Referatet er delt inn i tre deler; historikk, Utdanningsforbundet og pensjonister og pensjon (personlig økonomi). 1. Litt historikk: Før (2001)fusjonen mellom Lærerlaget og Lærerforbundet hadde lokallagene pensjonistaktiviteter. I fusjonsdokumentet av 2001 ble det vedtatt at medlemmer som gikk av med pensjon, eller ble trygdet, skulle fortsatt kunne være medlemmer av organisasjonen. Det ble oppnevnt et pensjoniststyre for Utdanningsforbundet. 2. Organisasjonen og pensjonistene Sentrale pensjoniststyre: Eva Nærby, Oslo, leder Odd Arne Strømnes, Østfold, nestleder Liv Julie Haug, Nord-Trøndelag, styremedlem Ingrid Wisløff Jæger, Vest-Agder, styremedlem Torgeier Pettersen, Nordland, styremedlem Odd Edvard Torp, Hordaland, styremedlem Olaf Baasland, Telemark, vara styremedlem Magne Rydland, sentralstyrekontakt Einar Lid, sekretariatet, styrets sekretær Organiseringsarbeid: Det ble arbeidet for å opprette pensjoniststyrer i alle fylker. I dag er det det. Fylkeslag skulle ha en pensjonistkontakt, pensjoniststyre eller
pensjonistkontakt i alle lokallag. Det ble i tillegg utarbeidet retningslinjer for alle organisasjonsnivåer. Pensjoniststyret i Nordland Gunn H.Mathisen (Sømna) Fritz Otte (Rana) Kari Sletten (Bodø) Leder. Olav Steinland (Ballangen) (kommer til å gå av) Torgeir Pettersen (Lødingen) N.Leder 1. Vara Mari Vetleseter. Formål: Styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet har som formål å ta vare på pensjonist medlemmenes interesser på det organisasjons-messige, økonomiske, sosiale og kulturelle plan. Styret skal bidra til å skape arenaer for debatt om aktuelle saker, og det skal selv være et forum som drøfter og fremmer saker som gjelder pensjonistenes spesielle situasjon. Utdanningsforbundets medlemmer Barnehage 20 092 Grunnskole 66 234 Videregående skole 18 280 HUK 1 108 FAS 5 866 Pensjonister 23 090 Pedagogstudentene 11 432
Andre 5 361 Totalt Ca 151 000 Slik det framkommer av tabellen ovenfor, ser vi at pensjonistene er den neststørste gruppen innenfor Utdanningsforbundet. Kontingenten er i dag på 432 kroner. Pr. pensjonist medlem får lokallaget 570 kroner, mens fylkeslaget får 370 kroner. Grunnen til dette er at et pensjonistmedlem teller som et fullverdigmedlem når midler utløses. Nordland har ca 1200 pensjonister, de utløser da ca 450 000.- kroner Narvik har ca 120 pensjonister, de utløser da ca 70 000.- kroner. Sentralt får pensjoniststyret 450 000 kroner, mens Pedagogstudentene får 1. 465. 000 kroner(pedagogstudentene er halvparten så mange). Her kan vi se at aktiviteten til på pensjonistsiden kan i aller høyeste grad oppjusteres. Hva gjøres for pensjonistene fra sentralt hold? Utdanningsforbundet er med i en fellessammenslutning som heter Unio. Unio betyr eg sameinar. Følgende organisasjoner er med i Unio: Utdanningsforbundet 151000 Sykepleierforbundet 87083 Forskerforbundet 16659 Politietsfellesforbund 12031 Fysioterapautforbundet 8992 Ergoterapiforbundet 3286 Universitets-og 2816 Høyskoleutd.forbund Presteforeningen 2586 Det Norske diakonforbund 497 Skatterevisorenes Forening 480 1. Det sentrale pensjoniststyret deltar i Unios delegasjon under drøftinger om poster i statsbudsjettet som vedrører pensjonistene.
2. De deltar i Unios delegasjon under den årlige revisjonen av G-beløpet. Styret er representert i Unios pensjonsforum. 3. Styret sender representanter til Nordisk Pensjonisttreff. 4. Det skrives også innlegg til bladet Utdanning. 5. Det avholdes styremøter så ofte økonomien tillater det. 6. Sørger for å være representert på Utdanningsforbundets landsmøter og representantskapsmøter. 7. Arrangerer årlige seminar for pensjonistledere og pensjonistkontakter i fylkene. 8. Bistå fylkeslag og lokallag for pensjonister som melder behov. 9. Besøke pensjonistlag som inviterer oss. Med dette ser man at arbeidet for pensjonistenes interesser er bra i sentral- og mellomleddet. Det tilsier ikke at man er helt fornøyd med den posisjonen pensjonistene har pr. d.d. i Utdanningsforbundet. Det skal derfor laget en handlingsplan for videre pensjonistarbeid. Organisasjonsutvikling: Det skal utarbeides en handlingsplan for styrets arbeid Styrke pensjonistens plass i organisasjonen gjennom Vedtektsendringer Bedre og mer forpliktende retningslinjer Bedre skolering av arbeidsplasstillitsvalgte om rettigheter for pensjonistene Bedre kontakt mellom organisasjonsledd Bedret økonomi for pensjonistlagene på alle tre nivåer i organisasjonen Arbeide for mer rettferdig fordeling av statsstøtten til landsomfattende pensjonistorganisasjoner Opprettholde kontakt med andre pensjonistforeninger (NPF, LOP, Seniorsaken, Seniornett, m.fl.) Utdanningsforbundet en interesseorganisasjon
Vedtektsfestet plikt til å ivareta medlemmenes interesser Engasjere oss i saker som angår medlemmene Påvirke beslutningstakerne Organisasjoner og hovedsammenslutninger (samarbeid) Bruke media til vår fordel Være med i drøftinger og i forhandlinger. I drøftinger har den parten man drøfter med siste ord. I forhandlinger må begge parter være enige for å få et resultat. Medlemsfordeler Hvorfor skal man fortsette med å være medlem i Utdanningsforbundet etter at man er blitt pensjonist? Hvilke fordeler har man som pensjonist? De konkrete fordelene er forsikringer, bankkort, bensinkort, leiebil, 20 % på Riksteateret, bladet Utdanning og boliglån. Har man forsikring via Utdanningsforbundet vil mange tjene på å fortsatt være medlem. Det finnes i tillegg to viktige grunner til å være medlem. 1. Unio og Utdanningsforbundet arbeider med pensjonsordninger for pensjonistene og for kommende pensjonister. Alle yrkesaktive medlemmer av Utdanningsforbundet er opptatt av pensjonen og hvordan den kan komme til å bli. 2. Det er et lokallag i alle kommuner, der man kan stille spørsmål, få rettledning og informasjon. I tillegg til disse medlemsfordelene skal Utdanningsforbundet sentralt, fylkeskommunalt og lokalt arbeide for pensjonistene framover i tid. I handlingsplanen til lokallaget i Narvik heter det: Pensjonistene er den nest største gruppa til lokallaget. Det skal utnevnes en pensjonistkontakt og eventuelt et pensjoniststyre. I tillegg er det nå åpnet for at pensjonistkontakten har møte og talerett på styremøtene til lokallaget.
På møtet kom det fram at man ønsker i større grad aktiviteter for medlemmene. I dag har Utdanningsforbundet Narvik et samarbeid med LOP, hvor vi betaler for de musikalske innslagene på møtene. Forslag til møteaktiviteter: Informasjonsmøter om pensjon, skatteendringer (i dag), forsikringer, førerkort, kosthold, trim. Her kan vi bruke eksterne kursholdere. Kulturelle innslag, her kom det fram forslag om pensjonistuniversitet, med temaer som 2. verdens krig, litteratur, billedkunst m.m. Vi kan arrangere disse i samarbeid med Lop i Sjømannskirka. Er det interesse for turer, kan man også arrangere det, eksempelvis til Hamsun museet. Julemøter eller andre temamøter. 3. Pensjon Trygdeoppgjøret 2010 ble partene etter drøftinger, enige om at grunnbeløpet (G) skulle økes fra 72 881.- til 75 641.- Dette er ei økning i snitt på 3,77 %. Dette var siste drøftingsmøte vedrørende g-bleøpet. Fra 2011 underreguleres pensjonen med 0,75 % av lønnsveksten. Det vil si at hvis lønnsveksten blir 4 %, får pensjonistene 3,25 % økning. Over tid vil dette beløpet bli betydelig. Dette ble bestemt av Stortinget. Skatteendringer for pensjonister. 1. Skatteskjerpelse for inntekter over ca. 318.000,-. Uendret eller mindre for de som tjener mindre. 2. Trygdeavgiften økes fra 3 til 4,7 %. 3. Særfradraget faller bort.
4. Dagens skattebegrensingsregel erstattes med et nytt skattefradrag(inntil 28 150,-). Regjeringen hadde bestemt at det ikke skulle komme noen skatteøkning. Det gjorde det heller ikke. Bortsett fra pensjonistene. Dere fikk skatteøkning. Dette begrunnes med at den samlede skatt for pensjonistene ble lavere. Skattelette for de med inntekt under 310. 000,-. Denne skattelettelsen ble dekt med økt skatt for de med inntekter over 318.000,-. Kostnadene ved skattelettelsen var 2,5 milliarder, av dette betaler pensjonistene med inntekt over 318.000,- 1.2 milliarder. Resten hentes fra andre poster på statsbudsjett. De med lavere inntekt må gjerne få skattelette, men er det riktig at det de med inntekter over 318.000,- som skal betale for denne letten. Det er en grunn til at man har ei inntekt over nevnte beløp. Inntektsskattesystemet: For personlige skattytere består skattegrunnlaget av to deler: a) Personinntekt (pensjon -og lønnsinntekt) b) Alminnelig inntekt: (er en nettoinntekt som inkluderer alle bruttoinntekter pensjon lønnsinntekt næringsinntekt og kapitalinntekt) med fradrag for utgifter til inntektens erverv, her under bl.a. minstefradrag og renteutgifter. Alminnelig inntekt etter person- og særfradrag skattlegges med 28 prosent. -Minstefradraget i pensjon utgjør 26 % av pensjonsinntekten. (minimum 4000 kr maks 62950) -Personfradrag: 43.600.- (-ev. gjeldsrenter) =alminnelig inntekt. Skatt 28 % + trygdeavgiften 4,7 % så minus det nye skattefradrag. Max 28150.- Nedtrapping 15,3 % (m. 158.650 og 242.000 så 6% over) Trygdeavgiften på pensjonsinntekten: 4,7 %. (På lønnsinntekt 7,8 %)
Hvorfor levealdersjustering og lønnvekst redusert med 0,75% Bakgrunnen for disse endringer er imidlertid at de skal motvirke økningen i pensjonistkostnader etter hvert som folk lever stadig lenger. Regelendringene begrenser eller eliminerer vekst i pensjonistkostnadene som følge av økt levealder. Oppsummering: Det vi ser er at det er viktig å være medlem i Utdanningsforbundet som pensjonist. Pensjonen til Utdanningsforbundets medlemmer er høyere, enn mange av de som er med i andre pensjonistorganisasjoner. Vi har derfor noen motstridende interesser. Eks er Fagforbundet fornøyde med de nye skattereformene som vedrører pensjonistene, da deres medlemmer er lavtlønnet. I slike sammenhenger er det viktig å ha en organisasjon som arbeider for dine interesser. Det framkommer også at lokallaget kan gjøre mer for pensjonistene på det sosiale planet. Her gjelder det å finne arenaer hvor alle pensjonister kan delta, ikke bare de som er med i Lop. Arne Eilif