Årsplan i KRLE 10. trinn,

Like dokumenter
ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. TRINN 2018/2019

ÅRSPLAN KRLE 2017/2018

ÅRSPLAN KRLE 2018/2019

På sporet av Jesus.l Kristendommen

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. KLASSE Faglærar: Morten Haaland

Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret

Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter * Underveisvurdering. Tverrfaglige

Læringsressurser. Læreverket Horisonter 10 (kap.1) Digital nettressurs til læreverket. nrk.skole. YouTube. Se eksempel på fagsamtale på (udir)

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER. Se på innholdet i Horisonter 10 samtale om hva de ulike kapitlene handler om.

September Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn

KRLE - Øygard ungdomsskole

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 1 time Elevmedvirkning i forhold til årsplan

Lærar: Eva Madeleine Buer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN. Skoleår: Høst og Vår 2015/2016. Kjersti Nilsen

Årsplan KRLE 10. Fag: KRLE Klasse: 10 År: 2016/2017 Faglærar: Magnus Stokke. Period e

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Faglærer(e): Ellen M H Kvinlaug. Standarder i faget: Fagplan i RLE for 10. trinn i 2014/2015

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter

August Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Årsplan i RLE skuleåret

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

Årsplan i RLE skuleåret

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 8. trinn 2017/18

Høst 2018 ] Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.

ÅRSPLAN. Samtaler i par og gruppe. Plakat om filosof

Veke Tema Mål og metode Kilder/kompetanse Filosofi og etikk

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer

Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn

Læreplan i religion, livssyn og etikk

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS-

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE trinn KRISTENDOM

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Års- og vurderingsplan. Kristendom, religion, livssyn og etikk. Selsbakk skole 10.trinn. Kompetansemål etter 10.årstrinn

Læreverket Horisonter 8: «Å undre seg, å tro og tenke» (kap. 1) Læreverket Horisonter 8: «Rett og galt» (kap. 8) Digital nettressurs til læreverket

Årsplan i KRLE for 10.trinn

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE

Obj132. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse

Års- og vurderingsplan. Kristendom, religion, livssyn og etikk. Selsbakk skole 10.trinn. Kompetansemål etter 10.årstrinn

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

LOKAL ÅRSPLAN I RLE trinn ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ÅRSPLAN RLE Lycée français René Cassin d Oslo

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

ÅRSPLAN I RLE 8.TRINN 2014/2015 Frosta skole

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Religion, livssyn og etikk Kjellaug Hoddevik, Odd Morten Skår, Torgeir Vinsand Horisonter trinn,

FAGRAPPORT Marita Pedersen, Eva Sæternes og Tone Kjønvik. Tema Kompetansemål Læringsmål Lærestoff/ metoder/ vurdering

Kristendom, religion, livssyn og etikk Synnøve Hopland og Kjellaug M. Hoddevik Horisonter trinn,

Årsplan kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. 10. klasse Skauen kr. skole

Halvårsplan RLE våren TRINN HOLTE SKOLE

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:

Trinn 10 Periodeplan 1

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: KRLE. Læreverk: Under samme himmel 3 (Wiik/Waale)

Gjennomgående plan i KRLE for trinn ved Atlanten ungdomsskole

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR

FAGPLAN I RLE 8. KLASSE

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Årsplan for RLE 8. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Jeg kan fortelle om Sokrates og hans «metode». Jeg vet hva som kjennetegner en filosof. Jeg kan forklare hva identitet er

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- RESSURSER FORMER

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR

E N. K Annet 10. N N

O L E N T U R 10. T R I N N

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

Å R S P L A N I KRLE FOR 8. TRINN 2015/2017

Årsplan Kristendom Årstrinn: 10. årstrinn

Årsplan for kristendom, religion, livssyn og etikk 10. trinn,

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Kapittel 3: Jødedommen

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

LOKAL ÅRSPLAN I RLE trinn ELVERUM UNGDOMSSKOLE

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

ÅRSPLAN I KRLE 8. trinn 2017/2018

Årsplan for kristendom, religion, livssyn og etikk 10. trinn,

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Kapittel 3: Jødedommen

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

Transkript:

Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Årsplan i KRLE 10. trinn, 2019-20 Læreverk:, Gyldendal Norsk Forlag 2008, 4.utg. Skoleåret: 2019/2020 Faglærer: Ellen H Skaaraas Emne/ tema Kapittel 1 Valg, ansvar og utfordringer Tidsbruk 34-36 Dette sier lokal læreplan Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - Reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt - Gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter - Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. - Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer - Beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen. Læringsmål -Jeg kan reflektere over og drøfte etiske spørsmål knyttet til natur og miljøvern - Jeg kan reflektere rundt hva som er rett og galt - Jeg kan presentere, beskrive og diskutere Arne Næss og hans filosofiske ideer og livssyn. - Økosofi - Jeg kan bruke konsekvensetikk og pliktetikk i analysen av et etisk spørsmål. Arbeidsmåter Lærestoff/ kilde Lokal forankring Ekskursjoner o.l. Aktuelle hendelser i media stortingsvalget 2017 - Lærerveiledet samtale i klassen - jobbe i små grupper over kapitteloppgavene s. 29. Trekk - lære begreper: dyder, laster, moral, økosofi, etikk, konsekvensetikk, pliktetikk, økologisk fotavtrykk, bærekraftig, ressursforbruk, miljøvern, trossamfunn. Vurdering Kjennetegn på måloppnåelse Vurderingsform Se nedenfor Vurdering av muntlig framlegg av oppgave evne til refleksjon. Fokus på begreper og refleksjon

Kapittel 2 Katolsk og ortodoks kristendom 37-39 - Gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag - Forklare hovedtrekk ved romerskkatolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon - Drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv - Jeg kan forklare hovedtrekkene ved katolsk og ortodoks kristendom. - Jeg kan sammenligne katolsk, ortodoks og protestantisk kristendom. - Jeg kan fortelle om splittelsen mellom øst og vest. - Repetisjon av kristendommen (PPP) (PPP) - lage venndiagram - Se klipp fra NrkSKole - Jobbe med elevark fra ressursperm Kapittelprøve, skriftlig. Kapittel 3 Tekster om tro og livssyn -Liv og død -Tro og håp -Tanker om Gud -Valg og verdier 40-42 tekster fra jødisk skrifttradisjon. tekster fra kristen skrifttradisjon. tekster fra islamsk skrifttradisjon. tekster fra buddhismen tekster fra hinduistisk skrifttradisjon tekster fra livssynshumanismen - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål. - Vise respekt for ulike religioner og livssyn. - Sammenligne kristendom med andre tradisjoner og livssyn. - Jeg kan drøfte noen religiøse tekster religions- og livssynsspørsmål - Jeg kan vise respekt for ulike religioner og livssyn - Jeg kan sammenligne kristendom med andre tradisjoner og livssyn - Lærerveiledet samtale i klassen - Velge et tekstutdrag og illustrere til - Drøfte tekstene aktivitet i timen med utgangspunkt i sammenligning s-skjema fra utvalgte tekster. Begrunne tekstutvalg og illustrasjon. Vurdering lav middels høy. Kapittel 4 Noen religiøse 43-45 - Gjøre rede for nye religiøse bevegelser. - Samtale om ulike former for - Jeg kan gjøre rede for hva nyreligiøsitet og alternativbevegelsen er., kap.4 i plenum Vurdering med karakter av kollasj med

strømninger i vår tid nyreligiøs og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion. - Jeg kan fortelle om trekk ved nyreligiøsitet og alternativbevegelsen. fremgangsmåter og tenkemåter i alternativbevegelsen naturreligion - Lage kollasj med tema religiøse strømninger i vår tid. bilder og tekst. Alle fire læringsmål skal være representert for høy måloppnåelse. Kapittel 5 Religion, vitenskap og religionskriti kk 46-48 - Vise respekt for menneskers trosog livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder. - Reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap. - Presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner. - Diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn. forholdet mellom religion og vitenskap - Jeg kan drøfte ulike syn på forholdet mellom religion og vitenskap mitt eget syn på forholdet mellom religion og vitenskap - Jeg kan drøfte ulike eksempler på religionskritikk - Jeg kan presentere eksempler på religionskritikk aktuelle hendelser i media Metode: - Lærerveiledet samtale i klassen - Drøfte aktuelle hendelser/artikler i media - Innlevere oppg. 6, s.127 aktivitet i timen Saklig drøfting og argumentasjon. Kunne argumentere for egne synspunkter. Vise refleksjon. Skriftlig tekst med karakter

Kapittel 6 Tanker, tro og tvil i Bibelen Salmenes bok Salomos ordspråk Paulus Jobs lidelser og det ondes problem. 49-51 - Finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente - Drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen, et evangelium og et Paulus-brev og forklare særpreg og hovedtanker i disse - Jeg kan drøfte og forklare deler av Salmenes bok og Salamos ordspråk. - Jeg kan drøfte og forklare ett av apostelens Paulus brev. (brevet til filipinerne) - Jeg kan drøfte og forklare deler av Jobs visdomslitteratur. Jobs lidelser Lage et forklarende rollespill fra et av utdragene. Vise rollespill. Få fram hva de ulike sjangrene skal formidle. Dersom dårlig tid, er det dette kapittelet som går ut. Læstadianis men 3-4 - gi en presentasjon av Den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv Kapittel 7 Ungdomstid og seksualitet Roller Seksualitet Ansvar Trakassering Misbruk 1-6 Kapittel 8 Fire 7-11 trossamfunn Sikhisme Bahai Jesu Kristi - Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur - Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder - Innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahá í-religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige - jeg kan gjøre rede for læstadianismen og samisk kirkeliv - Jeg kan reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur Jeg kan innhente informasjon om særtrekkene til disse trossamfunnene: Bahá í-religionen Sikhismen Jehovas vitner Jesu Kristi Kirke av Siste Tverrfaglig sammen med norsk og samfunnsfag. Lage plakat Tverrfaglig prosjekt med framlegg - gruppearbeid med plakat om èn av religionene Felles karakter Vurderingskrite rier for prosjektet. Individuell karakter

Kirke av Siste Dagers Hellige Jehovas vitner Kapittel 9 Å krysse grenser Misjon Hjelpearbeid 7-14 Kapittel 10 Fakta og 16- repetisjon 20 Hinduisme Buddhisme Jødedom Kristendom Islam Livssynshumanisme - Utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet - Forklare særpreget ved kristendom/kristen tro, jødedom og jødisk tro, islam og islamsk tro, hinduisme og hinduistisk tro, buddhisme og buddhistisk tro, livssynshumanisme som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller. Dagers Hellige. -jeg kan drøfte spørsmål knyttet til kristen misjonsarbeid, f.eks i forbindelse med kolonisering, men også der misjon og humanitært arbeid går hånd i hånd -jeg kan drøfte og reflektere over kristent samfunnsengasjement, f.eks: Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon Jeg kan fortelle om viktige trekk ved kristendom, islam, jødedom, buddhisme, hinduisme og livssynhumanisme. Jeg kan sammenligne verdensreligionene med hverandre Jeg kan sammenligne verdensreligionene og livssynshumanisme. - gruppearbeid med plakat om èn av religionene Alle Utdelt sammenligningsskjema Individuell karakter eksamen

Vurderingskriterier for KRLE utdrag fra lokal læreplan Fakta, begreper og anvendelse Vurdere og argumentere Skriftlige HØY MIDDELS LAV -gjengir relevant innhold i faglige framstillinger -bruker fagbegreper, fagkunnskaper og eksempler i relevante sammenhenger -beskriver sentrale forskjeller og likheter knyttet til faglige tema -gjengir relevant og sentralt innhold i faglige framstillinger -bruker og forklarer faglige begreper og modeller og problemstillinger og utvikler relevante framstillinger med eksempler. -beskriver sentrale forskjeller og likheter knyttet til faglige tema på en presis og nyansert måte -argumenterer og vurderer ut fra forståelse av komplekse årsaks- og virkningsforhold -argumenterer saklig for egne og andres synspunkter ut fra ulike perspektiver og ulik forståelse -finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en kritisk og nyansert måte -viser stor grad av muntlig aktivitet i timene. -kan samtale om fagstoff på en gjennomtenkt og reflektert måte. -kan vurdere egne og andres framføringer ut fra gitte kjennetegn på måloppnåelse -formidler fakta om temaet med stort engasjement -har klart formålstjenlig bruk av stemme, kroppsspråk, illustrasjoner og digitale hjelpemidler. -har svært gode resultater på fagprøver. -viser svært god evne til å drøfte og analysere ulike problemstillinger. -viser svært god sammenheng -mellom drøftinger og konklusjoner. -viser svært god oversikt over kilder, historiske perioder og hendelser -argumentere og vurdere ut fra forståelse av årsak og virkning -gjengir hovedtrekk i andres argumentasjon og begrunner egne meninger -finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en hensiktsmessig måte -er som regel faglig aktiv i timene, men tidvis passiv. -har god kjennskap til innholdet i de sentrale temaene -kan anvende kunnskapen på en relevant måte -gjennomfører en godt gjennomarbeidet og oversiktlig framstilling. -har stort sett formålstjenlig bruk av stemme, kroppsspråk, illustrasjoner og digitale hjelpemidler. -har varierende resultater på fagprøver. -viser evne til å drøfte og analysere ulike problemstillinger -viser sammenheng mellom drøftinger og konklusjoner -viser relevant bruk av kilder -gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger -bruker noen fagbegreper og noe fagkunnskaper og kan vise til enkle, relevante eksempler -beskriver noen forskjeller og likheter knyttet til faglige tema -argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning -gjengir deler av andres argumentasjon og gir uttrykk for egne meninger -finner lett tilgjengelig informasjon i ulike typer kilder og gjengir denne informasjonen. -viser liten eller ingen faglig aktivitet i timene -har delvis kjennskap til innholdet i de sentrale temaene. -kan delvis anvende kunnskapen på en relevant måte -har til en viss grad formålstjenlig bruk av stemme, kroppsspråk, illustrasjoner og digitale hjelpemidler. -viser lite kunnskaper på fagprøver. -viser av og til evne til å drøfte og analysere ulike problemstillinger. -viser noen ganger sammenheng mellom drøftinger og konklusjoner. -har en viss struktur på framstillingen. -Gjengir kilder