Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Like dokumenter
Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Informasjonsskriv om luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Helseeffekter av luftforurensning fra trafikk. Marit Låg, Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019

Utfordringer som var, er, og de som kommer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald

FOLKEHELSE STØV OG HELSEEFFEKTER AV LUFTFORUREINING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i november 97%.

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i desember 99%.

Månedsrapport november 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport august 2017 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%).

Luftforurensning ute og inne. Helseeffekter av luftforurensninger. Helseeffekter av luftforurensning. Byluft

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i september 91%.

Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.

Månedsrapport april 2017 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mars 2017 Luftkvalitet i Grenland

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Månedsrapport august 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

Månedsrapport januar 2017 Luftkvalitet i Grenland

Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2018

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Avdeling for luft og støy, Område for smittevern miljø og helse, Folkehelseinstituttet

Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?

Vedlegg. til Årsrapport 2017 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

2.2 Rapport luftforurensning

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

Innendørs luftkvalitet

Luftkvaliteten i Oslo, hva må til for å nå kravene?

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvaliteten i Fredrikstad april 2015

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune

Bedre byluft-forum Informasjon fra Luftsamarbeidet

Luftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse:

Møte om luftkvalitet i Lillesand

Det var lave konsentrasjoner av nitrogendioksid sammenlignet med i fjor.

Månedsrapport luftforurensninger september 2004

LUFTKVALITET I BERGEN 2014

Lillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn)

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

Årsrapport PAH målinger 2018

RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN. Desember og årsoversikt Helsetjenesten Miljørettet helsevern

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland

Stor Oslo Prosjekt AS. Luftkvalitet Engene 100 i Drammen. Utgave: 1 Dato:

Transkript:

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, nov 2018 Helsemessige konsekvenser av luftforurensning fra Saint Gobains virksomhet i Lillesand: betydningen av målte nivåer av benzo(a)pyrene og svoveldioksid. Jørn A. Holme, Magne Refsnes, Marit Låg og Toril Attramadal Avdeling for luft og støy, Område for smittevern miljø og helse, Folkehelseinstituttet

Sykdomsbyrde i Norge, 2015 Beregninger i GBD (2016) anslår at 4,1 mill dør for tidlig globalt og at 1100 dør for tidlig i Norge tilskrevet PM 2,5 FHI rapport 2017: https://www.fhi.no/publ/2017/sykdomsbyrde-i-norge-2015/

Aktuelle luftforurensningskomponenter som kan gi helseeffekter Svevestøv (PM 10, PM 2,5, PM 0,1, grov-, fin- og ultrafin-fraksjon) Forbrenningspartikler (diesel-, bensineksos, vedfyring, industri) Slitasjepartikler (veistøv, bremser, bildekk) Langtransporterte partikler Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Samlebetegnelse på «tjærestoffer» om inkluderer flere hundre forskjellige stoffer Benzo(a)pyren brukes som indikator for kreftfremkallende PAH Metaller Nitrogenoksider (NOx, NO og NO 2 ) Ozon Karbonmonoksid (CO) Svoveldioksid (SO 2 ) Flyktige organiske forbindelser (VOC) Benzen

Luftkvalitetskriterier Helsebaserte kriterier laget i samarbeid mellom FHI og Miljødirektoratet Nivåer vi antar de aller fleste, inkludert følsomme grupper kan utsettes for, uten å få alvorlige helseeffekter Nå som nettpublikasjon: https://www.fhi.no/nettpub/luftkvalitet/ NO 2 (revideres i 2019) Ozon PM 10, PM 2.5 SO 2 CO PAH Metaller Benzen (2016)

Helseeffekter av PAH Kritisk effekt av PAH er lungekreft Andre helseeffekter som er sett i sammenheng med PAH Nedsatt fødselsvekt Forverring av hjertekarlidelser Effekter på immunsystemet

Helseeffekter av PAH med B(a)P som indikatorstoff Kreftrisikoen er basert på studier i arbeidsmiljø, dvs høye nivåer av PAH og kreftrisikoen er ekstrapolert til lavere nivåer Målsetningsverdien 1 ng/m 3 B(a)P betyr at litt under 1 person i en befolkning på 10 000 dør av lungekreft hvis de er utsatt for denne nivået hele sin levetid Luftkvalitetskriteriene for B(a)P er 0,1 ng/m 3 som betyr at litt under 1 person i en befolkning på 100 000 dør av lungekreft hvis de utsettes for dette nivået hele sin levetid Folkehelseinstituttet mener det bør være et mål at nivåene av PAH kommer ned under luftkvalitetskriteriene, som det er for PM 10 og PM 2,5

2009 Årsmiddelkonsentrasjon (ng/m3) 2015 2017 2009 2016 2017 2008 2012 2017 2010 Årsmiddel av B(a)P i norske byer sammenlignet med Lillesand Årsmiddelkonsentrasjon benzo(a)pyren (ng/m 3 ) 2008-2016 1,0 0,9 0,8 0,7 0,77 ng/m 3 på Holta i 2018 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Oslo Bergen Trondheim Lillehammer Drammen

Helseeffekter av svoveldioksid (SO 2 ) Irritasjonseffekter og sammentrekning av luftveiene, spesielt hos astmatikere Økt dødelighet av luftveis-, hjerte- og karsykdommer

Helseeffekter av svoveldioksid (SO 2 ) Helseeffekter først og fremst hos astmatikere, men kan også forekomme ved andre luftveissykdommer og hos personer med hjertekarlidelser Det er svært stor variasjon mellom personer avhengig av alder, fysisk belastning, eksponeringstid, temperatur og fuktighet Effekten av SO 2 kommer raskt og er vanligvis kortvarig

Hvem er spesielt sårbare for helseeffekter av luftforurensning? Svært store individuelle forskjeller på følsomhet av luftforurensning Personer med luftveissykdommer (KOLS, astma, lungekreft) Personer med hjertekarsykdom (hjerteinfarkt) Diabetikere Overvektige Barn Nedsatt lungeutvikling Forstyrret psykososialutvikling Økt sykdom som bronkitt og astmaanfall Infeksjoner Eldre Lav sosioøkonomisk status

Forurensningsklasser og helseråd I den nye varslingstjenesten: Luftkvalitet i Norge Forurensningsklasse Lite Moderat Helseeffekt Liten eller ingen risiko for helseeffekt er Moderat helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos enkelte astmatikere og personer med andre luftveissykdommer eller alvorlige hjertekarsykdommer. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Helseråd for den generelle befolkningen anbefales anbefales Helseråd for de med astma og andre luftveissykdom mer anbefales anbefales for de fleste. De som opplever forverring av luftveissymptomer bør vurdere å redusere fysisk i områder med mye trafikk eller andre høye utslipp. Helseråd for de med hjerte- og karsykdommer og diabetikere* anbefales anbefales for de fleste. De som opplever forverring av symptomer bør vurdere å redusere fysisk i områder med mye trafikk eller andre høye utslipp. Helseråd for eldre anbefales anbefales for de fleste. De som opplever forverring av symptomer i luftveiene eller hjerte- og karsystemet bør vurdere å redusere fysisk i områder med mye trafikk eller andre høye utslipp. Helseråd for gravide og barn anbefales anbefales Luftforurensnings-nivåene er karakterisert i forurensningsklasser etter helserisiko Forurensningsklasser også for SO 2 Foreløpig ingen varsling av SO 2, men vi har målestasjoner https://luftkvalitet.miljostatus. no/ *Dette helserådet gjelder særlig for fint svevestøv (PM 2,5 )

Helseråd ved rød og lilla forurensningsklasse

Svoveldioksid nivåer ved Holta målestasjon i 2017

Takk for oppmerksomheten!