Trafikantinformasjons- og designprogram for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus (TI) Ruter skal bidra til et funksjonsdyktig og bærekraftig hovedstadsområde ved å tilby bedre samordnet og mer attraktiv kollektivtrafikk: Helhetlig, enklere, oversiktlig og konkurransedyktig. a trenger vi å fortelle om kollektivtilbudet og presentere det langt bedre enn nå. ette heftet handler om verktøyene vi skal bruke. et handler om design, om farger, om informasjon, om veivisning, og om å gjøre det enklere for alle kunder. et er et stort utviklingarbeid som favner langt videre enn navn og logo. Hovedtrekkene er på plass, men detaljene er i støpeskjeen. Heftet gir et blikk inn i arbeidet vi er i gang med og hvordan vi tenker. Februar 2010
Uten fortelling ingen kollektivtrafikk Egentlig er det ganske opplagt. et er publiseringen på forhånd som gjør kollektivtrafikken til en åpen og offentlig transport for alle. et er et mylder av transportmidler, linjer og avganger. Hvor går de? Når går de? Hvor ofte? Hva kan de gjøre for meg? Hva heter de? Hvordan får jeg vite om det? Uten å fortelle dette, blir det ingen kollektivtrafikk. Alle avgangene og fortellingen om dem er som kron og mynt: To sider av samme sak. Informasjon er en kjernevirksomhet i kollektivtrafikken. et grunnleggende her er greit: Vi forteller om tilbudet ved å ordne det i linjer som vi gir et navn eller nummer. Linjene går i en bestemt trasé og stopper på bestemte steder. Hver linje får en rutetabell. Men vi må fortelle historien godt, og den må vær enkel å forstå og lett å ta i bruk. Vi skal fortelle om mange linjer og hele nettet. Vi skal fortelle det til mange ulike kunder som har forskjellige innfallsvinkler til å reise. a trenger vi en hel kasse full med robuste fortellerverktøy. Tenk på det som legoklosser. e kan settes sammen på mange måter, i mange sammenhenger og brukes igjen og igjen. E2 Fortellingen: Skilt, veivisning, rutetabeller, kart, sanntidsinformasjon og en rekke andre helt nødvendige ting. e må også gis i mange informasjonskanaler; på trykk, på nettet, på mobilen, på holdeplasser. Og hele tiden må det være konsistent, riktig og gjenkjennelig. Avgangene: Vogner som kjører. 2 3
Fra bussen min til nettet vårt Folk må kunne begi seg inn i kollektivnettet uten plunder og heft. e må kunne bruke kollektivnettet på samme måte som bilisten bruker veinettet, og helst reise når de velger selv. Folk skal fra alle steder til alle steder. et er mange flere reiser enn til og fra jobb det handler om. Knutepunktene må fungere på samme måte som bilveinettets veikryss. Folk må lettvint kunne bytte linjer og transportmidler, og de må hele tiden være trygge på at de finner frem. a holder det ikke å kjenne sin vante buss. u kan være en dreven T-banekunde, men en uerfaren trikkekunde. Fortellingen vår skal utvide synsfeltet fra «bussen min» til «nettet vårt». Folk må kjenne, forstå og kunne bruke hele kollektivnettet. Nettet er naturligvis ikke så rotete som dette bildet antyder. Men vi gjør nok klokt i å tenke at det lett kan fortone seg slik for mange. Særlig for den ukjente, sjelden- og ikke-brukeren. Slike kunder er vi alle på vår første reise eller når vi skal til nye reisemål. Kollektivnettets geografi er vanskeligere enn bilveinettet, og stiller langt større krav til formidlingen. Min buss Vårt nett 4 5
Slutte å mumle Bilveinettet er godt synlig døgnet rundt. et er store asfaltflater, skilt av alle slag, piler, striper og bensinstasjonene. et lyser rød løper: Værsågod, fyll opp og kjør. Et busstopp er vegvesenets aller minste skilt. Bussen selv er der et lite øyeblikk, og så er den borte på et blunk. Ute av syne ute av sinn, heter det. Ja, slik er det virkelig. en som ikke er til stede, blir glemt. Å være til stede i rutehefter, på mobilen og på weben er viktig. Men virkeligheten der ute rager høyest. Å vifte med et A4-ark langs veien holder ikke. et rimer heller ikke med et samstemt flertallsrop om større satsing på kollektivtrafikken. Vi må rydde oss litt større plass. Både for å bli mer synlig i omgivelsene, og fordi vi har en del vi må fortelle alle om. Stasjon for bilister Hallo! Ta bussen her da! Stasjon for kollektivtrafikanter 6 7
Ett merke helt inn i øyekroken Alle i London og millioner av besøkende fra hele verden vet hva dette berømte merket betyr: avid Lawrence: A logo for London. ISBN 185414 232 1 et står for undergrunn og buss ja, all kollektivtrafikk der. Gjennom hundre år og rikelig av interne omorganiseringer har det bare brent seg sterkere og sterkere inn i folks bevissthet. Nå er det nesten blitt symbolet på London selv. Vi sikter ikke mot berømmelse, men vi vil følge i samme spor med nettverksmerket. et skal være til stede over alt og bli et felleseie. Nettverksmerket vil fortelle alle om ett og samme kollektivnett i hele regionen der Ruters kort og billetter gjelder. Merket er enkelt. Merket er tydelig. et virker i svarthvitt og i farger, og om det regner eller snør. et vil kile seg helt inn i øyekroken. Også gjennom bakspeilet til dem som foreløpig bare farer forbi i bil. Merket er inspirert av det gamle kartsymbolet for landsby. Senere er det også brukt som symbol for nummer, som kryss i musikkens noter og som firkanttast på telefonen. Nå gjør vi det til vårt. Snart vil det bli synonymt med hele osloregionens kollektivtilbud. 8 9
Én felles avsender e fleste har erfart at det er lettere å forholde seg til én enn til mange. Slik er det også for kollektivtrafikanten. Med én tydelig avsender av all trafikantinformasjonen oppnår vi dette. Navnet er Ruter. Ruter er særegent, enkelt, kort og lett å huske. Samtidig skal vi gi all informasjon med én bestemt skrifttype. Skriften er den som du leser nå og gjennom hele dette heftet. en er tydelig og likevel svært karakteristisk. en vil sette et eget fingeravtrykk på alt vi har å fortelle. en er en robust og meget lesbar skrift som egner seg godt fra store størrelser i skilt til små størrelser der det er nødvendig. Skriften er også valgt med tanke på at den har svært tydelige tall. et får vi bruk for til alt fra linjenummer til tidtabeller. 547547 en offisielle uttalen av navnet er som i den fornorskede varianten av datakomponenten router. Men både navn og symbol gir mange ulike assosiasjoner, som for eksempel mønsteret ruter. ette skal det være mulig å spille videre på i markedskommunikasjon. Tydelige tall: Størrelse 7 punkter (øverst) og 190 punkter (nederst). Skrifttypen heter FF IN. 10 11
Fortelle med farger I Sporveien var det meste mørkeblått, og SL fulgte i samme spor med sin grønnfarge. et ga et ryddig helhetsinntrykk, men driftsartene, de enkelte linjene og ulike tilbudene fremstod nokså like og anonyme. Ny teknologi gjør at vi kan bruke farger mye enklere og billigere enn for 20 år siden da Sporveiens designprogram ble laget. Vi vil bruke farger for å tydeliggjøre, for å skille tingene fra hverandre og for å gi tilbudene personlighet. Fargene skal hjelpe og støtte fortellingen og informasjonen vi skal gi. Men farger må brukes med omhu, og fargepaletten er en hjelp til dette. en er satt sammen særlig med tanke på å føre tradisjoner videre. Trikken er blå, bybussene er røde og regionbussene grønne. Med dette bakteppet er fargene samlet valgt med ønske om å oppnå en litt varmere og hyggeligere tone enn før. RUTER RØ RUTER RØ PANTONE 485 C - 485 U / C0 M100 Y100 K0 / R230 G0 B0 RUTER ORANGE RUTER ORANGE PANTONE 144 C - 144 U / C0 M55 Y100 K0 / R240 G132 B0 RUTER GUL RUTER GUL PANTONE 116 C - 108 U / C0 M20 Y100 K0 / R253 G202 B0 RUTER GRØNN RUTER GRØNN PANTONE 376C - 382 U / C60 M0 Y100 K0 / R125 G183 B19 RUTER BLÅ RUTER BLÅ PANTONE 637 C - 637 U / C70 M0 Y20 K0 / R64 G187 B206 RUTER BRUN RUTER BRUN PANTONE 181 C - 181 U / C0 M90 Y70 K65 / R108 G12 B18 e røde bybussene e grønne regionbussene en blå Oslotrikken RUTER GRÅ RUTER GRÅ PANTONE 429 C - 428 U / C5 M0 Y0 K40 / R168 G172 B178 Farger til trykk og skjerm. Fargekodene her er de som gjelder for i trykksaker og på skjerm. Lakkfarger på kjøretøy har andre koder, men vil fremstå nokså like. 12 13
Endelig er Metro her Moderne metro har vært ønsket, håpet på og jobbet med i mange år. Nå ser vi lyset i tunnelen. Nye vogner er på plass, og skikkelig sanntidsinformasjon er på full fart inn. Stasjoner skal rustes opp, og også Holmenkollbanen får i praksis metrostandard. Med Ringbanen har vi fått et ekte nett der de sentrale delene har hyppige avganger så du ikke trenger tidtabell. Grorudbanen har fått dobbel frekvens, og Furusetbanen skal bli neste. Bare med et blikk på linjekartet kan du da ta deg frem mellom nær alle sentrale steder i byen. Som i London og Paris. Ja, vi er med. Kartet i London-stil med alle verdens metrobyer ble laget for boka under. Og fornyelsen skal fortsette. Kolsåsbanen, Lørensvingen, bedre signalsystemer som gir flere avganger, større kapasitet og mer pålitelig drift. Katrin ziekan: Ease-of-Use in Public Transportation A User Perspective on Information and Orientation Aspects. Royal Institute of Technology (KTH). Stockholm 2008. Forskning viser at metrosystemer er det letteste for nye brukere å forstå. Ja, mange bruker det som en innfallsport til å lære seg selve bygeografien. et er grunnstammen i kollektivnettet, og det er et eget system som er tydeligere avgrenset og mer oversiktlig enn andre driftsarter. «Metro» trenger ikke oversettes. Alle forstår det. Metroen blir den aller enkleste veien inn i kollektivnettet vårt. M for Metro. Metro «som tilhører storbyen», opprinnelig etter Londons første undergrunnsbane Metropolitan Railway (1863). Metroen i Paris er oppkalt etter den. Og siden er det blitt metro verden rundt. Mark Ovenden: Metro Maps of the World. Subway, Underground, Metro and U-Bahn maps from 200 cities. ISBN 185414 288 7. Kjært barn har mange navn og betegnelser, men legg merke til tittelen: «Metro Maps». Ingen tvil: Metro er den internasjonale fellesbetegnelsen som gjelder. 14 15
T for Trikk, B for Båt M for Metro gir også nøkkel til en annen viktig dør: En måte å sette navn på linjene som uttrykker mer og gjør dem lettere for kundene å skille fra hverandre og kjenne igjen. Regiontog Lokaltog Metro R1 R99 L1 L99 M1 M99 agens T-bane Fortrinnsvis M1 M9 Bokstavene R og L, eller kanskje S, er avsatt til regiontog og lokaltog. Endelig løsning krever nærmere drøfting og avtale med NSB og Jernbaneverket. I dag brukes bare nummer. Når vi innfører forbokstav for driftsart, får vi ordnet linjene i forskjellige familier. et blir som for- og etternavn, bare i omvendt rekkefølge. et gir en bedre oversikt. riftsart er konkret, og den mest naturlige måten for folk å sortere etter når de begir seg inn i kollektivtrafikken. Trikk Båt Ekspressbuss T1 T99 B1 B99 E1 E99 Fortrinnsvis T1 T19 Fortrinnsvis B1 B9 Heltids, regionale ekspresslinjer; mer direkte, færre stopp Trikkelinjene kan beholde dagens nummer, men får en T foran. På samme måte blir det med de to særegne busstilbudene: Nattbuss og Ekspressbuss. Helt alminnelige busser kan ha bare tall som før. Bybussene får to siffer og regionbussene får tre. På denne måten øker vi linjenummerets verdi som informasjonsbærer, og mange flere linjer kan også få færre siffer og lave tall. Bybuss 20 99 Regionbuss 100 199 200 299 Oslo og byområdet Region vest og til/fra Oslo Region sydøst og til/fra Oslo Et nytt tilbud med gule, knutepunktstoppende busser, som normalt pendler gjennom Oslo. Ruters strategiplan K2010 forteller at disse blir en sentral del av stamnettet for buss. 300 399 Region nordøst og til/fra Oslo e røde bybussene kan beholde sine nåværende nummer. Nattbuss N1 N99 16 17
24 260 261 18 280 281 282 300 301 302 303 320 321 322 323 324 Fra nummerskog til nummerhage 340 341 342 343 344 345 3 360 361 362 363 364 365 366 36 agens store linjenummerskog går fra 1 til 1000. Innimellom skjuler det seg mange tilbud. Noen steder båter, tog og nattbusser for eksempel. e er vanskelig å få øye på. 380 381 382 383 384 385 386 387 388 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 Når tall fra hele nummerskogen er i bruk, er det også lett å tro at det faktisk også er nær 1000 tall og linjer å holde styr på og velge mellom. 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 Så vanskelig er det ikke heldigvis. Svært mange av tallene er ubrukte og kombinasjonen med forbokstav og tall gjør det mulig å greie seg med langt færre tall totalt. 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 4 Vi kan ikke unngå at kundene må lære seg noen «koder» i fremtiden også. Men når vi spør, forteller de oss at de oppfatter dette nye systemet veldig raskt. 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 49 «Et tall» 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 51 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 5 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 Tresifret grønn: «En regionbuss» 580 581 582 583 584 585 586 587 588 589 590 591 592 593 594 59 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 611 612 613 614 «Et tall» N og grå: «En nattbuss» 620 621 622 623 624 625 626 627 628 629 630 631 632 633 634 640 641 642 643 644 645 646 647 648 649 650 651 652 653 654 660 661 662 663 664 665 666 667 668 669 670 671 672 673 6 Nye linjenummer og farger vil gjøre det lettere å forstå hva slags tilbud man står overfor. 550: I dag et lokaltog Skøyen Ski. Kan få L-nummer. 549: I dag en nattbuss natt til lørdag og søndag Oslo røbak. Vil få N-nummer. 548: I dag en regionbuss Oslo Tusenfryd i sommersesongen. 680 681 682 683 684 685 686 687 688 689 690 691 692 693 700 701 702 703 704 705 706 707 708 709 710 711 712 713 «Et tall» 720 721 722 723 724 725 726 727 728 729 730 731 732 73 740 741 742 743 744 745 746 747 748 749 750 751 752 7 761 762 763 764 765 766 767 768 769 770 771 772 L: «Et lokaltog» 782 783 784 785 786 787 788 789 790 791 792 803 804 805 806 807 808 809 810 811 81 24 825 826 827 828 829 830 831 45 846 847 848 849 850 851 6 867 868 869 870 871 888 889 890 8 909 910 930 19
Ikke brøle, men synge høyt i kor Vi trenger plass og må bli mer synlige, men vi vil ikke delta i en skrike-høyest-konkurranse. en kan ingen vinne, og det blir bråk. I bybildet er kampen om oppmerksomheten stor. Andre steder må vi også fare pent med omgivelsene. a må vi forene kreftene, ellers når vi ikke frem. riftsarter og tilbud kan ikke synge hver for seg. Vi må synge samstemt og i kor. Helst med en større dose selvtillit enn før. Vi må lyde vennlig, men tydelig og bestemt. «På denne metrostasjonen går M1, M2, M3 og M4» Gamle bygdevei Stortingsgata Frederiks gate Stortingsgata 220 Lillestrøm N22 T13 Grefsen stasjon T19 Ljabru E2 estinasjonsnavn 151 Oslo Bussterminal 301 Hakadal 321x 322x N46 N47 21 estinasjonsnavn 31 estinasjonsnavn 30 estinasjonsnavn N4 N6 N5 N7 Langs landeveien kan vi gjøre det enklere, men stemmen må kjennes tydelig igjen. «Her går det trikk, det er T13 og T19» «Her går det ekspressbusser, regionbusser og nattbusser» «Her går det bybusser og nattbusser» 20 21
Ta hensyn til alle Hovedgrepet er først og fremst å heve kvaliteten for alle. Gjøre det enklere, gjøre det tydeligere og lettere å forstå. Vi skal gjennomgående gi informasjon på både norsk og engelsk. Vi skal bruke tilstrekkelig stor skrift. Vi skal vise informasjonen innenfor rammen av lesehøyder som favner alle. Vi skal gi gode tegnforklaringer der du møter koder av noe slag, slik at reisen ikke blir et rebusløp. et er bedre å fortelle litt for mye enn litt for lite. ette er noen eksempler. Flere vil det bli når alle detaljer er på plass. a vil vi også se klart hvilke hensyn som likevel fordrer særlige tiltak for enkelte brukergrupper. For eksempel i form av taktil eller hørbar informasjon, kanskje ved bruk av ny teknologi som smarttelefon. 25 Årvoll Karihaugen via Kjelsås Alle dager aily Mandag fredag Lørdag! Universell tilgjengelighet er en integrert del av fortelleroppgaven. Overganger Stoppesteder Områder Connections Stops Neighbourhoods Majorstuen Marienlyst Marienlyst Vestre Aker kirke Ullevål sykehus Ullevålsalleen John Colletts plass Eventyrveien Ullevål hageby Ullevål stadion Ullevål stadion 1 Yrkesskolen Solvang Sogn x Bregneveien 1 x Nordbergveien 2 x Kongleveien 3 x Nordberghjemmet Nordberg 4 x Havnabakken 5 x Korsvollbakken Korsvoll 6 51 54 x Skibakken 7 x Svensenga 8 x Frysja 8 x Stillatorvet 10 54 L7 L70 x Kjelsås stasjon 11 x Kjelsåsalléen Kjelsås 12 T11 T12 x Grefsen stadion 13 x Lyngåsveien 14 x Brannvaktveien 15 x Grefsenlia 16 x Lofthus Lofthus 17 x Årrundveien 18 31 33 x Årvoll senter Årvoll 19 x Årvollveien 20 x Stig 2ø 20 x Tonsenhagen torg 22 x Tonsenhagen Tonsenhagen 23 x Kolåsbakken 24 x Linderud senter x Veitvet Veitvet 25 M5 31 33 200 26 x Rødtvet 27 x Kalbakkstubben 28 x Bredtvet 29 68 x Nedre Kalbakkvei 30 x Alfasetveien Alfaset 31 66 205 x Alfaset gravlund 32 x Trosterudkrysset 33 79 x Skjønhaug 34 x Lindeberg sykehjem 35 M2 79 x Lindeberg Lindeberg 36 x Jeriko skole 3ø 37 x Furuset skole x Furuset 39 M2 Furuset 64a 65 79 41 x Folkvangveien 43 205 206 Karihaugen Mins k å Saturday 07 19 08 19 49 09 19 46 10 19 46 11 16 46 18 19 19 49 22 23 19 49å 00 19å Monday Friday 06 01 16 31 46 07 01 16 27k 31 42k 46 57k 08 01 12k 16 27k 31 42k 46 09 01 16 31 46 13 14 01 16 31 42å 46 57å 15 01 12å 16 27å 31 42å 46 57å 16 01 12å 16 27å 31 42å 46 57å 17 01 16 31 46 20 21 01å 16 31å 49 22 19 49å 23 19 49 00 19å Søndag til Kjelsås stasjon terminates at Kjelsås stasjon til Årvoll senter terminates at Årvoll senter Sunday 08 49 09 49 10 46 11 16 46 17 18 16 49 19 19 49 22 23 19 49å 00 19å Mins Ca minutter kjøretid Average journey times in minutes Alternativ linje 22x betjener de samme stoppestedene til Årvoll senter i rushtiden Alternative line 22x serves the same stops to Årvoll senter at peak hours 25 Sone 25 Årvoll Karihaugen via Kjelsås Alle dager aily Mandag fredag Monday Friday 06 01 16 31 46 07 01 16 27k 31 42k 46 57k 08 01 12k 16 27k 31 42k 46 09 01 16 31 46 13 14 01 16 31 42å 46 57å 15 01 12å 16 27å 31 42å 46 57å 16 01 12å 16 27å 31 42å 46 57å 17 01 16 31 46 20 21 01å 16 31å 49 22 19 49å 23 19 49 00 19å Gjennomgående tospråklig: Norsk og engelsk. Bra for de aller fleste av dem som ikke kan norsk, og ikke bare for turister. Større skrift: Minimum 12 punkts tekst i holdeplassinformasjon tidtabeller, trasébeskrivelser og fotnoter. enne gjengivelsen er i sann størrelse. Bra for dem med synshemming og for alle. 22 Lørdag Saturday 07 19 08 19 49 09 19 46 10 19 46 11 16 46 18 19 19 49 Søndag Bruk av områdenavn vil gjøre det lettere å forstå hvor linjene går for alle og for dem som har begrenset detaljkunnskap om geografien. Sunday 08 49 09 49 10 46 11 16 46 17 18 16 49 19 19 49 23
Metro, trikk og båt Alle rene og pene. 26 27
Ekspressbuss, bybuss, regionbuss Gule, røde og grønne. Like, men forskjellige farger. Lette å kjenne igjen når de kommer. Trafikkreklamen er der, men ryddig og likt plassert. Og operatørmerkingen blir på samme sted på alle. RuterBy 28 29
En helt sann historie Virkeligheten du møter og historien vi forteller om den, må passe sammen som hånd i hanske. For eksempel: Lyseblå trikker kommer til deg der du ser lyseblå skilt. Søker du trikken på nettet eller plukker du med deg ruteheftet, skal det være samme sak. Slik skal det være med alle driftsarter, tilbud og hele kollektivnettet. En sann historie som alle kan nikke gjenkjennende til når de møter virkeligheten. Birkelunden T11 isen ( Kjelsås) T12 Kjelsås T13 Grefsen stasjon Trikk Rutetider gyldig fra 00.00.2010 T11 T12 T13 T17 T18 T19 Overgang Metro Metro interchange Overgang jernbane Railway interchange Overgang bybuss hovedlinjer Key city bus lines interchange Stoppested bare i pilretningen Stop in direction of arrow only Regional bussterminal Regional bus terminal Begrenset driftstid, se rutetabellen Restricted service, consult the time table T13 T3 Bekkestua Egne hjem Ringstabekk Tjernsrud Jar Trikk Frogner stadion Vigelandsparken T19 T12 Trinnfrie reiser på strekningen Rikshospitalet Tullinløkka Step-free journeys on route section Rikshospitalet Tullinløkka 20 T11 Majorstuen T18 T17 Rikshospitalet Gaustadalléen Forskningsparken Schultz gate Rosenborg Homansbyen Welhavens Briskeby T19 Grefsen stasjon 30 31
Trikk T12 54 T11 Kjelsås Kjelsåsalléen Overgang Metro Metro interchange Overgang jernbane Railway interchange Overgang bybuss hovedlinjer Vise vei på kryss og tvers Key city bus lines interchange Stoppested bare i pilretningen Stop in direction of arrow only Neste Regional bus stasjon: terminal Majorstuen. Overgang til alle T-banens linjer. Begrenset driftstid, se rutetabellen Slik lyder høyttalerstemmen idag. et er riktig og viktig. Men Majorstuen byr på mer som det er vanskeligere å T13 T3 20 vite om når du sitter på T-banen: Buss og trikk. Adamstuen Bekkestua Regional bussterminal Restricted service, consult the time table Stensgata riftsartene må fortelle om hverandre og ikke bare om M1 21 Bislett seg selv. Kundene trenger å Frognerseteren bevege seg på kryss og tvers. Tjernsrude tar ikke utgangspunkt Voksenkollen alsbergstien de vil i hvilken driftsart reise Jar Lillevann med, men hvor de skal hen. Egne hjem Ringstabekk Øraker Frogner stadion Vigelandsparken Schultz gate Rosenborg Uranienborgveien fortelle, kanskje for mye. Noen steder kan det bli 20mye Voksenlia å Lilleaker 23 Frogner Holmenkollen Men da kan vi fortelle plass om det Briskeby viktigste. Linjene som går Sollerud Besserud ofte, jevnt og trutt. Elisenberg Furulund Abbediengen Utgave TEST 2008 Truls Lange Civitas 2008 T19 T12 Hoff Skøyen Thune Nobels gate Skarpsno Skillebekk Sone V02 Sone Oslo 01 Kolsås Trinnfrie reiser på strekningen Rikshospitalet Tullinløkka Step-free journeys on route section Rikshospitalet Tullinløkka T18 20 T11 Majorstuen Midtstuen T17 Rikshospitalet METRO M2 Skogen Eiksmarka Lijordet Østerås 21 Solli Ekraveien Røa Hovseter Gaustadalléen Homansbyen Vikatorvet Kolsåsbanen stengt for ombygging Forskningsparken Universitetet Blindern John Colletts plass Ullevål sykehus Høyskolesenteret Aker brygge Rådhusplassen Torshov Biermanns gate Tullinløkka Storo Grefsenveien Sandaker senter Birkelunden Olaf Ryes plass Schous plass Tinghuset isen Nybrua Grefsen stadion Grefsenplatået Glads vei Sanatoriet Grefsen st Sinsenkrysset A1 Overgang Sofienberg bybuss hovedlinjer Key city bus lines interchange Lakkegata skole Mandag fredag i rushtidene Heimdalsgata Monday Friday peak hours Hausmanns gate På denne måten vil Metro, Lille Frogner Trikk Skådalen Ullern og 21 Buss fôre Inkognitogata hverandre allé Vettakollen Slottsparken Utvide med kunder. Eller 20 for å si Niels det Juels på en annen 21 måte: gate Gulleråsen 31 31 reisemulighetene som hver driftsart, stasjon og holdeplass Gråkammen gir. Welhavens gate Brugata 31 54 Vestli Stovner plass M3 37 Rommen Bussterminalen Grønland Romsås Riddervolds plass Sognsvann 37 (Stortinget) Kringsjå Munkegata Jernbanetorget Grorud Holstein Wessels Østhorn Trafikanten Oslo Hospital Kalbakken St Halvards plass plass (Oslo S) Ammerud A3 Tåsen 31 37 54 Carl Sjømannsskolen Rødtvet Berners plass 31 54Berg M4-M40 Slemdal Veitvet A5Kirkegata T11 T12 T13 23 Jomfrubråten T17 20 21 31 Ris B1 Nydalen Storo Linderud Christiania Gaustad torv Sportsplassen Vollebekk M2 A3 Vinderen Ullevål stadion Holtet Risløkka Ellingsrudåsen M5 Sinsen Steinerud Økern 23 Furuset Sørli Frøen Forskningsparken Hasle 21 Lindeberg T7 T8 Kastellet Trosterud Blindern Carl Berners plass Bråten Haugerud T1 T2 T9 20 T17 20 21 31 Sæter Tveita Majorstuen 20 Tøyen Ljabru A3 T17 T19 37 Montebello T19 T18 Stortinget 21 A3 Høyenhall Godlia Ullernåsen 37 Manglerud Skøyenåsen Åsjordet Grønland A3 Ryen Oppsal Brattlikollen Ulsrud Holmen Makrellbekken Smestad Borgen M40 Sone V02 Sone Oslo 01 Holbergs plass Stortorvet T3 T9 A4 A6 T13 23 Sentrum T17 Sinsenterrassen Rosenhoff 20 Overgang jernbane 20 21 31 Railway Carl interchange Berners plass T1 Overgang trikk Tram interchange Ensjø Jernbanetorget (Oslo S) T11 T12 T13 T17 T18 T19 31 37 54 Bergkrystallen 20 21 31 Helsfyr Brynseng M1 Hellerud Karlsrud Lambertseter Munkelia M4 M5 M3 Bøler Bogerud Skullerud Mortensrud Utgave xx.08 Truls Lange Civitas 2008 Trikk Carl Berners Metro Trikk forteller om metro og buss. Metro forteller om trikk og buss. 32 33
Hele reisen fra dør til dør e aller fleste kollektivtrafikanter kommer og går til fots. Å gå et lite stykke er en del av reisen. Reisene starter og ender altså ikke på stasjonene. En ulempe med kollektivtrafikken, vil mange si. et er mer bekvemt å kjøre til og fra døra. Når vi ikke kan kjøre folk helt frem, bør vi hjelpe dem å gå. «øra» kan også være en dør de ikke kjenner. Fra stasjonene bør vi vise vei til nærområdet ved hjelp av kart. I hele nærområdet bør vi vise vei til stasjonene og nettet ved hjelp av skilt. På denne måten blir stasjonene og stoppestedene mye større enn et lite punkt, og vi kan være synlige i mye større utstrekning bokstavlig talt. Vise de gående vei fra kollektivnettet helt frem dit de skal ved hjelp av kart på stasjoner og holdeplasser. M5 400m Vise de gående vei fra nærområdene til kollektivnettet ved hjelp av skilt. 34 35
Mer hjelpsomme navn Går denne bussen til? Nei, den gjør nok ikke det. Selv om den stopper i Frederiks gate, kan også en ansatt i kollektivtrafikken komme i skade for å svare slik. et er synd. Og for den ukjente, som bare leser rutetabellen, er det helt misvisende. Kjentmannsprøven er ikke obligatorisk for kundene. Med smartere navnsetting av stoppesteder, knutepunkter og linjer kan vi hjelpe mange og oppnå mye. På denne måten kan vi smi linjene sammen i knutepunktene og vise nettet bedre. knutepunkt er bare ett eksempel. En grundig gjennomgang av navnsettingen vil også avdekke at vi har har mange flere knutepunkter enn de fleste kanskje tror. Ikke alle vet at «Solli», «Lapsetorvet» og «Skovveien» i praksis er samme sted. Haakon VIIs gate Haakon VIIs gate Munkedamsveien Munkedamsveien Frederiks gate Frederiks gate Stortingsgata Klingenberg Klingenberg 36 37
Få oversikt i knutepunktene knutepunkt interchange 400 x 400 m SLOTTS- PLASSEN E Frederiks gate F FREERIKS G A T E L Frederiks gate K KRIS TIAN IV s G A T E Universitetet På stoppestedene og ved utgangen av Metroen vil vi vise kart med oversikt over knutepunktet og alle linjene for alle driftsartene samlet. a kan du skumme gjennom listen, finne riktig linje og hvilket stoppested den går fra. På kartet kan du se hvor stoppestedet ligger. Når samme oversikten finnes på alle stoppestedene, trenger du aldri å gå ekstra omveier eller oppsøke et særskilt informasjonspunkt for å finne ut av det. Om du kommer gående langs gata, vil første stoppested du treffer på, fortelle det du trenger. Kommer du ut av Metroen, finner du det også der. H ENRIK IB S E NS G A T E Tog Railway Metro 7. JUNI PLASSEN Haakon VIIs gate H RUSELØKKVE IEN H A A K O N VIIs G A T E MUNKE AMS- V EIEN Oslo konserthus M NSB Lokaltog Local trains NSB Regiontog Regional trains Flytoget Airport Express train M M J Munkedamsveien M V s O L A V G A T E A B Stortingsgata C Klingenberg N KLINGENBERGG ATA 400 m Ekspressbuss Express bus E1 K A RL JOHANS G A T E S T O R T INGSG A T A Slemmestad via Sandvika, Holmen, Vollen røbak via Oslo bussterminal I knutepunktene får alle stoppunktene en egen bokstavidentitet. UNIVERSITETS- PLASSEN FRITJOF NANSENS PLASS Regionbuss Regional bus R O AL A MUNSENS G A T E F H K M1 M2 M3 M4 M40 M5 Trikk Tram Frognerseteren via Majorstuen, Holmenkollen Helsfyr Bergkrystallen via Jernbanetorget, Tøyen Østerås via Majorstuen, Smestad Ellingsrudåsen via Jernbanetorget, Tøyen, Helsfyr Sognsvann via Majorstuen, Ullevål stadion Mortensrud via Jernbanetorget, Tøyen, Helsfyr Storo ring via Majorstuen, Ullevål stadion Bergkrystallen via Jernbanetorget, Tøyen, Helsfyr Storo ring via Jernbanetorget, Tøyen Åsjordet via Majorstuen, Smestad Storo via Majorstuen, Ullevål stadion Vestli via Jernbanetorget, Tøyen 121 Løkeberg Sandvika via Lysaker, Jar skole, Stabekk kino 122x Løkeberg Rud ekspress via Lysaker, Bærum sykehus, ønski 131 Østerås Hosle Bekkestua via Lysaker, Øvrevoll 132x Hosle ekspress via Lysaker 142 Kolsås via Lysaker, Bekkestua, Avløs 143 Bærums verk via Lysaker, Bekkestua 144x Bærums verk ekspress via Lysaker, Toppenhaug 151 Rykkinn via Lysaker, Sandvika Oslo Bussterminal 152x 163x 164x 242x Rykkinn ekspress via Lysaker, Kolsås Skui ekspress via Lysaker, Sandvika storsenter Tanum ekspress via Lysaker, Sandvika storsenter Nesøya ekspress via Lysaker 251 Slemmestad Hurum via Holmen, Blakstad F F H F F H F H F F H F H K F H F H F H E H E H 38 T13 T19 Lilleaker via Solli, Skøyen Grefsen st via Jernbanetorget, Torshov Majorstuen via Briskeby Bybuss City bus Ljabru via Jernbanetorget, Gamlebyen 30 Bygdøy Huk via Solli, Frogner kirke, Folkemuseet Nydalen via Jernbanetorget, Grünerløkka 31 Fornebu Snarøya via Solli, Frogner kirke, Skøyen 31E Tonsehagen Grorud via Jernbanetorget, Sinsen Fornebu Ekspress via Vika Atrium, Lysaker Bussterm. / Tonsehagen Ekspress via Jernbanetorget 32 Voksen skog via Vika Atrium, Lysaker, Røa Kværnerbyen via Oslo S 33 Filipstad via Vika Atrium Ellingsrudåsen via St. Hanshaugen, Carl Berners pl. Lofthus, Tonsenhagen 54 Aker brygge Bryggetorget via Vika Atrium Kjelsås via Jernbanetorget, Uelands gate 70 Skullerud via Stortorvet, Jernbanetorget, Ryen 74 Mortensrud via Jernbanetorget, Ekeberg 80E Holmlia Åsbråten Ekspress via Jernbanetorget syd 81ab Solli A 82E a Tårnåsen Greverud b Kolbotn Greverud via Jernbanetorget syd, Hauketo Tårnåsen Ekspress via Jernbanetorget syd, B C B C A A A A A A N N N N 252 Slemmestad Midtbygda via Holmen, Blakstad 266x 302x 404x 415x Holmen ekspress via Lysaker Hakadal ekspress via Gjelleråsen, Åneby Lillestrøm Kjeller via Ahus Blystadlia ekspress via Ahus Nattbuss Night bus 129 Skui via Løkeberg, Sandvika, Vøyenenga 139 Hosle via Lysaker, Jar, Eiksmarka,Østerås 149 Bærums verk via Lysaker, Bekkestua, Gullhaug 159 Lommedalen via Sandvika, Kolsås, Rykkinn 201 Bygdøy via Solli, Frogner kirke 202 Røa Østerås via Majorstuen, Smestad 203 Røa Voksen skog via Skøyen, Vækerø, Furulund 204 Ullerntoppen via Majorstuen, Slemdal, Gressbanen 209 Kjelsås via Grünerløkka, Torshov, Storo 217 Prinsdal Tårnåsen via Hauketo 218 Ski via Mastemyr, Kolbotn, Vevelstad 259 Asker Sætre via Sandvika, Blakstad 339 Eltonåsen via Olavsgaard, Skedsmokorset, Ask 419 Lillestrøm via Triaden, Blystadlia, Furukollen 499 Lillestrøm Enebakk via Flateby 509 Ryen Enebakk via Sværsvann, Tangen bru E H E H J K K K F F F F A A A A E H L L L L For at det skal være litt lettere å kjenne seg igjen, er det en blanding av gamle og nye linjenummer i denne eksempeloversikten for. 39 83 Solli A Mastemyr Tårnåsen via Jernbanetorget syd
Lære opp 1,5 millioner Kundene vi skal ha tak i, sitter ikke i bussen, på trikken eller på metroen. e er utenfor, sitter ofte i bilen, og de er flere enn dem innenfor. et bor 1,1 millioner i Oslo og Akershus, og vi har mange tilreisende. I 2030 er vi 400.000 flere. e vil neppe pugge rutebok og rutehefter. en som aktivt leter etter informasjon på weben eller tar kontakt med Trafikanten om en bestemt reise, har vi allerede nesten kapret. Kapringen av kunder starter altså lenge før. Vi må lære opp hele befolkningen. Kanskje skal de ikke reise nå, men i morgen eller en annen dag. Jo mer de vet om nettet og tilbudet, jo større er sjansen for at de velger å reise kollektivt. Nyttige opplysninger om tilbudet vil fungere som reklame. Alt vi skal fortelle og måten vi forteller det på, har derfor også dette siktemålet. Transportmidlene selv er effektive eksponeringsflater for nyttige opplysninger om tilbudet. Merking som dette kan være aktuelt på de høyfrekvente busslinjene. 42 43
Kundenes verden er større enn Ruter e reiser også med andre enn Ruter: Tog og andre busser. Flere aktører har også roller å spille med tanke på gjennomføring. Ruter har invitert en bred referansegruppe til å delta i utviklingsarbeidet: Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen, Samferdselsetaten i Oslo, Trafikanten, T-banen, Trikken og andre operatører. Ett resultat er felles piktogrambibliotek for Jernbaneverket, NSB og Ruter. Slik at en trikk er den samme trikken og et tog er det samme toget enten du møter et skilt på en jernbanestasjon, på et stoppested eller ser det i et rutehefte eller på weben. Noen steder brukes piktogrammene uten ramme rundt og andre ganger i en sirkel. Men bildet er det samme. Alle parter har jenket seg litt for å få til dette, og Jernbaneverket har stilt sine piktogrammer til disposisjon som utgangspunkt. riftsartpiktogrammer (utdrag) Fasilitetspiktogrammer (utdrag) 44 45
Brukerne er med på foredlingen Er dette et «skrivebordsprodukt»? Vi er klar over den faren. erfor tester vi prinsipper og løsninger ved hjelp av brukerundersøkelser. Vi foretar dybdeintervjuer med simulerte reiser, både innendørs og ute i trafikken, der brukere får prøve hvordan det er å gjøre seg kjent med det nye systemet og får konkrete finne-frem-oppgaver. Første trinn i dette arbeidet ble gjennomført høsten 2009. Om hovedprinsippene som ble testet, var konklusjonen éntydig: «Vesentlig bedre enn dagens løsning». Samtidig fikk vi avdekket at mange detaljer kan trenge justering, og vi har fått nyttige tips til hvordan dette kan gjøres. Slik er brukerne med på foredlingen. 46 47
www.ruter.no ette heftet: Tekst og layout Truls Lange Civitas. Foto s7 Brian Aslak, Brian A G, www.flickr.com/photos/ brusse/150966922/, s35 Google Maps, s47 LiveWork. Kart s15 Mark Ovenden, Alan Foale and Transport for London. Øvrige fotos og illustrasjoner: Tangram esign og Truls Lange Civitas. TI-prosjektet: Styringsgruppe: Ledergruppen i Ruter. Prosjekteier: Ellen Rogde. Prosjektleder: Bo Graaner. elprosjektleder trafikantinformasjonsprogrammet: Marina Heyerdahl. elprosjektleder visuell identitet: Vibeke Harlem. Samarbeidspartnere design og utvikling: Civitas, Tangram esign og LiveWork. Godkjente løsninger legges løpende ut på www.ruter.no/designmanual