0,54% 4,86% 3,24% 2,70% 5,41% 8,11% 7,57% 6,49% 5,95% 5,41% 4,32% 9,73% 8,11% 7,57% 6,49% 6,49% 7,03% Idrettsrådsundersøkelsen 2019 Revidert rapport august 2019 Interessante funn: 98,92 % av idrettsrådene fordeler lokale aktivitetsmidler (LAM). Over 60 % av idrettsrådene fordeler ikke treningstid i kommunale anlegg. 165 idrettsråd (89,2 %) er kun drevet gjennom frivillig arbeid/innsats, og det er kun de større byene som har ansatte tilsvarende 1 årsverk eller mer. Rundt 60 % har gratis tilgang til offentlige anlegg for barn og unge under 19 år (noen variasjoner mellom barn under 6 år, barn 6-12 år og ungdom 13-19 år). Idrettsrådene samarbeider i stor grad med offentlige myndigheter/kommunene. Det er store variasjoner på hvilke anleggstyper idrettsrådene ønsker seg fra idrettskrets til idrettskrets. Samlet sett ønsker idrettsrådene seg idrettshaller/flerbrukshaller mest av alle anleggstyper (51,89 %). Hele 84,3 % (n=156) av idrettsrådene opplever kommunikasjonen med idrettskretsen som bra, veldig bra eller svært bra (rangert som 4, 5 eller 6). Denne undersøkelsen ble sendt ut til samtlige idrettsråd før Idrettstinget i 2019. Hovedmålet med undersøkelsen var å få mer innsikt i anleggssituasjonen i kommunene, samt mer kunnskap om samarbeid mellom idrettsråd og kommunen og samarbeid mellom idrettsråd og idrettskrets. NIF har mottatt 185 fullstendige svar fra idrettsråd fordelt på alle idrettskretsene (17 idrettskretser pr. august 2019). 185 respondenter tilsvarer en svarprosent på 43,70 % (Oslo regnes som ett idrettsråd, ikke 15). Flest idrettsråd i Trøndelag (i antall) har svart på undersøkelsen, med 18 respondenter, mens Vestfold (n=5) og naturlig nok Oslo (n=1) har færrest respondenter i antall idrettsråd som har svart. I gjennomsnitt har 10,9 idrettsråd svart på undersøkelsen pr. idrettskrets, men hvis Oslo tas ut øker gjennomsnittet 11,6 svar/idrettsråd pr. idrettskrets. F I N N M A R K ( N = 9 ) T R O M S ( N = 1 0 ) N O R D L A N D ( N = 1 5 ) T R Ø N D E L A G ( N = 1 8 ) M Ø R E O G R O M S D A L ( N = 1 4 ) S O G N O G F J O R D A N E ( N = 6 ) H O R D A L A N D ( N = 1 2 ) R O G A L A N D ( N = 1 5 ) A G D E R ( N = 1 1 ) T E L E M A R K ( N = 1 4 ) V E S T F O L D ( N = 5 ) Ø S T F O L D ( N = 1 0 ) B U S K E R U D ( N = 1 2 ) A K E R S H U S ( N = 1 2 ) O S L O ( N = 1 ) H E D M A R K ( N = 8 ) 1 O P P L A N D ( N = 1 3 )
I oversikten nedenfor ser du derimot prosentandelen av idrettsråd som har svart på undersøkelsen fordelt på hver enkelt idrettskrets, samt hvor stor prosentandel av medlemmene i idrettskretsen idrettsrådene som har svart på undersøkelsen representerer. Telemark idrettskrets har den høyeste svarprosenten blant sine idrettsråd (utenom Oslo idrettskrets), med hele 77,78 % svar. Akershus, Buskerud, Oppland, Rogaland, Vestfold og Østfold idrettskretser har alle en svarprosent på over 50 % av idrettsrådene i sin idrettskrets. Idrettsrådene som har svart på undersøkelsen dekker over 70 % av medlemskapene i norsk idrett (eksklusive medlemskap i bedriftsidrettslag). Se tabellen nedenfor for flere detaljer fordelt på hver enkelt idrettskrets. Idrettskrets Antall idrettsråd i idrettskretsen Antall idrettsråd som har svart på undersøkelsen i idrettskretsen X % av idrettsråd som har svart på undersøkelsen i idrettskretsen Totalt antall medlemskap i idrettskretsen (eksklusive medlemmer i bedriftsidrettslag) Antall medlemskap i idrettsrådene som har svart på undersøkelsen Idrettsråd som har svart på undersøkelsen representerer X % av medlemskapene i idrettskretsen Agder 30 11 36,67 % 103 080 74 457 72,23 % Akershus 22 12 54,55 % 241 086 158 215 65,63 % Buskerud 21 12 57,14 % 99 558 71 586 71,90 % Finnmark 19 9 47,37 % 31 470 21 090 67,02 % Hedmark 22 8 36,36 % 78 373 54 912 70,06 % Hordaland 33 12 36,36 % 180 722 129 446 71,63 % Møre og Romsdal 35 14 40,00 % 92 266 44 642 48,38 % Nordland 44 15 34,09 % 73 951 45 078 60,96 % Oppland 26 13 50,00 % 77 204 45 620 59,09 % Oslo 1 1 100,00 % 276 877 276 912 100,00 % Rogaland 26 15 57,69 % 150 038 74 294 49,52 % Sogn og Fjordane 26 6 23,08 % 44 271 16 150 36,48 % Telemark 18 14 77,78 % 61952 46 071 74,37 % Troms 25 10 40,00 % 61 040 46 052 75,45 % Trøndelag 48 18 37,50 % 203 072 137 082 67,50 % Vestfold 9 5 55,56 % 77 156 54 192 70,24 % Østfold 18 10 55,56 % 85 690 66 271 77,34 % TOTALT / NASJONALT: 423 185 43,74 % 1 937 806 1 362 070 70,29 % 2
3,24% 5,95% 11,35% 15,14% 18,92% 23,78% 21,62% 1. Kort om idrettsrådene: 1.1. Antall idrettslag i kommunen: 0-5 ( N = 4 4 ) 6-1 0 ( N = 3 5 ) 11-20 ( N = 4 0 ) 21-30 ( N = 2 8 ) 31-50 ( N = 1 1 ) 51-100 ( N = 2 1 ) O V E R 1 0 0 ( N = 6 ) 64,3 % (n=119) av idrettsrådene som har svart på undersøkelsen har 20 eller færre idrettslag i sin kommune. Følgende idrettsråd (n=27) har svart at de har mer enn 51 idrettslag i sin kommune: Sandefjord, Molde, Kristiansund, Rana, Ringerike, Lillehammer, Harstad, Sarpsborg, Sandnes, Hamar, Drammen, Moss, Arendal, Skien, Asker, Bodø, Steinkjer, Tønsberg, Skedsmo, Fredrikstad, Larvik, Oslo, Bergen, Kristiansand, Tromsø, Trondheim og Bærum. De 6 siste idrettsrådene (i kursiv) er de idrettsrådene som har svart at de har over 100 idrettslag i sin kommune. 1.2. Idrettsrådets ansatte/årsverk og budsjett: 165 av 185 idrettsråd som har svart på denne undersøkelsen er basert på frivillig arbeid, dvs. ingen ansatte/0 årsverk. Majoriteten tilhører derfor denne gruppen. 9 idrettsråd har ansatte i noen grad (opp til 0,5 årsverk), 3 idrettsråd har ansatte tilsvarende 1 årsverk, mens 8 idrettsråd har ansatte tilsvarende flere årsverk. De idrettsrådene som har 1 årsverk eller mer er (n=11): Oslo, Bergen, Kristiansand, Tromsø, Sarpsborg, Trondheim, Drammen, Asker, Bodø, Bærum og Fredrikstad. Alle disse idrettsrådene har derfor, naturlig nok, over 100 000 i budsjett (se også tabellen på neste side). 4,86% 1,62% 4,32% 89,19% Ingen ansatte / 0 årsverk (n=165) Over 0,5 og mindre enn 1 årsverk (n=0) Mer enn 1 årsverk (n=8) Opp til 0,5 årsverk (n=9) 1 årsverk (n=3) 3
M Ø T E R I D R E T T S L A G E N E M E L L O M Å R S M Ø T E N E F O R D E L E R L O K A L E A K T I V I T E T S M I D L E R ( L A M ) F O R D E L E R T R E N I N G S T I D E R I K O M M U N A L E A N L E G G F Ø L G E R O P P E N K E L T S A K E R O V E N F O R K O M M U N E N I N N S T I L L E R T I L K O M M U N A L E T I L S K U D D T I L I D R E T T S L A G O V E N F O R K O M M U N E N J O B B E R M E D Å H I N D R E A T Ø K O N O M I B L I R E N B A R R I E R E F O R I D R E T T S D E L T A G E L S E I K O M M U N E N 1,62% 1,08% 0,00% 0,54% 2,16% 21,08% 14,05% 3,24% 7,03% 38,38% 28,11% 25,95% 61,08% 77,30% 68,65% 67,03% 83,78% 98,92% 9,19% 5,41% 4,86% 15,68% 14,59% 14,59% 35,68% HVA ER IDRET T S RÅDET S T OTALBUDSJET T (UTEN LOKALE AKTIVIT ET S MIDLER - LAM) U N D E R 5 0 0 0 K R ( N = 6 6 ) 5000-9999 K R ( N = 2 9 ) 1 0 0 0 0-19 9 9 9 K R ( N = 2 7 ) 2 0 0 0 0-39 9 9 9 K R ( N = 1 7 ) 4 0 0 0 0-59 9 9 9 K R ( N = 1 0 ) 6 0 0 0 0-99 9 9 9 K R ( N = 9 ) O V E R 1 0 0 0 0 0 K R ( N = 2 7 ) I likhet med at majoriteten av idrettsrådene ikke har ansatte/årsverk, har majoriteten av idrettsråd (n=122) et totalbudsjett på under 20 000kr (ekskl. LAM-midler). Over halvparten av disse igjen har et totalbudsjett på under 5000kr (n=66). De 27 idrettsrådene med best økonomi (over 100 000kr) er ikke bare de største byene/kommunene i Norge, men også mindre steder/kommuner. De idrettsrådene med mer enn 100.000kr i budsjett er: Oslo, Bergen, Kristiansand, Hjartdal, Verdal, Sørfold, Lillehammer, Rygge, Harstad, Tromsø, Sarpsborg, Lenvik, Elverum, Trondheim, Drammen, Nord-Fron, Moss, Asker, Bodø, Drangedal, Ullensaker, Hole, Strand, Bærum, Vestvågøy, Fredrikstad og Larvik. 1.3. Idrettsrådets arbeid: GJØR IDRET T S RÅDET NOE AV FØLGENDE: Ja Nei Vet ikke Oppgaver som flest idrettsråd gjør er fordeling av lokale aktivitetsmidler (98,92%) og oppfølging av enkeltsaker overfor kommunen (83,78%). Ekstra gledelig er det å se at hele 67,03% av idrettsrådene svarer ja på at de jobber med å hindre at økonomi blir en barriere i kommunen. På den andre siden er det kanskje noe overraskende at hele 61,08% svarer at idrettsrådet ikke fordeler treningstider i kommunale anlegg. 4
6,49% 7,57% 8,65% 28,65% 30,81% 33,51% 31,35% 28,11% 40,54% 64,86% 61,62% 57,84% 2. Anlegg i kommunen 2.1. Tilgang til og bruk av offentlige anlegg i kommunene: Idrettslag har tilgang og kan bruke alle offentlige anlegg gratis Idrettslag kan bruke offentlige anlegg mot en mindre avgift Idrettslaget må betale fullpris for leie av offentlige anlegg B A R N U N D E R 6 Å R B A R N 6-1 2 Å R U N G D O M 1 3-1 9 Å R V O K S N E O V E R 2 0 Å R Tabellen over viser at mange idrettslag har gratis tilgang til offentlig anlegg i kommunen for barn og ungdom i alderen 0-19 år. Vi ser derimot et tydelig skille i gratis tilgang for voksne over 20 år. I følgende kommuner må idrettslag betale fullpris for å bruke offentlige anlegg i kommunen for barn og ungdom under 19 år (av de som har svart på denne undersøkelsen): Barn under 6 år (n=12) Barn 6-12 år (n=14) Ungdom 13-19 år (n=16) Namsos Tingvoll Røyken Nedre Eiker Selbu Volda Eid Osterøy Sør-Varanger Meldal Nordre Land Indre Fosen Namsos Tingvoll Røyken Bjugn Nedre Eiker Selbu Volda Eid Osterøy Sogndal Sør-Varanger Meldal Nordre Land Indre Fosen Namsos Tingvoll Røyken Ringerike Nedre Eiker Selbu Volda Eid Osterøy Sogndal Sør-Varanger Vefsn Meldal Nordre Land Alstahaug Indre Fosen 5
I følgende kommuner må idrettslag betale en mindre avgift til kommunen for at barn og unge under 19 år kan drive med aktivitet i offentlige anlegg. Vær oppmerksom på at mindre avgift ikke var definert i undersøkelsen, og at forståelsen og definisjonen av mindre avgift derfor kan variere mellom idrettsrådene listet opp nedenfor. Barn under 6 år (n=53) Barn 6-12 år (n=55) Ungdom 13-19 år (n=62) Sandefjord Snåsa Grimstad Nordreisa Øvre Eiker Lavangen Molde Eigersund Kristiansund Stryn Nord-Odal Verdal Tranøy Årdal Seljord Nannestad Bø Bjugn Hå Lillehammer Sarpsborg Granvin Herad Elverum Hamar Drammen Balsfjord Vestre Toten Sør-Fron Trysil Vestre Slidre Averøy Bodø Steinkjer Fjaler Vefsn Tysnes Ringsaker Gol Stord Meråker Nome Sokndal Hadsel Sandefjord Snåsa Nordreisa Øvre Eiker Lavangen Molde Eigersund Kristiansund Stryn Nord-Odal Sande Verdal Tranøy Årdal Seljord Haram Nannestad Bø Hå Lillehammer Sarpsborg Granvin Herad Elverum Hobøl Hamar Drammen Balsfjord Vestre Toten Sør-Fron Trysil Vestre Slidre Averøy Bodø Drangedal Steinkjer Fjaler Vefsn Tysnes Ringsaker Gol Stord Meråker Nome Rakkestad Sandefjord Snåsa Nordreisa Øvre Eiker Lavangen Mandal Molde Eigersund Kristiansund Stryn Nord-Odal Sande Verdal Tranøy Sør-Odal Årdal Seljord Haram Nannestad Bø Bjugn Hå Lillehammer Sarpsborg Granvin Herad Elverum Hobøl Hamar Drammen Balsfjord Vestre Toten Sør-Fron Trysil Vestre Slidre Alta Averøy Bodø Drangedal Rælingen Steinkjer Fjaler Tysnes 6
2,16% 2,70% 8,65% 0,00% 7,57% 9,19% 18,38% 22,70% 22,16% 18,38% 1,62% 20,00% 13,51% 14,59% 18,92% 20,54% 11,35% 1,08% 9,19% 4,86% 4,86% 7,03% 1,62% 12,43% 30,27% 31,35% 24,86% 4,32% 10,81% 25,41% 34,05% 15,14% 3,78% 6,49% 60,00% Bærum Gjemnes Vestvågøy Larvik Klepp Gran Sel Nord-Aurdal Os Fræna Sokndal Hadsel Bærum Gjemnes Vestvågøy Larvik Klepp Austevoll Østre Toten Gran Sel Nord-Aurdal Os Fræna Ringsaker Gol Stord Meråker Nome Sokndal Hadsel Bærum Gjemnes Vestvågøy Larvik Klepp Kautokeino Østre Toten Gran Sel Nord-Aurdal Os Fræna Totalt sett er svært gledelig at mange kommuner gir idrettslag gratis tilgang til offentlige anlegg eller gir tilgang til offentlige anlegg mot en mindre avgift for barn og unge under 19 år. Når det gjelder tilgang til offentlige anlegg for voksne over 20 år svarer derimot hele 52 idrettsråd (28,11 % av alle respondentene) at idrettslag må betale fullpris for leie av offentlige anlegg for å kunne ha aktivitet for voksne. 2.2. Hvordan opplever idrettsrådet anleggssituasjonen i kommunen? Svært dårlig 1 2 3 4 5 Svært bra 6 Vet ikke F O T B A L L B A N E R I D R E T T S H A L L E R S V Ø M M E H A L L I S A N L E G G A N D R E T Y P E R A N L E G G 60% av idrettsrådene opplever anleggssituasjonen for isanlegg i sin kommune som svært dårlig, og denne anleggstypen skiller seg veldig ut fra de andre anleggstypene. Det også status for isanlegg flest idrettsråd ikke har oversikt over og der flest har benyttet seg av svaralternativet «vet ikke» (12,43%). 7
Videre viser tabellen over at idrettsråd er fornøyd til svært fornøyd med fotballanlegg. Svarene kan tolkes dit hen at idrettsrådene har god oversikt over anleggssituasjonen på fotballanlegg i kommunene, da ingen idrettsråd benyttet seg av svaralternativet «vet ikke». Tilbakemeldingene på svømmeanlegg har jevnest fordeling av svar blant idrettsrådene, noe som kan tolkes dit hen at det er store ulikheter fra idrettsråd til idrettsråd og kommune til kommune, hvor tilfreds de er med anleggssituasjonen til svømmeanlegg i kommunen. Svarene fordeler seg jevnt over skalaen: 48,1 % av idrettsrådene har svart 1, 2 eller 3 (svært dårlig, ganske dårlig eller dårlig), mens 50,8 % har svart 4, 5 eller 6 (bra, ganske bra eller svært bra). Kun 1,08 % har svart at de ikke vet. I tabellen nedenfor fremstilles gjennomsnittet av alle svarene til idrettsrådene pr. anleggstype. Fotballbaner scorer jevnt godt med over 4,6, mens isanlegg scorer dårligst med kun 2,4 i gjennomsnitt. 5 Gjennomsnitt av alle svarene pr. anleggstype (n=185) 1 = svært dårlig 6 = svært bra, også mulighet for å krysse av for «vet ikke» 4,61 4,04 3,45 2,44 3,82 0 Gjennomsnitt alle svar (rangering 1 svært dårlig til 6 svært bra) Fotballbaner (n=185) Idrettshaller (n=185) Svømmehall (n=185) Isanlegg (n=185) Andre typer anlegg (n=185) 2.3. Hvilke 3 idrettsanlegg ønsker idrettsrådet seg? På dette spørsmålet kunne idrettsråd svare minimum 1 anlegg og maksimalt 3 anlegg de ønsker seg fra listen av idrettsanlegg. Legg merke til at anlegg som både kan være inne- og uteanlegg hadde to kategorier, f.eks. hestesportsanlegg inne og hestesportsanlegg ute. Som dere ser i tabellen nedenfor har hele 51,89 % (n=96) av idrettsrådene krysset av for at de ønsker seg idrettshaller/flerbrukshaller i kommunen. Øvrige anleggstyper som skiller seg ut med over 20% er fotballanlegg (n=42), rulleskianlegg (n=38), svømmeanlegg (n=53) og turnanlegg inkl. basishaller (n=38). 8
F O T B A L L A N L E G G ( N = 4 2 ) L A N G R E N N S A N L E G G / S K I L Ø Y P E R ( N = 2 6 ) R U L L E S K I A N L E G G ( N = 3 8 ) A L P I N T A N L E G G ( N = 2 ) S K I S K Y T T E R A N L E G G ( N = 4 ) I D R E T T S H A L L E R / F L E R B R U K S H A L L E R ( N = 9 6 ) A K T I V I T E T S S A L E R T I L P A S S E T S K Y T E A N L E G G ( N = 1 4 ) S V Ø M M E A N L E G G ( N = 5 3 ) F R I I D R E T T S A N L E G G I N N E ( N = 1 2 ) F R I I D R E T T S A N L E G G U T E ( N = 2 3 ) C R I C K E T A N L E G G ( N = 3 ) O R I E N T E R I N G S K A R T ( N = 1 0 ) I S H A L L E R / C U R L I N G H A L L E R ( N = 1 5 ) U T E N D Ø R S K U N S T I S F L A T E R ( N = 1 2 ) T E N N I S A N L E G G I N N E ( N = 2 ) T E N N I S A N L E G G U T E ( N = 5 ) M O T O R S P O R T A N L E G G ( N = 1 6 ) H E S T E S P O R T A N L E G G I N N E ( N = 3 ) H E S T E S P O R T A N L E G G U T E ( N = 4 ) V A N N S P O R T A N L E G G ( R O, P A D L I N G, S E I L I N G O G T U R N A N L E G G ( I N K L. B A S I S H A L L E R ) ( N = 3 8 ) G O L F A N L E G G ( N = 1 ) S Q U A S H A N L E G G ( N = 1 ) L U F T S P O R T A N L E G G ( N = 0 ) B O W L I N G A N L E G G ( N = 1 ) B U E S K Y T T E R A N L E G G ( N = 2 ) A N L E G G F O R K A M P I D R E T T E N E ( B O K S I N G, K L A T R E H A L L E R ( N = 1 6 ) S K A T E B O A R D A N L E G G ( N = 7 ) A N D R E U T E N D Ø R S A N L E G G ( R U G B Y, A M. F O T B A L L, 1,08% 2,16% 14,05% 10,81% 7,57% 6,49% 1,62% 5,41% 1,08% 12,43% 8,11% 6,49% 2,70% 1,62% 2,16% 0,54% 0,54% 0,54% 0,00% 0,54% 1,08% 8,65% 8,11% 8,65% 3,78% 3,24% 22,70% 20,54% 20,54% 28,65% 51,89% Selv om anleggssituasjonen på fotballanlegg oppleves i stor grad som tilfredsstillende (ref. forrige spørsmål og tabell), kan det likevel virke som om det fortsatt er et behov for å bygge flere fotballanlegg. Hele 22,70 % (n=42) har svart at dette er en anleggstype idrettsrådet ønsker seg. Til tross for at nesten 60% (n=111) opplever anleggssituasjonen på isanlegg som svært dårlig (ref. forrige spørsmål og tabell) er det kun 10 av disse idrettsrådene som har krysset av for at de ønsker seg ishaller/curlinghaller. Det kan være flere grunner til dette, f.eks. at idrettsrådet mener det er behov for andre typer anlegg først, at det ikke finnes isaktivitet i kommunen i dag eller lignende. Et flertall av idrettsrådene som opplever at anleggssituasjonen på svømmehaller i kommunen er svært dårlig (n=37) ønsker seg flere svømmeanlegg (n=26). 9
R E G E L M E S S I G E M Ø T E R M E D K O M M U N E N ( M I N S T E N G A N G I Å R E T ) ( N = 1 3 3 ) S A M A R B E I D S A V T A L E M E D K O M M U N E N ( N = 1 1 2 ) D E T S I S T E Å R E T B L I T T I N V O L V E R T I P L A N A R B E I D I K O M M U N E N ( N = 1 0 4 ) S A T T A V E N E G E N P O T T M E D P E N G E R I I D R E T T S R Å D E T S O M D E K K E R U T G I F T E R F O R B A R N O G U N G E S D E L T A G E L S E I O R G A N I S E R T I D R E T T S A K T I V I T E T, O G S O M K A N B R U K E S N Å R F O R E K S E M P E L T R E N E R / L E D E R I I D R E T T S L A G E T T A R K O N T A K T M E D I D R E T T S R Å D E T ( N = 2 7 ) I N G E N A V O P P G A V E N E O V E R ( N = 1 2 ) 6,49% 14,59% 60,54% 56,22% 71,89% 3. Arbeid med økonomi som barriere: I denne delen har vi spurt idrettsrådene hva slags oppgaver og tiltak de selv gjennomfører, samt om de kjenner til arbeid kommunen gjør relatert til arbeidet med å hindre at økonomi blir en barriere for deltagelse i idretts- og fritidstilbud i kommunen. 3.1. Samarbeid med offentlig sektor og arbeid med å hindre at økonomi blir en barriere for deltakelse idrettsrådenes arbeid: Hele 71,89 % (n=133) av idrettsrådene har regelmessige møter med kommunen, 60,54 % (n=112) av idrettsrådene har en samarbeidsavtale med kommunen, og over halvparten, 56,22 % (n=104), av idrettsrådene har blitt involvert i planarbeid i kommunen det siste året. Dette er positive tall for norsk idrett, og viser at mange idrettsråd samarbeider med offentlig sektor. Det er relativt få idrettsråd som har satt av en pott med peger i idrettsrådet som kan dekke utgifter for barn og unges deltagelse i organisert idrettsaktivitet. Kun 14,59 % (n=27) har en slik pott i dag. 6,49 % (n=12) av idrettsrådene gjør ingen av de nevnte tiltakene i tabellen over. 10
V E D T A T T P O L I T I K K / P L A N F O R Å S I K R E A T A L L E B A R N O G U N G E H A R M U L I G H E T T I L Å V Æ R E M E D P Å M I N S T É N F R I T I D S A K T I V I T E T I U K A E N K N U T E P U N K T F U N K S J O N / K O N T A K T P E R S O N ( E N E L L E R F L E R E P E R S O N E R I K O M M U N E N S O M A R B E I D E R M O T F A M I L I E R S O M E L L E R S E R V A N S K E L I G E Å N Å O G S Ø R G E F O R A T K O M M U N E N E H A R G O D O V E R S I K T O V E R A L L E R E L E V A N T E T I L T A K, B Å D E I K O M M U N A L O G F R I V I L L I G R E G I ) S A T T A V E N E G E N P O T T M E D P E N G E R I K O M M U N E N S O M D E K K E R U T G I F T E R F O R B A R N O G U N G E S D E L T A G E L S E I F R I T I D S A K T I V I T E T I K O M M U N E N, O G S O M K A N B R U K E S N Å R F O R E K S E M P E L T R E N E R / L E D E R I I D R E T T S L A G E T T A R K O N T A K T M E D K O M M U N E N L A G T U T I N F O R M A S J O N O M K N U T E P U N K T F U N K S J O N / K O N T A K T P E R S O N O G I N F O O M P O T T M E D P E N G E R P Å N E T T 31,35% 24,32% 27,03% 23,78% 21,62% 30,81% 26,49% 28,65% 44,32% 49,19% 42,70% 49,73% 3.2. Hindre at økonomi blir en barriere kommunenes arbeid: I denne delen av undersøkelsen har idrettsrådene svart på spørsmål om hva deres kommune gjør for å hindre at økonomi blir en barriere for deltagelse i idretts- og fritidsaktivitet. Ja Nei Vet ikke I tabellen ser vi at en stor prosentandel av idrettsrådene benytter seg av svaralternativet vet ikke på disse spørsmålene (mellom 23-29% har svart vet ikke). Årsaker til dette kan være at idrettsrådene ikke kjenner godt nok til arbeidet kommunene gjør på dette feltet og/eller at kommunene ikke er flinke nok til å kommunisere hva de eventuelt jobber med. Det kan også tolkes dit hen at kommunene ikke gjør nok for å hindre at økonomi blir en barriere for deltagelse i idretts- eller fritidstilbud i kommunen. Hele 44,32% (n=82) av idrettsrådene hevder at kommunen ikke har en vedtatt politikk/plan for hvordan de skal sikre at målene i Fritidserklæringen blir oppfylt. Norsk idrett håper at det offentlige i større grad ønsker å ta sin del av ansvaret for å sikre at alle barn og unge kan delta på minst en organisert fritidsaktivitet jevnlig i fremtiden, og en vedtatt politikk/plan kan være et steg på veien for å sikre at alle barn kan delta på minst èn fritidsaktivitet i uka. Følgende kommuner har ikke en vedtatt politikk/plan ifølge idrettsrådene: Notodden, Steigen, Snåsa, Nordreisa, Kristiansand, Svelvik, Høyanger, Lavangen, Mandal, Molde, Kristiansund, Bygland, Rana, Åseral, Røyken, Nord-Odal, Verdal, Ringerike, Klæbu, Marker, Sør-Odal, Sørfold, Årdal, Hurdal, Seljord, Haram, Nannestad, Dovre, Nedre Eiker, Lenvik, Sandnes, Hobøl, Trondheim, Verran, Tysvær, 11
Ulstein, Fyresdal, Hamar, Selbu, Flesberg, Balsfjord, Vestre Toten, Midtre Gauldal, Moss, Sør-Fron, Ullensvang, Re, Rennesøy, Lund, Eidskog, Trysil, Volda, Averøy, Søgne, Bodø, Vågan, Fjaler, Vestby, Vikeså, Suldal, Sogndal, Sør-Varanger, Kongsvinger, Gol, Stord, Meråker, Loppa, Farsund, Skedsmo, Hadsel, Gjemnes, Nordre Land, Time, Alstahaug, Klepp, Indre Fosen, Nittedal, Aukra, Karlsøy, Os, Melhus og Fræna. Gledelig er det derimot at nesten halvparten (49,19 %) av kommunene har en knutepunktfunksjon/kontaktperson i kommunen. Følgende kommuner (n=50) har ifølge idrettsrådene ikke en knutepunktfunksjon/ kontaktperson (en eller flere personer i kommunen som arbeider mot familier som ellers er vanskelige å nå og sørge for at kommunene har god oversikt over alle relevante tiltak, både i kommunal og frivillig regi). Her kan det selvfølgelig være at enkelte kommuner har en knutepunktfunksjon/kontaktperson, men at idrettsrådet ikke kjenner til dette: Oslo, Steigen, Snåsa, Nordreisa, Svelvik, Lavangen, Rana, Åseral, Stryn, Nord-Odal, Ringerike, Tranøy, Sør-Odal, Sørfold, Årdal, Haram, Nannestad, Nedre Eiker, Ål, Lillehammer, Sarpsborg, Lenvik, Hobøl, Verran, Selbu, Flesberg, Vestre Toten, Midtre Gauldal, Re, Rennesøy, Lund, Eidskog, Averøy, Sigdal, Osterøy, Ringsaker, Stord, Loppa, Sokndal, Nore og Uvdal, Skedsmo, Hadsel, Gjemnes, Nordre Land, Askim, Kragerø, Alstahaug, Nittedal, Aukra og Melhus. 30,81 % (n=57) av kommunene har ifølge idrettsrådene satt av en pott med penger som skal dekke utgifter for barn og unges deltagelse i fritidsaktivitet i kommunen. En kan derfor ta kontakt med en av disse kommunene for å få mer innsikt, dele erfaringer og kunnskap om en slik ordning i kommunen: Hammerfest, Oslo, Bergen, Sandefjord, Grimstad, Molde, Eigersund, Nesodden, Sande, Bamble, Seljord, Dovre, Rygge, Tromsø, Sarpsborg, Tinn, Tokke, Elverum, Moss, Evje og Hornnes, Skien, Asker, Alta, Karmøy, Søgne, Bø i Vesterålen, Rælingen, Øygarden, Steinkjer, Ullensaker, Nesseby, Sogndal, Kvinesdal, Tønsberg, Tysnes, Kongsvinger, Gjesdal, Nome, Sokndal, Nore og Uvdal, Skedsmo, Strand, Bærum, Fusa, Vestvågøy, Vadsø, Fet, Fredrikstad, Time, Meland, Larvik, Austevoll, Indre Fosen, Østre Toten, Gran, Nord-Aurdal og Råde. 4. Samarbeidet mellom idrettsråd og idrettskretser: 4.1. Idrettskretsens involvering i idrettsrådets virksomhet: De siste spørsmålene i undersøkelsen handlet om samarbeidet mellom idrettsrådene og idrettskretsene. I tabellen nedenfor vises antall og prosentandel idrettsråd som har svart ja på fem ulike utsagn. I tillegg kunne idrettsrådene krysse av for og svare i fritekst dersom idrettskretsen hadde vært involvert på andre måter i idrettsrådets virksomhet. Se flere eksempler og detaljer fra fritekstsvarene på neste side. 12
32,43% 27,57% 28,65% 40,54% 72,43% Funnene viser at idrettskretsene i stor grad er med på idrettsrådenes årsmøter. Hele 72,43 % (n=134) svarer at idrettskretsen har deltatt på idrettsrådets årsmøte. 40,54 % (n=75) svarer at idrettskretsen har holdt kurs for idrettsrådet, 32,43 % (n=60) svarer at idrettskretsen har deltatt på idrettsrådets møter og 27,57 % (n=51) svarer at idrettskretsen har deltatt på andre arrangementer i regi av idrettsrådet. HVORDAN HAR IDRET T S KRET S ENS INVOLVERING I IDRET T S RÅDET S VIRKSOMHET VÆ RT? I D R E T T S K R E T S E N H A R D E L T A T T P Å I D R E T T S R Å D E T S M Ø T E R ( N = 6 0 ) I D R E T T S K R E T S E N H A R D E L T A T T P Å I D R E T T S R Å D E T S Å R S M Ø T E ( N = 1 3 4 ) I D R E T T S K R E T S E N H A R H O L D T K U R S F O R I D R E T T S R Å D E T ( N = 7 5 ) I D R E T T S K R E T S E N H A R D E L T A T T P Å A N D R E A R R A N G E M E N T E R I R E G I A V I D R E T T S R Å D E T ( N = 5 1 ) A N N E N I N N V O L V E R I N G A V I D R E T T S K R E T S E N I I D R E T T S R Å D E T S V I R K S O M H E T : ( N = 5 3 ) I fritekstsvarene for annen involvering av idrettskretsen i idrettsrådets virksomhet har idrettsrådene skrevet følgende eksempler: Kurs- og møtevirksomhet (temamøter, regionsmøter, sonemøter, konferanser, høringsmøter m.m.) Fylkes- og kommunesammenslåing Generell planlegging og rådgivning / Generelle spørsmål og problemstillinger. Oppstart av Teams Opprettelse av idrettslag og nedleggelse av idrettsråd Fordeling av spillemidler regionalt Diskusjon rundt anlegg/interkommunale anlegg 13
1,62% 4,86% 9,19% 21,62% 29,73% 32,97% 2,70% 20,54% 76,76% 4.2. Idrettsrådets deltagelse på idrettskretsens samlinger: På spørsmålet om idrettsrådet har deltatt på idrettskretsens samlinger, svarer 76,76 % (n=142) at de har deltatt på samlinger, 20,54 % (n=38) at de ikke har deltatt på samlinger og 2,70 % (n=5) at de ikke vet om de har deltatt på idrettskretsen samlinger. HAR IDRET T S RÅDET DELT ATT PÅ IDRET T S KRET S ENS S AMLINGER? J A ( N = 1 4 2 ) N E I ( N = 3 8 ) V E T I K K E ( N = 5 ) 4.3. Kommunikasjonen mellom idrettsråd og idrettskrets: Godt over halvparten, 62,7 % (n=116), av idrettsrådene som har svart på undersøkelsen opplever kommunikasjonen mellom idrettsrådet og idrettskretsen som veldig bra (5) eller svært bra (6). Kun 12 idrettsråd (6,48%) opplever kommunikasjonen som svært dårlig (1) eller veldig dårlig (2). I midten av skalaen opplever 9,19 % (n=17) at kommunikasjonen er dårlig (3) og 21,62 % (n=40) at kommunikasjonen er bra (4). Hvis vi legger sammen alle som har svart 1, 2 eller 3 (dårlig, veldig dårlig eller svært dårlig) tilsvarer dette kun 15,7 %, mens de som opplever kommunikasjonen som bra, veldig bra eller svært bra (4, 5 eller 6) tilsvarer hele 84,3 %. HVORDAN ER KOMMUNIKASJONEN MELLOM IDRETTSRÅD OG IDRET T S KRET S? S V Æ R T D Å R L I G 1 ( N = 3 ) 2 ( N = 9 ) 3 ( N = 1 7 ) 4 ( N = 4 0 ) 5 ( N = 5 5 ) S V Æ R T B R A 6 ( N = 6 1 ) 14
I fritekstsvarene foreslår idrettsråd blant annet følgende for å bedre kommunikasjonen mellom idrettsrådene og idrettskretsene: Gi tips og hjelpe til med idrettspolitiske saker lokalt Faste møter hvert kvartal / hyppigere faste møteplasser Kanskje vi burde møtt hverandre til et "presentasjonsmøte"? Det hadde vært fint å kjenne kontaktpersonen i kretsen Idrettsråd må ta mer initiativ / Idrettskrets må ta mer initiativ Relevant informasjon, effektive seminarer, vesentlig mindre byråkrati. Og ikke minst en ny lov som ikke legger kjepper i hjulene for de som ønsker å bidra!!! Enklere digitale løsninger En del av idrettskretsens representanter har rett og slett ikke den nødvendige kompetanse og personlige egenskaper som skal til for å bli opplevd som en ressurs Avslutter med et av svarene fra undersøkelsen: «Idrettskretsen er Idrettsrådenes nærmeste "profesjonelle" samarbeidspartner. Idrettsrådet drives av frivilligheten, og har relativt stor grad av utskiftning av styret. For å opprettholde et kontinuerlig godt arbeid i idrettsrådene i hht. idrettens overordnede målsetninger, bør Idrettskretsen i større grad aktivt involvere seg i Idrettsrådenes arbeid. Dette sikrer kvalitet, kontinuitet og kompetanse i de enkelte idrettsrådene, i vanskelige saker, trenger idrettsrådet profesjonell bistand for å sikre at idrettens interesser blir ivaretatt.» 5. Tilleggsinformasjon om idrettsrådene: Informasjonen nedenfor er samlet for alle idrettsrådene som har svart på undersøkelsen. Denne tilleggsinformasjonen er nok derimot mer relevant pr. idrettskrets. Se derfor også svarene i rapportene pr. idrettskrets: 5.1. Hvilket parti tilhører ordføreren i din kommune? Over halvparten av idrettsrådene tilhører kommuner med ordførere fra Arbeiderpartiet (n=100). Nest flest har ordførere fra Høyre (n=31), med kommuner med ordførere fra Senterpartiet like bak (n=29). Se hele fordelingen i tabellen nedenfor. 2,70% 54,05% 16,76% 15,68% 1,62% 3,24% 0,54% 5,41% Høyre (n=31) Fremskrittspartiet (n=3) Venstre (n=6) Senterpartiet (n=29) Kristelig Folkeparti (n=10) Sosialistisk venstreparti (n=1) Arbeiderpartiet (n=100) Annet (n=5) 15
23,78% 16,22% 60,00% 5.2. Idrettsrådets tilgang til Idrettens Office 365 eller tilsvarende løsninger: HAR IDRETTSRÅDET TILGANG TIL IDRETTENS OFFICE 365 ELLER T ILS VARENDE LØS NINGER FOR DOKUMENT DELING OG S AMHANDLING? J A ( N = 4 4 ) N E I ( N = 1 1 1 ) V E T I K K E ( N = 3 0 ) På spørsmål om idrettsrådet har tilgang til Idrettens Office 365 eller tilsvarende løsninger for dokumentdeling og samhandling svarer 60 % (n=111) at de ikke har det i dag, 23,78 % (n=44) svarer at de har tilgang, mens 16,22 % (n=30) svarer at de ikke vet om idrettsrådet har tilgang. Her er det et klart forbedringspotensial hvis vi skal klare å modernisere organisasjonen. 6. Idrettsrådsundersøkelsen 2015: Her kommer noen få sammenligninger av enkelte av spørsmålene fra idrettsrådsundersøkelsen som ble sendt ut til samtlige idrettsråd før Idrettstinget i 2015. Vær obs på at punktene skissert nedenfor er basert på prosentvis økning, nedgang eller stagnasjon nasjonalt, og ikke endring i hvert enkelt idrettsråd i løpet av de 4 siste årene. Spørreundersøkelsen som ble sendt ut i 2015 hadde på de meste 224 respondenter, men ikke alle spørsmålene var obligatoriske, dvs. at antall respondenter pr. spørsmål varierer noe. Det er fortsatt mange idrettsråd som drives kun på frivillig innsats/dugnad (89,2 % i 2019), men det var enda flere i 2015 (92 %). Nedgangen på idrettsråd som drives kun på frivillig innsats/dugnad er derfor på 2,8 % på 4 år. Idrettsrådenes økonomi og budsjetter er nesten likt fordelt i 2019 som i 2015 (prosentvis), men dette sier ingenting om økningen eller nedgangen i økonomien til hvert enkelt idrettsråd. Idrettsrådenes samarbeid med kommunene: o Økning på regelmessige møter med kommunen (minst 1 gang i året) med 8,3 % (fra 63,6 % i 2015 til 71,89 % i 2019). o Økning på 6,34 % i antall idrettsråd som har samarbeidsavtale med kommunen (fra 54,2 % i 2015 til 60,54 % i 2019). o Nedgang på 19,78 % i antall idrettsråd som har blitt involvert i planarbeid med kommunen sin det siste året (fra 76,00 % i 2015 til 56,22 % i 2019). 16
M Ø T E R I D R E T T S L A G E N E M E L L O M Å R S M Ø T E N E 2 0 1 5 M Ø T E R I D R E T T S L A G E N E M E L L O M Å R S M Ø T E N E 2 0 1 9 F O R D E L E R L O K A L E A K T I V I T E T S M I D L E R ( L A M ) 2 0 1 5 F O R D E L E R L O K A L E A K T I V I T E T S M I D L E R ( L A M ) 2 0 1 9 F O R D E L E R T R E N I N G S T I D E R I K O M M U N A L E A N L E G G 2 0 1 5 F O R D E L E R T R E N I N G S T I D E R I K O M M U N A L E A N L E G G 2 0 1 9 F Ø L G E R O P P E N K E L T S A K E R O V E N F O R K O M M U N E N 2 0 1 5 F Ø L G E R O P P E N K E L T S A K E R O V E N F O R K O M M U N E N 2 0 1 9 I N N S T I L L E R T I L K O M M U N A L E T I L S K U D D T I L I D R E T T S L A G O V E N F O R K O M M U N E N 2 0 1 5 I N N S T I L L E R T I L K O M M U N A L E T I L S K U D D T I L I D R E T T S L A G O V E N F O R K O M M U N E N 2 0 1 9 J O B B E R M E D Å H I N D R E A T Ø K O N O M I B L I R E N B A R R I E R E F O R I D R E T T S D E L T A G E L S E I K O M M U N E N - K U N 2 0 1 9 3,20% 1,62% 1,30% 1,30% 1,08% 0,00% 3,20% 0,54% 11,20% 3,60% 2,16% 4,00% 3,24% 7,03% 24,30% 21,08% 14,05% 33,60% 28,70% 28,11% 25,95% 38,38% 63,20% 61,08% 72,50% 67,30% 68,65% 67,03% 77,30% 85,30% 83,78% 97,30% 98,92% På spørsmålet om hvordan idrettsrådet opplever anleggssituasjonen har de fleste anleggstyper økt sin gjennomsnittsscore, utenom fotballbaner som har en liten nedgang fra 2015 til 2019. Se oversikten på neste side: På spørsmålene om hva idrettsrådene gjør har det skjedd følgende utvikling fra 2015 til 2019: GJØR IDRETTSRÅDET NOE AV FØLGENDE - UTVIKLING FRA 2015 TIL 2019 : Ja Nei Vet ikke 17
Idrettskretsens involvering i idrettsrådenes arbeid: o En fordobling i prosentandel som sier at idrettskretsen har deltatt på idrettsrådets møter (fra 14,1 % i 2015 til 32,43 % i 2019). o En liten nedgang i prosentandel som sier at idrettskretsen har deltatt på idrettsrådets årsmøte (fra 75m5 % i 2015 til 72,43 % i 2019). o Over 10 % økning i antall som sier at idrettskretsen har holdt kurs for idrettsrådet. Idrettsrådene rapporterer også om bedre kommunikasjon med idrettskretsen fra 2015 til 2019. Det har også skjedd en økning på 8,56 % i deltagelse på idrettskretsenes samlinger (68,2 % i 2015 og 76,76 % i 2019). 18