Skyttertinget 2010 Elverum Protokoll www.dfs.no

Skyttertinget 2010 Elverum Protokoll www.dfs.no 1

Tingprotokoll 2010 Norges Skytterstyre holdt ordinært Skytterting i Elverum på Central Hotell, torsdag den 29. juli Norges Skytterstyre: Hans O. Kveli, president Jarle Tvinnereim, visepresident Sindre Undseth, styremedlem Jon G. Hofstad, styremedlem Henning Ivarrud, styremedlem Jens Sverre Knutsen, varamedlem for Janne Kornbrekke Morten Bjerknæs, styremedlem GIHV, Kristin Lund, styremedlem Styremedlem, Janne Kornbrekke, ikke til stede. Administrasjonen: Kurt Arne Berglund, generalsekretær Terje Vestvik, ass. Generalsekretær Møtedirigenter: Inge Hoff Svein Furuseth 3

Skyttersamlagenes representanter: 1. Agder: Steinar Paulsen 2. Akershus: Jarle Gården 3. Aust-Agder: Olav K. Vaaje 4. Aust-Finnmark: Reidar Hoel 7. Drammen: Gunnar Orre 8. Follo: Jan Håkon Hensel 9. Fosen: Asbjørn Hårstad 10. Gauldal: Jan Håvard Refsethås 11. Telemark: Hans Sundsvalen 12. Gudbrandsdal: Pål Dalhaug 13. Hallingdal: Torstein Brøto 14. Hardanger og Voss: Nils Åge Sandal 15. Hedmark: Hilde Lang-Ree 16. Hitra og Frøya: Oddvar Skjærvik 17. Hordaland: Oddbjørn Meland 18. Inntrøndelag: Per Gunnar Tønne 19. Lofoten: Finn Isaksen 20. Namdal: Audun Fiskum 21. Nordfjord: Leiv Reksten 22. Nordmør: Ola Krogstad 23. Nord-Østerdal: Iver Nymoen 24. Numedal: John Melvin Tveiten 25. Ofoten: Magne Skogås 26. Opland: John Arild Knapp 27. Oslo: Lars Johan Hereid 28. Rana: Svein Abelsen 29. Ringerike: Unni Bjarkøy 30. Rogaland: Aril Strand 31. Romsdal: Heidi Skaug 32. Salten: Ketil Hansen 34. Sogn Indre: Jørn Njøs 35. Sogn Ytre Jens Ligtvor 36. Solør: Hans-Peter Jacobsen 37. Sunnfjord: Christian Rekkedal 38. Sunnhordland: Einar Vorland 39. Sunnmør: Kåre Midthaug 40. Søre Sunnmøre: Rolf-Henning Hide 41. Troms: Svein-Erik Rognli 42. Uttrøndelag: Ivar Otto Husby 43. Valdres: Hans Kvedalen 44. Vefsn: Svein G. Jakobsen 45. Vest-Agder: Audun Rossevatn 46. Vesterålen: Torben Knudsen 47. Vest-Finnmark: Kurt Maurstad 48. Vestfold: Tom Knudsen 49. Vest-Telemark: Audun Trovatn 50. Østerdal: Jan Åge Gjerstad 51. Østfold: Oddvar Andersen 4

Saksliste 1. Skyttertingets konstituering 2. Norges Skytterstyres årsmelding 2009 3. Årsregnskap for 2009 med årsberetning 4. Søknad om tildeling av LS 2014 5. Forslag om innføring av Åpen klasse for skyttere med mindre funksjonshemninger og for skyttere i klasse 3 5 som benytter forbudte medikamenter 6. Dopingregler i DFS 7. Fremvisning av legeattest ved dopingkontroll 8. Forslag om endring av samlagsgrenser 9. Forslag om nytt NM i feltskyting 10. Forslag om nedleggelse av Skifeltskyting og Skogsløp med skyting 11. Forslag om alternering av HM Kongens Pokal 12. Forslag om finaler i klasse 1 og 2 13. Forslag om generell godkjenning av skiskyttervåpen i DFS 14. Innføring av obligatorisk politiattest i DFS 15. Forslag om endring av regnskapsåret 16. Forslag til endring av hvem som er valgbar til Valgkomiteen i DFS 17. Aktivitetsplan for DFS i perioden 2011-2012 18. Budsjettsøknad for offentlige midler 2012 19. Budsjett for private midler 2011 20. Valg 5

Sak 1: Skyttertingets konstituering a) Åpning ved Presidenten i Norges Skytterstyre b) Opprop c) Godkjenning av innkallelse og saksliste President i Norges Skytterstyre, Hans O. Kveli, ønsket tingrepresentanter og gjester velkommen. Forsamlingen sang deretter kongesangen unisont. Presidenten overlot deretter ordet til tingdirigentene, Inge Hoff og Svein Furuseth. Skyttertingets sekretær, Terje Vestvik, foretok opprop. Alle 48 skyttersamlag møtte. Samlagsleder i Ofoten, Magne Skogås, foreslo at sak 6 skulle behandles før sak 5. Dette ble godkjent. Innkalling og saksliste ble deretter enstemmig godkjent. Til tellekorps ble valgt: Rolf Henning Hide og Tom Knudsen. Til å underskrive protokollen ble valgt: Leiv Reksten og Ola Krogstad. President, Hans O. Kveli, holdt deretter tale til Skyttertinget. Kveli ba i den forbindelse om Skyttertingets godkjennelse til å sende telegram fra Skyttertinget til DFS sin høye beskytter, Kong Harald. Leder for hovedkomiteen under Landsskytterstevnet 2010, Ulf Erik Owrenn, hilste Skyttertinget og ønsket velkommet til LS 2010 Elverum. Generalsekretær, Kurt Arne Berglund, redegjorde for praktiske forhold angående gjennomføring av Skyttertinget. Etter sak 12 ble vedtatt, ønsket hovedkomiteens leder for LS 2011 Bodø, Tor Arne Tobiassen, velkommen til Bodø neste år. Sak 2: Norges Skytterstyres årsmelding 2009 Årsmelding for 2009 var vedlagt Skyttertingsdokumentet og inntatt i Det frivillige Skyttervesens årbok. Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å fatte følgende vedtak: Årsmelding for 2009 godkjennes. Hans O. Kveli redegjorde for årsmeldingen fra Norges Skytterstyre. Han kommenterte en feil i Årboka 2009, på side 3, der Knut Vik var uteglemt som lagleder under Nordisk mesterskap 2009. Følgende hadde ordet: Olav K. Vaaje og Jens Ligtvor Vedtak: Årsmeldingen for 2009 godkjennes. Enstemmig vedtatt. 6

Sak 3: Årsregnskap for 2009 med årsberetning ÅRSBERETNING 2009 AVGITT I HENHOLD TIL REGNSKAPSLOVEN Det frivillige Skyttervesen (DFS) er en ideell, frivillig, landsomfattende organisasjon opprettet ved stortingsvedtak i 1892 og startet sitt virke i 1893 med formål å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar. Virksomheten skjer i skytterlagene (ca 860) over hele landet etter retningslinjer gitt av Stortinget, Skyttertinget og Norges Skytterstyre, med en utøvende administrasjon plassert ved Skytterkontoret i Oslo. Den daglige sentrale virksomhet er basert på årlig bevilgning til DFS over Forsvarsbudsjettets kap. 1719. DFS har en egen salgsavdeling hvor våpen, ammunisjon og organisasjonsartikler omsettes. Inntektene fra denne virksomheten dekker en del kostnader som ikke kan dekkes av bevilgningen gitt over Forsvarsbudsjettet. Dessuten brukes disse inntektene, sammen med inntekter fra tidligere landslotterier til å dekke rene organisasjonsmessige utgifter på områder hvor aktiviteten er blitt større enn forutsatt, og bevilgningen over Forsvarsbudsjettet ikke strekker til. Den totale omsetningen er økt med vel 1,2 mill i forhold til 2008-regnskapet, og skyldes omsetningsøkning i salgsavdelingen samt økning i det offentlige tilskuddet. Årsresultatet er på 287.553 kroner. Bruk av tidligere lotteriinntekter på tiltak som fremmer organisasjonens formål innenfor ungdomsarbeid samt finansiering av utvikling av elektronisk feltskytingsmateriell er årsaken til dette. Norges Skytterstyre mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Det frivillige Skyttervesens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Fortsatt drift av organisasjonens virksomhet er lagt til grunn for regnskapet, da styret anser at forutsetningen for fortsatt drift av den sentrale virksomheten er til stede. Arbeidsmiljøet ved Skytterkontoret er sikret gjennom internkontroll for å ta vare på helse, miljø og sikkerhet. Et eget verneombud sørger for at de pålagte kontrollrutiner blir fulgt. Skytterkontoret er tilknyttet bedriftslegeordning. På Skytterkontoret jobber det 2 kvinner og 13 menn. Ingen av de ansatte jobber deltid. Gjennomsnittslønnen for alle ansatte er kr 422.000. Gjennomsnittslønnen til kvinnene er noe lavere enn for mannlige ansatte, noe som begrunnes i at de kvinnelige ansatte er ansatt i kontorstøttefunksjoner. Generalsekretær og assisterende generalsekretær, som utgjør Skytterkontorets ledelse, er begge menn. Alle stillinger på Skytterkontoret har sin egen stillingskode etter Statens Lønnsplanhefte, og følgelig en fast lønnsramme. Dette momentet er viktig for å fremme likestilling mellom kjønnene på Skytterkontoret. Andelen kvinner blant de voksne aktive skytterne utgjorde i 2009 ca 10 %, og andelen synes å være økende, og i hele organisasjonen jobbes det for å få større kvinneandel i tillitsmannsapparatet på alle nivåer. DFS har kvinnerepresentasjon i Norges Skytterstyre. Ved framtidige stillingsutlysninger på Skytterkontoret vil kvinner bli oppfordret til å søke. 7

Det har ikke vært alvorlige skader eller ulykker som har rammet de ansatte i 2009. Sykefraværet ved Skytterkontoret utgjorde 1,8 % av den ordinære arbeidstiden. Det frivillige Skyttervesen har i 2009 vært involvert i forskning og utvikling innenfor følgende områder: Utprøving av nyvinninger hva angår støydempingsmetoder for standplasser. Deltakelse i prosjekter med formål å undersøke omfanget av eventuell avrenning av tungmetaller fra kulefanger på skytebane. Utvikling av presisjonsvåpen og ammunisjon i nytt kaliber 5.56. Utvikling og oppgradering av utdannings- og støttemateriell for tillitsvalgte. Utvikling og oppgradering av administrative verktøy til bruk i skytterlag og skyttersamlag, herunder administrasjonsprogramvare, web-portal og web-shop. Organisasjonens virksomhet påvirker det ytre miljøet på to hovedområder: Gjennom salgsvirksomheten gjør en seg nytte av de transport- og distribusjonstilbud som finnes i samfunnet, og aktiviteten i skytterlagene påvirker det ytre miljø, vesentlig i form av støy. Disse forholdene er regulert gjennom Forurensningsloven og tilhørende konsesjonsbestemmelser. 8

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN - REGNSKAP PRIVATE OG OFFENTLIGE MIDLER Resultatregnskap 2009 DRIFTSINNTEKTER Noter 2009 2008 Salgsinntekter 3,4,5 31 110 698 27 399 816 Abonnementsinntekter 4 1 836 807 1 836 086 Offentlige tilskudd 2 31 892 696 31 289 161 Salgsinntekter landslotteriet 3 042 620 Sum driftsinntekter 64 840 201 63 567 683 DRIFTSKOSTNADER Varekostnad 1 27 248 533 24 568 783 Lønnskostnad 1,12 9 735 735 9 993 338 Avskrivning varige driftsmidler 1 47 417 47 417 Annen driftskostnad 1 15 053 292 17 527 670 Utbetalte tilskudd 1 12 179 576 12 579 171 Sum driftskostnad 64 264 553 64 716 379 NETTO TIL/FRA OFFENTLIGE MIDLER Overførte offentlige midler til neste år 2,15-2 287 762-1 085 762 Overførte offentlige midler fra tidligere år 2,15 1 085 762 959 707 DRIFTSRESULTAT PRIVATE MIDLER -626 352-1 274 751 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Sum finansinntekter 339 717 781 930 Sum finanskostnader 918 756 Resultat av finansposter 338 799 781 174 ÅRSRESULTAT -287 553-493 577 Endring i egenkapitalen: Egenkapital med lovpålagte restriksjoner Rekrutteringsfremmende tiltak 7-88 300-334 219 Skytebanesikkerhet -554 744 Felt-/Skifelt 7-178 297-167 813 Landslotteriet 2008 7-20 396 773 341 Egenkapital med selvpålagte restriksjoner Overførte midler DFS Trygdefondet 14-21 114-22 361 Annen egenkapital Til fri egenkapital 20 554-187 781 Sum -287 553-493 577 9

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN BALANSE PR 31.12.2009 EIENDELER Noter 2009 2008 ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner 9 68 878 116 295 Sum varige driftsmidler 68 878 116 295 Finansielle anleggsmidler Lånefinansiering reservedelslager 10 500 000 500 000 Sum finansielle anleggsmidler 500 000 500 000 SUM ANLEGGSMIDLER 568 878 616 295 OMLØPSMIDLER Varer 11 9 229 197 7 231 583 Fordringer Kundefordringer 1 884 419 2 652 639 Til gode merverdiavgift 575 524 Andre kortsiktige fordringer 11 1 121 998 830 088 Sum fordringer 3 581 941 3 482 727 Bankinnskudd, kontanter og lignende 13 11 582 665 12 973 844 SUM OMLØPSMIDLER 24 393 803 23 688 154 SUM EIENDELER 24 962 681 24 304 449 10

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN BALANSE 31.12.2009 EGENKAPITAL OG GJELD Noter 2009 2008 EGENKAPITAL Med lovpålagte restriksjoner Rekrutteringsfremmende tiltak 7 319 956 408 256 Felt-/skifelt 7 917 733 1 096 030 Skytebanesikkerhet 49 662 49 662 Markedsføring/informasjon 82 544 82 544 Landslotteriet 2008 7 752 945 773 341 Sum 2 122 840 2 409 833 Med selvpålagte restriksjoner DFS Trygdefondet 14 571 415 592 529 Sum 571 415 592 529 Annen egenkapital Fri egenkapital 9 948 821 9 928 267 Sum 9 948 821 9 928 267 SUM EGENKAPITAL 12 643 076 12 930 629 GJELD Kortsiktig gjeld Ubenyttet offentlige midler 15 2 324 449 1 159 136 Leverandørgjeld 7 581 260 6 773 545 Skyldig offentlige avgifter 537 026 198 968 Annen kortsiktig gjeld 1 876 870 3 242 171 Sum kortsiktig gjeld 12 319 605 11 373 820 SUM GJELD 12 319 605 11 373 820 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 24 962 681 24 304 449 11

Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og er utarbeidet etter norske regnskapsregler. Anbefalinger til god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner er lagt til grunn der dette er ansett formålstjenlig. For øvrig er god regnskapsskikk for små foretak lagt til grunn. Årsregnskapet omfatter Det frivillige Skyttervesens private midler og offentlige midler. Det er utarbeidet et separat regnskap for offentlige midler mottatt over statsbudsjettet og som er inntatt som note i regnskapet. Eventuelle offentlige midler som ikke er benyttet i tildelingsåret overføres til bruk senere år. Disse inngår i betalingsmidlene og er oppført som ubenyttede offentlige midler i balansen. Aktiviteten som er finansiert over DFS private midler, er i regnskapet fordelt på følgende virksomhetsområder; Salg av våpen, ammunisjon og organisasjonsartikler, drift av Norsk Skyttertidende, utvikling og salg av administrasjonsprogram for skytterlag og skyttersamlag, og annen organisasjonsvirksomhet som tar til seg kostnader som ikke dekkes av det offentlige tilskuddet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Tilskuddet over statsbudsjettet resultatføres i tildelingsåret. Med tildelingsåret menes samme året som tilskuddet er ment å dekke driften av Det frivillige Skyttervesen. Øvrige offentlige tilskudd resultatføres i samme år som tilsagn blir gitt. Annen inntekt resultatføres når den er opptjent. Utgifter er kostnadsført i samme periode som tilhørende inntekt og aktivitet (sammenstillingsprinsippet). Det frivillige Skyttervesen er ikke skattepliktig for noen del av virksomheten. Klassifisering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen et år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler. Kundefordringer Kundefordringene er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetninger til forventet tap. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer for videresalg er verdsatt til laveste av anskaffelseskost etter FIFOprinsippet og virkelig verdi. Varige driftsmidler Eiendeler bestemt til varig eie og bruk, balanseføres og avskrives. Avskrivning gjennomføres lineært over driftsmidlets økonomiske levetid. Pensjonsforpliktelser DFS har avtale om avtalefestet pensjonsordning. Ordningen er tilskuddsbasert gjennom medlemskap i Statens Pensjonskasse. Det er derfor ingen pensjonsforpliktelser knyttet til ordningen. 12

Note 1 Fordeling av inntekter og kostnader INNTEKTER KOSTNADER Salgs- Andre Vare- Lønns- Av- og ned- Annen Utbetalte inntekter inntekter SUM kostnader kostnader skrivninger driftskostnad tilskudd SUM Private midler Salgsvirksomheten 30 166 766 30 166 766 25 894 091 1 226 647 10 730 1 847 585 28 979 053 Norsk Skyttertidende 474 492 1 836 807 2 311 299 1 244 737 897 095 548 072 2 689 904 Administrasjonsprogrammet 469 440 469 440 109 705 57 547 237 232 404 484 Øvrig virksomhet private midler 260 611 1 151 505 88 300 1 500 416 Sum private midler 31 110 698 1 836 807 32 947 505 27 248 533 2 441 900 10 730 3 784 394 88 300 33 573 857 Skyttertinget 2010 - Protokoll Offentlige midler 11 Administrasjon 31 892 696 31 892 696 6 219 519 36 687 3 656 878 9 913 084 12a Landsskytterstevnet 499 476 1 553 861 2 053 337 12b Nordisk Mesterskap 62 584 421 830 114 134 598 548 12c Norgescupen i baneskyting 15 742 38 938 27 000 81 680 12d NM skifelt og skogsløp 17 631 14 805 26 000 58 436 13 Medaljer/diplomer og premier 934 489 934 489 14 Tilskudd til lavere organisasjonledd 2 593 963 2 593 963 15a Ordinære anleggsmidler 31 023 1 797 620 2 688 117 4 516 760 15b Miljøpakkemidler 4 625 399 253 3 040 872 3 444 750 16 Utdanning 302 334 850 759 151 053 1 304 146 17 Rekruttering 88 258 602 105 744 660 1 435 023 18 Feltskyting/skifeltskyting 19 968 68 135 456 100 544 203 19 Ammunisjonsbidrag 2 168 686 2 168 686 20 Markedsføring 32 675 711 334 80 691 824 700 21 Ny webportal 218 891 218 891 Sum offentlige midler 31 892 696 31 892 696 7 293 835 36 687 11 268 898 12 091 276 30 690 696 Sum totalt 31 110 698 33 729 503 64 840 201 27 248 533 9 735 735 47 417 15 053 292 12 179 576 64 264 553 13

Note 2 - DFS offentlige midler INNTEKTER 2009 2008 Ordinært tilskudd 26 200 000 25 296 000 Tilbakef tidl utsatt innt.føring 36 687-73 374 Miljøpakkemidler 5 000 000 5 000 000 Andre tilskudd 656 009 1 066 535 Sum inntekter 31 892 696 31 289 161 UTGIFTER 11 Administrasjon 9 913 084 9 761 087 12 Arrangementer 12a Landsskytterstevnet 2 053 337 2 228 805 12b Nordisk Mesterskap 598 548 439 751 12c Norgescupen i baneskyting 81 680 84 493 12d NM skifelt og NM skogsløp 58 436 55 870 Sum post 12 2 792 001 2 808 919 13 Medaljer, diplomer og premier 934 489 789 265 14 Tilskudd lag, samlag og kretser 2 593 963 2 600 203 15 Anleggsavdelingen 15a Ordinær drift 4 516 760 4 258 658 15b Miljøpakken 3 444 750 4 185 179 Sum post 15 7 961 510 8 443 837 16 Utdanning 1 304 146 1 298 000 17 Rekruttering 1 435 023 1 440 000 18 Felt- og skifeltskyting 18a Feltskyting 355 200 336 600 18b Skifeltskyting 189 003 288 498 Sum post 18 544 203 625 098 19 Ammunisjonsbidrag 2 168 686 2 355 000 20 Markedsføring 20a Informasjon 824 700 684 572 20b Driftstilskudd Norsk Skyttertidende 80 000 Sum post 20 824 700 764 572 14

21 Prosjekt nytt øk.system/webportal 218 891 277 125 Sum utgifter 30 690 696 31 163 106 Sum utgifter ekskl interne overføringer 30 690 696 31 083 106 Mindrebruk av offentlige midler 1 202 000 126 055 Overført off. midler fra tidligere år 1 085 762 959 707 Overført off. midler til neste år 2 287 762 1 085 762 Resultat offentlige midler 0 0 15

Note 3 Driftsregnskap salgsvirksomheten SUM VÅPEN AMMUNISJON ANNET SALG 2009 Budsjett 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 Salgsinntekter Ordinære salgsinntekter 30 166 766 23 225 000 26 444 401 13 319 697 10 319 812 16 109 962 15 443 841 737 107 680 748 Sum salgsinntekter 30 166 766 23 225 000 26 444 401 13 319 697 10 319 812 16 109 962 15 443 841 737 107 680 748 Varekostnader Varekjøp 27 891 705 20 030 000 23 743 698 13 612 406 8 543 273 13 668 565 14 495 426 610 734 704 999 Endring varelager -1 997 614-550 591-2 362 742 231 225 255 776-678 879 109 352-102 937 Sum varekostnader 25 894 091 20 030 000 23 193 107 11 249 664 8 774 498 13 924 341 13 816 547 720 086 602 062 Bruttofortjeneste 4 272 675 3 195 000 3 251 294 2 070 033 1 545 314 2 185 621 1 627 294 17 021 78 686 Bruttofortjeneste i prosent 14,17 13,76 12,29 15,54 14,97 13,57 10,54 2,31 11,56 Lønnskostnader 1 226 647 1 100 000 1 273 910 Avskrivninger 10 730 10 730 Annen kostnad Fraktkostnader 963 014 875 000 845 336 Husleiekostnader 279 867 300 000 317 202 Leasing/driftsavtaler 66 103 50 000 54 776 Inventar, kontormaskiner 27 461 30 000 54 137 Revisjon 62 100 50 000 46 350 Andre konsulenttjenester 31 900 20 000 19 000 Kontorrekvisita, trykksaker 65 832 40 000 106 774 Telefon og porto 15 332 20 000 11 176 Reise- og oppholdsutgifter 37 453 125 000 63 121 Markedsføring 246 256 200 000 156 271 Forsikringer 48 400 35 000 42 240 Tap på fordringer 3 867 Sum annen kostnad 1 847 585 1 745 000 1 716 383 Driftsresultat 1 187 713 350 000 250 271 16

Note 4 Driftsregnskap for Norsk Skyttertidende Regnskap Budsjett Regnsk 2008 Driftsinntekter: Annonseinntekter 474 492 560 000 545 475 Abonnementsinntekter 1 836 807 2 100 000 1 836 086 Driftstilskudd fra offentlige midler 80 000 Sum driftsinntekter 2 311 299 2 660 000 2 461 561 Produksjon-/distribusjonskostnader Trykningsutgifter 783 800 800 000 803 875 Porto- og distribusjon 460 937 444 000 470 793 Sum produksjons-/distribusjonskost 1 244 737 1 244 000 1 274 668 Lønnskostnader 897 095 830 000 886 725 Annen driftskostnad Husleiekostnader 102 025 100 000 97 037 Inventar, kontormaskiner osv 25 000 Revisjonshonorar 17 250 12 000 12 875 Andre honorarer 7 775 18 000 Kontorrekvisita 9 272 18 000 12 723 Telefon og porto 42 624 75 000 39 718 Reise- og oppholdsutgifter 356 726 312 000 376 075 Markedsføring 9 498 25 000 56 477 Forsikring 2 902 1 000 1 229 Sum annen driftskostnad 548 072 586 000 596 134 Driftsresultat -378 605 0-295 966 Note 5 Salg administrasjonsprogram til skytterlag og skyttersamlag Regnskap Budsjett Regnsk 2008 Inntekter: Salgsinntekter 469 440 660 000 409 940 Sum inntekter 469 440 660 000 409 940 Varekostnader: Tjenester til videresalg 109 705 100 000 101 008 Sum varekostnader 109 705 100 000 101 008 Lønnskostnader 57 547 100 000 94 303 Annen driftskostnad Inventar kontormaskiner osv 25 781 25 000 23 273 Konsulenthonorarer EDB 175 169 345 000 118 131 Kontorrekvisita 10 992 15 000 16 980 Telefon og porto 10 541 15 000 10 836 17

Reise- og oppholdsutgifter 14 749 50 000 49 763 Markedsføring 10 000 Sum annen driftskostnad 237 232 460 000 218 983 Driftsresultat 64 956 0-4 354 Note 6 Øvrig virksomhet Regnskap Budsjett Regnsk 2008 Lønns-/personalkostnader 258 773 250 000 44 828 Inventar og utstyr 13 443 40 000 6 335 Reise- og oppholdsutgifter 46 035 50 000 58 542 Representasjon 100 425 90 000 106 727 Kontingenter og gaver 43 564 50 000 44 953 Forsikringer 21 114 20 000 22 361 Kostnader fremtidige lotterier 250 000 Leie storskjerm til LS 386 250 400 000 400 500 Utgifter flytting Skytterkontoret 500 000 869 604 1 650 000 684 246 Note 7 Organisasjonsutgifter Regnskap Budsjett Regnsk 2008 Landsskytterstevnet 200 883 250 000 213 040 Felt-/skifelt, elektroniske finalefeltfigurer 178 297 167 813 Ammunisjonsbidrag 200 000 172 614 DFSU, rekrutteringsvirksomhet 88 300 200 000 42 827 Utdanning 291 392 Sikkerhetspakke skytebaner 554 744 Formål landslotteriet 2008 20 396 600 000 Epost skytterlag og skyttersamlag 142 936 200 000 149 467 630 812 1 450 000 1 591 897 Note 8 Utsatt inntektsføring av mottatt tilskudd Mottatt offentlig tilskudd som først blir benyttet i senere år tas ikke til inntekt men skal føres opp i balansen som utsatt inntekt. Dette gjelder offentlig tilskudd som er benyttet til anskaffelse av driftsmidler som har en økonomisk levetid på mer enn ett år. Den utsatte inntekstføringen skal tilsvare fremtidige avskrivninger på anskaffede driftsmidler. 2009 2008 Bokført utsatt inntektsføring 01.01 73 374 0 Bokførte anskaffelser av driftsmidler 0 110 061 Bokførte avskrivninger 36 687 36 687 Bokført utsatt inntektsføring 31.12 36 687 73 374 Bokført utsatt inntekt pr 31.12.2009 er balanseført som ubenyttede offentlige midler. 18

Note 9 Varige driftsmidler Salgsavdelingen Øvrig virksomhet Offentlige Midler Sum Anskaffelseskost 01.01.09 162 056 192 325 621 241 975 622 Tilgang 2009 0 0 0 0 Avgang 2009 0 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12.09 162 056 192 325 621 241 975 622 Akkumulerte avskrivninger 31.12.09 129 865 192 325 584 554 906 744 Bokført verdi 31.12.09 32 191 0 36 687 68 878 Årets ordinære avskrivninger 10 730 36 687 47 417 Økonomisk levetid 5 år 3 år Avskrivningsplan 20 % 33 % DFS har lagt seg på en noe høyere beløpsgrense for aktivering av driftsmidler enn den beløpsgrense som er bestemt i skatteloven. Dette er begrunnet i at det meste av driftsmidlene finansieres av offentlig tilskudd. Note 10 Fordringer/gjeld Fordringer med forfall senere enn ett år: 2009 2008 Lånefinansiering reservedelslager 500 000 500 000 Ingen del av gjelden forfaller senere enn 5 år Note 11 Beholdninger 2009 2008 Våpen 4 673 698 2 310 956 Ammunisjon 3 449 701 3 705 478 Organisasjonsartikler 1 105 798 1 215 149 Sum 9 229 197 7 231 583 Beholdning av premier og plaketter 164 804 128 029 Beholdningene er oppført til anskaffelseskost. Ukurans er hensyntatt. Beholdningen av premier og plaketter er vurdert som forskuddsbetalt kostnad og inngår i posten "annen kortsiktig fordring". 19

Note 12 Lønnskostnader ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte Samlede lønnskostnader i resultatregnskapet er fordelt på følgende poster: 2009 2008 Lønnskostnader 8 226 924 8 471 927 Folketrygdavgift 1 193 061 1 219 073 Pensjonskostnader (AFP) 76 356 63 821 Annen godtgjørelse 239 394 238 517 Sum 9 735 735 9 993 338 Antall årsverk i 2009: 15 Generalsekretær Styret Lønn 790 163 80 000 Annen godtgjørelse 6 000 159 600 Sum 796 163 239 600 Lån til ansatte i organisasjonen utgjør kr 427 298. Som arbeidsgiver har DFS oppfylt kravet til obligatorisk tjenestepensjon (OTP) til sine ansatte gjennom avtale med Statens Pensjonskasse. Det foreligger ikke andre avtaler om spesielle pensjonsrettigheter, sluttvederlagsordninger eller andre godtgjørelser. Revisor 2009 2008 Kostnadsført honorar revisjon 169 000 125 250 Kostnadsført annet honorar 3 500 3 500 Sum 172 500 128 750 Beløpet inkluderer merverdiavgift. Note 13 Bundne midler, garantier 2009 2008 Skattetrekkskonto 873 075 460 842 Portogaranti 15 500 15 500 Tollgaranti 250 000 250 000 Garanti Landslotteriet 2 824 610 2 745 456 Sum 3 963 185 3 471 798 20

Note 14 DFS Trygdefondet 2009 2008 Innbetalinger fra skytterlagene til dekning av forsikringspremie 48 013 48 652 Årspremie ansvarsforsikring i IF Forsikring 69 127 71 013 For lite innbetalt fra skytterlagene, belastet DFS Trygdefondet 21 114 22 361 Note 15 Ubenyttet offentlige midler Bokførte midler som gjelder mottatte tilskudd overført til senere år: 31.12.2009 31.12.2008 Miljøpakkemidler overført til bruk neste år 2 419 594 864 344 Ordinære midler overført til bruk neste år -131 832 221 418 Sum 2 287 762 1 085 762 Utsatt inntektsføring av offentlig tilskudd 36 687 73 374 Totalt 2 324 449 1 159 136 Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget i 2010 å gjøre følgende vedtak: Årsberetning og regnskapet for private og offentlige midler for 2009 godkjennes. Jarle Tvinnereim redegjorde for Norges Skytterstyres innstilling. Følgende hadde ordet i saken: Jarle Gården, Jens Ligtvor og Tor I. Laugen. Vedtak: Årsberetning og regnskap for private og offentlige midler for 2009 godkjennes. Enstemmig vedtatt. 21

Sak 4: Søknad om tildeling av LS 2014 I samsvar med vedtatt turnusordning søker Gann, Gjesdal og Klepp skytterlag om tildeling av LS 2014. Lagene er de samme som i fellesskap arrangerte LS i 1974, 1984, 1994 og 2004. Landsskytterstevnet 2014 Gann skytterlags arena, Vatne skytebane, tilhørende Forsvaret, er arena for baneskytingene og finaler i NM felt og finale i Stang- og felthurtig. Det er søkt Forsvarsbygg om disponering av arena. Den nye avtalen mellom Forsvaret og DFS tar også vare på dette og regulerer samarbeidet med Forsvarsbygg for bruk av banen. Øvrige feltskytinger gjennomføres i Gjesdal med utgangspunkt i Gjesdal skytterlags bane. Det er gjennomført møter med ordførerne og rådmenn i kommunene Sandnes, Gjesdal og Klepp. Alle stiller seg bak søknaden. Det framkommer imidlertid ikke uttalelser om konkret økonomisk støtte fra kommuner eller fylke i skrivende stund. De øvrige krav til arrangøren synes å være dekket, eller vil bli dekket tilfredsstillende. Søknaden vedlegges tingpapirene og refereres ikke videre i detalj. Administrasjonens drøfting: Arrangøren bekrefter at de skytetekniske arenaene som vil bli benyttet i 2014 allerede i stor grad er klare, men vil gjennomgå en oppgradering. Det er ingen grunn til å anta at ikke alt vil bli fullført i god tid. Ved bruk av det elektroniske materiellet vi nå kjenner har Administrasjonen grunn til å tro at det ligger meget godt til rette for en vellykket skyteteknisk gjennomføring av arrangementet på Vatnebanen og i Gjesdal. Infrastrukturen i Sandnes synes tilfredsstillende. Ved LS 2004 ble det ikke organisert samlet skyttercamp. Løsningen denne gang blir den samme. Gjennomføringsmetode for feltskytingene vil bli bestemt av innholdet i ny avtale med Forsvaret vedrørende støtte til LS. Arrangøren har ikke kjennskap til detaljer i den prosessen som er i gang vedrørende nevnte avtale og legger til grunn at støtten opprettholdes på dagens nivå hva gjelder mannskaper i feltskytingene. Mannskapsstøtte i bane- og feltskytingene, hvor alle øvelsene gjennomføres på elektronikk, vil framgå av ny avtale med Forsvaret. Arrangøren kan i utgangspunktet ikke forvente mannskapsstøtte fra Forsvaret til annet enn det den sentrale avtale med Forsvaret vedrørende støtten til LS for perioden 2011-2020 inneholder. LS søkeren beskriver i sine utfyllende opplysninger en relativt god økonomisk plattform for arrangementet. Gann skytterlag informerer i sine utfyllende opplysninger om de felles anstrengelser som er gjort ovenfor Forsvarsbygg og FD vedrørende endring i Ganns bruksavtale med FB. 22

Dagens avtale har ett års oppsigelse (Elverum har det samme) sett fra FB side. En så kort oppsigelse er hindrende for investeringer i skytterlagets bygninger på arena og er derfor forsøkt forlenget. Dette har vi ikke lyktes med. I vår avtale med Forsvaret vedrørende LS tas det høyde for at når det på høsten, før en søknad om arr. av LS skal leveres innen neste 1.feb, så avklares bruk av mil arena som da blir bindende tom arrangementsåret. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak for Skyttertinget 2010: Skytterlagene Gann, Gjesdal og Klepp tildeles arrangementet av Landsskytterstevnet i 2014. Arrangøren må forholde seg til forutsetningene for arrangementet som framkommer i Tildelingsnotat fra Norges Skytterstyre og avtalen mellom Forsvaret og DFS vedrørende støtte til LS for perioden 2011 2020. I samarbeid med DFS skal arrangøren avklare detaljer i bruk av arena med Forsvarsbygg. Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Jon G. Hofstad redegjorde for Norges Skytterstyres innstilling. Vedtak: Norges Skytterstyres innstilling enstemmig vedtatt. På vegne av arrangørene (Gann, Gjesdal og Klepp skytterlag), takket Jens Sverre Knutsen for tildelingen av LS 2014. 23

Sak 5: Forslag om innføring av Åpen klasse for skyttere med mindre funksjonshemninger og for skyttere i klasse 3 5 som benytter forbudte medikamenter (Saken ble behandlet etter sak 6) Norges Skytterstyre fattet i sak 31/09 følgende vedtak: "Som følge av sak 30/09 angående innføring av det nye Doping- og straffebestemmelser, hvor det foreslås for Skyttertinget 2009 at det ikke kan gis dispensasjon for bruk av betablokker for skyttere kvalifisert for klasse 3-5, gis Rådgivende utvalg følgende oppdrag: Utvalget skal drøfte om det bør legges opp til et konkurransetilbud for skyttere i DFS som er tvunget til å benytte betablokkere, og som tilhører klasse 3-5 og ikke har fylt 55 år. Hvis utvalget konkluderer med at et slikt tilbud bør gis, skal det videre gis råd om hvordan et slikt konkurransetilbud bør være. Drøfting: Rådgivende utvalg har nå fullført sitt arbeid og framlagt sin innstilling. Administrasjonen bygger i denne saken sin drøfting på utvalgets innstilling, og på den utredning som ble forelagt Skyttertinget i sak 6/2009. Det er vår oppfatning at saken gjennom disse to behandlinger er godt og tilstrekkelig drøftet. Argumentasjoner og drøftinger beskrevet i de to nevnte dokumenter vil ikke bli gjentatt i denne utredning. Ut fra de alternative forslag som Rådgivende utvalg fremmer som inneholder integrering, anser administrasjonen forslaget om innføring av en Fri klasse i DFS som det beste. Dette er også det alternativet utvalget anbefaler. Benevnelsen Fri klasse foreslås av administrasjonen endret til Åpen klasse. Den påfølgende drøfting er et supplement til utvalgets utredning og innstilling. Det finnes i DFS sin medlemsmasse et visst antall, som enten har sykdommer eller funksjonshemminger, og som gjør at de ikke kan konkurrere etter dagens regelverk på en lovlig måte. Når det gjelder doping så viser tall fra Folkehelseinstituttet og Statens Legemiddelverk at som et snitt kan dette gjelde for 1 2 % av våre skyttere. Av 2000 skyttere i klasse 3 5 på LS vil det si ca 30 skyttere. Rådgivende utvalg har bemerket at DFS ikke har vært særlig flink til å tilrettelegge for funksjonshemmede utøvere. En åpen klasse vil her kunne åpne for en bedre tilrettelegging for denne gruppen mennesker. Særlig gjelder dette rundt på bygdene der fritidstilbudet kan være begrenset, og hvor mange skytterlag har egnede anlegg. Selv om dette ikke er utøvere som normalt faller innenfor Formålsparagrafens rammer, er tilrettelegging for funksjonshemmede ideelt riktig og et samfunnskrav i alminnelighet. Det kan her trekkes en parallell til betingelsene for tildeling av spillemidler fra det offentlige, noe mange skytterlag har benyttet seg av, der det kreves bygningsmessig tilrettelegging for handikappede. Et mål, men samtidig en stor utfordring, vil det være å skape betingelser slik at skyttere i denne klassen føler seg ivaretatt og inkludert fullverdig. Det holder ikke med et tilbud, dette tilbudet må samtidig være så godt at det appellerer i stor nok grad. Et fast skyteprogram som er gjenkjennbart og overkommelig med rangerte lister og premiering vil bidra til klasseidentitet. Nå skal det ikke være noe mål om at denne klassen skal være stor, men noen flere skyttere ved vanlige stevner vil bidra til økt tilhørighet og aksept. Eksempelvis vil dagens klasse 2 program på 2/300m være et skyteprogram som gir mer slingringsmonn for 24

inkludering til klassen. Kun knestående og liggende skyting vil med noen tilleggsbestemmelser kunne gjøre det mulig for en del skyttere i rullestol og med andre med funksjonshemminger å delta. Funksjonshemmede skyttere som bare er i stand til å skyte liggende vil når de rykker opp fra klasse 1være en utfordring. Et slikt program vil samtidig være adskilt fra mesterskapet, og på den måten vil det ikke kunne trekkes sammenlikninger. Administrasjonen støtter på dette området ikke Rådgivende utvalg sin innstilling om at skyttere i Åpen klasse selv kan velge et program som passer. En løsning som foreslått ovenfor vil også kunne omfatte skyttere i klasse V55 som benytter forbudte medikamenter. Klasse V55 er i dag en stor og populær klasse, noe som indikerer at reglene for denne klassen fungerer bra. Samtidig er det røster som ønsker at klasse V55 heller ikke skal omfattes av skyttere som benytter forbudte medikamentene. Slike argumentasjoner vil komme opp hyppigere om programmet som skytes blir identisk mellom klasse V55 og Åpen klasse. Administrasjonen har i denne omgang ikke vurdert endringer i reglene for klasse V55. Når det gjelder skyttere i de øvrige klasser mener administrasjonen at skyttere som skyter bare liggende vil ha minimale fordeler av å benytte forbudte medikamenter. Fordelene øker med vanskelighetsgraden av skyteprogrammet. Derfor bør reglene for dagens klasse V65 og V73 være uforandret. Det samme gjelder for klasse 1 og 2. Det er kjent at det finnes skyttere i ungdomsklassene som benytter forbudte medikamenter, men dette anses å være et fåtall sporadiske enkelttilfeller. DFSU ble i utvalgsmøte i november 2009 forespurt om deres syn på om ungdomsklassene skal omfattes av dopingreglene eller ikke. Utvalget var på dette området enstemmig i sitt syn om at alle ungdomsklassene skal være unntatt. Dette som et ledd i en inkluderende barne- og ungdomsprofil. Funksjonshemmede juniorer deltar i Åpen klasse. Skyttere som blir friske/ikke lenger går på forbudte medikamenter går tilbake til den klassen de deltok i før medisineringen. Slike overganger kan skje i løpet av kalenderåret. Rådgivende utvalg har også sett på en løsning der skyttere som må benytte forbudte medikamenter i klasse 3 5 skyter i sin klasse, men de skyter da kun innledende skytinger. Administrasjonen ser det enkle i en slik løsning, men ser samtidig mulighetene i en Åpen klasse, som kan inkludere visse grupper funksjonshemminger. Når det gjelder tidspunkt for innføring av Åpen klasse mener administrasjonen at Skyttertingets vedtak i sak 6/2009 er bindende. Dette slik at saken må bringes inn for Skyttertinget i 2010, og at klassen av den grunn først kan tre i kraft med virkning fra 2011. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak for Skyttertinget 2010: Det opprettes med virkning fra 1. Januar 2011 en Åpen klasse i DFS. Norges Skytterstyre gis fullmakt til å utarbeide supplerende regler for klassen innenfor flg. rammer: 1) Klassen omfatter: a. skyttere klasseført i klasse 3 5 som benytter forbudte medikamenter i henhold til WADA sin dopingliste. 25

b. skyttere fra og med Juniorklassen med funksjonshemminger, som gjør at de ikke kan delta innenfor DFS sitt alminnelige reglement. Søknader som gjelder funksjonshemming skal godkjennes av Generalsekretæren. 2) Skyttere som blir friske eller slutter med forbudte medikamenter går tilbake til den klassen de opprinnelig deltok i. Dette kan skje i løpet av sesongen. 3) Klassen skyter dagens klasse 2 program uten mesterskap. Klassen betaler vanlig innskudd og premieres iht. DFS standard reglement for premiering. Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak: Administrasjonens forslag om innføring av Åpen klasse vedtas. Forslaget vedtatt med 7 mot 1 stemme. Kveli, Tvinnereim, Undseth, Kornbrekke, Hofstad, Ivarrud og Lund stemte for, mens Bjerknæs stemte mot. Vedtak: Saken utsatt til Skyttertinget 2011 som følge av behandlingen i sak 6, angående dopingregler i DFS (i dette dokument). Sak 6: Dopingregler i DFS DFSU har i sak 04/2010 tatt opp spørsmålet om rekrutteringsklassene skal unntas fra dopingreglementet i DFS, på linje med klasse 1, 2, V55, V65 og V73. De fremmer følgende forslag: DFSU anmoder Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til Skyttertinget: Skytterboka 15.200 2 forandres til: Dersom betablokkere er foreskrevet av lege, gjelder ikke forbudet ved konkurranser som bare er åpne for ett skytterlags medlemmer og ikke for noen som skyter i klasse Aspirant, Rekrutt, eldre Rekrutt, Junior, klasse 1 og 2 eller veteranklassene V55, V65 og V73 Bakgrunnen for DFSU sitt forslag er at Skytterkontoret har mottatt henvendelser fra foreldre der barna deres må bruke betablokkere på grunn av blant annet hjerteklaffeil og lignende. Drøfting Administrasjonen ser poenget til DFSU med det uheldige i at skyttere i rekrutteringsklassene som pga sykdom må benytte betablokkere, blir utestengt fra skyting i DFS. Administrasjonen er enig i at skyttere i klasse aspirant, rekrutt og eldre rekrutt kunne vært unntatt dopingreglementet, men er usikker på om det er riktig å ta med juniorklassen. Begrunnelsen for ovenstående syn er at klasse junior i motsetning til klasse aspirant/rekrutt/eldre rekrutt skyter i knestående stilling. Det er grunn til å anta at betablokkere lettere gir positivt utslag i denne stillingen som er mer ustødig enn liggende. Et annet argument er at skyttere i juniorklassen som må benytte betablokkere kan få et tilbud 26

gjennom Åpen klasse eller i klasse 1 eller 2 (om de kan skyte der i forhold til kvalifiseringsresultatet sitt.) Juniorklassen består av skyttere som er 15, 16 eller 17 år. Administrasjonen mener det for denne klassen er mye prestisje i å vinne eksempelvis LS. Dette er skyttere som er i en alder hvor de beste skytterne har trent i flere år for en slik tittel eller god plassering. Deltakere i denne klassen som blir kjent med at en eventuell konkurrent benytter betablokkere kan skape sportslig misnøye, og det kan også være noe som media vil ta tak i på en uheldig måte. Disse argumentene kan selvfølgelig også benyttes i klasse rekrutt/eldre rekrutt. Det er likevel slik at det er lettere å forsvare at det ikke brukes ressurser på antidopingarbeid mot gruppen under 15 år både internt i organisasjonen og mot omverden. Et annet argument er at skyttere i klasse junior kan også skyte i klasse 3 fra gang til gang med nåværende reglement. Det taler også for viktigheten av at denne klassen skal følge det ordinære dopingreglementet for klasse 3-5. Administrasjonen konkluderer således med at det gjøres unntak for dopingreglementet for klasse aspirant/rekrutt/eldre rekrutt på samme måte som for klasse 1,2, V55, V65 og V73 Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak for Skyttertinget 2010: Ordlyden i setning om unntaksbestemmelsene i regelverkets punkt 15.200 2 endres til følgende: Dersom betablokkere er foreskrevet av lege, gjelder ikke forbudet ved konkurranser som bare er åpne for ett skytterlags medlemmer, og heller ikke for noen som skyter i klasse Aspirant, Rekrutt, Eldre Rekrutt, 1, 2, V55, V65 og V73. Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme. Morten Bjerknæs stemte for DFSU sitt forslag. Sindre Undseth redegjorde for Norges Skytterstyres innstilling. Følgende hadde ordet i saken: Morten Bjerknæs, Unni Bjarkøy, Hilde Lang-Ree, Ola Krogstad, Hans O. Kveli og Hans Peter Jacobsen. Hans O. Kveli fremmet følgende forslag: Skyttertingets sak 5 og sak 6 utsettes til behandling for Skyttertinget 2011. Som følge av Kveli sitt utsettelsesforslag, trakk Norges Skytterstyre sin innstilling i sak 5 og sak 6. Vedtak: Hans O. Kveli sitt utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. 27

Sak 7: Fremvisning av legeattest ved dopingkontroll Administrasjonen har nå inngått avtale med Antidoping Norge om gjennomføring av dopingkontroller for 3 år fram i tid. Norges Skytterstyre skal i den forbindelse årlig bestemme antallet kontroller. I forbindelse med kontraktsmøte reagerte representanten fra Antidoping Norge på at vi hadde innført regel hvor vi krever at legeattest skal framvises i forbindelse med avholdelse dopingprøve, som det står i regelverkets punkt 15.200 2. Drøfting Da administrasjonen la fram sin innstilling til Skytterstyret i sak om dopingreglementet våren 2009, ble det først diskutert om det skulle gis en frist på 3 dager for å fremlegge legeattest for midler som står på DFS sin dopingliste. Det ble da argumentert for at dette ikke skulle gjøres, da det ble ansett som viktig at skytterne ikke ordnet med legeattest først etter at de var tatt inn til dopingkontroll. Administrasjonen mener imidlertid nå, etter at Antidoping Norge har kommet med sin anbefaling, at det skal gis en frist på 3 dager etter det aktuelle stevnet sin slutt på å framskaffe legeattest. I praksis er det også slik at det er ingen som kan benytte legemidler som står på DFS sin dopingliste, uten at dette først er foreskrevet av lege. Hvis en skytter benytter slike stoffer uten legeattest, må han i så fall fått tak i det illegalt utenom Norge. En ordning hvor skytteren vet at han ikke blir anmeldt fordi han har glemt legeattesten i forbindelse med dopingkontrollen, vil også medføre at skyttere ikke blir unødig engstelige for å gjøre en slik forglemmelse. Det har i løpet av høsten og vinteren vært mange henvendelser til Skytterkontoret fra personer som har vært opptatt av konsekvenser ved å glemme legeattesten hjemme hvis de ble kalt inn til dopingkontroll. Det at administrasjonen foreslår formuleringen om 3 dager etter det aktuelle stevnets slutt beror på at det kan være tilfelle hvor et stevne varer over flere dager, og hvor det således kan være vanskelig å få tak i legeattest på det stedet stevnet er. Eksempelvis kan man teste noen tidlig i Landsskytterstevneuka, mens skytteren ikke kan få tak i legeattest før etter at han har kommet hjem igjen. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak for Skyttertinget 2010: Regelverkets setning i punkt 15.200 2 angående framleggelse av legeattest gis følgende ordlyd: Legeattest skal framvises senest 3 dager etter det aktuelle stevnets slutt hvor dopingprøve er avlagt. Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Sindre Undseth redegjorde for Norges Skytterstyres innstilling. Følgende hadde ordet i saken: Jarle Gården Vedtak: Norges Skytterstyres innstilling vedtatt med 51 mot 5 stemmer. 28

Sak 8: Forslag om endring av samlagsgrenser Østfold skyttersamlag foreslår denne endring av Skytterboka: Paragraf 2.220 hvor det beskrives hvordan DFS er oppdelt i samlag gjøres om slik at inndelingen går etter dagens fylkesinndeling Forslagsstillerens begrunnelse: Det har vært mange diskusjoner opp igjennom årene om dette med samlagsgrenser. Mye av dette går på følelser, men det er på tide å få en inndeling som er tilpasset 2010. Dagens system skaper ikke bare masse frustrasjon for media og publikum, men er også ufordelaktig i den sammenheng at man bruker masse unødvendige krefter på en struktur som er ufordelaktig oppdelt. Pr i dag finnes det 48 samlag. I hvert samlag er det minimum fem medlemmer i samlagsstyret og fem medlemmer i ungdomsutvalget. Dette vil si at det er minimum 480 ulike representanter som er opptatt med å administrere skyttersamlagene i stedet for å bruke sin kunnskap og erfaring i sine respektive lag. Omgjør man samlagsinndelingen til å følge fylkesgrensene vil det bli 19 samlag og dermed 190 styrerepresentanter, noe som frigjør nesten 300 (!) skytterlagsmedlemmer slik at de kan gjøre en større innsats i sine egne lag. Dette vil gi økt aktivitet i lagene, noe som jo er det viktigste i DFS. Vi er fullstendig klar over at det ikke er alle deler av landet som er så kompakt som Østfold, men i realiteten vil man da måtte kjøre litt lenger tre ganger i året når det arrangeres samlagsmesterskapene, ellers vil man merke kun mindre forandringer Samlagsgrenseinndelingen er i inneværende turnus for 2009 og 2010 tema ved de regionvise seminarene. Samtlige samlag har så langt blitt tilsendt et analyseverktøy til hjelp i vurderingen av eget samlags størrelse, inndeling og funksjonalitet. Denne vurdering skal gjøres før landsdelsseminarene, slik at hvert samlag her kan presentere sine betraktninger rundt dette tema. Så langt er dette gjennomført for landsdelene Midt Norge, Østlandet og Nord Norge. Drøfting: Administrasjonen er av den overordnede oppfatning at en ny og påtvunget samlagsgrenseinndeling ikke vil være til det beste for DFS. Det synes samtidig åpenbart at en del av dagens samlagsgrenser er ulogiske i forhold til nåtidens kommunikasjonsmønster. Videre synes det å være et rasjonaliseringspotensial gjennom en viss sammenslåing og reduksjon i antall samlag, men alt dette må foregå frivillig. Gjennom drøftingene ved de regionale seminarene har samlagene presentert en del betraktninger rundt dette, men det har så langt vært få konkrete forslag. Dette til tross, prosessen anses på ingen måte for bortkastet! Alle samlag har nå gjort sine vurderinger, og der hvor det er framkommet betraktninger om endringer vil dette gjennom en bearbeidingsprosess i årene framover kunne gi konkrete endringer når forslaget er blitt noe mer modent. Når det gjelder Østfold skyttersamlag sitt konkrete forslag om å samordne dagens fylkesgrenser og samlagsgrenser, er administrasjonen tvilende til hvor effektivt dette vil fungere. De viktigste spørsmål og argumenter i denne sammenheng er følgende: 29

Regnestykket mht reduksjon i antall tillitsvalgte på samlagsnivået er interessant og reelt. Samtidig vil det at hvert samlag får ansvaret for langt flere lag spredt over et større område også medføre betydelig merarbeid og merforbruk av tid for de som påtar seg verv. Hvordan vil det påvirke tilgangen på tillitsvalgte? Det er ikke bare reiseavstander til samlagmesterskapene som vil øke, men dette vil også gjelde for ombudsmøtet, eventuelle uttaksskytinger og finaler, skyting om DNS når dette foregår sentralt, til kurs og samlinger osv. En reduksjon av antallet tillitsvalgte i samlagsstyret vil frigjøre disse til innsats i eget lag slik forslagsstilleren argumenterer for. Det er også riktig at økt aktivitet i lagene er det viktigste for DFS. Samtidig må de tillitsvalgte i lagene vite nok om den jobben de skal gjøre for å kunne øke aktiviteten lokalt. Denne kunnskapen besitter mange, men mange må også få den tilført. Her er samlaget gitt den meget viktige oppgaven det er å sørge for at kunnskap blir tilført de tillitsvalgte i lagene gjennom kurs og oppfølging. Større samlag vil klart ha bedre forutsetninger og resurser til å stå for slik opplæring, men samtidig vil avstander og manglende nærhet gjøre dette mer krevende. En del av dagens store samlag har allerede med dagens samlagsinndeling sett nødvendigheten av å gjennomføre kurs og samlinger kretsvis internt i samlaget. Med færre og større samlag vil dette i større grad bli måten å treffe det tillitsvalgte på, men vil de tillitsvalgte i samlaget påta seg denne økte belastningen? Administrasjonen anser det som en styrke at det er en viss nærhet mellom skytterlagene og samlaget. Det at man treffes på stevner, kjenner hverandre, og at de aktive lagene ofte har en sentral representant blant de tillitsvalgte i samlaget øker mulighetene for kommunikasjon og samarbeid. Om det er grunn til å forvente generelt økt aktivitet i lagene med en så stor reduksjon i antall samlag stiller administrasjonen seg tvilende til. Hvordan vil økte avstander påvirke deltakelsen på samlagsstevner for de mindre aktive, aspiranter og rekrutteringsskytterne? Blir samlagsstevnet nå så stort at det må arrangeres over to dager? Hva med samlinger for rekrutteringsskyttere som mange samlag i dag arrangerer med høy kvalitet. Må man i store samlag heretter arrangere to tre ganger så mange samlinger for å få med alle, eller vil deltakelsen bli redusert når avstandene øker? Det er i dag stor variasjon i hvor aktive samlagene er opp mot sine lag og tillitsvalgte. Med noen store samlag blir man samtidig mer sårbar om det viser seg at et samlag ikke fungerer. Administrasjonen støtter ikke Østfold skyttersamlag sitt forslag. Dette begrunnet i at DFS ikke vil være tjent med en så radikal påtvunget endring. Samtidig ser administrasjonen et ikke ubetydelig potensial gjennom en viss rasjonalisering av samlagsleddet. De viktigste gevinstene her vil kunne være: Bedre samordning av terminlister. Et redusert behov for antall tillistvalgte. Rasjonalisering av den administrative jobben. 30

Grunnlag for et større fagmiljø. Totalt sett lavere driftskostnader. Resurspersoner vil gi større ringvirkninger. Muligheter for å skape noe nytt. Mer oversiktlig for politikere, etater og medier. I sin konklusjon legger administrasjonen til grunn at det i løpet av 2010 sluttføres en prosess der samlagene selv kvalitetssikrer sin geografiske funksjonalitet. Det er så langt framkommet få ønsker om vesentlige endringer i denne strukturen, og med det som konklusjon anser administrasjonen at samlagsleddet selv ikke ønsker omfattende endringer. Det er trolig også slik at samlagene i varierende grad rett og slett ikke har lyst til å ta den belastning det vil medføre å gå tungt inn i en prosess med mål om en radikal samlagsgrenseendring. Samlagene vil gjennom dette utsette seg for mye kritikk og motforestillinger fundamentert i sterke følelser og tradisjoner. Med noen justeringer mener administrasjonen at dagens samlagsledd er bra tilpasset den oppgave dette leddet er satt til å løse. Om DFS ser for seg en annen oppgave- og ansvarsfordeling organisasjonsleddene imellom, vil imidlertid dette bildet kunne bli endret. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak for Skyttertinget 2010: Den pågående prosess der samlagene basert på frivillighet drøfter sin geografiske funksjonalitet fullføres. Forslaget fra Østfold skyttersamlag om at fylkesgrenser skal gjelde som samlagsinndeling støttes derfor ikke Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Henning Ivarrud redegjorde for Norges Skytterstyres innstilling. Følgende hadde ordet i saken: Oddvar Andersen, Jan Håvard Refsethås, Hans Sundsvalen, Unni Bjarkøy, Oddbjørn Meland, Magne Skogås, Jens Sverre Knutsen, Hans O. Kveli og Leiv Reksten. Vedtak: Norges Skytterstyres innstilling enstemmig vedtatt. 31