Krossdalen 2 Referanse: Gaarder G. 2017. Naturverdier for lokalitet Krossdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6032) Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2016 Kommune: Vaksdal Inventør: GGA H.o.h.: 210-425moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% Areal: 386 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Krossdalen ble valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016. Dalføret ligger på nordøstsiden av Osterøy, i et småkupert. topografisk noe variert, furudominert landskap. Det er overveiende fattig vegetasjon her, med primært blåbærskog og lyngskog. Samtidig ligger området i mellomboreal vegetasjonssone, med lite varmekjære innslag, og det er også lite fjellskogpreg. Ut fra artsmangfold så vurderes det her i tillegg å ligge i klart oseanisk vegetasjonsseksjon, da ingen spesielt fuktighetskrevende arter ble funnet og skogen heller ikke bar preg av å være utpreget humid. Avgrenset forslag til forvaltningsområde er ikke særlig stort, men har en ganske god arrondering, da det omfatter et par små dalfører med tilstøtende rygger rundt, og grenser opp mot vannskillet på flere kanter. Det er lite nyere inngrep, men området er preget av mer omfattende bruk tidligere og det er sparsomt med biologisk gamle trær og dødt trevirke. Det ble under feltarbeidet funnet grunnlag for å avgrense to små kjerneområder med gammel boreal lauvskog (ospeholt) og det ble funnet 3 nær truede lavarter i området. Alle arter som finnes spredt i eldre skog i regionen. For øvrig få registreringer av særlig kravfulle arter. Basert på mangelanalyser i skogvernet (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så fanger området i liten grad opp viktige mangler, men i begrenset grad litt relevante varianter av kystfuruskog. Siden området i tillegg er ganske intakt og har enkelte kvaliteter i form av kjerneområder og rødlistearter får det her en svak verdi som lokalt til regionalt viktig (2 poeng). Feltarbeid Lokaliteten ble undersøkt 05.06.2016 i løpet av en, litt avkortet arbeidsdag. Arbeidet ble konsentrert om de mest produktive delene, framfor alt selve dalførene, mens de fattigere og mer eksponerte ryggene og kollene primært ble vurdert på avstand med kikkert. Tidspunkt og værets betydning Det var pent vær og gode arbeidsforhold under feltarbeidet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent konkrete undersøkelser herfra tidligere. Det er registrert enkelte MiS-figurer med bl.a. død ved i nærområdet, men av ukjente årsaker ingen lokaliteten innenfor området. Beliggenhet Området ligger i det kuperte skoglandskapet på nordøstre del av Osterøy, på nordsiden av Vardafjellet (552 m o.h.). Det drenerer i hovedsak mot øst, via to korte, men ganske markerte daler (Sædalen i nord, Fitjaskaret i sør). Naturgrunnlag Topografi Landskapet er markert preget av koller, åsrygger og små daler som går litt på kryss og tvers, derav også navnet på området. Hoveddelen av området drenerer via en dal mot nord-nordvest og munner der ut i Sædalen. Samtidig er det et par mindre søkk som går mot sørvest fra denne, samt to mer markerte søkk som går over i en felles dal mot nordøst, parallelt med Sædalen nordafor. Det er innslag av litt mindre bergvegger i dalene, men ingen store (større bergvegger opptrer derimot i Fitjaskaret og lenger nedover den dalen). Geologi Berggrunnen er dominert av gneis og virker gjennomgående nokså kalkfattig. Litt løsmasser finnes i dalene, men ikke tykke avsetninger. Tendenser til litt torvmark i dalen i nordøst.
Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100%. Etter Moen (1998) plasseres området i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon og mellomboreal vegetasjonssone. Ut fra artsmangfoldet virker nok klart oseanisk seksjon som litt mer korrekt her. Klima Med den dominerende nordvendte topografien og i tillegg flere små daler burde forholdene ligge ganske godt til rette for en fuktkrevende vegetasjon her, gjerne også regnskogselement. Slike var imidlertid stort sett fraværende og området bar preg av overveiende typisk, vidt utbredt noe oseaniske elementer, og heller ikke utpreget humide forhold. Økologisk variasjon Det er noe topografisk variasjon i området, men den økologiske variasjonen må sies å være mer begrenset. Det ble verken funnet utpreget tørkeutsatte eller spesielt fuktige miljøer. Vegetasjon og treslagsfordeling Blåbærskog er dominerende grunntype, men oppe på rygger, knauser og i de høyestliggende delene er det nok også noe mer tørkeutsatt lyngskog. Lokalt i Fitjaskaret finnes litt fattig furumyrskog. Av rikere skogtyper ble det bare så vidt funnet litt svak lågurtskog. Ellers er det litt fattige bergveggsmiljøer. Skogstruktur og påvirkning Området har i all hovedsak eldre, sannsynligvis tidligere ikke flatehogd skog. Samtidig er det lite med dødt trevirke og biologisk gamle trær. Det meste kan nok plasseres innenfor kategorien gammel normal skog, og det ser ut til å mangle skog som kan betegnes som naturskog etter definisjonen i NiN2.0. I partier nederst i dalførene, særlig mot Sæbakken i nord, er det overgang mot mer påvirket, yngre skog, dvs produksjonsskog. Nede i dalførene er skogen til dels naturlig nokså glissen (dels overraskende åpen enkelte steder), mens det er noe tettere skog i lisidene. Det ble funnet enkelte uvanlig grove og gamle ospetrær i området, på opp mot 60 cm i dbh. Dimensjoner og alder på andre treslag var mer ordinære, der furua sjelden oppnår mer enn 30-40 cm i dbh og bjørk opp mot 30 cm. Mengden dødt trevirke ligger for det meste trolig under 1 læger eller gadd pr dekar, men i partier nede i dalene er det nok noe over, opp mot 3-5 læger/daa. Det er mangel på grove, morkne læger. Kontinuitet i dødt trevirke og biologisk gamle trær antas derfor å være dårlig. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Krossdalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Fitjaskaret øvre Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: C Areal: 3daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning 27.02.2017, basert på eget feltarbeid 03.06.2016. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som del av undersøkelser av kystfuruskog dette året. Rødlistestatus for arter er basert på rødlista fra 2015, mens typifisering og verdsetting av naturtyper er etter faktaark fra høsten 2014. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en liten øst-vest-vendt dal, i den sørvendte lisida til denne. Den avgrenses mot mer åpen mark i bunnen av dalen, samt noe fattigere skog i vest, dels fattigere og dels mer påvirket skog i øst, og fattigere skog på nordsiden. Det er en del bergvegger i overkant, og tendenser mot skogkledt rasmark innenfor lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Trolig er det mest korrekt å betegne grunntypen her som noe svak lågurtskog (anslag 25%), men ellers mest blåbærskog. Deler av den kan være litt mer tørkeutsatt, særlig der det er litt halvgrove løsmasser. Bruk, tilstand og påvirkning: Flere av ospetrærne er ganske grove, opp mot 40-50 cm i dbh., og det var innslag av enkelte gadd og ferske læger av osp her, 1-2 gadd og læger/daa. I alt er det snakk om 15-20 levende, eldre osper her. Hasselkrattene kan være nokså gamle, mer er ikke særlig grove. Artsmangfold: Det står litt furu (under 25%) i kantene, mens det er ospa som preger lokaliteten, selv om den dekningsmessig nok ikke utgjør mer enn anslagsvis over 25%. Det er likevel mest bjørk (over 50%), samt ellers litt rogn og noen hasselkratt. Feltsjiktet var ikke spesielt rikt, bare enkelte utbredte lågurtarter ble funnet av interesse, som hvitveis. På ospetrærne vokste sparsomt med skrubbenever, grynvrenge, kystfiltlav og grynfiltlav. I tillegg ble hasselrurlav (NT) funnet sparsom på hasselstammene. Kvitryggspett varslet ved besøket, og det virker sannsynlig at arten hekker i ospetrærne her (i det minste var det flere gamle hull i dem). Fremmede arter: Et forvillet enkelttre av sitkagran (SE) ble funnet i vestre del. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere gamle ospeholt i skoglandskapet her, og lokaliteten kan betraktes som del av et større nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for gammel boreal lauvskog fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (3 daa), lav vekt på artsmangfold og lav vekt på tilstand. Samlet gir dette verdien lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er nok her stort sett bare å la miljøet få være mest mulig i fred. Et viktig unntak er å få fjernet sitkagran snarlig.
2 Nordrafjellet vest Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: B Areal: 5daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning 27.02.2017, basert på eget feltarbeid 03.06.2016. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som del av undersøkelser av kystfuruskog dette året. Rødlistestatus for arter er basert på rødlista fra 2015, mens typifisering og verdsetting av naturtyper er etter faktaark fra høsten 2014. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i ei nordvendt liside, dels i et lite søkk som vender ned mot en litt større dal. Den grenser mot fattigere skog uten innslag av grove lauvtrær på alle kanter. Det er en halvstor bergvegg i den nordøstvendte lisida. Berggrunnen virker nokså kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her er det nok mest blåbærskog, kanskje i overgang mot småbregneskog enkelte steder. Bruk, tilstand og påvirkning: Særlig ospetrærne oppnår ganske gode dimensjoner, med opptil 60 cm i dbh. Særlig tre av ospene utmerket seg ved å være grove og de hadde samtidig nokså grov sprekkebark (over 5 cm dype sprekker), samt dels avflakende bark). De eldste av disse virker samtidig nær sin fysiologiske maksalder, dvs er ganske gamle relativt sett. Også et knippe med mer moderat grove osper. Furu og bjørk har moderate dimensjoner. Artsmangfold: Det er over 25% av både osp, furu og bjørk her, mens rogn opptrer sparsomt. Det er litt lungenever-samfunn på ospetrærne, inkludert noe skorpefiltlav (NT) på 3-4 av trærne, samt ellers litt vanlig blåfiltlav, kystfiltlav og grynfiltlav. I tillegg vokste det kystdoggnål (NT) på den groveste ospa. På furu forekommer litt gubbeskjegg (NT). Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere gamle ospeholt i skoglandskapet her, og lokaliteten kan betraktes som del av et større nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for gammel boreal lauvskog fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (5 daa), middels vekt på artsmangfold og lav vekt på tilstand. Samlet gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er bare å la miljøet få være mest mulig i fred. Artsmangfold Furu er dominerende treslag. I tillegg er bjørk vanlig, samt stedvis også osp. Rogn opptrer mer spredt og lokalt finnes hassel. Feltsjiktet er gjennomgående fattig, uten funn av særlig krevende arter. Av lav ble det gjort enkelte funn av krevende arter. Gubbeskjegg (NT) opptrer sparsomt, men flere steder. På gamle osper er det litt lungenever-samfunn, med arter som grynfiltlav, kystfiltlav, vanlig blåfiltlav, grynvrenge, skrubbenever og på to lokaliteter noen trær med skorpefiltlav (NT). Ellers ble det av skorpelav gjort enkeltfunn av kystdoggnål (NT) på osp og lokalt hasselrurlav (NT) på hassel. Det ble ikke funnet interesssante moser, bare enkelte utbredte suboseaniske arter som rødmuslingmose ble notert. Nede i Fitjaskaret, utenfor avgrenset undersøkelsesområdet ble det funnet sparsomt med både kysttvebladmose og skoddelav (NT). Når det gjelder fugler ble kvitryggspett registrert varslende og det antas at arten hekker i området. Tabell: Artsfunn i Krossdalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fugler Dendrocopos leucotos hvitryggspett 1 1 1 Karplanter Picea sitchensis sitkagran 1 1 1 Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 2 Fuscopannaria ignobilis skorpefiltlav NT 4 1 2 3 Lobaria scrobiculata skrubbenever 1 Nephroma parile grynvrenge 1 Pannaria conoplea grynfiltlav 1 2 Pannaria rubiginosa kystfiltlav 1 2 Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav 2 Sclerophora peronella kystdoggnål NT 1 2 1 Thelotrema suecicum hasselrurlav NT 2 1 1 1 Avgrensing og arrondering Avgrenset forslag til forvaltningsområde omfatter øvre del av to mindre nedbørfelt, og grenser for det meste mot vannskillet og fravær av skog i sørøst og sørvest. Også i nord-nordøst danner en åsrygg med tilhørende vannskille delvis grensa for området. I øst ender området der dalføret begynner å skjære seg ned mot fjorden, samtidig som skogen blir noe mer påvirket og yngre. I nordvest utgjør også et vannskille grensa, men da mot et dalføre som i stor grad er tilplantet med gran,
og forvaltningsområdet er her av denne grunn en del redusert sammenlignet med undersøkelsesområdet. Samlet sett utgjør forvaltningsområdet et nokså lite, men ganske godt avgrenset, veldefinert skogområde, bestående av et par mindre dalfører. Andre inngrep Det har vært en del skogsdrift i nyere tid nede i Sædalen, men disse arealene er i all hovedsak trukket ut av foreslått forvaltningsområde. Avgrenset område er derfor i hovedsak intakt og ikke preget av nyere påvirkning, kanskje med unntak av små kantsoner mot nord i Krossdalen. Ellers er det noen gjengroende rester av gamle stier og litt hjortetråkk i området. Vurdering og verdisetting Krossdalen er ikke et særlig stort område, men det er topografisk nokså variert og har en ganske god arrondering. Det har samtidig overveiende fattige skogtyper og selv om det er lite nyere inngrep, er det preget av mer omfattende bruk tidligere. Området bærer preg av å ligge i mellomboreal vegetasjonssone, med lite varmekjære innslag, samtidig som det heller ikke er særlig fjellskogpreg på det meste av skogen. Ut fra artsmangfold så vurderes det her i tillegg å ligge i klart oseanisk vegetasjonsseksjon, da ingen spesielt fuktighetskrevende arter ble funnet og skogen heller ikke bar preg av å være utpreget humid. Det ble under feltarbeidet funnet grunnlag for å avgrense to små kjerneområder med gammel boreal lauvskog (ospeholt) og det ble funnet 3 nær truede lavarter i området. Basert på mangelanalyser i skogvernet (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så fanger området i liten grad opp viktige mangler, men i begrenset grad litt relevante varianter av kystfuruskog. Siden området i tillegg er ganske intakt og har enkelte kvaliteter i form av kjerneområder og rødlistearter får det her en svak verdi som lokalt til regionalt viktig (2 poeng). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Krossdalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Fitjaskaret øvre 2 Nordrafjellet vest Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * 0 0 * ** ** * * * - 1 *** * 0 * ** * ** * * * - 1 *** * 0 * ** * ** * * * * ** 2 Samlet verdi Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E. 2010. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport 535. 177 s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.
Kaldafjellet fjellet Sæ Krossdalen (Vaksdal, Hordaland). Areal 386daa, poeng 2 325 fjellet 1 Åretjørna 295 6731000mN Timåsen 350 2 415 Nordrafjellet Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Vardafjellet Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert 23.02.2017 320000mE 321000mE
Bilder fra området Krossdalen Krossdalen, dvs der dalene møtes, sett mot sørøst. Foto: Geir Gaarder Typisk skogsterreng opp i dalen sør for Krossdalen. Foto: Geir Gaarder Et par av de grove ospene innenfor lokaliteten. Foto: Geir Gaarder Noen hasselkratt i vestre del av lokaliteten. Foto: Geir Gaarder