Akvaplan-niva rapport

Grunnlagsundersøkelse på Snøhvit og Område C i Barentshavet, 2003 Akvaplan-niva rapport APN-411.2785-1

9296 Tromsø, Norway Tel. +47 77 75 03 00 Faks +47 77 75 03 01 Rapporttittel /Report title Grunnlagsundersøkelse på Snøhvit og Område C i Barentshavet, 2003 Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no: Hilde Cecilie Trannum APN-411.2785-1 Anita Pettersen Dato / Date: Eivind Oug 23/03/04 Antall sider / No. of pages 94 + appendiks (CD) Distribusjon / Distribution Begrenset/Restricted Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. ref. / Client ref. Statoil Karl Henrik Bryne Norsk Hydro Bjørge Fredheim Sammendrag / Summary Det er utført grunnlagsundersøkelser på Snøhvit og Område C i Barentshavet 2003. Denne rapporten presenterer resultatene fra de kjemiske og biologiske analysene utført på prøver fra totalt 41 stasjoner på Snøhvit, 3 stasjoner i Område C samt 2 stasjoner som er prøvetatt tidligere. En status av miljøforholdene i regionen er gitt på slutten av rapporten. Emneord: Snøhvit, Område C Hydrokarboner Tungmetaller Makrofauna Prosjektleder / Project manager Key words: Snøhvit, Area C Hydrocarbons Heavy metals Macro fauna Kvalitetskontroll / Quality control Hans-Petter Mannvik Hans-Petter Mannvik Kjersti Lie Gabrielsen (rapport generelt og biologi) (kjemi) 2004 Akvaplan-niva

Forord Rapporten presenterer resultatene fra grunnlagsundersøkelsene på Snøhvit og Område C i Barentshavet 2003. Etter innledningen og kapitlene som beskriver feltarbeidet og metodene som er brukt, følger presentasjon og diskusjon av resultatene på de undersøkte feltene. En status for miljøforholdene og trendene i området er gitt i slutten av rapporten. I tillegg til hovedrapporten foreligger det sammendragsrapporter på norsk og engelsk. Alle rådata fra undersøkelsen er tilgjengelige i appendiks som ligger på vedlagte CD. Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS i samarbeid med følgende konsulenter: Unilab Analyse AS, Tromsø GeoGruppen AS, Tromsø Analytica, Oslo Arbeidet ble tildelt av Statoil (kontraktnr. 4500603342) og Hydro (bestillingsnr. 5218118). Feltene som inngår er: Statoil Snøhvit Hydro Område C og to tidligere prøvetatte stasjoner i Region IX Tromsø 23.03.2004. Akvaplan-niva AS Hans-Petter Mannvik Prosjektleder Side v

Side vi

Prosjektmedarbeidere Følgende personer deltok i feltarbeid, laboratorianalyser og rapportering: Feltarbeid A. Gunneriussen, Akvaplan-niva AS, V. Lyngmo, Unilab Analyse AS, H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS, M.- H. Nystad, Unilab Analyse AS, R. Palerud, Akvaplan-niva AS, H.C. Trannum Akvaplan-niva AS, Sortering biologisk materiale K. Dale, Akvaplan-niva AS, I.E. Dahl-Hansen, Akvaplan-niva AS, C. Stormo Mathisen, Akvaplan-niva AS, V. Remen, Akvaplan-niva AS. Identifisering biologisk materiale B. Gulliksen, Akvaplan-niva AS, J. Legezynska, Akvaplan-niva AS, H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS, R. Palerud, Akvaplan-niva AS, A. Sikorski, Akvaplan-niva AS, R. Velvin, Akvaplan-niva AS, A. Warén, Riksmuseet, Stockholm. Organiske analyser K. Lie Gabrielsen, L. Hanssen, M-H. Nystad, A. Pettersen, Unilab Analyse. Metall analyser T. Rødsand, Analytica Fysiske analyser I. Bottolfsen, GeoGruppen AS, K.R. Fredriksen, GeoGruppen AS. Statistiske analyser (biologi) H. C. Trannum, Akvaplan-niva AS, Eivind Oug, NIVA. Statistiske analyser (kjemi) A. Pettersen, Unilab Analyse AS. Rapportering sediment H. C. Trannum, Akvaplan-niva AS. Rapportering kjemi A. Pettersen, Unilab Analyse AS. Rapportering biologi H. C. Trannum, Akvaplan-niva AS, Eivind Oug, NIVA. Appendiks (CD) R. Palerud, Akvaplan-niva AS Vi vil også takke skipper og mannskap på Geobay. Forsidebilde: R. Palerud, Akvaplan-niva Side vii

Side viii

Innholdsfortegnelse SAMMENDRAGSRAPPORT...N-1 RESYMÉ...N-1 INNLEDNING...N-2 RESULTATER...N-5 Snøhvit...N-5 Område C og stasjonene F10 og F25...N-8 Status Region IX...N-9 SUMMARY REPORT...E-1 RÉSUMÉ...E-1 INTRODUCTION...E-2 RESULTS...E-6 Snøhvit...E-6 Area C and the stations F10 and F5...E-9 Status Region IX...E-10 HOVEDRAPPORT...1 1 INNLEDNING...1 2 METODER...3 2.1 Stasjonsutvalg...3 2.2 Feltarbeid...3 2.3 Innsamlingsutstyr og prøvebehandling...3 2.4 Analyser...4 2.4.1 Fysiske analyser...4 2.4.2 Kjemiske analyser...5 2.4.3 Biologiske analyser...5 2.4.4 Kvalitetskontroll...6 2.4.5 Lagring av prøvemateriale...7 3 OPPSUMMERING FRA TIDLIGERE GRUNNLAGSUNDERSØKELSER...8 4 SNØHVIT...11 4.1 Innledning...11 4.2 Resultat og diskusjon...11 4.2.1 Fysisk karakteristikk...11 4.2.2 Kjemisk karakteristikk...14 4.2.3 Biologisk karakteristikk...22 4.3 Sammendrag og konklusjon...31 5 OMRÅDE C OG STASJONENE F10 OG F25...39 5.1 Innledning...39 5.2 Resultat og diskusjon...39 5.2.1 Fysisk karakteristikk...39 5.2.2 Kjemisk karakteristikk...40 5.2.3 Biologisk karakteristikk...44 5.3 Sammendrag og konklusjon, Hydro-stasjoner...48 Side ix

6 STATUS FOR SNØHVIT OG OMRÅDE C I REGION IX, 2003...53 7 REFERANSER...55 8 FORKORTELSER...57 9 FIGUROVERSIKT...59 10 TABELLOVERSIKT...61 11 INNHOLD APPENDIKS...63 Side x

Sammendragsrapport Resymé Statoil og Norsk Hydro ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å gjennomføre grunnlagsundersøkelser på Snøhvit og Område C i Barentshavet (hhv. kontraktnr. 4500603342 og bestillingsnr. 5218118). Til sammen er 41 stasjoner fra Snøhvit og tre stasjoner fra Område C undersøkt, i tillegg til to stasjoner som er undersøkt tidligere (F10 og F25). Feltarbeidet ble utført i perioden 8. til 18. juni 2003. Det ble også samlet inn prøver fra Goliat i oppdrag fra Eni Norge AS. Resultatene fra Goliat er presentert i en separat rapport, men resultatene fra referansestasjonen er inkludert i denne rapporten. Totalt ble det samlet inn grabbprøver fra 80 stasjoner, hvorav 46 stasjoner tilhører oppdraget fra Statoil/Norsk Hydro. Hittil har det kun foregått letevirksomhet i Region IX, og en rekke leteboringer er gjennomført siden 1980-tallet. De fleste brønnene har vært boret i eller like ved Hammerfestbassenget, som er den mest utforskede delen av Barentshavet. I nærheten av områdene som er undersøkt i den foreliggende undersøkelsen, har det imidlertid ikke vært aktivitet siden midten av 1980-tallet. Variasjonen i utvalgte fysiske, kjemiske og biologiske parametere i denne og tidligere undersøkelser (DNV, 1999; 2001) i Region IX er vist i tabellen nedenfor. Det er viktig å være klar over at stasjonsnettet i de foregående undersøkelsene var plassert i et gridsystem over et stort geografisk område, mens stasjonene i 2003 representerer et mindre område, da 40 stasjoner er tatt i aksekors rundt fire fremtidige brønner på Snøhvit, og 3 stasjoner er tatt nær hverandre i Område C, i tillegg til referansestasjonen på Snøhvit og de to stasjonene F10 og F25. Generelt er resultatene fra 2003 innenfor variasjonen som ble registrert i Region IX i de to foregående undersøkelsene. Dette gjelder både fysiske, kjemiske og biologiske parametere. Et unntak er barium som hadde forhøyet konsentrasjon i sedimentene på den ytterste stasjonen 1000 m NV av F1. Videre er maksimumskonsentrasjonen av hydrokarboner noe høyere enn det som ble registrert i 1998 og 2000. Dette tilskrives et naturlig høyere innhold av THC, NPD og 16 EPA i sedimentene på de tre nye Hydro-stasjonene. Parameter Foregående (1998/2000) 2003 (feltstasjoner) 2003 (ref. verdier) Totalt antall stasjoner 53 45 1 Dyp 160-365 278-393 332 % pelitt 5,9-92,4 54,4-90,3 60,5 % TOM 1,3-11,3 3,4-8,6 8,2 Bly (mg/kg) 3,1-37,9 11,1-32,3 25,2 Kopper (mg/kg) 1,9-19,1 6,7-17,3 16,1 Sink (mg/kg) 9,8-148,6 35,8-61,9 60,0 Kadmium (mg/kg) <0,1-0,23 0,059-0,269 0,178 Krom (mg/kg) 5,4-39,5 3,6-37,3 32,7 Barium (mg/kg) 19-120 68-945 (167*) 125 THC (mg/kg) 0,7-9,0 2,25-14,96 4,4 NPD (mg/kg) 0,008-0,126 0,070-0,443 0,099 16 EPA-PAH (mg/kg) 0,009-0,144 0,073-0,231 0,124 Antall individ pr. stasjon 151-1573 330-1192 1150/974 ** Antall taxa pr. stasjon 65-160 73-126 123/121 ** Diversitet H 4,2-6,1 5,1-6,1 5,7/5,7 ** * Nest høyeste konsentrasjon ** To datasett Side N-1

Innledning Statoil og Norsk Hydro ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å gjennomføre grunnlagsundersøkelse på Snøhvit, hvor Statoil er operatør og Område C, hvor Norsk Hydro er operatør (hhv. kontraktnr. 4500603342 og bestillingsnr. 5218118). I tillegg er det samlet inn prøver fra to stasjoner (F10 og F27) som er prøvetatt tidligere. Disse presenteres sammen med Hydroresultatene, og er inkludert i den foreliggende undersøkelsen for å få informasjon om naturlig variasjon i området over tid. Hensikten med undersøkelsen er å gi status for de aktuelle feltene mht. innhold av hydrokarboner, metaller, sedimenttyper og bløtbunnsfauna i henhold til Vedlegg 1 til Aktivitetsforskriften: Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Prøver ble samlet inn fra 46 stasjoner; 41 fra Snøhvit, tre fra Område C, i tillegg til de to stasjonene som er prøvetatt tidligere. Region IX, som feltene ligger i, strekker seg fra 71 00 til 72 00 nord og fra 20 00 til 22 00 øst. Dypet på stasjonene varierer fra ca. 320 til 400 m. Hovedstrømretningen i regionen er mot øst. Bakgrunnsinformasjonen for hvert felt er gitt i de respektive resultatkapitlene. Et kart med inntegning av Goliat- og Snøhvit-feltene samt Hydro-stasjoner i Område C er vist i Figur 1N 1. Resultatene fra undersøkelsen av Goliat-feltet er gitt i en egen rapport da denne undersøkelsen ikke inngikk i den pålagte undersøkelsen av regionen. Imidlertid er resultater fra referansestasjonen på Goliat inkludert i den foreliggende rapporten, for å kunne sammenlikne med resultatene fra Snøhvit og Område C. Hittil har det kun foregått letevirksomhet i Region IX, og en rekke leteboringer er gjennomført siden 1980-tallet. I nærheten av områdene som er undersøkt i den foreliggende undersøkelsen, har det imidlertid ikke vært aktivitet siden midten på 1980-tallet. Dette er den tredje undersøkelse som er utført i Region IX. Undersøkelsen er en grunnlagsundersøkelse, og med unntak av to stasjoner er ingen av stasjonene prøvetatt tidligere. Prøvetakingen i de to første undersøkelsene (DNV, 1999; 2001) var plassert i et gridmønster og dekket et stort område. I den foreliggende undersøkelsen er stasjonene fra Snøhvit plassert i aksekors rundt posisjonen til fire fremtidige brønner. Feltarbeidet ble utført i perioden 8. - 18. juni 2003 med fartøyet Geobay. Stasjonsposisjonene (grader og avstand fra sentrum og UTM koordinater), i tillegg til dyp og sedimentvolum (biologiske prøver) for hver stasjon er gitt i hovedrapporten og appendiks. Posisjoneringen av båten ble utført av posisjoneringspersonell og kaptein og styrmann ombord på fartøyet ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP2 (dynamisk posisjonering). For å unngå at flere grabbskudd ble tatt på samme sted på sedimentoverflaten og prøvene dermed forkastet, ble båten forflyttet 2 m mellom hvert tredje grabbskudd. Med unntak av stasjon SD05 på Snøhvit, som måtte flyttes 50 m fra opprinnelig posisjon pga steinbunn, ble feltarbeidet gjennomført i henhold til innsamlingsprogrammet. Innsamlingen ble utført med en 0.1 m 2 van Veen grabb. Vekten på grabben kan reguleres ved hjelp av blylodd. Grabben har hengslete inspeksjonsluker med plater med 1 mm runde hull. Oversiden av lukene er dekket med gummilapper som lar vannet passere fritt gjennom grabben under nedsenkningen og som tetter lukene under oppheisingen slik at sedimentet ikke forstyrres av vannstrømmer. Side N-2

Figur N 1: Lokalisering av Goliat, Snøhvit og Hydro feltene i Region IX, Finnmark. De to punktene på hver side av Snøhvit-feltet representerer de to stasjonene F10 og F25. Følgende analyser ble utført på prøver samlet inn fra stasjonene: kornstørrelsesfordeling innhold av organisk materiale hydrokarboninnhold metallinnhold faunaanalyser Upåvirket bunnsediment i Barentshavet er i hovedsak olivengrått med god utskiftning av oksygen ned i sedimentet. Ved kontaminering som fører til reduksjon i oksygentilgangen, blir sedimentet mørkere i farge. Dette skyldes dannelse av sulfider ved fravær av oksygen. Større ansamlinger av olje i sedimentet merkes også både visuelt og ved lukt. Kornstørrelsen i sedimentet kan variere fra leire og fint mudder til meget grovt sandig sediment. Mange bunnlevende dyr er tilpasset et spesielt sjikt av kornstørrelse slik at en endring i denne parameteren kan påvirke faunasamfunnet. Videre vil analysen si noe om strømforholdene; fint sediment tyder på rolige strømforhold mens grovt sediment finnes i mer strømharde områder. Tilførsel av slam fra industrielle utslipp kan påvirke kornstørrelsessammensetningen. Mengden av organisk materiale i bunnsedimentet er avhengig av nedfall fra plante- og dyreproduksjonen i vannmassene over. Ved naturlig tilførsel vil dyrelivet på bunnen omsette dette slik at det ikke blir opphopning av organiske materiale i miljøet. I enkelte områder vil også menneskelig aktivitet påvirke det organiske innholdet i sedimentet ved økt tilførsel. Side N-3

Bakgrunnsnivåene for totalt hydrokarboninnhold i sedimentprøver fra ulike områder i Barentshavet varierer gjerne mellom 1 og 15 mg/kg tørt sediment. Hydrokarbonene analyseres ved hjelp av gasskromatografi. Hydrokarboner relatert til mineralolje vil gi et lett gjenkjennelig mønster i gasskromatogrammet. Spor av de fleste pseudooljene kan også lett påvises ved denne analysemetoden. I tillegg til å analysere totalt hydrokarboninnhold i sedimentene på alle stasjoner, blir mengden av spesifikke alifatiske og aromatiske hydrokarboner kvantifisert i sedimentene på utvalgte stasjoner. Det naturlige metallinnhold i sedimentet varierer med sedimenttype og struktur. Den industrielle aktiviteten på et felt kan gi forhøyede nivåer av forskjellige metaller. Sedimentprøvene analyseres derfor for utvalgte tungmetaller som kvikksølv, kadmium, sink, kopper, krom og bly. I tillegg til miljøskadelige tungmetaller, analyseres sedimentet for innhold av barium. Barium er en viktig indikator på spredningen av borekaks på havbunnen ettersom bariumsulfat ofte benyttes til å øke tettheten av boreslam. Naturlige bakgrunnsnivåer av THC, aromatiske hydrokarboner, metaller og til en viss grad dekaliner, vil alltid være naturlig tilstede i sedimentene. Forskjellige bakgrunnsnivåer av kjemiske parametere reflekterer forskjeller i sedimentkarakteristikk over et område. Basert på resultater fra analyser av sediment fra referansestasjon som er antatt upåvirket av den industrielle aktiviteten i området, beregnes bakgrunnsnivåene av de kjemiske parametrene på feltet. Statistisk behandling av bakgrunnsmaterialet tillater bestemmelse av spesifikke grenseverdier for signifikant kontaminering av sediment (LSC). Kriteriet for at LSC skal kunne brukes for å angi kontaminert sediment er at sedimentet på referansestasjonen er representativt for naturlig variasjon på feltområdet. Syntetiske borevæsker som estere, etere og olefiner, inkludert i syntetisk boreslam, er ikke naturlig tilstede i upåvirket sediment. Dersom disse forbindelsene finnes i sedimenter, anses sedimentene som kontaminerte. Artssammensetningen i et bunndyrsmiljø er avhengig av lang rekke faktorer, deriblant sedimentets beskaffenhet og eventuell påvirkning av kontaminering. Under upåvirkede forhold er artsmangfoldet (diversiteten) forholdsvis høy med mange arter og forholdsvis jevn fordeling av antall individer mellom artene. Organisk belastning eller andre fysiske/kjemiske stressfaktorer fører til redusert artsmangfold ved at noen arter minker i individantall, mens andre arter øker i individantall. Alle dyr sorteres ut av hver prøve og artsbestemmes og individantallet for hver art registreres. Resultatene fra de statistiske analysene skal kunne gi svar på om miljøet rundt installasjonene er påvirket av petroleumsaktivitetene. Dette gjøres ved å sammenligne resultatene på de enkelte stasjonene mot hverandre og mot de regionale- og referansestasjonen. Ved overvåkningsundersøkelser sammenlignes resultatene mot tidligere undersøkelser. Eventuelle sammenhenger mellom de målte miljøvariablene og faunasammensetningen blir analysert ved hjelp av kanonisk korrespondanseanalyser (CCA). Kriterier for effekter på faunaen er basert på en kombinasjon av multivariate analyser (clusteranalyser og MDS), korrelasjonsanalyser (CCA) og en vurdering av faunistiske data (ant. arter og individ, diversitetsindekser, dominante arter osv.) på hver stasjon. På denne måten er følgende fire faunagrupper definert i denne rapporten: Gruppe A: Uforstyrret fauna, vanligvis med lav dominans og en bred sammensetning av taxa fra forskjellige taksonomiske grupper, inklusiv børstemark, bløtdyr, pigghuder og krepsdyr. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment er fraværende eller forekommer i lavt individantall. Gruppe B: Lett forstyrret fauna, vanligvis med noe høyere dominans, men med bred sammensetning av taxa fra forskjellige grupper. Faunasammensetningen er svakt, men Side N-4

påvisbart endret i forhold til nærliggende og/eller sammenlignbare stasjoner med tilsvarende naturforhold Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, øker i individantall, men er vanligvis ikke dominerende. Gruppe C: Tydelig forstyrret fauna, generelt med høyere dominans og lavere antall taxa. Faunasammensetningen er tydelig endret. Taxa som indikerer forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, er vanligvis blant de dominerende, pigghuder sjeldne. Gruppe D: Sterkt forstyrret fauna, totalt dominert av små detritusspisende børstemark og spesielt tolerante muslinger med symbiotiske bakterier. Pigghuder og krepsdyr sjeldne eller mangler. Lavt antall taxa. Naturlig variasjon kan forekomme for flere faunaparametere innen hver gruppe. Klassifiseringen bygger derfor på en totalvurdering av faunaen. Som eksempel kan enkelte arter på stasjoner med uforstyrret fauna opptre i høye individtall og dermed resultere i nedsatt diversitet. CCA kombinerer miljøparametrene med faunasammensetningen og søker spesielt etter mønstre i faunasammensetningen som kan relateres til gradienter i parametrene. Analysen beregner også hvor mye av variansen i biologidataene som kan beskrives ved miljøparametrene enkeltvis eller samlet. Dette vil være mål på i hvilken grad parametrene representerer faktorer som har betydning for faunaen. Mer detaljerte opplysninger er gitt i hovedrapporten. Laboratoriene er akkreditert av Norsk Akkreditering; Akvaplan-niva med TEST 079 og Unilab Analyse med TEST 061. Analytica, med registreringsnummer 1087, er prøvingslaboratorium akkreditert av Swedac. Resultater Snøhvit Denne undersøkelsen er en basisundersøkelse i forbindelse med fire nye brønner i Snøhvitområdet i Hammerfestbassenget i Region IX. Dybden på stasjonene varierer fra 321 m til 355 m. Resultatene fra analysene som er utført på prøver fra stasjonene på Snøhvit, er vist i Tabell N 1 og Tabell N 2. Sedimentet i området er klassifisert som silt med et høyt innhold av pelitt (54,4% - 90,3%) og TOM (3,4% - 8,6%). Sedimentene på Snøhvit har lavt innhold av THC (2,3-7,5 mg/kg). Med unntak av sedimentene på den ytterste stasjonen NV av ramme F1 (Ba: 945 mg/kg), varierer sedimentenes innhold av barium lite over området (68-133 mg/kg). For de øvrige metallene er det forholdsvis stor variasjon over stasjonene. Sedimentenes innhold av hydrokarboner og metaller som er sammenlignbare med konsentrasjonene i tidligere undersøkelser i regionen og sedimentene anses også i årets undersøkelse som ikke forurenset. Det eneste unntaket er forhøyet innhold av barium i sedimentene på den ytterste stasjonen NV av ramme F1. Det har vært leteboring på Snøhvit tidligere, men ikke nær lokasjonene der de 4 brønnene skal plasseres. Det er stor variasjon i antall individ (330-1192) og taxa (73-126) over feltet. Samtidig er diversiteten høy på samtlige stasjoner (H 5,1-6,1). De multivariate analysene viser stor innbyrdes faunalikhet mellom stasjonene, og referansestasjonen skiller seg ikke i noen stor grad fra de øvrige stasjonene. Korrelasjonsanalysen viser at faunasammensetningen i området Side N-5

styres av naturlige variabler. Videre er stasjonene karakteristert av arter som krever stabile sediment, og ingen av stasjonene viser forhøyet tetthet av typiske opportunistiske arter. På denne bakgrunn konkluderes det med at faunaen på Snøhvit er uforstyrret av petroleumsvirksomhet. Tabell N 1: Kjemiske data for Snøhvit, 2003. Konsentrasjoner i mg/kg (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. Nr. Retning (grader) Avstand (m) THC Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn SD01 150 500 3,8 144 0,199 33,1 17,3 na 32,3 61,9 SD02 150 1000 5,4 102 0,117 24,5 12,3 na 21,0 44,8 SD03 60 250 3,9 96 0,118 21,9 11,4 0,051 16,2 40,5 SD04 60 500 3,8 89 0,095 25,5 11,0 na 15,6 42,0 SD05* 60 950 3,4 76 0,097 21,5 9,6 na 15,3 39,0 SD06 60 2000 3,6 117 0,128 33,0 16,0 0,049 21,6 56,6 SD07 240 500 2,3 116 0,138 37,1 14,6 na 21,7 61,3 SD08 240 1000 4,9 81 0,085 24,7 10,1 na 15,8 41,3 SD09 330 500 5,4 102 0,114 27,8 12,5 na 19,6 51,1 SD10 330 1000 7,5 945 0,078 19,7 12,3 na 14,3 42,3 SE01 150 500 6,0 107 0,057 26,5 9,9 na 11,1 44,3 SE02 150 1000 4,8 128 0,074 24,3 9,6 na 12,7 40,9 SE03 60 250 4,6 124 0,076 27,3 11,1 <0,04 13,4 45,3 SE04 60 500 4,4 105 0,075 24,2 9,8 na 12,7 41,8 SE05 60 1000 5,3 167 0,084 22,8 9,1 na 13,5 40,2 SE06 60 2000 5,9 90 0,093 23,8 10,1 0,041 14,6 42,2 SE07 240 500 5,5 132 0,081 20,9 8,7 na 14,3 39,4 SE08 240 1000 6,0 89 0,073 20,5 8,5 na 13,1 37,4 SE09 330 500 5,4 111 0,080 24,2 8,9 na 12,1 41,9 SE10 330 1000 4,6 124 0,075 21,4 8,6 na 12,7 38,2 SF01 150 500 4,5 119 0,112 35,2 12,9 na 19,3 59,4 SF02 150 1 000 4,4 105 0,107 29,7 11,6 na 15,6 50,1 SF03 60 250 4,7 105 0,103 31,7 12,6 0,049 17,2 53,2 SF04 60 500 4,5 93 0,269 29,4 12,2 na 15,4 49,5 SF05 60 1 000 2,3 94 0,079 22,0 9,2 na 13,3 41,0 SF06 60 2 000 5,7 104 0,088 31,9 12,9 0,044 15,1 53,9 SF07 240 500 6,5 90 0,097 21,8 11,0 na 14,3 44,7 SF08 240 1 000 3,9 93 0,091 25,6 10,2 na 14,0 41,3 SF09 330 500 6,9 87 0,082 23,8 10,4 na 14,6 42,2 SF10 330 1 000 6,8 92 0,090 26,9 11,5 na 15,9 47,1 SN01 150 500 6,0 85 0,094 20,7 9,7 na 14,1 37,2 SN02 150 1 000 5,0 119 0,130 30,0 14,4 na 21,4 55,8 SN03 60 250 5,9 133 0,148 31,5 14,3 0,047 21,3 56,8 SN04 60 500 7,3 111 0,134 24,6 12,3 na 19,3 48,2 SN05 60 1 000 4,6 102 0,105 26,5 12,1 na 15,6 49,1 SN06 60 2 000 5,7 99 0,101 25,6 12,4 0,048 16,1 42,9 SN07 240 500 5,0 68 0,095 3,6 6,7 na 15,7 41,9 SN08 240 1 000 5,0 75 0,124 4,5 9,8 na 19,1 45,4 SN09 330 500 5,7 71 0,124 4,0 9,5 na 18,3 41,2 SN10 330 1 000 6,5 70 0,088 10,5 7,2 na 15,7 35,8 FIN15 ref 4,4 125 0,178 32,7 16,1 0,081 25,2 60,0 LSC 10,8 157 0,228 39 19 0,127 36 70 n.a. Ikke analysert. Side N-6

Tabell N 2: Biologiske data og mengde (%) pelitt og TOM for stasjonene på Snøhvit, 2003 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Retning (grader) Avstand (m) Ant. ind. Ant. taxa H J ES 100 Pelitt TOM SD01 150 500 514 94 5,5 0,85 45 78,3 5,8 SD02 150 1000 663 98 5,4 0,81 42 85,8 4,9 SD03 60 250 458 97 5,6 0,85 45 82,0 5,7 SD04 60 500 342 77 5,1 0,82 41 84,7 4,8 SD05* 60 950 400 90 5,3 0,82 45 62,8 3,7 SD06 60 2000 616 92 5,5 0,84 43 79,3 5,1 SD07 240 500 673 114 5,6 0,81 45 83,2 5,7 SD08 240 1000 684 93 5,3 0,82 41 69,5 4,3 SD09 330 500 539 85 5,4 0,84 41 69,1 4,5 SD10 330 1000 351 73 5,2 0,84 41 78,5 5,0 SE01 150 500 573 87 5,4 0,84 42 68,3 4,1 SE02 150 1000 508 87 5,2 0,81 41 71,4 4,3 SE03 60 250 388 78 5,3 0,85 42 69,8 4,5 SE04 60 500 453 94 5,5 0,84 45 71,3 4,0 SE05 60 1000 546 95 5,4 0,82 44 70,9 3,9 SE06 60 2000 434 83 5,4 0,84 43 73,9 4,6 SE07 240 500 411 93 5,5 0,85 46 66,0 4,3 SE08 240 1000 485 91 5,5 0,84 44 62,4 3,4 SE09 330 500 412 82 5,3 0,84 42 69,6 4,0 SE10 330 1000 380 85 5,2 0,81 43 68,5 4,2 SF01 150 500 875 115 5,6 0,81 43 82,5 8,6 SF02 150 1 000 392 83 5,2 0,82 41 54,4 3,9 SF03 60 250 366 77 5,4 0,86 43 64,0 5,9 SF04 60 500 387 79 5,3 0,84 42 70,8 4,9 SF05 60 1 000 409 88 5,4 0,84 44 64,6 4,2 SF06 60 2 000 653 108 5,5 0,82 44 80,7 7,0 SF07 240 500 989 112 5,6 0,83 45 89,0 6,9 SF08 240 1 000 477 85 5,6 0,88 46 60,6 4,4 SF09 330 500 695 117 5,8 0,85 49 81,7 6,1 SF10 330 1 000 349 77 5,4 0,86 44 70,4 4,2 SN01 150 500 330 83 5,7 0,89 47 65,7 4,0 SN02 150 1 000 735 114 5,8 0,84 47 90,2 6,3 SN03 60 250 672 125 6,1 0,87 52 88,8 6,6 SN04 60 500 810 107 5,3 0,79 42 84,7 5,2 SN05 60 1 000 467 89 5,4 0,84 43 76,2 4,4 SN06 60 2 000 514 97 5,6 0,85 46 80,9 4,4 SN07 240 500 851 121 6,0 0,87 51 83,6 6,0 SN08 240 1 000 1192 126 5,8 0,83 47 89,1 7,4 SN09 330 500 934 126 6,0 0,85 50 90,3 6,4 SN10 330 1 000 627 103 5,8 0,87 49 55,0 4,0 FIN15 ref1 1150 123 5,7 0,82 45 60,5 8,2 FIN15 ref2 974 121 5,7 0,82 45 - - Side N-7

Område C og stasjonene F10 og F25 De tre Hydro-stasjonene i Område C (HYD-01, HYD-02 og HYD-03) ligger i den nordlige delen av Region IX, og skal gi grunnlagsdata for et område hvor prøveboring skal starte opp. Stasjonene F10 og F25 inngår også i Hydro-oppdraget, og rapporteres sammen med Hydrostasjonene i Område C, selv om de er lokalisert ca. 90 km sør for disse. F-stasjonene er også lokalisert over 60 km unna hverandre. Disse stasjonene er prøvetatt tidligere; stasjon F10 både i 1998 og 2000 og stasjon F25 i 1998. Dybden på Hydro-stasjonene er fra 372 m til 393 m og henholdsvis 278 m og 368 m på stasjon F10 og F25. Resultatene fra analysene som er utført på prøver fra stasjonene i Område C og stasjonene F10 og F25 er vist i Tabell N 3 og Tabell N 4 Sedimentet er klassifisert som silt på samtlige stasjoner med et høyt innhold av pelitt (57,4% - 91,6%) og TOM (3,9% - 7,9%). På stasjon F10 har mengden TOM blitt betydelig redusert siden 1998, uten at dette kan settes i sammenheng med endringer i kornstørrelsessammensetning. Det er ikke funnet forurensninger av hydrokarboner eller metaller i sedimentene. De nye Hydro-stasjonene (THC: 10-15 mg/kg) skiller seg fra F-stasjonene (THC: 5-8 mg/kg) med et naturlig høyere innhold av THC. Sedimentenes innhold av barium varierer lite over området (Ba: 87-96 mg/kg). Innholdet av de øvrige tungmetallene varierer noe over stasjonene. Sedimentene på F-stasjonene har i årets undersøkelse et hydrokarbon- og metallinnhold som er sammenlignbart med konsentrasjonene i 1998 og 2000 undersøkelsene. På Hydro-stasjonene er det liten variasjon i antall individ (475-593), antall taxa (79-85) og diversitet (H : 5,2-5,4). Stasjon F10 er karakterisert ved mange individ og taxa. På denne stasjonen ble det i felt registrert store mengder spikler fra død svamp, som muligens har gitt opphav til et substrat med flere nisjer og et rikere samfunn. Antall individ er her betydelig høyere enn det som ble registrert i de to foregående undersøkelsene. Derimot viste antall taxa en reduksjon fra 1998 til 2000, men var i 2003 like høyt som i 1998. På stasjon F25 er antall individ og taxa sammenliknbart med Hydro-stasjonene, og diversiteten er høy. Her er både antall individ, antall taxa og diversitet noe høyere i 2003 enn i 1998. F-stasjonene viser stor ulikhet i faunasammensetning både i forhold til hverandre og til Hydro-stasjonene i de multivariate analysene, mens Hydro-stasjonene har høy innbyrdes likhet. Det er normalt at stasjoner med stor geografisk avstand har stor grad av ulikhet, og dette resultatet står derfor i samsvar med den geografiske plasseringen av stasjonene. Samtlige stasjoner er karakteristert av arter som krever stabile sediment, og ingen av stasjonene viser forhøyet tetthet av typiske opportunistiske arter. På denne bakgrunn konkluderes det med at faunaen på samtlige stasjoner er uforstyrret av petroleumsaktivitet. Tabell N 3: Kjemiske data for stasjonene på Område C, 2003. Konsentrasjoner i mg/kg (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. UTM Nord UTM Øst THC Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn HYD-01 8050946 499432 14,96 88 0,059 23,3 10,8 <0,04 14,5 44,3 HYD-02 8048369 501765 12,28 87 0,068 24,0 11,3 <0,04 14,6 47,7 HYD-03 8051742 500718 10,16 90 0,068 24,1 11,1 <0,04 12,8 46,6 F10 7961553 465046 7,72 90 0,250 27,1 17,0 0,062 29,8 54,7 F25 7961553 534953 4,72 96 0,091 37,3 14,4 <0,04 17,5 60,3 Side N-8

Tabell N 4: Biologiske data og mengde (%) pelitt og TOM for stasjonene på Område C, 2003 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. UTM Nord UTM Øst Ant. Ant. H J ES 100 Pelitt TOM HYD-01 8050946 499432 593 85 5,4 0,84 41 63,0 7,9 HYD-02 8048369 501765 475 79 5,2 0,82 37 60,2 5,4 HYD-03 8051742 500718 526 80 5,3 0,83 39 57,4 4,3 F10 7961553 465046 1416 128 5,1 0,73 39 73,8 4,1 F25 7961553 534953 616 94 5,5 0,83 42 91,6 3,9 Status Region IX Variasjonen i utvalgte fysiske, kjemiske og biologiske parametere i denne og tidligere undersøkelser (DNV, 1999; 2001) i Region IX er vist i Tabell N 5. Det er viktig å være klar over at stasjonsnettet i de foregående undersøkelsene var plassert i et gridsystem over et stort geografisk område, mens stasjonene i 2003 representerer et mindre område, da 40 stasjoner er tatt i aksekors rundt fire fremtidige brønner på Snøhvit, og 3 stasjoner er tatt nær hverandre i Område C, i tillegg til referansestasjonen på Snøhvit og de to stasjonene F10 og F25. Generelt er resultatene fra 2003 innenfor variasjonen som ble registrert i Region IX i de to foregående undersøkelsene. Dette gjelder både fysiske, kjemiske og biologiske parametere. Et unntak er barium som hadde forhøyet konsentrasjon i sedimentene på den ytterste stasjonen 1000 m NV av F1. Videre er maksimumskonsentrasjonen av hydrokarboner noe høyere enn det som ble registrert i 1998 og 2000. Dette tilskrives et naturlig høyere innhold av THC, NPD og 16 EPA i sedimentene på de tre nye Hydro-stasjonene. Tabell N 5: Minimums- og maksimumsverdier for de fysiske, kjemiske og biologiske parametrene i Region IX, 2003 og foregående undersøkelser (utført i 1998 og 2000). Metallanalysene er utført iht. NS 4770. Parameter Foregående (1998/2000) 2003 (feltstasjoner) 2003 (ref. verdier) Totalt antall stasjoner 53 45 1 Dyp 160 365 278 393 332 % pelitt 5,9 92,4 54,4 90,3 60,5 % TOM 1,3 11,3 3,4 8,6 8,2 Bly (mg/kg) 3,1 37,9 11,1 32,3 25,2 Kopper (mg/kg) 1,9 19,1 6,7 17,3 16,1 Sink (mg/kg) 9,8 148,6 35,8 61,9 60,0 Kadmium (mg/kg) <0,1 0,23 0,059 0,269 0,178 Krom (mg/kg) 5,4-39,5 3,6-37,3 32,7 Barium (mg/kg) 19 120 68 945 (167*) 125 THC (mg/kg) 0,7 9,0 2,25 14,96 4,4 NPD (mg/kg) 0,008-0,126 0,070-0,443 0,099 16 EPA-PAH (mg/kg) 0,009-0,144 0,073-0,231 0,124 Antall individ pr. stasjon 151-1573 330-1192 1150/974 ** Antall taxa pr. stasjon 65-160 73-126 123/121 ** Diversitet H 4,2-6,1 5,1-6,1 5,7/5,7 ** * Nest høyeste konsentrasjon ** To datasett Side N-9

Side N-10

Summary Report Résumé Statoil and Norsk Hydro commissioned Akvaplan-niva AS to perform baseline surveys at Snøhvit and Area C in the Barents Sea (contract no. 4500603342 and order no. 5218118, respectively). 41 stations from Snøhvit and three stations from Area C are investigated, in addition to two stations that have been previously investigated (stations F10 and F25). The field survey was carried out in the period 8 th. to 18 th June 2003. In connection with this sampling, samples were also collected for Eni Norge AS at Goliat. The results from the Goliat survey are presented in a separate report, but results from the reference station are included in the present report. In total 60 stations were investigated, of which 46 stations belong to the project for Statoil/Norsk Hydro. So far only exploratory drilling has been carried out in Region IX, and have been conducted since the 1980 ies. Most wells have been drilled in or in the close vicinity to the Hammerfest basin, which is the most explored part of the Barents Sea. However, in the vicinity of the stations that are investigated in the present survey, there has not been any activity since the middle of the 1980 ies. The variation in selected physical, chemical and biological parameters in the present and earlier surveys (DNV, 1999; 2001) in Region IX is shown in the table below. It is important to be aware of the fact that the stations in the previous surveys were placed according to a grid system ranging over a large area, while the stations in 2003 represent a smaller area, as 40 station are sampled in transects surrounding four future wells at Snøhvit, 3 stations are sampled close to each other in Area C, in addition to the reference station at Snøhvit and F10 and F25. Generally the results from 2003 correspond well with the findings in Region IX in the two previous surveys, both with regard to physical, chemical and biological parameters. An exception is barium, having elevated concentration at the station 1000 m NW of the F1 well at Snøhvit. Furthermore, the maximum concentration of hydrocarbons is somewhat higher than in 1998 and 2000. This can be attributed to a natural higher content of THC, NPD and 16 EPA in the sediments at the three new Hydro-stations. Parameter Previous (1998/2000) 2003 (field stations) 2003 (ref. values) Total no. of stations 53 45 1 Depth 160-365 278-393 332 % pelite 5,9-92,4 54,4-90,3 60,5 % TOM 1,3-11,3 3,4-8,6 8,2 Lead (mg/kg) 3,1-37,9 11,1-32,3 25,2 Copper (mg/kg) 1,9-19,1 6,7-17,3 16,1 Zinc (mg/kg) 9,8-148,6 35,8-61,9 60,0 Cadmium (mg/kg) <0,1-0,23 0,059-0,269 0,178 Crom (mg/kg) 5,4-39,5 3,6-37,3 32,7 Barium (mg/kg) 19-120 68-945 (167*) 125 THC (mg/kg) 0,7-9,0 2,25-14,96 4,4 NPD (mg/kg) 0,008-0,126 0,070-0,443 0,099 16 EPA-PAH (mg/kg) 0,009-0,144 0,073-0,231 0,124 No. of ind. per station 151-1573 330-1192 1150/974 ** No. of taxa per station 65-160 73-126 123/121 ** Diversity H 4,2-6,1 5,1-6,1 5,7/5,7 ** * Second highest concentration ** Two dataset Page E-1

Introduction Statoil and Norsk Hydro commissioned Akvaplan-niva AS to perform baseline surveys at Snøhvit, where Statoil is the operator, and Lisens C, where Norsk Hydro is the operator (contract no. 4500603342 and order no. 5218118, respectively). In addition 2 stations that have been previously sampled (stations F10 and F25) are included. The results from these two stations are presented together with the Hydro-results, and are included in the present survey to get information on the temporal natural variation in the area. The aim of the study is to provide information on the status of the field with regard to the content of hydrocarbons, sediment characteristics and soft bottom communities according to the Activity Regulation Appendix 1: Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. 46 stations were sampled; 41 from Snøhvit, 3 from Area C, in addition to the stations that are sampled previously. Region IX, where the fields are located, is situated from 71 00 to 72 00 north and from 20 00 to 22 00 east. The depth of the stations varies from approximately 320 m to 400 m. The main current direction in the region is towards east. The background information for each field is presented in the respective result chapters. A map showing the Goliat- and Snøhvit-fields and the Hydro-station in Area C is given in Figure E1. The results from the survey of the Goliat-field are presented in a separate report as that survey is not a part of the required survey of the region. However, the results from the reference station at Goliat are included in the present report, to be able to compare the results with the results from Snøhvit and Area C. So far only exploratory drilling has been carried out in Region IX, and have been conducted since the 1980 ies. Most wells have been drilled in or in the close vicinity to the Hammerfest basin, which is the most explored part of the Barents Sea. However, in the vicinity of the stations that are investigated in the present survey, there has not been any activity since the middle of the 1980 ies. This is the third survey carried out in Region IX. The survey is a baseline survey, and with exception from two stations none of the stations are sampled previously. The sampling of the two first surveys (DNV, 1999; 2001) was conducted according to a grid system and covered a large area. In the present survey the stations from Snøhvit are place in transects surrounding the position of four future wells. The field survey was carried out aboard the vessel Geobay from 8 th. to 18 th June 2003. Station positions (degrees and distances from the centre and UTM-coordinates) together with depth and sediment volume (biological samples) for all stations are given in the main report and appendix. Positioning of the vessel was carried out by positioning personnel, the captain and second officer on board the vessel based on the designated station locations. The positions were localised by use of GPS (Global Positioning System) and the vessel was kept in position by use of DP2 (Dynamic Positioning). The position of the vessel was moved 2 m between every third grab cast to avoid that the exact same sediment location was resampled, which otherwise would have resulted in rejected samples. With the exception of station SD05 at Snøhvit, that was moved 50 m from its original position due to stony bottom conditions, the field work was carried out according to the program. Page E-2

Sampling was carried out with a 0.1 m 2 lead-weighted van Veen grab. The grab had hinged and lockable inspection flaps constructed of 0.5 mm mesh. The upper side of each flap was covered by an additional rubber flap allowing water to pass freely through the grab during lowering, yet closing the grab during retrieval to prevent the sediment surface being disturbed by water currents. Figure E1: Location of the Goliat, Snøhvit and Hydro fields in Region IX, Finnmark. The two points next to the Snøhvit-field represent the two stations F10 and F25. The following analyses were carried out on samples: grain size distribution organic material content hydrocarbon content metal content faunal analyses Undisturbed sediment in the Barents Sea is primarily olive-grey in colour, with good penetration of oxygen into the sediment. The sediment is notably darker in colour in locations where contamination has led to a reduction in oxygen availability. This is due to the formation of sulphides in the absence of oxygen. Accumulation of oil in the sediment is also recognisable both visually and by smell. Page E-3

The grain size distribution in the sediments varies from clay and fine mud to very coarse sand. Many benthic organisms are adapted to a particular range of sediment grain sizes so a shift in this parameter may affect faunal communities. Grain size distribution is also indicative of current conditions in the area; fine-grained sediments are found where currents are relatively slow, whilst strong currents result in coarser bottom sediments. The accumulation of material from industrial discharges may also affect the sediment grain size composition. The amount of organic material in the sediment depends upon the deposition of plant and animal material from the water column above. Under normal conditions, benthic fauna and bacteria will break down deposited organic detritus, so that there is no net accumulation of organic material in the sediment. In certain areas, human activities result in an increase in the organic content of the sediment. The background levels of total hydrocarbon content in sediments from different parts of the Barents Sea typically vary from 1-15 mg/kg dry sediment. Hydrocarbons are analysed using gas chromatography. Input of mineral oil from petroleum activity to the sediment, gives an easily recognisable gas chromatographic pattern. Traces of most pseudo-oils are also easily detected by this analysis method. In addition to the total amount of hydrocarbons analysed at all stations, the amount of specific aliphatic and aromatic hydrocarbons were quantified at selected stations. The natural levels of metals in sediments vary with sediment type and texture. Industrial activities at a field may result in elevated levels of various metals. Therefore, samples were analysed for the presence of selected heavy metals such as mercury, cadmium, zinc, copper, chromium and lead. In addition to environmentally hazardous metals, the sediments are analysed for barium. Because barium sulphate often is used to increase the density of drilling mud, barium is an important indicator of the spread of drill cuttings on the sea floor. Natural background levels of THC, aromatic hydrocarbons, metals, and to some extent, decalins will always be present in the sediments. Different natural background levels of chemical parameters reflect differences in sediment characteristics across an area. Based on the analytical results of sediment at the reference station presumed to be undisturbed by industrial activities, the background levels for chemical parameters are calculated for the field. Statistical treatment of the analytical results allows the determination of specific limits (LSC) above which a sediment sample might be said to contain higher levels than the natural background levels. The criteria for using LSC to indicate contaminated sediment are based on the assumption that the sediment at the reference station is representative of natural variation in the field area. Synthetic base oils as esters, ethers and olefins that are included in synthetic drilling mud are not present in uncontaminated sediments. If these compounds are found in the sediments, the sediments are considered as contaminated. The species composition of benthic faunal communities is influenced by many factors, including the sediment characteristics and eventual contamination effects. In undisturbed conditions, the number of species present (i.e. richness) is relatively high and there is a relatively even distribution of the number of individuals present per species. Organic enrichment or other physical or chemical stress factors lead to a reduction in diversity, where some species decrease and others increase in species abundance. All animals collected in the samples were sorted from the remaining sediment, identified to species level wherever possible, and the number of individuals of each species recorded. The results from statistical analyses give an indication as to whether the environmental conditions around the installations are affected by the petroleum activities. This is done by Page E-4

comparing the results from the individual stations within the field and with the regional/reference stations. In monitoring surveys, the results are compared with those obtained in previous investigations. Eventual correlations between the measured environmental variables and the faunal composition are analysed by means of canonical correspondence analyses (CCA). Criteria for identifying faunal impacts are based on a combination of multivariate analyses (cluster analysis and MDS), correlation analyses (CCA) and an evaluation of the faunal data (number of taxa and individuals, diversity indices, dominant taxa etc.) at each station. In this way the following four faunal groups are defined in this report: Group A: Undisturbed fauna, usually with low dominance and containing a wide range of taxa from different taxonomic groups, including polychaetes, molluscs, echinoderms and crustaceans. Taxa that characteristically appear in disturbed sediments are absent or occur in very low numbers. Group B: Slightly disturbed fauna, generally with somewhat higher dominance, but still containing a wide range of taxa from different taxonomic groups. The faunal composition is slightly, but noticeably, changed in relation to adjacent and/or comparable stations with equivalent environmental conditions. Taxa that characteristically appear in disturbed sediments, including bristleworms and molluscs, show an increase in numbers, but are not usually dominant. Group C: Distinctly disturbed fauna, generally with higher dominance and lower number of taxa. The faunal composition is distinctly changed. Taxa indicative of disturbed sediments, including bristleworms and molluscs, occur among the dominant taxa, and echinoderms are rare. Group D: Highly disturbed fauna, totally dominated by small detritus-feeding bristleworms and particularly tolerant bivalves with symbiotic bacteria. Echinoderms and crustaceans rare or absent. Low number of taxa. Natural variation can affect several of the faunal parameters within each group. The classification is therefore based on a holistic interpretation of the fauna. For example, at stations with undisturbed fauna, certain taxa can be present in high numbers, resulting in a lowered diversity. CCA combines the environmental parameters with the faunal composition and in particular seeks to identify patterns in the faunal composition that can be related to gradients in those parameters. The analyses also calculate how much of the variance in the biological data can be described by the individual or collective environmental parameters. This gives a measure of the extent to which those parameters represent factors that influence the fauna. More detailed information is given in the main report. The laboratories are accredited by Norsk Akkreditering; Akvaplan-niva with number TEST 079, Unilab Analyse with number TEST 061. Analytica, with number 1087, is a laboratory accredited by Swedac. Page E-5

Results Snøhvit This survey is a baseline survey in connection with four new wells in the Snøhvit-area in the Hammerfest basin in Region IX. The depth varies from 321 m to 355 m. The results from the analyses that were carried out on Snøhvit are presented in Table E1 and Table E2. The sediment in the area is classified as silt having a high content of pelite (54.4% - 90.3%) and TOM (3.4% - 8.6%). The sediments from Snøhvit have low concentrations of THC (2,3-7,5 mg/kg). With the exception of the sediments at the outermost station NV of F1 (Ba: 945 mg/kg), barium is evenly distributed over the field (Ba: 68-133 mg/kg). The concentration of the remaining heavy metals varies a lot across the surveyed area. The concentrations of hydrocarbons and metals are comparable to values in previous surveys in the region and the sediments are also in the present survey regarded as non contaminated. The only exception is elevated levels of Ba in the sediments at the outermost station NV of frame F1. There has been exploratory drilling activity at Snøhvit earlier, but not near the locations where the four wells will be placed. There are large variations in the number of individuals (339-1192) and taxa (73-126) over the field. At the same time the diversity is high on all stations (H 5.1-6.1). The multivariate analyses show a large similarity in the fauna among the stations, and the reference station is not separated from the other stations to a large extent. The correlation analysis shows that the faunal composition is structured by natural variables. Furthermore, the composition of the most dominating taxa indicates stable communities. On this background it is concluded that the fauna at Snøhvit is unaffected by petroleum activity. Page E-6

Table E1: Chemical data for Snøhvit, 2003. All concentrations are in mg/kg dry sediment (minimum and maximum values in bold). St. no. Degrees Distance (m) THC Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn SD01 150 500 3.8 144 0.199 33.1 17.3 na 32.3 61.9 SD02 150 1000 5.4 102 0.117 24.5 12.3 na 21.0 44.8 SD03 60 250 3.9 96 0.118 21.9 11.4 0.051 16.2 40.5 SD04 60 500 3.8 89 0.095 25.5 11.0 na 15.6 42.0 SD05* 60 950 3.4 76 0.097 21.5 9.6 na 15.3 39.0 SD06 60 2000 3.6 117 0.128 33.0 16.0 0.049 21.6 56.6 SD07 240 500 2.3 116 0.138 37.1 14.6 na 21.7 61.3 SD08 240 1000 4.9 81 0.085 24.7 10.1 na 15.8 41.3 SD09 330 500 5.4 102 0.114 27.8 12.5 na 19.6 51.1 SD10 330 1000 7.5 945 0.078 19.7 12.3 na 14.3 42.3 SE01 150 500 6.0 107 0.057 26.5 9.9 na 11.1 44.3 SE02 150 1000 4.8 128 0.074 24.3 9.6 na 12.7 40.9 SE03 60 250 4.6 124 0.076 27.3 11.1 <0.04 13.4 45.3 SE04 60 500 4.4 105 0.075 24.2 9.8 na 12.7 41.8 SE05 60 1000 5.3 167 0.084 22.8 9.1 na 13.5 40.2 SE06 60 2000 5.9 90 0.093 23.8 10.1 0.041 14.6 42.2 SE07 240 500 5.5 132 0.081 20.9 8.7 na 14.3 39.4 SE08 240 1000 6.0 89 0.073 20.5 8.5 na 13.1 37.4 SE09 330 500 5.4 111 0.080 24.2 8.9 na 12.1 41.9 SE10 330 1000 4.6 124 0.075 21.4 8.6 na 12.7 38.2 SF01 150 500 4.5 119 0.112 35.2 12.9 na 19.3 59.4 SF02 150 1 000 4.4 105 0.107 29.7 11.6 na 15.6 50.1 SF03 60 250 4.7 105 0.103 31.7 12.6 0.049 17.2 53.2 SF04 60 500 4.5 93 0.269 29.4 12.2 na 15.4 49.5 SF05 60 1 000 2.3 94 0.079 22.0 9.2 na 13.3 41.0 SF06 60 2 000 5.7 104 0.088 31.9 12.9 0.044 15.1 53.9 SF07 240 500 6.5 90 0.097 21.8 11.0 na 14.3 44.7 SF08 240 1 000 3.9 93 0.091 25.6 10.2 na 14.0 41.3 SF09 330 500 6.9 87 0.082 23.8 10.4 na 14.6 42.2 SF10 330 1 000 6.8 92 0.090 26.9 11.5 na 15.9 47.1 SN01 150 500 6.0 85 0.094 20.7 9.7 na 14.1 37.2 SN02 150 1 000 5.0 119 0.130 30.0 14.4 na 21.4 55.8 SN03 60 250 5.9 133 0.148 31.5 14.3 0.047 21.3 56.8 SN04 60 500 7.3 111 0.134 24.6 12.3 na 19.3 48.2 SN05 60 1 000 4.6 102 0.105 26.5 12.1 na 15.6 49.1 SN06 60 2 000 5.7 99 0.101 25.6 12.4 0.048 16.1 42.9 SN07 240 500 5.0 68 0.095 3.6 6.7 na 15.7 41.9 SN08 240 1 000 5.0 75 0.124 4.5 9.8 na 19.1 45.4 SN09 330 500 5.7 71 0.124 4.0 9.5 na 18.3 41.2 SN10 330 1 000 6.5 70 0.088 10.5 7.2 na 15.7 35.8 FIN15 ref 4.4 125 0.178 32.7 16.1 0.081 25.2 60.0 LSC 10,8 157 0,228 39 19 0,127 36 70 n.a.: not analysed Page E-7

Table E2: Biological parameters, TOM and pelite (%) for Snøhvit, 2003 (minimum and maximum values in bold). St. no. Degrees Distance (m) No. of ind. No. of taxa H J ES 100 Pelite TOM SD01 150 500 514 94 5.5 0.85 45 78.3 5.8 SD02 150 1000 663 98 5.4 0.81 42 85.8 4.9 SD03 60 250 458 97 5.6 0.85 45 82.0 5.7 SD04 60 500 342 77 5.1 0.82 41 84.7 4.8 SD05* 60 950 400 90 5.3 0.82 45 62.8 3.7 SD06 60 2000 616 92 5.5 0.84 43 79.3 5.1 SD07 240 500 673 114 5.6 0.81 45 83.2 5.7 SD08 240 1000 684 93 5.3 0.82 41 69.5 4.3 SD09 330 500 539 85 5.4 0.84 41 69.1 4.5 SD10 330 1000 351 73 5.2 0.84 41 78.5 5.0 SE01 150 500 573 87 5.4 0.84 42 68.3 4.1 SE02 150 1000 508 87 5.2 0.81 41 71.4 4.3 SE03 60 250 388 78 5.3 0.85 42 69.8 4.5 SE04 60 500 453 94 5.5 0.84 45 71.3 4.0 SE05 60 1000 546 95 5.4 0.82 44 70.9 3.9 SE06 60 2000 434 83 5.4 0.84 43 73.9 4.6 SE07 240 500 411 93 5.5 0.85 46 66.0 4.3 SE08 240 1000 485 91 5.5 0.84 44 62.4 3.4 SE09 330 500 412 82 5.3 0.84 42 69.6 4.0 SE10 330 1000 380 85 5.2 0.81 43 68.5 4.2 SF01 150 500 875 115 5.6 0.81 43 82.5 8.6 SF02 150 1 000 392 83 5.2 0.82 41 54.4 3.9 SF03 60 250 366 77 5.4 0.86 43 64.0 5.9 SF04 60 500 387 79 5.3 0.84 42 70.8 4.9 SF05 60 1 000 409 88 5.4 0.84 44 64.6 4.2 SF06 60 2 000 653 108 5.5 0.82 44 80.7 7.0 SF07 240 500 989 112 5.6 0.83 45 89.0 6.9 SF08 240 1 000 477 85 5.6 0.88 46 60.6 4.4 SF09 330 500 695 117 5.8 0.85 49 81.7 6.1 SF10 330 1 000 349 77 5.4 0.86 44 70.4 4.2 SN01 150 500 330 83 5.7 0.89 47 65.7 4.0 SN02 150 1 000 735 114 5.8 0.84 47 90.2 6.3 SN03 60 250 672 125 6.1 0.87 52 88.8 6.6 SN04 60 500 810 107 5.3 0.79 42 84.7 5.2 SN05 60 1 000 467 89 5.4 0.84 43 76.2 4.4 SN06 60 2 000 514 97 5.6 0.85 46 80.9 4.4 SN07 240 500 851 121 6.0 0.87 51 83.6 6.0 SN08 240 1 000 1192 126 5.8 0.83 47 89.1 7.4 SN09 330 500 934 126 6.0 0.85 50 90.3 6.4 SN10 330 1 000 627 103 5.8 0.87 49 55.0 4.0 FIN15 ref1 1150 123 5.7 0.82 45 60.5 8.2 FIN15 ref2 974 121 5.7 0.82 45 - - Page E-8

Area C and the stations F10 and F5 The three Hydro-stations in Area C (HYD-01, HYD-02 and HYD-03) are located in the northern part of Region IX, and will provide baseline data in an area where exploratory drilling will be conducted. Analyses of the stations F10 and F25 are also included in the Hydro-project, and are reported together with the Hydro-station in Area C, although they are located approximately 90 km south of these. The F-stations are also located over 60 km away from each other. These stations are investigated earlier; station F10 in both 1998 and 2000 and station F25 in 1998. The depth of the Hydro-stations is from 372 m to 393 m and 278 m on station F10 and F25, respectively. The results from the analyses that were carried out on the stations in Area C and the stations F10 and F25 are given in Table E3 and Table E4. The sediment is classified as silt on all stations, having a high content of pelite (57,4% - 91,6%) and TOM (3,9% - 7,9%). At the station F10 the amount of TOM has been reduced since 1998. However, this cannot be attributed to changes in the grain size. Contamination with hydrocarbons and metals are not found in the sediments. The new Hydrostations (THC: 10-15 mg/kg) differ from the F-stations (THC: 5-8 mg/kg) with naturally higher concentrations of THC. Barium is evenly distributed across the area (Ba: 87-96 mg/kg). The concentration of the other metals varies somewhat across the surveyed area. The concentrations of hydrocarbons at the F-stations are comparable to values in previous surveys in the region (THC: 0,7-9 mg/kg). The concentrations of barium are low and comparable to concentrations in 1998 and 2000. At the Hydro-station there is only a small variation in the number of individuals (475-593), number of taxa (79-85) and diversity (H 5,2-5,4). The station F10 is characterised by having a large number of individuals and taxa. At this station it was recorded a large amount of spicules from dead sponges during the field work, which may have increased the number of available niches and thereby lead to a richer community. The number of individuals at this station is higher than in 1998 and 2000. On the other hand, the number of taxa was reduced from 1998 to 2000, but then increased from 2000 to 2003. At station F25 the number of individuals and taxa are comparable with the Hydro-stations, and the diversity is high. At this station both the number of individuals and taxa and the diversity was somewhat higher in 2003 than in 1998. Regarding the composition of the communities, the multivariate analyses show that the F- stations are very different from each other and also very different from the Hydro-stations, while the Hydro-stations are very similar to each other. It is normal that stations located far from each other are different, and this result is therefore in accordance with the geographical positioning of the stations. All stations are characterised by species requiring stable conditions, and none of the stations have high density of typical opportunistic species. On this background it is concluded that the fauna on all stations are unaffected by petroleum activity. Table E3: Chemical data for the stations in Area C, 2003. All concentrations are in mg/kg dry sediment (minimum and maximum values in bold). St. no. UTM North UTM East THC Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn HYD-01 8050946 499432 14,96 88 0,059 23,3 10,8 <0,04 14,5 44,3 HYD-02 8048369 501765 12,28 87 0,068 24,0 11,3 <0,04 14,6 47,7 HYD-03 8051742 500718 10,16 90 0,068 24,1 11,1 <0,04 12,8 46,6 F10 7961553 465046 7,72 90 0,250 27,1 17,0 0,062 29,8 54,7 F25 7961553 534953 4,72 96 0,091 37,3 14,4 <0,04 17,5 60,3 Page E-9

Table E4: Biological parameters, TOM and pelite (%) for the stations in Area C, 2003 (minimum and maximum values in bold). St. no. UTM North UTM East No. of ind. No. of taxa H J ES 100 Pelite TOM HYD-01 8050946 499432 593 85 5,4 0,84 41 63,0 7,9 HYD-02 8048369 501765 475 79 5,2 0,82 37 60,2 5,4 HYD-03 8051742 500718 526 80 5,3 0,83 39 57,4 4,3 F10 7961553 465046 1416 128 5,1 0,73 39 73,8 4,1 F25 7961553 534953 616 94 5,5 0,83 42 91,6 3,9 Status Region IX The variation in selected physical, chemical and biological parameters in the present and earlier surveys (DNV, 1999; 2001) in Region IX is presented in Table E5. It is important to be aware of the fact that the stations in the previous surveys were placed according to a grid system ranging over a large area, while the stations in 2003 represent a smaller area, as 40 station are sampled in transects surrounding four future wells at Snøhvit, 3 stations are sampled close to each other in Area C, in addition to the reference station at Snøhvit and the stations F10 and F25. Generally the results from 2003 correspond well with the findings in Region IX in the two previous surveys, both with regard to physical, chemical and biological parameters. An exception is barium, having elevated concentration at the station 1000 m NW of the F1 well at Snøhvit. Furthermore, the maximum concentration of hydrocarbons is somewhat higher than in 1998 and 2000. This can be attributed to a natural higher content of THC, NPD and 16 EPA in the sediments at the three new Hydro-stations. Table E5: Minimum- and maximum values for the physical, chemical and biological parameters in Region IX, 2003 and previous surveys (conducted in 1998 and 2000). The metal analyses are carried out according to NS 4770. Parameter Previous (1998/2000) 2003 (field stations) 2003 (ref. values) Total no. of stations 53 45 1 Depth 160-365 278-393 332 % pelite 5,9-92,4 54,4-90,3 60,5 % TOM 1,3-11,3 3,4-8,6 8,2 Lead (mg/kg) 3,1-37,9 11,1-32,3 25,2 Copper (mg/kg) 1,9-19,1 6,7-17,3 16,1 Zinc (mg/kg) 9,8-148,6 35,8-61,9 60,0 Cadmium (mg/kg) <0,1-0,23 0,059-0,269 0,178 Crom (mg/kg) 5,4-39,5 3,6-37,3 32,7 Barium (mg/kg) 19-120 68-945 (167*) 125 THC (mg/kg) 0,7-9,0 2,25-14,96 4,4 NPD (mg/kg) 0,008-0,126 0,070-0,443 0,099 16 EPA-PAH (mg/kg) 0,009-0,144 0,073-0,231 0,124 No. of ind. per station 151-1573 330-1192 1150/974 ** No. of taxa per station 65-160 73-126 123/121 ** Diversity H 4,2-6,1 5,1-6,1 5,7/5,7 ** * Second highest concentration ** Two dataset Page E-10

Hovedrapport 1 Innledning Statoil og Norsk Hydro ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å gjennomføre grunnlagsundersøkelse på Snøhvit, hvor Statoil er operatør og Område C, hvor Norsk Hydro er operatør (hhv. kontraktnr. 4500603342 og bestillingsnr. 5218118). I tillegg er det samlet inn prøver fra to stasjoner (F10 og F27) som er prøvetatt tidligere. Disse presenteres sammen med Hydrorestultatene, og er inkludert i den foreliggende undersøkelsen for å få informasjon om naturlig variasjon i området over tid. Hensikten med undersøkelsen er å gi status for de aktuelle feltene mht. innhold av hydrokarboner, metaller, sedimenttyper og bløtbunnsfauna i henhold til Vedlegg 1 til Aktivitetsforskriften: Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Prøver ble samlet inn fra 46 stasjoner; 41 fra Snøhvit, 3 fra Område C, i tillegg til de to stasjonene som er prøvetatt tidligere. Region IX, som feltene ligger i, strekker seg fra 71 00 til 72 00 nord og fra 20 00 til 22 00 øst. Dypet på stasjonene varierer fra ca. 320 til 400 m. Hovedstrømretningen i regionen er mot øst. Bakgrunnsinformasjonen for hvert felt er gitt i de respektive resultatkapitlene. Et kart med inntegning av Goliat- og Snøhvit-feltene samt Hydro-stasjoner i Område C er vist i Figur 1. Resultatene fra undersøkelsen av Goliat-feltet er gitt i en egen rapport da denne undersøkelsen ikke inngikk i den pålagte undersøkelsen av regionen. Imidlertid er resultater fra referansestasjonen på Goliat inkludert i den foreliggende rapporten, sammen med resultatene fra tidligere undersøkelser, for å kunne sammenlikne med resultatene fra Snøhvit og Område C. Hittil har det kun foregått letevirksomhet i Region IX, og en rekke leteboringer er gjennomført siden 1980-tallet. I nærheten av områdene som er undersøkt i den foreliggende undersøkelsen, har det imidertid ikke vært aktivitet siden midten på 1980-tallet. Dette er den tredje undersøkelse som er utført i Region IX. Undersøkelsene er grunnlagsundersøkelser, og med unntak av to stasjoner er ingen av stasjonene prøvetatt tidligere. Prøvetakingen i de to første undersøkelsene (DNV, 1999; 2001) var plassert i et gridmønster og dekket et stort område. I den foreliggende undersøkelsen er stasjonene fra Snøhvit plassert i aksekors rundt posisjonen til fire fremtidige brønner. Side 1

Figur 1: Lokalisering av Goliat, Snøvhvit og Hydro feltene i region IX, Finnmark. De to punktene på hver side av Snøhvit-feltet representerer de to stasjonene F10 og F25. Side 2

2 Metoder Stasjonsutvalget, feltarbeidet og laboratorieanalysene ble utført i henhold til Vedlegg 1 til Aktivitetsforskriften: Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. 2.1 Stasjonsutvalg Med unntak av to stasjoner som er prøvetatt tidligere, er dette grunnlagsundersøkelser. På Snøhvit er stasjoner rundt fire nye brønner undersøkt, da med fire stasjoner i hovedstrømretningen og to stasjoner i de andre retningene. I Område C er 3 stasjoner undersøkt. I tillegg er to stasjoner som er prøvetatt tidligere, undersøkt for å få informasjon om naturlig variasjon i området over tid. Stasjonskart og stasjonsoversikt er gitt i de respektive resultatkapitlene. 2.2 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført i perioden 8. - 18. juni 2003 med fartøyet Geobay innleid av operatørene fra Geoconsult. Stasjonsposisjonene (grader og avstand fra sentrum og UTM koordinater), i tillegg til dyp og sedimentvolum (biologiske prøver) for hver stasjon er presentert i tabeller i de respektive resultatkapitler. Posisjoneringen av båten ble utført av posisjoneringspersonell og kaptein og styrmann ombord på fartøyet ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP2 (dynamisk posisjonering). For å unngå at flere grabbskudd ble tatt på samme sted på sedimentoverflaten og prøvene dermed forkastet, ble båten forflyttet 2-5 m mellom hvert tredje grabbskudd. Med unntak av stasjon SD05 på Snøhvit, som måtte flyttes 50 m fra opprinnelig posisjon pga steinbunn, ble feltarbeidet gjennomført i henhold til innsamlingsprogrammet. 2.3 Innsamlingsutstyr og prøvebehandling Innsamlingen ble utført med en 0.1 m 2 van Veen grabb. Vekten på grabben kan reguleres ved hjelp av blylodd. Grabben har hengslete inspeksjonsluker med plater med 1 mm runde hull. Oversiden av lukene er dekket med gummilapper som lar vannet passere fritt gjennom grabben under nedsenkningen og som tetter lukene under oppheisingen slik at sedimentet ikke forstyrres av vannstrømmer. Fire van Veen grabber var medbrakt, hvorav to ble benyttet under feltarbeidet. Vinsj fra Det Norske Veritas var montert på båten. Vinsjen hadde et eget lukket hydraulikksystem. Hastigheten ble trinnløst regulert av vinsjføreren. Det ble brukt meterhjul og 5 til 10 m over bunnen ble hastigheten på grabben satt ned til maks. 0,2 m/sek. Det ble brukt 6 mm wire på vinsjen. Innsamlingsprosedyrene var i samsvar med Vedlegg 1 til Aktivitetsforskriften: Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Fem biologiske og tre kjemiske grabbprøver ble prøvetatt på hver stasjon. På referansestasjonene på Snøhvit og Goliat ble det i tillegg samlet inn fem ekstra biologiske grabbprøver for arts/areal analyser. På de samme stasjonene ble det også tatt to ekstra grabbprøver til kjemiske analyser. Hver grabbprøve ble inspisert for å være sikker på at det ikke var noen forstyrrelse av sedimentoverflaten. Forstyrrede prøver ble forkastet. Side 3

Prøver for analyser av hydrokarboner, metaller, kornstørrelse og TOM ble tatt fra de kjemiske grabbprøvene. Hydrokarbon-, metall- og TOM-prøvene ble tatt fra det øverste laget av sedimentet (0-1 cm), mens kornstørrelsesprøvene ble tatt ned til 5 cm dyp i sedimentet ved hjelp av en plastsylinder. Prøvene ble umiddelbart nedfryst til -20 C. På utvalgte stasjoner, inkludert referansestasjonen, ble det samlet inn seksjonerte prøver for analyse av fordelingen av hydrokarboner og metaller ned i sedimentet. Dette ble gjort ved hjelp av en metallsylinder som ble presset ned i sedimentet gjennom toppåpningen i grabben. Prøven ble delt i 0-1, 1-3 og 3-6 cm fraksjoner, merket og umiddelbart frosset ned til -20 C. De biologiske prøvene ble målt til nærmeste hele liter og vasket forsiktig gjennom en sikt med 1 mm runde hull nedsunket i sjøvann (ved grovt sediment eller leire ble det i tillegg brukt 5 mm sikt). Faunaen ble så konservert i en 4-10% formalinløsning tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. Prøver for fargebeskrivelse ned gjennom sedimentet ble tatt fra en av de biologiske grabbprøvene med en gjennomsiktig plastsylinder gjennom toppåpningen i grabben. Fargene ble bestemt ved hjelp av Munsell fargekart. Etter fargebestemmelsen ble delprøven lagt tilbake i den opprinnelige prøven for sikting. Det vises også til feltrapporten som er gitt i Appendiks. 2.4 Analyser Laboratoriene er akkreditert av Norsk Akkreditering; Akvaplan-niva med TEST 079 og Unilab Analyse med TEST 061. Analytica med registreringsnummer 1087 er prøvingslaboratorium akkreditert av Swedac. 2.4.1 Fysiske analyser Sedimentkarakter Hver prøve ble beskrevet med hensyn til sedimenttype, farge, lukt, forekomst av store dyr og andre karakterer (f. eks. forekomst av olje, borekaks osv.). I en prøve, tatt med et gjennomsiktig PVC-rør på hver stasjon, ble evt. endringer nedover i sedimentet beskrevet blant annet ved bruk av Munsell fargekart. Totalt organisk materiale (TOM) Mengden av totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 480 C (ved denne temperaturen fjernes ikke karbonater slik at behandling av prøven med HCl unngås). Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reprodeuserbarheten på TOM analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke to husstandard sediment som inneholder TOM med forventet nivå. Reproduserbarheten på TOM analysene er gitt i Appendiks. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke blir forbrent i prosessen (se Byers et al., 1978). Nøyaktigheten på TOM analysene er bestemt ved å vurdere TOM resultatene oppnådd på aktuelle prøvematerialer i Unilab Analyse, med resultatene oppnådd i et eksternt laboratorium akkreditert for analyse av TOM i sediment. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. Kornstørrelsesfordeling Analysene av kornstørrelsesfordelingen ble utført i hht. metoden beskrevet av Buchanan (1984). På hver stasjon ble sediment fra tre forskjellige grabbprøver samlet inn og blandet og en delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon. Side 4

2.4.2 Kjemiske analyser Det ble tatt tre grabbprøver til kjemiske analyser på hver stasjon. På referansestasjonene ble det samlet inn to tilleggsprøver. Graden av transport av hydrokarboner (THC, NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner) ned i sedimentetble målt ved analyser av analyser av vertikale seksjoner fra rørprøver. Seksjonene 0-1, 1-3 og 3-6 cm ble analysert. Disse prøvene ble samlet inn på referansestasjonene og den innerste og en av de ytterste stasjonen på hovedtransektet på hvert felt. En kort beskrivelse av analysemetodene er presentert nedenfor mens en mer detaljert beskrivelse er gitt i appendiks. Hydrokarboner (THC, NPD, 16 EPA-PAH og dekaliner) Standard ekstraksjonsprosedyre Hydrokarbonene ble ekstrahert fra sedimentet ved forsåpning fulgt av væske-væske ekstraksjon med organisk løsemiddel. Hydrokarbonfraksjonen ble så oppkonsentrert og isolert ved absorpsjonskromatografi på silikakolonne. Kvantifisering THC Totalt hydrokarbon innhold (THC) ble analysert ved gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard. Baseoljen HDF 200 ble brukt som referanseolje for hele regionen. THC ble bestemt i sedimentprøver fra alle stasjonene. Kvantifisering NPD, 16 EPA-PAH og dekaliner Innholdet av NPD, 16 EPA-PAH og dekaliner ble bestemt ved gasskromatografi/ massespektrometri, GC/MSD, og kvantifisert ved hjelp av deutererte interne standarder. Analysene ble utført på sediment fra stasjonene hvor seksjonerte prøver ble samlet inn. 2.4.2.1 Metaller Metallinnhold i sedimentet ble basert på oppslutning med salpetersyre ble bestemt på alle stasjonene. Sedimentet ble tørket, homogenisert og siktet før oppslutning med salpetersyre i henhold til metode tilsvarende eller bedre enn NS 4770 og NS 4768 (Hg). Følgende metaller ble analysert ved hjelp av ICP-AES og ICP-QMS : Barium (Ba), kadmium (Cd), kopper (Cu), krom (Cr), Kvikksølv (Hg), sink (Zn) og bly (Pb). Hvilket instrument som er benyttet, vil variere avhengig av konsentrasjonen elementet forefinnes i. 2.4.3 Biologiske analyser I laboratoriet ble hver prøve vasket på sikter nedsunket i ferskvannsbad. Etter vaskingen ble alle dyr sortert ut og lagt på glass med 75 % etanol for hver taksonomiske hovedgruppe. Identifikasjonen av faunaen ble utført i hht. OD s Vedlegg 1 til aktivitetsforskriften: Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. De statistiske analysene ble utført på hele settet med bentosdata, både med og uten juvenile grupper. De biologiske analysene ble utført uten avvik fra retningslinjene. Følgende beregninger/statistikk er utført: Ant. taxa og antall individ/taxa for hver replikat og stasjon De ti mest dominante taxa på hver stasjon Arts/areal-kurve Diversitetsindeks H' på log2 basis (McArthur & McArthur 1961) Pielou's jevnhetsindeks J (Pielou 1966) Forventet antall arter/100 individ (ES100) basert på Hurlbert s diversitetskurve Clusteranalyser basert på Bray-Curtis ulikhetsindeks (Bray & Curtis 1957) Ordinasjon av stasjoner ved bruk av MDS (Multidimensional scaling) Kanonisk korrespondanseanalyse(cca) Side 5

Formlene som er benyttet, er gitt i Appendiks. De multivariate analysene ble utført både på replikat- og stasjonsnivå. Korrelasjonsanalyse (CCA) er utført for å undersøke korrelalsjonen mellom miljøparametrene og de biologiske parametrene. Metoden kombinerer miljøparametrene med faunasammensetningen og søker spesielt etter mønstre i faunasammensetningen som kan relateres til gradienter i parametrene. Analysen beregner også hvor mye av variansen i biologidataene som kan beskrives ved parametrene enkeltvis eller samlet. Dette vil være mål på i hvilken grad parametrene representerer faktorer som har betydning for faunaen. Basert på en kombinasjon av multivariate analyser (clusteranalyser og MDS), CCA og en vurdering av faunistiske data (ant. arter og individ, diversitetsindekser, dominante arter) inndeles faunaen i fire faunagrupper etter ulik forstyrrelsesgrad: Gruppe A: Uforstyrret fauna, vanligvis med lav dominans (ingen taxa tilstede i meget høyt antall) og en bred sammensetning av taxa fra forskjellige taksonomiske grupper, inklusiv børstemark, bløtdyr, pigghuder og krepsdyr. Taxa som indikerer forstyrret sediment er fraværende eller forekommer i lavt individantall. Gruppe B: Lett forstyrret fauna, vanligvis med noe høyere dominans, antall taxa og totalt individtetthet. Taxa som indikerer forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, øker i individantall, men er vanligvis ikke dominerende. Gruppe C: Tydelig forstyrret fauna, generelt med høyere dominans og lavere antall taxa. Taxa som indikerer forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, er vanligvis blant de dominerende, pigguder sjeldne. Gruppe D: Sterkt forstyrret fauna, totalt dominert av små detritusspisende børstemark. Pigghuder mangler, bløtdyr og krepsdyr sjeldne eller mangler. Lavt antall taxa, høy individtetthet. Naturlig variasjon kan forekomme for flere faunaparametere innen hver gruppe. Klassifiseringen bygger derfor på en totalvurdering av faunaen. Som eksempel kan enkelte arter på stasjoner med uforstyrret fauna opptre i høye individtall og dermed resultere i nedsatt diversitet. 2.4.4 Kvalitetskontroll Innsamlingen og analysene av prøvene er utført av personell og laboratorier som er akkreditert for disse aktivitetene i hht. NS-EN ISO/IEC 17025. Kopier av akkrediteringsdokumentene er vist i Appendiks. Under feltarbeidet og prøveopparbeidingen i laboratoriet ble detaljerte sjekklister og loggbøker ført for å se at alle prosedyrene ble fulgt og for å spore og dokumentere prøvenes nøyaktighet. En full dokumentering av KS-resultatene fra de kjemiske laboratoriene er inkludert i Appendiks. Under feltarbeidet ble alle forstyrrete prøver forkastet. Prøvene ble også forkastet dersom hastigheten på grabben var over 0,2 m/sekund når den traff bunnen. Deteksjonsgrensen (LOD) og grensen for kvantifisering (LOQ) av THC er henholdsvis 0,7 mg/kg and 1,0 mg/kg. Grensene for NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner finnes i Appendiks. Gjenvinningen på ekstraksjon av hydrokarboner fra sediment ble undersøkt ved å tilsette 20 ppm mineralolje til et ikke-kontaminert sandholdig Nordsjøsediment. Gjenvinningen av THC var 85%. Reproduserbarheten på hydrokarbonanalysene er sjekket jevnlig under hele opparbeidingsperioden ved å ekstrahere og analysere hydrokarboner i en uniform sedimentprøve (husstandard) med regulære intervaller. Reproduserbarheten på THC analysene over det siste året er 272 + 74.5 mg/kg (12.7 % RSD). Nøyaktigheten på analysene Side 6

av polysykliske aromatiske forbindelser er bestemt ved å analysere et sertifisert standard referanse sediment SRM 1941a. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. Deteksjonsgrensen (LOD) for metallene er gitt i Appendiks. Nøyaktigheten på metallanalysene er bestemt ved å analysere referansesediment NCS DC 73307 og LGC6187. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. For å kontrollere nøyaktigheten i sorteringen ble minst 10% av prøvene kontrollsortert av en annen godkjent sorterer. Eventuelle gjenværende dyr ble plassert i respektive prøveglass. Også overføringen av data fra artslistene til databasen ble kontrollert. 10% av registreringene innenfor hver taksomomiske gruppe ble sjekket. I tilfeller hvor det påvises at feilprosenten er mer enn 1% for en identifiserer, kontrolleres alle registreringene til vedkommende. 2.4.5 Lagring av prøvemateriale Analyserte prøver og referansesamlinger lagres hos de utførende laboratoriene i minst seks måneder etter at rapportene er godtatt av oppdragsgiver. Referansesamlingen lagres videre i minst fem år. Analyseresultatene på replikatnivå oppbevares i minst ti år i en database hos Akvaplan-niva. I denne perioden kan materiale og resultater gjøres tilgjengelig for oppdragsgivere. Side 7

3 Oppsummering fra tidligere grunnlagsundersøkelser Det er foretatt to tidligere undersøkelser i Region IX, i 1998 og 2000. Stasjon F10 er den eneste stasjonen som er undersøkt i både 1998, 2000 og 2003. Stasjon F27 ble undersøkt i 1998 og 2000, mens stasjon F25 ble undersøkt i 1998 og 2003. I det følgende kapittel gis en oversikt over resultatene fra de tidligere undersøkelsene. En oversikt over tidligere undersøkte stasjoner er vist i Figur 2. Figur 2: Oversikt over stasjoner i Region IX som ble undersøkt i 1998 og 2000. Figuren er hentet fra DNV (2000). Tabell 1: Oversikt over posisioner og dyp til tidligere undersøkte stasjoner i Region IX. St. Prøvetakingsår Dyp (m) Øst Nord F1 1998 160 19 19 59.65 70 45 00.07 F2 1998 283 18 39 59.38 70 45 00.12 F3 1998 238 17 59 59.89 70 59 59.96 F4 1998 193 18 59 60.00 71 00 00.13 F5 1998 190 19 59 59.70 70 59 59.82 F6 1998 166 21 00 00.10 70 59 59.97 F7 1998 228 21 00 00.10 71 14 59.94 F8 1998 202 19 59 59.63 71 15 00.22 F9 1998 235 20 00 00.22 71 30 00.19 F10 1998 270 19 59 59.94 71 44 59.92 F10 2000 268 71 45 00.00 020 00 00.00 F11 1998 316 20 59 59.90 71 44 59.95 F12 1998 325 20 52 15.64 71 35 23.08 F13 1998 325 20 51 25.00 71 35 07.13 F14 1998 325 20 50 34.74 71 35 23.03 F15 1998 325 20 51 24.76 71 35 39.44 Side 8

Tabell 1: fortsettelse. St. Prøvetakingsår Dyp (m) Øst Nord F16 1998 331 21 04 40.95 71 36 15.14 F17 1998 321 21 03 49.70 71 35 58.80 F18 1998 323 21 02 58.75 71 36 14.88 F19 1998 321 21 03 49.09 71 36 32.79 F20 1998 263 20 25 24.70 71 22 04.39 F21 1998 260 20 24 33.91 71 21 48.07 F22 1998 255 20 23 41.52 71 22 04.52 F23 1998 263 20 24 32.91 71 22 20.86 F24 1998 325 21 00 00.00 71 30 00.07 F25 1998 361 22 00 00.00 71 44 59.96 F26 1998 349 22 00 00.28 71 30 00.06 F27 1998 365 23 29 18.21 71 29 59.56 F27 2000 364 23 29 30.00 71 30 00.00 F28 1998 344 27 40 00.00 72 15 00.00 F29 1998 278 28 00 00.00 72 15 00.00 F30 1998 286 28 20 00.00 72 15 00.00 F31 2000 255 27 40 00.00 72 00 00.00 F32 2000 286 28 00 00.00 72 00 00.00 F33 2000 288 28 20 00.00 72 00 00.00 F34 2000 278 29 00 00.00 72 00 00.00 F35 2000 280 29 40 00.00 71 45 00.00 F36 2000 260 30 40 00.00 71 45 00.00 F37 2000 294 30 40 00.00 71 37 30.00 F38 2000 330 30 40 00.00 71 30 00.00 F39 2000 340 31 10 00.00 71 45 00.00 F40 2000 317 31 10 00.00 71 37 30.00 F41 2000 294 31 10 00.00 71 30 00.00 F42 2000 327 17 00 00.00 71 30 00.00 F43 2000 321 17 20 00.00 71 30 00.00 F44 2000 290 17 40 00.00 71 30 00.00 F45 2000 315 17 00 00.00 71 45 00.00 F46 2000 292 17 20 00.00 71 45 00.00 F47 2000 279 17 40 00.00 71 45 00.00 F48 2000 299 17 00 00.00 72 00 00.00 F49 2000 311 17 20 00.00 72 00 00.00 F50 2000 294 17 40 00.00 72 00 00.00 F51 2000 331 27 40 00.00 72 15 00.00 F52 2000 310 28 00 00.00 72 15 00.00 F53 2000 300 28 20 00.00 72 15 00.00 Et sammendrag av resultatene fra de foregående undersøkelsene er gitt i Tabell 2. Stasjonsvise resultater er gitt i Appendix. Dypet varierte fra 160 m til 377 m. På de fleste stasjonene bestod sedimentet av silt og fin sand, men på de grunnere stasjonene av grovere sediment. Konsentrasjonen av hydrokarboner, barium og øvrge tungmetaller var lave, og sedimentene var ikke forurenset. Samfunnene var generelt artsrike med høy diversitet. To stasjoner hadde en diversitet (H ) på 4,2, mens den på de resterende stasjoner var over 4,7 og helt opp til 6,1. Generelt var flere taksonomiske grupper representert blant de mest dominerende taxa. Videre var det ikke stort innslag av typiske opportunistiske taxa på noen av stasjonene, og samfunnene ble ansett som uforstyrrede. Side 9

Tabell 2: Minimums- og maksimumsverdier for de fysiske, kjemiske og biologiske parametrene i Region IX i foregående undersøkelser (utført i 1998 og 2000). Metallanalysene er utført iht. NS 4770. Parameter 1998 2000 Totalt antall stasjoner 30 25 Dyp 160 365 255 364 % pelitt 5,9 92,4 26,6 91,4 % TOM 1,3 11,3 2,3 9,2 Bly (mg/kg) 3,2 37,9 6,3 30,5 Kopper (mg/kg) 1,9 19,1 5,4 13,1 Sink (mg/kg) 9,8 148,6 30,9 65,1 Kadmium (mg/kg) 0,03 0,19 <0,1 0,23 Krom (mg/kg) 5,4 34,5 16,1 39,5 Barium (mg/kg) 19-120 43-97 THC (mg/kg) 0,7 5,4 2,5 9,0 NPD (mg/kg) 0,008 0,126 0,040 0,061 16 EPA-PAH (mg/kg) 0,009 0,144 0,066 0,100 Antall individ pr. stasjon 151-1392 418 1573 Antall taxa pr. stasjon 65-160 72-142 Diversitet H 5,0 6,1 4,2 6,0 Side 10

4 Snøhvit 4.1 Innledning Snøhvitområdet ligger i blokk 7120 og 7121 i Region IX, i Hammerfestbassenget omlag 140 km nordvest for Hammerfest. Området ble påvist i tidsrommet mellom 1981 og 1984, og består av feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd. Statoil er operatør. Planlagt oppstart av gassproduksjonen på feltet er i årsskiftet 2005/2006. Gass og kondensat skal sendes i rørledning til Melkøya der gassen vil bli prosessert og konvertert til flytende form (LNG) og sendes til markedet i spesialbygde skip. Det har vært leteboring på Snøhvit tidligere, men ikke nær lokasjonene der de 4 bunnrammene skal plasseres. Det har ikke vært boring i brønnene de siste årene, og heller ikke utslipp. Programmet for årets grunnlagundersøkelse er basert på stasjoner langs et standard aksekors på hver av de fire bunnrammene D, E, F og N. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 13 (side 37) og stasjonskart er vist i Figur 14 (side 37). Dybden på stasjonene varierer fra 321 m til 355 m. Resultatene fra referansestasjonen på Goliat er presentert sammen med Snøhvit-stasjonene for å få informasjon om variasjonen i området. 4.2 Resultat og diskusjon 4.2.1 Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet i denne undersøkelsen er vist i Tabell 3, mens utvalgte sedimentkarakterer er vist i Figur 3. Mer detaljert beskrivelse av sedimentet, inkludert farge, lukt og fullstendige analyseresultater, er gitt i Appendiks. Sedimentet i området er klassifisert som silt med medianverdier fra 5,08 (stasjon SF02) til 5,45 (stasjon SN02 og SN09). Mengden pelitt varierer fra 54,4 % (stasjon SF02) til 90,3 % (stasjon SN09), fin sand fra 8,1 % (stasjon SN09) til 38,1 % (stasjon SF02), mens TOMverdien varierer fra 3,4 % (stasjon SE08) til 8,6 % (stasjon SF01). Referansestasjonen har et grovere sediment (høyere innhold av grov sand, ikke vist, og lavere innhold av pelitt) sammenliknet med de øvrige stasjonene. Denne stasjoner har også et høyere innhold av TOM sammenliknet med gjennomsnittet av de andre undersøkte stasjonene. Side 11

Tabell 3: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, sand, grus og TOM i sedimentet på stasjonene på Snøhvit, 2003 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Grader Avstand Median Klassifisering Pelitt Fin sand TOM SD01 150 500 5,36 Silt 78,3 17,1 5,8 SD02 150 1000 5,42 Silt 85,8 12,8 4,9 SD03 60 250 5,39 Silt 82,0 15,9 5,7 SD04 60 500 5,41 Silt 84,7 13,9 4,8 SD05* 60 950 5,20 Silt 62,8 26,3 3,7 SD06 60 2000 5,37 Silt 79,3 19,4 5,1 SD07 240 500 5,40 Silt 83,2 15,4 5,7 SD08 240 1000 5,28 Silt 69,5 28,3 4,3 SD09 330 500 5,28 Silt 69,1 27,3 4,5 SD10 330 1000 5,36 Silt 78,5 19,4 5,0 SE01 150 500 5,27 Silt 68,3 28,1 4,1 SE02 150 1000 5,30 Silt 71,4 26,8 4,3 SE03 60 250 5,28 Silt 69,8 27,8 4,5 SE04 60 500 5,30 Silt 71,3 26,1 4,0 SE05 60 1000 5,29 Silt 70,9 26,6 3,9 SE06 60 2000 5,32 Silt 73,9 24,7 4,6 SE07 240 500 5,24 Silt 66,0 29,6 4,3 SE08 240 1000 5,20 Silt 62,4 34,4 3,4 SE09 330 500 5,28 Silt 69,6 27,9 4,0 SE10 330 1000 5,27 Silt 68,5 29,7 4,2 SF01 150 500 5,39 Silt 82,5 10,6 8,6 SF02 150 1 000 5,08 Silt 54,4 38,1 3,9 SF03 60 250 5,22 Silt 64,0 24,9 5,9 SF04 60 500 5,29 Silt 70,8 25,6 4,9 SF05 60 1 000 5,23 Silt 64,6 26,7 4,2 SF06 60 2 000 5,38 Silt 80,7 13,0 7,0 SF07 240 500 5,44 Silt 89,0 9,1 6,9 SF08 240 1 000 5,17 Silt 60,6 32,8 4,4 SF09 330 500 5,39 Silt 81,7 14,9 6,1 SF10 330 1 000 5,29 Silt 70,4 26,8 4,2 SN01 150 500 5,24 Silt 65,7 31,0 4,0 SN02 150 1 000 5,45 Silt 90,2 8,2 6,3 SN03 60 250 5,44 Silt 88,8 9,1 6,6 SN04 60 500 5,41 Silt 84,7 13,5 5,2 SN05 60 1 000 5,34 Silt 76,2 19,9 4,4 SN06 60 2 000 5,38 Silt 80,9 17,3 4,4 SN07 240 500 5,40 Silt 83,6 12,8 6,0 SN08 240 1 000 5,44 Silt 89,1 8,3 7,4 SN09 330 500 5,45 Silt 90,3 8,1 6,4 SN10 330 1 000 5,09 Silt 55,0 17,9 4,0 FIN15 ref 5,17 Silt 60,5 8,6 8,2 GOL ref 4,71 Silt 38,6 55,8 2,4 Gj. snitt** 5,32 74,7 21,2 5,0 St. avvik** 0,09 9,8 8,2 1,2 * Posisjon endret pga vanskelige bunnforhold. ** Eksklusiv referansestasjon og Goliat. Side 12

5,6 5,4 Median (phi) 5,2 5 4,8 4,6 4,4 4,2 GOLref FIN15 ref SN10 SN09 SN08 SN07 SN06 SN05 SN04 SN03 SN02 SN01 SF10 SF09 SF08 SF07 SF06 SF05 SF04 SF03 SF02 SF01 SE10 SE09 SE08 SE07 SE06 SE05 SE04 SE03 SE02 SE01 SD10 SD09 SD08 SD07 SD06 SD05 SD04 SD03 SD02 SD01 100 90 80 70 % pelitt 60 50 40 30 20 10 0 GOLref FIN15 ref SN10 SN09 SN08 SN07 SN06 SN05 SN04 SN03 SN02 SN01 SF10 SF09 SF08 SF07 SF06 SF05 SF04 SF03 SF02 SF01 SE10 SE09 SE08 SE07 SE06 SE05 SE04 SE03 SE02 SE01 SD10 SD09 SD08 SD07 SD06 SD05 SD04 SD03 SD02 SD01 60 50 Fin sand (%) 40 30 20 10 0 GOLref FIN15 ref SN10 SN09 SN08 SN07 SN06 SN05 SN04 SN03 SN02 SN01 SF10 SF09 SF08 SF07 SF06 SF05 SF04 SF03 SF02 SF01 SE10 SE09 SE08 SE07 SE06 SE05 SE04 SE03 SE02 SE01 SD10 SD09 SD08 SD07 SD06 SD05 SD04 SD03 SD02 SD01 10 9 8 7 % TOM 6 5 4 3 2 1 0 GOLref FIN15 ref SN10 SN09 SN08 SN07 SN06 SN05 SN04 SN03 SN02 SN01 SF10 SF09 SF08 SF07 SF06 SF05 SF04 SF03 SF02 SF01 SE10 SE09 SE08 SE07 SE06 SE05 SE04 SE03 SE02 SE01 SD10 SD09 SD08 SD07 SD06 SD05 SD04 SD03 SD02 SD01 Figur 3: Utvalgte sedimentkarakterer for stasjonene på Snøhvit samt referansestasjonen på Goliat, 2003. Side 13

4.2.2 Kjemisk karakteristikk Naturlige bakgrunnsnivåer av THC, aromatiske hydrokarboner, metaller og til en viss grad dekaliner, vil alltid være naturlig tilstede i sedimentene. Forskjellige naturlige bakgrunnsnivåer av kjemiske parametere reflekterer forskjeller i sedimentkarakteristika over et område. Bakgrunnsnivåene of hydrokarboner og metaller på Snøhvit er beregnet fra analyseresultatene på den feltspesifikke referansestasjonen (FIN 15ref). Statistisk behandling av bakgrunnsmaterialet tillater bestemmelse av spesifikke grenseverdier for signifikant kontaminering av sediment (LSC 03 FIN15ref ). Hvis innholdet av en kjemiske substans overskrider tilhørende LSC så kan en som regel si at sedimentet har et forhøyet nivå av denne forbindelsen. LSC-verdiene for Snøhvit er gitt i Tabell 4 og Tabell 5. LSC-verdiene er beregnet ut fra de korresponderende bakgrunnskonsentrasjonene, ved å benytte en en-sidet student t-test med 95% signifikansnivå etter formelen gitt i NIVA-notat O-99218: LSC = mean + t st. dev. 1+ 1/ N der: mean = middelverdien over alle inkluderte målinger, t= student t-verdi fra statistisk tabell og N = antall replikate målinger Basert på en totalvurdering av analyseresultatene fra Snøhvit, anses LSC 03 FIN15ref som representative for dette området og vil i den følgende diskusjonen bli brukt som grunnlag for diskusjon og angivelse av tilstanden på dette feltet. Tabell 4: Generelle bakgrunnsnivåer av hydrokarboner (snitt ± sd.) over hele Snøhvit og på den feltspesifikke referansestasjonen og beregnede grenser for signifikant kontaminering for kjemiske parametere på Snøhvit. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Bakgrunn 03 FIN15ref 4,4 ± 2,8 0,099 ± 0,014 0,124 ± 0,011 0,021 ± 0,016 LSC 03 FIN15ref 10,8 0,134 0,152 0,062 Tabell 5: Generelle bakgrunnsnivåer av utvalgte metaller (snitt ± sd.) over hele Snøhvit og på den feltspesifikke referansestasjonen og beregnede grenser for signifikant kontaminering for kjemiske parametere på Snøhvit. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment. Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn Bakgrunn 03 FIN15ref 125 ± 13 0,178 ± 0,021 33 ± 3 16 ± 1,3 0,081 ± 0,019 25 ± 3 60 ± 4 LSC 03 FIN15ref 157 0,228 39 19 0,127 36 70 Resultatene fra analyse av hydrokarboner er oppsummert i Tabell 6. Konsentrasjoner av utvalgte forbindelser funnet ved analyse av vertikale sediment sjikt er presentert i Tabell 7. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets THC-verdier på Snøhvit er presentert som histogram i Figur 5 sammen med THC-verdien på referansestasjonen til Goliat lokalisert SØ av Snøhvit. Side 14

Tabell 6: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Snøhvit, 2003. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet. Stasjon THC NPD er 16 EPA Dekaliner snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. SF 1 3.8 3.1 na - na - na - SF 2 5.4 0.9 na - na - na - SF 3 3.9 1.1 0,085 0,009 0,100 0,005 0,015 0,007 SF 4 3.8 2.1 na - na - na - SF 5 3.4 0.5 na - na - na - SF 6 3.6 1.1 0,099 0,013 0,109 0,014 0,027 0,003 SF 7 2.3 0.8 na - na - na - SF 8 4.9 0.1 na - na - na - SF 9 5.4 1.3 na - na - na - SF 10 7.5 1.8 na - na - na - SE 1 6.0 1.9 na - na - na - SE 2 4.8 2.1 na - na - na - SE 3 4.6 1.2 0,076 0,004 0,073 0,006 0,030 0,009 SE 4 4.4 1.6 na - na - na - SE 5 5.3 0.4 na - na - na - SE 6 5.9 0.8 0,081 0,003 0,089 0,005 0,024 0,002 SE 7 5.5 1.1 na - na - na - SE 8 6.0 0.3 na - na - na - SE 9 5.4 0.9 na - na - na - SE 10 4.6 2.0 na - na - na - SD 1 4.5 0.8 na - na - na - SD 2 4.4 1.2 na - na - na - SD 3 4.7 1.0 0,097 0,007 0,103 0,004 0,026 0,004 SD 4 4.5 0.7 na - na - na - SD 5 2.3 0.2 na - na - na - SD 6 5.7 1.0 0,080 0,013 0,090 0,018 0,020 0,008 SD7 6.5 0.8 na - na - na - SD 8 3.9 0.3 na - na - na - SD 9 6.9 0.4 na - na - na - SD 10 6.8 1.4 na - na - na - SN 1 6.0 1.3 na - na - na - SN 2 5.0 0.5 na - na - na - SN 3 5.9 1.2 0,086 0,010 0,110 0,031 0,022 0,009 SN 4 7.3 2.0 na - na - na - SN 5 4.6 0.9 na - na - na - SN 6 5.7 0.2 0,070 0,008 0,081 0,019 0,026 0,005 SN 7 5.0 1.2 na - na - na - SN 8 5.0 1.3 na - na - na - SN 9 5.7 1.1 na - na - na - SN 10 6.5 4.6 na - na - na - FIN 15 ref 4.4 2.8 0,099 0,014 0,124 0,011 0,021 0,016 GOL ref 1,3 0,8 na - na - na - na Ikke analysert Side 15

Tabell 7: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale sediment sjikt fra Snøhvit, 2003. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet. Stasjon Lag (cm) THC NPD er 16 EPA Dekaliner SF 3 0-1 3,0 0,092 0,102 0,023 1-3 1,5 0,088 0,072 0,020 3-6 1,9 0,063 0,044 0,029 SF 6 0-1 4,9 0,113 0,124 0,031 1-3 1,1 0,100 0,118 0,021 3-6 <1 0,084 0,069 0,023 SE 3 0-1 3,7 0,075 0,081 0,029 1-3 3,7 0,065 0,070 0,014 3-6 3,3 0,070 0,065 0,015 SE 6 0-1 5,0 0,082 0,091 0,024 1-3 3,9 0,086 0,095 0,021 3-6 2,7 0,080 0,065 0,023 SD 3 0-1 4,5 0,105 0,107 0,024 1-3 5,0 0,100 0,119 0,032 3-6 4,7 0,086 0,089 0,027 SD 6 0-1 6,3 0,095 0,110 0,021 1-3 4,8 0,075 0,091 0,015 3-6 4,1 0,073 0,084 0,016 SN 3 0-1 6,2 0,083 0,090 0,021 1-3 2,9 0,086 0,081 0,020 3-6 4,6 0,085 0,068 0,021 SN 6 0-1 5,5 0,075 0,095 0,030 1-3 4,0 0,085 0,106 0,028 3-6 4,8 0,076 0,090 0,026 FIN 15 ref 0-1 4,4 0,093 0,133 0,015 1-3 1,7 0,102 0,128 0,008 3-6 1,2 0,070 0,062 0,008 GOLref 0-1 1.3 na na na 1-3 1.1 na na na 3-6 0.5 na na na na Ikke analysert. Sedimentene på den feltspesifikke referansestasjonen (FIN 15 ref) inneholder 4,4 ± 2,8 mg THC, 0,099 ± 0,014 mg NPD og 0,124 ± 0,011 mg 16EPA pr. kg tørt sediment. Analyse av seksjonerte lag i en sedimentkjerne fra FIN 15 ref viser at at hydrokarbonene er forholdsvis jevnt fordelt ned til 6 cm sedimentdybde. På feltstasjonene varierer sedimentenes THC-innhold fra 2,3 ± 0,2 (SD 5, 1000 m NØ av ramme D) til 7,5 ± 1,8 (SF 10, 1000 m NV av ramme F1) mg/kg tørt sediment. Dette er sammenlignbart med det gjennomsnittlige THC-innholdet i sedimentene på referansestasjonen. Den høyeste replikate THC-konsentrasjonen (11,8 mg/kg) ble målt i et av sedimentekstraktene fra SN 10. Karakteristiske gasskromatogram av sedimentekstrakt fra stasjonene FIN 15 ref og SN 10 er vist i Figur 4 sammen med gasskromatogram av baseoljen EDC. Sammenlignes hydrokarbonprofilene ser en at kromatogramene av sedimentekstrakt fra Snøhvit ikke viser typisk oljeprofil. Sedimentene på den innerste (250 m) og den ytterste stasjonen (2000 m) NØ av de fire rammene er undersøkt for innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner og dekaliner. Resultatene av analysene viser at nivåene er sammenlignbare med konsentrasjonene i sedimentene på den feltspesifikke referansestasjonen og forbindelsene er forholdsvis jevnt fordelt i sedimentene ned til 6 cm sedimentdybde. Side 16

Sedimentene på Snøhvit har et lavt innhold av THC. Det gjennomsnittlige THC-innholdet over Snøhvit er 4,8 ± 1,8 mg/kg tørt sediment. Ingen konsentrasjonsgradienter av hydrokarboner kan spores langs noen av innsamlingstransektene. Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene har ingen profiler som kan relateres til ferskt input av hydrokarboner, noe som underbygges av de seksjonerte målingene som indikerer at sedimentet er homogent med hensyn på hydrokarboner ned til 6 cm sedimentdybde. Ingen av stasjonene har THC innhold over beregnet LSC for THC. counts x10 3 120 FIN 15-11 (0-1) Ref, 4,43 mg/kg 80 40 Counts x10 3 120 0 5 10 15 20 SN 10-6, 3,66 mg/kg min 80 40 counts x10 3 120 0 5 10 15 20 SN 10-7, 11,80 mg/kg min 80 40 0 5 10 15 20 Counts *10 3 EDC-olje 350 min 250 150 50 0 0 2.5 5 7.5 10 12.5 15 17.5 20 min Figur 4: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Snøhvit, 2003. Side 17

Sedimentene fra Snøhvit er analysert for innhold av utvalgte metaller etter oppslutning med salpetersyre (NS 4770). Resultatene er summert i Tabell 8. Metallinnhold i vertikale lag i sedimentkjerner fra utvalgte stasjonerer er presentert i Tabell 9. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets metallkonsentrasjoner på Snøhvit er presentert som histogram i Figur 6 og Figur 7 sammen med verdiene på referansestasjonen til Goliat lokalisert SØ av Snøhvit. Sedimentene på Goliat er analysert for innhold av utvalgte metaller etter oppslutning med flussyre/kongevann og verdiene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Tabell 8: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Snøhvit, 2003. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn snitt sd snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. SF 1 144 11 0,199 0,024 33,1 3,2 17,3 0,4 na - 32,3 3,0 61,9 2,7 SF 2 102 42 0,117 0,064 24,5 9,2 12,3 4,7 na - 21,0 11,8 44,8 17,1 SF 3 96 4 0,118 0,023 21,9 1,8 11,4 0,4 0,051 0,006 16,2 1,3 40,5 1,5 SF 4 89 5 0,095 0,002 25,5 2,1 11,0 0,2 na - 15,6 0,7 42,0 1,4 SF 5 76 3 0,097 0,004 21,5 0,5 9,6 0,8 na - 15,3 0,2 39,0 1,1 SF 6 117 5 0,128 0,025 33,0 1,1 16,0 0,9 0,049 0,011 21,6 2,2 56,6 1,7 SF 7 116 18 0,138 0,054 37,1 0,3 14,6 1,5 na - 21,7 8,5 61,3 2,7 SF 8 81 5 0,085 0,010 24,7 0,9 10,1 0,4 na - 15,8 1,2 41,3 1,9 SF 9 102 2 0,114 0,009 27,8 1,5 12,5 0,8 na - 19,6 0,2 51,1 4,7 SF 10 945 98 0,078 0,002 19,7 1,7 12,3 3,7 na - 14,3 1,0 42,3 7,4 SE 1 107 13 0,057 0,009 26,5 5,4 9,9 1,6 na - 11,1 1,1 44,3 7,1 SE 2 128 13 0,074 0,005 24,3 5,2 9,6 0,8 na - 12,7 0,5 40,9 5,0 SE 3 124 3 0,076 0,008 27,3 3,6 11,1 1,2 <0,04 13,4 1,3 45,3 3,7 SE 4 105 22 0,075 0,013 24,2 3,6 9,8 1,2 na - 12,7 1,0 41,8 4,5 SE 5 167 66 0,084 0,002 22,8 1,7 9,1 0,5 na - 13,5 1,5 40,2 3,5 SE 6 90 9 0,093 0,015 23,8 2,4 10,1 1,1 0,041 0,018 14,6 1,5 42,2 3,7 SE 7 132 17 0,081 0,012 20,9 3,7 8,7 1,2 na - 14,3 1,5 39,4 4,1 SE 8 89 11 0,073 0,006 20,5 4,9 8,5 1,0 na - 13,1 0,9 37,4 4,2 SE 9 111 5 0,080 0,009 24,2 3,7 8,9 1,1 na - 12,1 0,6 41,9 4,4 SE 10 124 42 0,075 0,017 21,4 1,5 8,6 0,7 na - 12,7 1,9 38,2 1,4 SD 1 119 10 0,112 0,010 35,2 1,7 12,9 0,6 na - 19,3 1,7 59,4 1,0 SD 2 105 6 0,107 0,027 29,7 5,2 11,6 0,4 na - 15,6 2,8 50,1 3,0 SD 3 105 10 0,103 0,011 31,7 4,4 12,6 1,0 0,049 0,008 17,2 1,4 53,2 3,9 SD 4 93 4 0,269 0,268 29,4 0,9 12,2 1,2 na - 15,4 2,0 49,5 3,0 SD 5 94 23 0,079 0,006 22,0 3,3 9,2 0,6 na - 13,3 1,7 41,0 6,4 SD 6 104 16 0,088 0,011 31,9 1,5 12,9 0,6 0,044 0,005 15,1 2,2 53,9 0,9 SD7 90 7 0,097 0,015 21,8 4,8 11,0 1,5 na - 14,3 1,4 44,7 3,2 SD 8 93 15 0,091 0,019 25,6 6,6 10,2 1,3 na - 14,0 1,6 41,3 5,8 SD 9 87 26 0,082 0,022 23,8 6,3 10,4 2,6 na - 14,6 4,5 42,2 10,7 SD 10 92 6 0,090 0,007 26,9 0,6 11,5 0,5 na - 15,9 0,7 47,1 2,3 SN 1 85 14 0,094 0,024 20,7 1,5 9,7 0,7 na - 14,1 1,4 37,2 1,8 SN 2 119 6 0,130 0,004 30,0 2,3 14,4 0,7 na - 21,4 0,5 55,8 3,1 SN 3 133 17 0,148 0,024 31,5 1,8 14,3 0,7 0,047 0,007 21,3 3,1 56,8 2,2 SN 4 111 14 0,134 0,001 24,6 3,2 12,3 1,0 na - 19,3 1,5 48,2 4,2 SN 5 102 33 0,105 0,029 26,5 1,7 12,1 1,5 na - 15,6 5,7 49,1 4,6 SN 6 99 6 0,101 0,010 25,6 2,5 12,4 1,2 0,048 0,030 16,1 1,6 42,9 2,1 SN 7 68 1 0,095 0,003 3,6 0,5 6,7 0,4 na - 15,7 1,0 41,9 0,5 SN 8 75 4 0,124 0,013 4,5 0,3 9,8 0,8 na - 19,1 1,5 45,4 2,5 SN 9 71 2 0,124 0,043 4,0 0,2 9,5 0,3 na - 18,3 0,6 41,2 1,9 SN 10 70 19 0,088 0,007 10,5 12,3 7,2 2,7 na - 15,7 1,2 35,8 5,4 FIN 15ref 125 13 0,178 0,021 32,7 2,8 16,1 1,3 0,081 0,019 25,2 3,1 60,0 4,4 GOLref** 393 12 0.066 0.009 40 5 6.5 1.3 na - 12.7 0.5 30 5 na Ikke analysert. ** Metaller analysert i ekstrakt opparbeidet ved totaloppslutning (flussyre/kongevann) Side 18

Tabell 9: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag i sedimentkjerner fra Snøhvit, 2003. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet. Stasjon Layer (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn SF 3 0-1 100 0,112 24,0 11,8 0,056 16,9 42,2 1-3 114 0,097 29,8 13,8 0,050 18,6 51,1 3-6 81 0,065 28,0 12,3 0,049 13,0 47,4 SF 6 0-1 118 0,116 32,7 15,6 0,041 19,8 56,6 1-3 110 0,094 33,9 14,1 0,056 17,7 57,7 3-6 100 0,075 36,9 14,3 0,049 14,0 62,5 SE 3 0-1 127 0,073 26,4 10,7 <0,04 14,9 45,8 1-3 118 0,070 27,0 10,3 0,043 15,1 46,2 3-6 80 0,048 23,9 9,79 <0,04 11,8 42,4 SE 6 0-1 82 0,090 22,3 9,48 0,054 13,7 40,2 1-3 86 0,071 27,0 11,1 0,047 14,4 48,6 3-6 73 0,046 26,1 10,2 <0,04 10,2 46,0 SD 3 0-1 109 0,096 35,0 13,0 0,041 18,1 54,7 1-3 101 0,077 35,2 13,4 <0,04 17,3 57,8 3-6 90 0,061 32,9 12,4 <0,04 13,5 54,8 SD 6 0-1 87 0,081 33,3 13,6 0,042 12,7 54,8 1-3 113 0,079 32,1 13,4 0,046 15,6 55,5 3-6 96 0,059 33,5 13,6 <0,04 14,8 57,4 SN 3 0-1 113 0,141 32,8 14,4 0,042 18,2 57,2 1-3 110 0,102 37,9 15,5 <0,04 15,3 63,7 3-6 109 0,102 38,5 16,1 0,048 13,0 67,2 SN 6 0-1 105 0,107 28,4 11,0 <0,04 17,8 44,9 1-3 105 0,085 28,1 13,1 0,053 17,9 51,3 3-6 85 0,063 28,4 12,3 <0,04 13,9 49,5 FIN 15 ref 0-1 120 0,183 33,8 14,7 0,071 22,0 60,0 1-3 122 0,140 36,7 16,8 0,064 23,4 63,5 3-6 105 0,115 37,1 15,9 0,064 17,3 68,2 GOLref* 0-1 401 0.060 48 8.6 na 12.5 39 1-3 400 0.050 50 9.8 na 12.6 41 3-6 401 0.070 40 6.9 na 13.8 32 na Ikke analysert. * Metaller analysert i ekstrakt opparbeidet ved totaloppslutning (flussyre/kongevann) Sedimentene på den feltspesifikke referansestasjonen (FIN 15 ref) har et bariuminnhold på 125 ± 13 mg/kg tørt sediment. På referansestasjonen er barium og øvrige metaller jevnt fordelt i sedimentene ned til 6 cm sedimentdybde. På feltstasjonene varierer sedimentenes Ba-innhold fra 68 ± 1 mg/kg på den innerste stasjonen SØ av ramme N (SN 7) til 945 ± 987 mg/kg på den ytterste stasjonen NV av ramme F1 (SF10). På SF 10 er det stor variasjon mellom de replikate målingene, med Bakonsentrasjoner på henholdsvis 473, 2080 og 283 mg/kg tørt sediment. Sedimentenes innhold av Cd varierer fra 0,057 ± 0,009 mg/kg på den inneste stasjonen SØ av ramme E2 (SE 1) til 0,269 ± 0,268 mg/kg på den nest innerste stasjonen NØ av ramme D (SD 4). Det høye standardavviket knyttet til målingen på SD 4 skyldes høy konsentrasjon av Cd i en av de replikate sedimentprøvene; 0,578, 0,127 og 0,101 mg/kg tørt sediment. Sedimentene på stasjon SF 1 har de høyeste konsentrasjonene av Cu, Pb og Zn og metallkonsentrasjonene er her omtrent to ganger høyere enn de laveste konsentrasjonene funnet på feltet. For Cr er det en mer betydelig variasjon i sedimenetinnholdet over feltet. Sedimentene sørvest av ramme N inneholder innholder 4 mg Cr pr. kg tørt sediment mens sedimentene på den innerste stasjonen sørvest av ramme F1 (SF 7) inneholder 37 mg Cr pr. kg tørt sediment. I likhet med sedimentet på referansestasjonen har også sedimentene på feltstasjonene en jevn fordeling av tungmetallene ned til 6 cm sedimentdybde. Side 19

Sedimentene på den innerste (250 m) og den ytterste stasjonen (2000 m) NØ av de fire rammene er undersøkt for innhold av kvikksølv. Resultatene av analysene viser at konsentrasjonene er lave og sammenlignbare med konsentrasjonen i sedimentene på den feltspesifikke referansestasjonen. Kvikksølv er jevnt fordelt i sedimentene ned til 6 cm sedimentdybde. Med unntak av sedimentene på den ytterste stasjonen NV av ramme F1, har sedimentene på Snøhvit et generelt lavt innhold av Ba. Utelukkes den høye bariumkonsentrasjonen på SF 10 er det gjennomsnittlige Ba-innholdet over Snøhvit på 106 ± 43 mg/kg tørt sediment. Sedimentenes innhold av de øvrige tungmetallene varierer en god del over feltet. Ingen konsentrasjonsgradienter av metaller kan spores langs noen av innsamlingstransektene. I henhold til beregnede LSC-verdier for Snøhvit er sedimentet på SF 10 kontaminert med barium, mens sedimentet på SD 4 har et litt forhøyet nivå av Cd. SAMMELIGNING MED TIDLIGERE ÅR Det ble i 1998 og 2000 utført undersøkelser i region IX-Finnmark. Undersøkelsene viste stor variasjon i sedimentsammensetningen. Det ble ikke funnet forurensning av hydrokarboner, barium eller øvrige tungmetaller i sedimentene. I de foregående undersøkelsene varierte sedimentenes THC-innhold i region IX-Finnmark fra 0,7 til 5,4 mg/kg (1998) og fra 2,5 til 9,0 mg/kg tørt sediment (2000). NPD, 16EPA-PAH og dekaliner ble undersøkt på utvalgte stasjoner. Konsentrasjonene av NPD varierte mellom 0,040 og 0,127 mg/kg og 16EPA mellom 0,009 og 0,116 mg/kg. Det ble ikke påvist konsentrasjoner av dekaliner over kvantifiseringsgrensen (0,050 mg/kg). Sedimentene på Snøhvit har i årets undersøkelse et hydrokarboninnhold som er sammenlignbart med konsentrasjonene funnet i de foregående undersøkelsene. Med unntak av SF 10 er Ba konsentrasjonene i sedimentene sammenlignbare med nivåene i de foregående undersøkelsene i region IX-Finnmark (1998: 19-120 mg/kg og 2000: 43-97 mg/kg). Sedimentene på feltstasjonene har et innhold av øvrige metaller som er sammenlignbare med nivåene i de foregående undersøkelsene. Det eneste unntaket er et litt høyere Cd-innhold i en av de replikate sedimentprøvene fra SD 4. 12 THC (mg/kg tørt sediment) 9 6 3 0 GOL ref FIN 15 ref SN 10 SN 9 SN 8 SN 7 SN 6 SN 5 SN 4 SN 3 SN 2 SN 1 SD 10 SD 9 SD 8 SD7 SD 6 SD 5 SD 4 SD 3 SD 2 SD 1 SE 10 SE 9 SE 8 SE 7 SE 6 SE 5 SE 4 SE 3 SE 2 SE 1 SF 10 SF 9 SF 8 SF 7 SF 6 SF 5 SF 4 SF 3 SF 2 SF 1 Figur 5: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra årets (2003) undersøkelse, Snøhvit. 600 Ba (mg/kg tørt sediment) 450 300 150 945 ± 987 0 GOL ref FIN 15 ref SN 10 SN 9 SN 8 SN 7 SN 6 SN 5 SN 4 SN 3 SN 2 SN 1 SD 10 SD 9 SD 8 SD 7 SD 6 SD 5 SD 4 SD 3 SD 2 SD 1 SE 10 SE 9 SE 8 SE 7 SE 6 SE 5 SE 4 SE 3 SE 2 SE 1 SF 10 SF 9 SF 8 SF 7 SF 6 SF 5 SF 4 SF 3 SF 2 SF 1 Figur 6: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra årets (2003) undersøkelse, Snøhvit. På GOL ref er metaller analysert i ekstrakt opparbeidet ved totaloppslutning (flussyre/kongevann). Side 20

0.60 Cd (mg/kg tørt sediment) 0.50 0.40 0.30 0.20 0.10 0.00 GOL ref FIN 15 ref SN 10 SN 9 SN 8 SN 7 SN 6 SN 5 SN 4 SN 3 SN 2 SN 1 SD 10 SD 9 SD 8 SD 7 SD 6 SD 5 SD 4 SD 3 SD 2 SD 1 SE 10 SE 9 SE 8 SE 7 SE 6 SE 5 SE 4 SE 3 SE 2 SE 1 SF 10 SF 9 SF 8 SF 7 SF 6 SF 5 SF 4 SF 3 SF 2 SF 1 20 Cu (mg/kg tørt sediment) 15 10 5 0 GOL ref FIN 15 ref SN 10 SN 9 SN 8 SN 7 SN 6 SN 5 SN 4 SN 3 SN 2 SN 1 SD 10 SD 9 SD 8 SD 7 SD 6 SD 5 SD 4 SD 3 SD 2 SD 1 SE 10 SE 9 SE 8 SE 7 SE 6 SE 5 SE 4 SE 3 SE 2 SE 1 SF 10 SF 9 SF 8 SF 7 SF 6 SF 5 SF 4 SF 3 SF 2 SF 1 80 Zn (mg/kg tørt sediment) 60 40 20 0 GOL ref FIN 15 ref SN 10 SN 9 SN 8 SN 7 SN 6 SN 5 SN 4 SN 3 SN 2 SN 1 SD 10 SD 9 SD 8 SD 7 SD 6 SD 5 SD 4 SD 3 SD 2 SD 1 SE 10 SE 9 SE 8 SE 7 SE 6 SE 5 SE 4 SE 3 SE 2 SE 1 SF 10 SF 9 SF 8 SF 7 SF 6 SF 5 SF 4 SF 3 SF 2 SF 1 50 Cr (mg/kg tørt sediment) 40 30 20 10 0 GOL ref FIN 15 ref SN 10 SN 9 SN 8 SN 7 SN 6 SN 5 SN 4 SN 3 SN 2 SN 1 SD 10 SD 9 SD 8 SD 7 SD 6 SD 5 SD 4 SD 3 SD 2 SD 1 SE 10 SE 9 SE 8 SE 7 SE 6 SE 5 SE 4 SE 3 SE 2 SE 1 SF 10 SF 9 SF 8 SF 7 SF 6 SF 5 SF 4 SF 3 SF 2 SF 1 40 Pb (mg/kg tørt sediment) 30 20 10 0 GOL ref FIN 15 ref SN 10 SN 9 SN 8 SN 7 SN 6 SN 5 SN 4 SN 3 SN 2 SN 1 SD 10 SD 9 SD 8 SD 7 SD 6 SD 5 SD 4 SD 3 SD 2 SD 1 SE 10 SE 9 SE 8 SE 7 SE 6 SE 5 SE 4 SE 3 SE 2 SE 1 SF 10 SF 9 SF 8 SF 7 SF 6 SF 5 SF 4 SF 3 SF 2 SF 1 Figur 7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra årets (2003) undersøkelse, Snøhvit. På GOL ref er metaller analysert i ekstrakt opparbeidet ved totaloppslutning (flussyre/kongevann). Side 21

4.2.3 Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 10. Totalt 24678 individ fordelt på 314 taxa er registrert på Snøhvit i denne undersøkelsen (juvenile ikke medregnet). Den mest dominerende gruppen er børstemark, som utgjør 53 % av antall individer og 42 % av antall taxa. Tabell 10: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Snøhvit, 2003 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark 13918 56,4 135 43,0 Bløtdyr 3735 15,1 64 20,4 Krepsdyr 3751 15,2 85 27,1 Pigghuder 757 3,1 12 3,8 Diverse 2517 10,2 18 5,7 Totalt 24678 100,0 314 100,0 Arts/arealkurven for referansestasjonen på Snøhvit er vist i Figur 8. Totalt 156 taxa er registrert i de ti prøvene, hvorav 62 (40 %) opptrer i den første prøven og 123 (79 %) i de fem første prøvene. Kurven indikerer at ikke alle taxa i området er representert i ti prøver, men representativiteten i fem prøver anses som forholdsvis god. 200 SPECIES AREA CURVE 150 113 114 123 130 139 148 151 156 No. of taxa 100 86 62 50 0 0 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 Figur 8: Arts/arealkurve for referansestasjonen på Snøhvit, 2003. m 2 Antall individ og taxa på hver stasjon sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 11 og Figur 9. Antall individ pr. stasjon i denne undersøkelsen varierer fra 330 (stasjon SN01) til 1192 (stasjon SN08), antall taxa fra 73 (stasjon SD10) til 126 (stasjon SN08 og SN09), diversitetsindeksen H fra 5,1 (stasjon SD04) til 6,1 (stasjon SN03), jevnhetsindeksen J fra 0,79 (stasjon SN04) til 0,89 (stasjon SN01) mens det forventete antall taxa pr. 100 individ (ES 100 ) varierer fra 41 (registrert på flere stasjoner) til 52 (SN03). Det var stor variasjon i antallet individ og antallet taxa på de undersøkte stasjonene, men for fordelingen mellom antall taxa og antall individ jevnet dette seg i stor grad ut, slik at diversitetsindeksene varierte lite. Diversiteten karakteriseres som høy på samtlige stasjoner. På referansestasjonen var både Side 22

antallet individ og antallet taxa høyere enn gjennomsnittet for de øvrige stasjonene, mens diversitetsindeksen var noe høyere og jevnhetsindeksen noe lavere. ES 100 var helt identisk med gjennomsnittet av de andre stasjonene. Tabell 11: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (0,5 m 2 ) på Snøhvit, 2003 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Ant. individ Ant. taxa H J ES 100 SD01 514 94 5,5 0,85 45 SD02 663 98 5,4 0,81 42 SD03 458 97 5,6 0,85 45 SD04 342 77 5,1 0,82 41 SD05 400 90 5,3 0,82 45 SD06 616 92 5,5 0,84 43 SD07 673 114 5,6 0,81 45 SD08 684 93 5,3 0,82 41 SD09 539 85 5,4 0,84 41 SD10 351 73 5,2 0,84 41 SE01 573 87 5,4 0,84 42 SE02 508 87 5,2 0,81 41 SE03 388 78 5,3 0,85 42 SE04 453 94 5,5 0,84 45 SE05 546 95 5,4 0,82 44 SE06 434 83 5,4 0,84 43 SE07 411 93 5,5 0,85 46 SE08 485 91 5,5 0,84 44 SE09 412 82 5,3 0,84 42 SE10 380 85 5,2 0,81 43 SF01 875 115 5,6 0,81 43 SF02 392 83 5,2 0,82 41 SF03 366 77 5,4 0,86 43 SF04 387 79 5,3 0,84 42 SF05 409 88 5,4 0,84 44 SF06 653 108 5,5 0,82 44 SF07 989 112 5,6 0,83 45 SF08 477 85 5,6 0,88 46 SF09 695 117 5,8 0,85 49 SF10 349 77 5,4 0,86 44 SN01 330 83 5,7 0,89 47 SN02 735 114 5,8 0,84 47 SN03 672 125 6,1 0,87 52 SN04 810 107 5,3 0,79 42 SN05 467 89 5,4 0,84 43 SN06 514 97 5,6 0,85 46 SN07 851 121 6,0 0,87 51 SN08 1192 126 5,8 0,83 47 SN09 934 126 6,0 0,85 50 SN10 627 103 5,8 0,87 49 FIN15ref1 1150 123 5,7 0,82 45 FIN15ref2 974 121 5,7 0,82 45 GOL ref1 634 105 5.8 0.86 48 GOL ref2 560 99 5.7 0.86 47 Gj. snitt* 564 96 5,5 0,84 45 St. avvik.* 202 15 0,2 0,02 3 * Eksklusiv referansestasjonen og Goliat. Side 23

1400 1200 1000 Ant. ind. 800 600 400 200 0 GOL-refB GOL-refA FIN15ref2 FIN15ref1 SN10 SN09 SN08 SN07 SN06 SN05 SN04 SN03 SN02 SN01 SF10 SF09 SF08 SF07 SF06 SF05 SF04 SF03 SF02 SF01 SE10 SE09 SE08 SE07 SE06 SE05 SE04 SE03 SE02 SE01 SD10 SD09 SD08 SD07 SD06 SD05 SD04 SD03 SD02 SD01 140 120 100 Ant. taxa 80 60 40 20 0 GOL-refB GOL-refA FIN15ref2 FIN15ref1 SN10 SN09 SN08 SN07 SN06 SN05 SN04 SN03 SN02 SN01 SF10 SF09 SF08 SF07 SF06 SF05 SF04 SF03 SF02 SF01 SE10 SE09 SE08 SE07 SE06 SE05 SE04 SE03 SE02 SE01 SD10 SD09 SD08 SD07 SD06 SD05 SD04 SD03 SD02 SD01 6,2 6,0 5,8 5,6 H' 5,4 5,2 5,0 4,8 4,6 GOL-refB GOL-refA FIN15ref2 FIN15ref1 SN10 SN09 SN08 SN07 SN06 SN05 SN04 SN03 SN02 SN01 SF10 SF09 SF08 SF07 SF06 SF05 SF04 SF03 SF02 SF01 SE10 SE09 SE08 SE07 SE06 SE05 SE04 SE03 SE02 SE01 SD10 SD09 SD08 SD07 SD06 SD05 SD04 SD03 SD02 SD01 60 50 40 ES100 30 20 10 0 GOL-refB GOL-refA FIN15ref2 FIN15ref1 SN10 SN09 SN08 SN07 SN06 SN05 SN04 SN03 SN02 SN01 SF10 SF09 SF08 SF07 SF06 SF05 SF04 SF03 SF02 SF01 SE10 SE09 SE08 SE07 SE06 SE05 SE04 SE03 SE02 SE01 SD10 SD09 SD08 SD07 SD06 SD05 SD04 SD03 SD02 SD01 Figur 9: Utvalgte biologiske karakterer for stasjonene på Snøhvit og referansestasjonen på Goliat, 2003. Fordelingen av taxa i geometriske klasser er vist i Figur 10. Stasjon SN08 og FINref1 har taxa i klasse 9 (256-511 individ), mens de resterende stasjonene har taxa i klasse 8 eller lavere (< 256 individ). Forekomsten av taxa i høye klasser kan indikere faunaforstyrrelser. Samtlige kurver er bratte og strekker seg ikke i stor grad mot høyere klasser. Kurvene anses på denne bakgrunn å representere uforstyrrede samfunn. Side 24

50 45 40 35 30 25 No. of species 20 15 10 5 0 SD01 SD02 SD03 Station SD04 SD05 SD06 SD07 SD08 SD09 SD10 2048-1024 - 2047 512-1023 256-511 128-255 64-127 32-63 16-31 8-15 4-7 2-3 1 No. of ind. 50 45 40 35 30 25 No. of species 20 15 10 5 0 SE01 SE02 SE03 Station SE04 SE05 SE06 SE07 SE08 SE09 SE10 2048-1024 - 2047 512-1023 256-511 128-255 64-127 32-63 16-31 8-15 4-7 2-3 1 No. of ind. Figur 10: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Snøhvit, 2003. Side 25

50 45 40 35 30 25 No. of species 20 15 10 5 0 SF01 SF02 SF03 Station SF04 SF05 SF06 SF07 SF08 SF09 SF10 2048-1024 - 2047 512-1023 256-511 128-255 64-127 32-63 16-31 8-15 4-7 2-3 1 No. of ind. 50 45 40 35 30 25 No. of species 20 15 10 5 Station SN01 SN02 SN03 SN04 SN05 SN06 SN07 SN08 SN09 SN10 FIN15ref1 FIN15ref2 2048-1024 - 2047 512-1023 256-511 128-255 64-127 32-63 16-31 8-15 4-7 2-3 1 0 No. of ind. Figur 10 fortsetter De ti mest dominerende taxa på hver stasjon er vist i Tabell 12 (side 32). Totalt 46 taxa, inklusiv to juvenile grupper, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 46 taxa utgjør 50 % av det totale antall individ og 14 % av det totale antall taxa som er registrert i denne undersøkelsen. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 37 % (stasjon SN07) og 57 % (stasjon SD04) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På referansestasjonen er den tilsvarende andelen henholdsvis 47 % og 48 %. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Galatowenia fragilis (tidligere navn Myriochele fragilis), Abyssoninoe sp., Heteromastus filiformis, Side 26

Clymenura borealis, Chone sp. og Paramphinome jeffreysii, krepsdyret Ostracoda indet., muslingen Thyasira obsoleta, pølseormen Golfingia sp. samt Nemertini indet. og Nematoda indet. G. fragilis er rørbyggende og lever oppå sedimentet, hvor den spiser detritus. Også C. borealis er rørbyggende, men lever med hodet ned i sedimentet hvor den spiser organisk materiale og deponerer fekalier på overflaten. Disse rørbyggende børstemarkene viser ofte redusert tetthet ved forstyrret sediment. H. filiformis lever under sedimentoverflaten, hvor den spiser sediment. Den er kjent for å være opportunistisk (Pearson og Rosenberg, 1978), og kan være vanlig forekommende ved lavt artsmangfold (NIVA, 2002). Imidlertid er det først når slike arter opptrer i høye tettheter at tilstedeværelsen kan tolkes som respons på forstyrrelse. H. filiformis ble også registrert i til dels høye tettheter på undersøkte stasjoner i 2000 (DNV, 2001). Paramphinome jeffreysii og Abyssoninoe sp. er begge rovdyr. Førstnevnte art er svært vanlig i store deler av Nord-Atlanteren. Også denne arten viser gjerne økt i tetthet i organisk berikede sediment, og kan være vanlig forekommende ved relativt lavt artsmangfold (NIVA, 2002). I dette tilfellet er tettheten såpass lav at artens tilstedeværelse ikke settes i sammenheng med forstyrrelse. Chone sp. filtrerer partikler fra det overstrømmende vannet. Filtrerende børstemark er ofte sensitive ovenfor stor sedimentasjon av partikler da partiklene kan tette igjen føde- og respirasjonsorganene. Fravær av slike arter kan dermed være en indikasjon på forstyrrelse av sedimentet. Pølseormen Golfingia sp. lever som sedimentspiser. Heller ikke denne arten er ansett som opportunistisk. Stasjon FIN15ref1 skilte seg ut fra de øvrige stasjonene ved at børstemarken Raricirrus beryli var den mest dominerende arten. Denne arten er ansett som en opportunistisk art som finnes i forhøyede tettheter på forurensede lokaliteter rundt offshore-installasjoner (Moore, 1991), og er oppkalt etter Beryl plattformen i Nordsjøen. Også den opportunistiske børstemarken Capitella capitata ble registrert på denne stasjonen. Begge disse artene ble kun registrert på et og samme replikat. Miljøforholdene synes derfor å variere betydelig over svært små avstander på denne stasjonen. Konsentrasjonen av hydrokarboner på referansestasjonen var lavere enn på de øvrige stasjonene og ikke forhøyet. Derimot hadde referansestasjonen generelt høyere konsentrasjon av metaller enn de andre stasjonene, men nivået anses likevel ikke som forhøyet. Innslaget av de opportunistiske artene lar seg derfor ikke forklare av de målingene som er utført i denne undersøkelsen, og anses ikke å ha sammenheng med petroleumsaktivitet. Det er mulig at det har ligget et dødt dyr her som har skapt næringsrike og oksygenfattige forhold og tiltrukket seg opportunistiske arter. Dendrogrammet fra clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Snøhvit er vist i Figur 11. Samtlige stasjoner har en ulikhet i faunaen på omtrent 40 % eller mindre. I gruppene som dannes ved lavere grad av ulikhet, blandes stasjoner fra de ulike brønnene. Korrelasjonskoeffisienten viser her en dårlig tilpasning til den opprinnelige Bray-Curtis matrisen (r = 0,69), som gjør at klassifiseringen ikke kan tillegges for mye vekt. Side 27

FIN15ref1MW Snøhvit 2003 Stasjonsnivå uten juvenile FIN15ref1 FIN15ref2 SN08 SN09 SF01 SF06 SF07 SF09 SN02 SN04 SN07 SN03 SN06 SN10 SD01 SD02 SD06 SD07 SD03 SD04 SD08 SE04 SE05 SD09 SE06 SE01 SE02 SE09 SE03 SE07 SE08 SE10 SD10 SD05 SF05 SF08 SF10 SF02 SF04 SF03 SN01 SN05 1.00 0.75 0.50 Ulikhet 0.25 0.00 Figur 11: Dendrogram fra clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Snøhvit, 2003. Det todimensjonale plottet fra MDS analysen er vist i Figur 12. Som i clusteranalysen er det liten gruppering av stasjonene. Stresstesten for plottet viser en dårlig tilpasning til den opprinnelige Bray-Curtis matrisen da stressverdien er hele 0,4. Dette er ekvivalent med en tilfeldig plassering av punktene i plottet. Slike høye stressverdier oppstår gjerne når man ikke har noen klar gradient i datasettet. Side 28

0.80 SN01 SF03 Snøhvit 2003 Stasjonsnivå uten juvenile SF05 SF08 SF02 SD05 0.45 SF04 SF10 SF06 SD04 SE07 SN05 SN03 SF09 0.10 SE03 SE10 SE08 SE04 SN06 SN10 SN04 SF07 SN07 SN08 SF01 FIN15ref2 FIN15ref1-0.25 SD10 SE09 SE05 SD08 SD02 SD03 SN02 SN09 SE02 SE06 SE01 SD09 SD06 SD07 SD01-0.60-1.00-0.38 0.25 0.88 1.50 Figur 12: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Snøhvit, 2003. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparametrene. Av kornstørrelsesparametrene ble pelitt og fin sand (summen av fin sand og veldig fin sand ) valgt ut da disse anses å representere finfraksjonen av sedimentet. Ettersom sedimentet her er svært finkornet er imidlertid disse parametrene inverst korrelert med hverandre. Gjennom utvelgelsesprosedyren i CANOCO ga fire av de elleve parametrene som var med i analysen den beste tilpasning og var signifikante. Disse var fin sand, dyp, Cr og pelitt. Til sammen forklarer disse parametrene 24 % av variansen i faunadataene. 18 % av den biologiske variasjonen er forklart av de to første aksene i ordinasjonen, som representerer 76 % av sammenhengen mellom artsfordelingen og de målte miljøparametrene. Figur 13 A og B viser biplott fra analysen med henholdsvis stasjoner og taxa. I artsplottet er de 65 mest dominante taxa vist. Førsteaksen viser en gradient fra referansestasjonen på den positive enden til stasjon SD08 på den negative enden. Denne aksen er negativt korrelert med fin sand (-0.84), dyp (-0,68) og krom (-0,26) i sedimentet og svakt positivt korrelert med mengden pelitt (0,30). Andreaksen viser en gradient fra stasjon SF04 på den positive enden til stasjon SD07 på den negative enden. Denne aksen er positivt korrelert med mengden fin sand (0,41) og Cr (0,18) og negativt korrelert med dyp (-0,63) og pelitt (-0,41). Årsaken til at krom fremkommer som en signifikant variabel skyldes hovedsakelig at noen arter kun forekommer på de tre stasjonene SN07, SN08 og SN09, som alle skilte seg ut med atskillig lavere Cr-konsentrasjon enn de øvrige stasjonene. Flere av disse artene er individfattige (1-3 individer totalt), og det er derfor lite sannsynlig at krom virkelig representerer en signifikant variabel. I artsplottet fordeles artene seg fra venstre mot høyre fra de som finnes i sediment med forholdsvis mye fin sand til de som finnes ved mindre fin sand og mer pelitt. Langs den andre aksen fordeler artene seg fra de som finnes på de dypeste stasjonene til de som finnes på de grunneste. Side 29

CCA analysen indikerer at faunasammensetningen er strukturert av sedimentsammensetning og dyp, som er naturlige variabler. Ettersom metallinnholdet i stor grad er korrelert med pelitt, kan det imidlertid ikke utelukkes at arter som viser en negativ korrelasjon med pelitt også responderer negativt på metallinnholdet. SF08 SF02 SF04 SF10 Snøhvit 2003 Fin sand SF05 SF03 SF09 SN01 SE08 SF01 Cr SF07 SE07 SF06 SD05 SN10 SE09 SN05 CCA akse1: 13% SE10 SE03 SD06 SN04 SE02 SE01 SD01 F15refA SE04 SN07 SN06 SD08 SN03 F15refB SD09 SD03 SD04 SE05 SD02 SN02 SN08 SE06 SD10 SN09 Pelitt SD07 A Dyp CCAakse 2: 5% Snøhvit 2003 Fin sand Noth hyp Labi bus Brac ind Pist ban Dent sp. Noto ocu Cirr cau B Amag aur Yold pro Cr Harp muc Bath pec Pseu par Clym bor Thya obs Neme ind Hapl set Yold nan Abys sp. Lysi ind Cycl sub Gala fra Ostr ind Eucr vil Agla mal Para jef Mely lau Syll arm Golf sp. Siph sp. Poly fib Amph lin Ophi aff Hete fil Erio elo Schi rud Thya min Eudo sp. Asci ind Levi gra Dyp CCA akse2: 5% Spio kro Euch ana Auge ten Lyon aby Lana ven Limo cri Harp pro Amph squ Asta sul Asel ind Zats rit Lima hyp CCA akse1: 13% Tere str Chon sp. Aphe sp. Dacr ock Gamm ind Noto lat Harp cre Myri hee Dend spi Poly med Nema ind Axio mac Hete squ Pelitt Chon pau Figur 13: Biplott fra CCA for stasjoner og miljøvariabler (A) og taxa og miljøvariabler (B). Arstplottet viser de 65 mest dominerende artene. Side 30

På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Snøhvit, er samtlige stasjoner klassifisert i faunagruppe A (uforstyrret fauna). Et av de ti replikatene på referansestasjonen viste helt klart indikasjoner på forstyrrelse, men dette kan ikke settes i sammenheng med de kjemiske analysene som er utført. Miljøforholdene på denne stasjonen synes å variere betydelig, og det er mulig at et dødt dyr har skapt næringsrike og oksygenfattige forhold som har tiltrukket seg opportunistiske arter. 4.3 Sammendrag og konklusjon Snøhvitområdet ligger i blokk 7120 og 7121 i Region IX, i Hammerfestbassenget omlag 140 km nordvest for Hammerfest. Dypet på de undersøkte stasjonene er fra 321 m til 355 m. Sedimentet er klassifisert som silt med et høyt innhold av pelitt og TOM. Sedimentene på Snøhvit har lavt innhold av THC (2,3 7,5 mg/kg). Det er forholdsvis stor variasjon i sedimentenes metallinnhold. Med unntak av sedimentene på den ytterste stasjonen NV av ramme F1 (Ba: 945 mg/kg), varierer sedimentenes innhold av barium lite over området (68-133 mg/kg). For de øvrige metallene er det forholdsvis stor variasjon over stasjonene. Sedimentenes innhold av hydrokarboner og metaller er sammenlignbare med konsentrasjonene i tidligere undersøkelser i regionen, og sedimentene anses også i årets undersøkelse som ikke forurenset. Det eneste unntaket er forhøyet innhold av barium i sedimentene på den ytterste stasjonen NV av ramme F1. Det har vært leteboring på Snøhvit tidligere, men ikke nær lokasjonene der de 4 bunnrammene skal plasseres. Diversiteten er gjennomgående høy på de undersøkte stasjonene, og fordelingen av individer i geometriske klasser indikerer at samfunnene er uforstyrret. Det er liten gruppering av stasjonene i de multivariate analysene og liten gradient i datasettet. Faunasammensetningen synes og struktureres av dyp og sedimentsammensetning, som er naturlige variabler. Side 31

Tabell 12: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Snøhvit samt referansestasjonen på Goliat (presentert sammen med SD-stasjonene), 2003. SD01 Ant. ind. Kum. SD02 Ant. ind. Kum. SD03 Ant. ind. Kum. Ophiuroidea indet. juv. 69 12 % Galatowenia fragilis 88 13 % Galatowenia fragilis 51 10 % Galatowenia fragilis 61 22 % Heteromastus filiformis 80 24 % Abyssoninoe sp. 36 18 % Ostracoda indet. 37 28 % Abyssoninoe sp. 48 31 % Ophiuroidea indet. juv. 32 24 % Abyssoninoe sp. 33 34 % Ophiuroidea indet. juv. 29 35 % Ostracoda indet. 29 30 % Gammaridae indet. 23 38 % Thyasira obsoleta 29 40 % Heteromastus filiformis 19 34 % Nematoda indet. 21 42 % Golfingia sp. 20 42 % Clymenura borealis 17 37 % Golfingia sp. 20 45 % Nemertini indet. 19 45 % Chone sp. 16 41 % Amphipholis squamata 15 48 % Clymenura borealis 18 48 % Eucranta villosa 15 44 % Chone paucibranchiata 14 50 % Chone sp. 16 50 % Haploops setosa 15 47 % Chone sp. 13 52 % Ostracoda indet. 16 52 % Thyasira obsoleta 14 49 % Thyasira obsoleta 13 54 % SD04 Ant. ind. Kum. SD05 Ant. ind. Kum. SD06 Ant. ind. Kum. Galatowenia fragilis 63 17 % Galatowenia fragilis 80 19 % Abyssoninoe sp. 56 9 % Ostracoda indet. 33 26 % Ostracoda indet. 29 25 % Galatowenia fragilis 52 17 % Abyssoninoe sp. 23 32 % Ophiuroidea indet. juv. 28 32 % Heteromastus filiformis 51 25 % Ophiuroidea indet. juv. 22 38 % Yoldiella nana 19 36 % Ophiuroidea indet. juv. 29 29 % Thyasira obsoleta 17 43 % Nothria hyperborea 16 40 % Ostracoda indet. 24 33 % Brachiopoda indet. 12 46 % Abyssoninoe sp. 13 43 % Levinsenia gracilis 22 36 % Eucranta villosa 11 49 % Bathyarca pectunculoides 12 46 % Thyasira obsoleta 22 40 % Notomastus latericeus 10 52 % Clymenura borealis 12 49 % Yoldiella nana 19 42 % Paramphinome jeffreysii 9 54 % Notomastus latericeus 10 51 % Nemertini indet. 18 45 % Amphipholis squamata 8 57 % Ophiocten affinis 10 53 % Paramphinome jeffreysii 18 48 % Golfingia sp. 8 59 % Yoldiella propinqua 10 56 % SD07 Ant. ind. Kum. SD08 Ant. ind. Kum. SD09 Ant. ind. Kum. Galatowenia fragilis 105 15 % Galatowenia fragilis 87 12 % Heteromastus filiformis 48 8 % Ostracoda indet. 40 20 % Abyssoninoe sp. 53 20 % Abyssoninoe sp. 43 16 % Heteromastus filiformis 39 26 % Ostracoda indet. 53 27 % Clymenura borealis 38 23 % Abyssoninoe sp. 38 31 % Heteromastus filiformis 37 32 % Galatowenia fragilis 28 28 % Ophiuroidea indet. juv. 37 36 % Ophiuroidea indet. juv. 30 36 % Golfingia sp. 25 32 % Golfingia sp. 24 40 % Thyasira obsoleta 30 41 % Ophiuroidea indet. juv. 24 36 % Maldane arctica 24 43 % Clymenura borealis 29 45 % Paramphinome jeffreysii 24 41 % Notomastus latericeus 23 46 % Golfingia sp. 29 49 % Thyasira obsoleta 24 45 % Thyasira obsoleta 21 49 % Yoldiella nana 19 51 % Ostracoda indet. 22 49 % Nematoda indet. 16 52 % Levinsenia gracilis 16 54 % Eucranta villosa 16 52 % Nemertini indet. 16 56 % SD10 Ant. ind. Kum. GOLref1 Ant. ind. Kum. Golref2 Ant. ind. Kum Galatowenia fragilis 62 17 % Galatowenia fragilis 61 9 % Galatowenia fragilis 53 9 % Thyasira minuta 20 22 % Abyssoninoe sp. 41 16 % Chone sp. 51 18 % Abyssoninoe sp. 18 27 % Chone sp. 33 21 % Abyssoninoe sp. 29 23 % Ophiuroidea indet. juv. 16 31 % Myriochele heeri 24 24 % Myriochele heeri 23 27 % Paramphinome jeffreysii 15 35 % Yoldiella nana 24 28 % Yoldiella nana 22 31 % Yoldiella nana 15 39 % Ophiuroidea indet. juv. 23 31 % Ophiuroidea indet. juv. 19 34 % Clymenura borealis 14 43 % Eriopisa elongata 19 34 % Melythasides laubieri 18 37 % Eucranta villosa 14 47 % Melythasides laubieri 19 37 % Nemertini indet. 17 40 % Ostracoda indet. 12 50 % Nemertini indet. 18 40 % Spiophanes kroyeri 17 43 % Maldane arctica 11 53 % Cnemidocarpa sp. 17 42 % Clymenura borealis 15 46 % Thyasira obsoleta 11 56 % Yoldiella propinqua 15 48 % Side 32

Tabell 12: fortsettelse. SE01 Ant. ind. Kum. SE02 Ant. ind. Kum. SE03 Ant. ind. Kum. Heteromastus filiformis 59 10 % Galatowenia fragilis 98 19 % Galatowenia fragilis 56 14 % Galatowenia fragilis 52 18 % Heteromastus filiformis 30 24 % Ophiuroidea indet. juv. 25 20 % Abyssoninoe sp. 45 26 % Abyssoninoe sp. 29 30 % Ostracoda indet. 24 25 % Thyasira obsoleta 31 31 % Paramphinome jeffreysii 28 35 % Thyasira obsoleta 22 31 % Paramphinome jeffreysii 26 35 % Clymenura borealis 21 39 % Paramphinome jeffreysii 21 36 % Heteranomia squamula 24 39 % Maldane arctica 21 43 % Abyssoninoe sp. 20 41 % Nemertini indet. 23 43 % Golfingia sp. 16 46 % Clymenura borealis 17 45 % Golfingia sp. 21 47 % Ophiuroidea indet. juv. 15 49 % Bathyarca pectunculoides 15 48 % Ophiuroidea indet. juv. 21 50 % Thyasira obsoleta 15 52 % Nemertini indet. 12 51 % Gnathia sp. 16 53 % Nemertini indet. 12 54 % Eucranta villosa 11 54 % Thyasira minuta 11 57 % SE04 Ant. ind. Kum. SE05 Ant. ind. Kum. SE06 Ant. ind. Kum. Galatowenia fragilis 69 14 % Galatowenia fragilis 99 17 % Galatowenia fragilis 42 9 % Abyssoninoe sp. 28 20 % Abyssoninoe sp. 31 23 % Heteromastus filiformis 39 18 % Ophiuroidea indet. juv. 26 25 % Paramphinome jeffreysii 29 28 % Abyssoninoe sp. 34 25 % Yoldiella nana 26 30 % Thyasira obsoleta 22 32 % Thyasira minuta 33 32 % Clymenura borealis 25 35 % Ostracoda indet. 21 35 % Ophiuroidea indet. juv. 24 37 % Heteromastus filiformis 16 39 % Ophiuroidea indet. juv. 20 39 % Thyasira obsoleta 24 43 % Paramphinome jeffreysii 15 42 % Heteromastus filiformis 16 42 % Aglaophamus malmgreni 12 45 % Bathyarca pectunculoides 14 45 % Yoldiella nana 16 44 % Golfingia sp. 12 48 % Ascidiacea indet. juv. 12 47 % Clymenura borealis 14 47 % Pseudoscalibregma parvum 12 50 % Nematoda indet. 12 49 % Ascidiacea indet. 13 49 % Paramphinome jeffreysii 11 53 % Neohela monstrosa 12 52 % SE07 Ant. ind. Kum. SE08 Ant. ind. Kum. SE09 Ant. ind. Kum. Thyasira obsoleta 43 10 % Galatowenia fragilis 51 10 % Galatowenia fragilis 53 12 % Galatowenia fragilis 39 18 % Clymenura borealis 46 19 % Heteromastus filiformis 36 21 % Ostracoda indet. 30 25 % Neohela monstrosa 36 26 % Abyssoninoe sp. 25 26 % Ophiuroidea indet. juv. 28 31 % Abyssoninoe sp. 27 31 % Clymenura borealis 23 32 % Abyssoninoe sp. 22 36 % Thyasira obsoleta 24 36 % Ophiuroidea indet. juv. 20 36 % Clymenura borealis 21 41 % Ophiuroidea indet. juv. 19 40 % Paramphinome jeffreysii 17 40 % Paramphinome jeffreysii 15 44 % Ostracoda indet. 16 43 % Yoldiella nana 17 44 % Pseudoscalibregma parvum 14 48 % Heteromastus filiformis 15 46 % Thyasira minuta 15 47 % Nemertini indet. 13 50 % Eucranta villosa 13 48 % Ascidiacea indet. 13 50 % Nothria hyperborea 9 52 % Paramphinome jeffreysii 13 51 % Ostracoda indet. 13 53 % Thyasira obsoleta 13 56 % SE10 Ant. ind. Kum. Galatowenia fragilis 86 22 % Abyssoninoe sp. 21 27 % Ostracoda indet. 21 32 % Ascidiacea indet. 18 37 % Ophiuroidea indet. juv. 15 40 % Thyasira obsoleta 15 44 % Clymenura borealis 13 47 % Yoldiella nana 12 51 % Bathyarca pectunculoides 8 53 % Eucranta villosa 8 55 % Harpinia propinqua 8 57 % Side 33

Tabell 12: fortsettelse. SF01 Ant. ind. Kum. SF02 Ant. ind. Kum. SF03 Ant. ind. Kum. Galatowenia fragilis 104 11 % Galatowenia fragilis 46 11 % Galatowenia fragilis 34 9 % Chone sp. 60 18 % Heteromastus filiformis 39 21 % Abyssoninoe sp. 33 18 % Ostracoda indet. 54 24 % Abyssoninoe sp. 29 28 % Brachiopoda indet. 25 25 % Gammaridae indet. 52 30 % Thyasira obsoleta 28 35 % Thyasira obsoleta 24 31 % Abyssoninoe sp. 48 35 % Clymenura borealis 24 41 % Clymenura borealis 21 37 % Nemertini indet. 37 39 % Nemertini indet. 15 45 % Heteromastus filiformis 18 42 % Nematoda indet. 34 43 % Brachiopoda indet. 13 48 % Nemertini indet. 13 45 % Ophiuroidea indet. juv. 34 46 % Pseudoscalibregma parvum 11 51 % Ostracoda indet. 13 49 % Golfingia sp. 28 50 % Aglaophamus malmgreni 10 53 % Paramphinome jeffreysii 10 52 % Notomastus latericeus 22 52 % Golfingia sp. 10 56 % Augeneria tentaculata 8 54 % Ostracoda indet. 10 58 % SF04 Ant. ind. Kum. SF05 Ant. ind. Kum. SF06 Ant. ind. Kum. Galatowenia fragilis 51 13 % Galatowenia fragilis 44 10 % Galatowenia fragilis 88 12 % Abyssoninoe sp. 31 20 % Brachiopoda indet. 33 17 % Ophiuroidea indet. juv. 51 20 % Thyasira obsoleta 31 28 % Ophiuroidea indet. juv. 28 24 % Chone sp. 40 25 % Ostracoda indet. 19 33 % Ostracoda indet. 28 30 % Abyssoninoe sp. 39 31 % Clymenura borealis 17 37 % Clymenura borealis 22 35 % Amphipholis squamata 35 36 % Nothria hyperborea 16 41 % Haploops setosa 21 40 % Ostracoda indet. 31 40 % Brachiopoda indet. 15 45 % Abyssoninoe sp. 19 44 % Nemertini indet. 22 43 % Ophiuroidea indet. juv. 14 48 % Chone sp. 16 48 % Brachiopoda indet. 21 46 % Bathyarca pectunculoides 12 51 % Thyasira obsoleta 13 50 % Nematoda indet. 19 49 % Paramphinome jeffreysii 12 54 % Nothria hyperborea 12 53 % Bathyarca pectunculoides 18 52 % Thyasira obsoleta 18 54 % SF07 Ant. ind. Kum. SF08 Ant. ind. Kum. SF09 Ant. ind. Kum. Galatowenia fragilis 112 11 % Galatowenia fragilis 52 10 % Galatowenia fragilis 77 10 % Ophiuroidea indet. juv. 74 17 % Bathyarca pectunculoides 31 17 % Ophiuroidea indet. juv. 53 17 % Chone sp. 67 24 % Abyssoninoe sp. 29 22 % Abyssoninoe sp. 46 23 % Abyssoninoe sp. 65 30 % Ostracoda indet. 20 26 % Chone sp. 38 28 % Ostracoda indet. 65 36 % Eucranta villosa 19 30 % Golfingia sp. 33 33 % Gammaridae indet. 35 39 % Brachiopoda indet. 17 34 % Ostracoda indet. 31 37 % Notoproctus oculatus 27 42 % Ophiuroidea indet. juv. 15 37 % Bathyarca pectunculoides 24 40 % Heteromastus filiformis 26 44 % Amphipholis squamata 13 39 % Gammaridae indet. 22 43 % Golfingia sp. 25 47 % Nothria hyperborea 12 42 % Amphipholis squamata 16 45 % Dacrydium ockelmanni 23 49 % Clymenura borealis 11 44 % Nemertini indet. 16 47 % Limatula hyperborea 23 51 % Nemertini indet. 11 46 % Notoproctus oculatus 11 48 % SF10 Ant. ind. Kum. Galatowenia fragilis 46 13 % Abyssoninoe sp. 29 21 % Bathyarca pectunculoides 21 26 % Golfingia sp. 15 30 % Thyasira obsoleta 15 35 % Yoldiella nana 14 38 % Ophiuroidea indet. juv. 12 42 % Clymenura borealis 11 45 % Brachiopoda indet. 10 47 % Nemertini indet. 10 50 % Side 34

Tabell 12: fortsettelse. SN01 Ant. ind. Kum. SN02 Ant. ind. Kum. SN03 Ant. ind. Kum. Abyssoninoe sp. 25 7 % Galatowenia fragilis 68 10 % Abyssoninoe sp. 39 5 % Clymenura borealis 19 13 % Abyssoninoe sp. 52 17 % Ophiuroidea indet. juv. 38 11 % Ophiuroidea indet. juv. 19 18 % Heteromastus filiformis 46 23 % Galatowenia fragilis 33 15 % Ostracoda indet. 18 23 % Ophiuroidea indet. juv. 41 29 % Ostracoda indet. 32 20 % Spiophanes kroyeri 17 28 % Ostracoda indet. 38 34 % Bathyarca pectunculoides 29 24 % Galatowenia fragilis 14 32 % Notoproctus oculatus 24 38 % Nematoda indet. 28 28 % Brachiopoda indet. 12 35 % Nemertini indet. 23 41 % Chone paucibranchiata 24 31 % Eriopisa elongata 12 39 % Paramphinome jeffreysii 23 44 % Notomastus latericeus 21 34 % Heteromastus filiformis 12 42 % Chone paucibranchiata 22 47 % Notoproctus oculatus 21 37 % Nemertini indet. 11 45 % Clymenura borealis 20 50 % Golfingia sp. 19 40 % Heteromastus filiformis 19 42 % SN04 Ant. ind. Kum. SN05 Ant. ind. Kum. SN06 Ant. ind. Kum. Heteromastus filiformis 111 13 % Galatowenia fragilis 71 14 % Galatowenia fragilis 61 11 % Galatowenia fragilis 107 25 % Thyasira obsoleta 28 20 % Abyssoninoe sp. 41 19 % Ophiuroidea indet. juv. 59 32 % Abyssoninoe sp. 26 25 % Ostracoda indet. 28 24 % Abyssoninoe sp. 56 38 % Heteromastus filiformis 25 30 % Ophiuroidea indet. juv. 26 29 % Ostracoda indet. 45 43 % Golfingia sp. 21 35 % Heteromastus filiformis 22 33 % Golfingia sp. 30 47 % Ophiuroidea indet. juv. 21 39 % Paramphinome jeffreysii 17 36 % Clymenura borealis 28 50 % Ostracoda indet. 17 42 % Thyasira obsoleta 16 39 % Paramphinome jeffreysii 21 52 % Nemertini indet. 14 45 % Yoldiella nana 15 41 % Notomastus latericeus 20 55 % Clymenura borealis 13 48 % Nematoda indet. 14 44 % Thyasira obsoleta 18 57 % Brachiopoda indet. 12 50 % Clymenura borealis 13 46 % Eudorella sp. 12 53 % Yoldiella nana 12 55 % SN07 Ant. ind. Kum. SN08 Ant. ind. Kum. SN09 Ant. ind. Kum. Galatowenia fragilis 54 6 % Galatowenia fragilis 158 13 % Heteromastus filiformis 70 7 % Abyssoninoe sp. 45 11 % Nematoda indet. 61 17 % Galatowenia fragilis 69 14 % Heteromastus filiformis 39 16 % Ostracoda indet. 61 22 % Abyssoninoe sp. 56 20 % Ostracoda indet. 36 20 % Ophiuroidea indet. juv. 58 27 % Ophiuroidea indet. juv. 39 24 % Ophiuroidea indet. juv. 31 23 % Chone sp. 57 31 % Ostracoda indet. 38 28 % Nemertini indet. 28 26 % Abyssoninoe sp. 55 36 % Amphipholis squamata 32 31 % Chone paucibranchiata 27 29 % Notomastus latericeus 40 39 % Nematoda indet. 32 34 % Nematoda indet. 26 32 % Chone paucibranchiata 32 41 % Golfingia sp. 31 38 % Exogone verugera 25 35 % Gammaridae indet. 31 44 % Notomastus latericeus 24 40 % Exogone sp. 22 37 % Exogone verugera 29 46 % Notoproctus oculatus 24 43 % Heteromastus filiformis 29 48 % SN10 Ant. ind. Kum. FIN15ref1 Ant. ind. Kum. FIN15ref2 Ant. ind. Kum. Abyssoninoe sp. 55 9 % Raricirrus beryli 134 11 % Ostracoda indet. 108 10 % Heteromastus filiformis 39 15 % Ostracoda indet. 73 17 % Chone sp. 60 16 % Ostracoda indet. 33 20 % Ophiuroidea indet. juv. 61 22 % Ophiuroidea indet. juv. 53 21 % Galatowenia fragilis 28 24 % Abyssoninoe sp. 50 26 % Nematoda indet. 52 27 % Thyasira obsoleta 23 28 % Galatowenia fragilis 48 30 % Abyssoninoe sp. 48 31 % Clymenura borealis 20 31 % Chone sp. 44 34 % Golfingia sp. 43 35 % Eriopisa elongata 20 34 % Notomastus latericeus 42 37 % Galatowenia fragilis 40 39 % Chone paucibranchiata 18 37 % Heteromastus filiformis 41 41 % Gammaridae indet. 35 43 % Nemertini indet. 18 39 % Golfingia sp. 39 44 % Amphipholis squamata 29 45 % Paramphinome jeffreysii 16 42 % Capitella capitata 36 47 % Bathyarca pectunculoides 27 48 % Notomastus latericeus 27 51 % Side 35

Side 36

Tabell 13: Stasjonsopplysninger for Snøhvit, 2003 (ED50, UTM sone 34). St. nr. Dyp (m) Grader Avstand (m) UTM Nord UTM Øst Volum (bio) SD01 345 150 500 7943222 509980 92 SD02 343 150 1000 7942789 510230 92 SD03 345 60 250 7943780 509947 90 SD04 343 60 500 7943905 510163 96 SD05 * 340 60 950 7944137 510546 80 SD06 345 60 2000 7944655 509980 92 SD07 352 240 500 7943405 510230 94 SD08 352 240 1000 7943155 509947 92 SD09 350 330 500 7944088 510163 87 SD10 352 330 1000 7944521 509980 83 SE01 347 150 500 7943528 506736 91 SE02 348 150 1000 7943095 506986 92 SE03 347 60 250 7944086 506703 84 SE04 347 60 500 7944211 506919 80 SE05 352 60 1000 7944461 507352 86 SE06 355 60 2000 7944961 508218 89 SE07 342 240 500 7943711 506053 86 SE08 340 240 1000 7943461 505620 92 SE09 343 330 500 7944394 506236 90 SE10 346 330 1000 7944827 505986 83 SF01 328 150 500 7945317 502250 89 SF02 328 150 1 000 7944884 502500 64 SF03 329 60 250 7945875 502217 90 SF04 321 60 500 7946000 502433 87 SF05 330 60 1 000 7946250 502866 75 SF06 335 60 2 000 7946750 503732 96 SF07 326 240 500 7945500 501567 98 SF08 323 240 1 000 7945250 501134 92 SF09 323 330 500 7946183 501750 87 SF10 325 330 1 000 7946616 501500 85 SN01 336 150 500 7931638 503236 89 SN02 337 150 1 000 7931205 503486 84 SN03 337 60 250 7932196 503203 94 SN04 338 60 500 7932321 503419 99 SN05 340 60 1 000 7932571 503852 93 SN06 343 60 2 000 7933071 504718 89 SN07 333 240 500 7931821 502553 91 SN08 334 240 1 000 7931571 502120 88 SN09 335 330 500 7932504 502736 97 SN10 332 330 1 000 7932937 502486 79 FIN15 ref 332 7943900 494956 183 * Posisjon endret pga vanskelige bunnforhold. Ny posisjon oppgitt. Figur 14: Stasjonskart for Snøhvit, 2003. Side 37

Side 38

5 Område C og stasjonene F10 og F25 5.1 Innledning De tre Hydro-stasjonene i Område C (HYD-01, HYD-02 og HYD-03) ligger i den nordlige delen av Region IX, og skal gi grunnlagsdata for et område hvor prøveboring skal starte opp. Det nærmeste nabofeltet er Snøhvit, over 100 km lenger sør. Hittil har det ikke vært aktivitet i området, med unntak av brønnen 7120/2-1 som ble boret i 1985. Brønnen ble forlatt samme år. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 20 (side 51) og stasjonskart er vist i Figur 22 (side 51). Stasjonene F10 og F25 inngår også i Hydro-oppdraget, og rapporteres sammen med Hydro-stasjonene i Område C, selv om de er lokalisert ca. 90 km sør for disse. F10 og F25 er også lokalisert over 60 km unna hverandre. Dybden på Hydro-stasjonene er fra 372 m til 393 m og henholdsvis 278 m og 368 m på stasjon F10 og F25. 5.2 Resultat og diskusjon 5.2.1 Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), sand og grus og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet vist i Tabell 14 og Figur 15. I Figur 15 er også vist de tidligere resultatene fra stasjon F10 og F25. En mer detaljert beskrivelse av sedimentet, inkludert farge, lukt og fullstendige analyseresultater, er gitt i Appendiks. Sedimentet i området er klassifisert som silt på samtlige stasjoner. Mengden pelitt i sedimentet på Hydro-stasjonene er fra 57,4 % til 63,0 % og TOM-innholdet fra 4,3 % til 7,9 %. Stasjon F10 og F25 har pelitt-innhold på henholdsvis 73,8 % og 91,6 % og TOM-innhold på 4,1 % og 3,9 %. På stasjon F10 har mengden TOM blitt betydelig redusert siden 1998, uten at dette kan settes i sammenheng med endringer i kornstørrelsessammensetning. Tabell 14: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, sand og grus og TOM i sedimentet på Hydrostasjonene i Område C og F10 og F25, Barentshavet, 2003. St. nr. Median Klassifisering Pelitt Sand Grus TOM HYD-01 5,21 silt 63,0 36,2 0,8 7,9 HYD-02 5,17 silt 60,2 37,9 1,9 5,4 HYD-03 5,13 silt 57,4 41,1 1,5 4,3 F10 5,32 silt 73,8 26,0 0,2 4,1 F25 5,45 silt 91,6 8,4 0,0 3,9 Side 39

6 5 Median (%) 4 3 2 Pelitt (%) TOM (%) 1 0 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 12 10 8 6 4 2 0 F10 F25 HYD-01 HYD-02 HYD-03 F10 F25 HYD-01 HYD-02 HYD-03 F10 F25 HYD-01 HYD-02 HYD-03 1998 2000 2003 Figur 15: Sedimentkarakterer for Hydro-stasjonene i Område C og F10 og F25, Barentshavet, 2003 og tidligere undersøkelser. 5.2.2 Kjemisk karakteristikk Resultatene fra analyse av hydrokarboner fra Område C er oppsummert i Tabell 15. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets THC verdier er sammenlignet med konsentrasjonene fra tidligere undersøkelser i Figur 17. Tabell 15: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Område C, 2003. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet. Stasjon THC NPD er* 16 EPA* Dekaliner* snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. Hyd-01 14.96 5.99 0.321-0.211-0.089 - Hyd-02 12.28 2.09 0.310-0.190-0.093 - Hyd-03 10.16 2.15 0.443-0.231-0.168 - F10 7.72 1.03 0.109-0.155-0.018 - F25 4.72 0.64 0.102-0.115-0.036 - * En replikat analysert. Side 40

Tabellen over viser at sedimentene samlet inn på Hyd-stasjonene har et høyere innhold av hydrokarboner enn sedimentene på F-stasjonene. THC-innholdet i de tre grabb-skuddene på HYD-01 var 12, 13 og 22 mg/kg. Sammenligning av hyrokarbonprofiler indikerer at det høyere innholdet av THC i den ene replikaten skyldes økt mengde av uoppløste topper av organiske forbindelser i kokepunktsvinduet for C 12 -C 35 alkanene. Karakteristiske gasskromatogram av sedimentekstrakt fra stasjonene HYD-01, HYD-02 og F25 er vist i Figur 16. counts x10 3 HYD 01-6, 11,68 mg/kg 120 80 40 0 5 10 15 20 min counts x 10 3 HYD 01-8, 21,87 mg/kg 120 80 40 counts x10 3 120 0 5 10 15 20 min HYD 02-8, 13,85 mg/kg 80 40 0 5 10 15 20 min counts x10 3 F 25-8, 5,45 mg/kg 120 80 40 0 5 10 15 20 min Figur 16: Gasskromatogram av sedimentekstrakt fra Område C, 2003. Side 41

Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Område C er summert i Tabell 16. Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Årets metallkonsentrasjoner er sammenlignet med konsentrasjonene fra tidligere undersøkelser i Figur 17. Tabell 16: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Område C, 2003. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg* Pb Zn snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. Hyd-01 88 7 0,059 0,014 23,3 2,1 10,8 1,2 <0,04-14,5 2,6 44,3 4,7 Hyd-02 87 7 0,068 0,010 24,0 1,8 11,3 1,9 <0,04-14,6 1,4 47,7 2,7 Hyd-03 90 9 0,068 0,006 24,1 3,7 11,1 3,5 <0,04-12,8 2,3 46,6 7,8 F10 90 2 0,250 0,041 27,1 1,3 17,0 1,0 0,062-29,8 2,0 54,7 0,7 F25 96 3 0,091 0,006 37,3 2,6 14,4 0,4 <0,04-17,5 1,5 60,3 1,6 * En replikat analysert. Tabellen over viser at sedimentene på Område C har et jevnt lavt innhold av Ba og at sedimentene samlet inn på F10 og F25 har noe høyere innhold av de øvrige tungmetallene enn sedimentene på Hyd-stasjonene. Sedimentene på stasjon F 10 har de høyeste konsentrasjonene av Cd, Cu og Pb, mens sedimentene på F 25 har de høyeste konsentrasjonene av Cr og Zn. SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE ÅR Det ble i 1998 og 2000 utført undersøkelser i region IX-Finnmark. Undersøkelsene viste stor variasjon i sedimentsammensetningen. Det ble ikke funnet forurensning av hydrokarboner, barium eller øvrige tungmetaller i sedimentene. To av stasjonene som ble undersøkt for THC og metaller i 1998 (F10 og F25, er inkludert i 2003 undersøkelsen. En av disse stasjonene (F10) bleogså undersøkt for de samme parameterne i 2000. I de foregående undersøkelsene varierte sedimentenes THC-innhold i region IX-Finnmark fra 0,7 til 5,4 mg/kg (1998) og fra 2,5 til 9,0 mg/kg tørt sediment (2000). NPD, 16EPA-PAH og dekaliner ble undersøkt på utvalgte stasjoner. Konsentrasjonene av NPD varierte mellom 0,040 og 0,127 mg/kg og 16EPA mellom 0,009 og 0,116 mg/kg. Det ble ikke påvist konsentrasjonener av dekaliner over kvantifiseringsgrensen (0,050 mg/kg). Sedimentene på stasjonen F-10 og F-25 har i årets undersøkelsen et hydrokarboninnhold som er sammenlignbart med konsentrasjonene funnet i de foregående undersøkelsene. Barium konsentrasjonene i sedimentene er lave og sammenlignbare med nivåene i de foregående undersøkelsene i region IX-Finnmark (1998: 19-120 mg/kg og 2000: 43-97 mg/kg). På samtlige stasjoner er sedimentenes innhold av øvrige metaller sammenlignbare med nivåene i de foregående undersøkelsene. Side 42

THC (mg/kg tørt sediment) 24 20 16 12 8 4 0 F10 F25 Hyd-01 Hyd-02 Hyd-03 Ba (mg/kg tørt sediment) 120 80 40 0 F10 F25 Hyd-01 Hyd-02 Hyd-03 Cd (mg/kg tørt sediment) 0.300 0.250 0.200 0.150 0.100 0.050 0.000 F10 F25 Hyd-01 Hyd-02 Hyd-03 Cu (mg/kg tørt sediment) 20 15 10 5 0 F10 F25 Hyd-01 Hyd-02 Hyd-03 Zn (mg/kg tørt sediment) 350 300 250 200 150 100 50 0 F10 F25 Hyd-01 Hyd-02 Hyd-03 Pb (mg/kg tørt sediment) 40 30 20 10 0 F10 F25 Hyd-01 Hyd-02 Hyd-03 Cr (mg/kg tørt sediment) 45 30 15 0 F10 F25 Hyd-01 Hyd-02 Hyd-03 1998 2000 2003 Figur 17: Gjennomsnittlig innhold av THC og metaller i sedimenter fra årets (2003) undersøkelse, Område C. Side 43

5.2.3 Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 17. Totalt 3766 individ fordelt på 218 taxa er registrert på de fem stasjonene som inngår i denne undersøkelsen (juvenile ikke medregnet). Den mest dominerende gruppen er børstemark, som utgjør 57 % av antall individ og 48 % av antall taxa. Tabell 17: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene i Område C og F10 og F25, 2003 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark 068 57,0 % 104 48,1 % Bløtdyr 692 19,1 % 48 22,2 % Krepsdyr 443 12,2 % 44 20,4 % Pigghuder 159 4,4 % 9 4,2 % Diverse 264 7,3 % 11 5,1 % Totalt 3626 100,0 % 216 100,0 % Antall individ og taxa på hver stasjon sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 18 og Figur 18. I Figur 18 er også vist tidligere resultater for stasjonene F10 og F25. På Hydro-stasjonene er det liten variasjon i alle parametere; antall individ varierer fra 475 til 593, antall taxa fra 79 til 85, diversitetsindeksen H fra 5,2 til 5,4, jevnhetsindeksen J fra 0,82 til 0,84 og det forventede antall taxa pr. 100 individ (ES 100 ) fra 37 til 41. Stasjon F10 er karakterisert ved både et høyt antall individ (1416) og et høyt antall taxa (128), men en lavere jevnhet (0,73) sammenliknet med de andre stasjonene. På denne stasjonen ble det i felt registrert store mengder svampspikler i sedimentet, som gjør at denne stasjonen har et annerledes substrat sammenliknet med de andre stasjonene. Det er mulig at substratet som følge av dette får flere dimensjoner og nisjer, som gir grunnlag for et rikere samfunn. Antall individ er her betydelig høyere enn det som ble registrert i de to foregående undersøkelsene. Derimot viste antall taxa en reduksjon fra 1998 til 2000, men var i 2003 like høyt som i 1998. På stasjon F25 er antall individ og taxa sammenliknbart med Hydro-stasjonene, og diversiteten er høy. Her er både antall individ, antall taxa og diversiteten noe høyere i 2003 enn i 1998. Tabell 18: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (0,5 m 2 ) i Område C og F10 og F25, Barentshavet, 2003. St. nr. Ant. individ Ant. taxa H J ES 100 HYD-01 593 85 5,4 0,84 41 HYD-02 475 79 5,2 0,82 37 HYD-03 526 80 5,3 0,83 39 F10 1416 128 5,1 0,73 39 F25 616 94 5,5 0,83 42 Side 44

Ant. ind. 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 F10 F25 HYD-01 HYD-02 HYD-03 Ant. taxa 140 120 100 80 60 40 20 0 F10 F25 HYD-01 HYD-02 HYD-03 H' 6 5 4 3 2 1 0 F10 F25 HYD-01 HYD-02 HYD-03 1998 2000 2003 Figur 18: Biologiske karakterer for stasjonene i Område C og F10 og F25, Barentshavet, 2003 og tidligere undersøkelser. Fordelingen av taxa i geometriske klasser er vist i Figur 19. Stasjon F10 har et taxon i klasse 9 (256-511 individ), stasjon F25 et taxon i klasse 7 (64-127 individ), mens Hydrostasjonene kun har taksa i klasse 6 (32 63 individer) og lavere. Kurven til stasjon F10 er tydelig hevet over de andre kurvene i alle klasser. Ingen av kurvene strekker seg i noen stor grad mot høyere klasser, og kurvene anses på denne bakgrunn å representere uforstyrrede samfunn. Side 45

40 35 30 25 20 No. of species 15 10 5 0 1 Station F10 F25 HYD-01 HYD-02 HYD-03 2048-1024 - 2047 512-1023 256-511 128-255 64-127 32-63 16-31 8-15 4-7 2-3 No. of ind. Figur 19: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene i Område C og F10 og F25, Barentshavet 2003. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon er vist i Tabell 19 (s. 49). Totalt 31 taxa, inklusiv en juvenil gruppe (Ophiuroidea indet. juv.), er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 31 taxa utgjør 59 % av det totale antall individ og 33 % av det totale antall taxa som er registrert på de fem undersøkte stasjonene i denne undersøkelsen. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 50 % (stasjon HYD-01/F25) og 56 % (stasjon HYD-02) av det totale antall individ som er registrert på de respektive stasjonene. Forstyrrede samfunn er typisk karakterisert ved at de ti mest dominerende artene utgjør det aller meste av samfunnet, hvilket ikke er tilfelle på stasjonene som inngår i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa på de tre Hydro-stasjonene, eksklusiv juvenile, er muslingene Thyasira equalis, T. minuta og T. obsoleta, børstmarkene Clymenura borealis, Maldane arctica, Galatowenia fragilis (tidligere navn Myriochele fragilis), Paramphinome jeffreysii og Abyssoninoe sp. De to førstnevnte børstemarkene er begge rørbyggende og lever med hodet ned i sedimentet hvor de spiser organisk materiale og deponerer fekalier på overflaten. Også G. fragilis er rørbyggende, men lever oppå sedimentet, hvor den spiser detritus. Disse rørbyggende børstemarkene viser ofte redusert tetthet ved forstyrret sediment. Samtidig bidrar de selv til å stabilisere sedimentet, hvilket kan virke positivt på rekrutteringen av andre arter (Holte og Gulliksen, 1998). Paramphinome jeffreysii og Abyssoninoe sp. er begge rovdyr. Førstnevnte art er svært vanlig i store deler av Nord-Atlanteren. Den viser gjerne økt i tetthet i organisk berikede sediment, og kan være vanlig forekommende ved relativt lavt artsmangfold (NIVA, 2002). I dette tilfellet er tettheten såpass lav at artens tilstedeværelse ikke kan settes i sammenheng med forstyrrelse. Når det gjelder leveviset til Thyasira-artene som ble registrert her, er dette lite kjent. På stasjon HYD-03 dominerte isopoden Calathura sp., men var kun Side 46

tilstede på et av replikatene. Også slangestjernen Ophiocten affinis hadde høy tetthet på stasjon HYD-03. På stasjon F10 er børstemarken Notoproctus oculatus den mest dominerende arten, og utgjør hele 21 % av det totale individtallet. Den filtrerende børstemarken Chone sp. er her den nest mest dominerende arten. Filtrerende børstemark er ofte sensitive ovenfor stor sedimentasjon av partikler da partiklene kan tette igjen føde- og respirasjonsorganene. I forstyrrede områder er derfor disse artene gjerne fraværende. På stasjon F25 er børstemarken Maldane arctica den mest dominerende arten, etterfulgt av amfipoden Haploops setosa og børstemarken Heteromastus filiformis. Sistnevnte art lever under sedimentoverflaten, hvor den spiser sediment. Den er kjent for å være opportunistisk (Pearson og Rosenberg, 1978), og kan være vanlig forekommende ved lavt artsmangfold (NIVA, 2002). Imidlertid er det først når slike arter opptrer i høye tettheter at tilstedeværelsen kan tolkes som respons på forstyrrelse. H. filiformis ble også registrert i til dels høye tettheter på undersøkte stasjoner i 2000 (DNV, 2001) samt på flere av Snøhvit- og Goliat-stasjonene som ble prøvetatt i 2003. Den synes derfor å være vanlig i store deler av Barentshavet. Dendrogrammet fra clusteranalysen basert på stasjonsvise data fra de fem stasjonene i Område C er vist i Figur 20. Stasjon F10 skiller seg fra de andre stasjonene ved en ulikhet på 65 %, mens stasjon F25 skiller seg fra Hydro-stasjonene ved en ulikhet på 45%. Hydrostasjonene har en innbyrdes ulikhet på omlag 33%. Stasjon F10 og F25 er lokalisert langt unna både hverandre og Hydro-stasjonene, og stor grad av ulikhet over såpass store områder er normalt. Som nevnt over, ble det på stasjon F10 registrert store mengder spikler, som gjør at denne stasjonen har et annerledes substrat sammenliknet med de andre stasjonene. Korrelasjonskoeffisienten for clusterplottet viser en svært god tilpasning til den opprinnelige Bray-Curtis matrisen (r = 0,97). Hydro, Barentshavet, 2003 Stasjonsnivå uten juvenile F10 F25 HYD-01MW HYD-01 HYD-02 HYD-03 1.00 0.75 0.50 Ulikhet 0.25 0.00 Figur 20: Dendrogram fra clusteranalysen basert på stasjonene i Område C, Barentshavet, 2003. Det todimensjonale MDS-plottet for de fem stasjonene er vist i Figur 21. Hydrostasjonene danner her en egen gruppe, mens stasjon F10 og stasjon F25 plasseres langt unna disse og Side 47

hverandre. Dette er i samsvar med clusterplottet. Stresstesten for 2-D plottet viser en perfekt tilpasning til den opprinnelige Bray-Curtis matrisen (stressverdi 0). 0.30 HYD-03 HYD-01 Hydro, Barentshavet, 2003 Stasjonsnivå uten juvenile F10 0.05 HYD-02-0.20-0.45 F25-0.70-0.50-0.08 0.35 0.77 1.20 Figur 21: 2-D plott fra MDS analysen basert på Hydrostasjoner, Barentshavet, 2003. På bakgrunn av resultatene fra de univariate analysene som er utført på data fra Område C, er samtlige stasjoner klassifisert i faunagruppe A. Resultatet av de multivariate analysene er ikke med i denne vurderingen da stasjonene spenner over stort geografisk område, og naturlig antas å ha stor grad av ulikhet i samfunnsstruktur. Diversiteten er høy på samtlige stasjoner, og fordelingen av individer i geometriske klasser indikerer at samfunnene er uforstyrret. Videre er stasjonene karakterisert av arter som krever stabile sediment, og ingen av stasjonene viser forhøyet tetthet av typiske opportunistiske arter. 5.3 Sammendrag og konklusjon, Hydro-stasjoner Område C er lokalisert i den nordlige delen av Region IX. Det er her undersøkt 3 stasjoner som skal gi grunnlagsdata i et område hvor prøveboring skal starte opp. Sedimentet i området er karakterisert som silt med høyt innhold av pelitt (57,4-63,0 %) og TOM (4,3-7,9 %). Det er ikke funnet forurensninger av hydrokarboner eller metaller i sedimentene. Det er ikke funnet forurensninger av hydrokarboner eller metaller i sedimentene. De nye Hydro-stasjonene skiller seg fra F-stasjonene med et naturlig høyere innhold av hydrokarboner. Sedimentenes innhold av barium varierer lite over området. Innholdet av de øvrige tungmetallene varierer noe over stasjonene. Sedimentene på F-stasjonene har i årets undersøkelse et hydrokarbon- og metallinnhold som er sammenlignbart med konsentrasjonene i 1998 og 2000 undersøkelsene. Antall individ, taxa og diversitetsindeksene varierer lite mellom de tre stasjonene. Diversiteten er høy på samtlige stasjoner, og fordelingen av individer i geometriske klasser indikerer at samfunnene er uforstyrret. Videre er stasjonene karakterisert av arter som krever stabile sediment, og ingen av stasjonene viser forhøyet tetthet av typiske opportunistiske arter. På denne bakgrunn klassifiseres samtlige stasjoner i faunagruppe A. Side 48

Tabell 19: De ti (evt. elleve) mest dominerende taxa på hver stasjon på Hydro, 2003, sammen med kumulativ prosent. HYD-01 Ant. ind. Kum. HYD-02 Ant. ind. Kum. HYD-03 Ant. ind. Kum. Thyasira minuta 61 10 % Thyasira equalis 48 10 % Calathura sp. 61 11 % Thyasira equalis 50 18 % Maldane arctica 46 20 % Ophiocten affinis 42 19 % Clymenura borealis 32 24 % Thyasira minuta 35 27 % Abyssoninoe sp. 33 25 % Maldane arctica 30 29 % Neohela monstrosa 26 32 % Ophiuroidea indet. juv. 28 30 % Paramphinome jeffreysii 28 33 % Abyssoninoe sp. 22 37 % Spiophanes kroyeri 28 35 % Proclea graffi 23 37 % Paramphinome jeffreysii 22 41 % Bathyarca glacialis 26 39 % Abyssoninoe sp. 21 40 % Clymenura borealis 20 46 % Galatowenia fragilis 24 44 % Galatowenia fragilis 21 44 % Galatowenia fragilis 19 49 % Thyasira minuta 24 48 % Polycirrus medusa 19 47 % Thyasira obsoleta 17 53 % Myriochele heeri 19 51 % Notomastus latericeus 18 50 % Labidoplax buskii 16 56 % Golfingia sp. 18 55 % Thyasira obsoleta 18 53 % Thyasira obsoleta 18 58 % F10 Ant. ind. Kum. F25 Ant. ind. Kum. Notoproctus oculatus 312 21 % Maldane arctica 64 10 % Chone sp. 164 32 % Haploops setosa 44 17 % Gammaridea indet. 91 38 % Heteromastus filiformis 41 24 % Ophiuroidea indet. juv. 76 43 % Heteranomia squamula 30 28 % Nematoda indet. 64 47 % Thyasira minuta 29 33 % Galatowenia fragilis 40 50 % Galatowenia fragilis 26 37 % Amphipholis squamata 35 52 % Golfingia sp. 26 41 % Terebellides stroemi 34 55 % Paramphinome jeffreysii 22 45 % Nemertini indet. 30 57 % Ophiocten affinis 20 48 % Eucranta villosa 28 59 % Abyssoninoe sp. 18 51 % Clymenura borealis 18 53 % Side 49

Side 50

Tabell 20: Stasjonsopplysninger for Hydro, Barentshavet, 2003 (ED50, UTM sone 34). St. nr. Dyp UTM Nord UTM Øst Volum HYD-01 393 8050946 499432 82 HYD-02 372 8048369 501765 73 HYD-03 383 8051742 500718 69 F10 278 7961553 465046 90 F25 368 7961553 534953 87 Figur 22: Stasjonskart for Område C, samt F10 og F25, Barentshavet, 2003. Side 51

Side 52

6 Status for Snøhvit og Område C i Region IX, 2003 Variasjonen i utvalgte fysiske, kjemiske og biologiske parametre i denne og tidligere undersøkelser (DNV, 1999; 2001) i Region IX er vist i Tabell 21. Siden alle data representerer grunnlagsdata i de tidligere undersøkelsene, er det ikke skilt mellom bakgrunnsverdier og verdier for feltstasjoner for disse. Det er viktig å være klar over at stasjonsnettet i de foregående undersøkelsene var plassert i et gridsystem over et stort geografisk område, mens stasjonene i 2003 representerer et mindre område, da 40 stasjoner er tatt i aksekors rundt fire fremtidige brønner på Snøhvit, og 3 stasjoner er tatt nær hverandre i Område C, i tillegg til referansestasjonen på Snøhvit og de to stasjonene F10 og F25. Generelt er resultatene fra 2003 innenfor variasjonen som ble registrert i Region IX i de to foregående undersøkelsene. Dette gjelder både fysiske, kjemiske og biologiske parametre. Et unntak er barium som hadde forhøyet konsentrasjon i sedimentene på den ytterste stasjonen 1000 m NV av F1. Videre er maksiumumskonsentrasjonen av hydrokarboner noe høyere enn det som ble registrert i 1998 og 2000. Dette tilskrives et naturlig høyere innhold av THC, NPD og 16 EPA i sedimentene på de tre nye Hydro-stasjonene. Tabell 21: Minimums- og maksimumsverdier for de fysiske, kjemiske og biologiske parametrene i Region IX, 2003 og foregående undersøkelser (utført i 1998 og 2000). Metallanalysene er utført iht. NS 4770. Parameter Foregående (1998/2000) 2003 (feltstasjoner) 2003 (ref. verdier) Totalt antall stasjoner 53 45 1 Dyp 160 365 278 393 332 % pelitt 5,9 92,4 54,4 90,3 60,5 % TOM 1,3 11,3 3,4 8,6 8,2 Bly (mg/kg) 3,1 37,9 11,1 32,3 25,2 Kopper (mg/kg) 1,9 19,1 6,7 17,3 16,1 Sink (mg/kg) 9,8 148,6 35,8 61,9 60,0 Kadmium (mg/kg) <0,1 0,23 0,059 0,269 0,178 Krom (mg/kg) 5,4-39,5 3,6-37,3 32,7 Barium (mg/kg) 19 120 68 945 (167*) 125 THC (mg/kg) 0,7 9,0 2,25 14,96 4,4 NPD (mg/kg) 0,008-0,126 0,070-0,443 0,099 16 EPA-PAH (mg/kg) 0,009-0,144 0,073-0,231 0,124 Antall individ pr. stasjon 151-1573 330-1192 1150/974 ** Antall taxa pr. stasjon 65-160 73-126 123/121 ** Diversitet H 4,2-6,1 5,1-6,1 5,7/5,7 ** * Nest høyeste konsentrasjon ** To datasett Side 53

Side 54

7 Referanser BRAY, J.R. & J.T. CURTIS, 1957. An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27:325-349. BUCHANAN, J.B., 1984. Sediment analysis. In: Holme N.S. and McIntyre (Eds), Methods for the study of marine benthos. Second edition. IBP Handbook 16. Blackwell Scientific Publications, Oxford, UK. pp 41-65. BYERS, S.C., E.L. MILLS & P.L. STEWART, 1978. A comparison of methods of determining organic carbon in marine sediments, with suggestion for a standard method. Hydrobiologia, 58(1):43-47. DET NORSKE VERITAS, 1999. Miljøundersøkelse Region IX Finnmark 1998. Rapportnr. 99-3137. 55 s. DET NORSKE VERITAS, 2001. Miljøundersøkelse Region IX Finnmark 2000. Rapportnr. 2001-0373. 51 s. HOLTE, B. & GULLIKSEN, B., 1998. Common macrofaunal dominant species in the sediments of some Norwegian and Svalbard glacial fjords. Polar. Biol. 19, 375-382. MCARTHUR, R.H. & J.W. MCARTHUR, 1961. On bird species diversity. Ecology, 42:594-598. MOORE, D.C., 1991. Raricirrus beryli Petersen & George (Ctenodrilidae): A new polychaete indicator species for hydrocarbon-polluted sediments. I M. E. Petersen & J. B. Kirkegaard (Ed.): Systematics, Biology and Morphology of World Polychaeta. Proceeding of the 2 nd International Polychaete Conference, Copenhagen 1986. Ophelia Supplement 5, s. 477-86. NIVA, 2002. Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. Rapportnr. 40114. 32 s. Vedlegg 1 til Aktivitetsforskriften. Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. PEARSON, T.H. & ROSENBERG, R., 1978. Macrobenthic succession in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. Oceanogr. Mar. Biol. Ann. Rev. 16, 229-311. PIELOU, E.C., 1966. The measurement of diversity in different types of biological collections. J. Theor. Biol., 13:131-144. Side 55

Side 56

8 Forkortelser Ba Barium CCA Kanonisk korrespondanse analyser Cd Kadmium Cr Krom Cu Kopper 16 EPA Sum av utvalgte polysykliske aromatiske hydrokarboner som spesifisert av EPA SW- 86 Metode 8310 (1986) ES 100 Forventet antall taxa pr. 100 individ GC/FID Gasskromatografi med flammeionisasjonsdetektor GC/MSD Gasskromatografi med masseselektiv detektor H Shannon-Wiener diversitet Hg Kvikksølv ICP-AES Induktiv koplet plasma atomemissionsspectrometri J Pielou s jevnhetsindeks LOD Deteksjonsgrense LOQ Kvantifiseringsgrense LSC Grense for signifikant kontaminering (Limit of Significant Contamination) MDS Multidimensional skalering NPD Nafthalen, Fenathren/Antracen, Dibenzotiofen and deres C 1 -C 3 alkylhomologer NS Norsk Standard OD Oljedirektoratet PAH Polysykliske aromatiske hydrokarboner, inkluderer NPD s and 16 EPA-PAH RSD Relativt standardavvik Pb Bly sd Standardavvik THC Total hydrokarboninnhold TOM Total organisk materiale Zn Sink Side 57

Side 58

9 Figuroversikt Figur 1: Lokalisering av Goliat, Snøvhvit og Hydro feltene i region IX, Finnmark. De to punktene på hver side av Snøhvit-feltet representerer de to stasjonene F10 og F25... 2 Figur 2: Oversikt over stasjoner i Region IX som ble undersøkt i 1998 og 2000. Figuren er hentet fra DNV (2000)... 8 Figur 3: Utvalgte sedimentkarakterer for stasjonene på Snøhvit samt referansestasjonen på Goliat, 2003... 13 Figur 4: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Snøhvit, 2003... 17 Figur 5: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra årets (2003) undersøkelse, Snøhvit. 20 Figur 6: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra årets (2003) undersøkelse, Snøhvit. På GOL ref er metaller analysert i ekstrakt opparbeidet ved totaloppslutning (flussyre/kongevann)... 20 Figur 7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra årets (2003) undersøkelse, Snøhvit. På GOL ref er metaller analysert i ekstrakt opparbeidet ved totaloppslutning (flussyre/kongevann)... 21 Figur 8: Arts/arealkurve for referansestasjonen på Snøhvit, 2003.... 22 Figur 9: Utvalgte biologiske karakterer for stasjonene på Snøhvit og referansestasjonen på Goliat, 2003... 24 Figur 10: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Snøhvit, 2003... 25 Figur 11: Dendrogram fra clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Snøhvit, 2003... 28 Figur 12: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Snøhvit, 2003... 29 Figur 13: Biplott fra CCA for stasjoner og miljøvariabler (A) og taxa og miljøvariabler (B). Arstplottet viser de 65 mest dominerende artene... 30 Figur 14: Stasjonskart for Snøhvit, 2003.... 37 Figur 15: Sedimentkarakterer for Hydro-stasjonene i Område C og F10 og F25, Barentshavet, 2003 og tidligere undersøkelser... 40 Figur 16: Gasskromatogram av sedimentekstrakt fra Område C, 2003.... 41 Figur 17: Gjennomsnittlig innhold av THC og metaller i sedimenter fra årets (2003) undersøkelse, Område C.... 43 Figur 18: Biologiske karakterer for stasjonene i Område C og F10 og F25, Barentshavet, 2003 og tidligere undersøkelser... 45 Figur 19: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene i Område C og F10 og F25, Barentshavet 2003... 46 Figur 20: Dendrogram fra clusteranalysen basert på stasjonene i Område C, Barentshavet, 2003... 47 Figur 21: 2-D plott fra MDS analysen basert på Hydrostasjoner, Barentshavet, 2003.... 48 Figur 22: Stasjonskart for Område C, samt F10 og F25, Barentshavet, 2003.... 51 Side 59

Side 60

10 Tabelloversikt Tabell 1: Oversikt over posisioner og dyp til tidligere undersøkte stasjoner i Region IX... 8 Tabell 2: Minimums- og maksimumsverdier for de fysiske, kjemiske og biologiske parametrene i Region IX i foregående undersøkelser (utført i 1998 og 2000). Metallanalysene er utført iht. NS 4770... 10 Tabell 3: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, sand, grus og TOM i sedimentet på stasjonene på Snøhvit, 2003 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet).... 12 Tabell 4: Generelle bakgrunnsnivåer av hydrokarboner (snitt ± sd.) over hele Snøhvit og på den feltspesifikke referansestasjonen og beregnede grenser for signifikant kontaminering for kjemiske parametere på Snøhvit. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment.... 14 Tabell 5: Generelle bakgrunnsnivåer av utvalgte metaller (snitt ± sd.) over hele Snøhvit og på den feltspesifikke referansestasjonen og beregnede grenser for signifikant kontaminering for kjemiske parametere på Snøhvit. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment.... 14 Tabell 6: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Snøhvit, 2003. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet.15 Tabell 7: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale sediment sjikt fra Snøhvit, 2003. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet... 16 Tabell 8: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Snøhvit, 2003. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet.18 Tabell 9: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag i sedimentkjerner fra Snøhvit, 2003. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet... 19 Tabell 10: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Snøhvit, 2003 (juvenile ikke medregnet).... 22 Tabell 11: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (0,5 m 2 ) på Snøhvit, 2003 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet)... 23 Tabell 12: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Snøhvit samt referansestasjonen på Goliat (presentert sammen med SD-stasjonene), 2003... 32 Tabell 13: Stasjonsopplysninger for Snøhvit, 2003 (ED50, UTM sone 34)... 37 Tabell 14: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, sand og grus og TOM i sedimentet på Hydro-stasjonene i Område C og F10 og F25, Barentshavet, 2003... 39 Tabell 15: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Område C, 2003. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet.40 Tabell 16: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Område C, 2003. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet... 42 Tabell 17: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene i Område C og F10 og F25, 2003 (juvenile ikke medregnet)... 44 Tabell 18: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (0,5 m 2 ) i Område C og F10 og F25, Barentshavet, 2003... 44 Tabell 19: De ti (evt. elleve) mest dominerende taxa på hver stasjon på Hydro, 2003, sammen med kumulativ prosent... 49 Tabell 20: Stasjonsopplysninger for Hydro, Barentshavet, 2003 (ED50, UTM sone 34).... 51 Tabell 21: Minimums- og maksimumsverdier for de fysiske, kjemiske og biologiske parametrene i Region IX, 2003 og foregående undersøkelser (utført i 1998 og 2000). Metallanalysene er utført iht. NS 4770... 53 Side 61

Side 62

11 Innhold Appendiks 01 Rapport PDF-format 02 Feltrapport 03 Generelt Akkrediteringsdokumenter Metoder 04 Rådata Side 63

Side 64