PLATELIA CANDIDA Ab/Ac/Ak 62799 96 ANALYSER

PLATELIA CANDIDA Ab/Ac/Ak 62799 96 ANALYSER PLATELIA CANDIDA Ab/Ac/Ak ER EN INDIREKTE IMMUNENZYMATISK MIKROPLATEANALYSE TIL KVANTITATIV PÅVISNING AV CANDIDA ANTI-MANNAN- ANTISTOFFER I SERUM. 1 ANVENDELSESOMRÅDE Platelia Candida Ab/Ac/Ak er en indirekte immunenzymatisk mikroplateanalyse til kvantitativ påvisning av Candida anti-mannan-antistoffer i serumprøver. 2 INDIKASJONER Diagnostiseringen av invasiv candidiasis må baseres på en kombinasjon av denne anti-mannanantistoff-analysen og en analyse av sirkulerende mannan-antigen (Platelia Candida Ag, kode 62798). Kombinasjonen av disse to analysene muliggjør tidligere diagnostisering og en mer sensitiv diagnostisering som en del av en komplett diagnostisk tilnærming som omfatter både kliniske og mykologiske data og en evaluering av intrinsiske og iatrogene risikofaktorer 13. Denne kombinasjonen er et hjelpemiddel når avgjørelser om behandling skal tas, i tillegg til at den er en integrert del av et klinisk og laboratoriemessig pasientovervåkingssystem. 3 OPPSUMMERING OG FORKLARING Candida-infeksjoner er den hyppigste formen for nosokomiale soppinfeksjoner 1. Invasive infeksjoner er de alvorligste formene med en mortalitetsrate på 30 70 % hos immunsupprimerte pasienter 11. Invasive Candida-infeksjoner er vanskelige å diagnostisere fordi de kliniske symptomene er lite spesifikke, og fordi dyrkningen har lav sensitivitet, til tross for de betydelige fremskrittene som nylig er gjort på dette området. Diagnostiseringen av invasiv candidiasis, som fører til at egnet behandling initieres, er vanligvis basert på en kombinasjon av kliniske, mykologiske evalueringer samt en evaluering av risikofaktorer 8. Laboratoriediagnosen er spesielt viktig i denne sammenhengen, og serologisk overvåkning av anti-candida-antistoffer kan være en veiledning eller bekreftelse av den kliniske diagnosen som et komplement til mykologiske resultater. Platelia Candida Ab/Ac/Ak påviser antistoffer som er rettet mot Candida mannan-antigenet, hovedbestanddelen i celleveggen til gjærsopper som tilhører Candida-arten 2. Mannan, en markør for candidiasis 3, 4, er et svært immunogent polysakkarid 2. 4 PROSEDYREPRINSIPP Platelia Candida Ab/Ac/Ak er en totrinns indirekte immunenzymatisk mikroplateanalyse som muliggjør kvantitativ påvisning av anti-mannan-antistoffer i humant serum. De fortynnede serumprøvene tilsettes i brønnene som er belagt med renset mannan-antigen fra C. albicans, og inkuberes. Stripsene vaskes for å fjerne eventuelt ubundet materiale. Konjugatet tilsettes i hver brønn og inkuberes. Et mannankompleks humant anti-mannan-antistoff anti-humant Ig-antistoff fra geit / peroksidase dannes ved tilstedeværelse av anti-mannan-antistoff. Stripsene vaskes for å fjerne eventuelt ubundet materiale. Deretter tilsettes substratløsningen, som reagerer med kompleksene som er bundet til brønnene, og denne reaksjonen gir en blå farge. Enzymreaksjonen stoppes ved tilsetting av syre, og blåfargen endres til gul. Absorbansen (optisk densitet OD) til prøvene, kontrollene og kalibreringspunktene bestemmes med et spektrofotometer innstilt på bølgelengden 450 og 620 nm. 1

5 REAGENSER Platelia Candida Ab/Ac/Ak: produktnr. 62799 (96 analyser) Kitet skal oppbevares ved +2 8 C. La alle reagensene nå romtemperatur (+18 25 C) før bruk. Alle reagensene må tilbakeføres til +2 8 C rett etter bruk. Legg ubrukte strips/plater tilbake i posen og lukk den. Tørkemiddelet må ikke fjernes. Stripsene må brukes innen 5 uker etter åpning og lukking av posen. Etter fortynning kan vaskeløsningen oppbevares i 14 dager ved +2 8 C. Etter åpning er alle andre reagenser stabile frem til utløpsdatoen. Det er tilstrekkelig mengde reagenser til å utføre 96 analyser i maksimalt 6 batcher. R1 R2 R3 R4 R5 R6 Komponent Innhold Mengde/antall Microwell - 96 brønner (12 strips med 8 brønner hver) belagt med 1 plate/ Strip renset mannan-antigen fra C. albicans. 12 x 8 brønner Plate Concentrated Washing Solution (10X) Negative Control Serum Calibrator Serum Positive Control Serum Conjugate (bruksklar) - Tris-NaCl-buffer (ph 7,4). - 1 % Tween 20. - Konserveringsmiddel: 0,01 % timerosal. - Humant serum som er negativt for anti-mannanantistoff. - Testet negativt for anti-hiv1-, anti-hiv2-, anti-hcvantistoffer og HBs-antigen. - Konserveringsmiddel: < 0,1 % natriumazid. - Løsning som inneholder humane anti-mannanantistoffer derivert fra serum som er testet negativt for anti-hiv-1-, anti-hiv-2-, anti-hcv-antistoffer og HBsantigen, brukt til laging av kalibreringspunktene (se 10 Prosedyre). - Konserveringsmiddel: < 0,1 % natriumazid. - Humant serum som inneholder anti-mannan-antistoffer. - Testet negativt for anti-hiv-1-, anti-hiv-2-, anti-hcvantistoffer og HBs-antigen. - Konserveringsmiddel: < 0,1 % natriumazid. - Anti-humant Ig-antistoff fra geit / peroksidasemerket. - Konserveringsmiddel: 0,01 % timerosal. 1 x 100 ml 1 x 0,250 ml 1 x 0,250 ml 1 x 0,250 ml 1 x 12 ml R7 Sample Diluent (bruksklar) R8 TMB Substrate Buffer (bruksklar) R9 Chromogen: TMB Solution (konsentrert) R10 Stopping Solution - Konserveringsmiddel: 0,01 % timerosal. 2 x 100 ml - Sitronsyre- og natriumacetatløsning, ph 5,2. - 0,009 % hydrogenperoksid. - 4 % dimetylsulfoksid (DMSO). - 90 % dimetylsulfoksidløsning (DMSO) som inneholder 0,6 % tetrametylbenzidin (TMB)*. 1 x 60 ml 1 x 1 ml - 1,5 N svovelsyre (H 2 SO 4 ). 1 x 12 ml (bruksklar) Plate sealers - Klebende film for mikroplater. 1 x 4 filmer *Merk: TMB (tetrametylbenzidin) er et ikke-karsinogent og ikke-mutagent kromogen for peroksidase. 6 ADVARSLER FOR BRUKERNE 1. Kun til in vitro-diagnostikk. 2. Kun til profesjonell bruk. 3. Bruk av dette analysekitet med andre prøver enn humant serum anbefales ikke. 2

4. Det humane materialet som brukes til tillaging av reagensene, er testet og funnet å være negativt for anti-hiv-1-, anti-hiv-2- og anti-hcv-antistoffer samt HBs-antigen med tester som er godkjent i Frankrike. Ingen metode kan imidlertid gi en absolutt garanti for fravær av smittefarlige stoffer, og humane reagenser og alle pasientprøver må derfor anses som potensielt smittefarlig materiale og håndteres i henhold til vanlige forsiktighetsregler. 5. Bruk vernetøy og engangshansker ved håndtering av reagensene i kitet og pasientprøvene. Vask hendene grundig når analysen er utført. 6. Munnpipettering må ikke brukes. 7. Det må ikke røykes, spises eller drikkes på steder der prøver eller reagensene i kitet håndteres. 8. Unngå å søle prøver eller løsninger som inneholder prøver. 9. Søl av biologisk materiale som ikke inneholder syre, må tørkes grundig opp med et effektivt desinfiseringsmiddel. Desinfiseringsmidler som kan brukes, omfatter (men er ikke begrenset til) en løsning med 10 % blekemiddel (0,5 % natriumhypoklorittløsning), 70 % etanol eller 0,5 % Wescodyne. Søl av syreholdig materiale må tørkes tørt eller nøytraliseres med natriumbikarbonat og deretter vaskes opp med et av de kjemiske desinfiseringsmidlene. Materiale som er brukt til å tørke opp søl, må kasseres som biologisk farlig avfall. FORSIKTIG: Løsninger som inneholder blekemidler, må ikke plasseres i autoklav. 10. Alle prøver og alt materiale som er brukt til å utføre analysen, må kasseres som potensielt smittefarlig avfall. Alle gjeldende bestemmelser om kassering av avfall må overholdes. 11. Noen reagenser inneholder natriumazid som konserveringsmiddel. Natriumazid kan danne blyeller kobberazider i laboratoriets rørsystem. Disse azidene er eksplosjonsfarlige. For å unngå opphopning av azider i rørsystemet må det skylles med store mengder vann når azidholdige løsninger helles ut i vasken etter inaktivering. 12. FORSIKTIG: Svovelsyre (H 2 SO 4 ) 1,5N og DMSO (dimetylsulfoksid) 90 % R36/38: Irriterer øynene og huden. S2-26-30: Oppbevares utilgjengelig for barn. Får man stoffet i øynene, skyll straks grundig med store mengder vann, og kontakt lege. Vann må ikke tilsettes. 13. Unngå at substratbuffer, kromogen og stoppløsning kommer i kontakt med øynene, huden og slimhinnene (fare for toksisitet, irritasjon og forbrenninger). 14. Materialsikkerhetsdataarket (MSDS) kan fås på forespørsel. 7 FORSIKTIGHETSREGLER FOR BRUKERNE 1. FRYSTE SERUMPRØVER SOM ER OPPBEVART UNDER UKJENTE FORHOLD, KAN GI FALSKT POSITIVE RESULTATER PÅ GRUNN AV SOPP- OG/ELLER BAKTERIEKONTAMINERING. 2. Kitet eller reagensene i kitet må ikke brukes etter den angitte utløpsdatoen. 3. Med unntak av vaskeløsningen (R2) og stoppløsningen (R10) må reagenser fra andre kit med andre lotnumre ikke blandes. 4. Alle reagensene må nå romtemperatur minst 15 minutter før bruk. 5. Reagensene må blandes grundig ved rekonstituering, og mikrobiologisk kontaminering må unngås. 6. Analysen må ikke utføres hvis det er reaktive damper (syrer, alkalier, aldehyder) eller støv i omgivelsene dette kan påvirke konjugatets enzymatiske aktivitet. 7. Bruk rene engangsplastbeholdere av polypropylen til tillaging av substrat-kromogenreaksjonsløsningen. Hvis materiale av glass må brukes, må det først vaskes i 1N hydrokloridsyre, skylles med destillert vann og tørkes. 8. Ved manuell pipettering av kontroller og prøver må individuelle pipettespisser brukes for å hindre kontaminering av prøvene. 9. For å sikre adekvat vasking av brønnene må anbefalt antall vaskesykluser brukes. Alle brønnene må fylles helt opp og deretter tømmes helt. Vasking må ikke utføres manuelt med klemflaske. 10. Mikroplaten må ikke tørke mellom slutten av vaskesyklusen og tilsetting av reagenser. 11. Ikke bruk samme beholder til konjugatet og substratløsningen. 12. Ikke la konjugatet eller substrat-kromogen-reaksjonsløsningen komme i kontakt med metall eller metallioner. 3

13. Unngå å eksponere kromogenet eller substrat-kromogen-reaksjonsløsningen for sterkt lys under oppbevaring eller inkubering. Ikke la kromogenløsningene komme i kontakt med oksiderende stoffer. 14. Ikke la stoppløsningen komme i kontakt med oksiderende stoffer, metall eller metallioner. 15. Begrens løsningenes (serum, behandlingsløsning, konjugat) og de åpne beholdernes (plater, rør, pipetter) eksponering for luft. 16. Ikke hell ubrukt konjugat tilbake i originalbeholderen. 17. Substrat-kromogen-reaksjonsløsningen må være fargeløs. Hvis løsningen er blåfarget etter fortynning, tyder dette på at reagenset er kontaminert, og det må ikke brukes. Kasser reagenset og lag et nytt. 8 TILLAGING OG OPPBEVARING AV REAGENSER Microwell-stripsplate (R1) Etter at posen med platen er åpnet, er Microwell-stripsene stabile i 5 uker når de oppbevares ved +2 8 C i den lukkede originalposen med det medfølgende tørkemiddelet. Vaskeløsning (R2) Vaskeløsningen tillages ved å tilsette 1 del konsentrert vaskeløsning i 9 deler sterilt destillert vann. Lag tilstrekkelig mengde vaskeløsning (80 ml for én strips: 8 ml R2 + 72 ml destillert vann). Vaskeløsningen kan oppbevares i 14 dager ved +2 8 C. Etter åpning er den konsentrerte vaskeløsningen (når den oppbevares ved +2 25 C og når den ikke er kontaminert) stabil til utløpsdatoen som er angitt på etiketten. Substrat-kromogen-reaksjonsløsning (R8+R9) Lag substrat-kromogen-reaksjonsløsningen ved å tilsette 1 del konsentrert kromogen (R9) i 50 deler substratbuffer (R8). Lag 2 ml substrat-kromogen-reaksjonsløsning per strips: 40 µl R9 + 2 ml R8. Løsningen er stabil i 6 timer når den oppbevares mørkt ved romtemperatur (+18 25 C). Etter åpning er reagensene R8 og R9 (når de oppbevares ved +2 8 C og ikke er kontaminert) stabile til utløpsdatoen som er angitt på etiketten. Negativt kontrollserum (R3), kalibrator (R4), positivt kontrollserum (R5), konjugat (R6), prøvefortynningsvæske (R7) og stoppløsning (R10) Etter åpning er disse reagensene (når de oppbevares ved +2 8 C og ikke er kontaminert) stabile til utløpsdatoen som er angitt på etiketten. 9 PRØVETAKING Blodprøvene tas i henhold til standard laboratoriepraksis. Analysen skal utføres på serumprøver som er tatt på tørre rør. Serumprøver må ikke være kontaminert med soppsporer og/eller bakterier. Prøvene må transporteres og oppbevares i lukkede rør (ikke eksponert for luft). Etter første åpning kan prøvene oppbevares ved +2 8 C i 24 timer før analysering. Hvis prøvene skal oppbevares i lengre tid, må de oppbevares ved -70 C. Serumprøver kan kun fryses/tines én gang. Før analysering må prøver som har vært fryst og er tint, blandes grundig. Prøvene må ikke varmes. Interferens relatert til albumin, bilirubin, lipider og hemoglobin, er ikke testet. Serum må ikke dekomponeres. 10 PROSEDYRE Medfølgende materiale Se REAGENSER. 4

Nødvendig materiale som ikke medfølger 1. Sterilt destillert eller avionisert vann til fortynning av konsentrert vaskeløsning. 2. Absorberende papir. 3. Engangshansker. 4. Vernebriller. 5. Natriumhypokloritt (blekemiddel) og natriumbikarbonat. 6. Pipetter eller multipipetter (justerbare eller ikke-justerbare) til oppmåling og pipettering av 2 µl, 100 µl og 400 µl. 7. Rør til fortynning av serumprøver. 8. Blandeapparat (Vortex). 9. Mikroplateinkubator (37 ± 1 C). 10. Halvautomatisk eller automatisk mikroplatevasker. 11. Mikroplateavleser med 450 nm og 620 nm filtre. 12. Beholder for kontaminert avfall. Kommentarer om prosedyren Negative kontroller, positive kontroller og kalibreringspunkter må analyseres i hver serie for å validere analyseresultatene. Tillaging av kalibreringspunktene Konsentrasjonen av anti-mannan-antistoff uttrykkes i AU/mL (Arbitrary Units/mL): 20 AU/mL: 1/441 fortynning av kalibratorserum R4 i prøvefortynningsvæske R7: To suksessive 1/21 fortynninger (40 µl R4 + 800 µl R7). 10 AU/mL: 1/2 fortynning av kalibreringspunktet 20 AU/mL i prøvefortynningsvæske R7 (200 µl + 200 µl R7). 5 AU/mL: 1/4 fortynning av kalibreringspunktet 20 AU/mL i prøvefortynningsvæske R7 (100 µl + 300 µl R7). 2,5 AU/mL: 1/8 fortynning av kalibreringspunktet 20 AU/mL i prøvefortynningsvæske R7 (50 µl + 350 µl R7). Tillaging av testprøver og kontrollserum To suksessive 1/81 fortynninger (10 µl serum + 800 µl R7). EIA-prosedyre Den foreslåtte protokollen må følges nøye. Følg god laboratoriepraksis. 1. La reagensene nå romtemperatur (+18 25 C) minst 15 minutter før bruk. 2. Lag vaskeløsning, substrat-kromogen-reaksjonsløsning, testprøver, negative og positive kontroller og kalibreringspunkter. 3. Lag et diagram for å identifisere kontrollserum, kalibreringspunkter og testprøver i mikroplaten. Kontrollserum og kalibreringspunkter (2,5, 5, 10 og 20 AU/mL) kan plasseres i henhold til følgende skjema: - A1: Negativt kontrollserum (R3) - B1: Kalibreringspunktet 2,5 AU/mL - C1: Kalibreringspunktet 5 AU/mL - D1: Kalibreringspunktet 10 AU/mL - E1: Kalibreringspunktet 20 AU/mL - F1: Positivt kontrollserum (R5) - G1: Positivt kontrollserum (R5) 4. Ta plateholderen og Microwell-stripsene (R1) ut av posen. Legg strips som ikke skal brukes, tilbake i posen (med tørkemiddel), og lukk den. 5. Bruk 100 µl fortynnet serum per brønn, inkludert kontrollserum og kalibreringspunkter. 6. Dekk platen med den klebende filmen eller annet materiale for å hindre fordamping, og sørg for at hele overflaten er dekket og vanntett. 7. Inkuber mikroplaten i en tørr mikroplateinkubator i 60 ± 5 minutter ved 37 C (± 1 C). 5

8. Fjern den klebende filmen. Aspirer innholdet i alle brønnene over i en avfallsbeholder (som inneholder natriumhypokloritt). Vask platen 4 ganger. Etter siste vask snus mikroplaten opp ned og bankes forsiktig mot absorberende papir for å fjerne gjenværende væske. 9. Bland innholdet i konjugatflasken (R6) ved å vende den opp ned før bruk. 10. Tilsett 100 µl konjugat (R6) i hver brønn. 11. Dekk platen med den klebende filmen eller annet materiale for å hindre fordamping, og sørg for at hele overflaten er dekket og vanntett. 12. Inkuber mikroplaten i en tørr mikroplateinkubator i 60 ± 5 minutter ved 37 C (± 1 C). 13. Fjern den klebende filmen. Aspirer innholdet i alle brønnene over i en avfallsbeholder (som inneholder natriumhypokloritt). Vask platen 4 ganger. Etter siste vask snus mikroplaten opp ned og bankes forsiktig mot absorberende papir for å fjerne gjenværende væske. 14. Tilsett 200 µl substrat-kromogen-reaksjonsløsning (R8 + R9) raskt i hver brønn, unngå at løsningen eksponeres for sterkt lys. 15. Inkuber mikroplaten mørkt ved romtemperatur (+18 25 C) i 30 ± 5 minutter. Ikke bruk klebende film i dette inkubasjonstrinnet. 16. Tilsett 100 µl stoppløsning (R10) i hver brønn, bruk samme rekkefølge for tilsetting av substratkromogen-reaksjonsløsning. Bland godt. 17. Tørk godt av bunnen av hver plate. 18. Les av absorbansen (optisk densitet OD) for hver brønn ved 450 nm (referansefilter 620 nm). Mikroplater må avleses innen 30 minutter etter tilsetting av stoppløsning. 11 KVALITETSKONTROLL (VALIDITETSKRITERIER) Følgende kriterier må oppfylles for å validere analyseprosedyren: OD-verdier (optisk densitet/absorbans): 0,400 < OD for kalibreringspunktet 5 AU/mL < 1,200 Ratioer: OD (kalibreringspunktet 20 AU/mL) / OD (kalibreringspunktet 5 AU/mL) > 2 OD (kalibreringspunktet 10 AU/mL) / OD (kalibreringspunktet 5 AU/mL) > 1,4 OD (kalibreringspunktet 2,5 AU/mL) / OD (kalibreringspunktet 5 AU/mL) < 0,8 Konsentrasjon av anti-mannan-antistoff: Konsentrasjon av R3: < 2,5 AU/mL. Konsentrasjon av R5: Tilsvarende konsentrasjonen angitt på hetteglasset, ± 2,5 AU/mL. 12 TOLKNING AV RESULTATENE Etablere standardkurven Standardkurven plottes med 4 kalibreringspunkter: 2,5, 5, 10 og 20 AU/mL som er laget av kalibratorserumet R4. Positive (R5) og negative (R3) kontroller er ikke inkludert i kurven. For å oppnå maksimal presisjon plottes en sigmoid kurve med ekstrapolering ved å plotte konsentrasjonen i AU/mL på X-aksen (logaritmisk skala) og OD (optisk densitet/absorbans) på Y-aksen (lineær skala). Hvis plateavleseren ikke tillater en slik type fremstilling, plottes en kurve som kobler sammen de forskjellige kalibreringspunktene. Bestemmelse av konsentrasjonen av anti-mannan-antistoff (AU/mL) i testserum Kalibreringskurven kan brukes til å bestemme konsentrasjonen av anti-mannan-antistoff, uttrykt i AU/mL, for hver testprøve. Tolkning av resultatene Serum med en konsentrasjon av anti-mannan-antistoff som er klart under 5 AU/mL (C < 5) anses for å være "negativt" for anti-mannan-antistoff. Serum med en konsentrasjon av anti-mannan-antistoff på mellom 5 og 10 AU/mL (5 C < 10) anses for å være "intermedierende" for anti-mannan-antistoff. Serum med en konsentrasjon av anti-mannan-antistoff over eller lik 10 AU/mL (C 10) anses for å være "positivt" for anti-mannan-antistoff. 6

Kalibreringspunktene som brukes til plotting av kalibreringskurven, gjør det ikke mulig nøyaktig å bestemme konsentrasjoner over 20 AU/mL. Analysen må gjentas etter fortynning av serumet til 1/4 i prøvefortynningsvæsken (R7) før fortynningen som er angitt i instruksjonene (se 10 Prosedyre), for å oppnå en mer nøyaktig bestemmelse av konsentrasjonen i klart positivt serum: Konsentrasjonen som oppnås på denne analysen, må multipliseres med 4. Bestemmelse av serumnivået av anti-mannan-antistoff er et viktig element for å definere pasientens immunstatus mot Candida. Anti-mannan-antistoffer viser tilstedeværelse av gjærsopper som tilhører Candida-familien, hos verten, og må tolkes som en ekstra risikofaktor for invasiv candidiasis hos pasienter som allerede har høy risiko for dette 5, 13. En plutselig variasjon i antistoffnivået kan være et tegn på progrediering til aktiv infeksjon, og dette funnet må tolkes sammen med pasientens kliniske data. Ved diagnostisering av invasiv candidiasis må overvåkning av antistoffnivået kombineres med en bestemmelse av nivået av sirkulerende mannan-antigen. Regelmessig serologisk overvåkning er mer informativt enn ett isolert analyseresultat, og bør brukes på høyrisikopasienter 7, 12. For å øke analysens sensitivitet og bidra til tidlig påvisning anbefales regelmessig screening av høyrisikopasienter. 13 BEGRENSNINGER VED PROSEDYREN 1. Et negativt resultat utelukker ikke diagnosen invasiv candidiasis. Det er vanskelig å tolke fraværet av antistoffer hos pasienter med svekket immunsystem. 2. Et negativt anti-mannan-antistoff-resultat må også tolkes sammen med resultatene av mannanantigen-analyser: Selv ved invasiv candidiasis er antigenet vanskeligere å påvise hos pasienter som har testet positivt for anti-mannan-antistoffer (se punkt 14 Spesifikke ytelsesegenskaper). 3. Platelia Candida Ab/Ac/Ak-prosedyren og retningslinjene for tolkning av resultatene må overholdes ved analysering av prøver for anti-mannan-antistoffer. Den som bruker kitet, bør lese pakningsvedlegget nøye før analysering. Analyseprosedyren må spesielt følges nøye når det gjelder pipettering av prøver og reagenser, vasking av plate og inkubering. 4. Hvis ikke prøver eller reagenser tilsettes i henhold til prosedyren, kan det føre til falskt negative resultater. Gjentatt analysering av tilleggsprøver må overveies ved prosedyrefeil. 5. Kontaminering av negative pasientprøvebrønner med positive kontroll-/pasientprøvebrønner er mulig hvis innholdet i en brønn søles over i en annen på grunn av uvøren håndtering av mikroplaten eller dårlig pipetteringsteknikk under tilsetting av reagenser. 14 SPESIFIKKE YTELSESEGENSKAPER 14.1 Studier av reproduserbarhet Variasjonskoeffisientene som kalkuleres ut fra intraanalysestudier (30 replikater) og interanalysestudier (fem dager), bekrefter analysens gode reproduserbarhet (variasjonskoeffisient (AU/mL) < 10 % for positive prøver i intraanalysestudier og variasjonskoeffisient < 17,5 % for positive prøver i interanalysestudier). Intraanalysevariasjon: Fire serumprøver (en negativ, to intermedierende" med konsentrasjoner på 8,5 AU/mL og 9,7 AU/mL og en positiv med en konsentrasjon på 14,4 AU/mL) ble analysert i 30 replikater. Variasjonskoeffisientene var henholdsvis 3,6 %, 4,8 %, 6,9 % og 5,4 %. Interanalysevariasjon: Fire negative serumprøver, en intermedierende og to positive ble analysert på fem serier utført på forskjellige dager. Variasjonskoeffisientene var < 17,5 % for de positive eller intermedierende serumprøvene. 14.2 Klinisk testing SPESIFISITET Klinisk testing for å evaluere spesifisiteten til Platelia Candida Ab/Ac/Ak er blitt utført på serumprøver fra 700 hospitaliserte pasienter. Dette viste en korrelasjon på 83 % (Spearman-koeffisient) med immunfluorescerende påvisning av antistoffer 10. 7

Resultater som er oppnådd i ulike populasjoner, er oppsummert i tabellen nedenfor. Konsentrasjon av anti-mannan-antistoff som er oppnådd med Platelia Candida Ab/Ac/Ak i de forskjellige pasientpopulasjonene som er testet: Pasientkategori Antall pasienter (ant. serumprøver) Konsentrasjon (AU / ml) C < 2,5 2,5 C < 5 5 C < 10 10 C < 20 C 20 Ikke valgt 173 (173) 82,1 % (142) 11 % (19) 4,6 % (8) 1,7 % (3) 0,6 % (1) Hospitalisert, ikke kolonisert 33 (62) 84,9 % (28) 9,1 % (3) 3,0 % (1) 3,0 % (1) Hospitalisert, kolonisert med 102 (221) 20,6 % (21) 11,8 % (12) 31,4 % (32) 22,5 % (23) 13,7 % (14) Candida: Invasiv candidiasis 117 (384) 25,6 % (30) 8,5 % (10) 20,5 % (24) 16,2 % (19) 29,2 % (34) SENSITIVITET Klinisk testing for å evaluere sensitiviteten til Platelia Candida Ab/Ac/Ak er utført på fire universitetssykehus i Frankrike. Studien ble utført retrospektivt, og det ble brukt totalt 377 serumprøver fra 117 pasienter på forskjellige sykehusavdelinger: Kirurgiske og hematologiske avdelinger, intensivavdelinger, brannskadeavdelinger osv. Candida-gjærsopp ble isolert fra blodkulturer eller invasive prøver fra disse pasientene 6, 9, 10. I denne pasientpopulasjonen hadde Platelia Candida Ab/Ac/Ak en total sensitivitet på 60 % (unntatt serum med en konsentrasjon av anti-mannan-antistoffer mellom 5 og 10 AU/mL, som anses for å være intermedierende med tanke på tilstedeværelse av anti-mannan-antistoffer: 16 % av pasientene). Avhengig av de isolerte Candida-artene varierer sensitiviteten som vist i tabellen nedenfor: Isolerte Candida-arter Antall pasienter Sensitivitet (ant. serumprøver) C 10 C 10 og 5 C < 10 C. tropicalis 10 (72) 66,7 % 76,7 % C. glabrata 12 (31) 30,0 % 46,7 % C. albicans 75 (219) 71,0 % 88,3 % C. kefyr 2 (5) 50,0 % 50,0 % C. parapsilosis 10 (29) 25,0 % 45,0 % C. krusei 8 (21) 42,9 % 62,9 % Disse kliniske studiene viste også verdien av å kombinere påvisningen av anti-mannan-antistoffer med Platelia Candida Ab/Ac/Ak og mannan-antigen med Platelia Candida Ag. Den kombinerte serologiske påvisningen av mannan-antigen og anti-mannan-antistoffer hos 106 pasienter med invasiv candidiasis 9, 10 ga en sensitivitet på 84,8 % (unntatt de 6,6 % av pasientene med intermedierende respons). Ikke bare ble disse analysene vist å være komplementære i høyrisikopopulasjonen, men en likevekt i positiviteten til de 2 analysene kan også observeres hos samme pasient i samme episode av Candidainfeksjonen, noe som sannsynligvis er korrelert med infeksjonens prognose 14. 15 PRODUSENTENS KVALITETSKONTROLL Alle tilvirkede reagenser er tilvirket i henhold til vårt kvalitetssystem, som starter fra mottak av råmateriale til den endelige markedsføringen av produktet. Hver lot gjennomgår kvalitetskontrollvurderinger og sendes kun ut på markedet etter at de har oppfylt forhåndsdefinerte akseptkriterier. Dokumentasjonen om tilvirkning og kontroll av hver enkelt lot, oppbevares hos Bio-Rad. 8

16 REFERANSER 1. FRIDKIN, S. K. and W. R. JARVIS. 1996. Epidemiology of nosocomial fungal infections. Clin. Microbiol. Rev. 9: p. 499-511. 2. FUKAZAWA, Y. 1989. Antigenic structure of Candida albicans. Immunochemical basis of the serologic specificity of the mannans in yeasts. Immunol. Ser. 47: p. 37-62. 3. HERENT, P., D. STYNEN, F. HERNANDO, J. FRUIT, and D. POULAIN. 1992. Retrospective evaluation of two latex agglutination tests for detection of circulating antigens during invasive candidosis. J. Clin. Microbiol. 30: p. 2158-64. 4. PONTON, J., M. MORAGUES, and G. QUINDOS. 2002. Non-Culture-Based Diagnostics, p. 395-425. In R. Calderone (ed.), Candida and Candidiasis. ASM Press, Washington, D.C. 5. POULAIN, D. 2000. Physiopathologie et diagnostic des candidoses systémiques. La Lettre de l'infectiologue 15: p. 182-190. 6. RODIER, M.H., C. KAUFFMAN-LACROIX, P. GAUTRET, D. MAYET and J.L. JACQUEMIN. 1999. Evaluation of a mettalopeptidase antigen from Candida albicans in serodiagnosis of candidosis : comparison of technics. Journal Mycologie Médicale 9: p. 149-153. 7. RUCHEL, R. 1993. Diagnosis of invasive mycoses in severely immunosuppressed patients. Ann. Hematol. 67: p. 1-11. 8. RUHNKE, M. and G. MASCHMEYER. 2002. Management of mycoses in patients with hematologic disease and cancer - review of the literature. Eur. J. Med. Res. 7: p. 227-235. 9. SENDID, B., J. L. POIROT, M. TABOURET, A. BONNIN, D. CAILLOT, D. CAMUS, and D. POULAIN. 2002. Combined detection of mannanaemia and antimannan antibodies as a strategy for the diagnosis of systemic infection caused by pathogenic Candida species. J. Med. Microbiol. 51: p. 433-442. 10. SENDID, B., M. TABOURET, J. L. POIROT, D. MATHIEU, J. FRUIT, and D. POULAIN. 1999. New enzyme immunoassays for sensitive detection of circulating Candida albicans mannan and antimannan antibodies: useful combined test for diagnosis of systemic candidiasis. J. Clin. Microbiol. 37: p. 1510-1517. 11. TIRABOSCHI, I. N., J. E. BENNETT, C. A. KAUFFMAN, J. H. REX, C. GIRMENIA, J. D. SOBEL, and F. MENICHETTI. 2000. Deep Candida infections in the neutropenic and non-neutropenic host: an ISHAM symposium. Med. Mycol. 38 Suppl 1: p. 199-204. 12. VAN DEVENTER, A. J., W. H. GOESSENS, J. H. VAN ZEIJL, J. W. MOUTON, M. F. MICHEL, and H. A. VERBRUGH. 1996. Kinetics of anti-mannan antibodies useful in confirming invasive candidiasis in immunocompromised patients. Microbiol. Immunol. 40: p. 125-131. 13. VERWEIJ, P. E., D. POULAIN, T. OBAYASHI, T. F. PATTERSON, D. W. DENNING, and J. PONTON. 1998. Current trends in the detection of antigenaemia, metabolites and cell wall markers for the diagnosis and therapeutic monitoring of fungal infections. Med. Mycol. 36 Suppl 1: p. 146-155. 14. YERA, H., B. SENDID, N. FRANCOIS, D. CAMUS, and D. POULAIN. 2001. Contribution of serological tests and blood culture to the early diagnosis of systemic candidiasis. Eur. J. Clin. Microbiol. Infect. Dis. 20: p. 864-870. Bio-Rad 3, boulevard Raymond Poincaré 92430 Marnes-la-Coquette Frankrike Tlf.: +33 (0) 1 47 95 60 00 03/2009 Faks: +33 (0) 1 47 41 91 33 kode: 881046 9