Hjort og dyrevelferd regelverk 17.04.2012 Trude Lien Seniorrådgiver/veterinær Mattilsynet
Mattilsynet Mer enn mat
Mattilsynet Opprettet 1. januar 2004 etter sammenslåing av: - Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) - Landbrukstilsynet - Statens dyrehelsetilsyn - Fiskeridirektoratets sjømatarbeid - De kommunale næringsmiddeltilsynene Består av tre forvaltningsledd - Hovedkontor - 8 regioner - 54 distriktskontorer - Ca 1300 årsverk
Mattilsynet lokalt/regionalt I Hordaland og Sogn og Fjordane (region HSF): 6 distriktskontor (DK) og regionkontor (RK) Om lag 100 tilsette i region HSF
Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Rosenkrantz gate 3, 5003 Bergen Distriktskontoret for Nordfjord Dekker kommunene: Selje, Vågsøy, Eid, Bremanger, Hornindal, Stryn, Gloppen Adr: Gate 1, nr 10, 6700 Måløy Distriktskontoret for Sunnfjord og Ytre Sogn Dekker kommunene: Askvoll, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Hyllestad, Høyanger, Jølster, Naustdal, Solund. Adresse: Firdavegen 6, 6800 Førde Distriktskontoret for Indre Sogn Dekker kommunene: Aurland, Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal Adr: Granden 23, 6856 Sogndal Distriktskontoret for Bergen og omland Dekker kommunene: Bergen, Os, Fjell, Sund, Øygarden, Askøy, Osterøy, Modalen, Meland, Lindås, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden og Gulen. Adr: Bontelabo 8B, 5003 Bergen Distriktskontoret Hardanger og Voss Dekker kommunene: Eidfjord, Jondal, Kvam, Odda, Samnanger, Ulvik, Ullensvang, Granvin, Voss, Vaksdal Besøksadresse: Sandvenveien 48 Distriktskontoret for Sunnhordland Dekker kommunene: Austevoll, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Tysnes, Fusa Adr: Torget 10, 5417 Stord
Mattilsynets effektmål Mattilsynet skal arbeide for å oppnå: Helsemessig trygg mat Friske planter, fisk og dyr Etisk forsvarlig hold av fisk og dyr Miljøvennlig produksjon God kvalitet og redelig produksjon om omsetning
Mattilsynet sine tilsynsoppgaver Næringsmidler Drikkevann Fiskehelse Dyrehelse Dyrevern/dyrevelferd Plantehelse Gjødsel/biprodukter Såvare Plantevernmiddel Fórvare Grensekontroll 3. land Kosmetikk Levende GMO Legemiddel Dyrehelsepersonell Annet Fra jord/fjord til bord
Hvordan arbeider Mattilsynet? Føre tilsyn (inspeksjon og revisjon) Innhente kunnskap og analysere tilstand (OK-program) Informere, rettlede og kommunisere (om regelverk, om risiko til forbr.) Utvikle regelverk
Dyrevelferd hjort Hva er god dyrevelferd for hjort? Hvilket regelverk har vi som angår hjort? Hvilket regelverk har vi om dyrevelferd for hjort?
Dyrevelferd husdyr
Regelverk viltlevende dyr Dyrevelferdsloven Mattilsynet Aktuelle forskrifter? Viltloven med forskrifter viltforvaltningen Naturmangfoldsloven Aktuell forskrift hjemlet i begge lovene: Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst Formål dyrevelferd; sikre at jakt-, fellings- og fangstutøvelsen ikke påfører viltet unødige lidelser.
Dyrevelferdsloven Formål å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Virkeområde Loven omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier.
Generelt om behandling av dyr Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Hjelpeplikt Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart. Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.
Varsling Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning. Enhver som får kjennskap til at et større antall ville eller forvillede dyr er utsatt for sykdom, skade eller annen lidelse utenom det normale, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.
Avliving Avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Den som benytter bedøvingseller avlivingsutstyr, skal påse at dette er egnet og vedlikeholdt.
Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger skal utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke brukes piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel. Den som er ansvarlig for bygningen, gjerdet og innretningen, skal føre nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Jakt, fangst og fiske Jakt, fangst og fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Mattilsynets virkemidler Mattilsynets virkemidler retter seg i første rekke mot dyreeier ved hold av dyr: Påpeke plikt Fatte vedtak Overtredelsesgebyr tvangsmulkt Politianmeldelse (straffesanksjonert)
Sykdom hos hjortevilt Eksempel på sjukdom: Infeksjoner Ernæringssvikt (sult eller mangeltilstander) Forgiftninger Parasitter Arvelige tilstander Nydannelser (kreft) Varme-/kuldepåvirkning Kombinasjoner av disse.
Sykdom hos hjortevilt Hvorfor bry seg med sykdom hos vilt? Samfunnet ønsker oversikt over sjukdommer og smittestoff hos ville dyr. Kunnskap for å kunne forvalte viltstammer slik at sjukdom ikke påvirker bestandens bærekraft og sikre at dyr/kjøtt er egnet som menneskemat For å beskytte viltet mot fare for unødige påkjenninger og belastninger som følge av sjukdom For å hindre og forebygge smitteoverføring til tamdyr For å hindre og forebygge smitteoverføring til menneske For å kunne reagere når miljøendring som arealinngrep, forurensning, klimaendring m.v. påvirker dyrenes helse og overlevelse.
Sykdom hos hjortevilt - Fra 1998 til 2006 rapporterte den kommunale viltforvaltningen i en del kommuner inn funn av syke/døde hjortevilt. (rådyr, elg, hjort) - I dette materialet på 2716 dyr var det - bare 10 % som hadde en spesifikk sjukdomsdiagnose - 15 % ble klassifisert som avmagret - 26 % hadde en eller annen mekanisk skade. - 28 % fikk ingen diagnose (dyret var råttent, ingen funn mv.. Referanse: Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (sjå www.vilthelse.no!). Dvs. at hjortevilt er i stor grad preget av tilfeldige sjukdommer og skader
Sykdom hos hjortevilt Vanligst dødsårsak hos hjort; Mekanisk skade, drukning og skuddskader. Død grunnet avmagring; flest i mars-april, varierer med klima, snøforhold etc
Tegn på sjukdom hos levende dyr Et alvorlig sjukt dyr vil ofte være: mindre vaktsomt, virke mer tamt enn normalt. kan også virke apatisk, aggressivt eller vise unormal atferd. vil ofte ha slepende eller sjanglete gange, henge med hodet og ikke bevege ørene så mye som normalt. På nært hold kan en ofte se at pelsen er glansløs og pjuskete, og øynene kan ha et innadvendt, lidende uttrykk.
Tegn på sjukdom hos hjortevilt Illustrasjon A.O. Foss
Parasitter er vanlig forekommende hos hjortedyr Leverikter Ulike bendelorm Hjernemakk Lungeorm Pelslus Skogflått Hjortelusflua Pelsmidd Hudbrems og svelgbrems
Stor leverikte
Lungeorm hos hjortekalv
Hjernemakk - Elaphostrongylus rangiferi
Hjernemakk i hjortekjøt
Hjernemakk sykdom -Massiv infeksjon kan gi sykdom, særlig kalv Lammelser bakpart, svakhet -Moderat infeksjon kan svekke dyrenes kondisjon og evne til å klare seg gjennom vinteren Kan smitte sau og geit
Skogflått Flått; livssyklus egg-> larve-> nymfe-> voksen ca 3 år. Flått Sjodogg, Borreliose, babesiose
Flått
Hjort og dyrevelferd regelverk 17.04.2012 Trude Lien Seniorrådgiver/veterinær Mattilsynet