Ungdata v/ Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus - region sør
Hva er Ungdata? Spørreskjemaundersøkelser Elever på ungdomstrinnet og videregående Elektronisk gjennomføring på skolene tar ca. 45 minutter Den nasjonale satsingen på Ungdata begynte fra 2010 og i løpet av våren 2014 kommer ca. 65 % av landets kommuner til å ha gjennomført Ungdata
Hvem samarbeider om Ungdata? NOVA er faglig ansvarlig, nasjonalt sekretariat, lager informasjonspakker til kommunene, lager standardrapporter, lager nasjonale rapporter, oppbevarer data KoRus bistår kommunene i praktisk gjennomføring før undersøkelsen og i analysene i etterkant av undersøkelsen Kommunene står for lokal planlegging og gjennomføring Helsedirektoratet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet finansierer Ungdata
Levekårsundersøkelse FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida FRITID Organisert fritid Uteorientert fritid og shopping Mediebruk HELSE OG TRIVSEL Psykisk helse Fysisk aktivitet Trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS Bruk av tobakk og alkohol Illegale rusmidler Alkohol blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD Lovbrudd Kontakt med politiet Slåssing, vold og trusler om vold
Ungdata i vår region: Buskerud alle minus Flesberg, Rollag og Røyken Vestfold = alle kommunene Aust- og Vest-Agder = Alle minus Hægebostad Telemark = alle minus Bamble, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Sauherad og Kviteseid skal ha fylkesundersøkelse i Telemark i 2015
Hva finner vi? Nasjonal rapport: Omfanget av typiske ungdomsproblemer knyttet til rus og kriminalitet blitt redusert. Elevene støtter i økende grad opp om skolen: det har blitt færre konflikter mellom lærere og elever, elevene skulker mindre, de trives i økende grad på skolen, og bruker mer tid på lekser. Dagens ungdom ser ut til å være mer lik voksenbefolkningen langs en rekke dimensjoner de har mange av de samme verdiene. Det er blitt vanskeligere å finne verdier og holdninger i ungdomsbefolkningen som eksplisitt peker mot en egen ungdomskultur. På den annen side er omfanget av mobbing like høyt som tidligere, og det er for mange unge som sliter med psykiske helseplager. Og vi ser tydelig at dårlig økonomi er en risikofaktor.
I tillegg er det, av de som opplever dårlig familieøkonomi,: kun 48 % som er fornøyd med helsa si, mot 75 % av de som opplever god familieøkonomi kun 44 % som er fornøyd med lokalmiljøet, mot 72 % av dem som opplever god familieøkonomi og 47 % som har skulket skolen siste år, mot 20 % av dem som opplever god familieøkonomi Link til nasjonal Ungdata-rapport: http://www.hioa.no/om-hioa/senter-for-velferds-ogarbeidslivsforskning/nova/publikasjonar/rapporter/2013/ungdata-nasjonaleresultater-2010-2012
Tall fra vår region 2012 2013 = ca. 23 500 ungdommer 1387 (6 %) av disse har svart at familien «har stort sett hatt dårlig råd» eller «hatt dårlig råd hele tida», 4462 (19 %) «verken/eller» og 17 141 (75 %) «har stort sett god råd» eller «hatt god råd hele tiden» Elevene har bl.a. svart på spørsmål om hvem de ville gått til hvis de hadde et personlig problem og følte seg triste og utenfor: 2900 ungdommer (14 %) svarer at de helt sikkert ikke ville gått til noen og her ser vi også sammenhenger mellom de som har dårlig familieøkonomi og de som ikke ville gått til noen hvis de hadde problemer (neste foil)
De sosiale, økonomiske og utdanningsbaserte forholdene i familien som barn og ungdom vokser opp i, har betydning for helsen deres. De samme forholdene kan fremme eller hemme barnets sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling. ( ) Det er en tendens til at fordeler og ulemper hoper seg opp gjennom livsløpet. Ulikheter i risikofaktorer og helseproblemer blant barn og unge kan derfor bli markante sosiale, økonomiske og helsemessige forskjeller senere i livet. Slik reproduseres ulikhetene mellom generasjonene. ( ) De fleste vil være enige om at det ikke finnes en god etisk begrunnelse for en slik ulikhet i livssjanser. http://folkehelsesenteret.no/blog/sosiale-ulikheter-i-helse/
Ungdata i folkehelsehjulet Kartlegge nåsituasjonen med Ungdata - Hvordan jobbe mot sosial utjevning? - Boligpolitikk? - Styrke helsestasjonen? - Tverrfaglig oppfølging av ungdom? - Ruspolitikk? - Ungdata sett inn i kommunens TIarbeid? - Annet?? Hvilke mål vil dere sette dere på relevante områder? Lokal prosess om hvordan tolke og anvende data fra Ungdata Omsette kunnskap til praksis. Ungdata inn i plantenkning. Rusplan, oppvekstplan, psykisk helse, bolig, folkehelse, osv.
UNGDATA
Takk for meg! E-post: rosanne.kristiansen@borgestadklinikken.no Tlf. 994 20 688