Forskrift om leveringskvalitet



Like dokumenter
Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav?

Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer

Hege Sveaas Fadum Senioringeniør, Nettseksjonen epost: tlf: Norges vassdrags- og energidirektorat. Pst 2.

Norges vassdrags- og energidirektorat

FoL og KUNDENS opplevelse

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken

Endringer i forskriftene om leveringskvalitet og systemansvaret i kraftsystemet

Norges vassdrags- og energidirektorat

Kvalitetsbegrepet de ulike parametere, definisjoner, symptomer/problemer og løsninger. Kjell Sand SINTEF Energiforskning

Forslag til endringer i forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak

Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL

Ny KILE-ordning fra 2009

Konsekvenser for sentralnettskunder av endringer i systemspenning og kortslutningsytelser i sentralnettet privat- eller offentligrettslig regulert?

Rapportering av spenningskvalitet til NVE?

Tilsyn med leveringskvalitet og feilanalyse Avvik innen informasjonsplikt, spenningsmålinger og dokumentasjon hva gjøres galt?

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting Drangedal everk KF

Konsekvenser av forskrift for leveringskvalitet - hva ble forventet

Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli Stein W. Bergli

Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet

Klage på anleggsbidrag - TrønderEnergi Nett AS. NVEs vedtak i saken. «Navnl» «Navn2» «Adrl» «Adr2» «Post» «LAND»

Kostnader ved sviktende leveringskvalitet Rapport fra et forprosjekt og veien videre

Utkast til revisjonsrapport og varsel om retting av avvik funnet ved revisjon med leveringskvalitet og feilanalyse, Istad Nett AS

Norges vassdrags- og energidirektorat

Misnøye med leveringskvalitet fra Skagerak Nett AS - NVEs vedtak i saken

Forstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS Troms Kraft Nett AS

Relevante forskriftskrav for 2008 og 2009

Misnøye med distribusjonsnettet og saksbehandlingen fra Eidsiva Nett AS - NVEs vedtak i saken

Elbilladning Muligheter og utfordringer

AMS i FASIT Muligheter og utfordringer FASIT-dagene 2016 Gardermoen,

Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Vern mot dårlig kvalitet

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting Krødsherad Everk KF

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg

Spenningskvalitet scenario 2020

KILE. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Forskrift om endring av forskrift 30. november 2004 nr 1557 om leveringskvalitet i kraftsystemet. Hege Sveaas Fadum (red.

Forslag til endring av forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet

Oversendelse av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting - Kragerø Energi AS

Vedtak Klage på strømbrudd og spenningshendelser på Kapp i Eidsiva Nett AS forsyningsområde

Videreutvikling av KILE-ordningen

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Suldal Elverk KF leveringskvalitet og feilanalyse

PLUSSKUNDEAVTALE. mellom. [Navn kunde] Tilknytningspunkt. [Måler ID] Lyse Elnett AS

Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS

Tekniske krav - Plusskunde

Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN

Håndtering av spenningsproblem i praksis

Leveringskvalitet i kraftsystemet. Forslag til forskrift

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen

Erfaringer fra spenningsmålinger i Skagerak hvordan virker FOL i praksis?

Kostnader ved sviktende leveringskvalitet

Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune.

Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet

Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Simavika Kraftverk i Tromsø kommune.

Pålitelighet i kraftforsyningen

TILKNYTNING OG LEVERINGSKVALITET

Feilanalyse. Forskriftskrav Retningslinjer kv Retningslinjer 1-22 kv Eksempler fra distribusjonsnett

Individuelle KILE-avtaler. Ketil Sagen, Energi Akademiet

FASIT dagene Ny KILE ordning konsekvenser for FASIT. Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no.

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT ' "" Deres ref Vår ref Dato 14/1448-

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett

Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Skarelva Kraftverk i Målselv kommune.

Feil- og avbruddsrapporteringen for 2008

Er forvaltningspraksis i harmoni med energilovens formål?

Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler

Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse?

Status Referansegruppe for feil og avbrudd. Aktiviteter 2012 Planer 2013

NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak

RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS

Registreringsprinsipper i FASIT. Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg,

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER

Oppfølging av Statnetts utøvelse av systemansvaret og etterlevelse av systemansvarsforskriften 12 om anstrengte driftsituasjoner - varsel om vedtak

Spenningskvalitet - fenomen for fenomen. Definisjoner-årsaker- ulemper-tiltak

Site Acceptance Test (SAT) Vedlegg 6

Transkript:

Forskrift om leveringskvalitet Brukermøte spenningskvalitet 2008 17. og 18. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Norges vassdrags- og energidirektorat

Innhold Forskrift om leveringskvalitet Generelt Spenningssprang Målinger Tilsyn og erfaringer 2

Innhold Forskrift om leveringskvalitet Generelt Spenningssprang Målinger Tilsyn og erfaringer 3

Leveringskvalitet i kraftsystemet består av: Leveringskvalitet (eng: Quality of Supply, Service Quality) Kvalitet på levering av elektrisitet i henhold til gitte kriterier. Tekniske elementer (eng: Power Quality) Leveringspålitelighet (tilgjengelighet) (eng: Continuity of Supply, Reliability of Supply) Spenningskvalitet (anvendelighet) (eng: Voltage Quality) Ikke tekniske elementer (eng: Commercial Quality) All kontakt mellom kunde og nettselskap eller kunde og kraftleverandør 4

Hvem og hva påvirker leveringskvaliteten i kraftsystemet? Påvirkes av alle aktører tilknyttet kraftsystemet. I større grad av transporten (overføringsnettet) og sluttbrukeren, enn av produsenten (i motsetning til de fleste andre produkter). Fenomener som påvirker leveringskvaliteten er bl.a.: Planlagte utkoblinger. Jord- og kortslutninger Lyn Koblinger i kraftsystemet Ikke-lineære belastninger (f. eks frekvensomformere) Elektronisk utstyr Direktestart av store motorer (spesielt asynkronmaskiner) Etc. 5

Hva er tilfredsstillende? Grad av tilfredshet for ulike interesseaktører Kan variere for» Nettselskap» Sluttbrukere» Utstyrsleverandører Regulator Samfunnsmessig rasjonell leveringskvalitet Tar hensyn til private og offentlige interesser berørt 6

Store kostnader relatert avvik i leveringskvalitet Kartlagt gjennom nasjonale spørreundersøkelser, ref SINTEF Energiforskning Sluttbrukernes årlige kostnader (estimert for hele landet): Spenningsdipp 170-330 MNOK Kortvarige avbrudd ( 3 min) 380-530 MNOK Langvarige avbrudd (>3 min) 510-630 MNOK Årlige kostnader pr respondent (gjennomsnitt) For høy stasjonær spenning 43 000 NOK (7resp) For lav stasjonær spenning 143 000 NOK (7 resp) Transiente overspenninger 25 000 NOK (8 resp) 7

NVEs mål for regulering av leveringskvalitet 8 Oppnå et samfunnsøkonomisk riktig nivå på kvaliteten Unngå redusert leveringskvalitet som følge av generell effektivisering (kostnadskutt) Bedre regelverk for håndtering av tvister og for å gi informasjon Forbedre kunnskapen hos norske nettselskaper, herunder kvalitet i eget nett Stille krav overfor alle interesseaktører (dvs alle aktørene tilknyttet det norske kraftsystemet) Klarere grenser for ansvar, samt forbedre sluttbrukernes rettigheter

Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet I kraft 1.1.2005 Siste endringer iverksatt 1.1.2007 Utvikles og følges opp av NVE Direkteregulering og underlag for incentivbasert regulering 9

Forskrift om leveringskvalitet Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Generelle bestemmelser Kapittel 2A Registrering og rapportering Kapittel 3 Krav til leveringspålitelighet og spenningskvalitet Kapittel 4 Informasjon om leveringspålitelighet og spenningskvalitet Kapittel 5 Øvrige bestemmelser 10

Forarbeider NVE Dokument nr 3 2004 NVE Dokument nr 13 2004 NVE Dokument nr 8 2005 NVE Dokument nr 18 2005 NVE Dokument nr 7 2006 NVE Dokument nr 13 2006 11

Innhold Forskrift om leveringskvalitet Generelt Spenningssprang Målinger Tilsyn og erfaringer 12

Spenningssprang vs kortvarige over- og underspenninger Spenningssprang (ikke ordrett definisjon) Hurtige endringer i spenningens effektivverdi innenfor ± 10 % av avtalt spenningsnivå. Kortvarige underspenninger (ikke ordrett definisjon) Hurtig (og midlertidig) reduksjon i spenningens effektivverdi til under 90 % av avtalt spenningsnivå varighet 10 ms til 60 s. Kortvarige overspenninger (ikke ordrett definisjon) Hurtig (og midlertidig) økning i spenningens effektivverdi til over 110 % av avtalt spenningsnivå varighet 10 ms til 60 s. 13

Spenningssprang #1 14

Spenningssprang #2 Ref: SINTEF rapport Synlighet av endringer i lysintensitet forårsaket av spenningssprang (2006) 15

Spenningssprang #3 Motiv for regulering av spenningssprang Visuell irritering og/eller ubehag 1 Bakgrunn for krav til spenningsprang 2005-2006 SINTEF rapport Krav til spenningskvalitet (2003) IEC 61000-3-3 (EN 61000-3-3) EN 50160 Bakgrunn for krav til spenningssprang fra 2007 SINTEF rapport Synlighet av endringer i lysintensitet forårsaket av spenningssprang (2006). 16 1 Ubehag, jf Norsk bokmåls ordbok: følelse av uvelhet, ulyst, motvilje

Spenningssprang #4 Viktige forhold ved definering av spenningssprang 1. Hva skal anses som stabil spenning 2. Hva skal være minimum varighet i stabil tilstand mellom to spenningsendringskarakteristikker 3. Hvor hurtig må spenningsendringen (dv/dt) være for at dette skal oppfattes som synlig blink i belysningen for majoriteten av de som utsettes for dette 4. Stasjonær spenningsendring 5. Maksimal spenningsendring 6. Hvilken størrelse som faktisk avvik (i volt) skal relateres: driftsspenning rett før spenningsendringskarakteristikken inntreffer, eller avtalt spenningsnivå? 7. Hva er maksimal varighet av spenningssprang 17

Spenningssprang #5 Viktige forhold ved definering av spenningssprang 1. Hva skal anses som stabil spenning 2. Hva skal være minimum varighet i stabil tilstand mellom to spenningsendringskarakteristikker 3. Hvor hurtig må spenningsendringen (dv/dt) være for at Hva er definert internasjonalt? dette skal oppfattes som synlig blink i belysningen for majoriteten av de som utsettes for dette 4. Stasjonær spenningsendring 5. Maksimal spenningsendring 6. Hvilken størrelse som faktisk avvik (i volt) skal relateres: driftsspenning rett før spenningsendringskarakteristikken inntreffer, eller avtalt spenningsnivå? 7. Hva er maksimal varighet av spenningssprang 18

Spenningssprang #6 Viktige forhold ved definering av spenningssprang 1. Hva skal anses som stabil spenning 2. Hva skal være minimum varighet i stabil tilstand mellom to spenningsendringskarakteristikker 3. Hvor hurtig må spenningsendringen (dv/dt) være for at Hva er definert internasjonalt? dette skal oppfattes som synlig blink i belysningen for majoriteten av de som utsettes for dette IEC 61000-3-3: (1), 2, 4, 5 og 6. 4. Stasjonær spenningsendring IEC 61000-4-30: ingen 5. Maksimal spenningsendring 6. Hvilken størrelse som faktisk avvik (i volt) skal relateres: EN driftsspenning 50160: uklar rett før spenningsendringskarakteristikken inntreffer, eller avtalt spenningsnivå? 7. Hva er maksimal varighet av spenningssprang 19

Spenningssprang #7 Viktige forhold ved definering av spenningssprang 1. Hva skal anses som stabil spenning 2. Hva skal være minimum varighet i stabil tilstand mellom to spenningsendringskarakteristikker 3. Hvor hurtig må spenningsendringen (dv/dt) være for at Hva er definert nasjonalt? dette skal oppfattes som synlig blink i belysningen for majoriteten av de som utsettes for dette FoL: (1), 2, 3, 4, 5 og 6 4. Stasjonær spenningsendring 5. Maksimal spenningsendring 6. Hvilken størrelse som faktisk avvik (i volt) skal relateres: driftsspenning rett før spenningsendringskarakteristikken inntreffer, eller avtalt spenningsnivå? 7. Hva er maksimal varighet av spenningssprang 20

2. Hva skal være minimum varighet i stabil tilstand mellom to spenningsendringskarakteristikker? Spenning [V] 260 250 240 230 220 Umaks = Ustasj 253 V Minimum varighet mellom to spenningsendringskarakteristikker 1 s *1) 210 207 V 200 0 1 2 3 4 5 6 Tid [s] 21 *1) jf. IEC 61000-3-3) Sprangstørrelse Tid mellom 2 sprang Oppfattet som 2 sprang 4,0 % 0,5 s 0,39 4,0 % 1 s 0,84 4,0 % 2 s 0,91 5,0 % 0,5 s 0,42 5,0 % 1 s 0,82 5,0 % 2 s 0,97 Tabell 1: Prosentvis andel av 60 personer som oppfattet 2 påfølgende lysblunk som separate hendelser

3. Hvor hurtig er et spenningssprang og 1. hva er stabil spenning? Spenning [V] 260 250 240 230 220 210 200 dt dv 0 1 2 3 4 5 6 Tid [s] 253 V 207 V Hvor hurtig spenningsendringen må være for at dette skal oppfattes som synlig blink i belysningen for majoriteten av de som utsettes for dette? dv/dt>0,5% av U avtalt Hva skal anses som stabil spenning? dv/dt 0,5% av U avtalt 22 Sprangstørrelse dv/dt endring pr sekund Gjennomsnitt synlighet 2,0 % 0,2 V/s 0,00 2,0 % 0,5 V/s 0,08 2,0 % 1 V/s 0,14 2,0 % 2 V/s 0,39 2,0 % 5 V/s 0,52 4,0 % 0,2 V/s 0,05 4,0 % 0,5 V/s 0,18 4,0 % 1 V/s 0,56 4,0 % 2 V/s 0,81 4,0 % 5 V/s 0,95 5,0 % 0,2 V/s 0,05 5,0 % 0,5 V/s 0,22 5,0 % 1 V/s 0,61 5,0 % 2 V/s 0,95 5,0 % 5 V/s 1,00 Tabell 1: Prosentvis synlighet blant 60 personer av lysblunk fra ulike gradvise spenningssprang

4. Stasjonær og/eller 5. maksimal spenningsendring? Spenning [V] 260 250 240 230 220 210 200 253 V Umaks = Ustasj 207 V 0 1 2 3 4 5 6 Tid [s] Hvilken spenningsendring skal studeres: maksimal spenningsendring og/eller stasjonær spenningsendring begge *1) 260 250 253 V Spenning [V] 240 230 220 210 Umaks Ustasj 207 V 200 0 1 2 3 4 5 6 Tid [s] 23 *1) jf. IEC 61000-3-3)

4. Stasjonær og/eller 5. maksimal spenningsendring? Sprangstørrelse Gjennomsnitt synlighet Standardavvik 0,5 % 0,04 0,18 1,0 % 0,21 0,22 2,0 % 0,67 0,21 3,0 % 0,84 0,11 4,0 % 0,95 0,11 5,0 % 1,00 0,00 6,0 % 1,00 0,00 7,0 % 1,00 0,00 Tabell 1: Prosentvis synlighet blant 60 personer av lysblunk fra ulike momentane spenningssprang, jf 24 Maks. sprangstørrelse Startforløp i sekund Gjennomsnitt synlighet 2,0 % 0,5 s 0,21 2,0 % 1,5 s 0,32 3,0 % 0,5 s 0,35 3,0 % 1,5 s 0,54 4,0 % 0,5 s 0,52 4,0 % 1,5 s 0,71 5,0 % 0,5 s 0,68 5,0 % 1,5 s 0,86 6,0 % 0,5 s 0,79 6,0 % 1,5 s 0,98 Tabell 1: Prosentvis synlighet blant 60 personer av lysblunk fra ulike motorstartforløp, jf. Maksimal sprangstørrelse tilsvarer den initiale spenningsreduksjonen etter innkobling av motoren

6. Hvilken størrelse som faktisk avvik (i volt) skal relateres: driftsspenning rett før spenningsendringskarakteristikken inntreffer, eller avtalt spenningsnivå? I all hovedsak et valg Forskrift om leveringskvalitet samsvarer med IEC 61000-3-3 25

7. Hva er maksimal varighet av spenningssprang? Spenning Tid Maksimal varighet er ikke definert. Hvordan er dette løst av instrumentleverandørene? 26

Krav til spenningssprang? Spenning [V] 260 250 240 230 220 Umaks = Ustasj 253 V Hvilke størrelser av spenningssprang bør reguleres med hensyn til hyppighet? 210 207 V 200 0 1 2 3 4 5 6 Tid [s] 27 Sprangstørrelse Gjennomsnitt synlighet Standardavvik 0,5 % 0,04 0,18 1,0 % 0,21 0,22 2,0 % 0,67 0,21 3,0 % 0,84 0,11 4,0 % 0,95 0,11 5,0 % 1,00 0,00 6,0 % 1,00 0,00 7,0 % 1,00 0,00 Tabell 1: Prosentvis synlighet blant 60 personer av lysblunk fra ulike momentane spenningssprang, jf

Kortvarige over- og underspenninger Spenning [V] 300 250 200 150 100 Varighet Høyde 253 V 207 V 50 0 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 Tid [s] Spenning [V] 300 250 200 150 100 Varighet Dybde 253 V 207 V 50 28 0 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 Tid [s]

Spenningssprang eller spenningsdipp? Voltage [V] 260 250 240 230 220 210 200 190 180 170 160 150 29 Hurtig spenningsendring som følge av oppstart av asynkronmotor. I begge tilfellene under gjelder: U maks = 7 % (16,1 V) and U stasjonær = 2 % (4,6 V) Tilfellet A: Driftsspenning rett før endring: 240 V (=> spenningssprang) Tilfellet B: Driftsspenning rett før endring: 215 V (=> spenningsdipp) Mulighetene til å redusere spenningsendringen og konsekvensene av denne er de samme i begge tilfellene samme motor, samme kunde og samme nettstruktur. Skal utgangsspenningen (trinning) på fordelingstransformator avgjøre hvilke krav som gjelder? Bør krav for maksimal spenningsendring i disse to tilfellene være like? Skille på statistkikk og kundeklager? 0 1 2 3 4 5 6 Time [s] Voltage [V] 260 250 240 230 220 210 200 190 180 170 160 150 0 1 2 3 4 5 6 Time [s]

Spenningssprang betraktninger vedr målinger U y % y er min grense for hvilke sprang som ønskes registrert Kan gjøres justerbar Spenning dv/dt > 0,5 % av U avtalt pr sek. NB! Prinsipiell fremstilling U rms målt pr 10 ms, jf IEC 61000-4-30 ± x %, der x 0,5*y Kan gjøres justerbar Min 1 sek Tid 30 Startbetingelse: U y % og dv/dt > 0,5 % av U avtalt pr sek. Sluttbetingelse: U er innenfor ± x % i min 1 sekund

Spenningssprang betraktninger vedr målinger U y % y er min grense for hvilke sprang som ønskes registrert Kan gjøres justerbar Spenning dv/dt > 0,5 % av U avtalt pr sek. NB! Prinsipiell fremstilling U rms målt pr 10 ms, jf IEC 61000-4-30 ± x %, der x 0,5*y Kan gjøres justerbar Min 1 sek Tid 31 Startbetingelse: U y % og dv/dt > 0,5 % av U avtalt pr sek. Sluttbetingelse: U er innenfor ± x % i min 1 sekund

Spenningssprang betraktninger vedr målinger NB! Prinsipiell fremstilling U rms målt pr 10 ms, jf IEC 61000-4-30 U y % y er min grense for hvilke sprang Hvordan som ønskes har instrumentleverandørene dv/dt > 0,5 % av U avtalt pr sek. registrert Kan gjøres justerbar Spenning løst dette? ± x %, der x 0,5*y Kan gjøres justerbar Min 1 sek Tid 32 Startbetingelse: U y % og dv/dt > 0,5 % av U avtalt pr sek. Sluttbetingelse: U er innenfor ± x % i min 1 sekund

Innhold Forskrift om leveringskvalitet Generelt Spenningssprang Målinger Tilsyn og erfaringer 33

Forskrift om leveringskvalitet Krav til måling av spenningskvalitet #1 2-5, 2A-2, 4-2 og 4-3 2-5 Nettselskapenes saksbehandling ved misnøye med leveringskvaliteten Resultat fra målinger og utredninger skal dokumenteres, se også 4-3. Husk: minimum syv dager, relevante driftsforhold og relevante parametere. 34

Forskrift om leveringskvalitet Krav til måling av spenningskvalitet #2 2A-2 Registrering av spenningskvalitet. Kontinuerlige målinger i eget nett. Det skal kunne dokumenteres hvorfor man har valgt det antall måleinstrumenter som er gjort, samt hvordan eget nett er inndelt i karakteristiske nettområder. 35

Forskrift om leveringskvalitet Krav til måling av spenningskvalitet #3 4-2 fjerde ledd Måle og informere om nivå av langsomme spenningsvariasjoner, flimmerintensitet, spenningsusymmetri, overharmoniske spenninger Nettselskap kan kreve at nettkunden dekker nødvendige kostnader for å utføre plikter i henhold til fjerde ledd. 36

Forskrift om leveringskvalitet Krav til måling av spenningskvalitet #4 4-3 Metode for måling og kalibrering samt dokumentasjon av utstyrets nøyaktighet Relevante internasjonale standarder IEC 61000-4-7, IEC 61000-4-15, IEC 61000-4-30 Det skal kunne dokumenteres: Kalibrering, som skal følge instrumentleverandørens spesifikasjoner Måleteknisk sporbarhet Måleutstyrets nøyaktighet og begrensinger, inkludert måletransformator Måleresultat pluss usikkerhet skal være innenfor forskriftens grenseverdier 37

Innhold Forskrift om leveringskvalitet Generelt Spenningssprang Målinger Tilsyn og erfaringer 38

Tilsyn og erfaringer #1 Tilsyn vedr forskrift om leveringskvalitet og 22 i forskrift om systemansvaret Besøkt 4 selskaper i mai og juni Antall avvik funnet hos selskapene var 6, 8, 10 og 12 hvorav avvik relatert spenningskvalitet var 5, 6, 9 og 10. Tilsyn vedr energilovforskriften 3-4 bokstav a) Stiller også spørsmål vedr kontinuerlige målinger Funnet avvik hos 5 av 5 selskaper vedr kontinuerlige målinger av spenningskvalitet 39

Tilsyn og erfaringer #2 Stor andel av selskapene har enda ikke fått på plass kontinuerlige målinger av spenningskvalitet En del selskaper sliter enda med kunnskapsmangel og/eller gode rutiner på å håndtere spenningskvalitet En del selskaper prioriterer ikke forskriftskrav mht spenningskvalitet, hvilket betyr at de ikke prioriterer å følge energiloven 40

Hva skal selskapene gjøre ved uenighet? 41

Forskrift om leveringskvalitet 2-6 Uenighet om overholdelse av denne forskriften Uenighet om overholdelse av denne forskriften kan bringes inn til Norges vassdrags- og energidirektorat for avgjørelse. Avgjørelser som fattes av Norges vassdrags- og energidirektorat i medhold av dette ledd, er enkeltvedtak. Nettselskap skal ved uenighet informere nettkunder om første ledd. 42

Takk for oppmerksomheten! 43