Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som Gud ikke kan bryte. Gud kan ikke bryte det, nettopp fordi Han er rettferdig. Det kan synes som om mye av den forvirringen som eksisterer i kristenheten i dag, skyldes at mennesker ikke vet hvordan Gud er. Men dersom man skal kunne forstå hva Guds frelsesplan egentlig innebærer, er det nødvendig å ha kjennskap til hvordan Gud er. Informasjon om dette finner vi både i Bibelen, i naturen og i vår egen og andres erfaring. Ett av de skriftstedene som best beskriver Guds karakter, er 2. Mos. 34, 6-7. I forbindelse med at Gud gav Moses steintavlene med De ti bud, forkynte Han også sitt navn for ham. Nå steg Herren ned i skyen og stilte seg sammen med ham der, og Han forkynte Herrens navn. Herren gikk forbi rett fremfor ham og forkynte: Herren, Herren Gud, Han er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet, Han fastholder miskunnhet mot tusen slektledd, tilgir misgjerning og overtredelse og synd. Han holder sannelig ikke den skyldige uskyldig, men lar fedrenes misgjerning komme over barn og barnebarn i tredje og fjerde slektsledd. (2. Mos. 34, 5-7) Dette navnet forteller oss mye om Guds karakter. Vi får for det første understreket at Gud er en rettferdig Gud. Han dømmer rettferdig, i samsvar med rettferdighetens prinsipp: Han holder sannelig ikke den skyldige uskyldig... (2. Mos. 34, 7) Gud vil ikke betrakte en person som uskyldig dersom vedkommende i virkeligheten er skyldig. I Guds øyne er morderen skyldig i mordet, voldtektsmannen i overgrepet og tyven i tyveriet. Den enkelte regnes som skyldig i det han eller hun har gjort, og dømmes i henhold til dette. Også en rekke andre skriftsteder forteller oss at Gud er rettferdig: For Herren er rettferdig, Han elsker rettferdighet. (Sal. 11, 7) 20

Hvordan er Gud? Herren er rettferdig på alle sine veier... (Sal. 145, 17)...for Han kommer til dom for jorden. Han skal dømme verden med rettferdighet og folkene uten forskjell. (Sal. 98, 9) For Han [Faderen] har fastsatt en dag da Han skal dømme verden i rettferdighet ved den mannen Han har innsatt [Jesus]. Han har gitt alle grunnlag for å tro dette ved å reise Ham opp fra de døde. (Apg. 17, 31) Gjennom hele Bibelen understrekes det at Gud både e rettferdig og vil dømme verden med rettferdighet. Men selv om Gud er rettferdig og dømmer rettferdig, slår Han ikke ned et menneske i det øyeblikk det har begått en synd. Dette har sammenheng med et annet karaktertrekk hos Gud. Gud er så absolutt rettferdig, men Han er også tålmodig. I beskrivelsen til Moses sa Han: Herren, Herren Gud, Han er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet... (2. Mos. 34, 6) Gud er sen til vrede. Han er tålmodig med menneskene. Dette er noe vi også finner beskrevet i andre skriftsteder, som for eksempel Neh. 9, 30. Her er det snakk om hvordan Gud forholdt seg til israelittene i en tid da de stadig vendte seg bort fra Ham og gjorde en del ganske så ondskapsfulle handlinger: Men Du [Gud] hadde tålmodighet med dem i mange år... (Neh. 9, 30) Både under ørkenvandringen og etter at de hadde inntatt Kanaan, falt Guds utvalgte folk gjentatte ganger fra Ham i synd. De sluttet å følge Guds prinsipper og gjorde i stedet handlinger som brøt med det Gud stod for av sannhet, kjærlighet og rettferdighet. De skulle være Guds folk, men de oppførte seg ikke slik. Likevel forkastet ikke Gud dem som sitt folk. Han hadde tålmodighet med dem i mange år. Den samme tålmodigheten forklarer hvorfor Jesus dryger med å komme tilbake til vår verden for å avslutte den og skape en ny jord, der rettferdighet bor (2. Pet. 3, 13). Om dette skriver Peter: Men dette ene må dere ikke glemme, mine kjære, at for Herren er én dag som tusen år, og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med løftet, slik som noen regner det for senhet. Men Han er tålmodig med oss, siden Han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. (2. Pet. 3, 8-9) 21

Fordi Gud er tålmodig med mennesker som synder, vil konsekvensen av deres synder ofte gå ut over kommende generasjoner. Gud hadde utvalgt israelittene som sitt folk. Han gav dem rike løfter og mange velsignelser, men stilte også krav til dem. Dersom de ville leve i samsvar med Hans prinsipper og holde Hans bud, ville Han fortsette å velsigne dem og bevare dem fra deres fiender. Men folket falt fra Ham, blant annet i avgudsdyrkelse. Gud var likevel tålmodig med dem. Gjennom forskjellige profeter bønnfalt Han dem om å vende om, samtidig som Han advarte om konsekvensene av å holde fast ved sine synder og sitt frafall: De ville bli forkastet som Hans folk og Han ville trekke sin beskyttelse tilbake fra dem (jf. Jes. 5, 1-7). Israelittene holdt likevel fast ved sin avgudsdyrkelse og sine synder. De ville ikke vende om, og på samme måte som Adam og Eva måtte de til slutt høste konsekvensen av sitt opprør. Mange israelitter ble imidlertid lagt til hvile i graven uten å merke noe til konsekvensene av å forkaste Gud. Men så kom dagen da folkets nådetid var over, og de ble erobret av fienden. På denne måten kom fedrenes misgjerninger... over barn og barnebarn i tredje og fjerde slektsledd (2. Mos. 34, 7). Barna ble rammet fordi deres forfedre hadde gjort opprør, et opprør som hadde vedvart i generasjoner. Men barna var ikke skyldige for de syndene forfedrene hadde gjort, kun for de syndene de selv hadde begått. Men konsekvensen av opprøret fant sted i den tid da de levde, nettopp fordi Gud hadde vært tålmodig med deres forfedre siden Han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse (2. Pet. 3, 9). Guds tålmodighet med syndige mennesker henger også sammen med at Han er en barmhjertig Gud: Herren, Herren Gud, Han er barmhjertig... (2. Mos. 34, 6) Lignelsen i Luk. 13, 6-9 gir en god beskrivelse av Guds tålmodighet med menneskene. Vi kan alle se på den som en beskrivelse av Hans tålmodighet med oss personlig: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin, og han kom og letter etter frukt på det, men fant ikke noe. Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, men jeg har ikke funnet noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det utarme jorden? Men han svarte med å si til ham: Herre, la det få stå i fred i år også, til jeg får gravd rundt det og gjødslet det, kanskje det da bærer frukt. Men hvis ikke, kan du hogge det ned etterpå. 22

Hvordan er Gud? Også dette er et faktum som Bibelen understreker for oss flere steder, for eksempel i disse skriftstedene:...når du da vender om til Herren din Gud og lyder Hans røst for Herren din Gud er en barmhjertig Gud, vil Han ikke slippe deg eller ødelegge deg... (5. Mos. 4, 30-31) For Du, Herre, er god og rede til å forlate og rik på barmhjertighet mot alle som kaller på Deg. (Sal. 86, 5) Herren er god mot alle, og Hans ømme barmhjertighet er over alle Hans gjerninger. (Sal. 145, 9) Det er fordi Han er barmhjertig at Gud lar sine velsignelser komme over mennesker som ikke fortjener det. Han lar sin sol gå opp over onde og gode, og Han lar det regne over rettferdige og urettferdige (Matt. 5, 45). Da Jesus forsøkte å forklare sine tilhørere hvordan Guds kjærlighet fungerer i praksis, viste Han dem at denne kjærligheten inkluderer å elske sine fiender, å velsigne dem som forbanner en, å gjøre godt mot dem som hater en og å be for dem som på en ondskapsfull måte utnytter og forfølger en (v. 44). Gud elsker, velsigner og gjør godt mot mennesker som ikke fortjener det, og Han gjør det fordi Han er barmhjertig. Herren, Herren Gud, Han er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet, Han fastholder miskunnhet mot tusen slektledd, tilgir misgjerning og overtredelse og synd. (2. Mos. 34, 6) Beskrivelsen av Guds navn fra 2. Mos. 34, 6-7 forteller oss også at Han både er villig til og i stand til å tilgi synder. Vi fortelles rett ut at Han tilgir misgjerning og overtredelse og synd. Også en rekke andre skriftsteder forteller oss at Gud er en Gud som tilgir. Gjennom profeten Jesaja sier Han: Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke, og dine synder som en sky. (Jes. 44, 22). Utsagnet retter vår oppmerksomhet mot naturfenomener for å gjøre det lettere for oss å forstå hvor fullstendig Guds tilgivelse er. På samme måte som en tåke forsvinner fullstendig og blir borte for godt, vil Gud se på den tilgitte synder som om vedkommende aldri hadde syndet. I Salmenes bok både stilles og besvares et viktig spørsmål: Herre, hvis Du ville fastholde milgjerninger, Herre, hvem kunne da bli stående? Men hos Deg er tilgivelsen. (Sal. 103, 3-4) 23

Bibelen inneholder mangt et løfte om at Gud vil tilgi enhver synder som vender seg til Ham. Her er et par eksempler: Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. (1. Joh. 1, 9) Jeg skal tilgi deres misgjerning, og deres synd skal Jeg ikke minnes mer. (Jer. 31, 34). Rettferdighet, tålmodighet, barmhjertighet, kjærlighet og tilgivelse. Alt dette er kjennetegn ved Guds karakter. De ulike sidene hører sammen i beskrivelsen av Ham, og de gir et helhetlig bilde av Gud....Han er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet. Han fastholder miskunnhet mot tusen slektsledd, tilgir misgjerning og overtredelse og synd. Han holder sannelig ikke den skyldige for uskyldig... (2. Mos. 34, 6-7) I beskrivelsen av Guds karakter, oppstår det likevel et problem. På den ene siden står det at Gud ikke vil regne den som er skyldig, som uskyldig ( Han holder sannelig ikke den skyldige for uskyldig ) og dette er rettferdighetens prinsipp. Men samtidig står det at Gud tilgir misgjerning og overtredelse og synd nettopp de tingene som gjør en person skyldig. Dette kan virke motstridende, ettersom tilgivelse innebærer at Gud vil se på den som har syndet, som om vedkommende aldri hadde syndet. Sagt med andre ord: Tilgivelse innebærer at Gud betrakter den som er skyldig (urettferdig), som uskyldig (rettferdig). Det store spørsmålet er derfor hvordan dette kan forenes med rettferdighetens prinsipp? Hvordan kan Gud se på en person som har syndet og som altså er skyldig som om vedkommende er rettferdig (uskyldig)? Hvordan kan Gud bryte sitt eget grunnleggende prinsipp samtidig som Han ikke bryter det? Disse spørsmålene er viktige fordi de handler om Guds rettferdighet. De er også viktige for oss personlig fordi det handler om hvordan Gud vil forholde seg til oss. 24