Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barnevernstjenesten https://www.bufdir.no/barnevern/fags totte/samarbeid_politi_barnevern/
Behov Retningslinjer som skal skissere en felles beste praksis ut fra etatenes ulike mandat og oppgaver, som ivaretar rettssikkerhet og barnets beste Oppdrag Utarbeide nasjonale retningslinjer gitt POD og Bufdir. Har fått en veiledende form Best Practice Ikke bindende, men gir utgangpunkt for forsvarlighetsvurderinger, for eksempel ved tilsyn. Veileder skal være digital Lages ikke en trykket utgave (men utskriftsfunksjon) Mandat Gi ansatte i politiet og de kommunale barneverntjenestene et verktøy som bedrer samarbeidet i slike saker Øke koordinering og samordning av tjenestene. Bedre rettsikkerhet for privatpersoner (barn og foreldre) Svarer ut tiltak 29 b i «En god barndom varer livet ut»
Samhandling mellom politi og barnevern Noen forutsetninger: Utenfor arbeidsgruppens mandat å vurdere barneverntjenestens autonomi og kompetanse mht. barnevernfaglige vurderinger i disse sakene Politireformen innebærer at hvert politidistrikt skal ha et kompetansemiljø som ivaretar slike saker Kunnskap om etatenes roller og ansvar er en forutsetning for godt samarbeid En klar politisk føring: Terskelen for kontakt mellom politi og barneverntjenesten skal senkes
Samarbeid mellom politi og barnevern Forutsetninger for god samhandling Politiet må forstå barnverntjenestens rolle og oppgaver og hvordan de arbeider Barneverntjenesten må forstå politiets rolle og oppgaver og hvordan de arbeider Samarbeid mellom etatene må etableres på forhånd Samarbeidsavtaler lokalt Samhandlingsmøter lokalt Fast etablert kontaktpunkt Barnehusene må ha en sentral rolle Konsultasjonsteam og andre fagmiljø må være involvert i samarbeidet 4
Samarbeid mellom politi og barnevern Identifisering av mulige interessemotsetninger: Ulik bevisvurdering o Barnevernets behov for å snakke med barnet i undersøkelsesfasen contra straffesakens strenge beviskrav Skal all vold anmeldes? o Barneverntjenestens rom for å la være å anmelde en mistanke om vold eller overgrep. Betydningen av barnefaglige- versus strafferettslige vurderinger o Politiets behov for «siling» av saker uten konkret begrunnet bekymring Informasjonsflyt: o Hva kan/bør deles, når? o Utfordringen med foreldrenes innsynsrett o Taushetsplikt 5
Samarbeid mellom politi og barnevern Noen kritiske momenter: Hvor lav skal terskelen for barneverntjenesten til å ta kontakt med politiet være? Hva kan man drøfte med politiet før saken er anmeldt eller varslet? Taushetsplikten. Må saken anonymiseres ved konsultasjon eller rådføring med politi, før beslutning om anmeldelse? Anmeldelse og varsling Skal alt anmeldes? Finnes det «gråsonesaker»? Hvilke momenter er «gyldige» i en barnevernfaglig vurdering om det skal anmeldes eller ikke? Hva ligger i avvergeplikten? Ansvarsfordeling ved akutt bistand fra politiet: Hvem snakker med barnet? Hvem rapporterer hva? Hvilke opplysninger deles? Tilstrekkelige sikkerhetstiltak? 6
Samarbeid mellom politi og barnevern Noen kritiske momenter forts. Barnevernets samtaler med barn: Hvilke konsekvenser kan barnevernets samtale med barn og foreldre få for den straffeprosessuelle oppfølgingen av saken? Hva trenger barnevernet å snakke med barnet om før barnet er avhørt? Lyd- eller bildeopptak av samtaler med barn Målet er ikke bevissikring Kan ønsket om notoritet gå på bekostning av andre hensyn? - eks. foreldrenes innsynsrett Hvordan sikre et informert samtykke Arkivering Barneverntjenestens rolle ved tilrettelagte avhør Forutsetning for forsvarlighet at de er tilstede? Hvem har ansvaret for å hente barnet til avhør? Hvem har ansvaret for å følge barnet hjem? 7
Samarbeid mellom politi og barnevern Noen kritiske momenter forts. Politiets rolle ved vurdering av om barnet skal tilbake til hjemmet etter TA Barnevernfaglig- eller straffeprosessuell vurdering Samordning av virkemidler Vurdering av barnets beste Tema bare for barneverntjenesten? 8
Samhandling som virkemiddel til å unngå rettsliggjøring av barnevernssaker En sentral problemstilling: o I hvilken grad kan den strafferettslige prosessen begrense barnevernets rolle og mulighet for å ivareta barnets behov for hjelp og beskyttelse når vold og overgrep skjer i familien? I ytterste konsekvens kan en strafferettslig tilnærming i vold og overgrepssaker bidra til at barnevernet blir mer opptatt av å støtte opp under samfunnets straffebehov enn det enkelte barns individuelle behov. Risiko for at voldsutøver/overgriper blir gjenstand for større oppmerksomhet enn barnet 9
Samme mandat, men ulikt resultatfokus: Både barnevern og straffeapparat plikter å avdekke hvorvidt det har funnet sted avvikende handlinger. Hensynet til barnet og dets rettsikkerhet ligger i begges mandat Men det er en vesentlig forskjell mellom; - å utrede en barnevernssak og å etterforske en straffesak, - å dokumentere omsorgssvikt og å bevise en kriminell handling - å ivareta barns omsorgsbehov og å tilfredsstille samfunnets straffebehov. Samarbeid og samhandling er avgjørende for å sikre barnets- og samfunnets interesser. 10