Nissedal kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Ordførarkontoret, Kommunehuset Dato: 15.09.2016 Tidspunkt: 09:00 12:00 og 14:55 15:40 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Halvor Homme Ordførar AP/KRF Runa Vee Tveit Medlem AP/KRF Ian Parry-Jones Medlem SP/H Kristine Sandall Medlem SP/H Følgjande medlemmer møtte ikkje: Navn Funksjon Representerer Geir Christian Enger VORDF AP/KRF Følgjande varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Paul Willy Setane Geir Christian Enger AP/KRF Følgjande frå administrasjonen møtte: Navn Stilling Sverre Sæter Rådmann Sveinung Seljås Plansjef (sakene 120/16 123/16) Tore Baksaas Einingsleiar helse og habilitering (sak 127/16) Tori Tveit Einingsleiar omsorg (sak 129/16) Frå saksnr.: 120/16 Til saksnr.: 129/16 Halvor Homme ordførar
Saksliste Utvalssaksnr 120/16 121/16 122/16 123/16 124/16 125/16 126/16 127/16 128/16 129/16 Innhald Saker til behandling N - 31/202 - Reguleringsplan - detaljregulering Svivkollen hyttefelt - godkjenning N - 33/11 - Reguleringsplan, detaljregulering Ånundsbuoddane - godkjenning N - 12/13 - Heivegen 404 - Bu/lagerbygg - dispensasjon N - Kommunal planstrategi - plandokument til offentleg ettersyn Høring - forslag til lov om endring av konsesjons-, jord- og odelslova. Forskrift om vass- og avløpsgebyr for Nissedal kommune - Høyringsutkast. Regionreforma - Uttale til Telemark fylkeskommune Høyringssvar om oppfølging av forslag i primærhelsetenestemeldinga og oppgåvemeldinga m.v Referat- og drøftingssaker Klientsak - omsorg - skjerma avdeling Lukka X
Saker til behandling 120/16 N - 31/202 - Reguleringsplan - detaljregulering Svivkollen hyttefelt - godkjenning Kommunestyret eigengodkjenner i medhald av pbl 12-12 reguleringsplanen, detaljregulering Svivkollen hyttefelt, på desse vilkåra: -Motsegnene frå NVE og frå Fylkesmannen v/fylkesberedskapssjefen mot plangodkjenninga er trekt. -Det blir gjort desse endringane i plankartet og planføresegnene: Plankartet: Planområdet blir utvida med arealet firmaet Skred AS føreslår som vernskog mot skred og ras. Arealet blir markert som omsynssone, H550 vegetasjonsvern mot skred og ras. Innom denne utvidinga ligg det òg eit område registrert som rik edellauvskog. Dette arealet blir i tillegg markert som omsynssone, H560 bevaring naturmiljø. Planføresegnene: To nye rekkefylgjekrav i pkt 2.2: 6) Hensynssone H550_1 skal være omgjort til vernskog i medhold av skoglova 12 før søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1 a), f), k) eller l) kan gjennomføres. 7) Før vernskog innom området avsatt til skianlegg kan avvirkes, skal det foreligge ny skredfarevurdering av tiltaket. Endringar av føresegn 3.1 i punkta 5), 6) og 7), til denne ordlyden: 5), tredje setning: Tillatt gesimshøyde er inntil 5,5 meter, tillatt maks mønehøyde er 8 meter over gjennomsnittlig terreng, likevel slik at mønehøyden ingen steder skal være mer enn 10 meter over planert terreng. 6), fjerde setning: Tillatt gesimshøyde for byggets hoveddel (50%) er inntil 3,5 meter, tillatt maks mønehøyde er 5,5 meter over gjennomsnittlig terreng. 7), fjerde setning: Tillatt gesimshøyde for byggets hoveddel (50%) er inntil 4,5 meter, tillatt maks mønehøyde er 6,5 meter over gjennomsnittlig terreng. Tillegg til 3.13 Omsynssoner: (punkt 3) blir nytt punkt 5)). 3) H550 Særlige hensyn Denne hensynssona, merka H550_1 i plankartet, er vegetasjonsvern mot skred/ras. Det er rekkefølgekrav om at skogen skal omgjøres til vernskog før tiltak i planområdet kan gjennomføres. 4) H560 Bevaring naturmiljø Denne hensynssona, merka H560_1 i plankartet, er rik edellauvskog. Sona vil inngå som del av vernskogen, jf. hensynssone H550_1.
Innstilling til kommunestyret Kommunestyret eigengodkjenner i medhald av pbl 12-12 reguleringsplanen, detaljregulering Svivkollen hyttefelt, på desse vilkåra: -Motsegnene frå NVE og frå Fylkesmannen v/fylkesberedskapssjefen mot plangodkjenninga er trekt. -Det blir gjort desse endringane i plankartet og planføresegnene: Plankartet: Planområdet blir utvida med arealet firmaet Skred AS føreslår som vernskog mot skred og ras. Arealet blir markert som omsynssone, H550 vegetasjonsvern mot skred og ras. Innom denne utvidinga ligg det òg eit område registrert som rik edellauvskog. Dette arealet blir i tillegg markert som omsynssone, H560 bevaring naturmiljø. Planføresegnene: To nye rekkefylgjekrav i pkt 2.2: 6) Hensynssone H550_1 skal være omgjort til vernskog i medhold av skoglova 12 før søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1 a), f), k) eller l) kan gjennomføres. 7) Før vernskog innom området avsatt til skianlegg kan avvirkes, skal det foreligge ny skredfarevurdering av tiltaket. Endringar av føresegn 3.1 i punkta 5), 6) og 7), til denne ordlyden: 5), tredje setning: Tillatt gesimshøyde er inntil 5,5 meter, tillatt maks mønehøyde er 8 meter over gjennomsnittlig terreng, likevel slik at mønehøyden ingen steder skal være mer enn 10 meter over planert terreng. 6), fjerde setning: Tillatt gesimshøyde for byggets hoveddel (50%) er inntil 3,5 meter, tillatt maks mønehøyde er 5,5 meter over gjennomsnittlig terreng. 7), fjerde setning: Tillatt gesimshøyde for byggets hoveddel (50%) er inntil 4,5 meter, tillatt maks mønehøyde er 6,5 meter over gjennomsnittlig terreng. Tillegg til 3.13 Omsynssoner: (punkt 3) blir nytt punkt 5)). 3) H550 Særlige hensyn Denne hensynssona, merka H550_1 i plankartet, er vegetasjonsvern mot skred/ras. Det er rekkefølgekrav om at skogen skal omgjøres til vernskog før tiltak i planområdet kan gjennomføres. 4) H560 Bevaring naturmiljø Denne hensynssona, merka H560_1 i plankartet, er rik edellauvskog. Sona vil inngå som del av vernskogen, jf. hensynssone H550_1. 121/16 N - 33/11 - Reguleringsplan, detaljregulering Ånundsbuoddane - godkjenning Kommunestyret eigengodkjenner i medhald av pbl 12-12 reguleringsplanen, detaljregulering Ånundsbuoddane hyttefelt, på desse vilkåra: -Motsegna frå NVE mot plangodkjenninga er trekt.
-Det blir gjort desse endringane i plankartet og planførsegnene: Plankartet: Målestaven i teiknforklaringa i pdf-versjonen blir gjort målestokkrett. Planføresegnene: Omforming av rekkefylgjeføresegn 5.1 2) (i medhald av pbl 12-7 nr 10): Aktuell avkjøring fra fylkesvegen, herunder fri sikt i tråd med planen, skal være etablert og godkjent av Staten vegvesen, og parkeringsareal opparbeidd, før det kan gis byggeløyve for tilhørende tomter. Runa Vee Tveit ba om å få vurdert sin habilitet. Tveit vart samrøystes funnen ugild i å vere med på å handsame saka. Innstilling til kommunestyret Kommunestyret eigengodkjenner i medhald av pbl 12-12 reguleringsplanen, detaljregulering Ånundsbuoddane hyttefelt, på desse vilkåra: -Motsegna frå NVE mot plangodkjenninga er trekt. -Det blir gjort desse endringane i plankartet og planførsegnene: Plankartet: Målestaven i teiknforklaringa i pdf-versjonen blir gjort målestokkrett. Planføresegnene: Omforming av rekkefylgjeføresegn 5.1 2) (i medhald av pbl 12-7 nr 10): Aktuell avkjøring fra fylkesvegen, herunder fri sikt i tråd med planen, skal være etablert og godkjent av Staten vegvesen, og parkeringsareal opparbeidd, før det kan gis byggeløyve for tilhørende tomter. 122/16 N - 12/13 - Heivegen 404 - Bu/lagerbygg - dispensasjon Formannskapet gir i medhald av pbl 19-2 dispensasjon for oppføring av ei bu/lagerbygg ca. 15 m2 som bygg nr. 3 på tomta g/bnr 12/13, slik det er søkt om.
Formannskapet gir i medhald av pbl 19-2 dispensasjon for oppføring av ei bu/lagerbygg ca. 15 m2 som bygg nr. 3 på tomta g/bnr 12/13, slik det er søkt om. 123/16 N - Kommunal planstrategi - plandokument til offentleg ettersyn Formannskapet legg dokumentet Kommunal planstrategi 2016-2020 Nissedal kommune, ut til offentleg ettersyn slik det ligg føre. Ettersynsperiode og innspelsfrist blir sett til 01.11.16. Omforeina endringsframlegg: Kommuneplanen sin samfunnsdel skal reviderast i 2017 Klima og energiplanen vert innarbeidd i samfunnsdalen Beredskapsplan- og kriseplan skal reviderast ved behov Det er behov for at Landbruksplanen vert reviderast Strategisk næringsplan skal reviderast i 2017 Bustadsosial handlingsplan og plan for barne- og ungdomshelsetenesta skal reviderast i løpet av 2017 Reguleringsplan Nisseheimen opphevast Reguleringsplan Treungen sentrum opphevast og leggast inn i reguleringsplan Treungen nord, som skal reviderast Bu- og næringsplan skal reviderast i slutten av valperioden. Redaksjonell endring: Rusmiddelpolitisk handlingsplan vart revidert i mars 2016. Votering: samrøystes for rådmannen si tilråding med omforeina endringar. Formannskapet legg dokumentet Kommunal planstrategi 2016-2020 Nissedal kommune, ut til offentleg ettersyn slik det ligg føre med vedtekne endringar. Ettersynsperiode og innspelsfrist blir sett til 01.11.16. 124/16 Høring - forslag til lov om endring av konsesjons-, jord- og odelslova. Formannskapet seier seg einig i merknadene som er gjort under kvart punkt i vurderinga framfor, som følgjer systematikken i høringsnotatet. Endringsframlegg frå AP og H:
Arealgrenser for konsesjon og odel (høringsnotatet punkt 1.2.1 og kap.2): I følgje landbruksplanane og landbruksregisteret er det 324 landbrukseigedomar i Nissedal og 498 i Kviteseid. Hovudmengda i begge kommunane har mindre enn 50 dekar jordbruksareal og mindre enn 500 dekar produktiv skog. Vi meiner at forslaget kan få positive konsekvensar for busetnaden. Det er truleg at det kan få fleire eigedomar på sal. Votering: endringsframlegget fekk fire røyster. Rådmannen si tilråding fekk ei røyst Priskontroll etter konsesjonsloven (høringsnotatet punkt 1.2.2 og kap.3): Me stør framlegget til endringane føreslege om priskontroll. Me foreslår alternativ 2: berre priskontroll for eigedommar med meir enn 35 dekar dyrka mark. Votering: endringsframlegget fekk fire røyster. Rådmannen si tilråding fekk ei røyst Deling, konsesjon og tilleggsjord (høringsnotatet punkt 1.2.3 og kap.4): Me stør framlegget til endringane om deling, konsesjon og tilleggsjord. Votering: endringsframlegget fekk fire røyster. Rådmannen si tilråding fekk ei røyst Frådeling av tomter (høringsnotatet punkt 1.2.4 og kap.5): Endringsframlegg frå AP: Me stør framlegget til endringane om frådeling av tomter unnateke det som gjeld utbygging inntil jordbruksareal. Endringsframlegg frå H: Me stør framlegget til endringane om frådeling av tomter Votering: endringsframlegget frå AP fekk fire røyster (AP +SP). H sitt framlegg fekk ei røyst. Driveplikt (høringsnotatet punkt 1.2.5 og kap.6): Endringsframlegg frå AP og H: Me stør framlegget til endringar om driveplikt. Votering: samrøystes for endringsframlegget. Tilskot (høringsnotatet punkt 1.2.6 og kap.7): Votering: samrøystes for rådmannen si tilråding Arealgrenser for konsesjon og odel (høringsnotatet punkt 1.2.1 og kap.2): I følgje landbruksplanane og landbruksregisteret er det 324 landbrukseigedomar i Nissedal og 498 i Kviteseid. Hovudmengda i begge kommunane har mindre enn 50 dekar jordbruksareal og mindre enn 500 dekar produktiv skog. Vi meiner at forslaget kan få positive konsekvensar for busetnaden. Det er truleg at det kan få fleire eigedomar på sal.
Priskontroll etter konsesjonsloven (høringsnotatet punkt 1.2.2 og kap.3): Me stør framlegget til endringane føreslege om priskontroll. Me foreslår alternativ 2: berre priskontroll for eigedommar med meir enn 35 dekar dyrka mark. Deling, konsesjon og tilleggsjord (høringsnotatet punkt 1.2.3 og kap.4): Me stør framlegget til endringane om deling, konsesjon og tilleggsjord. Frådeling av tomter (høringsnotatet punkt 1.2.4 og kap.5): Me stør framlegget til endringane om frådeling av tomter unnateke det som gjeld utbygging inntil jordbruksareal. Driveplikt (høringsnotatet punkt 1.2.5 og kap.6): Me stør framlegget til endringar om driveplikt. Tilskot (høringsnotatet punkt 1.2.6 og kap.7): Tillegg i jordlova 18 om at endeleg vedtak om tilbakebetaling av tilskot er tvangsgrunnlag for utlegg. 125/16 Forskrift om vass- og avløpsgebyr for Nissedal kommune - Høyringsutkast. Ny forskrift for vass- og avløpsgebyr i Nissedal kommune vert lagt ut til offentleg høyring slik den ligg føre. I tillegg til at forskrifta vert lagt ut på offentleg høyring, vert den sendt til følgjande høyringsinstansar: Fylkesmannen i Telemark. Nissedal næringslag. Utbyggarar i Nissedal kommune. Høyringsfristen vert sett til 16.11.2016, klokka 12.00. Ny forskrift for vass- og avløpsgebyr i Nissedal kommune vert lagt ut til offentleg høyring slik den ligg føre. I tillegg til at forskrifta vert lagt ut på offentleg høyring, vert den sendt til følgjande høyringsinstansar: Fylkesmannen i Telemark. Nissedal næringslag. Utbyggarar i Nissedal kommune. Høyringsfristen vert sett til 16.11.2016, klokka 12.00.
126/16 Regionreforma - Uttale til Telemark fylkeskommune Stortinget har vedtatt at det framleis skal vera tre folkevalte nivå. Med det som utgangspunkt er det eit stort fleirtal på Stortinget for ei regionreform og Nissedal kommune støtter ein gjennomgang av den regionale strukturen. Det er viktig at regionane får fleire og større oppgåver og at større makt flyttast til eit folkevalt regionalt nivå. Nye oppgåver og ansvar betyr at fleire arbeidsplassar flyttast frå Oslo og ut til regionane/distrikta. Buskerud, Telemark og Vestfold har lang og god erfaring med samarbeid i fylkeskommunal regi (BTV). Andre eksempel er samanslåinga av høgskulane til Høgskulen i Sørøst-Norge og det nye politidistriktet Sør-Øst. Det er viktig at ei regionreform legg opp til å forsterke tidlegare samarbeid og BTV vil vera ein naturleg region. Det vil òg fylgje opp Stortinget sin intensjon om ca. 10 store, likeverdige regionar. BTV-regionen som ein felles bu- og arbeidsmarknad vil bli ein stor og kraftfull region som ei god motvekt til Oslo/Akershus. Ein region med Telemark og Vestfold vil ikkje få same effekt som BTV og Nissedal kommune meiner at ein region mellom desse to fylka ikkje er framtidsretta. Stortinget har vedtatt at det framleis skal vera tre folkevalte nivå. Med det som utgangspunkt er det eit stort fleirtal på Stortinget for ei regionreform og Nissedal kommune støtter ein gjennomgang av den regionale strukturen. Det er viktig at regionane får fleire og større oppgåver og at større makt flyttast til eit folkevalt regionalt nivå. Nye oppgåver og ansvar betyr at fleire arbeidsplassar flyttast frå Oslo og ut til regionane/distrikta. Buskerud, Telemark og Vestfold har lang og god erfaring med samarbeid i fylkeskommunal regi (BTV). Andre eksempel er samanslåinga av høgskulane til Høgskulen i Sørøst-Norge og det nye politidistriktet Sør-Øst. Det er viktig at ei regionreform legg opp til å forsterke tidlegare samarbeid og BTV vil vera ein naturleg region. Det vil òg fylgje opp Stortinget sin intensjon om ca. 10 store, likeverdige regionar. BTV-regionen som ein felles bu- og arbeidsmarknad vil bli ein stor og kraftfull region som ei god motvekt til Oslo/Akershus. Ein region med Telemark og Vestfold vil ikkje få same effekt som BTV og Nissedal kommune meiner at ein region mellom desse to fylka ikkje er framtidsretta.
127/16 Høyringssvar om oppfølging av forslag i primærhelsetenestemeldinga og oppgåvemeldinga m.v Nissedal kommune gjev høyringssvar på oppfølginga av forslag i primærhelsetenestemeldinga og oppgåvemeldinga slik det går fram av felles uttale for Telemark. Nissedal kommune gjev høyringssvar på oppfølginga av forslag i primærhelsetenestemeldinga og oppgåvemeldinga slik det går fram av felles uttale for Telemark. 128/16 Referat- og drøftingssaker Referat- og drøftingssaker vert teke til vitande. Votering: samrøystes for rådmannen si tilråding Referat- og drøftingssaker vert teke til vitande. 129/16 Klientsak - omsorg - skjerma avdeling