Sak 40/2017-1 Sakens parter: A X frisør Uttalelse av 1. desember 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Anne Lise Rønneberg Jens Kristian Johansen 1
Saken gjelder A har klaget på Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse datert 29. juni 2017. Spørsmålet i saken er om X frisør handler i strid med plikten til universell utforming ved ikke å ha en vask tilrettelagt for kunder som bruker elektrisk rullestol. Sakens bakgrunn X frisør hadde i sine tidligere lokaler en frittstående vask som kunne brukes av klienter med elektrisk rullestol. A, som bruker rullestol, har vært fast kunde i frisørsalongen i flere år. I oktober 2016 flyttet salongen til mindre lokaler. X frisør driver sin virksomhet i leide lokaler. Salongen har ikke lenger en frittstående vask, som kan benyttes av klienter som bruker rullestol. A mener seg diskriminert på grunn av manglende universell utforming av X frisørs lokaler. Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang A klaget X frisør inn for ombudet ved e-post 17. desember 2016. I uttalelsen datert 29. juni 2017 konkluderte ombudet med at: «X frisør handler ikke i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13. Salongen er ikke universelt utformet fordi kunder i elektrisk rullestol ikke har tilgang til alle tjenestene salongen tilbyr. Ombudet mener imidlertid at salongen har dokumentert at det vil innebære en uforholdsmessig byrde å utbedre forholdene.» A klaget på ombudets uttalelse ved brev datert 12. juli 2017. Ombudet vurderte saken på nytt, men fastholdt sin konklusjon. Saken ble oversendt Likestillings- og diskrimineringsnemnda (nemnda) ved ombudets brev datert 12. september 2017. Saken ble behandlet i nemndas møte 14. november 2017. I behandlingen deltok nemndas medlemmer Ivar Danielsen (møteleder), Astrid Merethe Svele, Jens Kristian Johansen, Anne Lise Rønneberg og Usman Ivar Shakar. A deltok i nemndas møte, sammen med B fra stiftelsen Stopp diskriminering. C representerte X frisør i nemndas møte. Fra Likestillings- og diskrimineringsombudet møtte Kristel Jüriloo som observatør. Nemndas sekretariat var representert ved Else Anette Grannes og Helena Jokila. Partenes syn på saken A har i hovedsak anført: X frisør handler i strid med forbudet mot diskriminering fordi salongen har byttet lokaler og ikke lenger har en vask som kan benyttes av rullestolbrukere. Hun kjenner ikke til andre frisørsalonger som kan utføre en helt vanlig behandling, som striping og klipp av hår, for henne. Alle kunder vil kunne bruke en frittstående vask. Innstallering av en slik vask vil derfor ikke gå på bekostning av to arbeidsstasjoner, slik X frisør har anført. Frisørsalongen burde ha tatt med den frittstående vasken som den hadde i sine gamle lokaler. Det vil også være mulig å finne andre, kreative og rombesparende løsninger for rullestolbrukere. 2
X frisør har vist til at Y eldresenter, som befinner seg i samme etasje som salongen, har en vask som er egnet for rullestolbrukere. Det er imidlertid aldersgrense for å kunne benytte tjenester på et eldresenter, slik at dette ikke vil være aktuelt for alle. En frisørsalong på et senter la ut en forespørsel på facebook om frisørsalonger som kan utføre striping og farging av hår til kunder som bruker rullestol. Tilbakemeldingen på denne henvendelsen viser at det er en frisørsalong i Z, en i Æ, en i nærheten av Ø og en ved Å sykehus, der rullestolbrukere kan få frisørtjenester. Av disse er det kun Å sykehus som befinner seg i nærheten av hennes bosted. Hun opplever det også som merkelig å måtte oppsøke et sykehus for å få en vanlig behandling av hår. Hun har vært passasjer på tre cruiseskip. Alle disse skipene hadde en frisørsalong som hadde en universell utformet vask. Plikten til universell utforming gjelder ikke på norske skip i utenriksfart, men skipene i utenriksfarten har likevel ivaretatt kravene til universell utforming på en bedre måte enn på det norske fastland, der diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gjelder. X frisør har i hovedsak anført: As påstand om diskriminering på grunn av manglende universell utforming, avvises. Montering av en vask som kan brukes av kunder i elektrisk rullestol vil innebære en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Kostnadene knyttet til dette står ikke i forhold til kundegrunnlag og inntjening knyttet til rullestolbrukere. Dersom X frisør monterer vasken, må driften nedlegges. Frisørsalongen forsøker å beholde arbeidsplassene for de ansatte og har ikke midler til å foreta de utbedringene A krever. I frisørsalongens nye lokaler er det ikke plass til å legge opp rør til en vaskestasjon for rullestolbrukere. Den frittstående vasken som frisørsalongen hadde i sine gamle lokaler, var så gammel at den ikke kunne tas med til de nye lokalene. Frisørsalongens tidligere lokale var på 172 kvadratmeter. Det nye lokalet er på 106 kvadratmeter, og rullestolbrukere kan lett komme inn og forflytte seg rundt i lokalene. Frisørsalongen måtte flytte til nye lokaler på grunn av ombygging av kjøpesenteret. Frisørsalongens ansatte har mulighet til å hjelpe kunder med rullestol i forbindelse med klipp av hår, men de kan ikke vaske hår på kunder som sitter i rullestol. Det er mulig å komme til frisørsalongen med vått hår eller å bli klippet med tørt hår. Det er ikke strengt nødvendig å vaske håret før det klippes. Det er også mulig for enkelte kunder som bruker rullestol å bevege seg, med hjelp, over i en stol for vask. Det er svært få kunder som ikke vil kunne hjelpes, slik salongen er tilrettelagt. Det er ingen andre filialer ved X frisør som har en frittstående vask. Imidlertid ligger Y eldresenter i samme etasje som salongen. Y eldresenter har en vask som er egnet for rullestolbrukere. Frisørsalongen ved Å sykehus er åpen for alle kunder, ikke bare for pasienter som besøker sykehuset. Årsregnskapet for 2016 viser at frisørsalongens driftsinntekter er lavere enn driftskostnader, slik at årsresultatet hadde et underskudd på kr 203 220. D har gitt et tilbud på kjøp av en frittstående vask og monteringen av denne. Det fremgår av tilbudet at vasken, inkludert arkitekthjelp med befaring, plassering og tegninger til rørlegger, vil koste kr 55 313, 75 (inkludert mva.). Det trengs ca. 4 m2 for plassering av vasken. Det er også fremlagt et tilbud 3
fra E. Dette tilbudet tilsier at monteringen av vasken (inkludert blant annet kjerneboring, bytte av vinylstaver, nytt vann og avløp, samt tilkobling av vask) vil koste kr 92 350 (ekskludert mva.). Arkitekten har opplyst at monteringen vil gå på bekostning av to arbeidsstasjoner i salongen. Sakens rettslige side Den 1. januar 2014 trådte den någjeldende diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft (lov nr. 61/2013). Loven erstattet og videreførte den tidligere diskriminerings- og tilgengelighetsloven (lov nr. 42/2008). Lovforarbeidene til den tidligere loven har betydning også for forståelsen av gjeldende lov. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13 (lov nr. 61/2013) har regler om universell utforming: «Offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for private virksomheter rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Det er ikke plikt til universell utforming etter denne loven dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming. Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til universell utforming på områder som ikke er omfattet av krav i eller i medhold av annet lovverk.» Plikten til å sikre universell utforming gjelder så langt dette ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. I vurderingen skal det legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelig funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Det kan finnes ytterligere momenter i tillegg til de som fremgår direkte av lovteksten i 13. Dette følger av forarbeidene til den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 261. Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging er uttømmende regulert i 13 for de rettssubjekter og på de områder disse bestemmelsene gjelder. I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 30 er det regler om bevisbyrde: «Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis: a) det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og 4
b) den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted.» Nemndas vurdering Nemnda har kommet til at X frisør ikke handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven på grunn av manglende universell utforming. Frisørsalongen tilbyr tjenester som er rettet mot allmennheten. Virksomheten er forpliktet til å sikre tilgjengelighet gjennom hovedløsningen slik at frisørsalongens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsevne. Det avgjørende vil være om utformingen er tilstrekkelig inkluderende. Nemnda legger til grunn at X frisør har plikt til universell utforming av sine lokaler. Det foreligger ingen forskrift eller retningslinjer som gir veiledning om hva som er universell utforming av en frisørsalong. Det foreligger heller ikke opplysninger om utformingen av frisørsalongen for øvrig, utover de fysiske forholdene som er knyttet til vaskene. A har anført at en kunde som bruker elektrisk rullestol ikke får tilgang til vanlige frisørtjenester, som for eksempel farging og klipp av hår. X frisør har på sin side anført at det er svært få kunder som frisørsalongen ikke vil kunne betjene. Frisørsalongen har videre opplyst at vask ikke er strengt nødvendig for klipp av hår og at enkelte kunder som bruker rullestol kan, med assistanse, bevege seg over i en stol for vask. Det følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13 annet ledd at det kun er «hovedløsningen» som kan kreves universelt utformet. Ombudet kom i sin uttalelse, datert 29. juni 2017, fram til vaskene utgjorde «hovedløsningen». Ombudet ga uttrykk for: «Ombudet mener [ ] at dersom en person i elektrisk rullestol ikke får tilgang til alle frisørtjenester som tilbys i salongen, så er ikke salongen universelt utformet. Ombudet bemerker at minst en av vaskene må være tilrettelagt slik at flest mulig for tilgang til alle tjenestene i salongen.» Nemnda er enig i at frisørsalonger generelt bør tilstrebe bedret tilgjengelighet, slik at alle rullestolbrukere kan benytte seg av alminnelige frisørtjenester. Nemnda finner det imidlertid ikke nødvendig å ta stilling til om vaskene utgjør «hovedløsningen», fordi den mener at kjøp og montering av en frittstående vask uansett vil innebære en uforholdsmessig byrde for denne konkrete salongen. Nemnda finner at det vil innebære en uforholdsmessig byrde å pålegge X frisør å utbedre salongen, slik A krever. Nemnda har i sin vurdering lagt særlig vekt på at de nye lokalene er tilgjengelige for rullestolbrukere. Nemnda har merket seg As anførsler om at installering av en frittstående vask vil være av vesentlig betydning for å «nedbygge funksjonshemmende barrierer». Nemnda har likevel kommet til at det vil innebære en uforholdsmessig byrde å stille krav om utbedringer i salongen, i form av installering av frittstående vask. Nemnda viser til at flyttingen til mindre lokaler ble pålagt frisørsalongen, på grunn av ombygging av kjøpesenteret. Nemnda legger videre til grunn at plikten til universell utforming i utgangspunktet ikke går så langt at en virksomhet må nedbemanne eller gå med underskudd for å tilrettelegge de fysiske forholdene. Det har ikke i saksforberedelsen eller under nemndsmøtet fremkommet opplysninger som gir nemnda grunn til å betvile X frisør sin beskrivelse av den økonomiske situasjonen i virksomheten og de konsekvenser universell utforming i dette tilfellet ville innebære. 5
Nemndas konklusjon er følgelig at X frisør ikke handler i strid med plikten til universell utforming, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13. A har ikke fått medhold i sin klage. Uttalelsen er enstemmig. 6
Sak 40/2017-1 Likestillings- og diskrimineringsnemnda har gitt følgende uttalelse: X frisør handler ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven på grunn av manglende universell utforming. Ivar Danielsen møteleder Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Anne Lise Rønneberg Jens Kristian Johansen 7