Overprøving og tilsyn av Statens vegvesen ved Jon Jørgensen.

Like dokumenter
Kontroll av trykkluftmekaniske bremser

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Evaluering av produkt ( Kombimatic ) av produsent beregnet for bruk i forbindelse med kontroll av bremser på tunge kjøretøy og deres tilhengere.

Kontroll av bremsetestere

Temadag bremser tunge kjøretøy Oslo:

r MOTTATt 24+JANzog Samferdselsdepartementet Teknisk kontroll av tunge kjøretøy Statssekretær Bård Hoksrud

Viktig informasjon til kontrollorgan/verksted

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Forskrift om periodisk kontroll og utekontroll av kjøretøy. Kapittel 1 - Felles bestemmelser

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Medlemsmøte i Oslo og Omegn. Periodisk Kjøretøykontroll. Tor Simonsen (NBF)

Brukerveiledning Altinn

Brukerveiledning Altinn

PÅBYGGERFORENINGEN 5. JUNI 2014

om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om styreinnretninger for motorvogner og deres tilhengere

Forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy. Kapittel 1 - Innledende bestemmelser

PKK. VK-forum

Brukerveiledning For kontrollorgan

Brukerveiledning Altinn

Brukerveiledning Altinn

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Informasjon om endringer ved PKK-ordningen fra 8. februar 2019

Nye kontrollintervall for bevaringsverdige kjøretøy. ved Ola Undheim, Statens vegvesen

Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse

Vedlegg 2 Forslag til ny forskrift

Statens vegvesen. Revisjon av forskrift om bruk av kjøretøy kapittel 5. Rettelser i forskriftstekst

Kapittel 2 - Periodisk kontroll av kjøretøy

JAS Consult AS Etterforskning og rådgivning

Oslo 25.juni 2012

Lastsäkringskonferens 2018

Veileder til kontrollinstruks versjon 3.0

PKK Kursholder - Einar Dahle Kristiansund 7. januar 2019

Høringsoppsummering. Kontrollinstruks (Versjon 3)

Statens vegvesen. Notat. Bodil Rønning Dreyer Seksjon for tilsyn og kontroll. Oppsummering av høring - Ny kontrollinstruks periodisk kjøretøykontroll

Forslag til forskriftstekst 5-7 til 5-9

Forskrift om opplæring i periodisk kontroll av kjøretøy (Kontrollopplæringsforskriften)

Forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Veglister hjemmel, innhold og ansvar. Cathrine Thorbjørnsen Vegdirektoratet

Autobransjens Leverandørforening ABL

Forskrift om kjøretøyverksteder. Kapittel 1 - Innledende bestemmelser

Vedlegg 2 Forslag til endringsforskrift

NLF. Sikring av last

Veileder til kontrollinstruks versjon 3.0

Nr. 58/126 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2013/8/EU. av 26. februar 2013

Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren

Kapittel 4: Godkjenning av varebil med en og to seterader (kl. 1 og 2) med avgiftsklassifisering

Deres ref.: Vår ref.: RA Oslo, 29. november 2010 NYE REGLER OM KABOTASJE GJELDENDE I EU FRA 14. MAI 2010 BEHOV FOR HÅNDHEVINGSINSTRUKS

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Vtrl 37 Fjerning og forvaring av kjøretøy Nærmere om vegvesenets myndighet

Årsmøte Hedmark Bilbransjeforening. Elverum 11. mai 2017 Knut M. Breivik Tlf.:

Automessen Tungtransportkontroll- Statens Vegvesen. Krav til kontrollører- Utekontroll/PKK. Tungbilkonferansen 8. februar

om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bremseanlegg for visse grupper av motorvogner og deres tilhengere

Dekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2000

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Statens vegvesen. Implementering av direktiv 2007/38/EF - ettermontering av speil på tunge kjøretøy - høring

Høringsoppsummering Forskrift om endring i forskrift om førerkort m.m. av 19. januar 2004 nr. 298 (førerkortforskriften)

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Statens vegvesen - organisering. Norske krav til vinterdekk. Reidar Henry Svendsen

Landevegskontroll og PKK Utekontroll Statens vegvesen

Forslag til forskrift om endring i kjøre- og hviletidsforskriften mv.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

gods ikke tillatt gods ikke tillatt a. Tabell Vogntogtype Med gods Uten gods Bredde m (for

RAPPORT IFM REISESTIPEND

Direktiv 2007/46/EF Som senest endret ved forordning EF/678/2011. Ny norsk forskrift for bil og tilhenger til bil

Monterings og bruksanvisning. For TAB Ryggehjelp. Tinius Olsens gate 1, 3611 Kongsberg Tlf:

Statens vegvesen. Antall transportenheter i undersøkelsen. Figur 1 Årlig antall transportenheter i undersøkelsen

Kontrollinstruks for periodisk kontroll av kjøretøy Versjon 2.0 (Dekker direktiv 2009/40/EF, senest endret ved direktiv 2010/48/EU)

Høringsnotat forslag til endringer i kjøretøyforskriften når det gjelder reglene om tillatt totalvekt.

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Kjøre- og hviletid. NLF 21 januar 2017

Nr. 15/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSDIREKTIV 2003/19/EF av 21. mars 2003

FORSKRIFT OM PERIODISK KONTROLL AV KJØRETØY FORSKRIFT OM KJØRETØYVERKSTEDER

Statens vegvesen. Presiserende notat om kontroll av vinterdekk etter utvidet påbud om vinterdekk fra 1. januar 2015

~vr~ Statens vegvesen

Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE.

NLF. Utekontroll tunge kjøretøy. Tømmerseminar. Oslo, februar Arnfinn Eriksen VD

NVEs vurdering i klage på leveringsplikt og anleggsbidrag - vedtak

Direktiv 2007/46/EF er også gjort valgfritt for de enkelte landene for godkjenning av prototyper, se direktivet artikkel 2 nr. 4 bokstav b.

Tømmervogntog 24,00 meter og 60 tonn. Stabilitet og høyde. Seksjon for Trafikantadferd Henning Fransplass 7. februar

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/59/EF. av 13. juli 2009

Kjøretøykontroll, regelverk og krav til vinterdekk

Avsluttende brev innsyn i næringsministerens Outlook-kalender og oppfølging av ombudsmannens uttalelse

Hvordan kommer de togreisende til og fra Hamar stasjon seg til og fra stasjonen på Hamar?

FORSKRIFT OM PERIODISK KONTROLL AV KJØRETØY FORSKRIFT OM KJØRETØYVERKSTEDER

Malte Hübner DTH Helse AS. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato:

Nr. 46/368 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2000/2/EF. av 14. januar 2000

Kontrollinstruks for periodisk kontroll av kjøretøy Versjon 3.0 (Dekker direktiv 2014/45/EU)

KONTROLLVEILEDNING PERIODISK KONTROLL AV KJØRETØY

BREMSEVEILEDNING CITROËN GIR RÅD FOR BEDRE VEDLIKEHOLD

side 1 av 8 Fysikk 3FY (Alf Dypbukt) Rune, Jon Vegard, Øystein, Erlend, Marthe, Hallvard, Anne Berit, Lisbeth

INVITASJON BRUKERHÅNDBOK

RAPPORT OM MØTEULYKKE MELLOM TO VOGNTOG PÅ E39 VED LAVOLLTUNNELEN I FLEKKEFJORD ONSDAG 22. OKTOBER 2014

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

PRESENTASJON AV FORSLAG TIL ENDRINGER I KAPITTEL 5 OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR OFFENTLIG VEG I NORGE

Agenda. Presentasjon av BUS AS og våre programmer. Gjennomgang av forskriftsendringer. BUSkvalitet i praksis. Still spørsmål underveis.

RF3100 Matematikk og fysikk Regneoppgaver 7 Løsningsforslag.

WECKMAN BRUKSANVISNING

Transkript:

1 Jon.jorgensen @ vegvesen.no firmapost sor@vegvesen.no Einar Eskilt Under følger en oversikt over saksgangen,så en oppsummering av regler/fakta med spørsmål, til slutt spørsmål som må besvares ut fra krav til rettssikkerhet. Overprøving og tilsyn av Statens vegvesen ved Jon Jørgensen. Fakta før overprøving Dato År Fra Til Sak 26. november 2015 Wist Finsrud EU Kontroll av semi. Zt på 0,52 28. desember 2016 Scania Finsrud EU Kontroll av semi. Zt på 0,32 1. januar 2017 Kombimatic Finsrud Kontroll på veg. Retardasjon 4,7m/s 2 2. januar 2017 Scania Finsrud EU kontroll av semi. Zt på 0,38 2. januar 2017 Finsrud SVV Krav om overprøving 11. januar 2017 SVV Finsrud Svar på krav. Kontroll 25. januar 11. januar 2017 Helge/Per SVV Varslingsrapport om slett EU kontroll 12.januar 2017 Jørgensen Finsrud Ønskelig med samme beltegraver ved kontroll. 23. januar 2017 SVV Finsrud Kun eier får adgang til kontrollhall 24. januar 2017 Finsrud SVV Vil ha med H. tollefsen som fullmektig Fakta ved overprøving Dato År Fra Til Kjørt Sak 25. januar 2017 Fiane Scania 30 km Kontroll av SVV. Tollefsen tilstede Zt= 0,43 31. januar 2017 Fiane Scania 30 km EU kontroll Scania Zt = 0,47 Ble godkjent 1. februar 2017 Per Yngve Jørgensen Tlf samtale. Ble lovt tilbakering. Ikke fulgt opp. Ba om utskrift fra 0,47 test. Jørgensen hadde sett godkjent i datasystem. Ikke kontakt med Scania. Godkjente resultat 2. februar 2017 Jørgensen Per Yngve Jørgensen har spurt Scania om utskrift på E-post. Ikke fått svar. Mener han har fått det han har krav på. (godkjennelse i datasystem) 3. februar 2017 Per Yngve Jørgensen Notat om saken. Vedlagt evakuering av bremsetester med kommentar. 6. februar 2017 Per Yngve Scania Brev om å få testresultater fra 0,47 kontrollen. Dokumenterer kravet 6. februar 2017 Scania Per Yngve Nektes dokumentasjon. Er sendt til SVV. All dokumentasjon skal gå gjennom SVV 6. februar 2017 SVV Finsrud Rapport om overprøving. Anser saken som avsluttet. Ikke vedlagt utskrifter fra overprøving eller 0,47 kontrollen. 6. februar 2017 SVV Finsrud Oversender utskrifter fra bremseprøver ved overprøving. Sier det var en inkurie at de ikke var med rapporten. 0,47 kontrollen ikke vedlagt. 6. februar 2017 Per Yyngve SVV Takker fior utskrift. Ber om 0,47 utskriften. Brev til Scania adresseres til SVV. Tilbakeviser at han ensidig kan avslutte saken. 7. februar 2017 Per Yngve SVV Viser til at Scania har oversendt 0,47 utskriften til SVV. Ber om å få den oversendt 8. februar 2017 SVV Jørgensen SVV ber om bekreftelse på fullmakt til Per Yngve. Finsrud bekrefter fullmakten.

2 Fakta og rettsregler Inneholder deler av fakta og relevante rettsregler. Dette må vurderes i sammenheng med rapport og tilleggsrapport i forbindelse med varsling til Vegdirektoratet. Kontroll ved Wist og kontroll ved Scania Tilhenger JY 6537 er en Trail King Truck semitrailer. Den er første gang registrert 12. desember 1996. Finsrud kjøpte den i 2015. Den var da godkjent ved EU kontroll med en Zt verdi på 0,52. Ny EU kontroll ble tatt av Scania 28. desember 2016. Zt var da på 0,32. Det ble gjort følgende bemerkninger av karakter 2 etter kontrollinstruksen (relevant for bremsekontrollen). Bremsevirkningen var for svak (Zt på 0,32 kravet er 0,45) Defekt låsning hevarm vs på aksel 2 og vs/hs aksel 3 For dårlig bremsevirkning på parkeringsbrems. (Målt til 15 % krav er 18 %) merkeplate for ventil mangler Mellom kontrollen i 2015 og kontrollen ved Scania i 2016 var hengeren kjørt ca 200 mil. Det var ikke foretatt reparasjoner eller endringer ved bremsesystemet. Etter kontrollen ved Scania ble bileier informert om at bremsebåndene var glaserte, en reparasjon ville komme på over 50 00kr. De som foretok EU kontrollen var de samme som skulle reparere hengeren. Hengeren ble ikke varmkjørt før kontrollen og temperaturer ble ikke målt. Forskrifter og direktiv Krav til bremsevirkning Bremsekrav etter kontrollinstruksen er 45% for tilhengere (gruppe O) som er registrert før 28. juli 2010. På kontrollinstruksens forside står; "(Dekker direktiv 2009/40/EF, senest endret ved direktiv 2010/48/EU)". Kravet i direktivet er: Køretøjer, der er registreret inden dette direktivs ikrafttræden: Kategori N1: 45 % Kategori M1, M2 og M3: 50 % ( 2 ) Kategori N2 og N3: 43 % ( 3 ) Kategori O2 (XX) ( c ), O3 og O4: 40 % ( 4 ) Utgangspunktet for tilhengere registrert før 31. desember 2011 er i følge direktivet 40%, men det er satt en fotnote 4 som sier: " 43 % for sættevogne og påhængskøretøjer med trækstang, der er registreret efter 1988, eller fra den dato, der er angivet i kravene, idet det seneste tidspunkt lægges til grund" Vd har gitt følgende utfyllende forklaring til kontrollorganene: "Det kan også presiseres at kontrollinstruksen bygger på punktene i direktiv 2009/40/EF, senest endret ved direktiv 2010/48/EU. Noen punkter har vært vanskelige å oversette, andre kan synes å ha større relevans i andre medlemsstater. Det kan derfor i noen tilfeller både forekomme formuleringer som kan virke litt ukjente og kontrollpunkter som kan synes mindre relevante".

3 Spørsmål 1 Alle resultatkrav i kontrollinstruksen er i samsvar med dirktiv 2010/48, unntatt Zt kravet til den aktuelle semitraileren. Er dette en feil, eller er det en begrunnet endring? Parkeringsbrems Tilhengeren har parkeringsbrems på første og andre aksel. På første testen fra Scania ble bremsevirkningen på begge akslene målt. Resultatet var 15 % og kravet var 18 %. Ved andre testen hos Scania hvor bremsevirkningen på akslene var større, ble ikke parkeringsbremsen målt på andre akselen. Bremsevirkningen ble anmerket til å være bare 7 %. Kontrollinstruksens krav til parkeringsbrems Kravet til parkeringsbremseanleggets virkning er at det skal holde kjøretøyet i ro i en bestemt helning. For kjøretøy registrert etter 1.10.92, er helningen 18 % (tilsvarende en vinkel på 10,2º og en bremsevirkning z = 0,177). Instruksens krav til mangelmerknad er: a) Parkeringsbremsen holder ikke kjøretøyet i ro i foreskrevet helning. 2 Spørsmål 2 Hvorfor er ikke andre akselen med i bremsevirkningen for parkeringsbremsen ved test 2? Bremsen er testet på rulleprøver. Mangelmerknad er at den er prøvd i foreskreven helning. Det er "barnelærdom" at statisk friksjon mellom trommel/skive og belegg som regel er høyere enn glidende friksjon. Hvilke vurderinger er lagt til grunn når det forlanges reparasjon(2)? Hva var resultatene ved overprøvingen til SVV? Hvorfor er ikke eier informert om godkjennelse? Gjennomsnittsmåling av bremsekraft På tester både fra Scania og SVV er det på utskriften anmerket at det er tatt spissverdi ved måling av bremsekraft. Kontrollinstruksens krav til gjennomsnittsmåling av bremsekraft Generelle krav ved 1.2.2. Bremsevirkning: Ved måling av bremsekraft for å vurdere/beregne bremsevirkning og/eller skjevhet mellom hjul på samme aksel, brukes gjennomsnittsverdien når bremsekraften pulserer. Spørsmål 3 Hvorfor er det ikke tatt gjennomsnittsverdi ved målingene?

4 Varmkjøring av bremser Før bremsetestene ble hengeren kjørt ca 30km. Under denne kjøreturen ble ikke bremsene varmkjørt. Det ble heller ikke foretatt varmkjøring av bremsene av Scania eller SVV før testene. Ved testen til SVV mener Jørgensen at temperaturene ble målt og at de var mellom 80 og 100 grader. Dette er en uvanlig høy temperatur etter vanlig kjøring. Målingens store differanser viser også at de er unøyaktige. Temperaturene ble samtidig målt av Helge Tollefsen. Alle ble målt nederst på tromlene og det ble kjent med håndflata på tromlene. Målingene gav følgende resultat i grader: Aksel 1. venstre hjul 38 - høyre 46 Aksel 2. venstre hjul 51 - høyre 54 Aksel 3. venstre hjul 58 - høyre 68 Dette er normale temperaturer etter normal kjøring og stemmer med temperaturmålinger i undersøkelser av Vegdirektoratet i 2000. Kontrollinstruksens krav til varmkjøring Generelle krav ved 1.2.2. Bremsevirkning; bremsekontroll i rulleprøver: "Bremsene skal være noe varmkjørt". SVV ved regionvegkontoret har sendt instruks til kontrollorganene om at bremsene må varmkjøres før de testes på rulleprøver. Spørsmål 4 Hvorfor ble ikke bremsene varmkjørt før bremsetestene? Bør ikke en kontrollør med nødvendige kunnskaper og erfaring kunne bedømme om hengeren har en retardasjon på 3,2 m/s 2 eller over 4m/s 2 ved varmkjøring? Måling av ovalitet Etter tidligere kontrollveiledning skulle pulsering registreres ved en bremsekraft på 600 dan og være maksimalt 30 % dvs. 180 dan. Informasjon bl.a. fra BM dokumenterte at pulseringen i et relevant bremseforløp var konstant, den ble ikke endret ved høyere bremsekraft. For en del år siden ble det foretatt pulseringsmålinger for NVF og Vegdirektoratet på glattkjøringsbane (ved Finn Larsstuen og Jens Storhaug.) Målet var om stor pulsering innvirket på ABS systemet. Testene skulle tas med en uvanlig høy pulsering, for å oppnå dette ble skivene ødelagt ved dreiing. Det ble da registrert en pulsering på ca 260 dan målt på rulleprøver. Det førte til store vibrasjoner på forakselen.

5 Kontrollinstruksens krav til ovalitet Generelle krav ved 1.2.2. Bremsevirkning : "Registrering av pulsering på rulleprøver gjøres like før blokkering". e) For stor pulsering i bremsekraft ved hver hele omdreining av hjulet. Mer enn 30 % av høyeste verdi, eller vesentlig pulsering ved prøvekjøring (gir karakter 2). Det er i dag vanlig med foraksel med registrert totalvekt på 8 000 kg. En vanlig K verdi på rulleprøveren er 0,55. Ved test på forakselen er overføring av vekt til de bakre akslene ubetydelig med normal akselavstand (under 100 kg). Det betyr at like før blokkering vil bremsekraften på forhjulene være ca 2 200 dan. Tillatt ovalitet blir da 660 dan. Det er en pulsering som medfører stor fare ved kjøring. Undersøkelse av Pulsering av SVV Det ble i 1995 foretatt en stor undersøkelse av pulsering. Resultatene under er vist i prosent av 600 dan. Av 2 056 hjul var det bare 41 hjul som var over 180 dan og ingen var i nærhet av grensen i kontrollinstruksen. Føreren klagde på pulsering før den var i nærheten av 180 dan. Tabellen under viser gjennomsnittlig pulsering på hvert hjul for Mercedes, Scania, Volvo, tilhengere, semitrailere og busser. De aller fleste kjøretøyene har tillatt vekt over 12 000 kg og pulseringen er da målt ved 600 dan og regnet ut i prosent av denne verdien. aksler 1 aksel 2 aksel 3 aksel merke venstre høyre venstre høyre venstre høyre Mercedes 3,9% 4,4% 7,6% 8,2% 11,7% 8,0% Scania 4,5% 4,4% 7,3% 8,3% 3,5% 3,3% Volvo 7,8% 6,9% 9,8% 10,1% 5,9% 5,5% Tilhengere 7,6% 5,7% 6,7% 4,1% 7,1% 3,5% Semitrailere 2,8% 6,2% 6,7% 4,1% 4,7% 3,6% Busser 6,2% 5,2% 9,0% 7,0% - - Maksimal tillatt pulsering er 30 %. Som vi ser av tabellen ligger de målte gjennomsnitts verdiene godt under denne grensen. Av 450 kontrollerte kjøretøyer med til sammen 2056 hjul var det bare 41 hjul som hadde pulsering over 30 % (over 180daN). Spørsmål 5 Er kravet i kontrollveiledningen feil? Hvis ikke; hvilke praktiske prøver ligger til grunn for de høye verdiene?

6 Kontrollinstruksen og ISO standardens krav til starttrykk Utdrag fra Kontrollinstruksen Bremsekontrollen utføres i henhold til ISO 21069-1 som gjelder for kjøretøy med totalvekt over 3,5 tonn, og som er utstyrt med trykkluftopperert driftsbremseanlegg. Bremsetesten utføres i samsvar med kap.5.3.3.3 som beskriver "ett-punkts metoden" - "One-point measurement method". Utdrag Fra ISO standarden 5.3.3.3 Ett-punkts målemetode Ved prøven av hver aksel må minst 30 % av beregningstrykket i bremseklokka oppnås ved normal aksellast, passende last på kjøretøyet eller lastsimulering. Dette er viktig for påliteligheten av den beregnede bremsekraft. Nasjonale bestemmelser kan kreve at det skal oppnås høyere prosent. Ettpunktsmålingen er mulig fordi startetrykket er fastsatt til 40 kpa og dette gir en fast verdi for alle startetrykk. Utdrag av ISO forutsetning for å bruke ett-punkts målemetode: -- hvis ingen av disse metodene er brukbare, er det tillatt å bruke ett-punkts metode med følgende tilleggsforutsetning: Startetrykket som er fastsatt til 40 kpa, skal ikke avvike mot høyere verdier fordi dette ville utgjøre en økende feilkilde. Startetrykket skal kontrolleres før målingen gjøres. Spørsmål 6 Starttrykket avviker på mange av målingene mot høyere verdier. Er det da forsvarlig å bruke formelen? Hva kan grunnen være til store avvik på starttrykket (både mot høyere og lavere verdier)? Norges forpliktelser Etter første PKK ved Scania fikk bileier beskjed om at bremsebåndene var glasert. Det er en reparasjon som ville komme på over kr 50 000. Bremsebåndene var ikke kontrollert, kjøretøyet var ikke prøvd på vegen, det eneste grunnlaget var PKK utskriften fra bremseprøveren. Eier tok kontakt med Kombimatic som tok en retardasjonsprøve på veg. Resultatet var en retardasjon på 4,7m/s 2. Dette var en klar dokumentasjon på at båndene ikke var glaserte, men hadde nødvendig friksjon mot tromlene. Hadde ikke eier tatt denne testen hadde han reparert etter informasjon fra Scania. Scania varmkjørte ikke bremsene, ved en varmkjøring ville en kontrollør som behersket arbeidet, uten bruk av måleutstyr, fastslått at retardasjonen ikke kunne være så lav som 3,2m/s 2. De som hadde ansvaret for PKK var de samme som under kontrollen kom med forslag på reparasjon.

7 Direktriv 2009/40/EF Den tekniske kontrol i henhold til dette direktiv skal udøves af medlemsstaten, af offentlige særligt udpegede organisationer, eller af de organer eller virksomheder, der er udpeget af staten, herunder også behørigt autoriserede private organer, som virker under dens direkte tilsyn. Medlemsstaterne skal sikre, at kontrollen er objektiv og af høj kvalitet; dette gælder især, når der er tale om tekniske kontrolcentre, der samtidig virker som autoværksteder. Spørsmål 7 Hvilket tilsyn er utøvd ved kontroll av tilhenger JY 6537? Mener tilsynet at kontrollene har vært objektive og av høy kvalitet? Samling av spørsmål til SVV Under er samlet tidligere stilte spørsmål i denne rapporten sammen med en del nye spørsmål. Spørsmålene går på alle utskriftene og saksbehandling. Nye spørsmål Adgang kun for eier/fører Jon Jørgensen sier i E-post 23. januar til bileier at kun fører /eier vil få adgang til kontrollorganet ved overprøvingskontrollen. Det er bileier som også er fører. Eier er ikke "bremsekyndig" i relasjon til PKK. Hvorfor nektes han å ha med en hjelper eller observatør ved kontrollen? Hva er det juridiske grunnlaget for å nekte adgang? Bremsehevarmer Er bremsehevarmene godkjent ved overprøvingen? Er det funnet feil ved andre bremsehevarmer? Generelt om prøver tatt av Scania Er det bemerkninger om registrert bremsekraft i relasjon til målt Px trykk Er det bemerkninger til registrert forhold mellom Pm og Px trykk Bruk av aktuelle vekter. Ved de to første testene til Scania og de to siste testene til SVV var aktuell vekt og lastplassering lik ved alle prøvene. Det er store ulikheter ved de aktuelle vektene. Vektene legges til grunn ved retardasjoner i diagram i relasjon til Pm trykket. Mener SVV at de aktuelle vektene har slik kvalitet at de kan brukes ved diagramutregninger? Er kvaliteten på målingene i samsvar med ISO-21069 A.3.2 Vertikal last? Hva er grunnen til de ulike resultatene

8 Årsak til uakseptable avvik Første prøven ble tatt av Scania 28. desember med Zt på 0,32. Overprøvingen ble tatt 25. januar med Zt på 0,43. Jon Jørgensen sier i sin rapport, ref 17/5017-4: Erfaringer viser at for kjøretøy som har stått en periode vil kjøring og bruk av bremser ha en positiv effekt når bremsekontroll og beregning av bremsevirkning skal foretas. 1. januar ble det tatt bremseprøver på veg. Etter varmkjøring ble det tatt fire tester, alle med samme resultat på 0,47. Resultatet var da redusert pga rullemotstand. Resultatet på veg har vært 0,47 under alle testene som er tatt på rulleprøver. Jørgensens erfaring bygger på rulleprøvekontroll. Hvilken betydning har det at bremsene endres når kjøretøyet står stille, mens akselen som bremser har en hastighet på 2,5km/t? Betyr ikke det at resultater fra rulleprøveren ikke har nødvendig sikkerhet når det skal fattes vedtak med stor betydning for trafikk-og rettssikkerhet? De fleste kjøretøy står nødvendigvis stille i perioder. Er det ikke virkeligheten som er avgjørende; resultatene på veg er tilnærmet like, alle med akseptable avvik. Burde ikke bremsene testes på veg? Se rapport fra Vegdirektoratet fra 2000. Denne viser resultater fra 144 kontroller på rulleprøver og ca 40 tester med motometer på veg. Prøvene ble tatt over flere måneder med opphold hvor kjøretøyet stod stille. Vegresultatene var relativt like mens resultatene fra rulleprøvere hadde uakseptable store avvik. Mener SVV at de korte periodene kjøretøyet står stille er årsak til "bremsesvikt" Hvorfor ble ikke bremsene varmkjørt? Hvilke prosedyrer skal følges før rulleprøvekontroll når kjøretøyet har stått stille? Hvorfor informeres bileier om glaserte bånd når det kan rettes ved en kort kjøretur? Hvorfor ble ikke bremsene testet på veg? Tidligere spørsmål (oppsummering fra side 3 til 7) Krav til Zt (Spørsmål 1) Alle resultatkrav i kontrollinstruksen er i samsvar med direktiv 2010/48, unntatt Zt kravet til den aktuelle semitraileren. Er dette en feil, eller er det en begrunnet endring? Parkeringsbrems (spørsmål 2) Hvorfor er ikke andre akselen med i bremsevirkningen for parkeringsbremsen ved test 2? Bremsen er testet på rulleprøver. Mangelmerknad er at den er prøvd i foreskreven helning. Det er "barnelærdom" at statisk friksjon mellom trommel/skive og belegg som regel er høyere enn glidende friksjon. Hvilke vurderinger er lagt til grunn når det forlanges reparasjon? Hva var resultatene ved overprøvingen til SVV? Hvorfor er ikke eier informert om godkjennelse?

9 Gjennomsnittsmåling (spørsmål 3) Hvorfor er det ikke tatt gjennomsnitt ved målingene? Varmkjøring (spørsmåpl 4) Hvorfor ble ikke bremsene varmkjørt før bremsetestene? Bør ikke en kontrollør med nødvendige kunnskaper og erfaring kunne bedømme om hengeren har en retardasjon på 3,2 m/s 2 eller over 4m/s 2 ved varmkjøring? Ovalitet (spørsmål 5) Er kravet i kontrollveiledningen feil? Hvis ikke; hvilke praktiske prøver ligger til grunn for de høye verdiene? Starttrykk (spørsmål 6) Starttrykket avviker på mange av målingene mot høyere verdier. Er det da forsvarlig å bruke formelen? Hva kan grunnen være til store avvik på starttrykket(både mot høyere og lavere verdier)? Norges forpliktelser (spørsmål 7) Hvilket tilsyn er utøvd ved kontroll av tilhenger JY 6537? Mener tilsynet at kontrollene har vært objektive og av høy kvalitet? Tilsyn med kontrollorgan Regionvegkontoret skal føre tilsyn med de kontrollorgan som utfører PKK. Se forskrift om PKK 23 og 24. Tilsynet er garantist for at bileier får en objektiv kontroll av høy kvalitet, og at hans rettssikkerhet blir ivaretatt. De skal reagere når det foreligger alvorlige og/eller gjentatte brudd på kontrollinstruksen eller forskrift om PKK. De skal kontrollere at kvalitetsstyringssystemet fastlegger og beskriver prosedyrer for gjennomføring av periodisk kontroll av kjøretøy, og at det er prosedyrer for behandling av eventuelle klager på kontrollen. Det er dokumentert store avvik og feil ved kontrollen av JY 6537. Dette er behandlet i varslingsrapport til Vegdirektoratet den 11. januar 2017 med vedlegg, og i tilleggsrapport av 21. februar 2017 med vedlegg. Rettssikkerhetskrav er blant annet at bileier skal kunne kontrollere at vedtak har hjemmel i regler, at han ikke er utsatt for overgrep og vilkårlighet, han skal ha mulighet til å forsvare sine interesser, han skal også ha mulighet for å forutberegne sin rettsstilling og klage på kontrollen. Bileier ønsket en overprøving for å få en kontroll av resultater og saksbehandling til Scania. Han regnet med at tilsynet ville kontrollere resultatene og informere om grunnen til de store avvikene. Han opplevde overprøvingen som et subjektivt samarbeid mellom kontrollorganet og tilsynet for å sette ham "sjakk Matt". Er ikke dette i strid med internasjonale forpliktelser?

10 Det er fire utskrifter fra bremsetester som alle har uakseptable store avvik og feil. Tilsynet må dokumentere hva som er rette resultater og begrunne de store avvikene. Bileier har ikke fått informasjon om eventuell klagebehandling. Denne informasjonen fikk han av sin fullmektig. Spørsmål Hva er rette resultater for Zt, håndbrems, ovalitet, skjevhet og starttrykk? Hva er grunnen til de store avvikene? Hvorfor er ikke bileier informert om klageadgangen? Er kontrollen utføret etter kontrollinstruksen? Er kontrollen utført etter forskrifter om PKK? Er kontrollen utført etter prosedyrer for PKK i kvalitetssikringssystemet? Hvilke reaksjoner er tatt mot kontrollorganet for å bedre PKK kontrollene? Vi har fått alle utskrifter fra bremsetestene, unntatt den siste fra Scania (sendt til SVV). To utskrifter fra Scania ble levert bileier ved kontrollen. To utskrifter fra kontrollen til SVV ble sendt oss den 6. februar, kontrollen var den 25. januar. Ved oversendelsen skriver Jørgensen(SVV); "Ved en inkurie ble ikke testrapporten lagt ved tilbakemeldingen etter overprøving". Det er tydelig at Jørgensen mener testrapporten skal leveres bileier ved kontrollen. Testrapporten er informasjon til bileier hvor han kan kontrollere at kravene til rettssikkerhet er fulgt. Han kan kontrollere at han ikke er utsatt for vilkårlighet, at kontrollpunktene og resultatene er etter kontrollforskriftene, at vedtakene har rett hjemmel, at utregningene er rette, at registrerte verdier er naturlige, at oppregningene stemmer, at eventuelle vekter stemmer, at det er brukt rette Px/Pm trykk, at det er brukt rett beregningstrykk, at starttrykk er etter forskriftene, at registrerte bremsekrefter har sammenheng med rett trykk, at bremsekrefter som brukes ved utregninger er registrert etter kontrollinstruksen. Han kan også bruke utskriften til å forutberegne sin rettsstilling ved en eventuell etterkontroll eller ved neste PKK. Bileiers krav til informasjon går også fram av fvl. 21,24 og 25 samt ISO-21069 punkt 5. Vi ønsker også snarest tilsendt testrapport fra siste kontrollen som ble utført av Scania. Jon Jørgensen har hatt ansvaret for saksbehandling og overprøving i denne saken. Han har også utøvende ansvar for tilsyn av kontrollorganene i region Sør. Han sier i sin rapport: "vi anser saken som avsluttet fra vår side". På E-post sier han; "for øvrig ønskes at videre henvendelser om sak vedr, JY 6537 sendes til firmapost sor@vegvesen.no alternativt SVV, Serviceboks 723-4808 Arendal" Vi forventer at den leder som har overordnet ansvar for denne saken nå overtar ansvaret Jørgensen har frasagt seg. Arendal 14. mars 2017 Med hilsen Per Yngve Knudsen Fullmektig for Øystein Finsrud Helge Andersen