Graviditet, fødsel og barseltid i Norge Uur, dhalmo iyo xilliga baxnaanada umusha ee Norway

Graviditet, fødsel og barseltid i Norge Uur, dhalmo iyo xilliga baxnaanada umusha ee Norway SOMALI / NORSK

Utgitt av Sosial- og helsedirektoratet 2006 IS-1396 SOMALI/NORSK Skrevet av Synne Holan Oversatt av Tolketjenesten i Oslo Design: www.lucas.no Trykk: M. Seyfarth trykkeri AS

Graviditet, fødsel og barseltid i Norge Uur, dhalmo iyo xilliga baxnaanada umusha ee Norway

INNHOLD 1 SVANGERSKAPET 6 Gravid? 6 Trenger du tolk? 6 Ordliste graviditet 7 Svangerskapskontroll 8 Kom presis 8 Prøver og undersøkelser 9 Er du omskåret? 9 God informasjon 9 Trygderettigheter 10 Helsekortet 11 Fødeplass 11 Ultralyd 11 Abort 12 Spontan abort 12 Hva skjer når man blir gravid? 13 Fosterets utvikling 14 Termin 16 Hva skjer med kroppen din når du er gravid? 17 Kosthold 17 Røyking, alkohol og narkotika 18 Medisiner 18 Fysisk aktivitet 18 Seksualliv 18 Noen vanlige problemer i svangerskapet 19 Sykdom i svangerskapet 20 Hva skal du gjøre hvis du tror noe er galt? 22 Svangerskapskurs 22 Følelser 23 Uro og fødselsangst 24 Hvem vil du ha med deg når du føder? 24 2 FØDSEL 25 For tidlig fødsel 25 Fødselen er forsinket 25 Ordliste fødsel 26 Fødested 27 Hvem hjelper deg under fødselen? 27 Er det bare kvinner på fødeavdelingen? 28 Fødselsanatomi 29 Rier 30 Vannavgang 30 Når skal du ringe til fødeavdelingen? 31 Hva skal du ta med til fødeavdelingen? 31 Hva skjer når du kommer inn på fødeavdelingen? 32 Hvor lang tid tar en fødsel? 33 Rier er ikke farlig 34 Sterke følelser 34 Fødestillinger 35 Fødselens ulike faser 36 Barnet er født! 38 De første timene etter fødsel 38 Hva kan skje under fødselen 39 Hjelp for smerter 40 Annen smertlindring 41 Tang, vakumsug 41 Keisersnitt 42 Hvis fosteret dør før fødselen, hva skjer da? 43 3 BARSELTID 44 Familierom 44 Ordliste for barseltiden 45 Barnets ferdigheter og behov 46 Samtale om fødsel 46 Skikk og bruk på føde- og barselavdelingen 47 Besøk på avdelingen 47 Mat 48 Gamle og nye skikker med barnestell 48 Undersøkelser og prøver av barnet 49 Hjemreise 50 Omskjæring av gutter 50 Omskjæring av jenter 50 Amming 51 Råmelk 52 Ammestart 52 Annen mat til nyfødte? 54 Ammehjelp 54 Ammestopp 55 Andre forandringer i kroppen din 55 Blødninger 55 Psykiske reaksjoner 56 Psykiske problemer i barseltiden 56 Permisjon for far 57 Helsestasjon 57 Søvn og hvile 57 Hvor kan barnet sove? 58 Klær og utstyr til barnet 58 Søskensjalusi 59 Gode råd 59 Feber 60 Blødninger 60 Menstruasjon 60 Seksualliv og familieplanlegging 61 Etterkontroll 61

TUSMO 1 Uurka 6 Uur leh? 6 Turjumaan ma u baahan tahay? 6 Erayo ku saabsan uurka 7 Kantaroolka uurka 8 Wakhtiga laguu qabtay ku kaalay 8 Tijaabooyin iyo baadhitaano 9 Miyaa lagu guday 9 Warbixin fiican 9 Xuquuq caymis 10 Kaadhka caafimaadka 11 Boos lagu umulo 11 Sawir mowjadaha dhawaaqa (ultralyd) 11 Ilmo iska soo tuurid 12 Dhicinta kediska ah 12 Maxaa dhacaya marka qofku uur yeesho? 13 Koritaanka ilmaha uurka ku jira 14 Sid (termin) 16 Maxaa ku dhacaya jirkaaga marka aad uurka leedahay? 17 Cuntada 17 Sigaar cabbid, khamri iyo maandooriye (narkotika) 18 Daawooyin 18 Firfircooni jidheed 18 Galmada 18 Qaar ka mid ah dhibaatooyinka caadiga ah ee uurku leeyahay 19 Ku xanuunsadka uurka 20 Maxaad samaynaysaa haddii aad aragto in wax kaa khaldan yihiin? 22 Koorso uurka ku saabsan 22 Dareen 23 Degganaansho la aan iyo ka baqid umusha 24 Qofkee doonaysaa in uu kula joogo marka aad umulayso? 24 2 Dhalmo 25 Dhalmo sidkeedii ka hor 25 Dhalmadii oo dib u dhacday 25 Eraybixinta umusha 26 Goobaha lagu umolo 27 Yaa ku caawinaya marka aad umulayso? 27 Ma haween keliya ayaa jooga qaybta dhalmada? 28 Qaab dhismeedka umulidda 29 Radiid 30 Dillaacidda xabka ilmaha 30 Goorma ayay tahay in aad la hadasho qaybta dhalmada? 31 Maxaad u soo qaadanaysaa qaybta dhalmada? 31 Maxaa dhacaya marka aad soo gasho qaybta dhalmada? 32 Wakhti intee le eg aya qaadataa fooshu? 33 Radiidku ma aha khatar 34 Dareemo xoog leh 34 Hab-joogsiyada lagu umulo 35 Qaybaha kala duwan ee foosha 36 Ilmihii oo dhashay! 38 Saacadaha ugu horreeya umusha ka dib 38 Maxaa dhici kara inta aad foolanayso 39 Caawimo haddii kaar yimaaddo 40 Hab kale oo kaarka loo khafrifiyo 41 Isticmaalka Kelbed, qalab kale (vakumsug) 41 Qalliin (keisersnitt) 42 Haddii ilmuhu dhinto inta aanu dhalan, maxaa dhacaya markaa? 43 3 Wakhtiga nasashada umusha ka dib 44 Qol qoys 44 Eraybixinta xilliga nasashada umulbaxa 45 Kartida iyo baahida ilmaha 46 Wadahadal ku saabsan umusha 46 Caadooyinka iyo hab-dhaqanka qaybta umusha iyo nasashada 47 Booqashada qaybta nasashada 47 Cunto 48 Caadooyinkii hore iyo kuwa cusub ee ku saabsan habka u hagaajinta ilmaha 48 Baadhitaanka iyo tijaabo ka qaadista ilmaha 49 Dhakhtar ka bixid 50 Gudniinka wiilasha 50 Gudniinta gabdhaha 50 Nuujinta 51 Dambar 52 Bilowga nuujinta 52 Cunto kale oo ilmaha dhowaan dhashay leeyahay? 54 Caawimo nuujineed 54 Joojinta nuujinta 55 Isbedelada kale ee ku dhaca jidhkaaga 55 Dhiigbax 55 Dareen nafsaani ah 56 Dhibaatooyin nafsaani ah inta la joogo qaybta baxnaanada ee dhakhtarka 56 Fasax qaadashada aabaha 57 Xarunta caafimaadka hooyada iyo ilmaha 57 Hurdo iyo nasasho 57 Halkii ilmuhu seexan karaa? 58 Dharka iyo qalabka ilmaha 58 Hinaasaha walaalaha 59 Talooyin fiican 59 Qandho 60 Dhiigbax 60 Caadada (dhiig bileedka) 60 Galmada iyo qorshaynta qoyska 61 Baadhitaanka uurka ka dib 61

FORORD Kvinner blir gravide, føder, ammer og steller barn nokså likt over hele verden, men hvert samfunn organiserer helsetilbudet til gravide kvinner på sin måte. Derfor har vi laget denne informasjonsbrosjyren om Norge. Her får du informasjon om: Hvor du får hjelp når du er gravid og skal føde Hva som skjer i kroppen din og med fosteret under graviditet, fødsel og i tiden etter fødsel. Hvilke rettigheter du har under graviditet, fødsel og barseltid Hva som skjer på svangerskapskontrollen og på sykehuset HORDHAC Haween uur bay yeeshaan, way umulaan, way nuujiyaan ama ilmaha ayay u hagaajiyaan waa shaqo isku mid ah meel kasta oo dunida laga joogo, laakiin bulsho waliba waxa ay u habaysaa kaalmada caafimaad ee ay u fidinayso haweenka uurka leh sida iyada ku habboon. Sidaa darteed ayaanu dalkan Norway uga diyaarinay buug-yarahan warbixineed. Halkan waxa aad ka helaysaa warbixin ku saabsan: Halka aad caawimo ka helayso marka aad uur leedahay ee aad umulayso Maxaa ku dhacaya jidhkaaga iyo ilmaha inta aad uurka leedahay, umusha iyo xilliga ka dambeeya umusha Xuquuqda aad leedahay inta aad uurka leedahay, umusha iyo xilliga baxnaanada umusha ka dib Maxaa dhacaya marka la kantaroolayo uurka iyo marka la joogo dhakhtarka. 4 FORORD

Det er spennende og utfordrende å være gravid. Du vil sikkert ha behov for mer informasjon enn det du finner her. Du kan spørre jordmødre, leger og ansatte på helsestasjonen. Spør også venninner som har fått barn i Norge. Det finnes mange bøker om svangerskap, fødsel og barseltid. De fleste bøker er på norsk eller engelsk. Se etter i en bokhandel eller på biblioteket. Hvis du bruker internett, finner du nettsteder som gir god informasjon. Spør noen du kjenner om hvor du finner internettsider på ditt språk. Norske ord og uttrykk Mens du er gravid, når du skal føde og i barseltiden vil du høre ord du kanskje ikke har lært på norskkurs. Det vil være lettere for deg å forstå hva som skjer hvis du kan disse ordene på norsk. I dette heftet finner du derfor tre ordlister med ord du kan ha nytte av. In uur la yeeshaa waa arrin xiiso leh isla markaana hawl badan.waxa laga yaabaa in aad u baahato warbixin intan ka badan. Waxa aad wax weydiin kartaa umulisooyinka, dhakhtarada iyo shaqaalaha xarunta caafimaadka ilmaha iyo hooyada. Waxa kale oo aad weydiin kartaa saaxiibadahaaga carruur ku dhalay Norway. Waxa jira buugaag badan oo ka hadlaya uurka, umusha iyo xilliga baxnaanada umusha ka dib. Buugaagta badankoodu waxa ay ku qoran yihiin norweyji ama ingiriisi. Warbixin ka raadi dukaamada buugta lagu iibiyo (bokhandel) ama maktabadda. Haddii aad isticmaasho «internett», waxa aad helaysaa baro internett oo aad ka helayso warbixin fiican. Weydii cid aad garanayso meel aad ka heli karto baro internett oo afkaaga ku qoran. Erayo iyo odhaaho norweji ah Inta aad uurka leedahay, marka aad umulayso iyo muddada baxnaaninta umusha ka dib, waxa aad maqli doontaa erayo aanad hore ugu baran koorsooyinkii luqada norwejiga. Way kuu fududaanaysaa in aad garato waxa dhacaya haddii aad norweji ku taqaano erayadaa. Waxa aad sidaa darteed buug-yarahan ka helaysaa saddex liisto oo ay ku qoran yihiin erayo aad u baahan karto. 5 HORDHAC

1 SVANGERSKAPET 1 UURKA 6 Gravid? Er du usikker på om du er gravid, kan du ta en prøve som kalles Gravi-test. Du kan kjøpe den på apoteket og ta prøven selv hjemme. Du kan også gå til fastlegen din eller til jordmor for å få tatt denne prøven. Trenger du tolk? Du har rett til å få tolk hvis du ikke snakker norsk, eller hvis du er usikker på om du vil forstå alt som blir sagt. Alle tolker har taushetsplikt. Det betyr at de ikke kan fortelle andre om det som skjer når de tolker. Noen ganger tolker de over telefonen. Hvis du trenger tolk, må du si fra i god tid før du har time hos jordmor eller lege. Det kan ta noen dager å få tak i tolk. Uur leh? Haddii aad ka shakido in aad uur leedahay, waxa aad iska qaadi kartaa tijaabo uur oo loogu yeedho «Gravitest». Qalabka tijaabadan lagu sameeyo waxa aad ka soo iibsan kartaa farmasiga, isla markaana waxa aad tijaabada ku samayn kartaa guriga. Waxa kale oo aad u tegi kartaa dhakhtarkaaga gaarka ah ama umulisada si aad isaga qaaddo tijaabadan. Turjumaan ma u baahan tahay? Waxa aad xaq u leedahay in aad hesho turjumaan haddii aanad ku hadlin luqada norwejiga, ama haddii aad ka shakido in aad wada fahmi weydo wixii la yidhi. Dhammaan turjumaanada waxa saaran waajib xog qarineed. Arrintan oo macnaheedu yahay in aanay u sheegin karin cid kale waxyaalaha dhacaya inta ay turjumayaan. Mararka qaar ayay dadka telefon ugu turjumaan. Haddii aad turjumaan u baahan tahay waa in aad sii sheegtaa goor hore inta aan la gaadhin xilliga aad ballanta la leedahay umulisada ama dhakhtarka. Waxa ay qaadan kartaa dhowr maalmood inta turjumaan lagu helayaa. 1 SVANGERSKAPET

Ordliste graviditet Erayo ku saabsan uurka Gravid Uur leh Graviditet eller svangerskap Uur Svangerskapskontroll Kantaroolka uurka Ultralydundersøkelse Mawjadaha dhawaaqa ee loo isticmaalo baadhitaanka haweenka uurka leh Jordmor Umuliso Lege Dhakhtar Gynekolog Dhakhtar cudurada haweenka ah Helsestasjon Xarunta caafimaadka hooyada iyo ilmaha Henvisning U gudbin meel kale Termin Sid (xilliga ilmuhu dhalanayo) Foster Ilmo uurka ku jira Blodprøver Tijaabo dhiig Urinprøve Tijaabo kaadi Blodtrykk Cadaadiska dhiigga Vekt Miisaan Blodprosent eller hemoglobin Maaddo ku jirta unugyada dhiigga cas ee ogsejiinta ka Soo qaadda sambabka oo u gudbisa jidhka oo dhan Blodsukker Sonkorta dhiigga Svangerskapsdiabetes Macaanka uurka ka dhasha Pre-eklampsi = svangerskapsforgiftning Ku sunowga uurka Bekken Misigta Vagina eller skjede Xubinta taranka ama minka Livmor eller uterus Ilmagaleen Mormunn eller cervix Ilmagaleenka afkiisa Omskåret La guday Abort Ilma iska soo ridid Prematur fødsel Umulid sidka ka hor Overtidig fødsel Umulid sid dhaaf ah Dødfødsel Dhicin 7 1 UURKA

8 Svangerskapskontroll Når du er gravid, kan du gå til helsekontroll. Det kalles svangerskapskontroll. Du bestemmer selv om du vil gå til jordmor, lege eller på helsestasjonen. Både jordmor og lege er utdannet til å gjøre denne oppgaven. Mannen, partneren din eller en annen kan være med. Hvis det oppstår problemer i svangerskapet, vil legen eller jordmoren gi deg time hos spesialist. Det er mange fordeler ved å gå til svangerskapskontroll: Både din helse og fosterets helse blir undersøkt, og du vil få god informasjon og hjelp. Svangerskapskontroll er gratis. Kom presis I Norge er svangerskapskontrollen organisert slik at du må komme til den tiden du har avtalt med lege eller jordmor. Du må gi beskjed hvis du ikke kan komme, eller hvis du kommer for sent. Hvis du ikke gir beskjed mister du muligheten til å møte jordmor eller lege og du må bestille ny time. Kantaroolka uurka Marka aad uurka leedahay waxa aad maraysaa baadhis caafimaad. Waxa arrintan loo yaqaannaa kantaroolka uurka. Adiga ayaa dooranaya in aad u tegayso umuliso, dhakhtar ama xarunta caafimaadka hooyada iyo ilmaha (helsestasjon). Dhakhtarka iyo umulisada labaduba waxa ay haystaan waxbarasho ay shaqadan ku qaban karaan. Way ku soo raaci karaan ninkaaga, saaxiibkaaga kula nool ama qof kaleba. Haddii ay dhibaato ka dhalato uurka, dhakhtarka ama umulisada ayaa kuu diraya oo ballan kaaga samaynaya dhakhtar kale oo takhasus ah. Faa iidooyin badan ayaa ku jira in la lala socdo uurka oo la kantaroollo. Caafimaadkaaga iyo ka ilmahaba waa la baadhayaa. Waxana aad helaysaa warbixin fiican iyo caawimo. Baadhitaanada caafimaad ee kantaroolka uurku waa lacag la aan. Wakhtiga laguu qabtay ku kaalay Norway waxa kantaroolka iyo la socodka uurka loo habeeyey in haweenka uurka lehi ay u timaaddo dhakhtarka ama umulisada xilliga lala ballamay. Waa in aad soo sheegto haddii aanad iman karayn, ama aad soo habsaamayso. Haddii aad soo sheegi weydo, waxa aad waayeysaa fursaddii aad maalintaa kula kulmi lahayd dhakhtar ama umuliso, waana in aad markaa samaysataa ballan cusub. 1 SVANGERSKAPET

Prøver og undersøkelser På svangerskapskontrollen er det vanlig å ta blodprøver og urinprøver. Prøvene gir viktige opplysninger om helsen din og noen ganger om fosterets helse. Du får tilbud om én ultralydundersøkelse omkring uke 18 i svangerskapet. Alle prøver og undersøkelser er frivillige. Du har rett til å si nei til det legen eller jordmoren foreslår, men du kan ikke kreve andre eller flere undersøkelser enn det som er rutine. Er du omskåret? Hvis du er omskåret, bør du fortelle det på svangerskapskontrollen. Omskjæringen kan bli åpnet i god tid før fødsel. Åpning gjøres på sykehus av erfarne leger. Du får god bedøvelse mot smertene. God informasjon I brosjyren som heter «Er du gravid? Informasjon om svangerskapsomsorgen» er det flere opplysninger om hva som skjer på svangerskapskontrollene. Heftet er på norsk og engelsk. Du kan få heftet hos jordmor eller lege. Tijaabooyin iyo baadhitaano Marka la kantaroolayo uurka waxa caadi ah in qofka laga qaado tijaabo dhiig iyo kaadi. Tijaabooyinkani waxa ay warbixin muhiim ah ka bixinayaan caafimaadkaaga, mararka qaarkoodna caafimaadka ilmaha. Waxa lagu siinayaa fursad in marka aad ku jirto qiyaastii toddobaadka 18 aad ee uurka lagaa qaado sawirka mowjadaha dhawaaqa ee loo yaqaanno (Ultralyd). Dhammaan tijaabooyinka iyo baadhitaanadu waa fursad lagu siiyey oo aan khasab ahayn. Xaq baad u leedahay in aad diido waxa ay dhakhtarka ama umulisadu ku talinayaan, laakiin xaq uma lihid in aad dalbato baadhitaano kale ama in ka badan inta caadiga loo sameeyo. Miyaa lagu guday? Haddii lagu guday, waxa habboon in aad sheegto marka aad joogto kantaroolka uurka. Qodobka waxa laga yaabaa in lagaa furo muddo ka hor inta aanad umulin. Furitaanka qodobka waxa lagu sameeyaa dhakhtarka (Isbitaalka), waxana sameeya dhakhaatiir waayo-aragnimo u leh. Xanuunka waxa lagaaga ilaalinayaa in meesha si fiican loo suuxiyo. Warbixin fiican Buug-yarahan la baxay «Er du gravid? Informasjon om svangerskapsomsorgen» (ma uur baad leedahay? Warbixin ku saabsan xannaanada xilliga uurka), waxa ku qeexan warbixino dhowr ah oo ku saabsan waxyaalaha dhacaya xilliyada kantaroolka uurka. Buug-yaruhu waxa uu ku qoran yahay af-norweji iyo ingiriisi. Waxa aad buug-yaraha ka heli kartaa umulisada ama dhakhtarka. 9 1 UURKA

10 Trygderettigheter Du har rett til fødselspenger hvis du har hatt lønnet arbeid i Norge, utenfor hjemmet, i minst seks av de siste ti månedene før fødselen. Du får fødselspenger i 52 uker med 80 % lønn eller 42 uker med 100 % lønn. Hvis du blir syk i svangerskapet må du kontakte lege. Kan du ikke fortsette i jobben fordi det kan være skadelig for deg eller fosteret, har du rett på å få annet arbeid eller svangerskapspenger. Hvis du er student eller ikke arbeider utenfor hjemmet, har du rett til en økonomisk støtte ved fødsel. Dette beløpet justeres hvert år. Er du asylsøker har du begrensete rettigheter i Folketrygden. Du har ikke rett på fødselspenger eller barnetrygd. Det er laget en brosjyre som gir deg nyttige opplysninger om dine økonomiske rettigheter som gravid. Det heter «Småbarnsforeldres rettigheter». Du vil finne dette heftet der du går til svangerskapskontroll. Der vil du også finne andre hefter og blader som inneholder mye nyttig informasjon. Selv om de er skrevet på norsk kan du ha glede av dem. Du kan få noen du kjenner til å oversette for deg. Xuquuq caymis Waxa aad xaq u leedahay lacag umuleed haddii aad shaqo mushahar leh oo ka baxsan guriga gudihiisa ka haysay Norway ugu yaraan lix ka mid ah tobankii bilood ee ka horreeyey umulidda ilmaha. Waxa markaa aad qaadanaysaa lacag umuleed oo u dhiganta 80% mushahar kaagii iyada oo kuu soconaysa 52 toddobaad, ama 100% mushahar kaagii muddo dhan 42 toddobaad. Haddii aad ku xanuunsato uurka waa in aad dhakhtar la xidhiidhaa. Haddii aad shaqada wadi kari weydo sababtoo ah iyada oo dhaawici karta naftaada ama ilmaha, waxa aad xaq u leedahay in laguugu bedelo shaqo kale ama lagu siiyo lacagta uurka. Haddii aad tahay arday, ama aanad ka shaqayn meel ka baxsan guriga, waxa aad xaq u leedahay in lagu siiyo kaalmo dhaqaale marka aad umusho. Kaalmadan waxbaa laga bedelaa sannad walba. Haddii aad tahay magangelyo doone, way kooban tahay xuquuqda aad ku leedahay caymiska qaranku. Xaq uma lihid lacagta umusha ama lacagta carruurta (barnetrygd). Waxa la soo saaray buug-yare waxbixino muhiim ah kaa siinaya xuquuqdaada dhaqaale marka aad uurka leedahay. Buug-yarahan waxa la yidhaahdaa «Småbarnsforeldres rettigheter» (Xuquuqda waalidiinta haysta carruur yaryar). Buug-yarahan waxa aad ka helaysaa goobta aad u tagto kantaroolka uurka. Waxa kale oo aad goobtaa ka heli kartaa buug-yareyaal iyo majallado kale oo ay ku qoran yihiin warbixino muhiim ah oo badani. In kasta oo ay ku qoran yihiin af-norweji, haddana waxa laga yaabaa in ay ku anfacaan. Waxa aad heli kartaa qof aad garanayso oo kuu turjuma. 1 SVANGERSKAPET

Helsekortet Helsekortet er et dokument hvor jordmor eller lege fyller ut opplysninger om deg. Du skal selv oppbevare helsekortet. Det er lurt å legge dette i en plastmappe og ha det med i veska hele tiden. Fødeplass Jordmor eller lege ordner med fødeplass for deg på sykehus eller fødestue. Hvis du ikke synes det stedet de har valgt passer, har du rett til å velge et annet. I Norge er det ikke mange som føder hjemme, men det er mulig. Du må eventuelt avtale hjemmefødsel med en jordmor som hjelper den som vil føde hjemme. Ultralyd Alle gravide får tilbud om én ultralydundersøkelse i 18. svangerskapsuke. Undersøkelsen gjøres på det sykehuset du skal føde på, eller på nærmeste sykehus. Kaadhka caafimaadka Kaadhka caafimaadku waa caddeyn ay umulisadu ama dhakhtarku ku buuxinayo warbixin adiga kugu saabsan. Adiga ayaa haysanaya kaadhka caafimaadka. Waxa fiican in aad markaa ku riddo bac balaastig ah oo aad boorsadaada gacanta ku haysato mar walba. Boos lagu umulo Umulisada ama dhakhtarka ayaa kuu diyaarinaya boos aad ku umusho oo dhakhtarka ah ama guryaha umusha. Haddii aad u aragto in meesha ay kuu dooreen aanay kugu habboonayn, waxaad xaq u leedahay in aad doorato meel kale. Norway dadka badankiisu guryaha kuma umulaan, laakiin waa arrin suuragal ah. Haddii aad sidaa doorato markaa waa in aad ballan la gashaa qof umuliso ah oo caawisa dadka guryahooda ku umula. Sawir mowjadaha dhawaaqa (ultralyd) Dhammaan haweenka uurka leh waxa loo fidiyaa baadhitaanka sawirka loo yaqaano «ultralyd» oo la mariyo toddobaadka 18.aad ee uurka. Baadhitaankan waxa lagu sameeyaa dhakhtarka aad ku umuli doonto ama dhakhtarka kuugu dhow. 11 1 UURKA

12 Abort Ifølge norsk lov har kvinner rett til selvbestemt abort til og med 12. svangerskapsuke. Det betyr at de første 12 ukene i svangerskapet kan du selv bestemme om du vil avslutte eller fortsette svangerskapet. Du kan gå til lege eller jordmor for å få informasjon om inngrepet og medisinske virkninger. Det finnes en informasjonsbrosjyre med mer informasjon: «Til deg som vurderer abort». Den finner du hos lege og på helsestasjonen. Hvis du ønsker å ta abort etter 12. uke i svangerskapet, må du søke om tillatelse. Jordmor eller lege har plikt til å hjelpe deg med å søke. En gruppe fagfolk (en nemnd), ved nærmeste sykehus avgjør om du kan ta abort. Hvordan aborten rent praktisk blir utført, får du beskjed om. Spontan abort Årsaken til blødninger i svangerskapet kan være en spontan abort. Det er ikke uvanlig at dette skjer i de første 12 ukene, spesielt i første svangerskap. Neste svangerskap kan bli helt normalt. Du må ta kontakt med lege, legevakt eller sykehus hvis du tror du aborterer. Ilmo iska soo tuurid Sida ku qeexan sharciga Norway, waxa ay haweenku xaq u leeyihiin in ay ilmaha iska soo saaraan haddii ay iyagu go aansadaan ilaa toddobaadka 12.aad ee uurka. Taa macnaheedu waa 12 ka toddobaad ee ugu horreeya uurka adiga ayaa go aansan kara in aad ilmaha iska soo saarto iyo in aad dhammaystirto uurka. Waxa aad u tegi kartaa dhakhtar ama umuliso si aad warbixin uga hesho habka ilmo iska soo saaridda iyo raadadka daawo ee ay samayn karto. Waxa jira buug-yare warbixineed oo ay ku qeexan tahay warbixin dheeraad ahi oo la magac baxay «Til deg som vurderer abort» (Ku socota qofka ka fekeraya in uu ilmo iska soo saaro). Buug-yarahan waxa aad ka heli kartaa dhakhtarka iyo xarunta caafimaadka hooyada iyo ilmaha (helsestasjonen). Haddii aad doonayso in aad ilmaha iska soo saarto 12.ka toddobaad ee uurka ugu horreeya ka dib, waa in aad codsataa ogolaansho. Umulisada iyo dhakhtarka ayaa waajib ka saaran yahay in ay kugu caawiyaan sidii aad u codsan lahayd. Koox aqoon yahano ah (guddi) oo joogta dhakhtarka kuugu dhow ayaa go aaminaysa in aad ilmaha iska soo saari karto iyo in kale. Sida fulin ahaan ilmaha lagaaga soo saarayo markaa waa lagula socodsiinayaa. Dhicinta kediska ah Sababta keenta in haweenayda uurka leh dhiig ka yimaaddaa waxa ay noqon kartaa dhicin kedis ah oo ku timi. Waa wax caadi ah in arrintani timaaddo 12. ka toddobaad ee ugu horreeya uurka, gaar ahaan uurka ugu horreeya haweenayda. Uurka labaad waxa uu noqon karaa mid aad u normal ah. Waa in aad la xidhiidho dhakhtarka, dhakhtarka gargaarka degdega ah ama cusbataalka haddii aad u malayso in aad dhicinayso. 1 SVANGERSKAPET

Celledeling i det befruktede egget Kala qaybsanka unug ee ugxanta la bacramiyey Hva skjer når man blir gravid? Befruktningen En eggcelle fra kvinnen og en sædcelle fra mannen kommer sammen når dere har samleie. Vi sier at egget blir befruktet. Det befruktete egget fester seg i livmoren. Det utvikles raskt til det som kalles et foster mens det er i livmoren, men som er det samme som et ufødt barn. Fosteret ligger inne i en fostervannssekk, inne i livmoren din. Navlesnoren går fra fosterets navle til morkaken. Morkaken er festet til livmoren. Fosteret får alt det trenger av surstoff og næring gjennom navlesnoren, og det ligger godt beskyttet i livmoren. Maxaa dhacaya marka qofku uur yeesho? Bacraminta Hal ugxanta haweenka iyo hal ugxanta ninka ayaa isu imanaya marka aad galmo samaysaan. Waxa markaa aynu dhahnaa ugxantii waa la bacramiyey. Ugxantii la bacramiyey waxa ay ku dhegtaa ilmagaleenka. Waxa markaa dhakhso ilmagaleenka ugu samaysma ilmo uur jiif ah (foster), oo markaa la mid ah ilmo aan weli dhalan. Ilmuhu waxa uu ku dhex jiraa galka ilmagaleenkaaga isaga oo xab-biyood ku wareegsan yahay. Xadhiga xudunta ayaa isugu xidhan xudunta ilmaha iyo madheerta hooyada. Madheertu waxa ay ku xidhan tahay ilmagaleenka. Ilmuhu waxa uu ka qaataa wax kasta oo uga baahan tahay ogsejiin iyo nafaqoba xadhiga xudunta, waxa uu si ammaan ah u jiifaa ilmagaleenka. 13 1 UURKA

Fosterets utvikling Når fosteret er 20 uker veier det omkring 250 gram og er omtrent 24 cm langt. Nå vil du kjenne at fosteret beveger seg inne i deg. Det sparker og flytter seg rundt mange ganger hver dag. Etter 40 uker veier det ufødte barnet omtrent 3500 gram og er omtrent 50 cm langt. Jordmor eller lege følger med på veksten til fosteret når magen måles med et målbånd på hver kontroll. 1. morkaken 2. navlestrengen 3. fostervann 4. livmorveggen 5. mormunnen (cervix) 14 1 2 3 4 5 Koritaanka ilmaha uurka ku jira Marka ilmuhu uurka ku jiro 20 toddobaad, waxa uu miisaankiisu yahay 250 garaam, dhererkiisuna qiyaastii waa 24 cm. Marka uu intaa jiro waxa aad dareemaysaa in uu calooshaaad ka dhex dhaqdhaqaaqayo. Wuu ku harraatiyayaa wuuna dhaqdhaqaaqayaa marar badan maalin walba. Marka uu uurka ku jiro waxa uu misaankiisu noqdaa qiyaastii 3500 oo garaam, dhererkiisuna qiyaastii waxa uu noqdaa 50 cm. Umulisada ama dhakhtarka ayaa la socda koritaanka ilmaha marka caloosha lagu cabirayo fuudhka markasta oo aad kantaroolka leedahay. 1. mandheer 2. xuddun 3. xab 4. derbiga ilmogaleenka 5. ilmogaleenka afkiisa 1 SVANGERSKAPET

Hjertet til fosteret slår mye raskere enn hjertet til oss voksne. Mellom 110 og 150 slag i minuttet er vanlig. Lege eller jordmor vil lytte på magen din med et stetoskop for å høre at fosterets hjerte slår. Jordmor eller lege vil kjenne utenpå magen din for å undersøke hvordan fosteret ligger. Dette er viktig å vite før fødselen. De aller fleste foster ligger med hodet ned mot bekkenet og fødselsåpningen. Noen (ca 4 %) ligger med rumpa eller beina ned. Det kalles seteleie. Noen få ligger på tvers, det kalles tverrleie. Hvis fosteret ligger i seteleie skal det tas et røntgenbilde av bekkenet ditt. Da ser legen om det er plass til at barnet kan fødes. Hvis det er for trangt eller fosteret ligger i tverrleie, vil legen foreslå keisersnitt, fordi det er tryggest både for deg og barnet. Fosteret er utviklet slik at det kan føle, se og høre mens det er i magen din. Det drikker og tisser. Ta deg litt tid hver dag til å sitte ned, legge hendene på magen og kjenne etter hvordan fosteret beveger seg. Wadnaha ilmaha uurka ku jiraa waxa uu u garaacaa si ka dheeraysa sida wadnaha dadkeena waaweyn. Waxa caadi ah in uu garaaco inta u dhexaysa 110 iyo 150 garaac halkii daqiiqo. Dhakhtarka ama umulisada ayaa ku dhigaysata calooshaada qalabka sanqadha weyneeya ee loo yaqaan «stetoskop» si uu u dhegaysto garaaca wadnaha ilmaha. Umuliso ama dhakhtar ayaa dusha ka taabanaya calooshaada si uu u eego dhinaca uu u jiifo llmuhu. Arrintani waa muhiim in la ogaado umusha ka hor. Carruurta inta ugu badani waxa madaxoodu u soo fooraraa dhinaca hoose ee miskaha iyo xubinta taranka. Qaar (4%) ayaa badhidooda ama lugahoodu dhinaca hoose jiraan. Ilmahan waxa loo yaqaan dabakeen (seteleie). Qaar aad u tiro yar ayaa u jiifa gudub, kuwana waxa loo yaqaanaa «tversleie» oo ah gudub u jiif. Haddii ilmuhu dabakeen yahay, waxa miskahaaga laga qaadayaa sawir. Waxa uu markaa dhakhtarku eegayaa in ilmaha uu u bannaan yahay boos uu soo mari karaa. Haddii ay cidhiidhi ku tahay ama ilmuhu uu u jiifo gudub, waxa markaa uu dhakhtarku ku taliyaa qalliin, waayo sidaa ayaa ugu ammaan badan ilmaha iyo adigaba. Ilmuhu wuu koraa inta uu calooshaada ku jiro, waxbuu dareemaa, wax wuu maqlaa waxna wuu arkaa. Waxbuu cabbaa wuuna kaajaa. Maalin walba wakhti sii in inta aad fadhiisato aad gacmahaaga saartid caloosha aad dareento sida ilmuhu u dhaqdhaqaaqayo. 15 1 UURKA

16 Du skal kjenne at fosteret beveger seg og sparker flere ganger hver dag. Hvis du synes det blir veldig stille og rolig, bør dette undersøkes. Du kan ringe til jordmor, lege eller til fødeavdelingen for å få undersøkt fosteret hvis det ikke beveger seg på mange timer. Det finnes bøker med bilder av fosteret og utviklingen i livmoren. Du kan spørre etter slike bøker på biblioteket. Termin Et svangerskap varer vanligvis 280 dager, og deles ofte opp i 40 uker eller ni måneder. Termin er den datoen fosteret er 40 uker. En ultralydundersøkelse er den mest nøyaktige måten å bestemme termin på. Det er normalt å føde i perioden fra to uker før og til to uker etter termindato. Bare seks av hundre barn blir født på selve termindatoen. Waa in aad dareento in ilmuhu dhadhdhaqaaq samaynayo oo uu ku harraatiyayo dhowr goor maalin walba. Haddii aad aragto in uu xoog u deggan yahay oo dhaqdhaqaaq yar yahay, waxa habboon in arrinta la baadho. Waxa aad la hadli kartaa umuliso, dhakhtar ama qaybta dhalmada ee cusbitaalka si ay u baadhaan ilmaha haddii uu wax dhaqdhaqaaq ah samayn waayo saacado badan. Waxa jira buugaag ka hadlaysa oo sawirkoodu ku yaallo ilmaha caloosha ku jira iyo koritaankooda ilmagaleenka dhexdiisa. Waxa buugaagta noocan ah weydiin kartaa maktabadda. Sid (termin) Ilmo sida caadiga ah waxa caloosha lagu sidaa 280 maalmood, waxana sida ugu badan loo qaybiyaa muddadan 40 toddobaad ama sagaal bilood. Sidku taariikhda uu ilmuhu uurka ku jiray 40 toddobaad. Baadhitaanka sawirka loo yaqaan (ultralyd) ayaa ah ka ugu sugan ee lagu helo sidka ilmaha. Waa caadi in ilmuhu dhasho laga bilaabo laba doddobaad ka hor ilaa laba toddobaad ka dib xilligii sidku galay. Boqolkiiba 6 carruur ah oo keliya ayaa ku dhasha maalinta loo qabtay ee sidkoodu ahaa lafteeda. 1 SVANGERSKAPET

Hva skjer med kroppen din når du er gravid? Kroppen din vil forandre seg mye under svangerskapet. Brystene blir større og de er ofte svært ømme i starten. Magen vokser, og du blir rundere over det hele. Det er bra å legge på seg noen kilo, 10-12 kilo er normalt. Hvis du veier for mye før graviditeten, bør du be om hjelp til å få et sunt kosthold. Det er ikke bra at vekta øker for mye. Er du veldig tynn, trenger du kanskje hjelp til å få et bedre kosthold. Du trenger styrke og krefter nok til både deg og fosteret i denne tiden. Kosthold Jordmor eller lege vil kontrollere blodprosenten din og fortelle deg om du trenger vitamintilskudd eller jerntabletter. Hvis du spiser sunt, kan du bare fortsette med ditt vanlige kosthold. Du trenger ikke spise for to eller spise spesiell mat. Sunn mat er et variert kosthold med grønnsaker og frukt. Drikk vann, lettmelk og juice. Brus inneholder for mye sukker og har ingen sunne stoffer. Det er sunt å spise fisk flere ganger i uka. Grovt brød og mat med fiber er også sunt. Mat med mye sukker og fett er ikke nyttig for deg. Vitaminer får du vanligvis gjennom mat. Det er viktig med nok vitamin A og vitamin D. Maxaa ku dhacaya jirkaaga marka aad uurka leedahay? Jidhkaaga waxa ku dhacaya isbedel weyn inta aad uurka leedahay. Naasuhu way weynaanayaan, kaar iyo damqasho badana wey leeyihiin bilowga uurka. Calooshu way weynaanaysaa, waxana ay noqonaysaa mid kuusan dhammaanteed. Qofka wey u fiican tahay in ay dhowr kiilo ku kordhaan miisaankiisa, 10-12 kiilo waa wax caadi ah. Haddii miisaankaagu xoog u weynaa uurka ka hor, waxa habboon in aad dalbato in lagugu caawiyo cunto fiican oo isu dheelli tiran. Ma fiicna in miisaanku xoog u kordho. Haddii aad xoog u dhuuban tahay, waxa laga yaabaa in aad u baahan tahay in lagugu caawiyo cunto isu dheelli tiran. Waxa ay naftaada iyo ilmuhuba u baahan yihiin xilligaas xoog iyo awood labadiinaba idinku filan Cuntada Umuliso ama dhakhtar ayaa hubinaya unugyada dhiigga cas ee jidhkaaga oo kuu sheegaya in aad u baahan tahay faytamiino dheeraad ah ama kiniinka birta (feero). Haddii aad cunto nuxurle oo isu dheelli tiran cunto, waad iska sii wadan kartaa cuntadaadii hore. Uma baahnid in aad cunto laba qof cuntadood ama mid gaar ah oo kale. Cuntada nuxurka leh ee dheelli tirani waa cunto kala duduwan oo ay ku jirto khudaar iyo furuto. Cab biyo, caano aan labeen lahayn (lettmelk) iyo juus. Sharaabka aysiidha leh (brus) waxa ku jirta sonkor badan, mana laha nuxur fiican. Way fiican tahay in kalluun (mallay) la cuno dhowr goor toddobaadkiiba. Rootiga bunniga ah (grovtbrød) iyo cuntada maydhaxda lehi (fiber) iyana way fiican yihiin. Cuntada sonkorta iyo dufanka badan lehi adiga kuuma fiicna. Faytamiinada sida caadiga ah waxaad ka helaysaa cuntada. Waxa muhiim ah in aad in kugu filan ka hesho faytamiinada A iyo D. 17 1 UURKA

18 Røyking, alkohol og narkotika Røyking er skadelig for fosteret fordi nikotinet i mors blod går over til fosteret. Alkohol går også over til fosteret. Du bør derfor ikke drikke alkohol. Narkotika skader fosteret. Medisiner Hvis du bruker medisiner eller tror du trenger medisiner når du er gravid, må du finne ut om medisinene kan være skadelig for fosteret. Spør jordmor, lege eller på apoteket om du kan ta medisinen mens du er gravid. Fysisk aktivitet Du kan trygt være aktiv og drive sport mens du er gravid. Er du i god fysisk form, er du mer utholdende og sterk. Svangerskap, fødsel og tiden etterpå er en ekstra påkjenning for kroppen. Det er derfor fint å være i god form. Seksualliv Du kan fortsette seksuallivet som før graviditeten. Noen kvinner får mer lyst, andre mindre. Dette gjelder også partneren din. Snakk med hverandre om disse følelsene. Da kan dere lettere fortsette samlivet på en måte som gjør dere begge fornøyd. Sigaar cabbid, Khamri iyo maandooriye (narkotika) Sigaarku waxa uu dhaawac u gaysanayaa ilmaha uurka ku jira waayo maaddada «nikotin» ta ayaa raacaysa dhiigga hooyada oo u gudbaysa ilmaha. Khamriguna sidoo kale ilmaha ayuu u gudbayaa. Sidaa darteed waxa kula gudboon in aanad cabbin khamri. Maandooriyuhu waxa uu u dhaadhacayaa ilmaha. Daawooyin Haddii aad daawooyin isticmaasho ama aad filayso in aad u baahan tahay daawo marka aad uurka leedahay, waa in aad marka hore kala ogaataa in daawadu ay dhaawici karto ilmaha iyo inkale. Weydii umuliso, dhakhtar ama farmasiga in aad daawada qaadan karto marka aad uurka leedahay. Firfircooni jidheed Marka aad uurka leedahay waad noqon kartaa qof firfircoon oo ka qayb gala dhaqdhaqaaqyada «sport» ka adiga oo aan u baqan uurkaaga. Jidhka fiican ee ishaystaa waxa uu kugu caawinayaa in aad xammil iyo xoog u yeelato uurka. Uurka, umusha iyo xilliga ka dambeeyaa waa culays dheeraad ah oo jidhka fuulaya. Sidaa darteed ayay u fiican tahay in qofku lahaado jidh fiican oo ishaysta. Galmada Arrinta galmada waxa aad isaga wadan kartaa sidii aad markii horeba u samayn jirtay. Haweenka qaar ayuu xiisah galmadu ku bataa, qaar kalena wuu ku yaraadaa. Arrintani waxa kale oo ay khusaysaa qofka aad wada nooshihiin. Markaa wada hadla oo ka wada hadla dareenka arrintan ku saabsan. Markaa waxa idiin fududaanaysa in ay noloshiina qoysnimo idiinku sii socoto sai fudud oo labadiinaba idin qancisa. 1 SVANGERSKAPET

Noen vanlige problemer i svangerskapet Kvalme Mange er kvalme og kaster opp de første ukene av svangerskapet. Dette er plagsomt, men ikke farlig. Kvalmen går vanligvis over etter noen uker. Det kan hjelpe med små måltider og et rolig tempo om morgenen. Hvis du kaster opp så mye at du ikke får spist noe på mange dager, må du kontakte lege eller jordmor. Det finnes råd og behandling hvis kvalmen er en alvorlig plage for deg. Tretthet Det er normalt å bli fort sliten og trett når man er gravid. Det skal du og andre ta hensyn til. Du trenger mer hvile og mer søvn enn ellers. Trettheten er ofte verst i starten og i de siste ukene av svangerskapet. Blødninger Det kan komme små blødninger i starten av svangerskapet og etter samleie. Ta kontakt med lege eller jordmor. Alle blødninger skal undersøkes, selv om de vanligvis er ufarlige. Qaar ka mid ah dhibaatooyinka caadiga ah ee uurku leeyahay Lallabo Qaar badan ayaa lallabooda oo mataga toddobaadyada ugu horreeya ee uurka. Arrintani waa arrin dhib badan, laakiin ma aha wax halis ah. Lallabadu waxa ay iska tagtaa sida caadiga ah dhowr toddobaad ka dib. Waxa arrintan wax ka tari kara cuntada oo si yar yar loo qaato iyo subaxa hore oo la is dhowro. Haddii uu matagaagu xoog u bato oo aad waxba cuni kari weydo maalmo badan, waa in aad la xidhiidho dhakhtar ama umuliso. Waxa jira talooyin iyo hab-daaweyneed haddii lallabadu ay dhibaato xoog ah kugu hayso. Daal Waa caadi in qofku dhakhso u daalo marka uu uurka leeyahay. Waa in aad arrintan adiga iyo dadka kaleba ku talagashaan. Waxa aad u baahan tahay hurdo iyo nasasho ka badan inta aad u baahan lahayd haddii aanad uur lahaan lahayn. Daalku waxa uu sida caadiga ah ugu badan yahay bilowga uurka iyo toddobaadyada ugu dambeeya ee umusha ka hor. Dhiig bax Waxa kaa iman kara waxoogaa dhiig ah bilowga uurka iyo marka galmo la sameeyo ka dib. La xidhiidh dhakhtar ama umuliso. Mar kasta oo dhiig kaa yimaaddo waa in la baadhaa, inkasta oo sida caadiga ah aanay khatar ahayn. 19 1 UURKA

20 Sykdom i svangerskapet Her nevner vi bare to av de vanligste sykdommene som kan oppstå. Svangerskapsdiabetes /Diabetes Mellitus På svangerskapskontrollen undersøkes det om du har glukose (sukker) i urin. Hvis det er det, undersøkes det hvor mye glukose du har i blodet. Er det for mye glukose i blodet har du svangerskapsdiabetes. Hos mange kvinner blir prøvene normale etter at barnet er født. For andre betyr for mye glukose i blodet at de har sykdommen diabetes mellitus. Det er en kronisk sykdom. En type diabetes (type 2 diabetes) er vanligere hos unge kvinner fra land i Asia og Nord- Afrika enn hos etnisk norske kvinner. Hvis du har diabetes mellitus, skal du gå til kontroll hos en spesialist. Slik får du riktig behandling under svangerskapet, riktig hjelp ved fødselen og oppfølging etterpå. Ku xanuunsadka uurka Waxa aanu halkan ku soo qaadaynaa laba ka mid ah xanuunada ugu badan ee haweenka uurka leh ku yimaadda. Macaanka uurku keeno (Svangerskapsdiabetes) / Xanuunka macaanka (diabetes mellitus) Marka la hubinayo xaaladdaada ee aad joogto kantaroolka uurka ayaa la baadhayaa in ay sonkori la socoto kaadida. Haddii laga helo, waxa la baadhayaa inta «glukose» ku jirta dhiiggaaga. Haddii «glukose» badan laga helo dhiigga, waxa markaa ku haya macaanka uurku keeno. Haweenka badankooda waxa tijaabooyinka laga qaadaa ay noqdaan caadi marka ay umulaan ka dib. Dadka kale haddii «glukose» badan laga helo dhiiggooda, waxa ay noqonaysaa in ay qabaan xanuunka macaanka (diabetes mellitus). Waa xanuun aan laga bogsoon. Nooc ka mid ah macaanka oo ah nooca loo yaqaan «type 2 diabetes», ayay caadi tahay in uu ugu dhaco haweenka da da yar ee waddamada Asiya iyo waqooyiga Afrika si ka badan haweenka asalkoodu norwejiga yahay. Haddii aad qabto xanuunka macaanka, waa in aad kantaroolka ugu tagtaa dhakhtar takhasus leh. Sidaa ayaad ku helaysaa daaweyn sax ah inta aad uurka leedahay, caawimo sax ah xilliga umusha iyo la socod umusha ka dib. 1 SVANGERSKAPET

Høyt blodtrykk og svangerskapsforgiftning Hver gang du er hos jordmor eller lege vil de kontrollere blodtrykket ditt. Hvis blodtrykket ditt er for høyt, skal lege eller jordmor ta urinprøver og blodprøver. Det er for å undersøke om du har en sykdom som kalles svangerskapsforgiftning eller pre-eklampsi. Det finnes mange grader av denne sykdommen. I verste fall kan du få kramper og bli bevisstløs. Årsaken til sykdommen er ukjent. Symptomer på pre-eklampsi Får du noen av disse symptomene, bør du kontakte lege eller fødeavdelingen direkte og så fort som mulig: - plagsom hodepine - synsforstyrrelser, som flimring for øynene - smerter øverst i magen - kraftig oppkast - plutselig oppståtte hevelser av ansikt, hender eller føtter Gravide som utvikler pre-eklampsi skal til spesialist for videre kontroll. Hvis du har pre-eklampsi må du ofte sykemeldes. Noen ganger må du legges inn på sykehus. Dhiig kar iyo uur ku sunow (svangerskapsforgiftning) Mar kasta oo aad u tagto umuliso ama dhakhtar waxa ay baadhayaan cadaadiska dhiiggaaga. Haddii cadaadiska dhiiggu uu xoog u kacsan yahay, waxa dhakhtarka ama umulisadu kaa qaadayaan tijaabo kaadi iyo tijaabo dhiig. Waxa arrintan loo samaynayaa si lagaaga baadho xanuunka ku sunowga uurka (svangerskapsforgiftning). Waxa jira dhowr heer oo xanuunkani leeyahay. Xaaladaha ugu xun waxa kugu dhici kara gariir iyo miyirbeel. Sababta xanuunkan keenta lama yaqaan. Calaamadaha lagu garto uur ku sunowga: Haddii aad isku aragto qaar ka mid ah calaamadaha soo socda, waxa fiican in aad la xidhiidho dhakhtar ama aad toos ula xidhiidho waaxda umulaha, weliba sida ugu dhakhsaha badan: - madax xanuun xoog kuu dhibaya - indhadaraandar (synsforstyrrelser), sida aragga oo kuu sugmi waaya - xanuun kaa qabta caloosha dhinaceeda sare - matag xoog leh - barar kedis ah oo kaaga yimaadda wejiga, gacmaha iyo lugaha Haweenka uurka leh ee uu ku dhaco uur ku sunowga waxa loo diraa dhakhtar takhasus leh si uu u sii baadho. Haddii aad qabto xanuunkan, waa in inta badan shaqada lagaa fasaxaa. Marmarka qaarkoodna waa in cusbitaal lagu jiifiyaa. 21 1 UURKA

22 Hva skal du gjøre hvis du tror noe er galt? Hvis du føler deg dårlig, eller du tror at noe er galt med deg eller fosteret, skal du ringe til lege eller jordmor. Du kan også ringe til legevakten eller fødeavdelingen. Svangerskapskurs Mange gravide går på svangerskapskurs. De fleste som skal bli fedre er også med. Spør om det er kurs på ditt språk. De som holder kurs kan være jordmødre eller en gruppe med jordmor, fysioterapeut, helsesøster og lege. Tema som blir tatt opp er: Hva skjer i svangerskapet? Hvordan kan fødselen og barseltiden bli? Hva kan hjelpe mot smerter under fødsel? Du vil også lære om amming. Noen kurs besøker en fødeavdeling for å se hvordan det ser ut der. Du trenger ikke gå på kurs, men mange liker å få informasjon og å diskutere med jordmor og andre fagfolk. Noen kurs er gratis, men de fleste koster noe. Maxaad samaynaysaa haddii aad aragto in wax kaa khaldan yihiin? Haddii aad dareento in aad jirran tahay, aad filayso in wax kaa khaldan yihiin adiga ama ilmaha uurka ku jira, waa in aad la hadashaa (telefon) dhakhtar ama umuliso. Waxa kale oo aad la hadli kartaa dhakhtarka gargaarka degdegga ah (legevakten) ama qaybta dhalmada. Koorso uurka ku saabsan Haween badan oo uur leh ayaa taga koorso uurka ku saabsan. Waxa kale oo ka qayb qaata inta ugu badan ee ragga aabbayaasha noqonaya. Dadka weydii in ay jiraan koorsooyin afkaaga hooyo ku baxayaa. Dadka koorsada bixinayaa waxa ay noqon karaan umulisooyin ama koox ka kooban umuliso, jirduuge (fysioterapeut), kalkaaliso caafimaad iyo dhakhtar. Mawduucyada lagaga hadlaana waa: Maxaa dhaca muddada uurka? Sidee umusha iyo muddada baxnaanada umusha ka dib noqon kartaa? Maxaa lagaga hortegi karaa xanuunka umusha? Waxa kale oo aad wax ka baranaysaa nuujinta ilmaha. Koorsooyinka qaar ayaa la soo booqdaa waaxda dhalliinka ee dhakhtar si loo arko sida wax uga socdaan. Uma baahnid in aad koorso qaadato, laakiin dad badan ayaa jecel in ay warbixin helaan iyo in ay ra yi isweydaarsi la sameeyaan umuliso iyo dadka kale ee aqoonta u leh. Koorsooyinka qaar ka mid ah ayaa ah lacag la aan, laakiin badankoodu waa lacag. 1 SVANGERSKAPET

Følelser I løpet av svangerskapet kjenner de fleste kvinner glede og spenning, men også uro for fødselen. «Vil jeg klare det? Vil jeg og barnet overleve?» Slike spørsmål har mange av oss tenkt på. Men når fødselen nærmer seg, er du klar til å føde. Da blir du ofte mer utålmodig. Mange kvinner vil kjenne igjen tanker som: Få denne fødselen i gang. Jeg føler meg tung og sliten. Jeg vil ha barnet mitt i armene i stedet for i magen! Kroppen din gjør seg klar til den store oppgaven det er å føde. Ha tillit til kroppen din! Kvinner over hele verden kan føde. Det kan du også. Fødsler skjer hver dag i alle land og til alle tider. Vær trygg, du vil klare det. Dareen Haweenka badankoodu inta ay uurka leeyihiin waxa ay dareemaan farxad iyo xiiso, laakiin waxa u raaca werwer ay ka qabaan umusha. «tolow ma ku guulaysan doonaa? Tolow aniga iyo ilmuhu ma ka badbaadi doonaa?» Su aalaha sidan oo kale ah ayay qaar badan oo inaga mid ahi ka fekeraan. Laakiin marka fooshu soo dhowaato, waxa aad diyaar u tahay in aad umusho. Markaa ayay kugu dhacdaa samir yaraani oo aad fogaysataa xilliga. Haween badan ayaa uu markaa galaa dareenkani: Umusha iska dedeji. Waxan dareensanay in aad culusay oo daalanay. Waxa aan doonayaa in aan ilmahayga gacmaha ku qabsado halka aan hadda caloosha kaga haysto! Jidhkaagu waxa uu u diyaar garoobayaa shaqadan culus ee ah foosha. Ku kalsoonow jidhkaaga! Haweenka ku nool dacallada dunida oo dhammi way dhali karaan. Arrintan adiguna waad ka adag tahay. Maalin walba ilmo ayaa lagu dhalaa waddamada adduunka, xilli kastana waa la umulaa. Isku kalsoonow oo degganow, arrintan waad ka baxaysaaye. 23 1 UURKA

24 Uro og fødselsangst Noen får angst for fødselen. Denne følelsen kan bli så sterk at all glede forsvinner. Heldigvis kan du få hjelp hvis problemene blir for store. De fleste fødeavdelinger har tilbud om samtaler for kvinner som er veldig redde for å føde. Du kan ta med deg mannen din eller en annen du vil ha med. Du kan ringe selv, eller be jordmor eller lege ringe for deg, for å få time til samtale. Uansett hva angsten skyldes, vil du få hjelp. Sammen med jordmor og lege vil du finne ut hvordan fødselen kan bli bra for deg. Hvem vil du ha med deg når du føder? Det er fint å ha med seg en eller flere som du kjenner godt når du skal føde. Du bestemmer selv hvem som skal være med. I Norge er det blitt vanlig at han som skal bli far er med. Hvis du ikke snakker norsk, er det lurt å ha med seg en som kan språket. På noen fødeavdelinger kan du ha med deg flere personer. Tenk over hvem du vil ha med deg. Du skal føle deg trygg på den eller de personene som er med deg når du føder. De som er med må hjelpe, trøste og oppmuntre deg. Degganaansho la aan iyo ka baqid umusha Dadka qaar ay ku dhacdaa baqdin dhinaca umusha ahi. Dareenkani waxa uu noqon karaa mid aad u xoog badan oo ka kexeeya farxad oo dhan. Nasiib wanaag waxa aad heli kartaa caawimo haddii ay dhibaatooyinku xoog kuugu bataan. Qaybahaha dhalmada badankoodu waxa ay leeyihiin hab ay wadahadal (samtaler) ugu fidiyaan haweenka xoog uga baqa umusha. Waxa aad soo kaxaysan kartaa ninkaaga ama qof kale oo aad doonayso in uu kula joogo. Adiga ayaa telefoon u diri kara, ama waxa aad ka codsan kartaa in ay kuula hadlaan dhakhtarka ama umulisada si ay ballan wadahadal kuugu sameeyaan. Wax kasta oo ay tahay sababta baqdinta keenaysaa, caawimo waad helaysaa. Adiga oo la kaashanaya dhakhtarka iyo umulisada ayaad ogaan doontaa sida ay umushu kuugu fududaan lahayd. Qofkee doonaysaa in uu kula joogo marka aad umulayso? Waxa fiican in uu kula joogo qof ama dhawr qof oo aad si fiican u taqaanno marka aad umulayso. Adiga ayaa go aansanaya cidda kula joogaysa. Norway waxa caadi noqotay in qofka ilmaha aabbo u noqonayaa uu la joogo hooyada marka ay umulayso. Haddii aanad luqada norwejiga garanayn, waxa fiican in uu kula jooga qof luqada garanayaa. Qaybaha dhalmada qaarkood waxa suuragal kuu ah in ay kula joogaan dhawr qof. Ka sii feker qofka aad doonayso in uu kula joogo. Waa in aad ku kalsoon tahay qofka ama dadka kula joogaya marka aad umulayso. Dadka kula joogayaa waa in ay ku caawiyaan, ku dejiyaan oo ku dhiirigeliyaan. 1 SVANGERSKAPET

2 FØDSEL 2 DHALMO For tidlig fødsel Hvis du får rier eller vannavgang før du har nådd 37 uker, kalles det en prematur fødsel. Det betyr at du føder for tidlig. Da bør du føde på et sykehus som har barneavdeling. Barn som er født for tidlig trenger medisinsk hjelp den første tiden. Både du og barnet vil trenge mer tid og omsorg enn hvis barnet er født til termin. Fødselen er forsinket Du har kommet til termindatoen og ingenting skjer. Både du og alle omkring deg blir utålmodige. Ta det med ro det er normalt å føde både litt før og litt etter selve termindatoen. Hvis du ikke har født innen to uker etter termindatoen, sier vi at du går over tiden. Forskning har vist at mange barn får for lite næring fra morkaken hvis det går for lang tid etter termin. Derfor vil fødeavdelingen sette i gang fødselen ved hjelp av medisiner. Det kalles induksjon i fødsel. Disse medisinene virker slik at riene begynner. Fødselen går ellers som vanlig. Dhalmo sidkeedii ka hor Haddii ay uu kugu yimaaddo radiid ama xabka ilmuhu dillaaco iyada aan uurku gaadhin 37 toddobaad, waxa loo yaqaanaa «Dhalmo sidkeedii ka hor» (Primatur fødsel). Arrintan macnaheedu waa umulid xilligii laguu qabtay ka hor. Waxa markaa habboon in aad ku umusho dhakhtar leh qayb carruurta u gaar ah. Carruurta dhalata sidkooda ka hor waxa ay u baahan yihiin caawimo daawo muddada ugu horraysa ee noloshooda. Adiga iyo ilmuhuba waxa aad u baahan doontaan markaa wakhti dheeraad ah iyo xannaano ka badan tii aad u baahan lahaydeen haddii ilmuhu wakhtigiisii ku dhalan lahaa. Dhalmadii oo dib u dhacday Waxa la soo gaadhay wakhtigii sidka wax socdaana ma jiraan. Adiga iyo dadkii kugu xeernaaba waxa idinka dhammaaday samirkii. Is deji - waa wax caadi ah in la umulo inyar ka hor iyo inyar ka dib xilliga sidka labadaba. Haddii aad umuli weydo laba toddobaad wakhtiga sidka ka dib, markaa ayaynu odhan karnaa waad sid dhaaftay. Cilmi baadhis ayaa sheegaysa in ay yaraato nafaqada ay carruur badani ka helaan mandheerta haddii uu wakhtiga xoog u dheeraado sidka ka dib. Sidaa darteed ayey qaybta dhalmadu bilawdaa in ay ka fooliso qofka iyada oo la isticmaalayo daawooyin. Arrintan waxa loo yaqaannaa «Induksjon» ( ka foolin). Daawooyinkani waxa ay qofka ku dhalinayaan radiidkii foosha. Sida kale qofkii caadi ayuu u raacayaa jidkii umulidda. 25 2 BIRTH

Ordliste fødsel Eraybixinta umusha 26 Rier /veer Radiid Rie-pause Kala go radiid Fostervann Xabka ilmaha ku wareegsan Vannavgang Xab-burbur Fosterstilling Dhinaca ilmuhu uurka u jiifo Hodeleie Madaxa oo dhinaca hoose ee miskaha u jeeda Seteleie Dabada iyo lugaha oo soo horreeya (dabakeen) Tverrleie Ilmaha oo gudub u jiifa Vaginalundersøkelse Baadhitaanka xubinta taranka haweenka (minka) Klyster Dareere qofka dabada lagaga shubo Vannlating/urin Kaadi Navlestreng Xadhiga xudunta ee ilmuhu uurka ku jiraa nafaqada ka qaato Fosterlyd Codka wadnaha ilmaha CTG CTG Fødestilling Dhinaca hooyada umulaysa loo dhigayo Amming Nuujin Råmelk Dambar Smerte Kaar Vondt Xanuun ku haya Smertelindring Kaar jebin Bedøvelse Suuxin Epidural Suuxin goob gaar ah Induksjon/drypp Sayloon/Faleebo Klippe Goyn Sy Tolid Sting Inta qodob ee nabad la tolay Keisersnitt eller «Sectio» Qalliin ilmo lagu soo bixinayo Anestesi Suuxin buuxda 2 FØDSEL

Fødested Det er trygt å føde i Norge. Du vil få hjelp av gode fagfolk. Alle fødesteder har alt nødvendig utstyr. Det vanligste er å føde på sykehus. Bor du på et sted med fødestue kan du føde der. Da må du være frisk og svangerskapet må være normalt. Vil du ha hjemmefødsel, må du avtale med en jordmor som vil ta den oppgaven. Fødsel på sykehus eller fødestue er gratis. Hvem hjelper deg under fødselen? Jordmoren tar imot deg på fødestedet og har ansvaret for alle normale fødsler. Hun har god utdanning og kan hjelpe deg under fødselen og i barseltiden. Jordmor har ansvaret for å sjekke at alt går normalt. Hvis noe unormalt skjer skal jordmor tilkalle lege. Goobaha lagu umulo Si wanaagsan oo aamin ah ayaa loogu umuli karaa Norway. Waxa aad caawimo ka helaysaa dad fiican oo aqoon u leh. Dhammaan goobaha lagu umulo waxa yaalla qalabka caawimo ee lagama maarmaanka ah. Inta ugu badan waxa caadi ah in lagu umulo dhakhtar. Haddii aad deggan tahay meel uu ku yaallo guri umuleed (fødestua) waad ku umuli kartaa. Marka aad halkan oo kale ku umulayso waa in aad ahayd qof caafimaad qaba, uurkuna uu ahaa mid caadi ah. Haddii aad doonayso in aad guriga ku umusho, waa in aad ballan la gashaa umuliso shaqadan qaban karta. Ku umulidda cusbitaalka iyo guryaha umuluhu waa lacag la aan. Yaa ku caawinaya marka aad umulayso? Umulisada ayaa kugu soo dhoweynaysa goobta dhalliinka iyadaana ka masuul ah dhammaan dhalliinada caadiga ah. Waxa ay leedahay waxbarasho fiican waanay ku caawin kartaa inta aad umulayso iyo muddada baxnaanada umusha ka dibba. Umulisada waxa saaran masuuliyadda in ay hubiso in wax waliba u socdaan sidii loogu talagalay. Haddii ay dhacaan wax aan caadi ahayni waa in ay umulisadu u yeedho dhakhtar. 27 2 DHALMO