magasinet hva er en miljøgift og hvor kommer den fra? historien om hrs fra kommunalt mottaksanlegg til kommersielt konsern

vår 2011 magasinet ET INFOMAGASIN FRA HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS hva er en miljøgift og hvor kommer den fra? historien om hrs fra kommunalt mottaksanlegg til kommersielt konsern miljøvennlig båtpuss hvordan unngår den erfarne båtpusseren å bli miljøsynder

2 3 Vi ønsker dialog med våre brukere! Slik sorterer du papir, kartong og bølgepapp I dag er halve Norge på Facebook. Ja, nå er det faktisk over 2,6 millioner Facebookbrukere i Norge. Derfor tar også vi i bruk sosiale medier og starter vår egen Facebook-side. Når over halvparten av befolkningen har opprettet en profil på Facebook, er dette en kommunikasjonskanal også vi i HRS ser viktigheten av å være til stede i. Bruk av sosiale medier har blitt den enkleste måten å nå flest mulig av våre brukere på. I begynnelsen var det ungdommen som tok i bruk de nye sosiale mediene. Etter hvert har stadig større deler av befolkningen oppdaget hvilke fantastiske muligheter Facebook gir når man ønsker å holde kontakt med gamle og nye venner eller vil holde oss orientert om hva som foregår på områder vi interesserer oss for. Når vi nå kombinerer vår nettside med bruk av Facebook, gir det oss enda bedre muligheter for å formidle våre verdier, samt å fortelle hvem vi er og hva vi kan tilby av produkter, tjenester, nyheter og aktiviteter. Sosiale medier bygger på gjensidighet og dialog, ikke enveis informasjonsformidling. Facebook gir oss derfor muligheter for å komme i direkte kontakt med våre brukere og derigjennom kunne gi raske tilbakemeldinger og bli mer tilgjengelig og mer synlig. HRS er en miljøbedrift som har som visjon å skape et rent miljø for å bidra til vekst og utvikling i vårt virksomhetsområde. Derfor arbeider vi for stadig å øke andelen av avfall som går til gjenbruk, energiutnyttelse og gjenvinning. Nå kan vi inviterer til dialog med innbyggerne for å bli enda flinkere til å yte service og fokusere på miljøfremmende tiltak. På Facebook håper vi å få mange gode innspill til hvordan vi kan bli enda bedre til i felleskap å ta vare på vårt miljø. Vi håper nå at flest mulig velger å gå inn på sidene www.facebook.com/halogalandressursselskap og klikke på Liker -knappen! Kirsti Hienn Adm.dir HRS Fra tid til annen endres kravene til innhold i enkelte avfallstyper. Dette avgjøres av den som mottar avfallet fra HRS, både i forhold til hva avfallet skal brukes til, og hvilket produksjonsutstyr mottakeren har. Fra nyttår ble derfor kravene til innhold i papiravfallet endret. Papir Det er kun aviser, ukeblad, reklame og kopipapir som skal kastes i papirdunken eller returpunktet for papiravfall. Hva skjer med papiret? Papiret leveres fabrikker i Sverige hvor returpapiret gjøres om til nye papirprodukter. Kartong Kartongemballasje fra pizzaesker, vaskepulver, frokostblandinger og lignende kastes i dunken for brennbart avfall. Hva skjer med kartongen? Kartongen leveres til varmeverket i Kiruna som produserer fjernvarme av den. Bølgepapp. Bølgepapp leveres til miljøparkene på Stangnes og Djupvik eller til miljøstasjonene i landkommunene. Hva skjer med bølgepappen? Den leveres til Peterson Ranheim AS hvor pappen gjenvinnes til ny emballasje, kartong etc. Noe av bølgepappen leveres til materialgjenvinning i Umeå. vi er på facebook Du finner oss nå også på Facebook på adressen www.facebook.com/ halogalandressursselskap eller du kan besøke vår nettside på adressen: www.hrs.no

4 Fra kommunalt mottaksanlegg til kommersielt konsern HRS rundet 20 år i fjor. Mye har skjedd med selskapet siden etableringen i 1990. Vi tar en titt på de mest sentrale utviklingstrekkene. HRS ble etablert i 1990 for å motta, behandle og deponere avfall fra husholdninger og næringsliv fra 11 kommuner (den 12. kommunen kom med noen år senere) i Hålogalandsregionen. 1. juli 1991 overtok selskapet driften på Djupvik utenfor Narvik, og 1. mars året etter var en etablert på Stangnes i Harstad. I årene som er gått har bedriften sakte, men sikkert bygget seg opp til et selskap med 90 ansatte fordelt på morselskapet HRS IKS og de fire datterselskapene HRS Miljø, HRS Elektroretur, HRS Metallco og HRS Produksjon. Til sammen var omsetningen i 2009 på 240 millioner kroner brutto. En omsetning som hovedsakelig ikke stammer fra det kommunale avfallet. Fire avgjørende milepæler Fire milepæler har vært avgjørende for denne utviklingen. I 2001 kjøpte HRS bedriften SP Maskin. SP Maskin hadde svært gode avtaler for levering av brennbart avfall til varmeverket i Kiruna. Avtaler som HRS nå ble delaktig i. I tillegg til at leveransene var en økonomisk gunstig løsning, var det også et miljømessig godt alternativ. Mange avfallstyper kunne leveres til forbrenning, noe som igjen betød reduserte mengder til deponiet på Djupvik. For å legge avfall på deponi er både lite miljøvennlig og dyrt, fordi Staten krever avgifter for hvert kg avfall som legges her. dette en ny mulighet til å videreutvikle den kommersielle satsingen i selskapet. Retura HRS - selskapet som i dag heter HRS Miljø ble etablert for å betjene næringslivet i regionen. Dette ga HRS ny og større aktivitet i samme retning som kontraktene med varmeverket Kiruna Som mange vil huske ble avfallssorteringen lagt om sommeren 2006. Svartsekken ble lagt vekk. Det daglige husholdningsavfallet skulle sorteres i avfallstypene matavfall og brennbart avfall. All sortering skulle skje hjemme hos abonnentene. Dette var en omfattende omlegging som betød at HRS kunne avvikle et gammeldags sentralsorteringsanlegg. Dette medførte en forenklet produksjon og en mye mer tidsmessig og miljøriktig avfallshåndtering. Ut fra motivet om en bedre miljømessig avfallshåndtering, ble det sommeren 2009 innført forbud mot å deponere gjenvinnbart avfall. Forbudet innebar at biologisk nedbrytbart avfall som eksempelvis papir, tre, matavfall og tekstiler måtte behandles på andre måter enn ved deponering. Konsekvensen for mange selskap var at de måtte finne nye løsninger for store mengder avfall. Avtalen med blant annet varmeverket i Kiruna gjorde at HRS i utgangspunktet la lite på deponi. Forbudet ga dermed HRS et fortrinn i forhold til andre avfallsselskap. Inntil 2004 hadde avfall fra næringsvirksomhet, på lik linje med husholdningsavfallet, vært en kommunal oppgave å samle inne. Men i 2004 ble denne innsamlingen konkurranseutsatt. Det betød at det var fritt frem for hvem som helst å legge inn anbud på dette. For HRS ga Forts.

6 7 utviklingen i hrs med milepæler som har hatt stor betydning for selskapet 1990 2001 2004 2006 2009 HRS ble etablert hrs kjøper sp maskin hrs miljø etablert (daværende Retura hrs) ny avfallsordning innføres deponiforbud innføres Fire datterselskap For å møte de markedsmessige utfordringene har HRS fortløpende etablert fire datter- og aksjeselskap. HRS Miljø ble etablert som en direkte følge av at innsamling av næringsavfall ble konkurranseutsatt i 2004. Da landkommunene (blant HRS sine eierkommuner) valgte å gå ut med et felles anbud på innsamling av husholdningsavfallet, gikk jobben til HRS Miljø. Selskapet har etablert omfattende logistikkløsninger hvor blant annet transport av brennbart avfall til Kiruna og matavfall til Bodø inngår. HRS Miljø har i tillegg en konteinerflåte på ca 500 stk som leies ut til det offentlige, næringslivet og private. HRS Metallco kjøper og selger jern og metaller til gjenvinningsformål; fra mindre metallskrap til store jernkonstruksjoner og tankanlegg. Metallet samles inn fra Tysfjord i sør til Kirkenes i nord, og skipes ut med hele verden som marked. HRS Metallco har sitt behandlingsanlegg på Stangnes i Harstad. HRS Elektroretur har også sitt hovedanlegg i Harstad. Selskapet har kontrakt med Renas og Elretur, to selskap som administrerer en landsdekkende innsamlings- og behandlingsordning for elektrisk og elektronisk avfall. HRS Elektroretur inngår som et behandlingsanlegg i disse to kjedenes retursystemer. I tillegg til hovedanlegget på Stangnes har en aktiviteter i Tromsø, Hammerfest og Tana. HRS Produksjon står for driften av miljøparkene på Stangnes og Djupvik, miljøstasjonene i landkommunene og deponiet på Djupvik. Selskapet tar i mot alle avfallstyper, og behandler og klargjør avfallet i forhold til hva som videre skal skje med det. Til sammen betyr virksomhetene i disse selskapene at HRS i dag har aktiviteter og samarbeidende selskap over store deler av Nord-Norge. 80 prosent av omsetningen fra konkurransemarkedet Aktivitetene har dermed også ført til en klar endring av hvilke typer avfall selskapet får inn. De første 10 årene var fordelingen forholdsvis lik mellom husholdningsavfall og næringsavfall. Men etter endringene som skjedde på 2000-tallet og etableringene av datterselskap, har avfallet fra næring tredoblet seg. Denne fordelingen gir også et godt bilde på omsetningen hos oss. Om lag 80 prosent av omsetningen kommer i dag fra nærings- og konkurransemarkedet, mens de resterende 20 prosentene stammer fra det kommunale husholdningsavfallet. Virksomheten i konkurransemarkedet skal gi overskudd, mens virksomheten for mottak og behandling av det kommunale avfallet er en lovpålagt oppgave som skal gå til selvkost. Det betyr at når konsernregnskapet viser at HRS går med x antall kroner i overskudd, så kommer dette resultatet hovedsakelig fra overskuddet fra konkurransemarkedet, og ikke fra husholdningsavfallet. Overskuddet har derfor heller ikke noen innvirkning på renovasjonsgebyrene. Det som imidlertid har innvirkning på renovasjonsgebyrene er følgende: Jo mer avfall HRS får inn, jo flere tonn kan selskapet fordele kostnadene på. Og der en ser muligheten til å få inn mer avfall er i konkurransemarkedet. Kort sagt; en økning i avfallsmengdene bidrar til å holde kostnadene nede for alle. 95 prosent gjenvinning I dag gjenvinner HRS 95 prosent av alt avfallet selskapet mottar. Det har også her skjedd en formidabel utvikling. Fra ca 25 % til 95 % gjenvinning i løpet av drøyt 10 år. Det har vært en nasjonal målsetting at 75 % av alt avfall i Norge skulle gjenvinnes i 2010. HRS ligger altså langt over dette målet i og med at selskapet gjennom årene har etablert gode og lønnsomme avsetningsordninger for avfallet. Fakta Hålogaland Ressursselskap IKS er et interkommunalt selskap eiet av de 12 kommunene Tysfjord, Ballangen, Narvik, Gratangen, Lavangen, Ibestad, Evenes, Tjeldsund, Skånland, Kvæfjord, Harstad og Bjarkøy.

8 9 Gjenvinning sparer mer CO2 enn tre store gasskraftverk slipper ut. Norsk gjenvinning sparer miljøet for 3,9 millioner tonn CO2 årlig. Til sammenligning slipper det gedigne gasskraftverket på Kårstø ut 1,2 millioner tonn CO2 i året ved full drift. Noen er skeptiske til om kildesortering gir noen klimagevinst. En ny rapport viser det vi har skrevet om tidligere; den store globale miljøgevinsten ved å kildesortere ligger i reduserte CO2-utslipp. Fordi ved gjenvinning reduseres energibruken betraktelig, og dermed også utslippene av CO2. En ny rapport dokumenterer at norsk gjenvinning sparer utslipp av 3,9 millioner tonn CO2 hvert år. Store fordeler ved materialgjenvinning Rapporten gjennomgår flere viktige materialer, blant annet papir, trevirke, metaller og spillolje. Konklusjonen er klar: Materialgjenvinning, som for eksempel å lage nytt papir av gammelt papir, har store fordeler sammenlignet med å produsere nye produkter av jomfruelig materiale. Rapporten peker også på at det er et stort potensiale for å øke klimagevinsten enda mer, og anslår at det er mulig å spare rundt 1,2 millioner tonn ekstra CO2-ekvivalenter ved økt gjenvinning. Det er like mye som gasskraftverket på Kårstø slipper ut ved full drift. Miljøgifter i leker Mange barneleker inneholder bromerte flammehemmere, fluorert impregnering, kvikksølv, bly, kadmium, krom, arsenikk og radioaktive stoffer. Hver husstand kaster i snitt 5,5 kg småelektronikk i dunken for brennbart avfall. Årlig utgjør dette 12.000 tonn (!) miljøfarlig avfall som medfører at miljøgifter spres i naturen og nærmiljøet. Blant dette avfallet finner vi også leker som inneholder kretskort - leker som piper, snakker og beveger seg. En test av over 700 leker på verdensmarkedet viste at en tredel av dem inneholdt miljøgifter. Riktig håndtering viktig Kretskort er som nevnt et godt eksempel på hva som finnes i leker. Kretskortene er gjerne behandlet med bromerte flammehemmere. Så snart de bromerte flammehemmerne er destruerte er det ingen ting i veien for å materialgjenvinne de verdifulle metallene som sitter igjen på kretskortet. Alle kasserte elektriske og elektroniske produkter inneholder deler som ikke utgjør noen fare for oss i hverdagen. Men, dersom disse produktene ikke håndteres riktig når de kasseres, kan de medføre utslipp av mange forskjellige miljøgifter. Konsekvensen av miljøgifter Konsekvenser av eksponering til miljøgifter kan være nedsatt læringsevne og kreft senere i livet. Miljøgifter kan også påvirke planter og dyrs evne til å forplante seg. Når lekene skal kastes Leker som blinker, lager lyd eller beveger seg, skal leveres til nærmeste mottak for farlig avfall eller til en leketøysforhandler som er forpliktet til å ta i mot dette gratis. En test av over 700 leker på verdensmarkedet viste at en tredel av dem inneholdt miljøgifter. Miljøgifter som må håndteres riktig når produktene kasseres. Det nytter å kildesortere, også for klimaets skyld. Norsk gjenvinning sparer miljøet for 3,9 millioner tonn CO2 årlig. Photo: Øyvind Hagen/Statoil

11 Gjesteskribenten: tore wiik Prosjektleder Nordkraft Vind AS Noen tanker mens jeg på nytt tanker drivstoff på bilen til all time high priser. Prisene på drivstoff går opp igjen selv om vi enda i Norge har olje i overflod. Hvorfor? På toppen av det hele, så er vi så heldige her nord at vinden blåser mest på vinteren da vi trenger den som mest, og vannmagasinene er islagte. Markedskreftene (på global skala) rår krig i Libya, ustabile regimer som premissleverandører for varene, samt lite nye oljefunn er vel hovedårsakene til dette. Som bruker kan jeg ikke annet enn å betale drivstoffregningen, og jeg antar de fleste tenker som meg. Så setter jeg meg i bilen og kjører de nødvendige km for å kunne jobbe og bo i distrikts-norge, vel vitende om at jeg forurenser vårt felles miljø med utslipp for hver meter jeg kjører. Med de tanker spoler jeg tilbake til fornybar energi og min jobb som prosjektutvikler av vindkraft i Nordkraft. Jeg var så heldig å få jobb i Nordkraft (Den gang Narvik Energi) tidlig i 2003 og fikk bli med på deres nysatsing på utnytting av vindressursene i vår forblåste landsdel. For en som gikk deler av sine barnsbein i Bodø, med den velkjente østavinden, så var det fantastisk å tenke på at vi kunne gjøre oss nytte av denne ressursen. På den tiden var det lite nytilsettinger i bedriften jeg fikk høre at jeg var den første nytilsatte på flere år! I dag vel åtte år etterpå, så har bedriften blomstret, masse nytilsatte innenfor småkraft og vindkraft gjør at vi er nærmere 40 personer som kun jobber med disse prosjektene. Sammen med alle andre selskap i regionen, kan vi si at Ofoten er blitt ett kraftsenter innen fornybar energi. Vi bygde våre 3 første vindturbiner i 2004 og driftsatte disse i 2005. Nå er vi i full gang med byggingen av 11 nye turbiner, og i løpet av året er de i full drift. Til sammen vil disse 14 turbinene årlig levere 106 millioner kilowattimer i gjennomsnitt dvs. strøm til mer enn 6200 husstander. Ofte i min jobb får jeg høre at vindkraft må ha subsidier og at det er en dyr måte å produsere strøm på. Det er riktig at vindkraft behøver støtteordninger for å kunne klare seg mot vår billige vannkraft. Men energiprisene henger sammen med prisnivået på alternative energikilder, så som olje, kull og gass. Hvem er det som sier at vi ikke skal ta med kostnaden for utslippene fra fossilt drivstoff som vi forsøpler våre omgivelser med? Kanskje er riktig pris på drivstoffet jeg bruker på bilen min det dobbelte av hva det er i dag! Hadde forurenser i større grad betalt de totale kostnadene, så tror jeg at vindkraft ikke hadde behøvd støtteordninger for å gå i økonomisk balanse. Et annet argument jeg ofte hører, er at vi ikke burde eksportere kraft til utlandet, fordi dette gjør at strømprisen blir høyere her hjemme. Det er et merkelig argument. Skulle vi slutte å eksportere fisk for å få ned prisen her hjemme? Hva hvis Italia tenkte det samme om sin rødvinsproduksjon. Ingen eksport for å få ned prisene på hjemmebane! Tror det hadde vært en trasig verden å leve i. Nei la oss på en god måte utnytte og ta vare på våre ressurser og vårt miljø akkurat som HRS gjør for oss i sitt daglige virke for å utnytte og gjenbruke vårt avfall. Ha en flott vår. Ressurser, fornybart, penger og andre ting

12 13 Hva er en miljøgift og hvor kommer den fra? Miljøvennlig båtpuss Det mange som tror at miljøgifter er noe som uheldigvis oppstår, på fabrikker, fyllinger og i forbrenningsanlegg, og som tilfeldigvis slipper ut i naturen. Slik er det ikke. De aller fleste miljøgifter lages med viten og vilje og selges til deg og meg. Om et par måneder har sommeren forhåpentligvis meldt seg. En sesong båtfolket spesielt gleder seg til. Mange er kanskje allerede i gang med vårpussen. Ved hjelp av enkle forholdsregler unngår den erfarne båtpusseren å bli miljøsynder. Moderne miljøgifter kommer ikke som ulykker. De er oppfinnelser fra kjemisk industri, og de masseproduseres fordi det lønner seg. Stoffene sitter ofte i produkter som kan kjøpes i butikken, og der fyller de en eller annen funksjon. Her er noen eksempler: Bromerte flammehemmere brukes blant annet i elektroniske produkter for at de vanskeligere skal ta fyr. Vi har dem i TV en, datamaskinen, mobiltelefonen, bilen og så videre. I noen datamaskiner finnes de bare i kretskortene inne i maskinen. Andre har dem også i plastdeksler og andre større deler. For de fleste bruksområder finnes fullgode alternativer, men de er gjerne litt dyrere. Et annet eksempel er fluorforbindelser. De brukes i mange slags produkter hvor poenget er å ha glatte, tette overflater. Kan blant annet finnes i visse rengjøringsmidler, maling og lakk, voks, poleringsmidler til gulv, impregneringsmidler for tekstiler og sko, brannslukkingsmidler og fotopapir. Hvem sitt ansvar? Store selskap tjener gode penger på å produsere kjemikaliene. Men hva skjer når det kommer fram at stoffene samler seg opp i miljøet og kan skade natur og mennesker i mange år etter at de ble framstilt og solgt? Mye av diskusjonen rundt den kjente miljøgiften PCB har handlet om akkurat dette. PCB ble nærmest brukt som universalmiddel på det ene området etter det andre; maling, lim, fugemasse, smøreoljer og andre oljer til teknisk bruk, betongtilsetning, i trykksverte og i kopipapir. Her i landet er det funnet store mengder PCB i bunnslam, særlig i havnebassenger og utenfor skipsverft. Bruken av PCB i skipsmaling er en viktig forklaring på hvorfor vi finner stoffet i havner og utenfor verft. Hvis man skal rydde opp i dette, kan kostnadene fort ende i milliardklassen. Spørsmålet er hvem som bør få regningen. Selskapene som lagde kjemikaliene? De som brukte kjemikaliene? Staten? Nye synder blir som gamle Historien om PCB ligner på mange måter det vi har vært vitne til de siste årene, når det gjelder bromerte flammehemmere og fluorforbindelser. Nå finner forskerne både flammehemmerne og de nye fluorforbindelsene i mennesker og miljø, omtrent som de begynte å finne PCB på 1970- og 80-tallet. Spørsmålet er hva som skal til for å redusere eller stanse produksjonen av de nye giftene, før de skaffer oss nye problemer i PCBklassen? Slipestøv, maling- og bunnstoffrester fra båtpussingen inneholder farlig avfall. Det er viktig at dette avfallet, sammen med produktrester, leveres til godkjente miljøstasjoner. Store mengder båtpleieprodukter I Norden brukes det i følge Statens forurensningstilsyn hvert år mer enn en halv million liter bunnstoff og en halv million liter andre båtpleieprodukter på fritidsbåter. For å være et effektivt vern mot groe på båten, inneholder bunnstoff stoffer som er farlige for vannlevende organismer. Båteierens ansvar Rester av bunnstoff som skrapes av, kan være en kilde til forurensning. Derfor bør bunnstoffrester samles opp ved å skrape båten på et fast underlag eller på en plastpresenning. Restene leveres til et godkjent avfallsmottak. Det er båteieren som selv har ansvaret for at det leveres forskriftsmessig. Kan lekke ut i sjøen De aller fleste småbåthavnene ligger skjermet med begrenset utskifting av vann. Derfor blir ikke spredningsfaren av miljøgifter sett på som kritisk. Likevel skal en være oppmerksom på at noen stoffer kan bli liggende å forurense bunnfallet i havneområdene dersom de lekker ut i sjøen. Vær forberedt Ved å ta stilling til tre enkle spørsmål og være bevisst på valg av produkter, kan båtpussen gjøres på en miljøvennlig måte. 1. Er alle produktene du bruker nødvendige? 2. Hvor gjør du av rester av løsemidler og løsemiddelholdige produkter? 3. Kan du bruke alternative bunnstoffer? God båtpuss!

14 15 Barnas side Vitser Lille Per: - Ser du på Hotel Cæsar bestemor? Bestemor: - Nei, det er det bare gamle kjerringer som ser på. Lille Per: - Men du er jo en gammel kjerring. Kryssord 1. Nesten det samme som en altan 2. Er flink til å klatre i trær 3. En flat kake 4. Dyrenes konge 5. Besetning på romskip 6. Et redskap du kan sy med 7. Falske tenner 8....?... og pærer vokser på trærne 9. Det motsatte av dag Det var en gang to damer som skrøt av døtrene sine. Den ene sa: - Min datter er så flink at hun kan stave navnet sitt baklengs. Så sier den andre: - Hva er navnet hennes baklengs da? - Anna. 1 2 3 4 5 6 En dag kom gutten til pappaen: - Pappa, pappa jeg har funnet en falsk hundrelapp. - Hvordan vet du at den er falsk? - Fordi det er 3 nuller i den. - Hei lille venn.- Hvor gammel er du da? - Åtte år. - Hvor gammel har du tenk å bli da? - Ni. Sorteringsguide for husholdninger Matavfall Her legges rester av matavfall. Men her kan du også kaste teposer, kaffegrut, kaffefilter, blomster og blomsterjord. Knyt knute på bioposen og legg den direkte i dunken ute. Vær oppmerksom på at tobakk og snus, emballasje på matvarer og aske IKKE skal legges sammen med matavfallet. Brennbart avfall Her legges eksempelvis tekstiler, bleier, bind, hard og myk plastemballasje, støv-sugerposer, kluter, lær, gummi, oppvaskbørster, støvler, sko, bøker med permer, CD-plater og små mengder isopor. I tillegg kan du levere ren papiremballasje fra husholdingen som kartong for frysepizza, vaskepulver, frokostblandinger og lignende. Det brennbare avfallet kan du legge i vanlige plastposer som legges direkte i dunken ute. Vær oppmerksom på at glass- og metallemballasje, keramikk, porselen og farlig avfall IKKE skal i det brennbare avfallet. Drikkekartong Melke-, juice-, fløte-, pudding- og drikke-youghurtkartonger. Skyll kartongene og la dem renne av. Alle kan vinne! Brett sammen kartongene, stapp dem inni hverandre, slik at man får en kubbe og skriv på navnet og tlf.nr. ditt, eller til en forening, skole, barnehage, idrettslag eller en annen person. Lever disse kartongene i konteiner for drikkekartong. Elektrisk og Elektronisk avfall (EE-avfall) Avfall som er avhengig av elektriske kretser for å fungere. For eksempel TV, datautstyr, komfyrer, vaskemaskiner (hvitevarer), kjølemøbler, belysning, verktøy, lysstoffrør, lyspærer, mobiltelefoner og leketøy. Lever dette til forhandler av samme varetype. Du trenger ikke kjøpe nytt. Avtal med forhandler hvor du kan plassere avfallet. HRS kan også ta imot slikt avfall. Farlig avfall Spillolje, oljefilter, maling, lim, løsemidler, bilbatterier, småbatterier, oppladbare batterier, mobiltelefonbatterier, termometre, spraybokser m.m. Farlig avfall skal ikke behandles sammen med annet avfall. Lever farlig avfall i de røde Farlig avfalls -posene/kassene, som du har mottatt, til HRS-anlegg eller gjenvinnings-stasjonene. Vær oppmerksom på at PCB er farlig avfall. Kan finnes i bygningsmaterialer fra 1965 1980. For eksempel maling, fugemasse, avretningspuss og isolerglass. Trykkimpregnert og kreosotbehandlet trevirke er farlig avfall, og skal leveres separat til våre anlegg, gjen-vinningsstasjoner og grovavfallsordninger. Risikoavfall Asbestholdig avfall som eksempelvis eternitt-plater/brannisolasjon må pakkes i plast før det leveres til våre mottak på Djupvik og Stangnes. Løsningene sendes til: HRS, Postboks 119, 8502 Narvik innen 1. mai 2011. Tre vinnere får en premie fra HRS i posten. 7 8 9 Navn:... Adr.:... Postnummer:... Sted:... Vinnere i siste nummer av HRS MAGASINET Det ble trukket ut tre vinnere i hver konkurranse. Kryssord Erika Vebø Karlsen Skogvn 39c 9403 Harstad Tina Kristin Nilsen Gabbroveien 9 9408 Harstad Simon Larsen Audun Raydes gt 11 9405 HARSTAD VI GRATULERER! Vet du det Paula Ursin Jakobsen Melå 9475 Borkenes Bente Fagerli Sørlavangen 9440 Evenskjer Lena Torkilsen Geisvik, E6-59 8530 Bjerkvik Vet du det? 1. I hvilken dunk skal pizzaesker kastes? 2. Hva heter dette bladets gjesteskribent? 3. Når ble HRS etablert? 4. Hvor skal du levere bølgepapp? 5.Nevn to av HRS sine datterselskap? (Hvis du leter litt finner du svarene i dette bladet) Papir Kun aviser, ukeblad, kopipapir og reklame. Papiret må være rent og tørt. Dette skal du levere til returpunktene i Narvik, Harstad og Ballangen, og i papirdunken i landkommunene. Bølgepapp Bølgepapp leveres direkte til miljøstasjonene i landkommunene eller til miljøparkene på Djupvik og Stangnes. Glass-/Metallemballasje Glassemballasje er flasker og glass. Lever både farget og blankt glass i de utplasserte konteinerne. Skyll glasset før levering. Skru av lokk og korker. Metallokk og korker leveres også sammen med glasset. Metallemballasje er hermetikkbokser, kaviartuber, aluminiumsfolie, leverposteibokser, brusbokser, fakkelbokser. Skyll metallemballasjen før levering. Lever metallemballasjen i konteinerne. Ikke brennbart avfall Tomme lightere, stekepanner, kasseroller, barberblad, keramikk, porselen, kattesand, skrujern, skruer og spiker. OBS! OBS! I disse konteinerne skal det ikke kastes plast, elektronikk, isopor, hagemøbler, etc. Grovavfall Møbler, gulvtepper, rivningsmaterialer, jernskrap, nettinger, fiskegarn, sykler, ski, klær. Dvs. større gjenstander som ikke inngår i den ordinære innsamlingen og som ikke er farlig avfall eller deler av pantesystemer. Lever til våre anlegg i Harstad og Narvik eller til gjenvinningsstasjonene. Medisinrester og sprøyter fra husholdninger og privatpersoner. Medisinrester skal du levere tilbake til apotek. Sprøyter skal du behandle slik: Tomme sprøyter uten spiss: Legges i dunken for brennbart avfall. Tomme sprøyter med spiss og kun sprøytespisser: Pakkes godt(!) for eksempel i plastflasker som så legges i dunken for brennbart avfall. Diabetespenner i plast: legges i dunken for brennbart avfall. Sprøyter med medisin: leveres tilbake til apotek. For institusjoner, helsetjeneste etc. gjelder egen forskrift og regler for smittefarlig avfall. Sortering av innhalasjonsaerosol Innhallator med medisin leveres tilbake til apotek Innhallator uten medisin og gass legges i dunken for brennbart avfall. Metaller Metaller er gjenstander eller skrap av jern, aluminium, messing, kobber eller annen metallegering, eksempelvis motorer, eksosanlegg, jernstenger, armeringsjern, bolter, sykler m.m. Metaller må ikke leveres sammen med husholdningsavfallet eller sammen med annet avfall. Lever til våre anlegg eller gjenvinningsstasjoner. Gratis Følgende avfallstyper kan husholdinger levere gratis til våre anlegg på Stangnes og Djupvik: Trykkimpregnert trevirke EE-avfall Farlig avfall

MILJØMERKET 241 Trykksak 709 HRS Metallco tilbyr deg 1600 kr for bilvraket ditt HRS Metallco har i lengre tid arbeidet for å kunne ta i mot bilvrak på Stangnes i Harstad. Nå er konsesjonen fra fylkesmannen på plass, og portene til oppsamlingsplassen er åpen mandager til fredager kl 07:00 til 15:30. HRS Metallco tar i mot alle typer motorkjøretøyer; mopeder, motorsykler, scooter, person- og varebiler, lastebiler, busser, dumpere og alle typer landbruks- og anleggsmaskiner. - Som åpningstilbud tilbyr vi 1600 kroner for alle panteberettigede komplette bilvrak vi mottar innen 1. juni, sier driftsleder Torbjørn Frantzen i HRS Metallco. - Vi ordner med alle papirer og formaliteter i forhold til Toll- og avgiftsdirektoratet. Vær oppmerksom på at ikke alle typer kjøretøy er berettiget vrakpant i det pantesystemet som i dag finnes. Større kjøretøy betaler vi for i henhold til gjeldende markedspris for jern og metaller, sier Frantzen. Stor kapasitet Frantzen mener selskapet har kapasitet til å ta i mot mer enn 1500 biler i året, og beskriver utstyret som kjøpes inn slik: - Det er verktøy og maskiner fra øverste hylle som gir null søl og utslipp av miljøgifter. Ikke alle typer kjøretøy er kjørbar, derfor tilbyr HRS Metallco også innhenting av kjøretøy og anleggsmaskiner som er tilgjengelig for avhenting. Ta kontakt med Torbjørn Frantzen på telefon 404 05 104 eller Svein Andersen på telefon 917 18 737. Miljøsanerer og gjenvinner HRS Metallco driver ikke et bilopphuggeri i tradisjonell forstand, det vil si å plukke bilene fra hverandre og selge brukte bildeler. -Vi miljøsanerer bilene, presser dem og leverer dem direkte til jern og metallgjenvinning. Vi bruker ikke ressurser på å plukke deler for salg, sier Frantzen. Øker arbeidsstokken I første halvår ser Frantzen for seg at dagens arbeidsstokk skal kunne håndtere mottak og miljøsanering av biler. - Men på sikt er målet å få inn så mange biler at vi kan øke bemanningen med ett årsverk.