PROS JEKTRAPPORT ISSN o07 1-5638 Distribusjon: ÅPEN HI-~rosjektnr.: Rapport: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ -RESSURS -HAVBRUK Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Faks: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Matre Fi~devigen Havbruksstasjon Havbruksstasjon 4817 His 5392 Storebø 5198 Matredal Tlf.: 37 05 90 00 Tlf.: 56 1803 42 Tlf.: 56 36 60 40 Faks: 37 05 90 01 Faks: 56 18 03 98 Faks: 56 36 61 43 Oppdragsgiver(e): Oppdragsgivers referanse: HSKEN OG HAVET NR. 31-1996 Tittel: SILDE- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE 1. NOVEMBER - 13. DESEMBER 1995 Forfatter(e): E. Torstensen, A. Dommasnes og K. E. J~rstad Senter: Marine ressurser Seksjon: PelagiskfFlødevigen Antall sider, vedlegg inkl.: 14 Dato: 30.12.1996 Sammendrag: Rapporten beskriver resultatene fra en akustisk kartlegging av brisling og O- og 1- gruppe sild i utvalgte fjorder fra Svenskegrensen til Finnmark i november-desember 1995 Den totale mengden av O-gruppe brisling var større enn i 1994, ddette kom først og fremst fra gode forekomster i Oslofjorden, Sogn og på Møre. Det var sterk reduksjon i O-gruppe i Nordfjord. Andelen eldre brisling var stor i de fleste fjordområdene. I fjordene fra Møre og nordover var mengdene av O-gruppe sild de dårligste som er registrert i perioden 1975-1995. I Troms og Finnmark ble det ikke funnet O-gruppe av norsk vårgytende sild. Emneord - norsk: 1. Sild 2. Brisling 3. Utbredelse 4. Mengde Emneord - engelsk: 1. Herring 2. Sprat 3. Distribution 4. Quantity...*... Prosjektleder...*... Seksionsleder
SILDE- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE, 1. NOVEMBER -13. DESEMBER 1995 E. Torstensen, A. Dommasnes og K.E. Jørstad ABSTRACT Acoustic investigations have been carried out in selected fjords from the Swedish border to Finnmark to map the occurrence of herring and sprat. Recorded concentrations have been sarnpled with pelagic trawl. All samples have been tested for occurrence of the fungus Ichrhyophonus hoferi, and a number of sarnples have been taken for testing of biological variation. Utvalgte fjorder fra svenskegrensen til Finnmark ble undersøkt akustisk for å kartlegge forekomster av O-gruppe sild og brisling. Området ble dekket med FF "Michael Sars" i perioden l.november-13. desember. FF "G.M.DannevigW ble benyttet 27.-30. november for å dekke fjordene ved Risør og Kragerø. En oversikt over de undersøkte fjordene er gitt i Appendix 1. Akustiske målinger ble gjort med Simrad EG00 ekkolodd og Bergen Ekko Integrator (BEI, Knudsen 1990). Under tolkingen ble gjennomsnitlig total ekkotetthet fordelt på følgende arterlgrupper for hver nautisk mil: O-gr sild, sild, O-gr brisling, brisling, andre pelagiske, bunnfisk, plankton og andre. Ekkogrammene fra EK500 ombord i "G.M.DannevigV er tolket ut fra registreringenes form og opptreden, med støtte i trålfangstenes sammensetning og tidligere kunnskap om fiskeforekomstene i området. For identifisering av ekkoregistreringer og biologisk prøvetaking ble det fra "Michael Sars" brukt "Harstadw-trål (16 x 16 favner) med Lindholmen kulekalott tråldører og fra "G.M.DannevigV en modifisert "HarstadM-trål (8 x 8 favner) rigget med 4 dører. Trålstasjonene er vist i Figur 1. Følgende målstyrke-lengderelasjoner ble benyttet til bestandsberegninger av sild og brisling: TS,, =20 log L - 71.9 db (C,,, = 1,23 x 106xL-2) Sortering, veiing, måling og prøvetaking av fangst foregikk i henhold til gjeldene prosedyre (Fotland et al. 1995). Det ble etablert laboratorium for analyse av genetiske prøver fra 10. november, og prøver av sild ble analysert fortløpende med sikte på å kartlegge bestandstilhørighet. Det ble også tatt vevsprøver av brisling for senere analyser. Miljøovervåking av fjorder på Vestlandet ble utført etter et standardopplegg som er fulgt siden 1975. Saltholdighet og temperatur ble målt på hver stasjon med CTD-sonde, og det ble tatt prøver for bestemmelse av næringssalter. Stasjonsnettet er vist i Fig. 2. Resultatene fra miljøunders~kelsene blir publisert separat.
RESULTATER Lengde- og aldersfordeling av brisling i de enkelte fjordområdene er vist i Fig. 3 og Fig. 4. O-grup~e brisling SKAGERRAKKYSTEN Oslofjorden: I Oslofjorden, som her inkluderer ytre deler av Vestfold og Østfold, ble det registrert gode forekomster av brisling, spesielt innenfor Drøbak. Her var relativt stor andel 0- gruppe i Bonnefjorden og Lysakerfjorden. Arsyngelen var fra 5,O til 9,5 cm lang, med middellengde mellom 6,2 og 8,l cm. Krager~lRis~r: Det ble registrert brisling i hele Kragerøområdet. Årsyngelen, som utgjorde mellom 5-12 % i prøvene, var mellom 8,O og 9,5 cm lang. I Risørområdet sto det brisling innover Nordfjorden, men O-gruppe brisling ble bare observert i indre og midtre områder. Arsyngelen var fra 7,O til 103 cm lang, med middellengde 9,2-9,4 cm. Skagerrakkysten: Det ble ikke registrert O-gruppe brisling på den åpne Skagerrakkysten. VESTLANDET Ryfylke: I sørlige Ryfylke var det sammenhengende registreringer av brisling innover Høgsfjorden-Oafjorden og Lysefjorden. I Lysefjorden ble det observert rene O-gruppe forekomster. Arsyngelen hadde en lengde på 4,O-10,O cm, med middellengde fra 4,9 cm (Frafjord) til 9,4 cm (Y. Høgsfjord). Fjordene i nordlige Ryfylke ble bare delvis dekket under årets undersøkelse, med svært små registreringer. HardangerISunnhordland: I Sunnhordland ble det hovedsakelig registrert forekomster av brisling i områbet Matrefjorden-Høylandssundet. I Alfjord og Ølsvåg var det bare mindre registreringer. Arsyngelen utgjorde ca. 95 % av brislingen og hadce en middellengde på 7,5-8,O cm.det var registreringer av brisling innover Hardangerfjorden. Arsyngelen dominerte de fleste prøvene, med opp til 85 og 100 % av brislingen. O-gruppe brisling var fra 4,5 til 9,5 cm lang.
Fig. 4. Brisling. Aldersfordeling i fjordene, november 1995 M~re og Romsdal: I Sunnmørsfjordene ble det registrert brisling i Ørstadfjorden, Grytafjorden, indre områder av Sunnylvsfjorden og i Geirangerfjorden. O-gruppe brisling dominerte prøvene fra Ørstadfjorden og Sunnylvsfjorden, mens eldre fisk preget prøven fra ytre Geirangerfjorden. Arsyngelen var fra 6,5 til 9,5 cm, med middellengde i prøvene mellom 8,O og 9,O cm. I Romsdal ble det registrert brisling i Tresfjorden, Isfjorden-Innfjorden, Rødvensfjorden, Langfjorden, Eresfjorden og Fannefjorden, med svært gode registreringer i Langfjorden. Ser vi det sydøstlige området under ett, utgjorde årsyngelen ca. 40 % av brislingen. Denne var fra 5,5 til 10 cm lang, med middellengde 7,4-9,O cm. På Nordmøre sto det noe brisling i ytre deler av Tingvollsfjorden. Indre og midtre deler av Geirangerfjorden var dekket av is.
TRØNDELAG OG NORDLAND I Trondheimsfjorden var det gode registreringer av O-gruppe brisling (5,O-7,5 cm lang) i Beitstadfjorden og ved Byneset, mindre registreringer ved Orkanger og Inderøya. Nordover langs kysten var det små registreringer av brisling ved Namsen, i Tosenfjorden og Melfj orden. MENGDE Mengdeestimatet av O-gruppe brisling i fjordene i 1993-1995, uttrykt som antall, er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Mengdeestimat (mill.ind) av O-gmppe brisling i fjordene, november 1993-1995. Fiordområde 1993 1994 1995 Oslofjorden Kragerø RisØr Ryfylke S HardangerISunnhordland Midt-og Nordhordland Sogn Nordfjord More OE Romsdal Totalt 5 083 2 714 3 621 Eldre brisling Øst for Lindesnes var det dominans av eldre brisling i ytre Oslofjord og i fjordene ved Kragerø og Risør. Dette var hovedsakelig brisling av 1994-årsklassen, med middellengde fra 10,l til 12,O cm. I fjordene i Ryfylke, Hardanger-Sunnhordland og i Sognefjorden, utgjorde eldre brisling en liten del av den totale brislingforekomsten., men var igjen tallrike i Nordfjord og i Romsdalsfjordene. Her var det også l-gruppen som dominerte eldre brisling. I Trondheimsfjorden sto det eldre brisling i Åsenfjorden og i området Værdal-Inder~y. Brislingen var fra 1 1,5 til 16 cm og bestod hovedsakelig av 1994 og 199 1 -årsklassen. O-~ru~pe norsk vårpvtende sild I tillegg til O-gruppe av norsk vårgytende sild ble det i fjordene sør for Stad også funnet ungsild av Nordsjø-typen. Disse har omtrent samme middellengder. I flere fjorder er det også lokale sildestammer. For å skille de forskjellige sildestammene bruker vi delvis telling av rygghvirvler
og delvis genetiske analyser av muskelenzymer. Det er likevel ofte vanskelig å skille mellom ungsild av forskjellige typer. Middellengden for O-gruppe sild varierer betydelig fra område til område og er ofte lavere i indre deler av fjordsystemene. Dette kan ha sammenheng både med at temperaturen gjeme er lavere og at næringstilgangen muligens er dårligere. Begge deler fører til lavere vekst. Sildeyngel i geografisk nærliggende områder kan også stamme fra forskjellige gyteområder, eller hatt forskjellige driftsmønster fra gytefeltet, eller stamme fra tidliglsen gyting og således ha vært klekket til forskjellig tid. Alt dette vil føre til forskjellig vekstmønster. Yngel fra lokale sildestarnmer har generelt dårligere vekst enn norsk vårgytende sild. Rogaland-Sogn: I fjordene på strekningen Rogaland-Sogn ble det ikke funnet O-gruppe av norsk vårgytende sild. Møre-Trøndelag: Det ble funnet O-gruppe norsk vårgytende sild (middellengde 1 1,3-12,2 cm) i fjordene på Sunnmøre; i Geiranger-indre Storfjord, Ellingsfjord, Grytafjord og i Hjørundfjord. I Romsdal ble det funnet O-gruppe sild i Erfjorden og i Langfjorden-Isfjorden, med rniddellengde 12,4-12,5 cm. Det ble funnet små forekomster av O-gruppe norsk vårgytende sild i Trondheimsfjorden, i Strindfjorden og Bjugnfjorden. Denne hadde en rniddellengde på 1 1,6-12,O cm. Nordland: Bare en del av fjordene i Nordland ble undersøkt. Det ble funnet noe O-gruppe sild (rniddellengde 9,9 cm) i Ranafjorden og Sjona. Troms-Finnmark: Det ble ikke funnet O-gruppe norsk vårgytende sild i noen av fjordene i Troms og Finnmark. Mengdeestimat av O-gruppe norsk vårgytende sild er vist i Tabell 3. Tabell 3. Mengdeestimat av O-gruppe norsk vårgytende sild i kyst- og fjordstrøk, november 1995. (N* 10-6). Område Troms-Finnmark Nordland Møre-Trøndelag 1 Millioner individer Totalt 129 Eldre sild Det ble funnet noe l-og 2-gruppe sild i fjordene på Sunnmøre. og i Romsdal. I Trondheimsfjorden ble det funnet l-, 2-, 3- og 4-gruppe av lokal sild i Aasenfjorden. Noe lokal sild ble også funnet i Beitstadfjorden og i Verdal-Inderøy.
Det sto noe eldre fisk (l- til 4-gruppe)i Vefsn, Ranafjord, Sjona og Glomfjord. I-gruppe av norsk vårgytende sild ble funnet i Lyngen, Kaafjord, Haukøysund og i Neidenfjord- Korsfjorden. Genetiske undersøkelser av sild. Det ble samlet inn prøver av sild fra hele toktet, og bortsett fra 6 prøver fra den sydligste delen, ble materialet analysert forløpende om bord på båten. Fra hele toktet ble det i alt analysert 29 13 sild, fordelt på 35 trålstasjoner. Prøvene ble analysert ved hjelp av stivelsesgen-elektroforese, og det ble farget for 5 ernzymer. Klassifiseringen av lokal fjordsild og norsk vårgyter, ble i hovedsak basert på genetisk variasjon i enzymet laktat dehydrogenase og genet WH-Z*. Prøvene fra Vestlandet hadde genfrekvenser som samsvarte med norsk vårgytende sild (NVG sild). Et unntak var prøven fra Lærdal hvor det også i tidligere år er funnet lokal fjordsild. På Møre var det også NVG som dominerte, men noe innslag av lokal sild ble funnet i Langfjorden i Romsdal. I Trondheimsfjorden ble det tatt flere prøver, og analysene viste både lokal Trondheirnfjord sild og NVG sild. O-gruppe som ble tatt i Asenfjorden var kun Trondheimsfjordsild, mens større sild fra samme fjord og fra Værdal var en blanding av lokal stamme og NVG. I Namsenfjorden ved Namsos derimot var både prøven av moden sild og små sild av den lokale fjordstammen. Prøvene av sild som ble tatt i Mosjøen og Ranafjorden besto av ungsild fra flere årsklasser, og begge steder var det en blanding mellom NVG og lokal fjordsild. Det ble tatt to prøver av O-gruppe sild i Balsfjorden. Den ene prøven var tatt med bunntrål (St.826) og de genetiske analysene viste at den besto av Balsfjordsild med noe innslag av NVG sild (omtrent 17%). Disse var klart større enn den lokale silden. Den andre proven av O-gruppe sild ble tatt med pelagisk trål og besto kun av sild fra den lokale Balsfjordstammen. Også her var silda betydelig mindre i størrelse sammenlignet med NVG sild. I Troms ble det også tatt en prøve av O-gruppe sild i Lyngen. De genetiske analysene viste at den besto av NVG sild.
1 (TE 2(TE "Michael Sars" Pel. TRAWL sf.no 733-833 Figur 1. Trålstasjoner tatt i perioden l.november-13. desember 1995. ( Trawl stations from I November - 13 December 1995)
65'N 60'N 58'N 5'E I PART: 6-25.11.1995 z CTD st.no 833-900 "Mich.ael Sars" Cruise no 1995.906
Fig. 2. "Michael Sars". CTD -stasjoner tatt i tiden 6. november-8. desember 1995. ("Michael Sars". CTD stations taken in the periode 6 November - 8 December 1995).
Appendix 2. Mengdeestimater (millioner individer) av O-gruppe norsk vårpytende sild i fjordene fia Rogaland til Finnmark i november-desember, 1975-1994. Område År Rogaland- Sogn Møre- Trøndelag Nordland Troms- Finnmark To tal 1975 1 64 346 28 538 1976 208 1 305 375 1888 1977 35 153 19 207 1978 151 256 196 603 1979 455 1 130 144 1729 1980 6 2 109 117 1981 132 1 1 134 1982 32 286 1 151 1461 1983 162 2 276 4 432 6866 1984 2 234 465 70 1 1985 22 1 177 104 502 1986 5 72 127 204 1987 327 26 57 410 1988 14 552 708 1274 1989 575 263 2 052 2890 1990 75 146 788 1009 1991 80 299 2 428 2807 1992 73 1 993 62 1 289 1 1993 290 109 140 288 827 1994 158 452 323 6 168 7 101 1995 O 27 2 O O
LITTERATUR Fotland, Å., Borge, A., GjØsæter, H. og Mjanger, H., 1995. Håndbok for prøvetaking av fisk. Januar 1995, versjon 3.1.Havforskningsinstituttet. 130 s. Knudsen, H.P., 1990. The Bergen Echo Integrator: An Introduction. J.Cons.int.Explor.Mer, 47: 167-174.
APPENDIX 1 FJORDSYSTEMER DEKKET I LØPET AV TOKT NR. 1995906 MED "MICHAEL SARS" (1. november- 13. desember) OG TOKT NR. 1995906 MED "G.M.DANNEVIG" (27.-30.november). ØST FOR LINDESNES Oslofiorden inkl. Bonnefjorden Lysakerfjorden Mossesundet Holmestrandsfjorden Sandefjorden Larviksfjorden Singlefjorden Krager@: Kragerøfjorden Kilsfjorden Hellefjorden Købmansfjorden Fossingfjorden Ristir: Nordfjorded Søndeledfjorden Sandnesfjorden VEST OG NORD FOR LINDESNES ROGALAND Frafjorden H~gsfjorden Lysefjorden Gansfj orden Horgefjorden Boknafjorden HORDALAND Sunnhordland: Alfjorden Ølsfjorden Etnefj orden Skånevikfjorden Åkrafjorden Matresfjorden Hardan perfjorden: Husnes fjorden Onarheimsfjorden Kvinnheradsfjorden Sildafjorden Hisfj orden Øynefjorden Samlafjorden Sørfjorden Eidfjorden Osafjorden Ulvikfjorden Granvinfjorden Midt- og Nordhordland: Bjørnafjorden Sævareidfj orden Eikelandsfjorden Samnangerfjorden Fusafjorden Fensfjorden Masfjorden SOGN OG FJORDANE Soane fjorden: Risnefjorden Fuglsetfj orden Finnafj orden hafjorden Aurlandsfjorden Nærøyfjorden Lærdalsfjorden Årdalsfjorden Lustrafjorden Sogndalsfjorden Fjærlandsfjorden Vetlefjorden Sværafjorden Lånefj orden Høyangsfjorden Vadheimsfjorden Bøfjorden Åfjorden Vilnesfjorden S tavfjorden Brufjorden Frøysjøen Nordfjord: Ai foten Hyen fjorden Gloppenfjorden Hundvikfjorden Utfjorden Innvikfjorden Faleidfjorden Eidsfjorden MØRE OG ROMSDAL SunnmØre: Vanylvsfjorden Syltefjorden Hallefjorden Sy vdsfj orden Rovdefjorden Voldafjorden Vartdalsfjorden Hjørundfjorden Storfjorden Sunnylvsfjorden Geirangerfjorden Sulafjorden Borgundfj orden Ellingsøyfjorden Grytafjorden Romsdal: Tomrefjorden Tresfjorden Romsdalsfjorden Innfjorden Isfjorden Rødvenfjorden Langfjorden Eresfjorden Karlsøyfjorden Fannefjorden Moldefjorden Julsundet Nordm~re: Bremsnesfjorden Kvernesfjorden
Batnfjorden Tingvollfjorden Sunndalsfjorden Freifjorden Talgsjøen Arasvikfj orden Vinjefjorden Auresundet Mjosundet harsundet Gjerdevika TRØNDELAGS- FYLKENE Trondheims fiorden: S tjørnefjorden Orkdalsfjorden Gaulosen Korsfjorden Fl akkfj orden S trindfjorden Ztjørdalsfjorden Asenfjorden Beitstadfjorden Namsen: Namsfjorden Lyngenfjorden Lauvøyfjorden Gyltefjorden Foldafjorden NORDLAND Kjeldfj orden Bindal- Tosen: Bindalsfjorden Terråkfjorden Tosen Ursfjorden Vefsnfjorden Leirfjorden Ranafiorden: Skarpsundet Sør-Rana Nord-Rana Finneidfj orden Utskarpen Meløyfj orden Glomfjorden S tøttfj orden Sørfolla Nordfolla Raftsundet Sigerfjorden Sortlandsundet Risøy sundet TROMS Andfj orden Godfjorden Gullesfjorden Kvæfjorden Kasfjorden Toppsundet Vågsfjorden Astafjorden Gratangen Lavangen Salangen Solbergfj orden Reisafjorden Finnfjorden Malangen: Aursfjorden Nordfjorden Balsfjorden Ullsfjorden Kjosen Lvngen: Storfjorden Kåfj orden Rotsundet Kågsundet Kvænangen FINNMARK Frakfj orden Bergsfjorden Langfjorden Stjernsundet Alta fiorden: Kåfj orden Rafsbotn Leirbotn Korsfjorden Vargsundet Lenes fjorden Kvalsundet Repparfjorden Revsbotn Snøfjorden B akfj orden Myrfjorden Havøysundet Breisundet Eiterfjorden Kulfjorden Ryggefjorden Kobbefjorden Lafjorden Kåfjorden Porsan~en: Porsangvika Strandbukta Smørfj orden Olderfjorden Billefjord Austerbotn Lakse-fjorden: Tørnmervika Landersfjorden Storfjorden Frierfjorden Ifjorden Bekkarfj orden Store Torskefjord Lille Torskefjord