NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV

NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV av OLAV GUTTORh4 IvfYKLEBUS?' Arbeidet for 5 bringe det kristne budskap ti1 nye land og folk har vzrt et fremtredende trekk, ja kanskje vi kan driste oss ti1 i si: det mest fremtredende trekk ved norsk kristenliv i de siste hundre 5r. -4llerede den vekst dette arbeidet har opplevd, sier ikke si lite. Ved irsskiftet 1856157 hadde virt land bare 6 misjonrerer, og inntektene her hjemme helop seg ti1 snaue 5 000 spesidaler. I dag har vi ncsten 800 misjonzrer i aktiv tjeneste, og inatektene i Norge - ni som tidligere i sin helhet frivillige gaver - beloper seg ti1 ca. 15 mill. kroner pr. ir. Ogsi spen?zvidden i arbeidet taler sitt tydelige sprkk. Norske misjoner har i dag virksomhet i 26 land, spredt over et omride som strekker seg fra Japan ti1 Algerie og fra Israel ti1 Argentina, og blant folkeslag av vidt forskjellig rase, religion og kultur. Vi nevner ogsi en tredje ting: det friske i?zitiativ norsk misjon har bevart, et initiativ som ikke minst irene etter den siste krig har gitt oss mange eksempler pi. Neppe var dorene i China blitt stengt for kristen innsats fra Vest, for vire forskjellige misjonsselskaper med virksomhet i Midtens Rike tok opp arbeid pi nye felter - blant kinesere utenfor China (Hongkong, Formosa, Indonesia), i Japan, Etiopia, Tanganyika osv. Men hvor stile norsk misjon nir det gjelder de store spclrsmhl som i dag dominerer misjonstenkningen og misjonsstrategien? La oss - for vi svarer - se nzrmere pi disse sporsmil. Den situasjon det kristne misjonsarbeid befinner seg i i dag, er - radikalt og tilspisset - blitt uttrykt slik: Misjon er ilcke Zenger misjo?~! 47

Med dette sikter man ti1 den kjensgjerning - som ikke bare er et typisk trekk, men selve det bestemmende grunndrag ved misjonssituasjonen i dag - at det pi de forskjellige <(misjonsmarltern har vokset fram aunge kirkern, dvs. kirker som har slitt rot i folkesamfunnene der ute, og som er blitt selvstendige (eller er pi god vei ti1 i bli det). De unge kirker er en frukt av det kristne budskap slik dette er blitt biret fram i irtier gjennom de menn og kvinner kirkene i Vesten har sendt nt, gjennom de midler de har stilt ti1 disposisjon, og gjennom de institusjoner de har grunnlagt og drevet. Eksempler pi slike aunge kirken, er batak-kirken pi Sumatra (Indonesia), den st0rste lutherske ltirke utenfor den vestlige verden, med ca. 600000 medlemmer. Den st~rste av dem alle er Syd-Indiakirken, en sammenslutning av flere evangeliske kirker, med over 1 mill. medlemmer. En faktor som i hoy grad har piskynnet utviltlingen efra misjon ti1 kirke,) (som formelen lyder), er den nasjonale og politiske frigjnring av de ikke-vesterlandske folk verden er vitne ti1 i vire dager. Det hvite kolonivelde er likvidert i Asia, og avviklingen av det er begynt ogsi i Afrika. Gjennom sin nyvunne nasjonale og politiske selvstendighet har de <<fargede>> raser rykket inn i verdenshendingenes brennpunkt. Ja, fra ni av er det de som i stigende grad vil avgjore folkenes fremtid. Det sier seg selv at den nye situasjon vi her har skissert, gj0r det ti1 en bydende nc~dvendighet for misjonene i omlegge arbeidet. Den stedegne, selvstendige kirke mi bli det midtpunkt det hele dreier seg om! En <<misjonspolitikk)> som ikke innser dette, er dramt ti1 & mislykkes. Misjon er i dag samtje?aeste med den unge kirke. Det er bare den misjon~r som bevisst utfrarer sitt oppdrag sorn misjonaer som tjener 6 den unge kirke, som i dag har muligheter for i gjclre en virkelig innsats der nte. Men er det riktig at misjon ikke lenger er misjon, mi det pi den annen side - uttrykkelig og umisforst&elig - slis fast: M3sjon er fortsatt misjon! Verdensmisjonens arbeidsoppgaver er i vir tid sterre enn noen sinne. Ti1 tross for de rike resultater scm er n&dd i arbei-

det for kristningen av follrene, er det i dag flere ikke-kristne menneslrer blant de fargecleraser enn for 100-150 ir siden. Veksten i tallet p& kristne i den ikke-hvite verden har ikke holdt tritt med veksten i folketallet. I lopet av den siste menneskealder er tallet pi kristne i amisjonslandenen 0kt med 40 millioner, mens folkemengden i disse land i samme tidsrom er @kt med 400 millioner. Men ogsi her m% vi ta konsekvensen av den kjensgjerning sorn heter ade unge kirken,. Fra ni av mi disse overta aasvaret for utbredelsen av evangeliet bide blant sitt eget og andre folk. De vesterlandske misjoner mi se det soin sin oppgave i oppdra de ainnfodte,, kirker ti1 6 bli misjo~zerende lrirker. Over- alt hvor misjonen fortsatt har frihet ti1 & virke, mi den - sammen med den stedegne kirke og gjennom denne - sette all kraft inn pi a n% skarene sorn enn& ikke er vunnet for budskapet. Men hvor det enni iklre finnes stedegne kirker, mi misjonen selvsagt ta opp kristningsoppgaven alene. Pio116rmisjonens tid er ikkc forbi! De to trekk sorn her er antydct - at misjon ikke lenger er misjon, og at misjon fortsatt er misjon -- har sin gyldighet ogsi for det arbeid ~zorske misjoner stir i pft sine forskjellige <<marker>> i dag. Men selvsagt i storre eller mindre grad. Det avbenger bl. a. av hvor lenge arbeidet har vrert i gang, og av milj~et og situasjonen i det hele. I en saxstilling stir de av v%re misjoner hvis (<felt>> er en bestemt religios gruppe: joder, muhammedanere og buddhister. (<Misjo~~zren m% vsere villig ti1 i gi inn i kirkens t.jenestex, skriver en av vire fremste misjonsledere (generalsekretser Amdahl), xdvs. han m& vzre villig ti1 iklre i ha noen selvstendig plattform, iloe selvstendig virkeomride, selvstendig domene, det vere seg utenfor kirken eller over kirken. Vi m6 endog regne med at n&r misjoneren g%r inn i kirken sorn dens tjellel helt og fullt, m% han akseptere de okonomiske lrir denne gir, de bygninger sorn stilles ti1 hans disposisjon, og ellers mi han tilpasse seg mest mulig de sosiale og kulturelle forhold sorn rir pi vedkommende felt. Fra denne tilpasning gjelder bare ett nnntak - den 4 - KorskTldisl<iiftfor Xisjon. I 49

kristne moral som grunnsetning for hans liv og forkynnelse og undervisning i kristendom.)) Selvstendiggjaringen av de unge kirker er - som vi kunne vente - kommet lengst i de land der vire eldste og starste misjonsselskaper har virksomhet. I China ble det allerede i 1920-irene grunnlagt en selvstendig luthersk kirke (~Rettferdiggjort-ved-tro-kirken*) gjennom sammenslutning av flere lutherske misjoner, bl. a. Det norske misjonsselskap. Andre norske misjoner som har sluttet seg ti1 denne kirke er Misjonssambandet, Den lutherske frikirke og Den kristne buddhistmisjon. Siden China ble kommunistisk, har vi liten eller ingen forbindelse hatt med den lutherske kirke der borte. Som kjent er Madagaskar Norges starste misjonsmark. Den kirke som er vokset fram der ute som en frukt av Det norske misjonsselskaps arbeid i 90 ir, teller i dag 180 000 medlemmer. I 1950 dannet Misjonsselskapet og de to andre lutherske misjoner pi aya (begge norsk-amerikanske) Den lutherske kirke pi Madagaskar. En omfattende lovsamling er siden utarbeidet, og denne ble endelig behandlet og vedtatt av generalsynoden i 1955. Kirken teller 6 synoder (sikalte regionalsynoder), 4 under Det norske misjonsselskap og 2 under de amerikanske misjoner. I grunnen er dette en uriktig uttryksmite. For det dreier seg nettopp ikke om et underordningsforhold under misjonen, men om en selvstendig kirkedannelse. Kirken kan fritt velge gassere eller misjonrerer ti1 de hayeste stillinger i generalsynoden. De forskjellige regionalsynoder har alle gassiske <<presidenter)> som samarbeider med misjonenes tilsynsmenn i ledelsen av arbeidet innenfor disse synoder. Ogsi i Syd-Afrika - Det norske misjonsselskaps eldste felt - er det organisert en selvstendig kirke: <<Denorske lutherske zulusynodeo. Uttrykket asynode~ i dette navn (som iklre er serlig heldig, jfr. xnorske~) angir at man sikter pi en mere omfattende kirkedannelse. Ogsi i Syd-Afrika har de lutherske misjoner, inkl. de norske (Misjonsselskapet og Den norske kirkes misjon ved Schreuder), gitt sammen om lesningen av nine oppgaver, b1.a. den oppgave % bygge opp en stedegen, selvsteridig 50

kirke. Man h%per at den felleslutherske zulukirke vil bll konstituert i %r. Det er Det norske misjonsselskap som har fert an, og n%dd lengst, i xselvstendiggjmringenw. For ovrig arbeides det for en sammenslutning av de lutherske misjoner i Syd-Afrika som helhet, altsi for dannelsen av Bn luthersk kirke blant bantubefolkningen. Om denne kirke blir en virkelighet (hva vi hkper den m% bli, og det snart), vil den komme ti1 % telle over 1/2 mill. medlemmer. Nok et omride hvor arbeidet for selvstendiggjeringen har nidd konkrete og positive resultater, er Santalmisjonens virkefelt i India. En autonom luthersk kirke - <Den elfangeliske Ebenezer-kirke,) - ble konstituert i 1950. Den omfatter samtlige folkegrupper Santalmisjonen har virksomhet blant: santaler, bengaler og birier. Kirkens <generalsuperintendent)> er en misjonser, men det er bare et tidsspersm%l n%r den f%r he1 indisk ledelse. Santalmisjonen er et norsk-dansk-amerikansk tiltak, men langt de fleste misjonserer kommer fra Norge. SB langt selvstendige kirkedannelser. Det mi imidlertid presiseres at i samtlige norske misjoner er oppdragelse ti1 selvhjelp og selvstyre i dag et markant trekk i bildet. Det gjelder det store arbeid Misjonssambandet har tatt opp i Etiopia (og Tanganyika) s% vel som den virksomhet de frie samfunn i vkt land - sm%, men levende og aktive samfunn - har i gang p% forskjellige felter: Pinsevennene i Belgisk Kongo og Latin-Amerika (for bare % nevne disse), Baptistsamfunnet i Belgisk Kongo og Misjonsforbundet i Fransk Kongo. PA Misjonsselskapets felt i Nord-Kamerun er nylig det farste kull innfedte prester uteksaminert og ordinert. En forfatning for en luthersk kirke i denne del av Afrika er under utarbeidelse. Ogs% i Japan, hvor norske misjoner har vsert i virksomhet bare noen f% %r, er arbeidet for selvstendiggjeringen i full gang. Vi tenker sserlig p% det samarbeid som er etablert mellom de lutherske misjoner med sikte p% en felles kirkedannelse. De norske misjoner som er med i dette enhetsarbeid, er Misjonssambandet, Misjonsselskapet, Frikirken og Den kristne buddhistmisjon.

I en brytningstid som vir - hvor gamle imperier gir i opplesning og nye nasjoner blir ti1 - f k sparsmilet xstat og kirken helt naturlig en egen aktualitet. Ogsi vire norske misjonsmarker gir flere eksempler pi dette. Vi nevner farst de vanskeligheter som er oppsthtt i forbindelse med seknader ti1 de nye stater om innreise- og oppholdstillatelse for misjonserene. I enkelte tilfelle er slike reknader ikke blitt innvilget. Men vi mi huske p% at de nye stater er ytterst vare for sin nasjonale selvstendighet. De ensker ikke i ha flere utlendinger innen sine enemerker enn strengt tatt nedvendig. I og for seg er det bare rimelig at de sper (som de gjar n k misjonsselskapene saker om visum for sine misjonaerer) : Kan ikke de kristne i virt land selv utfare dette arbeid? En visum-nektelse behever ikke 5 vrere uttrykk for en kristendomsfiendtlig innstilling hos myndighetene. Pi den annen side er det tydelig at en slik innstilling gjer seg gjeldende i visse omrider og innen visse kretser. Vi sikter for eksempel ti1 rapporten fra den kommisjon regjeringen i staten Madhya Pradesh (India) nedsatte for et par ir siden for i undersake de kristne misjonserers virksomhet. I Israel er misjomrenes og de kristne jeders rettslige status enni ikke fiksert, et forhold som selvsagt ferer med seg store vanskeligheter. Ifalge ufrihetserklreringen, hersker det religionsfrihet, men denne er ikke nzrmere utformet i lovverket. Den rettsbeskyttelse som finnes for religiase minoriteter, stammer fra den ottomanske tid og gjelder bare de gamle kristne kirker samt muhammedanerne. En viktig side ved spersmilet xstat og kirkew er skole- og helsestellet. Misjonene - ogsi de norske - har gjort et betydelig nybrottsarbeid pi disse omrider. Et godt samarbeid med myndighetene er kommet i stand bide i de ikke-selvstyrte land (i ferste rekke de europbiske kolonier i Afrika) og i de selvstendige stater (som Etiopia og India). Det samme gjelder Syd- Afrika-Sambandet hvor imidlertid staten ni har overtatt skolene. Etter som frigjerings-prosessen griper om seg, vil nok samarbeidet bli vanskeligere, om det i det hele kan oppretthol- 52

des. Vil for eksempel virt misjonsarbeid i Nord-Kamerun (hvor befolkningen er overveiende muhammedansk) fortsatt kunne gjare regning med velvilje og stntte fra myndighetenes side nir landet - hvilket alt ni tyder pi - om ikke lenge fir selvstyre? En serskilt og ytterst amtilig side ved sp0rsmilet astat og kirke, er raseproblemet. I sin mest tilspissede form mater dette problem oss i Syd-Afrika-Sambandet. Det er ikke rnulig i lromme naermere inil pi dette her. Vi nevner bare at det situasjonen krever av de norske - som av de andre - misjoner i dette land, er at de - med dyp forstielse bide av de (<europ6iske>) og de aikke-europ6iske)) synsmiter - gjar seg ti1 ett med bantu-befolkningen som de arbeider blant, i dens legitime krav og aspirasjoner, ut fra de kristne prinsipper om brorskap og nestekjaerlighet, om den rett enhver rase har ti1 en menneskeverdig tilverelse og full uffoldelse av sine evner og muligheter. Vi har hittil oppholdt oss ved misjonsarbeidets ytterside: kirkeorganisasjonen, institusjonene og forholdet ti1 myndighetene. Hvor viktig alt dette enn er, er det dog &ndskrften det ti1 sist sparres om. Fra alle vire misjonsmarker meldes det om kristelig liv og aktivitet. P i enkelte felter - Etiopia, Rongo og Madagaskar - har den nye tro slitt igjenuom pi en saerskilt mite. Vi kan her tale om virkelige vekkelser, et skarenes ja ti1 det kristne budskap. Hva vi kaller <(evangelisering)), dvs. den direkte forkynnelse av evangeliet, har alltid vaert det bestemmende motiv og sikte i norsk misjon. S& ogsi i dag. Symptomatisk er den vekt man legger pi utdannelsen av forkynnere (lannede og frivillige). Den (<norske)> lutberske bibelskole i Japan mi saerskilt nevnes i denne forbindelse. Karakteristisk er videre betoningen av det kristne litleraturarbeid (en evangeliseringsfaktor av rang!), som for eksempel pi Madagaslrar. I Israel blir distribueringen av bibler utfart av norske misjonaerer (som representanter for Det britiske bibelselskap). Det er hittil blitt importert bibler, men myndighetene har ni bestemt at bibler pi hebraisk skal trykkes i landet. Det er stor interesse for Bibelen, bide Det gamle tesamente og Det nye testamente.

Skulle vi ti1 slutt forsoke i antyde noen retningslinjer for norsk misjon i irene som ligger foran oss, mitte det bli disse: For det forste: En ytterligere aksentuering av arbeidet for selvstendiggjoringen av de unge kirker, med misjonenes uintegreringx i kirkene som logisk konsekvens. For det annet: I sammenheng med selvstendiggjaringen - og som en sentral del av denne - en bevisst konsentrasjon om utdannelsen av uinnfadte)) ledere, prester og leke arbeidere, lannede og frivillige. For det tredje: En fornyelse av nybrottsinden og nybrottsviljen gjennom pionkrmisjon bide pi de gamle marker og pi nye felter. For det fjerde: En utbygging av det kristne litteraturarbeid, i forste reltke arbeidet for bibeloversettelse og bibelspredning. For det femte: Effektive tiltak for Q hjelpe de unge kirker og de folk de tilhorer, i den sosiale gjaerings- og omstillingsprosess de ni er inne i. For det sjette: En storre smidighet, en storre mobilitet - en soken etter nye veier for B n i de gamle mil. Og endelig: En aktivisering av alle kristne i virt land for misjonssaken, denne sak som ikke bare angir en storre eller mindre krets av uvennem eller ainteressertex, men kirken som helhet. P. S. For tydelighets skyld gjor vi oppmerksom pi at formelen afra misjon ti1 kirke, ikke betyr at Kristi kirke er blitt en virkelighet pi de forskjellige felter fnrst i vle dager, at den f. eks. ble stiftet pi Madagaskar farst i 1950 (jfr. ovenfor side 13). Selvsagt ikke! Kristi kirke er en virkelighet pi ((misjonsmarkenx fra det oyeblikk kristne misjonzrer begynner sin virksomhet der, dvs. fra det oyeblikk Ordet blir forkynt og sakramentene forvaltet. Men hva det her er tale om, er 8elvstendiggjoringen av denne kirke - overforingen av ansvar og ledelse fra det utenkcndske misjonsarbeid ti1 den stedegne kirke selv (jfr. de uttrykk vi har brukt i denne artikkel: (<Selvstendig kirkedan- 54

nelses, astedegen, selvstendig kirke~, aautonom luthersk kirke)) osv.). Verdensmisjonsmwtet i Jerusalem i 1928 - son1 i hay grad bidro ti1 i skape forstielse for nndvendigheten og betydninge~l av en aksentforskyvning fra inisjon ti1 kirke - lanserte betegnelsen athe church-centric conception of foreign missionso (se det viktige vedtak om forholdet mellom de eldre og de yngre kirker, Jerztsalem ilileeting Report, 1928, bd. 111, side 207-219, s~rlig side 209 f). Og det er nettopp dette saken gjelder. Er kirken der ute i forfatning, gudstjenesteliv, kirkebygg, salmesang, teologi osv. vesterlandslr, en slags filial ti1 kirken i Europa og Amerika - ellei. er den blitt selvstendig og stedegen, har den slitt rot i det hjemlige miljo, skapt seg sine egne uttrykksformer? For wvrig nevner vi at denne artikkel - et foredrag i Norsk Rikskringkasting 3. januar 1957 under titelen: <<Norsk misjon ved irsskiftetn - bygger pi opplysninger spesielt innhentet fra de forskjellige misjoner, dvs. hva de xeaktisker data angbr. Generalsekret~r Amdahls uttalelse finnes i NOTM 1953 side 15. Nzrmere enkeltheter om aretningslinjene>) vil en finne i mine artikler <<Utdannelsen av ledere for de unge kirkenea (NOTM 1950 side 205 ff.) og xnye veier i verdensmisjonen?)> (Kirke og Kultur 1956 side 513 ff.).