EksameniASTlolo 13 mai2

Like dokumenter
UNIVERSITETET I OSLO

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

Romfart - verdensrommet januar 2007 Kjartan Olafsson

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer

Supernovaer. Øyvind Grøn. Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner

AST1010 En kosmisk reise

Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv

Melkeveien sett fra jorda

Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar.

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 01/03/16

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Sorte hull og galakser

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie

Stjernens livssyklus mandag 2. februar

AST1010 Forlesning 15. Stjernenes liv fra fødsel til død

Repe)sjon, del 2. Oppgave 1: 11/4/15. Merkur og Venus alltid nær sola. Gjennomgang av eksamen H2010 Råd og formaninger

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

Fasit for AST1010 høsten 2004.

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjernedød i to varianter 10/13/15. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull

AST1010 Eksamensoppgaver

Professor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen!

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit.

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Stråling fra rommet. 10. November 2006

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR-diagrammet

AST1010 En kosmisk reise

AST En kosmisk reise Forelesning 2:

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 9/27/15

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

Innhold. Forord... 11

AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004

AST1010 den kosmiske reisen: Torsdag 23 april 2009

De vikcgste punktene i dag:

AST En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 Forlesning 14. Hertzsprung-Russell-diagram. Hovedserien: Fusjonerer H He 2/24/2017. Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner?

Galakser, stjernehoper og avstander i universet

AST1010 En kosmisk reise. Andromeda. Avstand: 2.55 millioner lysår. Hubbles klassifikasjon av galakser 3/20/2017

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

ESERO AKTIVITET Grunnskole

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

RST Fysikk 1 lysark kapittel 10

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola

AST1010 En kosmisk reise

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 3: Mekanikk, termodynamikk og elektromagnetisme

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne?

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 våren 2010 Oppgaver med fasit

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise

Transkript:

EksameniASTlolo 13 mai2 tl Ptoleneisk system Sentrum i defentene til Merkur og Venus ligger alltid på linje med jorder og Cmiddelbsolen En kunstig forklaring e OM Kopernikansk system Merkur jordens Venus og Banene til kjger innenfor _e i yr ADM I iii I s

2 Keplers 2 Lov Linjen mellom solen og en planet sveiper over like store areal i løpet av like lange tidsrom P i q 8 s Anta at jorden bruker like lang tid fra p til q som far til s Keplers 2 lov sier at da er arealene A og Az like store Hvis vi tilnærme arealene med trekanter er grunhijene henholdsvis pqog.rs høgdene er avstandene til solen 5 Arealet av en trekant er E grunksje høyde Avstanden til solen er opplagt større langs strekningen rs enn langs pot og derfor er høgden i trekant rss større enn i trekant pots

For at arealene A og A skal være like må dermed avstanden pq være større enn avstanden rs Men jorden bruker samme tid på å tilbakelegge de to strekningene Det betyr at du må bevege seg raskere langs Pq enn langs rs Dermed har vi vist at jorden beveger seg raskere når den er nærmest solen enn når den er lengst unna 3 Keplers 3 lov P2 kas der P er omløpstid i år a er store halvakse i banen målt i astronomiske enheter AU Her h L s P 4 år Derfor ya f å a 4.42 4 4 4 Svar a 4 AO a

4 Et sort legeme stråler ut et Spektrum som bare avhenger at temperaturen Måling av spekteret til en hypotetisk stjerne som stråler som et perfekt sort legeme kan derfor fortelle oss stjerners temperatur og ikke noe mer 5 Både lysinsamlende evne viktigst nest viktigst øker med speildianeteren Derfor og oppløsningsevne er det ønskelig å ha stor speil diameter 6 Europa er en av de såkalte galibiske månene til Jupiter Den er dekket av vannis og det regnes som sannsynlig at det er hav under denne Da rennende vann er den viktigste betingelsen for jordlignende liv er Europa kanskje det mest lovende stedet å lete etter utenomjordisk liv

7 Halv av ioniserte partikler peker vekk på grunn av vekselvirkning med elektrisk ladede partikler i solvinden Halv som består av nøytral gass på grunn av solens stråling trykk og støv peker vekk 8 Fusjonsprosessen i solens kjerne produserer elektron nøytrinoer Fra solens luminositet kan vi regne ut hvor mange slike som produseres og hvor mange som treffer jorden De første detektivene som registrerte elektron nøytrinoer fra solen så visidetid bare omtrent av det forventede antallet Dette ble kalt det solare nøytrinoproblemet Løsningen kom da man fikk detektorer som registrerte alle de tre nøytriotypene lue om A Da stemte det totale antallet med det forventede antall

elektronnøytrinoer produsert i solen Nøytrinoer oscillere De veksler mellom de tre typene mens de beveger seg fra solen til jorden En del av den vil derfor være Vm eller 4 når de nå jorden 9 Solflekker er nåde i fotesteren som framstår som mørke fordi de har lavere temperatur 4500K enn omgivelsene De er områder der løkker i solens magnetfelt trenger opp I disse gjennom fotosfaren områdene blir energitransport via konveksjon fra lagene under undertrykt og de blir derfor varmet opp mindre Lukkeren krysser fotesteen og vi får derfor par av flekker med motsatt magnetisk polaritet

10 Vi har d i pc 1 pli buesekunder så d 4 I dvs d 4 pc 11 Tilsynelatende størrelsesklane måler hvor lyssterkt et objekt på himmelen seruttilåvare Du sier ikke noe om avstanden og dermed ingenting om de relative avstandene til stjernene A og B 12 Levetiden til en stjerne på hovedserien avtar meget raskt med økende mann så stjerner fra spørsmål 3 har mye kortere levetid enn solens 10 milliarder år Fra hva vi vet om tidsskalaen for utvikling av vitetkjent liv på jorden er det derfor lite trolig at eksoplaneten er bebodd av intelligente vesener

13 Chandrasekhar er grenser øvre mann til grensen for den en hvit dverg ca 1,4 solmasser Kommer du over denne grensen blir du ustabil og kollapser I kollapsen artenes fusjonsprosesser gjennom hele dvergen og den eksploderer Dette kalles en supernova av type La Siden det er den samme massen 1,4 solmasser som eksploderer i alle slike supernovaer regner man med at de har samme luminositet og dermed samme absolutte størrelsesklasse De er derfor standard lyskilder og brukes til å bestemme avstander 14 Hendelseshorisonten til et sort hull markerer grensen mellom utsiden av det sorte hullet som lys kan unnslippe og insider der lys ikke kan unnslippe Vi kan derfor ikke se hva som er hendelseshorisonten

15 Mørk materie Tiltrekkende gravitasjon Forklarer bl a til spiralgalakser rotasjonskurene Mørk energi Frastøtende gravitasjon Forklarer universets akselererende utvidelse Nøytrale 16 Inflasjon atomer Akselerasjon starter Nukter Galakser I dag Plank syntese dannes tiden