I mangel av fersk sei, som er et meget godt agn, brukte en hoder av

Like dokumenter
KRABBEUNDERSØKELSER Pa NORDLANDSKYSTEN i 1977 [~rab (Cancer pagurus) investigations off the coast of Nordland in

REKEUNDERS~KELSER VED JAN MAYEN I OKTOBER 1979 [shrimp (Pandalus borealis) investigations off Jan Mayen in October SVERRE TORHEIM

REGISTRERING AV FISKELARVER I NORD-NORSKE KYST- OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 1971

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"

Sammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes

Sammenlignende fiskeforsøk med bunnsatte og fløytede fisketeiner i fisket etter torsk i Varangerfjorden

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter

SKREIINNSIGET I LOFOTEN I [The spawning migration of Arctic cod in Lofoten in TORE JAKOBSEN. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012

TOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med autolinefartøyet FL Geir mai 2008 toktnummer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Prosjekt Studier av fiskeatferd og redskapsparametre for videreutvikling av teineteknologi. Nr.

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

J.He Nilsen og J RØttingen

FHF sin satsing på kunstig agn

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Ressursundersøkelse av taskekrabbe langs norskekysten. Nr

REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Melding om fisket uke 8/2013

FISKERIDIREKTORATET """"""""""""""""""""""""""""""" MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J (J UTGÅR) Bergen,

UTTESTING AV KRYSS OG MINDRE KALVÅPNING FOR Å HINDRE BIFANGST AV OTER I LEPPEFISKREDSKAP

SKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1978 [~he spawning migration of Arctic cod in Lofoten in TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Utvikling av teinebasert fiskeri og levende fangst for den mindre kystflåten

s '1Gt~ ~ TOKTRAPPORT: KOMPARATIVE FISKEFORSØK MED GARN OG TEINER Tokt med MS"RANSBØEN" , Prosjekt nr , tokt nr.

[j] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf SO 00

I i I ~~:~.:~~~~;.~0~;~

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

INTERN TOKTRAPPORT ~ "Michael Sars" Bergen, 8. april 1980 Bergen, 19. april 1980 Bank- og havområder Tampen-Trænadjupet.

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM FANGSTFORBUD, FREDNINGSTID, MINSTEMÅL M.V. VED FANGST AV HUMMER, KRABBE, KAMTSJATKAKRABBE OG HANES KJELL "".

Havforskningsinstituttet Bunnfisk Nord Bergen august F/F Eldjarn. Bodø, 14 mars Svolvær, 15 mars Bodø, 22 mars 1990

FORSKRIFr OM ENDRING AV FORSKRIFr OM FANGSTFORBUD. FREDNINGSTID, MINSTEMÅL M.V. VED FANGST AV HUMMER. KRABBE, KAMTSJATKAKRABBE OG HANESKJELL.

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

I t I ~~~~.:~~~~~:~0~~~;.~

Sammenligning mellom Newfoundlandteina og tokammerteina: Fiskeforsøk etter torsk i Vesterålen i mars/april 2013

Melding om fisket uke 8/2012

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

INSTRUKSER KYSTREFERANSEFLÅTEN 2008 Kortversjon uten vedlegg og eksempel

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM FANGSTFORBUD, FREDNINGSTID, MINSTEMÅL M.V. VED FANGST AV HUMMER, KRABBE, KAMTSJATKAKRABBE OG HANESKJELL.

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb

KOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

Strategiplan prioritert område

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000

ALDERS-LENGDEFORHOLD FOR KYSTTORSK I FANGSTER FRA MØREKYSTEN [Age-length relationship in coastal cod (Gadus Morhua L.) from catches at the MØre coastl

RAPPORT NR. MA16-06 Snorre Bakke, Martin Wiech, Maria Pan, Guldborg Søvik TASKEKRABBE I TROMS. Fangstpotensiale, fangstsammensetning og kvalitet

HABITAT-UNDERSØKELSE (HUMMER OG LEPPEFISK) I OSLOFJORDEN

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

Melding om fisket uke 45-46/2011

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

Melding om fisket uke 41/2013

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

Kolmule i Barentshavet

Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN.

Klimavariasjon og konsekvenser for fiskebestandene våre

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke ( januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Melding om fisket uke 2/2012

Vurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2002 Fangst og redskap

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Rapport over småsildundersøkelser med F /F «Asterias» høsten

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

Kystfartøy til Referanseflåten Anbud nr: 2016/638. Vedlegg 1

INTERN TOKTRAPPORT. Bunnfiskundersøkelser, merking og prøvetaking av torsk, sei og hyse

FISKERIDIREKTØREN Bergen, LG/ KD

Helgeland Havbruksstasjon AS

Melding om fisket uke 14/2013

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

Ressursundersøkelse av taskekrabbe. Årsrapport for sesongen 2004

Melding om fisket uke 13/2014

Kolmule i Barentshavet

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Side 1. JINTJEIR.N TOOCTRAJP>JP>ORT G om.dannlevjig. Trålstasjoner og kursnett på tokt 9-20 juni 1992 IT 50/92

I i I ~~~~!~~!~~!~ FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.V. I TRÅLFISKE ETTER REKER OG SJØKREPS.

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

~ ~~~~=~!~~~:~.~O~~::E:

TOKTRAPPORT SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2002

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG

Gjeldende minstemålsbestemmelser

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Ved den tredje lokaliteten, Ytrebø, ble det undersøkt et område nær et mulig laberg, med dypere vann rett utenfor, egnet til utskipning av trelast.

Transkript:

Fisken Hav* 1977(1): 9-13, KRABBEUNDERSØKELSER PÅ NORDLANDSKYSTEN I 1976 [Crab (Cancer pagurus) investigations off the coast of Nordland in 19761 Av SVERRE TORHEIM Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT TORHEIM, S. 1976. KrabbeundersØkelser på Nordlandskysten i 1976. [Crab (Cancer --- pagurus) investigations off the coast of Nordland in 19763. Fisken Hav., 7711): 9-13. The crab investigations off the coast of Nordland, which started in 1975, continued in 1976 and were carried out from 15 August to 15 October in the area between Helgelandsflesa and Otervarr. The results showed that the optimum concentrations of crabs were found in the southern part of the investigated area where the catch was up to 4. 56 crabs per trap per day. The edible crabs caught, were large (average size 16. 5 cm) and of good condition. INNLEDNING Krabbeunders~kelsene på Nordlandskysten, som tok til h~sten 1975, fort- satte i l976 og ble foretatt i tiden 15. august - 15. oktober på strekningen Helgelandsfle sa - Otervarr. MATERIALE OG METODER Som året f ~ nyttet r en 6 teinelenker. For å kunne plassere alle teinene ombord samtidig og derved utnytte gunstige værforhold, særlig ved fiske i den vestlige del av området, ble antall teiner pr. lenke redusert fra 15 til 10 mens innbyrdes avstand mellom teinene ble Øket fra 20 til 25 m. I ulent terreng loddet en opp bunnen før teinene ble satt ut, og teinene ble røktet hver dag dersom varret tillot dette. I mangel av fersk sei, som er et meget godt agn, brukte en hoder av torsk, hyse og brosme. Torsk- og hysehoder fisket godt, brosmehoder 9

mindre bra og ble bare brukt når annet agn ikke var tilgjengelig. Antall krabber, kj~nnsfordeling, ryggskjoldbredde og kondisjon ble under- søkt på alle stasjoner. Det ble merket og satt ut 100 krabberis@r av Snyvaer (~ig. 1). Sjotemperaturen ble målt fra O - 90 m dyp sørvest av Bolga.

RESULTATER OG DISKUSJON Ved unders~kelser av krabbe i et tilstøtende område i 1975 (TORHEIM 1976) fant en at de største konsentrasjonene forekom de fleste steder på dyp fra 20-40 m i relativt bratte skråninger mot dypt vann. Samme resultat kom en til ved unders~kelser på strekningen Helgelandsflesa - Otervær i 1976. Som i 1975 viste det seg at ved innlandssiden på langgrunne viker med sandbunn, som f. eks. på Storvika, sør av Kunna og vest av Fore fikk en lite eller ingen krabbe, hverken i bakken eller på grunnere vann. Mel- lom disse vikene, ved bratte nes og øyer, som vest av Kunna, ved Teks- mona og Meløy, fikk en imidlertid noe krabbe langs bergveggene. På sør- og ~stsiden av St~ttvær, Gåsv~r og vest av Bolga fikk en lite krabbe, og inntrykket en har herfra er at bunnforholdene mange steder er ugunstige for krabbe. De største forekomstene av krabbe fant en på vestsiden av Øygruppene StØttvær, Varkgard, Flatvær, Snyvær, rundt Otervær og Svinvær (Fig. 1). Med lokalkjennskap til bunnforholdene vil en i disse områdene kunne oppnå brukbare fangster. Tabell 1. Stasjoner med fangst fra krabbeundersøkelser på Nordlandskysten i 1976. [~tations with catch from crab investigations off the coast of Nordland in 19763. Dato stasjoner Lokalitet Fiskedyp (m) Antall teiner Fangst av krabbe Antall pr. teine 9. -1 1. september 9 vest av Støttvær 17. -21. II 1 O nord av Varkgard 22. -27. (I 12 vest av Flatvær 29. september- l. oktober 12 vest og sør av Snyvær l. -6. oktober 9 s ~ av r Evær 5. -6. t I 6 ved Otervær 7. -12. " 9 sør av Svinvær 8-40 90 82 0,90 10-40 100 71 O, 71 16-44 120 149 1,24 10-40 120 127 1,05 16-44 90 219 2,43 16-40 60 274 4,56 8-46 90 244 2,71 Tabell 1 viser at fisket var best på de sorligste felt, rundt Otervær og Svinvær, der fangstene i gjennomsnitt kom opp i henholdsvis 4, 56 og 2, 71 krabbe pr. teine pr. døgn. I åpne sund mot vest i ovenfornevnte Øygrupper fikk en krabben opp etter bakken og ytterst i sundene, men straks en kom inn mellom holmene (beskyttet farvann) ble fangsten i teinene overveiende rovsnegler (Buccinum undatum L. og Colus gracilis (da Costa)) og lite eller ingen krabbe.

I den vestligste del av det undersøkte området, ved GrOna, Rørstappvær, Tennholmen og Skjærveer, var forekomstene små (0,33 krabbe pr. teine), men fangster fra vanlig fiskedyp (ca. 25 m) inneholdt her, f. eks. ved Grøna, opptil 30 % undermåls krabbe (mindre enn 13 cm). I sundene og på Østsiden av disse Øyene fikk en også sneglefangster, men i tillegg kom en både på grunt og dypt vann bort i tanglopper :k )(~meton~z cicada (Fabricias) og Orchomenopsis obtusa Sar s, det. Wim Vader) som hadde fortært både agn og fisk som hadde gått i teinene. n? @ 8 Fig. 2. Størrelsesfordelingen av 1496 krabber fanget i områdene mel- lom Helgelandsflesa og Otervær i august - oktober 1976. Stiplet linje: Minstemålsgrense (13 cm) for kom- mer siell krabbe. [ Size distribution of 1496 crabs caught in the districts between Helgelandsflesa and Oterveer in August - October 1976. Broken line: Minimum size (13 cm) of commercial crabs]. StØrrelse sfordelingen av fang stene (Fig. 2) viser i likhet med under- sgkelser fra området nordenfor (TORHEIM 1976) en bestand av rela- tivt store dyr. Over 98 % av krab- bene var av kommersiell størrelse med en ryggskjoldbredde på 16, 5 cm i gjennomsnitt. Figuren viser også stor dominans av hunnkrabber, og om dette vesentlig skyldes innvandring vil merkeforsgk kunne gi svar på. Innslaget av undermålskrabber er lite (under 2 %) og siden pr~vefisket ikke 1 O 12 14 16 18 2 O syntes å peke i retning av noen RYGGSJOLDBREDDE - CM "gruntvannsbestand" av småkrabber, :g )I dagligtale kalles både tanglopper (Amphipoda) og sjalus (Isopoda) for "1u S".

kan dette tyde på svak rekruttering innen området. Tabell 2. Fangst av vasskrabbe på Nordlands- kysten i 1976. [~atch of soft-shelled crabs off the coast of Nordland in 19761. 7 Dato Rygg skjoldbredde K'Ønn 22. september 27. 29. 3 l 30. 1. oktober 6. Il 12. I, 13. Il Tabell 2 viser observasjon på skallskifte av 9 myke vasskrabber fanget på dyp fra 20-40 m der en også fant maksimumstemperaturen som var på 8, ~ O C (Tabell 3). Tabell 3. Temperaturen SØrveSt av Bolga, 12. oktober 1976. [~he temperature southwest of Bolga, 12 October 19761. Bortsett fra vasskrabbene var kvaliteten på krabben overalt meget god. Som bifangst i teinene var brosme vanligste art. Maksimumsfangst fra 20-50 m dyp nådde, f. eks. ved Tennholmen, opp i 2 kg pr. teine på 2 netters bruk. Etter som pr Øvefisket var relativt lovende særlig på de sarligste lokaliteter (~abell l), kan en vente bedre resultater på felter vest og sar av det under s~kte området. LITTERATUR TORHEIM, S. 1976. Krabbeunders~kelser på Nordlandskysten i 1975. Fisken Hav., 1976(2): 1-6. 13