BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3. Det tas forbehold om igangsetting av fag

BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3 Det tas forbehold om igangsetting av fag MOG/WAN Jan 2012

FLERE BESKRIVELSER AV PROGRAMFAGENE Gå inn på http://www.udir.no/lareplaner/finn-lareplan/ Skriv inn på navn på fag du ønsker å se læreplanen på i søkefeltet 1

PROGRAMFAGENE FOR REALFAG Biologi 1 og 2 Formål Menneske har alltid vært avhengige av kunnskaper om naturen for å overleve. Biologisk kunnskap inkluderer alt fra det forunderlige som skjer på mikronivå i det indre av cellene, til samspillet i økosystemene på jordkloden. Omfanget av kunnskap øker raskt, og biologi handler om å kunne bruke kjent fagkunnskap til å beskrive og forstå nye fenomen, skape ny kunnskap og delta med faglig kompetanse i samfunnsdebatten. Programfaget skal gi grunnlag for å bruke biologisk fagkunnskap i ulike sammenhenger, i praktiske situasjoner i hverdagen og til vurderinger rundt etiske spørsmål. Gjennom programfaget biologi skal den enkelte få større kjennskap til mennesket som ett av mange arter, at det er en vekselvirkning mellom menneskene og naturen, og at biologisk kunnskap er en vesentlig forutsetning for en bærekraftig forvalting av naturressursene og naturmiljø. Programfaget skal legge til rette for å bli kjent med kulturen, språket og arbeidsmåtene i faget, og øve opp ulike former for kommunikasjon. Det skal øve opp evna til å fokusere på detaljer og til å bygge opp en helhetlig forståelse, og det legges vekt på observasjoner, diskusjon, kritisk vurdering og krav til å kunne begrunne. Programfaget gir grunnlag for videre studium innenfor biologi og biologirelaterte område. På samme tid skal opplæringa legge vekt på de allmenndannende sidene ved biologifaget, som biologisk kunnskap knytter til miljøutfordringer, bærekraftig utvikling, bioteknologiske spørsmål og spørsmål knytte til kropp og helse. Denne kompetansen kan legge grunnlag for å tilegne seg ny kunnskap gjennom heile livet. Struktur Biologi består av to programfag: biologi 1 og biologi 2. NB! Fagene er bygget opp slik at de kan velges uavhengig av hverandre, men en bør ha biologi 1 før Biologi 2. Biologi 1 Biologi 1 gir kunnskaper om bygning og funksjon hos mennesker, fra cellens ulike deler til kroppens organsystemer. Kurset tar også for seg utviklingen av planter og dyr og deres tilpasning til ulike miljøer. I kurset inngår praktisk laboratoriearbeid og ekskursjoner. Biologi 2 Biologi 2 går nærmere inn på mekanismer og prosesser i cellene, som enzymaktivitet, nedbryningsprosesser, fotosyntese og genetikk. I kurset ser vi på hvordan vi med bioteknologiske teknikker bruker kunnskapen om disse prosessene til forskning innenfor landbruk og medisin. I økologi og evolusjon går vi inn på økosystemenes strukturer og mekanismene bak evolusjonen. Det inngår feltarbeid med systematiske undersøkelser og praktisk laboratoriearbeid. 2

Oversikt over hovudområde: Programfag Hovudområde Biologi 1 Den unge biologen Cellebiologi Fysiologien til mennesket Funksjon og tilpassing Biologisk mangfald Biologi 2 Den unge biologen Energiomsetning Genetikk Bioteknologi Økologi Evolusjon 3

Fysikk 1 og 2 Formål Menneskene har alltid undret seg over naturen og vært opptatt av å forstå den. Gjennom eksperimenter, observasjoner og teoretisk arbeid er fysikerne kommet langt i å finne grunnleggende prinsipper og lover som beskriver og forutsier fenomener i naturen og i universet. Programfaget fysikk skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Det gir grunnlag for å bruke fagkunnskap i ulike sammenhenger, fra praktiske situasjoner i hverdagen til avgjørelser som påvirker samfunnsliv, natur og miljø. Programfaget fysikk gir innføring i fysikkens begreper, symboler og språk, og knytter teori og beregninger til observasjoner og praktisk laboratoriearbeid. Programfaget skal bidra til å vise fysikkfagets bruk av matematikk og hvordan matematikken brukes til å modellere virkeligheten. I tillegg skal programfaget gi innsikt i at fysikk er en del av kulturarven, og at faget må ses i et historisk perspektiv. Programfaget skal legge grunnlag for kreativitet, kritisk sans og metodeinnsikt i fysikkfaget. For å utvikle ferdigheter og kunnskap er det nødvendig å arbeide både praktisk og teoretisk i programfaget. Struktur Fysikk består av to programfag: fysikk 1 og fysikk 2. NB! Fysikk 2 bygger på fysikk 1. Fysikk 1 Faget Fysikk 1 handler om å forstå den materielle vikeligheten. Fysikken danner grunnlaget for hele vår teknologiske hverdag. Tenk bare på i hvilke sammenhenger du bruker elektrisitet! I Fysikk 1 vil du lære å forstå grunnleggende sammenhenger i en rekke fenomener. Eksepler er bevegelse, energi, krefter, lys, bølger, elektrisitet, transistorer, kjernekraft, atomfysikk og astrofysikk. Det blir også praktisk arbeid med eksperimenter. Fysikk 2 Fysikk 2 er delvis en videreføring og utdypning av Fysikk 1. Du lærer mer om bevegelse og krefter. I fysikk 1 regner vi på bevegelser langs en rett linje, og i Fysikk 2 vil du også lære om kastebevegelser og sirkelbevegelser, blant annet gravitasjonsteori. Ved å lære om magnetisme og mer om elektrisitet, vil du forså grunnlaget for elektrisitetsproduksjon og en mengde forskjellige anvendelser. Eksempler her er mikrofoner og høytalere. Du vil også lære om kvantefysikk, fysikken om naturens minste bestanddeler, og relativitetsteori. I faget inngår praktisk arbeid og eksperimenter. Programfaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Hovedområder Programfag Fysikk 1 Klassisk fysikk Moderne fysikk Fysikk 2 Klassisk fysikk Moderne fysikk Å beskrive naturen med matematikk Å beskrive naturen med matematikk Den unge forskeren Den unge forskeren Fysikk og teknologi Fysikk og teknologi 4

Kjemi 1 og 2 Formål Alt i naturen består av stoffer - også alt som lever. Kjemikere utforsker, bestemmer og beskriver hvordan stoffer er oppbygd på mikronivå, og forklarer på dette grunnlaget stoffenes egenskaper og reaksjoner. Utviklingen av kjemisk viten skjer i en vekselvirkning mellom eksperimenter og teori. Vekselvirkningen avspeiles i programfaget kjemi, der planlegging og gjennomføring av forsøk og vurdering av resultater er sentralt. Kjemikere er viktige bidragsytere i utviklingen av bioteknologi, nanoteknologi, medisin, farmasi, miljøfag, nye materialer og nye energikilder. Gjennom programfaget skal den enkelte få innsikt i hvilken betydning kjemisk forskning har for teknologisk og økonomisk utvikling. Programfaget skal bidra til forståelse for hvordan stoffer påvirker miljøet, og hvordan utvikling av nye industrielle metoder kan redusere belastningen på miljøet. På den måten kan programfaget bidra til å fokusere på miljø og bærekraftig utvikling. Samtidig skal programfaget formidle at det stilles etiske krav til kjemisk forskning. Programfaget har som formål å skape interesse for kjemi og naturvitenskap, og samtidig gi kunnskaper som er nødvendige for å delta i samfunnsdebatten. I programfaget skal den enkelte utvikle fortrolighet med naturvitenskapelig tankegang og naturvitenskapelige arbeidsmåter, og kunne vurdere eget arbeid og resultater. Et formål med programfaget er å gi innsikt i kjemiens ulike anvendelser og betydningen av kjemi i hverdagsliv og samfunn. Den historiske utviklingen av kjemifaget er en del av kulturarven, og dette bør formidles gjennom opplæringen. Opplæringen i kjemi skal knytte teori til praktisk laboratoriearbeid. Læringsarenaer utenfor skolen, på laboratorier og i bedrifter, kan gi innsikt i hvordan kjemi blir brukt i samfunnet. Kunnskaper og kompetanse i kjemi er viktig i mange yrker og kan gi et godt grunnlag for videre studier. Struktur Kjemi består av to programfag: kjemi 1 og kjemi 2. NB! Kjemi 2 bygger på kjemi 1. Kjemi 1 Kjemi er læren om stoffene, deres oppbygning, egenskaper og reaksjoner. Faget Kjemi 1 er delt inn i fem hovedområder(se tabell under) Eleven skal lære det kjemiske språket og få forståelsen av kvalitative og kvantitative forhold i kjemiske reaksjoner. Kjemiske bindinger og hvordan disse påvirker stoffenes egenskaper er viktig for å forstå hvordan stoffer reagerer. Her inngår også mengdeberegninger ut ifra reaksjonsligninger. Innen temaet syrer og baser får en kunnskap om syrer og baser i vann og deres styrkeforhold, utføre ph-målinger og ph-beregninger. Organisk kjemi omhandler forskjellige stoffgrupper, blant annet hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og navnsetting av disse, virkeområder og bruk. Kjemi er et eksperimentelt fag og mye av teorien støttes opp med elevforsøk. 5

Kjemi 2 Kjemi 2 er delt inn i fem hovedområder.(se tabell) Elevene skal presentere eksempler på kjemirelatert forskning og lære om vitenskaplige forskningsmetoder i kjemi. Det skal utføres analyser med bruk tradisjonelle og mer moderne analysemetoder. Kjemi 2 bygger videre på den organiske kjemien fra kjemi 1. Et stort emne i kjemi 2 er redoksreaksjoner med blant annet enzymaktivitet, korrosjon og elektrokjemi. Materiallæren omhandler syntetiske polymerer og nanomaterialer, deres kjemiske struktur og egenskaper og miljømessige konsekvenser ve produksjon og bruk av disse. Kjemi 2 bygger videre på masse og konsentrasjonsbergninger fra kjemi 1. Eksperimentelt arbeid utgjør en viktig del av undervisningen i Kjemi 2. Programfaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Kjemi 1 Hovedområder Språk og modeller i kjemi Metoder og forsøk Vannkjemi Syrer og baser Organisk kjemi 1 Kjemi 2 Forskning Analyse Organisk kjemi 2 Redoksreaksjoner Materialer 6

Informasjonsteknologi 1 og 2 Formål Informasjonsteknologien har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen de siste tiårene. Teknologien har i løpet av kort tid endret kommunikasjonsmønsteret i samfunnet og skapt nye arbeidsplasser og lærings- og forskningsarenaer. Samfunnet har behov for mennesker som kan forstå, benytte og videreutvikle informasjonsteknologien, men samfunnet trenger også mennesker med en bevisst og kritisk holdning til hva teknologien gjør med mennesker og samfunn. Informasjonsteknologien gir muligheter for å lage helt nye produkter og tjenester gjennom kreativitet og samarbeid over faggrenser, og bidrar dermed til teknologisk innovasjon. Programfaget skal gi trening i kreativ tenkning og problemløsning og i å formulere presise beskrivelser og finne generelle mønstre. Programfaget skal bidra til å gi innsikt i hvordan informasjon i form av tall, tekster, bilder, grafikk, film, lyd og animasjoner kan struktureres og behandles automatisk som data, og hvilke krav det setter til datamaskiner og annet digitalt utstyr. Gjennom programfaget skal den enkelte få erfaring med bruk av moderne teknologi og relevante utviklingsverktøy, og hvordan sammensmelting av data-, lyd- og bildeteknologi kan gi rom for skapende bruk av teknologien. Programfaget skal bidra til å gi innsikt i hvordan informasjon i form av tall, tekster, bilder, grafikk, film, lyd og animasjoner kan struktureres og behandles automatisk som data, og hvilke krav det setter til datamaskiner og annet digitalt utstyr. Opplæringen legger vekt på å konstruerer ITløsninger, og informasjonsteknologi er derfor på mange måter t praktisk fag. Struktur Informasjonsteknologi består av to programfag: informasjonsteknologi 1 og informasjonsteknologi 2. NB! Fagene er bygd opp slik at de kan velges uavhengig av hverandre. Informasjonsteknologi 1 Faget er delt inn i hovedområdene digital samtid, nettsteder/multimedier og databaser. Grafisk utforming, datamodellering og integrering av dataverktøy står sentralt i undervisningen. Elevene skal tenke helhetlig i den grafiske utformingen av nettsteder med bruk av multimedier, og kunne vurdere hvilket datateknisk utstyr som brukes til ulike formål. Informasjonsteknologi 2 Faget er delt inn i hovedområdene planlegging/dokumentasjon, programmering og multimedieutvikling. Utviklingsmodeller for datasystemløsninger, utforming av multimedieapplikasjoner med lyd, bild, video og animasjoner, og objektorientert programmering er hovedinnholdet i kurset. Elevene skal utvikle helhetlig kompetanse i planlegging, utforming og innføring av datasystemer. 7

Programfaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 Hovedområder Digital samtid Planlegging og dokumentasjon Nettsteder og multimedier Programmering Databaser Multimedieutvikling 8

Matematikk R1 og R2 Formål Matematikk er et fag som på en sentral måte preger vår moderne sivilisasjon, både som redskap til å forstå og fungere i samfunnet og som bærer av en tradisjon med røtter i mange av verdens gamle kulturer. Matematikk brukes til å utforske universet, systematisere erfaringer og beskrive og forstå naturgitte og samfunnsmessige sammenhenger. Menneskets glede over arbeidet med faget i seg selv har vært en inspirasjonskilde til utvikling av matematikken. Et viktig formål med programfaget er å skaffe den matematiske kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og utvikle et høyteknologisk samfunn. Programfagets egenart skal bidra til forståelse av matematikkens betydning i vår kultur og til utvikling av argumenterende, analyserende og utforskende ferdigheter. Programfaget har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål. Programfaget matematikk for realfag gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler, utvikles et grunnlag og en nødvendig kompetanse for videre arbeid med matematikk. Arbeid med programfaget skal gi en innføring i logisk og analytisk tankegang med vekt på matematisk argumentasjon og framstillingsform, samtidig som elevene gjennom anvendelse får trening i sentrale metoder. Struktur Matematikk for realfag består av to programfag: matematikk R1 og matematikk R2. NB! Matematikk R2 bygger på matematikk R1, som igjen bygger på matematikk Vg1 T. Matematikk R1 Programfaget bygger på 1P eller 1T fra Vg1. Matematikk for realfag R1 gir et godt grunnlag for vider studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Matematikk R2 Matematikk for realfag, R2, gir en fordypning i matematikk for vider studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Matematikk R2 gir en solid plattform for vider studier og arbeid. Programfaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområdene: Programfag Matematikk R1 Matematikk R2 Hovedområder Geometri Algebra Funksjoner Geometri Algebra Funksjoner Kombinatorikk og sannsynlighet Differensiallikninger 9

Matematikk S1 og S2 Formål Matematikk er et fag som på en sentral måte preger vår moderne sivilisasjon, både som redskap til å forstå og fungere i samfunnet, og som bærer av en tradisjon med røtter i mange av verdens gamle kulturer. Matematikk brukes til å utforske universet, systematisere erfaringer og beskrive og forstå naturgitte og samfunnsmessige sammenhenger. Menneskets glede over arbeidet med faget i seg selv har vært en inspirasjonskilde til utvikling av matematikken. Et viktig formål med programfaget er å skaffe den matematiske kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og utvikle et høyteknologisk samfunn. Programfaget gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen en rekke sentrale samfunnsområder Gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler, utvikles et grunnlag og en nødvendig kompetanse for videre arbeid med matematikk. Arbeid med programfaget gir øvelse i modellering. Det skal gi elevene anledning til å uttrykke praktiske problemer og fenomener fra virkeligheten i et matematisk formelspråk og deretter behandle dem ved hjelp av matematiske metoder. Disse ferdighetene skal gi elevene en nøkkel til å forstå og analysere viktige samfunnsproblemer. Matematikken blir på den måten et hjelpemiddel både innenfor økonomi og på samfunnsområder som helse, miljø og globalisering. Programfaget har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål. Struktur Matematikk for samfunnsfag består av to programfag: matematikk S1 og matematikk S2. NB! Matematikk S2 bygger på matematikk S1. Matematikk S1 Programfaget bygger på 1P eller 1T fra Vg1. Målet er å gi elevene en ferdighet slik at de kan forså og analysere viktige samfunnsproblemer. Matematikken blir derfor et hjelpemiddel innen økonomi og på samfunnsområder som helse, miljø og globalisering. Hovedområder i faget er: algebra (symbolspråk), funksjoner (avhengighet mellom to variable), sannsynlighet (statisktiske metoder for å skaffe informasjon om en populasjon) og lineær optimering (finne best mulig løsninger på praktiske problemer). Matematikk S2 Programfaget bygger på S1 fra Vg2. Målet er å gi elevene en ferdighet slik at de kan forså og analysere viktige samfunnsproblemer. Matematikken blir derfor et hjelpemiddel innen økonomi og på samfunnsområder som helse, miljø og globalisering. Hovedområder i faget er: algebra (tallmønstre, polynomer, modellering), funksjoner (optimeringsproblemer, modellering), sannsynlighet og statistikk (statisktiske metoder for å skaffe informasjon om en populasjon, hypotesetesting) 10

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområdene: Programfag Hovedområder Matematikk S 1 Algebra Funksjoner Sannsynlighet Matematikk S 2 Lineær optimering Algebra Funksjoner Sannsynlighet og statistikk 11

PROGRAMFAGENE FOR SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og 2 Ønsker du å jobbe med ungdomsbedrift som læringsmetode, fiktivt eller på ordentlig, da er dette faget noe for deg. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi er entreprenørskap og innovasjon sentralt for verdiskaping og velferd. Samfunnet kjennetegnes i økende grad av sosialt, kulturelt og økonomisk mangfold. For samfunnet blir individets evne til omstilling og nyskaping viktig. Formålet med programfaget entreprenørskap og bedriftsutvikling er å utvikle personlige egenskaper og holdninger og å gi kunnskap og innsikt i hvordan eleven kan se muligheter og å utvikle disse til bærekraftige virksomheter. Faget skal bidra til forståelse for entreprenørskap og hvilken rolle entreprenørskap spiller for næringsutvikling i Norge. Entreprenørskap og bedriftsutvikling skal øke kompetansen om hvordan en virksomhet etableres, drives og utvikles. Videre skal faget øke forståelsen for etiske og miljømessige konsekvenser ved næringsvirksomhet. Opplæringen skal gi forståelse for ulike fagområder som ledelse, økonomi, markedsføring, salg og personalpolitikk. Faget skal gi innsikt i innovasjon og hva dette betyr for bedriftsutvikling og verdiskaping. Videre skal faget gi kompetanse om internasjonale markedsmuligheter og Norges rolle i internasjonal økonomi. Opplæringen skal fremme tverrfaglig forståelse, samarbeidsevne og nettverksbygging. Videre skal opplæringen stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og evne til initiativ, refleksjon, analytisk og helhetlig tenkning. Opplæringen skal legge til rette for bruk av ulike læringsarenaer og stimulere til samarbeid med arbeids- og næringsliv. Læringsarbeidet må legge til rette for bruk av metodikk som styrker den entreprenørielle kompetansen og gir opplevelse av relevans og mestring. Dette kan være å arbeide med virkelighetsnære, praktiske problemstillinger i en sosial kontekst med eleven som aktør for egen læring. Det kan være metoder for idé- og kreativitetsutvikling, å etablere en ungdomsbedrift og andre metoder som skaper sammenheng mellom teori og praksis i opplæringen. Videre skal opplæringen i faget stimulere læringsviljen og motivere til videre studier, arbeid og livslang læring. Struktur Entreprenørskap og bedriftsutvikling består av to programfag: Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og entreprenørskap og bedriftsutvikling 2. NB! Programfagene kan velges uavhengig av hverandre, men du bør ha Entreprenørskap 1 før du velger Entreprenørskap 2. Dette på grunn av Ungdomsbedrift som startes opp i Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. 12

Oversikt over hovedområdene: Programfag Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 Hovedområder Entreprenørskap Etablering Drift Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 Bedriftsutvikling Innovasjon Internasjonalisering Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 Entreprenørskap Hovedområdet Entreprenørskap handler om begrepet entreprenørskap i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng og hvilken rolle entreprenørskap spiller for idéutvikling og verdiskaping. Sentralt i hovedområdet er identifikasjon av muligheter, kreativitet, nettverk, etikk og miljø. Etablering Hovedområdet Etablering handler om å identifisere forretningsmuligheter og gjøre noe med disse. Start av bedrift, forretningsplan, selskapsformer og kapitalbehov og finansiering inngår i hovedområdet. Drift Hovedområdet Drift handler om å planlegge og drive en virksomhet/bedrift. Det dreier seg om arbeidsoppgaver knyttet til salg og markedsføring, produktutvikling, økonomi (budsjett og regnskap), ledelse, personalpolitikk og arbeidsmiljø. Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 Bedriftsutvikling Hovedområdet Bedriftsutvikling handler om hvordan en virksomhet/bedrift kan utvikles. Det dreier seg om videreutvikling av forretningsideer, behovet for endring i selskapsformer og ulike strategier for markedsføring, økonomi, organisering, ledelse og personalpolitikk. Etikk og miljø inngår i hovedområdet. Innovasjon Hovedområdet Innovasjon handler om hvordan virksomheter kan øke konkurranseevne og verdiskaping gjennom innovasjon/nytenking knyttet til produkt og produksjonsprosesser, ledelse, bedriftskultur og forretningsmodeller. Internasjonalisering Hovedområdet Internasjonalisering dreier seg om hvordan norske virksomheter kan være aktører i internasjonale markeder. Sentrale temaer er internasjonale økonomiske organisasjoner, internasjonale markeder og sosiale, etiske og miljømessige problemstillinger knyttet til internasjonal produksjon og handel. 13

Samfunnsøkonomi 1 Markedsteori Hovedområdet markedsteori dreier seg om hvordan priser blir bestemt i et marked og hvordan pris og omsatt mengde avhenger av forbrukernes etterspørsel og bedriftenes tilbud av varer og tjenester. Markedsteori handler om prisdannelsen i markedet for fullkommen konkurranse. I tillegg handler det om markedets muligheter og begrensninger. Nasjonalregnskap og økonomisk vekst Hovedområdet nasjonalregnskap og økonomisk vekst handler om måling av sentrale økonomiske størrelser, landets produksjon og vekst og hvordan produksjon anvendes. Det dreier seg også om offentlig sektors rolle i verdiskapingen. Hovedområdet handler om faktorer som skaper økonomisk vekst i et samfunn og hvordan det offentlige kan bidra til det. Arbeidsmarked og arbeidsledighet Hovedområdet arbeidsmarked og arbeidsledighet handler om teorier for hvordan arbeidsløshet oppstår, og hva slags økonomisk politikk som kan motvirke arbeidsledighet. Det dreier seg også om faktorer som påvirker lønnsfastsettelse, og hva som er årsakene til at det blir lønnsforskjeller i et samfunn. Prisvekst og pengepolitikk Hovedområdet prisvekst og pengepolitikk handler om ulike årsaker til prisstigning. Det dreier seg om hva pengepolitikk er, og hvordan den påvirker prisveksten og økonomien ellers. Kapitalmarkedenes betydning for økonomien står sentralt i dette hovedområdet. Inntektsfordeling og miljøproblemer Hovedområdet inntektsfordeling og miljøproblemer handler om hvordan inntekter fordeles innad i det enkelte land og mellom land, og hvilke virkemidler myndighetene kan bruke for å påvirke inntektsfordelingen. Det handler også om hva som kan gjøres for å oppnå økonomisk vekst i fattige land. Hovedområdet dreier seg dessuten om indirekte virkninger av produksjon og forbruk og tiltak som kan bidra til å motvirke miljøproblemer. Internasjonal økonomi Hovedområdet internasjonal økonomi dreier seg om årsaker til og virkninger av internasjonal handel. Det handler også om konsekvenser av økt internasjonal handel, flytende og fast valutakurs og virkninger av endringer i valutakursen. Samfunnsøkonomi 2 Markedsteori Hovedområdet markedsteori handler om hvordan pris og omsatt mengde avhenger av forbrukernes etterspørsel og bedriftenes tilbud av varer og tjenester. Markedsteori handler om prisfastsettelse under markedsformen monopol og under ulike former for ufullkommen konkurranse. Hovedområdet dreier seg også om ulike former for prisdiskriminering. 14

Økonomisk vekst Hovedområdet økonomisk vekst handler om mulige årsaker til økonomisk vekst og ulike virkemidler for å skape økonomisk vekst. Arbeidsledighet og økonomisk politikk Hovedområdet arbeidsledighet og økonomisk politikk dreier seg om ulike årsaker til arbeidsledighet og hva slags økonomisk politikk som kan motvirke arbeidsledighet. I tillegg handler hovedområdet om hvordan den økonomiske politikken påvirker økonomien. Inntektsfordeling og miljøproblemer Hovedområdet inntektsfordeling og miljøproblemer handler om sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøproblemer. Ulike oppfatninger av begrepet bærekraftig utvikling er et sentralt tema. Hovedområdet dreier seg også om sentrale økonomiske problemstillinger knyttet til fattige og rike land. Internasjonal økonomi Hovedområdet internasjonal økonomi dreier seg om hvorfor land handler med hverandre, og hvordan handelen påvirkes av blant annet internasjonale avtaler og valutakurser. Hovedområdet handler også om sentrale økonomiske problemstillinger knyttet til Norges forhold til Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Den europeiske union (EU). Oversikt over hovedområder: Programfag Samfunnsøkonomi 1 Samfunnsøkonomi 2 Prisvekst og pengepolitikk Markedsteori Markedsteori Nasjonalregnskap og økonomisk vekst Økonomisk vekst Hovedområder Arbeidsmarked og arbeidsledighet Arbeidsledighet og økonomisk politikk Inntektsfordeling og miljø-problemer Inntektsfordeling og miljøproblemer Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi 15

Næringslivsøkonomi Økonomistyring Økonomi og ledelse Formål Lokale og nasjonale ressurser har gjennom tidene gitt grunnlag for livsopphold og næringsvirksomhet. For samfunnet blir individets evne til å utnytte disse ressursene, samt evne til omstilling og nyskaping viktig. Kunnskap om hvordan vi utnytter ressursene våre er en viktig del av vår historie og kulturarv, og et formål med faget er å bruke denne kunnskapen til å få innsikt i hvordan bærekraftige virksomheter/bedrifter kan skapes og drives. Programfagene i næringslivsøkonomi skal bidra til å utvikle kompetanse i økonomistyring, bedriftsledelse og organisering som forutsetning for effektiv ressursforvaltning. Programfagene skal også bidra til forståelse for samspillet mellom økonomi, miljø og teknologi og fremme markedstilpasning, investering og produksjon i tråd med prinsipper for bærekraftig utvikling. Programfaget skal bidra til å gi innsikt i hvilke konsekvenser strukturendringer og økt globalisering kan ha for enkeltmennesker og bedrifter, og hva dette kan bety for Norges rolle i internasjonal økonomi. Opplæringen i næringslivsøkonomi skal være allmenndannende, studieforberedende og yrkesrettet. Den skal bidra til å øke kompetansen om hvordan en virksomhet drives og utvikles og øke forståelsen for etiske og miljømessige konsekvenser ved næringsvirksomhet. Et formål er å gi innsikt i bedriftens arbeidsoppgaver og beslutningsprosesser og gi grunnlag for å forstå den rollen private og offentlige bedrifter og organisasjoner spiller i samfunnet. Opplæringen i næringslivsøkonomi skal bidra til at den enkelte kan se næringslivets utvikling i et historisk og internasjonalt perspektiv. Videre skal opplæringen stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og evne til samarbeid, initiativ, refleksjon og analytisk og helhetlig tenkning. Opplæringen skal legge til rette for bruk av ulike læringsarenaer som kan gi både en teoretisk og praktisk tilnærming til faget og stimulere til kontakt og samarbeid med arbeids- og næringsliv. Læringsarbeidet må legge til rette for varierte arbeidsformer og hensiktsmessig bruk av IKT-baserte verktøy og slik bidra til å stimulere læringsviljen og motivere til videre studier, arbeid og livslang læring. Struktur Næringslivsøkonomi består av to programfag: økonomistyring og økonomi og ledelse. NB! Økonomi og ledelse bygger på Økonomistyring. 16

Økonomistyring Næringsliv og samfunn Hovedområdet dreier seg om næringsutvikling i Norge i et historisk perspektiv og sentrale trekk ved dagens næringsliv. Aktiviteter og problemstillinger som er felles for de fleste bedrifter, er sentralt. Hovedområdet handler videre om hvordan utnytting av ressurser kan gi grunnlag for næringsvirksomhet og interessekonflikter. Økonomistyring Hovedområdet dreier seg om å føre og avslutte regnskap, beregne og analysere nøkkeltall, sette opp kalkyler, budsjett og foreta budsjettkontroll. Det handler om sentrale begreper og sammenhenger knyttet til resultat- og balanseberegning, og hvordan bedriftens regnskap settes opp etter gjeldende regelverk. Bruk av digitale verktøy er sentralt. Regnskapsdelen gjør deg i stand til i løpet av kurset til å ta ansvaret for regnskapsarbeidet i foreninger, enkeltpersonforetak, ansvarlig selskap og enkle aksjeselskap. Den grunnleggende regnskapsføringen læres ikke på høyskolenivå. Etikk og miljø Hovedområdet dreier seg om etiske dilemmaer og utfordringer i regnskapsarbeidet i en bedrift. Det handler også om revisors rolle i dette arbeidet. Videre handler det om miljørapportering og miljøtiltak. Økonomi og ledelse Bedrift og samfunn Hovedområdet handler om bedriftens samfunnsansvar, årsaker til avvik mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, interessekonflikter og konsekvenser av globalisering. Markedstilpasning og produksjonsplanlegging Hovedområdet dreier seg om forholdet mellom en bedrifts tilpasning av produksjonen til markedet og bedret lønnsomhet. Bruk av økonomiske analyser som grunnlag for strategiske beslutninger står sentralt. Lønnsomhetsberegninger og analyser gjøres innenfor områder som investeringer, break even, produktmix, kapitalbehov og finansiering. Organisasjon og ledelse Hovedområdet handler om organisasjonsstrukturer, ledelse, kompetanseutvikling og organisasjonslæring. Det dreier seg også om bedriftens møte med ulike kulturer. Krav til HMS-arbeid og arbeidsmiljø inngår også. Oversikt over hovedområdene: Programfag Hovedområder Økonomistyring Næringsliv og samfunn Økonomistyring Etikk og miljø Økonomi og ledelse Bedrift og samfunn Markedstilpasning og produksjonsplanlegging Organisasjon og ledelse 17

Politikk, individ og samfunn Sosiologi og sosialantropologi Sosialkunnskap Formål Å leve i samfunn med andre medfører både forventninger om tilpasning til fellesskapets normer og individuelle ønsker om frihet gjennom personlige valg. Møtet mellom samfunnets krav og individets preferanser utløser ofte spørsmål om hva et samfunn bør være, og det bør organiseres for best mulig å verne om menneskerettigheter og borgernes velferd. Programfaget politikk, individ og samfunn skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til liv og virke sammen med andre i et samfunn. Det skal stimulere den enkelte til å tenke, forstå og reflektere over samspillet mellom individ og samfunn. Programfaget politikk, individ og samfunn skal bidra til å utvikle selvstendige individer som bygger opp sitt medborgerskap i møte med verden, kulturer og lærestoff. Denne oppgaven inviterer til å utvide den enkeltes toleranse overfor mangetydighet, ut fra forestillingen om at samfunnslivet ikke alltid er det samme for alle. Programfaget politikk, individ og samfunn er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement og demokratisk deltakelse gjennom arbeid med verdi- og samfunnsspørsmål. Arbeidet med programfaget skal påvirke og utvikle elevens evne til samarbeid, kreativitet og analytisk tenkning. Opplæring i programfaget skal gi opplevelse og erkjennelse som grunnlag for personlig vekst og samfunnsmessig utfoldelse i et livslangt perspektiv. Opplæringen i politikk, individ og samfunn skal åpne for bruk av varierte læringsarenaer og læringsstrategier. Programfaget skal utvikle kompetanse som kan danne grunnlag for deltakelse i arbeids- og yrkesliv og for videre studier. Struktur Politikk, individ og samfunn består av fire programfag: sosialkunnskap, samfunnsgeografi, sosiologi og sosialantropologi og politikk og menneskerettigheter. NB! Programfagene kan velges uavhengig av hverandre. 18

Sosiologi og sosialantropologi Er du interessert i å forstå mer av samfunnet rundt deg, er dette et svært nytting fag. Et viktig emne er forventninger om at individet skal tilpasse seg samfunnet, såkalt sosialisering. Her vil vi se nærmere på familiens, skolens og medienes betydning for utviklingen av normer og holdninger. Faget tar også for seg årsaker til kriminalitet og ulike former for straff. Et annet viktig tema er hvordan vi kan forstå vår egen og andres kultur bedre. Arbeidsvilkår og hvordan ny teknologi endrer det norske samfunnet på en rekke områder er også vektlagt. Årsakene til sosiale forskjeller er også et annet viktig tema. Du får dessuten prøve deg som samfunnsforsker når du skal gjennomføre egne undersøkelser. Dette er et fag med mange gode diskusjoner der vi tar i bruk begreper og teorier vi lærer i faget. Et viktig mål er å utvikle evnen til å forstå, analysere og vurdere viktige sider ved aktuell saker og problemer. Dokumentar- og spillefilm brukes en del i undervisningen for å kunne analysere og illustrere ulike forhold ved et samfunn. Sosialkunnskap I dette faget fordyper du deg i hvordan det er å vokse opp og leve i det norske samfunnet. Faget ser på de ulike livsfasene: både oppvekstforhold, ungdomstid, partnervalg, samliv og alderdom er viktige emner. Vi ser også på viktige problemer som kan oppstå ved for eksempel mishandling, rus og kriminalitet. Velferd og levekår i ulike samfunnsgrupper og årsaker til at goder er ulikt fordelt i samfunnet vårt er også en del av faget. Du vil også få kunnskap om hvordan velferdsstaten fungerer, og innsikt i viktige utfordringer det norske velferdssystemet står overfor. Faget legger vekt på å finne frem til dagsaktuelle eksempler. Diskusjon og bruk av stoff fra aviser og internett vil bli brukt i undervisningen. Elevene skal også bli kjent med hvordan samfunnsforskere arbeider og skal gjennomføre egne undersøkelser. Faget er delvis en videreføring av emner fra Sosiologi og sosialantropologi på vg2, men du trenger ikke dette faget for å velge Sosialkunnskap. Programfagene er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Sosialkunnskap Sosiologi og sosialantropologi Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Samfunnsvitenskapelige tenkemåter Livsfasene Kulturforståelse Velferdsforskjeller Sosialisering Sosiale problemer Produksjon og arbeid Velferdsstat og menneske rettigheter Fordeling av goder Politikk og menneskerettigheter (tilbys ikke på Ekeli) Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborger - skap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonale samarbeids - forhold og konflikter Menneskerettighetene s verdigrunnlag Menneskerettighetene i politisk praksis 19

Kommunikasjon og kultur 1 og 3 Formål Kommunikasjon er grunnleggende i all kontakt mellom mennesker, både innenfor kulturelle fellesskap og mellom mennesker med ulik bakgrunn. Norge er et flerkulturelt samfunn som omfatter både norsk og samisk kultur og ulike minoritetskulturer. Folk flytter stadig mer, både i landet og mellom ulike land, og kulturelle strømninger fra hele verden preger folks hverdag. Arbeidslivet blir stadig mer globalisert, med et voksende antall flernasjonale selskaper og internasjonale organisasjoner. I vitenskapen, utdanningssystemet og kulturlivet foregår det også økt samarbeid på tvers av landegrensene. Alt dette skaper behov for kunnskap om andre kulturer og kompetanse i å kommunisere med mennesker med annen kulturbakgrunn. Programfaget kommunikasjon og kultur skal gi innsikt i kulturmøter både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Utviklingen av informasjonssamfunnet skaper et økende behov for mennesker med kompetanse i formidling og kommunikasjon. Nye elektroniske medier stiller store krav til ferdigheter i å skape og forstå tekster som kombinerer uttrykksmidler som språk, bilde og lyd. Programfaget skal bidra til utvikling av kompetanse i å skape slike sammensatte tekster tilpasset ulike kommunikasjonssituasjoner. På denne måten kan programfaget gi et godt grunnlag for videre utdanning i praktiske og teoretiske kommunikasjonsfag. Kunnskap om kommunikasjon på tvers av og innenfor ulike kulturer skal gi den enkelte økt forståelse og respekt for sine medmennesker. Programfaget skal også gi bevissthet om kulturell tradisjon ved å vise hvordan tekster bidrar til å bevare kulturens kunnskaper, verdier og normer. Opplæringen skal bidra til den enkeltes selvutvikling og danning gjennom refleksjon over egen kultur og identitet. Programfaget kan dermed gi gode forutsetninger for å delta aktivt i informasjonssamfunnet og for å kommunisere i en globalisert verden. Opplæringen i programfaget skal tilrettelegges slik at det arbeides både teoretisk og praktisk. Gjennom analyse av og refleksjon over kulturmøter i kommunikasjon kan innsikt i fagets metoder og tenkemåter utvikles. Arbeid med formidling kan bidra til utvikling av praktiske kommunikasjonsferdigheter. Struktur Programfaget kommunikasjon og kultur består av tre programfag: kommunikasjon og kultur 1, kommunikasjon og kultur 2 og kommunikasjon og kultur 3. NB! Kommunikasjon og kultur 2 og 3 kan tas uavhengig av hverandre og bygger hver for seg på kommunikasjon og kultur 1. Eikeli videregående skole tilbyr kommunikasjon og kultur 1 og 3. 20

Kommunikasjon og kultur 1 Programfaget gir en god innføring i kommunikasjon mellom mennesker innenfor forskjellige kulturer og hvordan vi takler møtet mellom forskjellige mennesker i en stadig mer internasjonalisert verden. De fleste av verdens land er flerkulturelle Behovet for kunnskap innenfor kommunikasjon, tekstforståelse, mediers sterke påvirkningskraft, kulturelle uttrykksformer, religion, politikk og innsikt og forståelse i hva og hvordan andre mennesker tenker og uttrykker seg er økende og svært nødvendig for god kommunikasjon og konfliktløsning i Norge og eller i verden. Kommunikasjon og kultur 3 Programfaget tar for seg formidling og kommunikasjon mellom mennesker med ulik etnisk bakgrunn, og i faget vil en se på forskjellig uttrykksformer innenfor litteratur, kunst og annen kultur og på mellommenneskelige forhold. Oversikt over hovedområder: Programfag Kommunikasjon og kultur 1 Kommunikasjon og kultur 3 Hovedområder Kultur- og kommunikasjonsteori Kultur- og kommunikasjonsteori Tekst Kommunikasjon Kommunikasjon 21

Rettslære 1 og 2 Formål Lov og rett er en av byggesteinene i ett demokratisk samfunn. Kjennskap til lover og regler er derfor viktig både for den enkelte og for samfunnet. Lovverket i dag bygger både på eldre norsk og europeisk rett. Lov og rett i Noreg heng òg sammen med utviklinga i ei internasjonal verd. Rettslære skal gi innsikt i hvordan det internasjonale rettssamfunnet fungerer. Rettslære skal gi kunnskap om og forståing for rettsreglene slik de er nedfelte i lover, rettingslinjer og sedvanerett og vise hvordan lovverket er en del av kulturarven og det demokratiske systemet samfunnet er bygget på. Faget skal gi kunnskap om den rettslige stillingen den samiske folkegruppa har som urfolk i Norge. Det skal også gi innsikt i det internasjonale rettssystemet. Å utvikle kompetanse om hvordan lover og regler regulerer rettstilhøva mellom individ, mellom individ og samfunn og mellom stater, er sentralt i faget. Rettslære skal utvikle evna til å tolke og bruke lovene både privat og i yrkeslivet og stimulere til refleksjon og kritisk tenking. Et formål er å gjøre eleven bevisst om de verdiene som er grunnleggende i et demokrati og fremme engasjement og interesse for å være aktivt med i samfunnsutviklinga. Rettslære skal bidra til at en kan se en sak fra flere sider, skille mellom rett og rettferd og reflektere over om lovene er juridisk og etisk gode. Opplæringa i faget skal vekke interesse for juridiske spørsmål. Bruk av juridisk metode skal sette eleven betre i stand til å vurdere å løse juridiske problem og konflikter. Struktur Rettslære består av to programfag: rettslære 1 og rettslære 2. NB! Fagene er bygget opp slik at de kan velges uavhengig av hverandre. Metodelære står derfor som hovedområde i begge programfaga og har same innhold. Rettslære 1 Rettslære 1 er et fag alle vil ha stor praktisk nytte av. Dette gjelder både i arbeidslivet og privat. Faget gir en solid innføring i helt sentrale juridiske emner. Det er en god plattform for videre studier. For hovedområder i faget, se under. Rettslære 2 Rettslære 2 er et fag alle vil ha stor praktisk nytte av. Dette gjelder både i arbeidslivet og privat. Rettslære 2 gir i likhet med rettslære 1 en god innføring i helt sentrale juridiske emner, og vil være en solid plattform for videre studier. Rettslære 2 bygger ikke på rettslære 1. 22

Faget er strukturert i hovedområdene som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Oversikt over hovudområde: Programfag Hovudområde Rettslære 1 Rettslære 2 Metodelære Metodelære Familierett Erstatnings-rett Arbeidsrett og likestilling Menneskerettar Strafferett Arverett Avtalerett Rettergangsordninga Kjøpsrett og forbrukerrett Forva ltnin gsrett 23

Engelsk Formål Engelsk er et av verdens mest utbredte fremmedspråk. Det brukes både som nasjonalspråk og som kommunikasjonsspråk mellom folk med ulike morsmål og ulik kulturbakgrunn. Internasjonale nyhetsmedier og en rekke aktører innenfor musikk, film og andre kulturuttrykk benytter ofte engelsk. God kompetanse i engelsk gir derfor adgang til informasjonskilder og til et internasjonalt kultur- og samfunnsliv. Innsikt i de engelskspråklige landenes historie er viktig for å forstå prosessene som ligger til grunn for den globale spredningen av engelsk språk og angloamerikansk kultur. Storbritannia og USA har i århundrer hatt en sentral posisjon i verdenssamfunnet, både politisk og kulturelt. Med disse landene som utgangspunkt skal programfaget gi grunnlag for å forstå vesentlige trekk ved globale samfunnsspørsmål og det internasjonale nyhetsbildet. Både i Norge og i utlandet brukes engelsk innen høyere utdanning, vitenskap og arbeidsliv. For å kunne delta i samfunnsliv og arbeidsliv, både nasjonalt og internasjonalt, blir det stadig mer nødvendig å beherske engelsk på et avansert nivå. Fordi engelsk brukes over hele verden og i alle kulturer blir interkulturell kompetanse en naturlig og nødvendig del av språkkompetansen. Programfaget kan bidra til økt innsikt i andre menneskers levekår, livssyn og kulturytringer, og dermed åpne dører til de mange land og kulturer som bruker engelsk. Engelsk er både et redskapsfag og et dannelsesfag. For den enkelte kan det å beherske et språk godt bidra til selvtillit, trygghet og mulighet til å utfolde seg i ulike situasjoner. Engelskspråklig litteratur og andre kulturuttrykk kan være kilder til opplevelse, glede og personlig vekst. Programfagets brede tilnærming til kultur og samfunn i den engelskspråklige verden skal videreutvikle evnen til kritisk analyse og refleksjon. Programfaget spenner vidt, og skal derfor gi tverrfaglig kompetanse i tillegg til språkkompetansen. Programfaget utgjør en helhet der de ulike ferdighetene integreres og inngår i en sammenheng. Som et ledd i arbeidet med oppøving av engelskferdigheter er det nødvendig å definere egen språkkompetanse og utvikle læringsstrategier som kan gi grunnlag for livslang språklæring. Struktur Programfaget engelsk består av tre programfag: internasjonal engelsk, samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur. NB! Samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur kan tas uavhengig av hverandre og bygger hver for seg på internasjonal engelsk. 24

Internasjonal engelsk Engelsk er verdens nest mest talte språk, men inntar en førsteplass når man teller antall hoder i verden som lærer engelsk som første og viktigste fremmedspråk. Det er viktig å ha gode engelskkunnskaper ved studier innenfor vitenskap, medisin, forskning, IKT, politikk, fredsmekling osv. Internasjonal engelsk handler om det engelske språket brukt rundt i hele verden. Her lærer dere å diskutere aktuelle internasjonale og globale utfordringer, vurdere engelskspråklige mediers rolle i det internasjonale samfunnet, lære om forskjellige engelskspråklige folk og samfunn samt jobbe med film og litteratur innenfor det engelske språkområdet. Du vil i løpet av dette året få en god muntlig og skriftlig kompetanse i engelsk. Engelsk er svært viktig for deg uansett hvilket yrkesvalg du gjør senere i livet. Samfunnsfaglig engelsk I dette faget lærer du å drøfte samfunnsfaglige emner innenfor det engelskspråklige språkområde og i områder der engelskspråklige land er involvert, for eksempel USA, Sør Afrika, Kenya, New Zealand, Australia og India. I undervisningen vil det bli benyttet filmer, aviser, bøker og internett. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Internasjonal engelsk Språk og språklæring Kommunikasjon Samfunnsfaglig engelsk Engelskspråklig litteratur og kultur (tilbys ikke på Eikeli) Språk og språklæring Språk og språklæring Kommunikasjon Kommunikasjon Kultur, samfunn og litteratur Kultur, samfunn og litteratur Kultur, samfunn og litteratur 25

PROGRAMFAG HENTET FRA ANDRE PROGRAMOMRÅDER Breddeidrett 1 - valgfritt programfag Formål Ungdommens valg av idretts- og friluftsaktiviteter er i stadig endring. I dagens ungdomskultur finner vi tradisjonelle idretter sammen med nyere og mer moderne idretter og aktiviteter. Gode vaner for fysisk aktivitet i ungdomsårene har positiv effekt på den enkeltes levevaner og helse. Programfaget breddeidrett er et tilbud til ungdom som ønsker allsidig aktivitet der de kan tilegne seg kunnskap om og ferdigheter i flere forskjellige idretter og aktiviteter. Opplæringen i programfaget breddeidrett skal gi ungdom muligheter til egenutvikling gjennom bred og allsidig aktivitets- og idrettserfaring. Opplæringen skal skape opphevelser som styrker den enkeltes selvtillit og selvfølelse, og gi innsikt i og forståelse for betydningen av å være i god fysisk form. I tillegg er basistrening og fysisk aktivitet og helse sentrale tema. Opplæringen skal videre bidra til kunnskap om hvordan en gjennom allsidig og variert kroppsbruk kan utvikle og holde kroppen ved like. Dette kan være viktige bidrag til å forstå sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Opplæringen skal utvikle evnen til å verdsette andres innsats. Opplæringen i programfaget skal bidra til å utdanne aktive og bevisste ungdommer til ressurspersoner i lokale idrettsmiljøer. Aktivitetene skal gi utfordring, spenning, glede og mestring, og bidra til opplevelser og samhold i fellesskap med andre. Struktur Programfaget er strukturert i tre hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Breddeidrett 1 Faget breddeidrett er et tilbud til elever som har et ønske om mer fysisk aktivitet i skolehverdagen. Kurset tar sikte på å gi elevene økt kunnskap og ferdigheter innen forskjellige idretter og aktiviteter. Dette inkluderer basistrening som utholdenhet, styrke, spenst, hurtighet, bevegelighet og koordinasjon, som igjen er grunnleggende for all ferdighetsutvikling. I kurset inngår også tilrettelegging av lek og helsefremmende aktiviteter for barn og unge, samt planlegging og gjennomføring av fysisk aktivitet. Opplæringen skal utvikle evnen til å ta ansvar for egen og andres trening, samt til å forstå sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Oversikt over hovedområdene Fag Hovedområder Breddeidrett 1 Idrettsaktiviteter Basistrening Fysisk aktivitet og helse 26