Imam Al-Khadim Mousa ibn Jaffar (fvmh) Skrevet av Hadi Sheikh Taha Innhold Velsignelsen av Mousa ibn Jaffar.2 Den velsignede fødselen.2 De samtidige herskerne.3 Noen av egenskapene til imamen (fvmh).3 Under Mansurs tid.4 Imam Khadim (fvmh) under Haruns tid.5 Imamens (fvmh) moral i korte trekk.5 Imamens (fvmh) tilbedelse i korte trekk 6 Safwan al-jemal.6 Ali ibn Yaktin.7 Et klart bevis
.7 Fritid for tilbedelse.8 Imamens virksomhet innenfor fangehullet.9 Imamens reise til det evige paradiset ved siden av sine rene forfedre.9 Imamens utsagn.10 Dikt.11 Velsignelsen av Mousa ibn Jaffar (fvmh): Allah, velsign den betrodde og den som ble betrodd, Mousa sønn av Jaffar, den gode, den lojale, den rene, den velsignede, det klare lyset, den kunnskapsrike, den standhaftige, den som var tålmodig for skaden han ble rammet av for din skyld. Allah, slik han har forkynt på vegne av sine forfedre det han ble betrodd av dine påbud og forbud, han gikk etter den sanne veien og han stod imot de undertrykkende herskerne, og tålte det han møtte av de uvitende av hans folk, velsign ham, Herre, med den beste og den mest fullkomne velsignelsen du har velsignet de som har adlydt deg og rådet dine tjenere, du er den tilgivende, den nåderike. Den velsignede fødselen Imam Mousa sønn av Jaffar (fred være med ham) ble født i den syvende av Safar året 128 EH i området Abwa. Det er et sted mellom Mekka og Medina. Hans far er Imam Jaffar al-sadik (fred være med ham). Hans mor er Hamida al-musfat. Det sies at hun er fra Andalus. Imamen levde med sin far i 20 år og han så de lærde og de kunnskapssøkende fra alle steder. De samlet seg hos hans far, noen av dem var tilskuere, andre dro nytte av hans kunnskap og noen noterte hadithene han nevnte. Noen av dem diskuterte med hans far om monoteisme og lederskapet til Ahlulbayt. De diskuterte også andre saker. Etter 20 år, etter at imamen var med sin far og mottok hans kunnskap for å være i stand til å ta over lederskapet etter ham, ble han i stand til å forundre de lærde og bli satt høy pris på av dem i en tidlig ungdomsalder.
De samtidige herskerne Imam al-khadim (fvmh) levde igjen den resterende perioden av herredømmet til Mansur, og kongedømmet til Mehdi, al-hadi og Harun. Det som var spesielt med denne perioden imamen levde i, var at Abbasitene ble veldig sterke i løpet av denne perioden. Mansur forandret ikke sin politikk mot Alis etterkommere etter å ha drept Imam Sadik (fvmh) og gjort ende på opprørene til Alis etterkommere. Han valgte heller å kaste de uskyldige i de mørke fangehullene og deretter la bygningene til fangehullet falle ned på dem. Han begravde noen av dem levende i den innvendige rammen av bygningene. Han sendte ut spioner for å overvåke deres aktiviteter. Etter Mansur kom hans sønn Mehdi. Han sløset bort penger for sin egen fordel og for sin egen families fordel. Han opprettet forsamlinger med tidsfordriv, synd og overså folket. Hans samarbeidspartnere berøvet pengene, stjal skattene til den muslimske nasjonen og tjenestemennene i staten begynte å ta bestikkelser. Etter Mehdi kom hans sønn Hadi. Han hadde en veldig ondskapsfull politikk og alle mislikte ham. Hans mor Khaysran ble skikkelig hatefull overfor ham og det sies at hun drepte ham. Harun tok over makten etter ham. Han var kjent for sitt tidsfordrivende og syndige liv. Han utøvet undertrykkelse hensynsløst. Han utøste blodet til barna av Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Da han merket at folk kom mengdevis for å besøke Imam Hussein (fvmh), ødela han nabohusene til hans helligdom, og han fjernet bort et lotustre som var nær graven til Imam Hussein (fvmh). Han begynte å sette hindringer for Imam al-khadim (fvmh) og overvåke ham for å stoppe hans bevegelse og hans virksomhet på forskjellige måter. Han innkalte imamen til slottet og fengslet ham mange ganger. Noen ganger viste han imamen gavmildhet og ære på en hyklersk måte. Imamen (fvmh) overga seg ikke, imamen var sterk og var standhaftig, men noen ganger viste han hensyn og vennlighet, og grunnen til dette var ønsket om å beskytte den islamske troen! Imam Al-Khadim (fvmh) lærte sine sjia å kjempe mot undertrykkelse og tyranni. Han forbød sine elskere og sjia samarbeid med det undertrykkende Abbaside-riket. Han forøkte i deres sjeler renhet og motstand mot tyranni. Han forklarte dem samtidig at det er viktig med Taqiyah holde sin tro hemmelig og dette vil bevare eksistensen til sjiaislam og beskytte den fra trusler som den kan bli utsatt for. Imamen (fvmh) ga befalinger til sine sjia om å passe på hverandre og forøke deres antall. Han var lik sine forfedre. Han gikk til de fattige og hjalp dem. Han tok til dem penger og mat om natten uten at de kjente ham. Noen av egenskapene til imamen (fvmh)
Hadith-fortellerne er alle i fellesskap enige om at Imam al-khadim (fvmh) var den mest kunnskapsrike i sin tid. Han overså livets glede og pryd. Han vendte seg til Allah, Den Opphøyde. Han gjorde det som nærmet ham Allah. Noen av Imam Khadims følgesvenner har fortalt om hans beskjedenhet med følgende ord: Jeg var hos ham i hans hus, som han pleide å be i. Jeg fant ikke noe annet enn sandler, et hengende sverd og en bok, selv om mange penger og avgifter tilskrevet av ham av religionen Islam kommer til ham mengdevis. Han betalte dem bort til fattige og nødige. Han var et godt eksempel på gavmildhet og sjenerøsitet. Det er ikke nok beskrivende å si at han bare dekket behovene til mennesker. Av kjennemerkene til imamen (fvmh) er mildhet og å sette sinnet i tømme. Han unnskyldte de som gjorde ham vondt. Han tilga den som snakket stygt om ham. Han pleide også å vise godhet mot de som fornærmet ham. Imamen var kjent for sin gode moral. Han lærte sine følgesvenner å vise gavmildhet og god oppførsel. Han ba dem om å være tålmodige hvis de møtte på en ulykke eller en katastrofe. For sorg fjerner bort denne belønningen som Allah har forberedt for de tålmodige. Han beordret sine følgesvenner om å være tause og han forklarte for dem fordelene ved taushet. Han ba dem om å opprettholde gode forbindelser mellom mennesker, og han fortalte dem at den gode enden vil være for de gode og de som stifter fred, og han fortalte dem hva slags belønning de vil få av Allah ved å stifte fred og ro blant mennesker. Han ba dem også om å vise fram Allahs nåde og takke Allah for den. Han er kjent for å være den som tilba Allah mest på sin tid, han ble kalt for den rettferdige tjeneren og prydet til de flittige. Mennesker hadde ikke sett en som tilba Allah lik ham. Hassan ibn Ali ibn Hamsa fortalte at hans far fortalte: Jeg så Abu al-hassan arbeide i sitt landstykke og hans føtter ble fylt med svett. Jeg sa til ham: Måtte mitt liv være offer for deg. Hvor er dine tjenestemenn? Han sa: Ali, en som er bedre enn meg og min far har arbeidet i sitt landsstykke. Jeg sa: Og hvem er bedre enn deg og din far? Imamen (fvmh) sa: Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), Amir al-mominin (fvmh) og alle mine forfedre arbeidet på sitt landstykke. Dette er av handlingene til profetene, sendebudene og de rettferdige etterfølgerne til Profetene. Under Mansurs tid I løpet av de ti årene Imam al-khadim (fvmh) levde under Mansurs tid var han og hans følgesvenner under sterk overvåkning. Imamen tok hensyn til alt for å beskytte seg selv, sine tilhengere og sine følgesvenner fra drap og forfølgelse. Imamen (fvmh) tok i betraktning forholdene som omga ham, og derfor valgte han å holde seg i sitt hus, langt bort fra sine tilhengere og sine følgesvenner. Han viste seg bare fram for de utvalgte av hans følgesvenner i en bestemt tid. Hvis følgesvennene til imamen følte sikkerhet i forholdet til en person og tok han med til imamen, ba imamen ham om taushet og advarte ham fra konsekvensene av å avsløre møte med ham.
Da Mehdi kom til makten, innkalte han imamen til Bagdad og fengslet ham. Så lot han ham gå tilbake til Medina etter å ha sett et mareritt. Han så en natt Imam Ali sønn av Aub Talib (fvmh) i sin drøm, og han sa: Muhammed Kanskje om dere tar over makten vil dere begå bedervelse på jorden og bryte gode forbindelser med deres slektninger Koranen: 47:22. Al-Rabi sa: Mehdi innkalte meg om natten. Jeg ble forskrekket. Han sa til meg: Bring meg Mousa sønn av Jaffar. Jeg brakte han Mousa sønn av Jaffar. Han stod opp for ham, omfavnet ham og satt ham ved siden av seg. Han sa: Abu Al-Hassan, nå så jeg Amir Al- Mominin og han leste for meg dette verset (Koranen: 47:22). Kan du gi meg en forsikring om at du ikke vil gjøre et opprør mot meg eller en av mine barn? Imamen sa: Jeg sverger ved Allah at jeg aldri vil gjøre det og det angår ikke meg en gang. Kalifen Mehdi sa: Ja, det stemmer. Så sa han: Rabi, gi ham tre tusen dinarer og ta han tilbake til hans familie. Imam Khadim (fvmh) under Haruns tid Når det gjelder de årene Imam Khadim (fvmh) opplevde under Haruns tid, så var disse årene de verste han levde i sitt liv. Harun overvåket imamen med alle midler og innkalte ham til Bagdad mer enn en gang. Han var skikkelig hatefull overfor ham og han satt ham i fangehullet flere ganger og deretter beordret at han skulle settes fri. Abdullah ibn Malik al-khusai, lederen av vokterne til Haruns hus, forteller: Sendemannen til Rashid kom til meg ved en tid. Han hadde ikke kommet tidligere til meg ved denne tiden. Jeg ble forskrekket. Han hindret meg fra å bytte mine klær. Jeg ble redd. Da jeg ankom huset til Harun, gikk tjeneren i forveien og gjorde Al-Rashid kjent med at jeg hadde kommet. Han tillott meg å komme inn. Jeg kom inn, og fant ham sittende på sin seng. Jeg hilste på ham. Han var stille for en stund. Jeg ble forskrekket og min sorg forøkte seg. Så sa han: Allahs tjener, vet du hvorfor jeg har innkalt deg ved denne tiden? Jeg svarte: Nei, jeg sverger ved Allah at jeg ikke vet det, Amir al-mominin. Han sa: Jeg så nettopp i min drøm en etiopier som hadde kommet til meg med en bajonett. Han sa til meg: Hvis du ikke ser og setter Mousa sønn av Jaffar fri med en gang, vil jeg hogge av ditt hode med denne bajonetten. Så gå og sett ham fri. Jeg sa tre ganger: Amir al-mominin, skal jeg sette Mousa sønn av Jaffar fri? Han sa: Ja, gå nå med en gang, sett ham fri og gi ham tretti tusen dirhemer. Si til ham: Hvis du ønsker å være hos oss, kan du gjøre det, og hvis du ønsker å dra til Medina, så er det opp til deg. Abdullah ibn Malik fortalte: Jeg gikk til fangehullet og tok ham ut. Imamens (fvmh) moral i korte trekk En person utfordret følgesvennene til Imam Khadim (fvmh) og fortalte dem at han ville gjøre noe som vil la imamen miste sin tålmodighet, sin mildhet og ikke kunne lenger holde sitt sinne i tømme. Han brakte en øks og lot i den siste delen av den en spiker. Han ventet på imamens ankomst. Tilfeldigvis gikk imamen mot moskeen. Mannen stoppet imamen på veien, hilste på ham og sa til ham: Sønn av Allahs sendebud, jeg har spørsmål. Imamen svarte: Spør om det du vil. Han nærmet seg imamen og satt spikeren fast i imamens fot. Så stilte
han imamen mange spørsmål, og imamen svarte ham. Så sa imam Khadim (fvmh) til ham: Min bror, jeg ber deg om å holde deg litt unna, for jeg frykter at blodet som renner fra meg vil forskitne dine klær. Mannen ble forbauset av denne høytstående Muhammedanske moralen og han ba om unnskyldning fra imamen. Imamens (fvmh) tilbedelse i korte trekk Imam Mousa al-khadim (fvmh) var den beste tilbederen i sin tid. Av denne grunnen ble han kalt for den rettferdige tjeneren og prydet til de flittige. Ingen mennesker så noen tilbe Allah lik ham. Da han stod for å be, felte han mye tårer til hans skjegg ble våt og hans hjerte ble fylt med frykt for Allah, Den Opphøyde. En dag gikk han til Profetens moske i begynnelsen av natten, han bøyde seg for en gang, og sa med en trist tone: Den store synden kommer fra meg, så la den gode unnskyldningen kom fra deg. Deg tilligger Gudsfrykt og Deg tilligger tilgivelsen. Han gjentok disse ordene til det ble morgen. Da han ba Nawafil, ba han også morgenbønn. Så gjorde han en del ting som er anbefalt til solen dukket opp. Han bøyde seg for Allah og hevet ikke sitt hode og avsluttet ikke sin bønn til solen gikk ned. Da imamen (fvmh) var i fangehullet til Rabi, så Harun ham fra den øvre siden i slottet. Han så ham ikke, men han så en klesdrakt som var brettet ut, den forandret seg ikke. Harun spurte Rabi: Hva er denne klesdrakten som jeg ser hver dag i dette stedet som er brettet ut sånn? Rabi svarte ham: Dette er ikke en klesdrakt som er brettet ut, men det er Mousa sønn av Jaffar. Han bøyer seg ned fra solens oppgang til solens nedgang. Tyrannen Harun ble forbauset og han viste sin forundring overfor imamens tilbedelse med følgende ord: Dette må sikkert være en munk av munkene til Hashimittene. Rabi sa til ham: Amir al-mominin, hvorfor har du kastet ham i fangehullet? Harun så bort ifra hans ord og sa: Nei, aldri om jeg vil sette ham fri. Jeg måtte kaste ham i fangehullet. Safwan al-jemal Safwan al-jemal var av studentene til imam al-khadim (fvmh). Han fortalt hadither berettet av Imam al-sadik (fvmh). Imam al-khadim sa til ham en dag: Safwan, alt du gjør er fint, unntatt en ting. Safwan spurte: Måtte mitt liv være offer for deg, hva er denne tingen? Imamen sa: Du har leiet dine kameler fra Harun. Han sa: Jeg sverger ved Allah at jeg ikke leiet dem for å være arrogant eller overlegen, og heller ikke leiet jeg dem inn for jakt eller tidsfordriv, men jeg leiet dem for veien til Mekka. Jeg trenger dem ikke, men jeg sendte mine slaver med kamelene. Imamen sa til ham: Liker du at kamelene skal være igjen hos deg etter at du har leiet dem? Han svarte: Ja, sønn av Allahs sendebud. Imamen sa: Den som elsker deres tilstedeværelse, er en av dem, og den som er en av dem, havner i helvetesild.
Dette er en viktig lærepenge som vår feilfrie imam ga bort, så vi skal være på vakt fra samarbeid med andre. Ali ibn Yaktin Ali ibn Yaktin var av studentene til Imam al-khadim (fvmh) og han var en ren personlighet, han hadde en høytstående posisjon og en stor stilling hos imamen. Han hadde også en stor stilling hos sjia. Han aksepterte å være ministeren til Harun etter Imam Khadims godtagelse og han forsøkte å si opp sin stilling mer enn en gang, men imamen nektet ham å gjøre det. Målet var å beskytte sjia, deres penger, deres rettigheter og å støtte deres hemmelige bevegelse. Ali ibn Yaktin sendte en femtedel av sin inntekt til imamen på en hemmelig måte. Han valgte noen for å fullføre Hajj for ham på vegne av ham hvert år. Han betalte dem penger. Dette var en slags plan for å la sjia og deres eldste delta i Hajj for å bli kjent med Sjiaislam og diskutere med folk fra andre retninger innenfor Islam for å skape en kulturell sjia bevegelse. Ali ibn Yaktin var støttet og samtykket av imamen (fvmh). Flere ganger ble han reddet fra døden. Det fortelles at Harun al-abbasi sendte noen klær til Ali ibn Yaktin. Blant gavene han sendte var en svart rustning av klærne til kongene, dekket med gull. Ali ibn Yaktin sendte rustningen videre til imam al-khadim (fvmh) med et beløp av penger. Imamen (fvmh) aksepterte pengene og ga tilbake rustningen. Han skrev et brev til ham med følgende ord: Hold rustningen hos deg og ikke ta den på deg. Du vil trenge den. En gang ønsket en av slavene Ali ibn Yaktin noe vondt. Han gikk til Harun al-rashid og fortalte ham at Ali ibn Yaktin trodde på lederskapet til Mousa sønn av Jaffar og sendte ham penger hvert år. Han sendte til ham denne rustningen som han hadde gitt ham som gave. Harun ble veldig sint og sa: Jeg skal oppdage ham. Hvis dette stemmer, vil jeg drepe ham. Han innkalte ham med en gang. Da han kom fram, sa han til ham: Hva gjorde du med rustningen som jeg hadde gitt deg? Han sa: Amir al-mominin, rustningen er hos meg i en beholder som er stemplet. Der er også parfyme duft. Jeg har bevart den der og hver gang jeg våkner opp, åpner jeg beholderen, ser på den, velsigner meg med den, kysser den og setter den tilbake igjen. Harun sa: Bring meg den nå. Han sendte en av sine slaver og ba ham om å bringe den til Harun. Slaven satt den i hånden til Harun og Harun ble roet ned. Han sa: Sett den tilbake. Gå tilbake med heder og ære, jeg vil ikke lenger tro noen som ønsker deg ondt. Den ondskapsfulle som kom med denne nyheten ble straffet med tusen piskeslag og han døde under torturen. I forbindelse med en annen sak spurte Ali ibn Yaktin Imam Al-Khadim (fvmh) om Wodu, og han ba ham om å gjøre Wodu på en spesiell måte for at de andre ikke skulle oppdage at han var en sjia. Osv. Et klart bevis Imam Mousa sønn av Jaffar (fvmh) sa: Da jeg kom inn hos Harun, sa han til meg: Hvorfor tillatter dere sunni og sjia å knytte dere opp til Allahs sendebud? Dere er jo barna til Ali og et menneske knyttes opp til sin far og profeten er deres bestefar på mors side?
Jeg sa til ham: Amir al-mominin, hvis Profeten levde og ba om hånden til din datter, godtar du å gifte han bort din datter? Harun sa: Ære være Allah! Og hvorfor skal jeg ikke godta det? Selvsagt vil jeg godta det, og vise min overlegenhet og min stolthet overfor dette både foran arabere og ikke-arabere. Jeg sa til ham: Men jeg vil ikke gi ham min datter, verken for ekteskap eller forlovelse. Han spurte: Hvorfor vil du ikke gjøre det, Abu al-hassan? Jeg svarte: For han har født meg og ikke født deg. Han sa: Godt sagt, Mousa. Så sa han: Hvordan kan dere si at dere er av Profetens ætt og Profeten hadde ingen etterkommer. En anses for å være etterkommeren til en person igjennom fars side og ikke igjennom mors side. Dere er barna til hans datter. Jeg ba ham om å befri meg fra å besvare dette spørsmålet. Han sa: Du må fortelle meg om deres bevis, dere Alis barn. Du er Mousa, du er deres leder, imamen til denne tiden de lever i og jeg unnskylder deg ikke fra å besvare dette spørsmålet før du bringer meg et bevis fra Allahs bok. Imamen (fvmh) leste for ham følgende vers: Av hans etterkommere er Dawud, Sulayman, Yousef, Mousa, Harun. Slik belønner vi de gode. Likeledes (også av hans etterkommere) er Zakaria, Yahya og Isa. Koranen: 84:6-7. Imamen (fvmh) spurte Harun: Hvem er faren til Isa (Jesus)? Harun sa: Isa har ingen far. Imamen sa: Han ble knyttet opp til ætten av profetene igjennom sin mor Maria. Vi er også blitt knyttet opp til profetens ætt igjennom vår mor Fatima (fvmh). Så sa imamen: Hvis du vil, kan jeg bringe deg et annet bevis. Harun sa: Ja, gjør det du! Imamen leste for ham Mubahala verset: Den som er strid med deg om dette etter at kunnskap er blitt tildelt deg, si: Kom, la oss kalle sammen våre barn og deres barn, våre kvinner og deres kvinner, oss og dere, så får vi anrope Allah og nedkalle Allahs forbannelse over løgnere. Koranen: 3:61. Imamen la til at profeten ikke lot noen gå under kappen under nedkallelse av Allahs forbannelse med de kristne, bortsett fra Ali, Fatima, Hassan og Hussein. Meningen med våre barn vil da være Hassan og Hussein, meningen med våre kvinner vil da være Fatima og meningen med oss selv vil være Ali sønn av Abu Talib. Harun sa til ham: Ja, du har rett. Godt sagt, Abu al-hassan. Fritid for tilbedelse Imam Khadim (fvmh) ble tatt ut av moskeen og han ble brakt for Harun. De knyttet ham med lenker. Han ble tatt til Basra og satt i fangehullet til Isa ibn Jaffar ibn al-mansur. Han var der for et år. I løpet av denne tiden ga Harun til Isa ibn Jaffar ordre om å drepe imamen. Isa ibn Jaffar rådførte seg med sine trofaste. De ba ham om å unnskylde seg fra denne oppgaven. Isa ibn Jaffar skrev til Harun: Mousa sønn av Jaffar har vært lenge nå i mitt fangehull. Jeg har sett på hans tilstand. Jeg har satt spioner for å overvåke ham i hele denne perioden, jeg fant ham bare tilbedende. Jeg lot noen høre det han sa i sin bønn. Han ba verken mot deg, meg eller omtalte oss med noe vondt. Han ba bare om tilgivelse og nåde for seg selv. Hvis du ikke sender meg noen som kan ta ham, vil jeg sette ham fri. Jeg er flau av å fengsle ham. Av imamens (fvmh) bønn var følgende: Allah, du vet at jeg ba deg om å gi meg tid til å tilbe deg. Allah, du har gjort det. Priset være Deg! Imamen ble flyttet til fangehullet av al-fadl ibn Rabi i Bagdad. Han var der for en lang stund. Så tok Fadl ibn Yahya imot imamen og satt
han et av rommene i hans hus. Han satt noen som kan overvåke ham. Imamen (fvmh) var opptatt med bønn, han sto hele natten for å be og å lese Koranen, påkalle Allah og tjene Allah. Han fastet om morgen de fleste dagene. Han vendte aldri sitt ansikt bort fra bønnestedet. Senere ble imamen (fvmh) flyttet til fangehullet av Sindi ibn Shahak. Han var den siste fengslede, han ble presset for mye. Imamen (fvmh) skrev fra fangehullet til Harun, som var i sitt slott: Jeg vil ikke oppleve en dag av ulykke uten at du opplever en dag av glede, til vi samles igjen sammen på en dag som ikke ender opp. På denne dagen vil de urettferdige tape. Imamen mottok brev fra sine tilhengere, som spurte ham om hans tilstand og om mange spørsmål. Han svarte en gang på et av disse brevene med følgende ord: Det første jeg vil fortelle deg er om min død i disse nettene, jeg er ikke sørgende, jeg er ikke angrende og heller ikke tvilende om det som vil finne sted av det Allah har forutbestemt og avgjort. Imamens (fvmh) virksomhet innenfor fangehullet Imam al-khadim (fvmh) drev med en stor virksomhet innenfor fangehullet. Han ba til Allah. Han fastet om dagen, sto opp i tjeneste for Allah om natten og holdte seg aldri unna Allahs omtale. Søsteren til bøddelen al-sindi al-shakak ble forundret av hans personlighet og hun ble av de rettferdige. Hun pleide å sympatisere med imamen og tjene ham. Da hun så ham, pleide hennes tårer å renne ned og hun sa: Ulykkelig være et folk som sto mot denne mannen. Lærde og hadithfortellere kontaktet imamen (fvmh) på en hemmelig måte og dro nytte av hans kunnskap. Imamen (fvmh) besvarte deres brev som kom til ham fra forskjellige steder i de islamske landene. Imamen (fvmh) utnevnte noen av sine studenter og følgesvenner for å være hans representanter i noen islamske land. Han ba sine sjia om å følge de islamske lovene som de formidlet for dem. Han utnevnte også noen for å betale bort religiøse avgifter for fattige og nødige, og gi bidrag for godhet og velferd. Imamen (fvmh) utpekte sin sønn al-ridah (fvmh) etter ham. Han gjorde ham som en leder for sine tilhengere og en veileder for nasjonen til sin bestefar Allahs sendebud. Imamen var i fangehullet for en lang periode. Noen av hans spesielle sjia følgesvenner ba ham om å snakke med noen kjente personligheter, som er i kontakt med Harun, for å be Harun om å sette ham fri. Imamen (fvmh) nektet og sa til dem: Min far fortalte meg at mine forfedre fortalte at Allah åpenbarte til Dawud: Dawud (David), hvis en tjener av mine tjenere holder seg til en av mine skapninger fremfor meg, og jeg vet om det, vil jeg bryte forbindelsene til himmelen for ham, og jeg vil la jorden gå under ham. Imamens reise til det evige paradiset ved siden av sine rene forfedre Imam al-khadim (fvmh) følte igjennom sin enorme kunnskap at hans død er nær. Allahs fiende Sinidi ibn Shahak gjorde den ondskapsfulle handlingen og den verste synden, han adlød sin mester Harun. Han satt en drepende gift i dadlene. Da imamen (fvmh) spiste disse
dadlene, ble hans kropp forgiftet og han led av en stor smerte. De ondskapsfulle vaktene omringet ham, Sindi kom til ham og sa til ham mange stygge ting ord. Han tillott ingen å komme for å hjelpe ham, slik at han døde raskt. Så kalte Sindi inn rettvitenskapsmenn og høytstående personligheter i Bagdad. De så på ham og fant at det ikke var noe spor etter skade eller kveling på ham. Sindi lot dem vitne at han døde på vanlig måte. Etter at giften hadde drept imamen (fvmh), ble hans rene kropp tatt ut i en kiste og kisten ble plassert i en bro i Bagdad, og det ble ropt: Dette er Mousa sønn av Jaffar. Han har død. Se på ham. Mennesker så på hans ansikt, mens han var død. Den som tok seg av hans begravelsesseremoni, vasket ham og kledde ham med likeklær er hans sønn Imam al-ridah (fvmh). Etter å ha vasket ham, ble imamen løftet til sin helligdom. Bagdads folk sto opp og gikk i tog til minne for imamen (fvmh). Det var en kjent dag. Mange tog gikk i veiene og mennesker ropte triste ord. Imamen forlot denne verden med sin rene kropp og hans enorme spor var igjen for oss, og vil være igjen for oss helt til dommedagen. Han døde i 25. Rajab året 183 EH. Han ble begravd i Bagdad. Hans gravested ble en helligdom. I denne helligdommen kan man besøke imamen, be, bønnfalle Allah igjennom imamen for å oppfylle ønsker, å gjøre enkelt det som er vanskelig og å fjerne bort sorg. Mennesker så mange mirakler, som tyder veldig godt på at imamen er Allahs port for oppfyllelse av ønsker. Ikke noe menneske besøkte imam Khadim med en ærlig intensjon uten at Allah oppfylte ønsket til dette mennesket. Fred være over deg, min mester al-khadim, den dagen du ble født, den dagen du ble martyr i fangehullet til tyrannene, og den dagen du står opp levende, som motstander mot undertrykkerne i din tid, og ved denne tiden vil de urettferdige tape. Priset være Allah, Herren over hele verden. Vår imam al-khadim (fvmh) har fortalt: Pris Allah. Ikke tro at du har tilbedt og adlydt Allah nok, for ingen kan tilbe Allah slik det sømmer seg. Den som har forståelse om Allah, må ikke forsinke seg med å oppsøke levebrødet Han har tildelt og heller ikke å anklage Ham på grunn av Hans avgjørelser Imamen (fvmh) ble spurt om hva overbevisning er. Imamen svarte: Det er å stole på Allah, overgi seg for Allah, akseptere Allahs dom og overlate sine saker opp til Allah. Ikke hindr noen som ønsker å gi bort penger for Allahs lydighet, ellers vil du bli ansett for å ha betalt bort penger for Hans ulydighet God naboskap innebærer ikke å holde seg unna å påføre andre skade, men god naboskap innebærer at en skal være tålmodig hvis en ble påført skade av de andre Ha god forståelse om Allahs religion, for god forståelse om religionen er nøkkelen til innsikt, den fullstendige tilbedelsen, grunnen til at en oppnår de høytstående husene, den strålende graden i religionen og i verden, og utmerkelsen til den som har god forståelse om religionen fremfor den tilbedende er lik utmerkelsen til solen fremfor de
andre planetene. Den som ikke har god forståelse om sin religion får ikke sin gode handling akseptert av Allah. Hver gang mennesker begår synder som de ikke kjenner til, forbereder Allah for dem ulykker som de ikke har beregnet seg fram til Den sjenerøse, som har god oppførsel, for Allahs skyld, vil Allah ikke forlate uten å ta inn i paradiset. Allah har ikke sendt en profet uten at han er en gavmild person. Min far ba meg om å holde meg til gavmildhet og god oppførsel til de siste øyeblikkene av hans liv. Dikt I fangehullet sitt er faren til Al-Ridah. Han døde hos ibn Shahak. Så ble han plassert på broen. Hans sjel var hos sin Herre fylt med trivsel og glede, renset fra synd. For ham ble det reist opp i Bagdad en helligdom, dekket med gull. For enhver trengende i morgen er hans svar garantert uten vanskeligheter. Den fattiges behov blir dekket igjennom ham. Han ble kalt Mousa og igjennom ham ble enhver ondskap gjort ende på. Han er den som satt sitt sinne i tømme. Han ble igjen i fangehullet, mens han aldri avskydde Allahs dom og avgjørelse. Du (Khadim) som er plassen til oppfyllelse av ønsker, og den som fjerner bort bekymringene, igjennom din kjærlighet fullfører vi våre forpliktelser, kjære Khadim!