RÅD OM SYKDOM HOS BARN

HOLE KOMMUNE Helse KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? RÅD OM SYKDOM HOS BARN KONTOR- OG POSTADR.: TLF.: 32 16 11 00 ORG.NR. BANKGIRO HOLE HERREDSHUS FAX: 32 15 90 03/32 16 12 90 960 010 833 2335 09 07718 Viksveien. 30, 3530 Røyse E-postadr.: postmottak@ hole.kommune.no Internettadr.: www.hole.kommune.no

INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BARN I BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv det spørsmålet: Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen? Hensikten med dette heftet er å gi informasjon som gjør det lettere å svare på dette spørsmålet. Det er viktig å gå ut i fra barnets behov. Det er ikke foreldrenes eller personalets behov som skal avgjøre om et barn skal være hjemme eller ikke. Et sykt og slapt barn trenger et fang å sitte på. i en gruppe med barn er det ofte masete og mange barn som ønsker personalets oppmerksomhet. Ditt barn skal være i en barnegruppe når det er så opplagt at det orker å delta i de vanligste aktivitetene. Generelt kan man si at det er barnets allmenntilstand dvs. hvordan det sover, spiser og klarer å være med i leken, som avgjør om det skal være hjemme eller ikke. Mange ganger kan et barn være aktivt hjemme, men orker allikevel ikke å være med i leken i barnehagen. Som mor eller far er du ekspert på ditt barn og kan gjøre den rette bedømmelsen på hjemmeplan. Personalet som daglig ser barnet i en gruppe har til oppgave å bedømme om barnet klarer å være med i gruppefellesskapet eller ikke. Det er viktig at du rådfører deg med personalet når du føler deg usikker. Etter lengre tids sykdom kan det være riktig å la barnet være med i barnegruppen kortere tid de første dagene. Hvis du er i tvil om barnets diagnose og behandling, kan du ta kontakt med fastlegen eller helsesøster for å få råd og hjelp til å bedømme dette. SYKEPENGER VED BARNS SYKDOM Foreldre som har ansvar for barn under 12 år, har rett til sykepenger under fravær fra arbeidet når barnet er sykt. Dette fremgår av folketrygdloven 3-22, og gjelder mor og far frem til og med det året barnet fyller 12 år. Sykepenger etter folketrygden 3-22 gis i: - 10 dagers permisjon pr kalenderår - 15 dager pr. kalenderår hvis du har omsorg for mer enn to barn - 20 dager pr. kalenderår hvis du har omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn - 20 dager pr. kalenderår hvis du er alene om omsorgen - 30 dager pr. kalenderår hvis du er alene om omsorgen for mer enn to barn - 40 dager pr. kalenderår hvis du er alene om omsorgen for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn For å utvide rett til sykepenger på grunn av omsorg for et funksjonshemmet eller kronisk sykt barn, må du innhente forhåndsgodkjenning fra trygdekontoret. Sykepenger ved barns sykdom utbetales av arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren kan kreve refusjon av trygdekontoret for sykepenger som han/hun har betalt utover 10 dager pr. år for den enkelte arbeidstaker. Du kan være fraværende i inntil tre dager uten å fremlegge legeerklæring om barnets sykdom. I motsetning til hva gjelder egen sykdom, stilles ikke krav om to måneders ansettelsesforhold

før det foreligger rett til å benytte egenmelding. Det er tilstrekkelig med fjorten dagers ansettelse. Vær oppmerksom på at egenmeldingsretten ved små barns sykdom gjelder fraværsdager og ikke kalenderdager som ved egen sykdom. SMITTEFARE Man vet at mange infeksjonssykdommer smitter mest akkurat før og like etter at sykdommen har brutt ut. Ofte har barnet allerede smittet sine lekekamerater når det oppdages at barnet er sykt. VIRUSINFEKSJONER De fleste infeksjoner barn har, forårsakes av virus. Virusinfeksjoner smitter som regel mest før og like etter at symptomene har oppstått. Ut fra smittefaren alene, er det altså liten grunn til å holde barnet hjemme. Det som avgjør om barnet skal være hjemme eller ikke, er barnets allmenntilstand. INFEKSJONER FORÅRSAKET AV BAKTERIER Her kan det medføre at barnets allmenntilstand blir mer påvirket enn ved virusinfeksjoner. Barnet kan behøve behandling med antibiotika. I disse tilfellene er det best at barnet er hjemme noen dager, dels p.g.a den nedsatte allmenntilstanden og dels fordi et døgns antibiotikabehandling vanligvis gjør barnet smittefri.

NOEN RÅD OM VANLIGE SYMPTOMER Allmenntilstand: Forandringer i allmenntilstanden er ett av de sikre tegn på sykdom hos barn, som f. eks: barnet virker sykt og er ikke slik det pleier å være barnet orker ikke å sitte, men henger med hodet barnet orker ikke å snakke.barnet orker ikke å være oppe og leke - selv i korte perioder barnet vil ikke drikke barnet har nedsatt appetitt barnet kvikner ikke til, selv når det får febernedsettende medisin barnet sover urolig Feber: Feber skyldes vanligvis en infeksjon forårsaket av virus eller bakterier. Barnets temperatur måles i endetarmen og som feber regnes morgentemperatur over 37,5 grader og kveldstemperatur over 38 grader. Noen barn har litt høyere temperatur enn dette, og det er normalt for dem, det merkes ikke noe på dem. Et barn med feber bør være lett kledd, ikke oppholde seg i for varmt rom, og få rikelig med drikke. Barn med feber skal være hjemme. La barnet ditt få en feberfri dag før det vender tilbake til barnehagen etter flere dagers fravær. Hoste: En del barn får lett hoste i forbindelse med vanlig forkjølelse. Dersom barnet ikke virker sykt, kan det gå i barnehagen som vanlig. Hoste kan for mange forverres ved fysisk aktivitet, og man bør derfor holde seg orientert om hvordan barnet greier dagen i barnehagen. Ved gjentatte bronkitter og langvarig hoste (mer enn 2-3 uker) bør barnet bli sjekket hos lege med tanke på eventuell annen årsak. Et barn med hoste, men uten feber og med god allmenntilstand kan være i barnehagen. Vondt i halsen: Når man har vondt i halsen skyldes det en infeksjon i svelget. Små barn kan ikke alltid fortelle at de har vondt i halsen. Tegn på halsinfeksjon kan være at barnet ikke verken vil drikke eller spise. De kan også ha feber. I blant forekommer brekninger, magesmerter og noen barn sikler. Dersom barnet har vondt i halsen og i tillegg har feber mer enn et par dager, kan det være spørsmål om en bakteriell infeksjon forårsaket av streptokokker. Du bør oppsøke lege med barnet ditt. Streptokokker kan iblant gi plagsomme epidemier blant barn, gi derfor beskjed til personalet dersom ditt barn har en slik infeksjon. Etter ett døgns antibiotikakur skal barnet være smittefri og kan gå tilbake til barnehagen hvis det er feberfri og orker å delta i gruppesamværet sammen med de andre barna.

NOEN RÅD OM VANLIGE SYKDOMMER Brennkopper: Dette kalles også impetigo og er en bakteriell infeksjon med sår, ofte rundt nese og munn. Behandlingen består i å vaske bort skorpen med såpe og vann, smøre med en bakteriedrepende salve (pr d.d. anbefales Brulidine og Bacimycin) og eventuelt dekke til med plaster hvis barnet fortsetter i barnehagen. Ved få sår i ett område vil lokalbehandling være nok. Ved flere sår i flere områder, må man behandle med antibiotika, ta kontakt med fastlegen. Barnet kan være i barnehagen når man har kontroll over sårene (de kan tildekkes eller det er kun skorper uten væsking). Forkjølelse / snørr: Snørr er i begynnelsen klart og kan gå over til tykt, grønt snørr etter en tid. Ved kortvarig snørring uten påvirket allmenntilstand er det ingen grunn til å holde barnet borte fra barnehagen. Barn med snørring uten feber eller nedsatt allmenntilstand behøver ikke å isoleres fra gruppen. Kikhoste: I Norge er det vanlig å vaksinere spedbarn mot kikhoste ved 3,5 og 11-12 måneders alder. Sykdommen opptrer derfor sjelden i vårt land. Større barn som får kikhoste, får lette symptomer hvis de er vaksinert. Kikhoste smitter mest i begynnelsen før det typiske symptomet «kiking» oppstår, men det kan være en viss smittefare under hele sykdomsperioden. Det er derfor viktig å gi personalet beskjed dersom barnet får diagnostisert kikhoste. Barnet bør holdes hjemme i fem dager etter igangsatt antibiotikabehandling. Etter dette er barnet lite smittsomt. Barnets allmenntilstand avgjør om det skal være hjemme etter dette. Dårlig søvn og hoste/kikinger med brekninger innebærer at barnet ikke orker å være i barnehagen. I praksis betyr det at det kan ta opptil 2-4 uker før barnet kan gå i barnehagen. Meslinger - kusma - røde hunder: De fleste barn over 15 måneder er vaksinert mot disse virusinfeksjonene. Derfor er det ikke vanlig i dag at barn får noen av disse barnesykdommene. Mange ganger er det vanskelig å stille diagnosen selv, og man bør derfor kontakte lege om man mistenker at barnet skulle ha en av disse sykdommene. Ja, barnet skal være hjemme i sykdomsperioden. Det kan begynne i barnehagen så fort allmenntilstanden tillater det, hvis alle i barnehagen er vaksinert mot disse sykdommene (MMR-vaksinen).

Vannkopper: Virusinfeksjon med små væskefylte blemmer (kopper). Disse kommer i ulike stadier, ferske blemmer opptrer samtidig med inntørkede. Barnet er smitteførende fra 1-2 dager før til 3-4 dager etter debut av utslett. Barn med utpreget kløe risikerer å få en bakteriell infeksjon i det området der barnet klør seg. Når barnet har kun inntørkede blemmer, kan det vende tilbake til barnehagen. Skarlagensfeber: Skarlagensfeber forårsakes av streptokokkbakterier. Symptomene består av vondt i halsen, «bringebærtunge», finprikkete utslett, samt feber. Behandles med antibiotika. Ja, i hvertfall ett døgn etter at antibiotikabehandlingen er påbegynt. Tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tillater det. Tre-dagers feber (tidligere kalt 4. barnesykdom): Virusinfeksjon som gir høy feber i 3 dager, deretter feberfall og utslett på overkropp, armer og ben. Allmenntilstanden avgjør hvor lenge barnet må være hjemme. 5. barnesykdom: Virusinfeksjon som gir røde utslett i ansiktet og lett feber. Etter 1-2 dager også utslett på andre deler av kroppen. Utslettet forsvinner vanligvis ila 7-10 dager. Allmenntilstanden avgjør. Gravide kvinner må sjekke om de har gjennomgått infeksjon, hvis det er utbrudd av 5. barnesykdom. Ta kontakt med fastlegen. Omgangssyke: Symptomene er diare og /eller flere brekninger. Barnet kan tape mye væske, (spesielt små barn er utsatt) og det er derfor viktig å passe på at det drikker mye. Lege eller helsesøster kan gi råd om diett. I det akutte stadiet skal barnet være hjemme. Når barnets allmenntilstand tilsier det, kan det vende tilbake til barnehagen. Barnet skal da kunne innta fast føde og være opplagt. Avføringen behøver ikke være fast fordi det kan ta opptil flere uker før avføringen igjen er normal. Øyeinfeksjon/øyekatarr: Øyeinfeksjoner opptrer oftest i forbindelse med forkjølelser. De går vanligvis over av seg selv på samme måte som forkjølelser gjør. Man gjør rent i og omkring øynene ved å tørke eller skylle med vann eller fysiologisk saltvann. Behandling med antibiotika (øyedråper eller salve) kan være nødvendig dersom øyeinfeksjonen er uttalt, blir langvarig eller er kombinert med andre symptomer.

Barn som ikke skal behandles med øyedråper/øyesalve, kan gå i barnehagen. Barn som får øyedråper / -salve, kan gå i barnehagen dagen etter at behandlingen er startet. Ørebetennelse: Ørebetennelse er ikke smittsomt i vanlig forstand. Behandles med smertestillende, hevet hodeende og slimhinne-avsvellende nesedråper. Unntaksvis må barnet ha antibiotika. Dersom allmenntilstanden er upåvirket, kan barnet være i barnehagen. Ved nedsatt allmenntilstand og/eller rennende øre, må barnet holdes hjemme. Urinveisinfeksjon/blærekatarr: Bakterieinfeksjon i urinblæren. Ikke smittsomt. Kan vise seg ved svie ved vannlating, hyppig vannlating og at barnet tisser på seg. Barnet kan få feber og nedsatt allmenntilstand. Oppsøk fastlegen for behandling. Allmenntilstanden avgjør. Mollusker: l - 5 mm store, blanke opphøyninger i huden som etter noen uker får en inndragning på midten. Mollusker forårsakes av virus, og barnet smitter seg selv når det klør. Molluskene smitter ikke lett til andre personer, og helbredes oftest uten behandling ila 2-3 måneder, men av og til kan det være nødvendig å skrape dem bort. Nei. Vorter: Forårsakes av virus. Både hånd- og fotvorter helbredes ofte av seg selv, men det kan ta opp til to år før de forsvinner. Behandling kan være nødvendig dersom vortene sitter på utsatte steder og/eller blør. Nei. Soppinfeksioner: Det er uvanlig hos barn å ha soppinfeksjoner i huden, men hvis man har husdyr, f eks. marsvin, kan barnet få en soppinfeksjon kalt ringorm. Hudforandringene er typiske med ringformete utslett. Behandlingen er soppdrepende salve. Nei, barnet behøver ikke isoleres. Småmark: Marken er smal, hvit og ca. l cm. lang, og ligner en bomullstråd. Det vanligste symptomet er nattekløe rundt endetarmsåpningen. Behandles med ormemiddel som fåes uten resept på apoteket. Hele familien bør behandles. Det er ingen grunn til å holde barnet hjemme fra barnehagen.

Hodelus: Lusa er 2-3 mm stor og spres gjennom direkte kontakt. Behandles med et spesielt middel som er tilsalgs på apoteket uten resept ( pr. d.d. anbefales Prioderm/Malation liniment). Det er svært viktig å følge bruksanvisningen nøye. Kjem håret èn time etter behandling. Behandling gjentas etter 8 dager. Sengeklær og klær som er i kontakt med håret, må vaskes på 60 grader eller legges i dypfryseren noen timer. Kammer og børster må også vaskes. Kan gå i barnehagen dagen etter at behandling er igangsatt. Andre barn, familie og ansatte bør undersøkes. Behandles kun ved påvist lus eller egg. Både behandlede og ubehandlede bør kontrolleres jevnlig i hjemmet. Skabb: Skabbmidden graver seg ned i huden og gir etter noen uker intens kløe og utslett. Barn skal være hjemme til dagen etter at behandling er startet.

Barn og kulde: Det er ingen «fare» å være ute med barna ved 20 kuldegrader. - uteperioden bør være kort, ca.3 kvarter (maks l time) - pass på at barna er i aktivitet - babyer (under l år) og barn med kuldeastma skal ikke være ute ved lavere temperatur enn 10 kuldegrader - barn kan forfryse ansiktet ved 0 grader og fuktighet og vind, vær derfor ekstra obs ved surt vær. Kuldekrem anbefales ikke lenger, fordi det ikke har påviselig effekt. Foreldre som ønsker at barnet skal være inne Barn som ikke kan være ute p.g.a. sykdom, er ikke friske nok til å være i barnehagen. Matvareallergi Allergi er overfølsomhet overfor spesielle stoffer (allergener) som kroppen har antistoffer mot. Ved matvareallergi kan man reagere med diare, utslett, forverring av eksem eller tetthet i luftveiene. I svært sjeldne tilfeller kan man få en alvorlig akutt allergisk reaksjon (anafylaktisk sjokk). De matvarer som oftest gir allergi er egg, melk, nøtter, fisk, skalldyr og erter. Det er viktig at man unngår de matvarene man er allergisk mot. Hvis et av barna i barnehagen har matvareallergi, må barnehagen ta hensyn til dette. I noen tilfeller vil man måtte innføre restriksjoner på hva de andre barna i barnehagen har på matpakken. Hole, 04.11.03 Kommunelege Madli Indseth