KOLONIPOLITIKK OG MISJON

KOLONIPOLITIKK OG MISJON AV PRIDTJOV BIRKELI Den kristne misjons historie, dvs, historien om kristendommens utbredelse ti1 stadig nye folk, har stort sett vzrt neglisjert av vanlig historieforskning. Historieforskningen har ikke funnet synderlig plass for denne impuls som i de seneste 20 khundrer har gjort seg gjeldende i stadig nye folk med en revolusjonerende kraft. Det mitte da vzre at Toynbee og hans likesinnede og en frisk sosiologisk vitenskap skal fvlre ti1 en ny vurdering av misjonshistoriens stoff - ikke bare som fvlrste kapitel i ethvert lands kirkehistorie, men som en samfunnsdannende faktor av rang, ja, som ledemotiv ti1 en dypere forstielse av livskreftene i menneskeslektens historie i alle verdensdeler. Pi sin side har misjonshistorien neglijert den vanlige historie. Den har isolert seg og formelig rendyrket det fromme heltemotivet lwsrevet fra livsstrwmmen ellers. I beste fall har en laget en ~bakgrunn,, av tidskoloritt eller noen kulisser om uland og folks og ased og skikks. Men selve misjonshistorien ble altfor ofte hengende et sted mellom himmel og jord. Det trengs her en omvurdering p i begge sider. Den vanlige historie mi bli en organisk del av misjonshistorien og ikke bare dode kulisser, og misjonshistorien mi vzrc en levende del av verdenshistorien med en mart 2 000 irig rett. At det er si, kunne en ta eksempler p i fra nzr sagt hvilken som helst dag i dette lange tidsrommet. Men siden n8 v8rt emne fwrst og fremst peker p i de siste 150 irene som samtidig er kolonipolitikkens hlaysommer og den kristne misjons glanstid, s% velger vi en ganske alminnelig hverdag fra denne perioden: 9. mars 1869. Den dagen hendte det tilfeldigvis to alminnelige ting, en p i hver side av Nordsjwen. I London debatterte lordene Englands utenrikspolitikk. Jarlen av Sommerset protesterte herunder mot at landets flite skulle sendes ti1 China for i beskytte noen misjonzrer. Kristendornmen skulle ikke

utbres i ly av kanonene, det var utidig at misjonxrer krevde erstatning av de fargete folks regjeringer for lidd overlast. Pi regjeringens vegne svarte lord Clarendon at rnisjonzrenes iver nedte England ti1 i gi de konsulzre myndigheter og fliten ordre om ikke i ststte dem eller forlange erstatning om misjonzrene led noen overlast. Det var mange innlegg i debatten, og de fleste gikk i samme retning. Mens lordene diskuterte i London, stevnet det norske rnisjonsskipet Elieser for en ytterst laber bris ut fra havnen i Stavanger under tonene ti1 salmen: 4, tenk nir engang samles skaln. Ombord var en flokk norske misjonzrer med legen og presten Chr. Borchgrevink i spissen. Ferste dagen kom de riktignok ikke lenger enn ti1 Dusevigen. Men deres livs store ferd var iallfall begynt. Har si disse to begivenhetene egentlig noe med hverandre i gjere, unntatt at de skjedde samtidig? Har ikke historieforskningen rett i S holde de utenrikspolitiserende lordene i London strengt atskilt fra de enfoldige norske misjonxrene som i selvsamme stund ble vinket bort fra fedrelandet? Den profane historieforskning lot iallfall den norske misjonstremasteren seile sin egen sjs, og misjonshistorien var d opptatt med misjonzrene ornbord at den ikke fikk eye pi lordene i London. Men det er her begge former for historieskrivning har gjort feil. Diskusjonen i Parlamentet ble fort kjent i den siviliserte verden. I Stockholm satt statsministeren og tygget litt pi en ubehagelig benvendelse fra Det norske misjonsselskap om i imotekomme de madagassiske myndigheter og opprette et norsk-svensk konsulat pi 0ya. Nyheten kom meget beleilig, statsministeren svarte med i henvise til~arlamentsdebatten 9. mars: nir ikke England si seg i stand ti1 i beskytte alle sine misjonzrers pifunn, si var det enda mindre grunn for Sverige-Norge i gjme det. Ferdig med den. I England ble det holdt protestmste hvor medlemmer av Underhuset ga lordene og regjeringen det glatte lag for deres uvitenhet om de faktiske forhold. En av dem sa: *Historien skal vzre virt vitne pi at misjonens sendebud si langt fra i innvikle dc land de utgikk fra, i vansker og kostbare kriger, meget mer har opptridt som fredens menn, ja, ofte har de ved sin mellomkomst avverget mang en alvorlig krise.. Misjonsselskapet hadde sendt mennene pi Elieser ut i hip om et

gunstig svar fra Stockholm. Da avslaget kom, var Elieser langt uti Atlanteren. Og da det om hasten samme % endelig nidde fram ti1 Madagaskar, hadde den engelske konsulen der fitt sine instrukser. Han kunne ikke lenger yte den samme hjelp som for, takket vxre debatten 9. mars. Men den engelske konsul og den norskc misjonsbisp ble enige om ikke i fortelle den madagassiske regjering om denne debatten hvorved England upaa en Maade kastede sine Missionzrer paa Dyngem, som Schreuder uttrykte det. De nxrte ogsi det fromme hip at heller ingen annen ville si noe. De faktiske forhold viser altsi at det gikk en direkte linje fra de debatterende lorder i London ti1 de norske misjonxrene pi Elieser. Debatten hadde dessuteo sine virkninger i det smli utover Asia og Afrika, pi tross av at den omgikkes meget lettsindig med sannheten. Lwgnene har som kjent ogsi sin historie. Men dette eksemplet virt er symptomatisk for misjonshistorien gjennom alle dens faser. I en eller annen form mwter en stadig problemkomplekset politikk og misjon. Misjonens historie er i disse 2000 ir ulwselig vevd sammen med den historiske ntvikling for wvrig. Nir det for eksempel i irhundrene like etter kirkens fwdsel ble en enestiende misjonstid, si henger jo det bl. a. sammen med den stidens fylde~ som det romerske verdensriket var. Brytninger mellom statens politikk og kirkens misjon i form av forfwlgelser var det ogsi. Men et tydelig skille skapte slaget om Rom i 312. Da Konstantin der seiret, fikk misjonen en farlig medvind. Si ramlet det romerske verdensriket. Men gjennom folkevandringene og vikingetogene gikk kristendommen etter hvert med eksplosiv kraft ntover hele Europa. De politiske begivenheter ble igjen bzrer av en bolge av kristen misjon. Og da senere muhammedanerne og mongolerne swkte vestover, skaptes det en motbevegelse wstover - kristen misjon fulgte med korstogene. Den neste store misjonsbwlge er nwye knyttet ti1 de store oppdagelser. Her var katolsk misjon og katolsk politikk uloselig bundet sammen. Columbus var oppdager og misjonxr, han wnsket Spania beriket og de fremmede folk kristnet, Portugiserne kom ti1 India med sverdet i den ene hinden og krusifikset i den andre. I denne tiden

fikk politikk og misjon kanskje sitt mest hindgripelige samarbeid i jesuittenes eksperiment med en isolert statsdannelse i Paraguay. Nir denne kraftige katolske misjonsbelgen noe senere ble avlest av en likesi kraftig protestantisk misjonsbalge, si har det selvfolgelig sin indelige forutsetning i reformasjonen. Selv om reformatorene manglet et moderne misjonssyn, si la de dog grunnen for den protestantiske verdensmisjon. Men da den novervinnelige armada ble knust mot Englands kyster i 1589 ble den ytre mulighet lagt ti1 rette, for da overtok det protestantiske England verdenshegemoniet etter det katolske Spania. Igjen hadde altsi politikk og misjon felles krysningspunkter. Og n5r de siste 150 irene er blitt verdensmisjonens store ekspansjonstid bide for protestanter og for katolikker, si er det ubselig forbundet med den kjensgjerning at de hvite folk med sin kolonipolitikk i selvsamme tidsrom fikk hele verden under hvitt herredemme. Det er i denne tiden at politikk og misjon ti1 dels terner sammen og ti1 dels innfiltres i hverandre som aldri f0r. Situasjonen var nok ikke si enkel som de upravde misjonzrene pi Elieser trodde, eller som de selvsikre lordene i London innbilte seg. Madagaskar er i grunnen et klassisk eksempel p i virt emne. Her kjempet det protestantiske England og det katolske Frankrike i flere irhundrer om overtaket. Den franske regjering tilkalte og betake jesuittene for at de skulle yte sitt bidrag i kampen. Og Englands guverner pi Mauritius la ikke skjul pi at Englands hegemoni pi Madagaskar ikke kunne gjennomfares uten de engelske misjonzrers hjelp. Ut fra denne politislte drakamp ble kampen mellom de franske katolske misjonzrene og de engelske protestantiske misjonxrene urimelig bitter. En i og for seg from og fin engelsk misjonzr, William Ellis, er blitt rakket ti1 noe rent forferdelig i dette hindgemeng. Han ble ti1 og med beskyldt for delaktighet i kongemord og syndebukk for alt galt. I virkeligheten var hans eneste feil den at han var liksi meget englender som de andre var franskmenn, tyskere og amerikanere. Merkelig nok endte striden pi Madagaskar med politisk seier for Frankrike, men misjonsseier for protestantismen. Bide kolonipolitikken og misjonen har hatt samme objekt: de fargete folk, men ut fra diametralt motsatte forutsetninger. Er poli-

tikken det muliges kunst, si kunne en i denne forbindelse fristes ti1 i si at misjon er det umuliges kunst. Si har da miten og midlene vxrt vidt forskjellige. Der hvor sverdet fwrst haddc slitt, hadde de innfwdte vondt for i here pi kjzrlighetens evangelium. Men der hvor fredsxle misjonxrer var fwrst pi pletten - og det var utrolig mange steder - der ble de innfwdte siden bittert skuffet n& handelens og krigens menn kom etter og rwvet dem. Av og ti1 gikk kolonijegerne og misjonzrene hind i hind og skapte forvirring. Av og ti1 ble det ipent brudd mellom misjonzrene og krigerne og handelsmennene. Av og ti1 swkte misjonxrene sitt lands beskyttelse, szrlig nir kristen misjon var ettertrykkelig sikret i traktater. Av og ti1 nyttet europeiske nasjoner myrdete misjonzrer som piskudd ti1 i begynne kolonikrig. En engelsk utenriksminister satte denne pitegningen pi et brev: *En politiserende misjonxr er en vemmelig fyr.,, Men den samme utenriksminister henvendte seg gjentatte ganger nettopp ti1 denne misjonxren med anmodning om aktuelle opplysninger og historiske fremstillinger. England kom jo fwrst ti1 kolonikaken og forsynte seg best. Det ble rikt og sterkt. Engelske misjonzrer ble med eller mot sin vilje farget av dette. Franskmennene kom senere og fikk mindre, og deres reaksjoner er ofte merket nettopp av dette. Siste stormakt i kolonijaget var jo Tyskland. Og det er betegnende hva en tysk misjonshistoriker sier: Engelskmennene har wyensynlig oppfattet misjonsbefalingen som om det stir: Gi ut i all verden og 1x1 alle mennesker engelsk! Men Bismarck pi sin side gjorde ipne og bevisste henvendelser ti1 de tyske misjonxrene for at deres arbeid kunne bli et viktig ledd i oppbyggingen av det tyske kolonirike. Mange misjonxrer mente en skulle ta imot all den stwtte og hjelp myndighetene ga. Det ble B seile i farlig medvind. Andre sa nei ti1 hjelpen og fortsatte i stillhet med i forkynne og lzre og lindre nhd, upiaktet av den store verden. Ikke si rart at de innfwdte selv ofte var forvirret over disse veldige motsetninger hos de hvite som lrom ti1 dem. Keiser Menelik i Etiopia sa: Jeg motarbeider alle, for jeg vet hvordan det gir: forst kommer misjonzrene, si kommer konsulene og ti1 slutt soldatene. - Vi har utallige eksempler pi at misjonzrer er myrdet grunnet

rene misforstielser. Og det er nok ogsi eksempler pi at handelsfolk fwrst har girt seg ut for misjonzrer for i f i innpass, fwr de kaster masken. Si har da Asia og Afrika pi den ene siden vzrt utsatt for en, mektig og hensynslws utplyndring av den hvite rase i disse 150 irene, men p i den andre siden har misjonen i de samme omridene mer eller mindre vellykket forkynt kjzrlighetens evangelium, og derved forirsaket en omdannelsesprosess, ikke bare pi det indelige omridet, men ogsi kulturelt, ja, materielt. Det er den kristne misjon som fwrst og fremst har lindret nwd og vist de fargete deres menneskeverd og skaffet ti1 veie meget viktige elementer for levelige samfunnskir. Jeg tror en viken sosiologi skal fortelle oss atskillig om disse ting. Tenk bare p i misjonens ektefwdte barn: kampen mot slaveriet. Dette skulle vzre nok ti1 i vise den intime forbindelse det har vzrt og er mellom de politiske begivenheter og misjonen. Nettopp ni er jo problemet friskere enn noensinne. Pi den ene siden klages det over at misjonen er politisk anlwpen, pi den andre siden at den er for lite politisk interessert. Her kan ingen patentresept utstedes om hvordan misjonen skal forholde seg, annet enn at det mi bli Guds ord og den kristne samvittighet som avgjwr om det blir et ja eller nei. Men dette er ikke alt. Misjonshistorien er seg bevisst at den dessuten er beretningen om Gudr egen handling i historien - fra mann ti1 mann, fra folk ti1 folk. En Carey ble flyttet ut fra sitt vanlige smiborgerlige miljw i England, og ipenbarte seg som en India-misjonzr av stort format, forkynner, forsker og statsmann. Livingstone var lege, oppdager og statsmann. Men kanskje hans stprrste livsinnsats var den at han trodde p i afrikaneren. Ingeniwren Mackay, journalisten Stanley, apostelen Hudson Taylor, mannfolket Chalmers - det er jo nettopp dike mennesker som gir misjonshistorien en egen reisning, et eget overlys. Ja, selv blant mennene pi Elieser var det ikke bare fromme eventyrere, men hwyreiste Kristus-disipler, som trodde pi og ogsi opplevde guddommelig inngripen i komplett umulige situasjoncr. Nzr sagt ovcralt wyner en personlig initiativ av sterke personligheter. Resultatet ble at en kristen kirke spirte fram overalt og omskapte det indelige vzrlaget i Asia, Oseania og Afrika, selv om de kristne nummerisk alltid forble et mindretall. Kristen

misjon ble en viktig impuls i nye folks f~dselstimer som kulturfolk. En historieskrivning som ikke vil ta hensyn ti1 denne faktor, beg& en Bpenbar feil. Nt Afrikas, Asias og Oseanias historie skal skrives, blir det ikke bare en historie om gull og sverd og akonomiske faktorer, men ogs5 historien om korset, det kristne kors! Kristen misjon har overlevd mange faser. Og n2r kolonipolitikkcns zra er en saga blott, vil de materialistiske stormer ikke ha maktet i utslette det Bndsliv og den livsform som det enkle evangelium om Kristus har skapt hos alle raser. Men vi glemmer ikke at gang pi gang ble den leftet og biret utover av de store balgene i menneskeslektens liv. Etter hvert som misjonen m0ysommelig har mistet den ytre makts statte og innflytelse, har den vokst i indre klarhet og indelig slagkraft. Ja, det er ikke minst misjonens tornefulle historie som har gjort kirken villig ti1 i gi avkall pi ytre makt. I dag er kirke og misjon derfor sterkere enn noensinne. Utbredelsen av denne ainfame overtro* har i sannhet hatt en underlig historie. H. G. Wells har rett: ~Galileeren har vzrt for stor for vire smi hjerter..