Asker kirke, Asker kommune i Akershus

Asker kirke, Asker kommune i Akershus Bevaring av kirkens barokke inventar Mille Stein NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning

NINA NIKUs publikasjoner NINA NIKU utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Opplag: Normalt 300-500 Stein, M. 2000. Asker kirke, Asker kommune i Akershus. Bevaring av kirkens barokke inventar. - NIKU Oppdragsmelding 100: 1-16 Oslo, november 2000 ISSN 0805-4711 ISBN 82-426-1168-8 Rettighetshaver : NINA NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, årsrapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 100-150) NINA NIKU Project-Report Serien presenter resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelige på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problem eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgruppe. Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er "allmenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Opplag: Varierer Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Opplag: 1200-1800 I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Illustrasjon på tittelbladet: Figur 1: Asker kirkes prekestol er fra ca 1720. Detalj fra prekestoloppgangen. Foto Mille Stein, februar 2000. Redaksjon: Grete Gundhus Grafisk produksjon: Elisabeth Mølbach Tegnekontoret NINA NIKU Opplag: 150 Sats: NINA NIKU Kopiering: Kopisentralen AS, Fredrikstad Trykt på miljøpapir Kontaktadresse: NIKU Dronningensgt. 13, Postboks 736 Sentrum N-0105 Oslo Tlf.: 23 35 50 00 Faks: 23 35 50 01 www.niku.no Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Riksantikvaren Prosjekt nr.: 21400 Ansvarlig signatur: 2

Referat Stein, M. 2000. Asker kirke, Asker kommune i Akershus. Bevaring av kirkens barokke inventar. - NIKU Oppdragsmelding 100: 1-16 Altertavle, døpefont og prekestol utgjør det barokke inventar i Asker kirke. Dette ble undersøkt for å kartlegge konserveringstilstanden og for å utarbeide behandlingsforslag. Inventaret er støvete, skittent og flere steder er det avskallinger og løs maling. Gjenstandene bør derfor konserveres. Det er utarbeidet flere alternativ til behandling og til formidling av konserveringen og de resultater en kunsthistorisk og teknisk undersøkelse av inventaret vil gi. Emneord: Asker - Altertavle - Akantus - Akershus - Barokk - Billedhugger - Døpefont - Forgylling - Kompetansekrav - Maleteknikk - Oslo domkirke - Prekestol - Schram, Johan Jørgen - Sivertsen, Lars - Konservering - Restaurering - 1700-tallet. Forord Oppdragsgiver: Riksantikvaren Prosjektnavn: Vurdering av rensing av det barokke inventaret i Asker kirke (A 47) Prosjektnummer: 21400 Prosjektleder: Mille Stein Tidsrom: Befaring til kirken i februar 2000. Rapport avsluttet mars samme år Til stede vedbefaring: Kirketjener Dagfin Sæther og Kirkesjef Jan Duvedal Middelalderkirken i Asker fikk nytt inventar (altertavle, døpefont og prekestol) på begynnelsen av 1700-tallet. Inventaret er skåret i tre, forgylt og bemalt. Altertavlens skulptur, døpefonten, døpefontshimlingen og prekestolen tilskrives Christianiamesteren billedhuggeren Lars Sivertsen, som også arbeidet med altertavlen i Oslo domkirke. Akantusvingene på altertavlen tilskrives billedhuggeren Johan Jørgen Schram. Hvem som har utført polykromeringen er ikke kjent. Asker kirke brant i 1878. Det meste av barokkinventaret ble reddet, men altertavlens corpus ble totalskadet. Etter brannen ble inventaret ikke brakt tilbake til kirken, men oppbevart på et ukjent sted inntil det i 1903 er å finne på Norsk Folkemuseum, hvor altertavlens corpus ble rekonstruert. I 1930 ble barokkinventaret tilbakeført Asker kirke. Inventarets historie minner på mange måter om skjebnen til det barokke inventaret i Oslo Domkirke. Altertavlen, døpefonten og prekestolen fra denne kirken, datert til ca 1700, ble umoderne og lagt på kirkeloftet på midten av 1800-tallet. Det ble «gjennoppdaget» på loftet i Brannvakten ved Kirkeristen, og restaurert for å stilles ut på Norsk Folkemuseums store kulturhistoriske utstilling i 1901. Disse to barokkinventarene har med andre ord vært samtidig utstilt på Norsk Folkemuseum. Det er nå gått 70 år siden Asker fikk tilbake sitt inventar. Det trenger absolutt å konserveres for å sikres for ettertiden. Det bør også restaureres slik at fortidens praktutsmykning av kirken skal komme til sin rett. Inventarets plass i norsk kunsthistorie bør belyses ved nye arkivstudier og ved materialtekniske og maletekniske analyser av inventaret.denne rapporten foreslår ulike alternativ for behandling av inventardelene. 3

Innhold Referat........................................... 3 Forord............................................ 3 1 Det barokke inventaret i Asker kirke............... 4 2 Altertavlen..................................... 5 3 Døpefonten og døpefonthimlingen................ 7 3.1 Døpefonten.................................. 7 3.2 Døpefonthimlingen............................ 8 4 Prekestolen og prekestolhimlingen................ 9 4.1 Prekestolen.................................. 9 4.2 Prekestolhimlingen med seks 1700-talls engler...... 10 4.2.1 De seks englene på prekestolhimlingen....... 10 5 Bevaringstiltak................................. 11 6 Litteratur og noter............................. 12 1 Det barokke inventaret i Asker kirke Historikk Middelalderkirken i Asker fikk nytt inventar (altertavle, døpefont og prekestol) på begynnelsen av 1700-tallet. Inventaret var gaver fra soknepresten og hans hustru, samt fra privatpersoner i menigheten. Inventaret er skåret i tre, grundert, forgylt og bemalt. Hvorvidt stafferingen ble utført samtidig med at inventaret kom på plass i kirken, vet vi ikke. Men av negative malingspor på prekestolen vet vi i et hvert fall at stafferingen av prekestolen først ble utført etter at den var montert i kirken. Arkivalia forteller om disse gaver. I kirkens kapellbok er det en innførsel fra 1737: «Ascher kirke Den skiøne Nye Alter Tavle Maalet og forgylt bekostet af Almuen i Ascher Sogen og daværende Sogne Prest Hr Søfren Michels: En Skiøn Bildhuget og forgylt Predikestoel Bekostet og given af Madame Dorthe Sal: H. Mathise Abels En skiøn nye font marmoreret og forgylt bekostet og givet af saværeænde Sogne Præst Hr Søfren Michelsen.» Til tross for denne beskrivelsen knytter det seg en del usikkerhetsmomenter til hvordan originalpolykromien har sett ut. For det første er det usikkert om «forgylt» betyr gull eller slagmetall. Slagmetall var en billigere og mer moderne erstatning for ekte bladgull. På alle flater som i dag er forgylt/bronsert ses et gult lag som ligger oppå den hvite grunderingen. Trolig er dette en oljebunn for forgyllingen. I motsetning til barokkinventaret i Oslo domkirke ble det brukt oljeforgylling, og ikke polerforgylling, som er vanskeligere å legge og i tillegg mer kostbart. Andre steder kan det også synes som det ligger et transparent farget lag over forgyllingen. Dette kan tolkes til å være lusterteknikk, hvor maleren oppnådde metallglans ved å legge fargede lasurer over en gullbunn. Denne teknikken blir mer alminnelig utover på 1700-tallet. Men grønnfargen kan også være irret slagmetall. Døpefonten var «marmoreret» ifølge kallsboken. Marmorering må i så fall ha vært på fonteskålen og på foten engelen står på. Det er ingen synlige spor etter denne marmoreringen i dag. Spor på vingefestet på altertavlen tilsier at også altertavlen opprinnelig har vært marmorert, slik som altertavlen i domkirken var det. I 1850 ble det gjort store arbeider i kirken, og i følge innberetningen 1 ble inventaret reforgylt. Innberetningen presiserer ikke om det er slagmetall eller gull som er brukt. Samtidig ble hele kirken malt, til dels med eiketreimitasjon. Spor etter denne imitasjonsmalingen 4

ses fremdeles på undersiden av prekestolen, muligens også på kanten inni fonteskålen. De overmalinger som nedenfor omtales i forbindelse med barokkinventaret kan også være fra 1850. Kirken brant i 1878. Prekestolen, døpefonten og døpefonthimlingen, samt alle skulpturene, de fire vingene og de fire søylene på altertavlen ble reddet ut av den brennende kirken. Likeledes ble seks små engler (nå på prekestolhimlingen) reddet ut. Dette inventaret ble senere overført til Norsk Folkemuseum. Inventaret nevnes ikke i museets illustrerte fører av 1902, men er gjengitt i H. Fetts bok fra 1903 som omhandler museets kirkelige samling. Da var inventaret restaurert etter brannen, og det var bygget ny corpus til altertavlen. Fotografiene fra Folkemuseet 2 viser at corpus samt bakveggen for prekestolens forgylling den gang var hvitmalt, eller meget lys i fargen. Dette er noe overraskende. Barokkinventaret fra Oslo domkirke var nettopp blitt restaurert på Folkemuseet, og det hadde vært rimelig å forvente at Asker kirkes barokkinventar (altertavle og prekestol) også var blitt marmorert dersom det var Folkemuseet som sto for restaureringen. Muligens er derfor restaureringen eldre. Hvor barokkinventaret har vært i perioden 1878-1903 er ikke undersøkt i forbindelse med dette prosjektet. Folkemuseets arkivalia inneholder muligens flere opplysninger. I 1919 ble det vedtatt i herredsstyret at barokkinventaret skulle tilbakeføres kirken fra Norsk Folkemuseum. Kirken ble ominnredet i 1930 og det barokke inventaret tilbakeført. I 1943 ble barokkinventaret fotografert for Roar Hauglid av fotograf Teigen. Da var inventaret igjen restaurert og ser ut mer elle mindre som i dag med marmorert corpus og en mørkere bunnfarge for prekestolens akantusforgyllinger. 2 Altertavlen Kunstner: Skulpturene attribuert til Lars Sivertsen 4. Akantusvingene og annen akantusprydelse attribuert til Johan Jørgen Schram 5. Datering: «Antagelig i 1721 eller 22.», akantusarbeidet omkring 1722 6, eller 1724 7. Teknikk: Oljemaling, forgylling på tre. Mål: Ca 550 x 400 cm (ikke nøyaktig målt). Donator: Sogneprest Søfren Michelsen Schumacher og Annichen Anker. Deres monogram står på predellafeltet. Alteravlen er en barokktavle i to etasjer. I første etasje er fremstilt nattverdsscenen med de tolv disiplene samlet rundt bordet sammen med Jesus. Jesus har stråleglorie og står bak bordet med hånden hevet i en velsignende gest. Foran bordet og til høyre ses Judas, som holder pengepungen - symbolet på hans svik - i sin venstre hånd. Bordet med den gullfrynsete, hvite duk er dekket med påskelammet og tallerkner med brød. På bordet står to lysestaker, og over bordet henger en lysekrone. På buen over nattverdscenen ses de to allegoriske figurene Evangeliet og Loven. I etasjen over vises Jesus på korset med Maria og Johannes på hver sin side av ham. Aller øverst ses den oppstandene Kristus kledd i lendeklede og liksvøp. I hånden holder han seiersfanen med et rødt splittflagg påmalt et hvitt kors. På hver side av Kristus er fremstilt en seiersengel med en palmegren i hånden. I 1956 ble det gjort en del utbedringer i kirken under Arnstein Arnebergs ledelse. I 1989 utførte billedskjærer Erik Fridstrøm en del mindre reparasjonsarbeider på altertavlen. I følge Riksantikvarens befaringsrapport besto dette i: «Kompletteringsarbeidet er manglende fingre på figurene, brød på tallerkenene, dessuten er ny lysekrone over nadverdsbordet laget etter kronen i altertavlen i Oslo domkirke. Malingsarbeidet av de kompletterte deler samt retusjering av innspunsing i oppsprukne figurer, er utført av Kåre Limseth. Glorien til Kristus er forgylt, før var den bronsert. Trolig eldre tilføyelse.» 3 Figur 2: Altertavlen i Asker kirke er fra begynnelsen av 1720- årene. Forbildet for altertavlen er altertavlen i Oslo domkirke, som sto ferdig montert i kirken i 1700. Foto Mille Stein, februar 2000. 5

Altertavlen er prydet med akantusvinger, to på hver side, og med fire akantusomspunne søyler. Tilstand Tilstandsbeskrivelsen baserer seg på overflateobservasjoner gjort fra stige. Stigen gikk opp til skillet mellom nattverdsscenen og korsfestelsen. Det tas derfor forbehold om at tilstanden høyere opp er annerledes enn det som er beskrevet for nedre del av tavlen. Polykromi Altertavlen er fullstendig overmalt. Von Hannos tegninger fra 1878 kan ikke brukes til å forstå hvordan altertavlen var staffert den gang. De eldste daterbare fotografiene som er brukt i forbindelse med denne befaringen, er gjengitt i H. Fetts bok fra 1903. De eldste fotografiene i Riksantikvarens arkiv er fra Folkemuseet, tatt av O. Væring. Fetts illustrasjoner og Værings fotografier viser inventaret med den samme stafferingen. Altertavlen var den gang lys (hvit?), ikke marmorert slik den er på Teigens foto fra 1943, og slik den er i dag. Bakveggen i nattverdsscenen og korsfestelsesscenen er også endret. På Værings foto er de ensfarget. På Teigens foto er første etasjes bakvegg utstyrt med et veggmaleri som viser nattverdsscenen mot en trefags bueåpning i en steinmur. Gjennom åpningene ses et landskap mot en høy, lettskyet himmel. Bakveggen i korsfestelsesscenen er enklere malt - de tre figurene ses mot en mørk himmel over et mørkt landskap; Golgata. Også seiersfanen er endret. Det påmalte hvite korset var blitt mye mindre da Teigen fotograferte altertavlen enn det var da Væring tok tilsvarende foto. Fatet med påskelammet er dreiet 180 grader i forhold til tidligere fotografier tatt på Folkemuseet og i Asker kirke. I forbindelse med en eventuell restaurering bør det bringes på det rene hvilken vei fatet skal stå. stand at malingen stort sett binder godt til underlaget. Men i likhet med resten av altertavlen er de meget støvete og skitne. Vingene og annen forgylt dekor Vingene og annen forgylt dekor ser ut til å være overmalt med bronsemaling. Opprinnelig kan de ha vært oljeforgylt og lasert. De er i god forfatning, men meget støvete og noe skitne. Forslag til behandling Alternativ 1 Hele altertavlen støvtørkes og renses for skitt. Parallelt fastlegges de ganske få og små områdene med løs maling. Alternativ 2 Som alternativ 1. Altertavlen fargeundersøkes for å få kartlagt originale polykromi. Dette gjøres ved hjelp av overflateundersøkelser ved hjelp av binokulær og med uttak av malingprøver som betraktes i mikroskop. Resultatet presenteres med fargelagte illustrasjoner i en trykt publikasjon. Figur 3: Detalj fra nattverdsscenen i altertavlen som viser hvor støvete og skitten altertavlen er. Foto Mille Stein, februar 2000. Det er også mindre endringer på kartusjen i predellafeltet, og akantusborden som slynger seg rundt søylene i første etasje ser også annerledes ut. Kanskje søylenes posisjon, og dermed akantusens, er endret. Med hensyn til farger, er det naturligvis vanskelig å trekke noen slutninger på grunnlag av svart/hvitt fotografier, men vi vet at altertavlen har gjennomgått ganske store endringer, særlig med hensyn til polykromi, men også når det gjelder det dekorative utstyr. Sannsynligvis er altertavlen blitt «frisket opp» flere steder samtidig. Corpus Corpus er så godt som fullstendig sekundær. Den er laget på Norsk Folkemuseum mens altertavlen var der. Rekonstruksjonen er basert på altertavlen i Oslo domkirke. Corpus er meget støvete og nokså skitten. På alle horisontale flater ligger støvet ekstra tykt. I tillegg er det mye stearinsprut på nedre del av altertavlen. Søylene De to søyleparene er i dag gråhvite. Oppover og rundt søyleskaftene løper en forgylt (bronsemaling?) akantusbord. Søyleskaftene ser ut til å ha vært hvite. Det bør eventuelt undersøkes om de har vært marmorerte. Akantusen kan ha vært oljeforgylt med grønne laseringer. Skulpturene Skulpturene er fullstendig overmalt én gang, og på et senere tidspunkt temmelig røft retusjert. De er i ganske god stand, i den for- 6

Alternativ 3 Som alternativ 2. Alle originale deler undersøkes med tanke på avdekking. Avdekking til original polykromi dersom det er teknisk og økonomisk forsvarlig. Støvtørking og overflaterensing kan utføres av noen netthendte og pålitelige personer fra menigheten/kommunen. Arbeidet må imidlertid ledes og overvåkes av en malerikonservator som utvikler metodene og kontrollerer at disse følges på en forsvarlig måte. Malerikonservatoren utfører fastlegging av det som må være av løs maling/forgylling. Fargeundersøkelse, avdekning og retusjering må utføres av malerikonservator. For at arbeidet skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte, må det bygges stillas som går helt opp til den øverste skulpturen på altertavlen. 3 Døpefonten og døpefonthimlingen 3.1 Døpefonten Kunstner: Attribuert til Lars Sivertsen 8. Datering: 1715 9, eller «Kort efter 1720» 10. Teknikk: Oljemaling, forgylling på tre. Mål: 102 x 67 cm (hxb), (plinten måler 20,3cm x 20,3 cm). Donator: Sogneprest Søfren Michelsen Schumacher og Annichen Anker. Deres monogram står på fonteskålen. Tilstand Litt støvete. Noe overflateskitt. Opp- og avskallinger, særlig på engelens bryst og mave. Fullstendig overmalt og bronsert. Retusjert i eldre avskallinger. Hvorvidt plinten er original eller ikke, er vanskelig å si. De enkelte delene er festet sammen med kraftige stålspikre. Dagens polykromi Engelen har blått lendeklede og mellombrunt hår. Vingene er gråblå med røde kontureringer. Fonteskålen er grønn med bronserte detaljeringer og akantusblader. Monogrammene «AA» og «SMS» er i oljeforgylt - nå bronsert - relieff på grønn bunn. Original polykromi Som nevnt over skal døpefonten ha vært forgylt og marmorert. Ved denne undersøkelsen ble det ikke funnet spor etter marmorering, men den kan ligge under de malinglagene som er observert. Ved hjelp av lommelykt og hodelupe er det gjort funn som kan fortelle om hvordan en senere polykromi kan ha vært. Undersøkelsen er ikke grundig nok til å trekke noen endelige konklusjoner verken om originalstaffering eller senere stafferinger. Observasjonene kan tolkes som: Karnasjonen har vært kjølig rosa Engelen har hatt forgylt lendeklede. Vingene har vært forgylt Håret har vært mørke brunt (brun lasur på forgylling?) Fonteskålen har vært fullstendig forgylt med grønn lasur på akantusbladene. Donatorenes monogrammer har vært i gull på rød bunn Man skal ikke se bort fra muligheten at forgyllingene flere steder har vært lasert med ulike transparente farger, slik som i håret. Forgyllingen ser ut til å ha vært gjort i olje. Denne maleteknikken ble alminnelig nettopp på 1700-tallet. Figur 4: Døpefonten i Asker kirke. I følge kirkestolen (167?-1724) heter det: «1715: Ant 1715 hafer Sogne-Præsten Hr Søfren Michelsen foræret til Ascher Kirche en Smoch Fundt med sin forgylling og Staffering, som koster ofer 50 Riscdl. 11» I følge en innberetning fra 1737 har den opprinnelig vært forgylt og marmorert. Foto Mille Stein, februar 2000. 7

Sannsynligvis er fonteskålen feilplassert. Det er grunn til å anta at monogrammene har ment å skulle være synlige rett over engelens ansikt, slik som på von Hannos tegning fra 1875. Slik var fonteskålen også plassert da Teigen fotograferte døpefonten for Hauglid i 1943 12. Riktignok kan det av et annet fotografi som er tatt samtidig synes som om fonteskålen den gang var plassert på en annen fot, og at fonteskålens plassering på engelen bare var en prøveoppstilling. I sin bok fra 1903 gjengir Fett døpefonten uten fonteskålen, men med døpefat. Også på Værings foto er døpefonten uten fonteskålen, men med døpefat. I dag er fonteskålen dreiet slik at monogrammene ikke er synlige når døpefonten ses forfra. I forbindelse med en eventuell konservering av døpefonten, bør det undersøkes hvordan fonteskålen opprinnelig var plassert på engelens hode, slik at den kan plasseres korrekt. Forslag til behandling Alternativ 1 Løs maling festes Støv og overflateskitt fjernes Avskallinger retusjeres med akvarellfarger Enkel restaureringsrapport Figur 5: Detalj fra døpefonten. Malingen løsner og faller av. Foto Mille Stein, februar 2000. Alternativ 2 Som alternativ 1 Skulpturen fargeundersøkes. Dette gjøres ved hjelp av overflateundersøkelser i binokulær og med uttak av malingprøver som betraktes i mikroskop Resultatet av fargeundersøkelsen presenteres ved fargelagte illustrasjoner i en trykt publikasjon Alternativ 3 Som alternativ 2 Om mulig: Skulpturen avdekkes og originalpolykromien blottlegges Retusjering av skadede partier 3.2 Døpefonthimlingen Kunstner: Attribuert til Lars Sivertsen 13 Datering: Trolig etter 1715, altså samtidig med døpefonten «Kort efter 1720» 14 Teknikk: Oljeforgylling og oljemaling på tre. Mål: Ca (105 x 108) cm (hxd) Donator: Som døpefonten Himlingen er festet i to stag med kroker på oversiden av himlingens tak. Stagene er boltet fast i veggen. Himlingen kan demonteres. Den ble betraktet fra stige som ikke gikk inn under himlingen. Beskrivelsen er derfor ikke så nøyaktig som man kunne ønske. Tilstand Meget støvete. En del mindre opp- og avskallinger i forgyllingen. Små områder med løs maling i marmoreringen på himlingens underside. Ifølge Hauglid er kongemonogrammet sekundært. På von Hannos tegninger av døpefonten fra 1875 og fra 1878 står det engel på toppen av himlingen. Observert fra stigen så bladkransen rundt monogrammet og kronen med korsgloben ikke ut til å være nye. Selve monogrammet så derimot ut til å være av yngre dato. Kan kongesymbolet ha vært plassert et annet sted i von Hannos tid? Eksempelvis på prekestolhimlingen? Originalpolykromi Det ser ut til at himlingens overside ikke er reforgylt. Muligens er rødfargen i kronen på monogrammet frisket opp, og muligens er noen skader i forgyllingen på monogrammet retusjert. Marmoreringen er sekundær. I en mindre avskalling ses en gressgrønn farge. Det er usikkert hva dette laget(?) er. Tilsvarende farge ble observert på fonteskålen, men den er ikke tolket som original. Den blå himmelen er en sekundær maling. Kan opprinnelig ha vært blått, men dette er bare en antakelse. Duen og strålekransen er bronsert og montert mot en blå bunn. Duen og strålekransen har trolig vært oljeforgylt. 8

4 Prekestolen og prekestolhimlingen 4.1 Prekestolen Kunstner: Attribuert til Lars Sivertsen 15. Datering: 1715 16, kort etter 1720 17. Teknikk: Oljeforgylling og oljemaling på tre. Mål: Ca 250 cm høy. Ca 335 cm lang. Største dybde ca 125 cm. Gelenderet 125. cm høyt. Prekestolstønnen ca 115 cm høy. Donator: Enkefrue Mathias Abels. På det lille maleriet på prekestolen står det skrevet med gullbokstaver: «Dorthe Sal: Hr. Mathias Abels». Tilstand Figur 6: Himlingen over døpefonten kan være samtidig med døpefonten. Kongemonogrammet er muligens sekundært. Dette kan undersøkes nærmere i forbindelse med en eventuell konservering. Foto Mille Stein, februar 2000. Støvete. Noe overflateskitt. Opp- og avskallinger på all forgylling. Spor etter en skalpell/kniv på det lille maleriet i medaljongen på prekestolen tyder på at det har vært overmalt og senere avdekket og restaurert. Figur 7: Prekestolen er trolig fra 1715-1720. Forbildet for prekestolen er altertavlen i Oslo domkirke, som sto ferdig montert og polykromert i kirken i 1699. Forslag til behandling Alternativ 1 Himlingen demonteres Himlingen støvtørkes og renses for skitt Parallelt med rensingen fastlegges løs forgylling Avskallinger retusjeres med akvarell der det synes nødvendig Alternativ 2 Som alternativ 1 Himlingens underside fargeundersøkes Bladkransen med kongemonogrammet undersøkes Resultatet av fargeundersøkelsen visualiseres ved fargelagte illustrasjoner Alternativ 3 Som alternativ 2 Originalpolykromi rekonstrueres (overmaling?) Arbeidet må utføres av malerikonservator p.g.a. at forgyllingen må konsolideres. Arbeidet er ikke komplisert. 9

Originalpolykromi Det ser ut til at all akantus har vært oljeforgylt. Muligens har en del av akantusen vært lasert med grønt. Bakveggen for forgyllingen både i tønnen og i gelenderet ser ut til å ha vært hvitmalt, trolig er dette den fargen den hadde da Væring fotograferte den på Norsk Folkemuseum. Spor etter aksentueringer i rødt. I dag er bakveggen grønnmalt. Den er muligens påført i 1950-årene i forbindelse med Arnebergs arbeider i kirken. Forslag til behandling Alternativ 1 Prekestolen støvtørkes og renses for skitt Parallelt med rensingen fastlegges løs forgylling Avskallinger retusjeres med akvarell der det synes nødvendig. Alternativ 2 Som alternativ 1 Prekestolen fargeundersøkes Resultatet av fargeundersøkelsen presenteres ved fargelagte illustrasjoner i en trykt publikasjon Arbeidet må utføres av malerikonservator p.g.a. at forgyllingen må konsolideres. Arbeidet er ikke komplisert. 4.2 Prekestolhimlingen med seks 1700-talls engler Kunstner: Anthon Rørvik Datering: 1954 Teknikk: Oljemaling, slagmetall(?) på tre Mål: Ikke målt Donator: Tilla Valstad Tilstand Den knapt 50 år gamle himlingen er i god stand, men meget støvete. De seks englene er i dårlig forfatning med mange avskallinger av eldre og nyere dato. Englene, som er forgylt (oljeforgylling?), er senere reforgylt/bronsert. Forslag til behandling De seks 1700-talls englene som står på himlingen demonteres. Himlingen støvtørkes og renses. Støvtørking og overflaterensing kan utføres av noen netthendte og pålitelige personer fra menigheten/kommunen. Arbeidet ledes og overvåkes av en malerikonservator som utvikler metodene og kontrollerer at disse følges på en forsvarlig måte. Malerikonservatoren demonterer de seks englene. Arbeidet utføres fra stillas. 4.2.1 De seks englene på prekestolhimlingen Figur 8: Forgyllingen løsner fra underlaget og faller av. Detalj fra prekestolens akantusskjæring. Foto Mille Stein, februar 2000. Kunstner: Samme som prekestolen. Datering: Samme som prekestolen. Teknikk: Oljeforgylling på tre. Mål: Høyde ca 55 cm. Tilstand Englene er i meget dårlig tilstand med opp- og avskallinger. De er også støvete og skitne. Det ser ut til at en tidligere behandling har forårsaket spenninger i forgyllingen, som derfor er skadet. Englene er reforgylt/bronsert. Forslag til behandling Alternativ 1 Englene demonteres Englene støvtørkes og renses for skitt Parallelt med rensingen fastlegges løs forgylling Avskallinger retusjeres med akvarell der det synes nødvendig Alternativ 2 Som alternativ 1 Englene fargeundersøkes (lusterteknikk?) Resultatet av fargeundersøkelsen visualiseres ved fargelagte illustrasjoner Alternativ 3 Som alternativ 2 Renseprøver for å undersøke om bronseringen lar seg fjerne. Sekundær maling på englene avdekkes dersom dette er teknisk og økonomisk forsvarlig Arbeidet må utføres av malerikonservator 10

5 Bevaringstiltak Det barokke inventar i Asker kirke er støvete og skittent. Særlig gjelder dette altertavlen og øvre del av himlingene over prekestol og døpefont. Dessuten er det en del løs maling og avskallinger. Dette gjelder særlig de forgylte deler på prekestolen, men også hele døpefonten. Alt inventar har vært overmalt og restaurert en eller flere ganger. Rensing vil medføre at en del bronseretusjer vil blir mer synlige enn de er i dag. Særlig gjelder dette på prekestolen. Eldre retusjer på skulpturene på altertavlen vil også bli mer synlige. Minimumsløsning Arbeidet med rensing og retusjering av en del av inventaret (altertavle og prekestolhimling) kan fordeles mellom malerikonservatorer og ufaglærte, men netthendte personer under ledelse av en malerikonservator. Dette arbeidet gjøres i kirken. Stillas er nødvendig. Arbeidet med de seks englene på prekstolhimlingen, døpefonthimlingen og døpefonten bør utføres på et konserveringsatelier. kundære delene er godt bevarte. Prekestolens akantus ses i dag mot en grønn bunn. Det bør vurderes om den originale bunnfargen (hvit?) bør gjenskapes. Uansett omfanget av dette siste alternativ (en omfattende restaurering) må det gjennomføres et forprosjekt med prosjektbeskrivelse, utprøving av metoder og kostnadsberegning. Dokumentasjon og rapportering Dersom minimumsløsningen velges, anbefales det at det gjøres en arkivrapport med vedlagt fotodokumentasjon. Velges mellomløsningen eller en mer omfattende restaurering, anbefales at resultatene publiseres slik at de blir tilgjengelig for spesialister og allmennheten. Mellomløsning Det barokke inventar i Asker kirke er av nasjonal interesse. Det bør fargeundersøkes og resultatet bør publiseres. Dersom altertavlens skulpturer skal fargeundersøkes, bør dette gjøres på et konserveringsatelier. Skulpturene ser ut til å være spikret fast i corpus. Spikrene må muligens files over. Undersøkelsen av inventaret bør ses i sammenheng med tilsvarende kirkeinventar fra perioden. Særlig bør attribueringene diskuteres nærmere 18. For øvrig behandles inventaret som beskrevet under «minimumsløsning». En omfattende restaurering En fullstendig restaurering med avdekking av overmalinger og bronseringer ned til originalpolykromi samt retusjering av skadede områder er en omfattende og kostbar løsning. Det må utføres en rekke avdekkingstester for å finne ut om det overhode er gjennomførbart. Samtidig med disse testene må det undersøkes hvordan tilstanden er på den underliggende originalpolykromi. Dersom den er dårlig bevart, er det grunn til å la inventaret stå med dagens overmaling. Man kan også tenke seg alternativer hvor deler av inventaret tilbakeføres til original polykromi. Avdekking er sannsynligvis gjennomførbart på døpefonten, både fordi den er ganske intakt, og fordi den er ganske liten. Problemet vil være å avdekke forgylte områder, særlig dersom disse er utført i lusterteknikk. Avdekking av altertavlen vil naturligvis bare omfatte 1700-tallsdelen. Det er usikkert hvordan de originale og sekundære deler vil stå mot hverandre. De originale delene vil naturligvis være i en helt annen forfatning enn de fra begynnelsen av 1900-tallet. De originale delene vil nødvendigvis være preget av tidens tann, mens de se- 11

6. Litteratur og noter Christie, S. &. H. Christie. 1969. Norges kirker. Akershus 1-2. - Oslo, Forlaget land og kirke. Fett, H. 1903. Bilthuggere i Kristiania omkring Aar 1700. Fra Folkemuseets Kirkelige Afdeling. Norge i gammel Tid. Kulturhistorisk Bidrag udgivet af Norsk Folkemuseum. Kristiania, Alb. Cammermeyers Forlag. Hauglid, R. 1950. Akantus. Mestrene i norsk treskurd. - Oslo, Mittet & Co. A/S. Mamen, H. C. 1954. Asker kirke ved 75-års jubileet. - Asker menighetsråd. Noter 1 Christie, bd 2, s 339 2 Asker kirkes barokkinventar ble fotografert av Væring mens det sto utstilt på Norsk Folkemuseum. Fotografiene er ikke datert. 3 Befaringsrapport av 27.10.89 ved Lars Hauglid, Riksantikvaren. Kopi i Riksantikvarens arkiv. 4 Hauglid: Akantus II, s 22-25 5 Ibid, s 92 6 Ibid s 22, 92 7 Christie, ibid s 340 8 Hauglid s 21 9 Dateringen baserer seg på opplysninger fra kirkestolen, Christie, ibid s 341. I følge kirkestolen (167?-1724) heter det «1715 Ant 1715 hafer Sogen-Præsten Hr Søfren Michelsen foræret til Ascher Kirche en Smoch Fundt med sin forgylling og Staffering, som koster ofer 50 Riscdl.» 10 Hauglid s 26. Hauglid knytter dateringen døpefonten til at soknepresten fikk innrettet et gravsted for seg og sin familie under det sakristiet han fikk bygget i 1705. Som gjenytelse donerte han døpefonten. Slike gjenytelser var svært alminnelige på denne tiden. 11 Avskrift fra kirkestolen ligger i Norges kirkers arkiv, NIKU. 12 Nå i Riksantikvarens arkiv 13 Hauglid s 21 14 Ibid s 26 15 Ibid s 21 ff. 16 Mamen s. 14. Christie ibid s 341-342: «Prekestolen ble ant. anskaffet i 1715, da den gamle, skrøpelige prekestol ble tatt ned». I følge kirkestolen (167?-1724) ble «1715 for Dend i Kirchen staaende gamle Predikestol at Nedtage og igjen samme sætt. 2 rdl og 6 schilling». 17 Hauglid daterer prekestolen til å være «Antagelig samtidig med fonten» (ibid s 21), dvs kort etter 1720. 18 Undertegnede har liten tro på at det er den samme hånd som har skåret enkelte av skulpturene i altertavlen i Oslo domkirke (bl.a. Maria og Johannes i Golgatascenen), og skulpturene på Asker kirkes altertavle, døpefontene og prekestolens akantus. Treskjærerarbeidet er meget forskjellig. Skulpturene i Domkirken er langt mer bearbeidet. 12

NIKU publikasjonsliste / Publications pr. 07.11.00 1. Fagrapporter / Scientific reports 2. Oppdragsmeldinger / Assignment reports 3. Temahefter / NIKU Topics 4. Faktaark / Fact Sheet Fakta-ark er gratis. Øvrige publikasjoner koster fra kr.50 til kr.150. Det tas forbehold om at enkelte rapporter kan være utsolgt. Kontaktadresse / Publications can be bought from: NINA NIKU Dronningensgt. 13, Postboks 736 Sentrum, N-0105 Oslo Tlf./Tel.: (+47) 23 35 50 00 Faks/Fax: (+47) 23 35 50 01 1. NIKU Fagrapporter 001 Malte 1500-talls bonader i Rygnestadloftet, Valle i Setesdal. Presentasjon av et konserveringsprosjekt. Gundhus, G., Gjertsen, R. & Andersson, G. 1995 002 Haug på Hadseløya: en gravplass fra kristningstiden. Antropologiske undersøkelser av skjelettmaterialet. Sellevold, B.J. 1996 003 Historiske kart og kulturminnevern. En metode for landskapsanalyse. Jerpåsen, G., Sollund, M.-L.B. & Widgren, M. 1997 004 Klima i stavkirker: Lokal klimatisering av menigheten i Kaupanger stavkirke, Sogndal kommune. Olstad, T.M. & Haugen, A. 1997 005 Begrensing av skader på kulturlag i middelalderbyene. Reed, I.W. 1997 006 Skjelettfunnene fra Ytre Elgsnes. Antropologiske undersøkelser. Sellevold, B.J. 1998 007 Konserveringsarbeider i Olavsklosteret i Oslo 1989-1997. En kilde til økt kunnskap om klosterets bygningshistorie. Hauglid, L. 1998 008 Trondenes kirkes tidligste bygningshistorie. Storsletten, O. 1998 009 Storøya - Hamarbiskopens ladegård i middelalderen? Seminarrapport Brendalsmo, A.J. (Red.) 1998 010 Picts and Vikings at Westness. Anthropological investigations of the skeletal material from the cemetery at Westness, Rousay, Orkney Islands. Sellevold, B.J. 1999 2. NIKU Oppdragsmeldinger 001 Utstein kloster - planlagte vedlikeholdstiltak: utredning av konsekvensene for kulturminnet. Dunlop, A.R. 1995 002 Utstein kloster: resultatene fra de arkeologiske forundersøkelsene mars 1995 og innstillinger til det videre arbeidet i 1995. Dunlop, A.R. 1995 003 Ommundgård gnr 134 bnr 1 Viggja, Skaun k, Sør-Trøndelag: Antropologisk undersøkelse av skjelettmateriale. Sellevold. B.J. 1995 004 Innberetningen om arkeologiske forundersøkelser i Skagen 18, Stavanger. Dunlop, A.R. 1995 005 Clemenskirkeruinen 1994. Saxegaardsgate 11, Gamlebyen, Oslo: Antropologisk undersøkelse av skjelettmateriale. Sellevold. B.J. 1995 006 Konserveringsarbeid i Lyngdal kirke, Numedal. Olstad, T.M. 1995 007 Registrering av nasjonale kulturminner. Delprosjekt: Forslag til oppbygging av en database til registrering av bevaringstilstanden for kirkekunst og veggfast dekor i kirker og fredede bygninger. Sommer-Larsen, A. 1995 008 NSB. Nytt dobbeltspor fra Skøyen - Asker. Kulturminner og kulturmiljø, KU-fase 2. Skar, B., Hov, K. & Tønnesen, T. L. 1995 009 Ny E18 Melleby - Askim, Østfold fylke. Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø. Skar, B., Sollund, M.-L. B.,Tønnesen, T. L. & Bergstøl, J. 1995 010 Vegetasjonshistorisk undersøkelse av felt med rydningsrøyser på Forsand gnr. 41 bnr. 6, Forsand i Rogaland. Prøsch-Danielsen, L. 1996 011 Befaring og rådgiving for kulturetaten i Hedmark Fylkeskommune etter flommen i Østerdalen, juni 1995. Brænne, J. 1995 012 Lydvaloftet, Voss kommune i Hordaland. Undersøkelser og konservering av malt dekor fra middelalderen. Gundhus, G. 1996 013 Domkirkegården i Trondheim. En evaluering av arkeologiske interesser i området. Reed, I.W. 1995 014 Archaeological excavation at 3-5 Bersvendveita, Trondheim, 1995-1996. Towle, B., Booth, A.H. & Sandvik, P.U. 1996 015 Arkeologiske forundersøkelser i BRM 480 Nonneseterkvartalet 1995 & 1996. Dunlop, A.R. 1996 016 Bf 85 Agerup Gård, Nøtterøy kommune i Vestfold. Befaring og fargeundersøkelser 1995-96. Konservering av et 1700 talls papirtapet 1997. Brænne, J. & Heggenhougen, B. 1998 017 Jernbanetunnel under Gamlebyen, Oslo. Konsekvensutredning. Kvalitetssikring tema Kulturmiljø. Skar, B., Molaug, P.B. & Tønnesen, T. L. 1995 018 E6 Tysfjord, Nordland fylke. Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø. Skar, B., Hauglid, M. & Steinlien, O. 1996 019 Arkeologiske forundersøkelser i BRM 487 Nonneseterkvartalet, 1996. Dunlop, A.R. 1997 020 Krusifiks fra Vågå kirke, Vågå kommune i Oppland. Konservering. Hauglid, L.K. 1996 021 E18 mellom Ekebergtunnelen og Oslotunnelen. Utredning av kulturminner og kulturmiljø. Konsekvensutredning. Skar, B., Molaug, P.B. & Tønnesen, T. L. 1996 022 A 335 Grip Stavkirke, Grip, Kristiansund kommune. Tilstandsbeskrivelse og forslag til konserveringstiltak 1993. Olstad, T.M. 1996 023 Den middelalderske Kristusfiguren fra Otterøy kirke, Namsos kommune i Nord-Trøndelag. Et konserveringsprosjekt. Frøysaker, T. 1996 024 Trykte 1500-talls tekstiler i Rygnestadloftet. Undersøkelser, konservering og restaurering. Gundhus, G. 1996 025 Orgelprospektet i Oslo Domkirke - Undersøkelser. Norsted, T. 1996 026 Kaupanger stavkirke / De Heibergske Samlinger: Kristi Oppstandelse malt av A. Askevold 1865. Konservering og restaurering. Andresen, J. & Gundhus, G. 1996 027 Madonna med barnet. Konservering og restaurering av en polykrom treskulptur fra 1200 tallet i Vallset kirke, Stange i Hedmark. Olstad, T.M. 1996 028 Rapport fra seminar om Norges kirker 21.november 1996. Fikkan, A. 1996 029 Videreføring av konserveringsarbeidene i Lyngdal kirke, Numedal. Konservering av limfargedekor i kor og skip. Olstad, T.M. 1996 030 Damsgård. Fargeundersøkelser 1985-1988-1993. Systematisering og tolking av funn samt restaureringsforslag. Frøysaker, T. & Solberg, K. 1996 13

Forts. NIKU Oppdragsmeldinger 031 Arkeologisk sjaktovervåking og undersøkelser i Nedre Langgate, Tjømegaten og Pelagoskvartalet, Tønsberg. Gansum, T 1997 032 Arkeologiske undersøkelser og overvåking i Nedre Langgate 30E, Tønsberg. Problematikk omkring typer og bruk av kvistnagler. Gansum, T. 1997 033 Mindre arkeologiske undersøkelser i Vestfold 1996. Edvardsen, G., Gansum, T., Sønsterud, K.E. & Ulriksen, E. 1997 034 Mindre arkeologiske undersøkelser i Telemark 1996. Gansum, T. & Sønsterud, K.E. 1997 035 Sørkorridoren E6 og E18. Kulturminner og kulturmiljøer. Skar, B., Grimsrud, O., Hov, K. & Tønnesen, T.L. 1997 036 Diverse arkeologiske oppdrag i og omkring Bergen 1995-96. Dunlop, A.R. 1997 037 Krusifiks fra ca 1500 i Granvin kirke, Hordaland. Undersøkelser, konservering og restaurering. Bratlie, E. 1997 038 Innberetningen om de arkeologiske undersøkelsene ved Utstein Kloster 1995. Dunlop, A.R. 1997 039 Konsekvensutredning for ny Rv-2, Kløfta-Kongsvinger. Kulturminner og kulturmiljø. Skar, B., Sollund, M.-L.B., Tønnessen, T.L. & Rui, L.M. 1997 040 Konservering av limfargedekor i Nore stavkirke. Solberg, K. 1997 041 Decorations and wall-paintings in vernacular buildings, burial sites, monasteries and temples. Mission for NORAD and the Norwegian Directorate for Cultural Heritage to The Peoples Republic of China and Tibet Autonomous Region. Brænne, J. 1997 042 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Skien kommune, Telemark 1997. Sollund, M.-L.B. 1997 043 Utstein Kloster: resultatene fra de arkeologiske forundersøkelsene 26-30.05.97. Dunlop, A.R. 1997 044 Arkeologiske forundersøkelser ved BRM 528 Nonneseter/ Bystasjonen, 1997. Dunlop, A.R. 1997 045 Bygninger - Samlerapport 1994-1996. Gundhus, G.(red.) 1997 046 Arkeologiske undersøkelser langs Strandpromenaden, Hamar, 1996. Nondal, N.T., Roll-Lund, E., Sæther, T. & Wiberg, T. 1997 047 Gården Berg Vestre i Furnes, Ringsaker kommune. Behandling av to dekorerte rom. Olstad, T.M. 1997 048 Objekter - samlerapport 1994-1996. Gundhus, G.(red.) 1997 049 Vevelstad kirke, Vevelstad kommune. Et 1700-talls monumentalt oljemaleri på papir. Konservering og restaurering. Norsted, T. 1997 050 Tydal kirke, Tydal kommune. Undersøkelser, konservering og restaurering av dekorert kortak fra ca 1700. Bratlie, E., Kusch, H. J., Sommer- Larsen, A. & Gundhus, G.(red.) 1997 051 Konservering av den middelalderske Kristusfigur fra Leksvik kirke, Leksvik kommune i Nord-Trøndelag. Frøysaker, T. 1997 052 Museumsbygninger i Hedmark fylke. Undersøkelser og evalueringer. Brænne, J. 1997 053 300 kv-i Øyberget-Vågåmo Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø. Justerte alternativer. Helliksen, W. 1997 054 Mindre arkeologiske overvåkinger og undersøkelser i middelalderbyene Tønsberg og Skien 1997. Edvardsen, G. & Sønsterud, K.E. 1997 055 Utgravningene ved vestfronten av Nidaros domkirke. Del I og II. Reed, I., Kockum, J., Hughes, K. & Sandvik, P.U. 1997 056 Diverse arkeologiske oppdrag i Bergen og på Vestlandet 1996-97. Dunlop, A.R., Gellein, K. & Hommedal, A.T. 1997 057 Arkeologiske undersøkelser ved Vincens Lunges gate 19/21, Nonneseterkvartalet i Bergen, 1997. Dunlop, A.R. 1998 058 Bredsgården, Bryggen i Bergen. Konservering av 1700-talls limfargedekor. Olstad, T.M. 1997 059 Arkeologisk undersøking på Klosteret, Bergen 1997-98. Vevatne, K. 1998 060 Tradisjonell fargebruk på bygårder, Grünerløkka i Oslo. Hvinden-Haug, L,J., Torp, I. & Olstad, T.M. 1998 061 Arkeologiske undersøkelser i og omkring Kjøttbasaren, Vetrlidsalmenning 2, Bergen 1996-97. Dunlop, A.R. 1999 062 Bf 93 Yttersø gård, Larvik kommune i Vestfold. Innvendig fargeundersøkelse. Heggenhougen, B. 1998 063 Konservering av predellan til altartavlan i Rödenes kyrka, Marker kommune i Østfold. Gjertsen, R. 1997 064 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag, 1997. Binns, K.S. 1998 065 Rock Art Safeguarding in Zimbabwe. Norsted, T. 1998 066 Miljøopparbeiding av Nedre Langgate, riksveg 308, Tønsberg kommune. Edvardsen, G. 1998 067 Altertavlen i Førde kirke, Sogn og Fjordane. Konservering og restaurering 1996-1998. Gundhus, G. 1998 068 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Tromsø kommune, Troms, 1997. Holm-Olsen, I.M. 1998 069 Mindre arkeologiske overvåkninger og undersøkelser i tilknytning til middelalderkirker og -kirkegårder i Agder, Telemark og Vestfold, 1997 Edvardsen, G., Helliksen, W. & Sønsterud, K. 1998 070 Rehabilitering av Tønsberg torv. Arkeologisk overvåking og undersøkelser 1996-1997. Edvardsen, G., Gansum, T. 1998 071 To båtvrak fra 1600-tallet. Arkeologiske utgravinger på Sørenga i Oslo. Molaug, P.B. 1998 072 Oppussing og vedlikehold av eldre murfasader 1997. Samlerapport. Hauglid, L., & Gundhus, G. (red.). 1998 073 Bygningshistoriske undersøkelser. Samlerapport 1997. Christie, H., Hauglid, L., Norsted, T. & Storsletten, O. (Gundhus, G. red.) 1998 074 Snøhvitutbyggingen. LNG-anlegg på Melkøya, Hammerfest kommune. Konsekvenser for samiske kulturminner. Johnskareng, A. & Holm-Olsen, I.M. 1998 075 Fargeundersøkelser i Kiøsterudgården, Åsgårdstrand, 1998. Olstad, T.M. 1999 076 Konservering av bemalte veggplanker fra Ål stavkirke, Buskerud. Olstad, T.M. 1999 077 Avslutning av konserveringsarbeidene i Lyngdal kirke, Numedal. Olstad, T.M. 1999 078 Fortidsminne i dagens landskap. Status for automatisk freda kulturminne i Voss kommune, Hordaland i 1998. Fasteland, A. 1999 079 Baroniet Rosendal i Kvinnherad kommune, Hordaland. Delprosjekt 1: Undersøkelser og forslag til tiltak i 24 utvalgte rom i slottet. Brænne, J. 1999 080 Stiftsgården i Trondheim. Fargeundersøkelser og konserveringsarbeider 1996-1998. Solberg, K. 1999 14

Forts. NIKU Oppdragsmeldinger 081 Diverse arkeologiske oppdrag i Bergen og på Vestlandet 1997-98. Dunlop, A. R., Gellein, K., Hommedal, A. T. & Birkenes L. Ø. 1999 082 Samiske kulturminner og kulturlandskap i Mauken-Blåtind øvingsog skytefelt. Utvikling av en GIS- og fjernmålingsbasert metode. Holm-Olsen, I. M., Grydeland, S. E. & Tømmervik, H. 1999 083 Flahammar gård, Luster kommune i Sogn og Fjordane. Konservering av panelen till två 1700-tals dekorationsmålade rum. Gjertsen, R. 1999 084 Arkeologiske undersøkelser ved Vincent Lunges gate 19/21, Nonneseterkvartalet i Bergen, 1998. Dunlop, R.A. 1999 085 Bamble kirke, Telemark. Fargeundersøkelse av interiøret, 1998. Solberg, K. 1999 086 Planlagt golfbane på Breivikeidet, Tromsø kommune, Troms. Konsekvenser for samiske kulturminner og kulturmiljø. Buljo, T.-H. & Holm-Olsen, I. M. 1999 087 Fornyelse av reguleringskonsesjon for Mjøsvatn, Vinje og Tinn kommuner i Telemark. Konsekvenser for automatisk fredete kulturminner. Risbøl, O. 1999 088 Bygninger: Undersøkelser - Tilstand - Tiltak. Samlerapport 1998. Gundhus, G. (red.) 1999 089 Interiør og gjenstander: Undersøkelser Tilstand Tiltak. Samlerapport 1998. Gundhus, G. (red.) 1999 090 Metall med verneverdi. Handsaming, lagring og vedlikehald av innandørs metallgjenstandar. Bjørke, A. 1999 091 På sporet av en mangfoldig historie. Kalvariegruppen i Romfo kirke, Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Gundhus, G. & Winnes, M. 2000 092 Kongsberg kirkes glasslysekroner. Konservering, sikring og dokumentasjon. Sommer-Larsen, A. 2000 093 Kulturminner og kulturmiljø i Gråfjell, Regionfelt Østlandet, Åmot kommune i Hedmark. Arkeologiske registreringer 1999, fase 1. Risbøl, O., Vaage, J., Ramstad, M., Narmo, L.E., Høgseth, H.B., & Bjune, A. 2000 094 Bevaring av gamle arkiv med kart og tegninger. Ingeniørbrigadens arkiv hos Riksantikvaren. Korff, K. 2000 095 Alterskapet i Hamre kirke, Osterøy kommune, Hordaland. Konservering 1999/2000. Frøysaker, T. 2000 096 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Grong kommune, Nord-Trøndelag. Binns, K.S. 2000 097 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Gjesdal kommune, Rogaland 1999. Haavaldsen, P. 2000 3. NIKU Temahefter 001 Fornminnevern og forvaltning. En teoretisk og metodisk tilnærming til planlegging og praksis i fornminnevernet. Hygen, A.-S. 1996 002 Saving art by saving energy. Olstad, T.M. & Stein, M. 1996 003 «Utkantens håndverkere og arbeidere». En aktivitetsanalyse av «Nordre bydel» i middelalderens Tønsberg. Avhandling til magistergrad i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo, høsten 1995. Ulriksen, E. 1996 004 Landskapet som historie. Brendalsmo, J., Jones, J., Olwig, K. & Widgren, M. 1997 005 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigraphic Analysis; Area C. Revised stratigraphic Analysis: Areas A, B and K. McLees, C. 1998 006 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analyse: Delfelt D. Petersén, A. 1997 007 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analyse: Delfelt E. Saunders, T. 1997 008 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigraphic analysis: Area F. Saunders, T. 1997 009 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analys: Delfält G. Olsson, A. & Pettersén, A. 1997 010 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigraphic Analysis: Area H. McLees, C. 1998 011 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analyse: Delfelt M og I. Tegltypologi Larsson, S., Hommedal, A.T., & Nordeide, S.W. 1999 012 Excavations in the Archbishop s Palace: Methods, Chronology and Site Development. Nordeide, S.W. (ed) 2000 013 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Aktivitet og plantebruk belyst ved botaniske analysar. Sandvik, P.U. 2000 014 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Arbeidsstyrke og lønnsforhold ved erkebispesetet i 1530-årene. Nissen, H.A. 1998 015 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Parasittologisk undersøkelse av latriner. Hartvigsen, R. 1997 016 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Erkebiskopens armbrøstproduksjon. Booth, A. H. 1998 017 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Kosthold og erverv i Erkebispegården. En osteologisk analyse. Hufthammer, A.K. 1999 018 019 020 021 022 023 Steinvikholm slott - på overgangen fra middelalder til nyere tid. Nordeide, S.W. 2000 024 (ledig nummer) 025 Registrering av fornminner for Det økonomiske kartverket 1963-1994. Skjelsvik, E. 1998 026 Dendrokronologi og bygningsforskning. Christie, H., Stornes J.M. & Storsletten, O. 1998 027 NIKU strategisk instituttprogram Norske Middelalderbyer Forskning om norske middelalderbyer. Seminar april 1998. Molaug, P.B. (red.) 1998 028 NIKU strategisk instituttprogram Norske Middelalderbyer 1996-2000. Registre ved bygravninger. Red. Molaug, P.B. og Nordeide, S.W. 1999 029 Bergverksbyens omland. Om ressursbruk, kultur og natur i Rørosområdet. Daugstad, K. (red.) 1999 030 Grindbygde hus i Vest-Norge. NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens Museum 23-25.03.98. Schjelderup, H. og Storsletten, O. (red.) 1999 031 NIKU 1994-1999. Kulturminneforskningens mangfold. Gundhus, G., Seip, E. og Ulriksen, E. (red.) 1999 032 NIKU strategisk instituttprogram 1996-2000 Hus i Norge. Kilder om hus. Skriftlige kilder, bilder, muntlige kilder. Horgen, J.E. 2000 033 Hertug Skule til evig minne. Rekonstruksjon og fargesetting av en middelaldersk gravplate. Brendalsmo, A.J., Plahter, U. & Selsjord, M. 2000 15

4. NIKU Fakta-ark 1995-25 Om 1500-talls bonader i Setesdal. 1996-6 Om utgravinger i Domkirkegården i Trondheim. 1996-8 Om gravfunn på Hadseløya i Vesterålen. 1996-13 Om Lydvaloftet på Voss. 1996-20 Om kulturminner og E18 gjennom Oslo. 1997-6 Om kvistnagler fra Tønsberg. 1997-7 Om kristusfigur fra Otterøy kirke. 1997-13 Om konservering i Nore stavkirke. 1997-19 Om ødeleggelse av kulturminner i Skien kommune. 1997-22 Om historiske vandringer i Trondheim. 1998-2 Om konservering og restaurering av 1700-talls maleri i Vevelstad kirke. 1998-4 Om skader på kulturlag i middelalderbyer. 1998-12 Om utgravingene i Erkebispegården. 1998-15 Om ødeleggelse av kulturminner i Trondheim. 1998-16 Om Fuglefrisen i Olavsklosteret i Oslo. 1998-17 Om konservering og restaurering av altertavlen i Førde kirke. 1998-20 Om to båtvrak fra 1600-tallet funnet på Sørenga i Oslo. 1998-22 Om arkeologiske utgravinger av Vestfrontplassen i Trondheim. 1998-24 Om armbrøstproduksjon i Trondheim. 1999-2 Om utgravninger på Tønsberg torv. 1999-6 Om konserveringen av 19 bemalte veggplanker i Ål stavkirke. 1999-8 Om kosthold og erverv i Erkebispegården i Trondheim. 1999-9 Om fargene i Kiøsterudgården i Åsgårdstrand. 1999-14 Om fargeundersøkelser og konserveringsarbeider ved Stiftsgården i Trondheim. 1999-16 Om jubileumstemaheftet «NIKU 1994-1999 Kulturminneforskningens mangfold». 1999-18 Om GIS og samiske kulturminner i Mauken-Blåtind øvingsog skytefelt i Troms. 1999-19 Om fargeundersøkelser i Bamble kirke i Telemark. 1999-20 Om grindbygde hus i Vest-Norge. 2000-4 Om handsaming av metallgjenstandar med verneverdi. 2000-5 Om kalvariegruppen i Romfo kirke. 2000-8 Om bygningshistoriske kilder. 2000-10 Om Kongsberg kirkes glasslysekroner fra omkring 1760. 2000-11 Om Steinvikholm slott i Trondheimsfjorden. 16