Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo



Like dokumenter
Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad

Powerhouse Kjørbo energikonseptet, balanseringen, optimaliseringen forbrukende og produserende elementer

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

POWERHOUSE KJØRBO ET «SMART PROSJEKT»

Fremtidens oppgradering av bygg erfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Energiriktige bygninger i dag og i morgen Beyond tomorrow - Hvordan er veien videre? Kurs Lillestrøm, februar 2013

Powerhouse Brattørkaia Verdens nordligste plussenergibygg. Bjørn Jenssen,

Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene.

Powerhouse + Hydrogen = Sant

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS

PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth

Konseptutredning EL Fornebu - WS3 energi og effekt. Utnyttelse av solenergi på Fornebu. Peter Bernhard, Asplan Viak AS.

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg?

Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

POWERHOUSE KJØRBO FutureBuilt forbildeprosjekt, Bærum 2014

FRÅ NULLUTSLEPPSBYGG TIL NULLUTSLEPPSBYDELAR

Utnyttelse av termisk masse for reduksjon av energibruk i bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg

På vei mot nullutslippsbygg

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

Powerhouse One i Trondheim

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Energieffektivisering

DRØBAK MONTESSORI NORGES MEST MILJØVENNLIGE SKOLE

Heimdal Videregående skole m/flerbrukshall

DRØBAK MONTESSORI NORGES MEST MILJØVENNLIGE SKOLE

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA)

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Lørenskog Vinterpark

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Enovastøtte, innovasjon og Solcelleenergi i nytt sykehusbygg. Kristian Brandseth Prosjektleder BUS 2, Helse Bergen

Enovas støtte til nye bygg

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Monika Zandecka Ulimoen /5

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rehabilitering til lavenergi, fornybar varme og kjøling. Rådhuskvartalet i Kristiansand

Miljøbygg i verdensklasse

PlussHus Steinkjer - forprosjekt

Energikonsept Strindveien 4

Veidekke. Distrikt Indre Østland. Rudsflata Rudshøgda Telefon:

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT

Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS

Solceller i arkitekturen

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

14-2. Krav til energieffektivitet

Testing av plusshusfasader og komponenter

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Skanska. Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Avd. KEB. 1 Skanska Teknikk

Fremtidens klimavennlige bygninger

Nullutslippsbygg. Design guidelines. Ambisjonsnivå hva betyr det for byggetekniske løsninger, materialvalg og installasjoner?

Materialer i energi- og klimaregnskapet

Miljø og bærekraft i kommunens byggeprosjekter

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

ENERGIFORSYNING NØKKELEN TIL NULLUTSLIPPSBYGGET. Oslo, Magnhild Kallhovd, Asplan Viak AS

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

Kontorbygg i energiklasse A

To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg

WORKSHOP. Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV. Kristiansand Tore Wigenstad, Skanska

RØA MILJØBOLIGER ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS.

Nettilknyttet solcelleanlegg

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

MUNCH & DEICHMANSKE - MODERNE BYGG MED LAVT ENERGIBRUK

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Fasader i glass som holder hva vi lover

Drammen Eiendom KF. Hyggelig å være her. Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF.

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Nye Søreide barneskole

STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

Nye Heimdal vgs. planer og ambisjoner. Veien mot lavutslippssamfunnet. Scandic Hell 16. november 2016

Stjørdalskonferansen

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Grønn Byggallianse

Kriterier for Futurebuilt Plusshus

Bygningsintegrerte solcellesystemer

Transkript:

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no 16.Juni 2014, Oseana Kunst- og Kultursenter, Os

BIPV Oseana Kunst- og kultursenter Norges største bygningsintegrerte solcelleanlegg!!!

BIPV på Oseana Kunst- og kultursenter

Prosjektinfo

Prosjektambisjon Å skape et levende og attraktivt kultursenter for produksjon, utøving av kunst og kultur lokalt regionalt og internasjonalt. Å skape et signalbygg med høy arkitektonisk kvalitet og optimale energi- og miljøløsninger, samt uteareal med skulpturpark og friluftsanlegg

Energimål Redusere energibehovet med ca. 2/3 i forhold til gjennomsnittlige eksisterende kulturhus (jfr. Bygningsnettverkets energistatistikk 2006) I praksis betyr det et mål om at behov for levert energi i lokalt klima skal være mindre enn 90 kwh/m 2. Mål om å synliggjøres både for brukerne av bygget og for omgivelsene energiproduksjon.

Resultater Oppdaterte energiberegninger for bygget etter ferdigstillelse viser at energimålet er nådd. Behov for levert energi ved lokalt klima er beregnet til 77,4 kwh/m 2. Byggets solcellepanel utgjør et svært viktig bidrag i forhold til målet om synliggjøring av prosjektets energi- og miljøambisjoner. Os kommune ble 21/11-2011 tildelt prisen «årets lokale klimatiltak» for prosjektet Oseana, etter å ha «flyttet grenser for bygg i kommunal regi, med Norges største solcelleanlegg på 463 m 2». Tildelingen skjedde på Norges største klimakonferanse, Zerokonferansen. Kultursenteret ble kåret til «Årets bygg» av Byggeindustrien i 2012

BIPV på Oseana..

men disse solcellemodulene kunne brukes

DC-koblingsskjema

Montasjesystem fra Solkraft AS

Kommunikasjon kan være vanskelig kw p vrs. m 2 Kontrakt var på 64 kw p og 500 m 2 Nye Solcellemoduler pga. arkitektur Høyere virkningsgrad Nytt anlegg er på kun 463 m 2 => Økte kostnader eller mindre PV-areal!

Andre utfordringer (1) - Tilgjengelighet

Andre utfordringer (2) - Montasjetidspunktet

Vekselrettere https://www.sunnyportal.com/login

Elproduksjon fra solcelleanlegget i juni 2014

Spesifikk elproduksjon for perioden 2011-2014

Til sammenligning: Spesifikk Elproduksjon fra Evenstad (Hedmark)

Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg Prosjektperiode: Januar 2012 april 2014 Adresse: Oppvarmet areal: 5180 m 2 Byggherre: Leietaker: Totalentreprenør: Arkitekt, Landskapsarkitekt: Interiørarkitekt: Rådgivende firmaer: Prosjektledelse: Kjørboveien 18-20, 1307 Sandvika Entra Eiendom Asplan Viak Skanska Snøhetta Snøhetta, Asplan Viak Asplan Viak, Skanska Teknikk, Itech Aase Byggadministrasjon Miljøstandard: BREEAM-NOR Outstanding 1) Passivhusstandard (NS3701) Powerhouse plusshus Forbildeprogram: FutureBuilt BREEAM Revisor/AP: Multiconsult/Skanska Teknikk Annet: Kommunen ønsket bevaring av arkitektonisk uttrykk. FoU-partner: Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Prosjektet er støttet av Enova 1) Oppnådd for designfasen

Bakgrunn 40% Bygg står for 40 % av verdens energiforbruk

Powerhouse samarbeidspartnere

Definisjon Powerhouse Et Powerhouse skal gjennom driftsfasen generere mer fornybar energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. Tilleggskriterier: Energikvaliteten av produsert energi skal ikke være lavere enn levert energi. Minimum passivhusnivå iht. NS 3701 Generelt utstyr (PC, printere etc.) inngår ikke i energibalansen. Bundet energi over livsløpet beregnes i primærenergi. 23

Hvordan oppnå energimålet? 1) Minimere energiforbruk 2) Produsere energi på stedet

Energikrav i forhold til dagens krav

Lokalisering - Kjørbo, Sandvika

Overordnet energikonsept Redusere energibehovet vha. energieffektive løsninger og godt isolert bygningskropp. Energibrønner i fjell forsyner byggene med frikjøling og varme. Gjenvinning av spillvarme fra datarommet. To varmepumper tilpasset temperaturnivå for romoppvarming og varmt tappevann. Effektiv utvendig solavskjerming og utnytelse av termisk masse i eksponert betong i dekkene. Lokal elproduksjon fra solcelleanlegg på tilgjengelige takarealer.

Beregnet energibehov for Powerhouse Kjørbo

Bygningskonstruksjon klimaskall Bygningskonstruksjon er bedre enn passivhusnivå God utnyttelse av dagslys Effektiv utvendig solavskjerming Fokus på lufttetting. Målt lekkasjetall 0,23 luftskifter per time (50 Pa).

Materialbruk Inneklimavennlige materialer Materialer og overflatenehandlinger med lave emisjoner til inneluft. Ingen materialer med løse fibre til inneluft. Ren, tørr byggeprosess med bl.a. bygging under telt. Lavemitterende materialer til interiør.

Ventilasjonskonsept (1) Ventilasjonsanlegget skal sørge for godt inneklima, ha lavt energiforbruk og lavt støynivå. Kjennetegn: Høyeffektiv varmegjenvinning, Fortregningsventilasjon Bruk av bygningskroppen Svært lavt trykkfall Behovsstyring Vinduer kan åpnes

Ventilasjonskonsept (2) Vindeltrappen i bygg 4 er sannsynligvis «Norges flotteste ventilasjonssjakt»

Ventilasjonskonsept (3) - Inntaksrist

Termisk energiforsyning (1) Energibrønner Lokalisering av energibrønner i vernet park mellom kontorbyggene og sjøen.

Flytskjema varmeanlegg Dato: 6.4.2014, kl. 13:00 Sum effektuttak: 15,1 kw

Termisk energiforsyning (2) - Energisentral Status per 19.3.2014: Varmepumpene er satt i drift.

Norges største solcelleanlegg (1) 1559 m 2 solcellemoduler fordelt på to kontorblokker og garasjetak Totalproduksjon ca. 210.000 kwh/år (40 kwh/m 2 BRA) Installert effekt 312 kw p Flatt tak, 10º symmetrisk helning øst/vest. Solcelleanlegg bygg 5, januar 2014 Optimalisert for størst mulig årsproduksjon i forhold til tilgjengelig areal.

Solcelleanlegg på garasjetak Solcelleanlegg på garasjetak, april 2014

Solcelleanlegg på bygg 5

Solcellemoduler Viktigste seleksjonskriterier: Teknisk ytelse Lav bidrag til bundet energi Pris Virkningsgraden for valgte solcellemoduler er på 20%.

Layout solcelleanlegg på bygg 4 212 paneler 346 m 2 69,3 kw p installert Forventet elproduksjon: 48,6 MWh/år

Vurderte løsninger - montasjesystem 5 mot sør 10 øst-vest Horisontal 10-15 mot sør

360 horisontanalyse

Oversikt PV-anlegg

Første måleresultater solcelleanlegg på bygg 4 46

Første måleresultater (II) El-produksjon mai 2014 for anlegget på tak av bygg 4 Gjennomsnittlig el-produksjon: Ca. 284 kwh/d i mai (170 kwh/d i april) For hele solcelleanlegget tilsvarer dette: 1270 kwh/d (760 kwh/d i april) El-behov for drift av Powerhouse Kjørbo (inkl. bundet energi til materialbruk): 570 kwh/d 47

Beregnet bundet primærenergi i materialer Solcelleanlegget utgjør mer enn 1/4 av bundet primærenergi i materialer.

Presentasjon av energidata «Energikiosk» Asplan Viak og Entra finansierer etablering av en energikiosk som skal visualisere energidata fra Powerhouse. Skisse med hovedfunksjonene.

Takk for oppmerksomheten!