Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene som søker. Her vil det komme informasjon om kriteriene for å få denne ekstra støtten. Det er ikke alle som kan få den ekstra returstøtten vi tilbyr. Dette gjelder de som har søkt beskyttelse i Norge før 1. april 2016 søker assistert retur med IOM innen 6 uker og blant de 500 første i innsatsen reiser med IOM innen rimelig tid etter søknad Dette gjelder ikke de som har utreiseplikt, dvs. fått endelig avslag fra UNE og gått over fristen de fikk for å reise faller inn under Dublinregelverket, eller inn under UDIs 48-timersprosedyre skal returnere til Etiopia, Afghanistan eller Somalia Dette får de som oppfyller vilkårene i støtte Flybillett til hjemlandet. Rådgivning fra International Organization for Migration (IOM) i Norge. 30 000 kroner i kontanter. Dette er 10 000 kroner mer enn tidligere. 5 000 kroner i kontanter hvis de leverer gyldig pass. Har de barn kan de i tillegg få 10 000 kroner per barn under 18 år. Reiser du som enslig person, kan regnestykket se slik ut Mann/ kvinne Totalbeløp Kontantbeløp på flyplassen i hjemlandet Ekstra støtte for gyldig reisedokument (VTD) 30 000 kroner 5 000 kroner 35 000 kroner Reiser du som en familie med tre barn som er under 18 år, kan regnestykket se slik ut Far Mor 3 barn Totalbeløp Kontantbeløp på flyplassen i hjemlandet Kontantbeløp på flyplassen i hjemlandet Kontantbeløp på flyplassen i hjemlandet Ekstra returstøtte for 3 barn Ekstra støtte for gyldig reisedokument (VTD) 30 000 kroner 30 000 kroner 90 000 kroner 30 000 kroner 25 000 kroner 205 000 kroner Vi ønsker at så mange som mulig skal få god informasjon om muligheten for assistert retur med IOM. Tanken bak ordningen med assistert retur er at det skal være et godt alternativ til et liv i Norge med ulovlig opphold. Det er viktig for norske myndigheter at personer som

søker beskyttelse i Norge skal gjennom hele prosessen ha god kunnskap om dette når de tar et valg om sin fremtid. Hvis du har spørsmål om denne tidsbegrensete endringen vi nå gjør for assistert retur, kan du ta kontakt med Returenheten i UDI på varp@udi.no eller telefonnummer 40 43 61 96. Hvis du har spørsmål om assistert retur, kan du kontakte International Organization for Migration, IOM på telefonnummer 23 10 53 20 eller e-post iomoslo@iom.int. Personer som ønsker å søke om assistert retur fyller ut søknadsskjemaet på IOMs nettsider. De kan også fylle ut skjemaet for hånd og sende det i posten til IOM. IOM, asylmottaket de bor på eller UDIs regionkontor kan hjelpe med å søke.

Vedlegg 2: Statistikk Under ønsker vi å vise dere noen relevante statistikker. Disse kan være gode å ha til bruk i samtale med personer som er aktuelle for assistert retur med IOM. Dere finner mer statistikk på udi.no/statistikk-og-analyse/. Tabell som viser hvor mange personer fra de 15 største nasjonalitetene som søkte beskyttelse fra januar 2015 og til og med februar 2016: Statsborgerskap aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 Totalt Afghanistan 448 635 2 034 2 542 363 84 35 6 141 Albania 37 64 13 23 22 12 5 176 Bangladesh 0 3 6 98 3 0 0 110 Egypt 2 8 85 213 0 0 0 308 Eritrea 445 411 484 149 54 29 22 1 594 Etiopia 58 116 85 73 27 12 14 385 Irak 73 552 1 339 829 75 35 23 2 926 Iran 42 95 403 637 87 20 9 1 293 Libanon 4 7 31 90 6 0 0 138 Marokko 4 9 27 29 9 13 4 95 Pakistan 17 14 59 300 4 5 3 402 Somalia 65 50 60 75 14 20 16 300 Statsløs 78 140 330 316 28 16 7 915 Sudan 61 50 47 33 2 3 7 203 Syria 863 2 639 3 401 2 410 273 87 35 9 708 Figur som viser de 15 største nasjonalitetene av beboere i mottak som har søknaden sin til behandling hos UDI eller UNE per mars 2016. 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000-7 968 5 430 2 178 1 357 1 109 809 538 367 365 115 109 79 76 47 43 Antall personer

Figur som viser søknader om retur i perioden september 2015 til februar 2016 fordelt på nasjonalitet. Vi vet at mellom 60 og 70 % av de personene som søker om assistert retur ender med å reise. Irak Afghanistan Libanon 49 Albania 20 Tyrkia 16 Pakistan 29 Andre 227 Irak 568 Russland Iran Syria Ukraina Kosovo 23 Etiopia 27 Nigeria 25 Statsløs 38 Ukraina 34 Statsløs Nigeria Etiopia Kosovo Pakistan Syria 94 Tyrkia Iran 67 Russland 22 Afghanistan 177 Albania Figur som viser hvor mange personer som har søkt assistert retur med IOM før eller etter vedtak i UDI eller UNE, i perioden januar 2015 og til og med februar 2016. 300 250 200 150 100 Før vedtak Etter vedtak 50 -

Informasjon til irakere som har søkt om beskyttelse Informasjon for april og mai 2016 Denne informasjonen gjelder for deg som er fra Irak og som venter på svar i saken din, uavhengig av når du søkte om beskyttelse. Vi har nå ca. 21 000 asylsøknader vi ikke har behandlet. Siden vi har mange søknader, må vi prioritere hvilke vi skal behandle. Nå prioriterer vi søknadene til de gruppene der vi er usikre på om asylsøkerne har er et reelt beskyttelsesbehov. Selv om vi prioriterer denne gruppen, behandler vi også noen søknader hvor vi tror personen kan ha et beskyttelsesbehov. Denne prioriteringen fører til at mange personer fra grupper eller nasjonaliteter hvor vi har erfart at mange har et reelt beskyttelsesbehov, må vente lenger. Samtidig vil det være svært store variasjoner på hvor lenge ulike personer må vente, selv om de er fra samme gruppe eller har samme nasjonalitet. UDI prioriterer å behandle søknader fra irakere som er kommet til Norge fra Russland, hvor vi er usikre på om personen har et reelt beskyttelsesbehov. Vi ansetter flere saksbehandlere om dagen, men ventetiden vil likevel bli lang fordi det var så mange som søkte om beskyttelse i fjor. Når skal du til intervju? Nå er det ca. 1050 voksne irakere som venter på å bli kalt inn til intervju. Hvis du kom til Norge fra Russland vil vi intervjue deg innen juli 2016. Det er ikke alle som kom til Norge fra Russland som skal til intervju hos UDI. Hvis du skal til intervju, vil du få beskjed. For andre fra Irak anslår vi at du nå kan vente opp til 8 måneder fra du søkte, før du blir kalt inn til intervju. Det er også noen som må vente lenger. Når vi innkaller til intervju, følger vi ikke en kø-ordning. Vi tar ikke hensyn til hvem som søkte om beskyttelse samtidig når vi kaller inn til intervju. Du vil derfor erfare at noen som har

ventet kort, kan komme til intervju før andre som har ventet lenger. Hvis du må vente lenge, betyr det ikke at det er noe galt med saken din eller at vi har glemt deg. Grunnen er at vi ikke har mulighet til å intervjue alle på en gang, og at vi må prioritere hvem vi skal kalle inn til intervju først. Vi gjennomfører intervju på ulike måter. Vi intervjuer noen på enkelte mottak over Internett (Skype), eller vi kaller inn til intervju i UDIs lokaler. Mange som søkte om beskyttelse mellom september og november hadde en kort registrering av søknaden hos politiet i Oslo (kun fingeravtrykk, navn og bilde). Hvis du hadde en slik registrering hos politiet, kan det være at politiet vil ha en samtale med deg før UDI innkaller deg inn til intervju. Hvis det gjelder deg, vil politiet gi deg beskjed. Mange vil også bli innkalt til intervju hos UDI, uten at de har hatt denne samtalen med politiet først. Når får du svar på søknaden din? Under intervjuet får du beskjed om hvor lenge du må vente på svar på søknaden din. Hvis du kom til Norge fra Russland, anslår vi at vi vil behandle saken din innen juli 2016. Det kan likevel ta noe lengere tid i enkelte saker. For andre fra Irak, anslår vi at du kan vente opp til 8 måneder etter at vi har intervjuet deg, men det kan også gå lengre tid. Hvor lenge du må vente, avhenger av hvilke undersøkelser vi må gjøre i saken din. Vi gir deg beskjed når vi har behandlet saken din. Noen på mottaket ditt får kanskje svar raskere enn deg. Det betyr ikke at det er noe galt med saken din, eller at UDI har glemt deg. Dette skyldes måten UDI organiserer arbeidet på. Mens du venter på svar på søknaden din Du vil ikke kunne få mer informasjon om ventetider hvis du ringer UDI, og det vil ikke føre til at vi behandler saken din raskere. I mellomtiden er det viktig at du gjør det du kan for å skaffe ID dokumenter. Hvis du skaffer det, må du levere det til politiet der du bor. Du kan også sende dokumentene i posten til Politiets utlendingsenhet. Adressen er Politiets Utlendingsenhet v/ Dokumentsenteret, Postboks 8102 Dep, 0032 Oslo Du skal ikke sende originale dokumenter til UDI. Informasjonen om ventetid vil endre seg. Ny informasjon om ventetider kommer i neste informasjonsskriv i slutten av juni. Vi ber om at du følge med på www.udi.no/caseprocessingtimes for oppdatert informasjon om ventetid på intervju og saksbehandlingstid for søknader om beskyttelse.

I løpet av de siste 6 månedene har UDI avslått 68 % av asylsøknadene vi har behandlet fra irakere. Hvis du ikke vil vente på å få saken din behandlet av UDI, kan du lese om hvordan du kan få støtte til å returnere til Irak her: www.udi.no/retur Du kan kontakte IOM for å få mer informasjon på 23 10 53 20 eller www.iom.no. Skrevet av Asylavdelingens veiledningstjeneste Mars 2016

Vedlegg 4: Noen returhistorier fra Irak etter intervju på UDIs reise til de kurdiske provinsene i februar 2016 Kamiran fra Irak, fikk 25 000 kroner i støtte Kurder fra Sulaymaniya by. Returnerte desember 2015 etter 4 måneder i Norge. Returnerte på grunn av syk far og at han måtte ta seg av lillesøsteren. sin Faren var syk også før han dro til Norge. Dro fra Irak for å finne arbeid i Norge og skaffe medisiner til faren. Brukte USD 17 000 for å komme til Norge. Opplevde å bli lurt av en smugler. Har brukt returstøtten til å betale gjeld, men han har fortsatt mye lån etter reisen. Arbeidsledig i dag. Får jobb av broren sin for å leve. Hadde heller ikke jobb før han reiste fra Irak. Tidligere hadde han kortvarige sjauerjobber, blant annet som sjåfør. I Norge hørte han om mange irakere som hadde fått avslag. Ellers hadde han ingen problemer i Norge. Han fikk mat, hus, klær og ble møtt med respekt. Fikk informasjon om IOM på mottaket. Han er godt fornøyd med rask og effektiv organisering av reisen, og med pengestøtten som utbetalt på flyplassen. Råd til irakere i Norge: «Har du ikke sikkerhetsproblemer i Irak, bør du reise tilbake. Ikke reis fra Irak hvis du ikke må». Agan fra Irak, fikk 25 000 kroner i støtte Returnerte til Erbil i oktober 2015 etter å ha vært 1 måned i Norge. Hørte om IOM gjennom andre ved ankomstsenteret på Tøyen. Godt fornøyd med reiseorganiseringen og mottakelsen av IOM Erbil. Reiste tilbake fordi hans far fikk hjerteattakk, og han var den eldste i søskenflokken og forpliktet til å ta seg av foreldrene. I dag er han ansatt i universitetsrestauranten i Erbil. Har en søster i Norge, og en bror som har returnert fra Norge. Venter på at søsteren skal komme tilbake for å bistå faren. Brukte USD 4000 på reisen til Europa og ser det nå som en stor tabbe at han reiste til Norge.

Memu fra Irak, reiste tilbake med IRRINI-programmet som nå er lagt ned Kurder fra Sulaymaniya by hvor han har familie. Returnerte i til Irak i 2013 etter 5 år i Norge. Returnerte fordi han ble utvist fra Norge på grunn av uriktig identitet. Ønsket ikke å være et sted der han ikke lenger kunne jobbe. Han arbeidet den første tiden i Norge som flislegger. Han synes den første tiden etter retur vanskelig, men etter hvert ble det bedre. Først hadde han arbeidsutplassering i klesbutikk der han tjente USD 500 i måneden, hvor han etter 5 måneder ble partner i butikken. Butikken gikk imidlertid dårlig, og han solgte sin andel. Startet som flislegger i Sulaymaniya, men nedgangstidene gav dårlig kundegrunnlag. I desember 2015 startet han et bakeri, som nå går ok. Uansett vurderer Memu at dette er bedre enn ikke å kunne jobbe i Norge. Han er fornøyd med IOM og oppfølgingen i forbindelse med returen. Han har jevnlig kontakt med en irakisk kamerat i Norge, som også vurderer å returnere. Råd til irakere i Norge: «Har du ikke opphold og mangler skattekort i Norge, er det bare å dra tilbake til Irak. Da er det håpløst. Har du papir i Norge, bli der! Skal du tilbake til Irak, må du forberede deg og familien.» Hana fra Irak, reiste tilbake med IRRINI-programmet som nå er lagt ned Kurder fra en mindre by i Sulaymaniya provins. Fortalte sin historie på norsk. Returnerte i til Irak i 2015 etter 7 år i Norge. Problemer med familien førte til at han reiste ut av Irak i 2008. Ønsket å returnere fordi han ikke fikk opphold, i tillegg til frykt for tvangsretur. De siste årene kunne han heller ikke arbeide i Norge. Ble syk av å bo på mottak uten å kunne arbeide. Brukte først returstøtten til å kjøpe seg inn som partner i en databutikk. Butikken gikk imidlertid dårlig på grunn av den økonomiske situasjonen og han solgte seg ut etter to måneder. Midler fra dette foruten sparepenger fra Norge førte til at han kunne åpne kafé i hjembyen som går bedre og dekker grunnleggende behov. Råd til irakere i Norge: «Før krisen ville jeg anbefalt alle irakere om å returnere. Nå vil jeg ikke råde noen til retur. Tenk godt gjennom dette på forhånd. Sparepenger? Jobbmuligheter? Familie? Men det er uansett ikke noe liv å bo på mottak uten å gjøre noe, kanskje det er bedre dra tilbake hit?»