen som nå er Normisjon. - NELC har 100.000 medlemmer og er en av 12 lutherske kirker i India. Den består hovedsakelig av folkegruppene, santaler, boroer og bengaler. - Dumka er en by på noen hundre tusen innbyggere som ligger øst i delstaten Jarkhand, - nord for Kolkata og sør for Bihar, øst i India og litt vest for Bangladesh. - Biskop emeritus Nityananda Borgoary er boro av etnisk opprinnelse og kommer fra Assam. - Assam er en delstat i India som ligger nord for Bangladesh, sør for Bhutan og strekker seg østover mot Myanmar. Brahmaputra, en av de store elvene fra Tibet renner gjennom Assam ned i Bangladesh og møter Ganges der. - Biskop emeritus Borgoary var også øverste leder (moderator = preses eller erkebiskop) for hele NELC i mange år. 13

KIRKEVALGET 2015 kan bli et skjebnevalg Bli med og gjør en innsats nå! Første fase av Kirkevalget er i full gang: Nominasjonskomiteen i hvert bispedømme er valgt. Før 15. januar må menighetsrådene bestemme hvilke kandidater de ønsker å foreslå. Mange menighetsråd avgjør i disse dager hvem de vil foreslå. Fordi det lanseres alternative lister ved Kirkevalget neste år, blir det nå enda viktigere at nominasjonskomiteene mottar forslag på personer som støtter profilen og plattformen til Levende folkekirke. Viktig info: Det er tre organer som har rett til å foreslå kandidater og sende inn navn til Nominasjonskomiteen: a) Hvert menighetsråd kan foreslå inntil 4 kandidater innen 15. januar. b) Ungdomsrådet i bispedømmet. c) Nominasjonskomiteens medlemmer kan foreslå én kandidat hver. Hvis du vil fremme en kandidat til Kirkevalget, må du foreslå navnet overfor én eller flere personer som sitter i et menighetsråd, i Ungdomsrådet eller i Nominasjonskomiteen. Bruk muligheten du har til å foreslå gode kandidater! Ring til menighetskontoret hvis du trenger å vite navn på medlemmer av menighetsrådet. Ring til bispedømmekontoret hvis du trenger navn på medlemmene i Ungdomsrådet og/eller Nominasjonskomiteen. Snakk med andre og ta noen telefoner! Dette kan du gjøre: 1. Finn fram til én (eller flere) gode kandidater i bispedømmet som du vil foreslå til Kirkevalget. 2. Snakk med kandidaten for å høre om han/hun er villig til å bli nominert. 3. Gi kandidatens navn til personer du kjenner i ett eller flere menighetsråd. Be dem om å foreslå kandidaten i menighetsrådet når de diskuterer hvilke navn som skal sendes til Nominasjonskomiteen. Ethvert menighetsråd kan foreslå kandidater fra hvor som helst i bispedømmet. 4. Dersom du ikke kjenner noen som sitter i menighetsrådet, kan du ringe til soknepresten eller menighetskontoret for å få nødvendig informasjon. 5. Hvis menighetsrådet i menigheten din allerede har vedtatt hvilke navn de vil foreslå, kan du kontakte et annet menighetsråd, eller et medlem av Ungdomsrådet eller Nominasjonskomiteen og foreslå kandidaten. Nominasjonskomiteen er forpliktet til å ha med minst 40 prosent av hvert kjønn på valglista, og minst 20 prosent unge under 30 år. Prøv å finne fram til gode ungdomskandidater som er villige til å bli nominert. Denne info-annonsen er publisert av nettverket Levende folkekirke. Nettverket er under oppbygging og vil arbeide for at Den norske kirke skal være en levende, tydelig og evangelisk folkekirke. Dette innebærer blant annet å holde fast på at ekteskapet er en skaperordning for mann og kvinne, innstiftet av Gud. Styringsgruppa i Levende folkekirke: Rolf Kjøde, leder av Evangelisk luthersk nettverk Øivind Benestad, medlem av Agder og Telemark bispedømmeråd Marie Klakegg Grastveit, medlem av Stavanger bispedømmeråd Egil Morland, medlem av Bjørgvin bispedømmeråd Ingjerd Bratsberg, medlem av Tunsberg bispedømmeråd Kåre Skråmestø, sokneprest Bente Pladsen, diakon 14 Levende folkekirke Postboks 8253 4676 Kristiansand Tlf 99 23 23 54 Ønsker du å støtte Levende folkekirke? Vi takker hjertelig for gaver til konto 3000.32.07370

Vi trenger din hjelp! Send din e-mail-adresse og ditt mobilnummer til oss og bli med i trekningen om å få med en person gratis på sommeroase 2015! Vi ønsker, på grunn av høye porto- og trykkeutgifter, å sende mest mulig av vårt materiell elektronisk. Om vi kan sende magasinet OASEN, brosjyrer og påmeldingsinformasjon med mer via e-post og mobiltelefon, vil det spare oss for en del kostnader. OG du som sender inn kontaktinformasjonen på SMS eller e-mail, blir med i trekningen av en gratis deltaker på SommerOase-2015. Denne plassen kan du om ønskelig gi videre til en du ønsker å gi en mulighet til å erfare det som skjer på Oase-stevnet. Vi lover at informasjonen blir brukt fornuftig og at den ikke sendes videre til andre avsendere. Gi ei julegåve Oase er av mange i dag rekna som den viktigaste fornyingsrørsla i landet vårt, og fleire har uttrykt at det er spesielt gledeleg at Oase når inn til folkekyrkja sine mange medlemar. Vi treng fornying, og den må skje på grunnlag av Guds Ord og den åndsutrustning som vi tek imot når Den Heilage Ande får sleppe til i blant oss. Meir enn nokon gong treng vi kristne å stå saman i einskap for evangelisering, misjon og fornying i landet vårt. Ditt bidrag, både åndeleg i bøn, og økonomisk gjennom å støtte Oase, betyr svært mykje for oss. Bruk vedlagte giro eller betal direkte på kontonr: 6318.56.91758 Send: ditt navn, poststed, mobilnummer, e-postadresse Til: Mail: oase@oase.no eller SMS 922 17 838 La oss i denne adventstida samle oss om det viktigaste av alt, å hylle Jesusbarnet som er gitt til oss, Han som er både Underfull Rådgjevar, veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Alle menneske i landet vårt treng å få eit møte med Jesus, og for å nå lengre ut med frelses-og fornyingsbodskapen, ber vi om ei julegåve til Oase for å kunne stå i denne viktige tenesta. Utan deg som aktiv støttespelar vil arbeidet bli redusert, og akkurat i år treng Oase ei ekstra støtte for å kome i balanse i økonomien. Må Herren signe og vare deg. Vårt ynskje er at du skal få erfare både juleglede og nyttårsfred! Advents-og julehelsing frå Stiftelsen Oase, Asbjørn Simonnes Dagleg leiar

B-PostAbonnement Returadresse: Stiftelsen OASE, Postboks 1297, 3105 TØNSBERG www.oase.no oase@oase.no Utgiver: Stiftelsen OASE Kontoradresse: Grensen 3, 0159 OSLO Tlf: 22420085 E-mail: oase@oase.no Web: www.oase.no Bankkontonr: 6318.56.91758 Redaksjon: Ansvarlig redaktør Asbjørn Simonnes. Redaktør og journalist Johan Edvard Grimstad. Grafisk design: Atelier Flatin Èn dag - skal rettferdigheten seire! Èn dag - kan forandre verden! Nå er dagen her. Lørdag 1. august 2015 inviteres hele kirke-norge til én dag på Bislett Stadion i Oslo. Det blir en dag med fokus på rettferdighet, bønn for landet og enhet. Gjennom EN DAG har vi som mål om å samle inn nok penger til å etablere en base i Norge med etterforskere som aktivt kan hente ut ofre for menneskehandel og ta bakmennene. Slik kan vi som kirke vise gjennom handling at vi kjemper for de svakeste. Vi ønsker alle velkommen til EN DAG. Det begynte 24. september 2013. Da møttes representanter for ungdomsorganisasjonene Impuls, GetFocused og TenOase, samt tankesmien Skaperkraft, på Oase sine kontorer i Oslo. Målet var å se om det var noe vi kunne gjøre sammen for å utfordre ungdom til å følge Jesus. Resultatet av møtet ble imidlertid at samtlige personer kjente på et kall til å rette søkelyset på en utsatt gruppe av mennesker i samfunnet vårt: ofre for menneskehandel i Norge. Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) meldte i 2013 om 300 potensielle ofre for menneskehandel. Disse utnyttes enten innen prostitusjon eller tvangsarbeid - i vårt eget land. Vårt spørsmål var: hva om vi som kirke kunne sørge for at menneskehandel en dag ble historie i vårt land? Med det var drømmen om EN DAG født. Bli med i bønn og action! Trykk: Østfold Trykkeri AS, Askim OASEs lederskap: Gjermund Eikli, leder, Aurskog Asbjørn Simonnes, daglig leder, Volda Ola Ohm, nestleder, Stavanger Rita Ristesund Lunde, Bergen Geir Otto Holmås, Moss Eivind Bjørnar Hetlevik, Bergen Alise Suhrland, Jessheim Linn Elisabeth Aase -1. vara, Stavanger Tove Årseth Larsen -2. vara, Trondheim OASEs stab: Leder Asbjørn Simonnes Festivalsjef Johan Edvard Grimstad Administrasjonssjef Anne Lerbo Kontormedarbeider Bjarte Baasland OASEs identitet og høyere hensikt: Forvandlede liv ved Den Hellige Ånd Visjon Vi vil se Guds rike forvandle mennesker, menigheter og samfunn. Billetter til dagen er nå lagt ut på checkin.no. For mer info gå til endag.no.