Årsplan Samfunnsfag 9 018/019 SKOLEÅR: 018 / 019 KLASSE/GRUPPE: 9. klasse FAG: Samfunnsfag LÆREVERK: Fagbokforlaget, Kosmos 9. Samfunnsfag for ungdomstrinnet LÆRER: Kirsten E Riis
Arbeidsmåter i faget: Utvikle faglig innsikt, ferdighet og samarbeidsevne. Stimulere til undring og spørsmålsstilling. Argumentasjon og kritisk arbeid. Kompromiss IKT som arbeidsredskap. Her med Fronter, internett og e-post i fokus. Ta i bruk historiske kilder, fortellinger og ulike fremstillinger. Utvikle og bruke spørreskjema, intervjuer, systematiske observasjoner og samle inn materiale. Lese, tolke og bruke kart. Bruke tabeller og grafiske fremstillinger. Fagkarakteren bygger på: Elevenes kunnskap i faget. o Muntlige prøver o Skriftlige prøver. Evne til å forstå problemstillinger, analysere og tolke ulike kilder og å forklare og vurdere. Vise kritisk holdning til kilder. Evne til å formulere seg fagrelatert. Vurdering: Momenter for ordenskarakteren i faget: Elevens forståelse og holdning til faget. Deltakelse og engasjement i timer og med hjemmearbeid. Evne til å arbeide selvstendig og samarbeid i grupper Arbeidsboka Karakterer: Elevene får en karakter i faget.
KOMPETANSEMÅL ETTER 10. TRINN: Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider med mål frå andre hovudområde. Hovudområdet handlar om korleis ein byggjer opp samfunnsfagleg forståing gjennom nysgjerrigheit, undring og skapande aktivitetar. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjelder og kjeldekritikk er sentralt. Utforskaren omfattar òg formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 1. formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg. bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre 3. bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon 4. vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning 5. reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene 6. identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett 7. skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar 8. skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar Historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida, og korleis dette innverkar på notida. Å stimulere til kritisk og reflektert deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 9. finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis 10. drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv 11. presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå midt på 1800-talet til i dag og konsekvensar av fornorskingspolitikken og samanes kamp for rettane sine 1. presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag 13. gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag 14. gjere greie for teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgje av den industrielle revolusjonen 15. gjere greie for idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg 16. gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering 17. drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 000-talet 18. drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar Geografi 3
Hovudområdet omfattar lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda, og skal stimulere til forståing av korleis og kvifor dei påverkar kvarandre. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt, saman med refleksjon omkring berekraftig utvikling. Geografi handlar òg om å bruke kart og gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 19. lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar 0. lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn 1. gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn. utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet 3. undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda og drøfte premissar for berekraftig utvikling 4. undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt 5. samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid 6. kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling Samfunnskunnskap Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av likestilling, medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 7. gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn 8. gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land 9. gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen 30. gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar 31. gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar 3. analysere kjønnsroller i skildringar av seksualitet og forklare skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep 33. gje døme på korleis eit lovbrot er behandla, diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet og forklare korleis rettsstaten fungerer 34. gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme 35. gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn 36. beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg, og gjere greie for rettane til forbrukarane 37. beskrive utvikling og konsekvensar av tobakks- og rusmiddelbruk i Noreg og diskutere haldningar til rusmiddel 38. beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomien 4
GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER: Å lese: 1. å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. å behandle og bruke variert informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart 3. For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Å regne: 4. å behandle og samanlikne talmateriale om faglege tema, og å bruke, tolke og lage tabellar og grafiske framstillingar 5. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å gjere undersøkingar med teljing, bruke målestokk på kart og rekne med tid Digitale ferdigheter: 6. å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema 7. å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon 8. å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land Uttrykke seg muntlig og skriftlig: 9. å fortelje om hendingar i fortida og samtida 10. å greie ut om stader og fakta 11. å bruke definisjonar, omgrep og faguttrykk til å forklare årsaker og verknader knytte til samfunn og kultur 1. kunne presentere resultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for andre 13. å kunne samtale om sine eigne og andre sine presentasjonar 14. kunne reflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar 15. å kunne samanlikne, argumentere og drøfte verdiar i informasjon og kjelder, i hypotesar og i modellar 5
Vurderingskriterier: UTFORSKEREN KOMPETANSEMÅL KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KARAKTER formulere spørsmål Planlegge, gjennomføre og presentere om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser. Vurdere og reflektere over arbeidsprosessen og resultatene. Planlegge, gjennomføre og presentere undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser. Gjøre rede for arbeidsprosessen og resultatene. Planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser. Forklare bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon arbeidsprosessen og resultatene. Kunne bruke samfunnsfaglige begrep i fagsamtaler og presentasjoner med ulike digitale verktøy og kunne bygge videre på bidrag fra andre; enten ved bruk av skriftlige og muntlige kilder eller bygge videre på medelevers arbeid. Kunne vurdere og reflektere over kilders troverdighet. Kunne bruke noen samfunnsfaglige begrep i fagsamtaler og presentasjoner med ulike digitale verktøy og kunne bygge videre på bidrag fra andre. Kunne vurdere kilders troverdighet. Kunne forstå samfunnsfaglige begrep i fagsamtaler og presentasjoner med ulike digitale verktøy uten å nødvendigvis ha automatisert begrepsbruken. Lite vurdering og refleksjon over kildebruk. Kunne lese tabeller, diagram og grafer til å beregne og beskrive tendenser og variasjoner i samfunnsfaglige emner. Kunne drøfte og vurdere om statistikken gir pålitelig informasjon. Kunne lese tabeller, diagram og grafer til å si noe om tendenser og variasjoner i samfunnsfaglige emner. Kunne vurdere om statistikken gir pålitelig informasjon. Kunne lese tabeller, diagram og grafer innen samfunnsfaglige emner. Kunne trekke noen enkle overordnede konklusjoner fra innholdet. 6
vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning Kunne vise og forklare hvordan hendelser kan fremstilles ulikt ut i fra interesser og ideologi ved sammenlikninger. Gjøre rede for hvordan disse kan prege synet på hva som er fakta og sannhet. Kunne forklare hvordan hendelser kan fremstilles ulikt sett fra to eller flere synspunkt. Kunne si noe om ideologien/ideologiene som preger hendelsen. Vite at hendelser oppfattes ulikt av ulike mennesker og grupper. Kunne gi eksempler på noen slike hendelser. reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett Har god evne til å se sammenhenger mellom de ulike fagdisiplinene i samfunnsfag. Har god evne til å reflektere over gitte problemstillinger og bruke fagstoff fra ulike kilder for å belyse problemstillingene. Har god evne til å skildre relevansen av kildene. God kildekritiskevne. Klarer å se noen sammenhenger mellom fortid og nåtid i problemstillinger som blir gitt. Klarer å overfladisk delta i faglige diskusjoner ved å ta tak i noe innhold fra kildene. Klarer i noen grad å se relevansen Deltar i diskusjoner, men kun med egne meninger og klarer i liten grad å bruke kilder for argumentasjon. Liten kildekritikk. Klarer å trekke ut argumentasjon av en debatt og sette disse opp mot hverandre. Kan gjøre godt rede for personvern og konsekvenser for brudd på personvern ift publisering på nett. Klarer å identifisere noen argumenter i en debatt. Kan gjøre rede for noen momenter ift personvern. Kan gjengi et argument for en påstand, men klarer ikke se dette i sammenheng med den resterende argumentasjonen. Har i liten grad oversikt over personvernsproblematikken og ser få konsekvenser ved brudd på disse. 7
skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar Har svært god kjennskap til den valgte tidsperioden. Kunne fantasere kreativt med faglig dybde, og ha svært gode kunnskaper om hvordan rammer og verdier påvirker tanker og handlinger Ha god kjennskap til den valgte tidsperioden. Kunne fantasere godt med en viss faglig dybde, og ha middels kunnskaper om hvordan rammer og verdier påvirker tanker og handlinger Ha noe kjennskap til den valgte tidsperioden. Kunne være i stand til å skape en fortelling fra denne perioden, og til en viss grad forstå at rammer og verdier i samfunnet påvirker tanker og handlinger. Klarer i stor grad å formulere en fagtekst med presis formulering og relevant begrepsbruk. Påstander og teser er godt argumentert for i faget. Har god oversikt over kildene og kan reflektere over troverdigheten til kildene som er brukt. Gjerne dobbeltsjekket. Klarer å formulere en fagtekst, men med noe mindre presis formulering og relevant begrepsbruk. Påstander forsøkes underbygget med argumenter. Har oversikt over kildene som er brukt. Klarer i liten grad å formulere en fagtekst med presis formulering og har manglende begrepsbruk. Svak argumentasjon for påstadner. Liten grad av kildekritikk. 8
SAMFUNNSKUNNSKAP gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land Kan gjøre greie for de ulike partienes verdisyn og grunnsyn. Kan beskrive og gjøre greie for hovedtrekkene i de ulike partienes valgprogram lokalt / nasjonalt. Kan se sammenhengen mellom partiprogram, argumentasjon og praktisk politikk. Kan bruke politiske argumenter for eget syn. Kan gjøre greie for noen partiers verdisyn og grunnsyn. Kan beskrive og gjøre greie for enkle trekk i de største partienes valgprogram lokalt / nasjonalt. Kan i noen grad se sammenhengen mellom partiprogram, argumentasjon og praktisk politikk. Kan i noen grad bruke politiske argumenter for eget syn. Kan forklare begrepene verdisyn og grunnsyn, men i liten grad knutte dette til partiene. Kan i liten grad beskrive og gjøre greie for hovedtrekkene i de ulike partienes valgprogram lokalt / nasjonalt. Kan i liten grad se sammenhengen mellom partiprogram, argumentasjon og praktisk politikk. Kan i liten grad bruke politiske argumenter for eget syn. Gjøre greie for politiske institusjoner i Norge og sammenligne dem med institusjoner i andre land. Kunne fortelle om noen politiske institusjoner i Norge og kunne se likhetstrekk med institusjoner i andre land. Kunne nevne noen politiske institusjoner i Norge og andre land. gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Kan beskrive styreformene diktatur og demokrati og gi eksempler på land med de ulike styreformene. Kan sammenligne disse styreformene og se konsekvenser av styreformen. Kan gi eksempler på nasjonalt og lokalt samarbeid, og beskrive fordeler og 9
ulemper med dette. gjere greie for hovudprinsippa i FNpakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FNkonvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom Kan beskrive styreformene diktatur og demokrati og gi eksempler på land med de ulike styreformene. Kan se konsekvenser av styreformen i de enkelte land. Kan gi eksempler på nasjonalt og lokalt samarbeid og si kort noe om dette. Kan beskrive styreformene diktatur og demokrati og gi eksempler på land med de ulike styreformene. Kan gi eksempler på nasjonalt og lokalt samarbeid. Kan gjøre greie for FN og dens organisasjoner. Kan gjøre greie for FNs menneskerettigheter og sentrale FN konvensjoner. Kan drøfte viktigheten av internasjonalt samarbeid og brudd på menneskerettighetene. Kan gi historiske og tidsaktuelle eksempler på land som bryter dette. Kan gjøre greie for FN og noen av dens organisasjoner. Kan gjøre greie for FNs menneskerettigheter og enkelte FN konvensjoner. Kan gjøre greie for viktigheten av internasjonalt samarbeid og brudd på menneskerettighetene. Kan gi historiske og tidsaktuelle eksempler på land som bryter dette. Kan i liten grad gjøre greie for FN og dens organisasjoner. Kan i liten grad gjøre greie for FNs menneskerettigheter og sentrale FN konvensjoner. Kan i liten grad drøfte viktigheten av internasjonalt samarbeid og brudd på menneskerettighetene. Kan gi historiske og tidsaktuelle eksempler på land som bryter dette. Gjøre rede for ulike oppfatninger om forhold mellom kjærlighet og seksualitet i ulike kulturer. Forklare forholdet mellom kjærlighet og seksualitet i forskjellige kulturer. 10
kulturar Kunne fortelle om forholdet mellom kjærlighet og seksualitet i forskjellige kulturer. analysere kjønnsroller i skildringar av seksualitet og Kunne forklare forskjellen på ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep. forklare skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep Kunne forklare forskjellen på ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep. Kunne forklare forskjellen på ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep. gje døme på korleis eit lovbrot er behandla, diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet og forklare korleis rettsstaten fungerer gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme Diskutere årsaker til og følger av kriminalitet. Kunne forklare hvordan rettsstaten fungerer med utgangspunkt i hvordan et aktuelt lovbrudd er behandlet. Kunne gjøre rede for ulike årsaker til og følger av kriminalitet. Kunne ta utgangspunkt i hvordan et lovbrudd er blitt behandlet, og kunne forklare hvordan rettsstaten fungerer i forhold til dette. Kunne gi eksempler på ulike årsaker og følger av kriminalitet. Kunne forklare hvordan et aktuelt lovbrudd er blitt behandlet. Kan gjøre greie for begrepene "holdninger", "Fordommer" og "rasisme". Kan reflektere rundt hvordan egne og andres holdninger blir påvirket. Kan reflektere noe rundt hvordan en selv og andre kan motarbeide fordommer og rasisme. Kan forskjellen på begrepene "holdninger", "Fordommer" og "rasisme". Kan forklare rundt hvordan egne og andres holdninger blir påvirket. Kan si noe om hvordan en selv kan motarbeide fordommer og rasisme. Kan enkelt forklare begrepene "holdninger", "Fordommer" og "rasisme". gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte Kunne gi eksempler på og diskutere kulturelle variasjoner og drøfte muligheter og utfordringer i 11
moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg, og gjere greie for rettane til forbrukarane beskrive utvikling og konsekvensar av tobakks- og rusmiddelbruk i Noreg og diskutere haldningar til rusmiddel beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomien flerkulturelle samfunn Kunne gi eksempler på og fortelje om kulturelle variasjoner og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn Kunne gi eksempler på kulturelle variasjoner og si litt om muligheter og utfordringer i Norge i dag. Beskrive hvordan forbruksmønsteret har utvikla seg i Norge. Gjøre greie for rettighetene til forbrukerne. Finne ut hvordan nordmenns forbruk har endret seg gjennom tidene. Gjøre rede for noen av forbrukernes rettigheter. Kunne fortelle om nordmenns forbruk og hvordan dette har endret seg. Kunne gi eksempler på noen av forbrukernes rettigheter. Beskrive utviklingen av rusmiddelbruk og røyking i Norge. Reflektere over konsekvenser av rusmisbruk. Reflektere over holdninger til rusmiddel. Beskrive utviklingen av rusmiddelbruk og røyking i Norge. Gjøre rede for konsekvenser av rusmisbruk. Utvikle egne holdninger til rusmiddel. Kjenne til utviklingen av rusmiddelbruk og røyking i Norge. Forklare med egne ord forskjellige holdninger til rus. Beskrive hovedtrekk i norsk økonomi og hvordan vår økonomi henger sammen med den globale økonomien. Kunne nevne noen hovedtrekk i norsk økonomi. Kunne se sammenhenger mellom vår og andre lands økonomi. Kunne si noe om norsk økonomi og om hvordan den henger sammen med andre lands økonomi. 1
HISTORIE finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå midt på 1800-talet til i dag og konsekvensar av fornorskingspolitikken og samanes kamp for rettane sine Kunne forklare hvilke hendelser som har formet Norge, og kunne begrunne sine valg av hendelser på en svært god måte. Kunne tenke seg hvordan utviklingen kunne ha gått hvis utviklingen hadde vært annerledes, og begrunne dette på en særdeles god måte. Kunne forstå hvilke hendelser som har formet Norge, og kunne begrunne sine valg av hendelser på en god måte. Kunne gjøre seg noen tanker om hvordan utviklingen kunne ha gått dersom utviklingen hadde vært annerledes, og begrunne det. Kunne nevne noen hendelser som har formet Norge. Eleven kan i liten grad reflektere over hvordan utviklingen kunne ha gått dersom utviklingen hadde vært annerledes. Eleven må være i stand til å diskutere begrepene og kritisk sette dem inn i en historisk sammenheng, gjerne med egne refleksjoner. Identifisere og gjøre rede for begrepene. Gi eksempler og sammenligne hendelser fra historien og dagens samfunn. Gjøre greie for begrepene og gi eksempler fra historien og dagens samfunn. Kan gjøre godt kronologisk rede for historien til samene fra 1800 tallet til i dag. Ser også i denne sammenhengen samenes kamp for sine rettigheter. Fornorskingspolitikk? Kan gjøre rede for hovedtrekkene i historien til samene fra 1800 tallet til i dag. Kan også i denne sammenhengen se noen rettigheter samene har kjemet for. Fornorskingspolitikk? Har liten oversikt over historien til samene fra 1800 tallet til i dag. Kan i liten grad gjøre rede for samenes kamp for sine rettigheter. Fornorskingspolitikk? 13
presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag Være i stand til å avgjøre og begrunne hva som er de viktigste utviklingstrekkene i norsk historie fra 1800 til 1950. Kunne forklare hvordan disse hendelsene har påvirket dagens samfunn. Være i stand til å velge ut noen viktige utviklingstrekk ved norsk historie fra 1800 til 1950 og gjøre rede for disse.. Kunne forklare hvordan disse hendelsene har påvirket dagens samfunn. Kjenne til de viktigste hendelsene i norsk historie fra 1800 til 1950. Kunne gi eksempler på hvordan disse hendelsene har påvirket dagens samfunn. Definere begrepet velferdsstaten, forklare og reflektere rundt framveksten av denne og beskrive trekk ved det moderne Norge. Forklare hva en mener med velferdsstaten og si noe om hvorfor Norge regnes som en velferdsstat. Identifisere trekk ved dagens Norge. Gi eksempler på hvorfor Norge regnes som en velferdsstat. gjere greie for teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgje av den industrielle revolusjonen gjere greie for idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg Kunne definere og tidfeste begrepet den industrielle revolusjon og drøfte teknologiske og samfunnsmessige endringer som kom som følger av denne. Kunne forklare hva som ligger i begrepet den industrielle revolusjon. Gjøre rede for noen teknologiske og samfunnsmessige endringer som kom som følge av denne. Kunne si noe om hva som ligger i begrepet den industrielle revolusjon og gi eksempler på endringer som kom som følge av denne. Kan gjøre greie for de ideene som lå til grunn for den amerikanske revolusjonen Kan beskrive hendingene i den amerikanske revolusjonen og sette dette inn i rett tidsepoke.. Kan gjøre greie for ideer, hendelser og personer knyttet til den franske revolusjonen. Har et godt begrepsapparat i sin omtale av disse hendelsene. Kan trekke linjer fra disse hendelsene og til utviklingen av demokrati i Norge. 14
gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 000-talet Kan gjøre greie for enkelte ideer som lå til grunn for den amerikanske revolusjonen. Kan beskrive hovedtrekkene i den amerikanske revolusjonen og sette dette inn i rett tidsepoke. Kan gjengi hovedtrekkene for ideer, hendelser og personer knyttet til den franske revolusjonen. Kan noen ord og begreper i sin omtale av disse hendelsene. Kan se betydningen av disse hendelsene og til utviklingen av demokrati i Norge. Kan fortelle noen hendelser i den amerikanske revolusjonen. Kan fortelle noen hendelser i den franske revolusjonen. Kan få ord og begreper i sin omtale av disse hendelsene. Ser i liten grad sammenhengen mellom disse revolusjonene og Norge. Kan gjøre greie for begrepene kolonialisme og imperialisme. Kan gjøre greie for noen land som ble kolonisert. Kan gi eksempler på avkolonisering og fortelle om et par lands frigjøring. Har oversikt over stormaktene som kolonister. Kan reflektere litt over kolonienes utfordringer i dag som en konsekvens av kolonitiden. Kan enkelt gjøre greie for begrepene kolonialisme og imperialisme. Kan gi eksempler på land som ble kolonisert. Kan gi eksempler på avkolonisering og fortelle om et par lands frigjøring. Har noe oversikt over stormaktene som kolonister. Kan i liten grad gjøre greie for begrepene kolonialisme og imperialisme. Kan gi eksempel på et land som ble kolonisert. Kan gi eksempler på avkolonisering. Kan tidfeste sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget århundre og gi en liten innføring i noen av dem. Kan drøfte årsaker til- og konsekvenser av konfliktene. 15
drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar Kan tidfeste sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget århundre. Kan kort drøfte årsaker til- og konsekvenser av konfliktene. Kan tidfeste sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget århundre. Kan i liten grad drøfte årsaker til- og konsekvenser av konfliktene. Drøfte viktige omveltinger i samfunnet i nyere tid, og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltinger. Trekke ut viktige omveltninger i samfunnet i nyere tid, og finne ut hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger. Gi eksempler på hvordan samfunnet har endret seg i nyere tid. Hvilke nye endringer kan vi se for oss? GEOGRAFI lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verda og sammenligne ulike land og regioner. Ha kjennskap til de viktigste geografiske hovedtrekkene i verden og sammenligne ulike land og regioner. Ha kjennskap til noen geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og regioner. Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og karttegn. Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og ha kjennskap til målestokk og karttegn. Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og kjenne til de viktigste karttegnene. gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, Kan gjøre greie for naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, bevegelser i luftmassene, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon. Kunne drøfte og reflektere rundt 16
vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet sammenhenger mellom natur og samfunn. Kan i noen grad gjøre greie for naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, bevegelser i luftmassene, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon. Kunne tenke noe rundt sammenhenger mellom natur og samfunn. Kan i liten grad gjøre greie for naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, bevegelser i luftmassene, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon. Definere og tolke natur - og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. Beskrive og forklare noe av natur og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. Påpeke likheter og forskjeller i natur og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda og drøfte premissar for berekraftig utvikling undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt Begrunne og reflektere over hvordan menneskene i Norge og andre land i verden gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi. Definere bærekraftig utvikling og drøfte hvilke premisser som må ligge til grunn for dette. Undersøke og gjøre rede for hvordan menneskene i Norge og andre land i verden gjør seg nytte av naturen, andre ressurser og teknologi. Viser middels forståelse for begrepet bærekraftig utvikling og hva som må ligge til grunn for dette. Kjenne til og gi noen eksempler på hvordan mennesker i Norge og andre deler av verden gjør seg nytte av natur og teknologi. Gjenkjenne begrepet bærekraftig utvikling. Vurdere bruk og misbruk av ressurser. Diskutere hvilke konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og hvilke konflikter det kan skape lokalt og globalt. Vurdere bruk og misbruk av ressurser. Identifisere noen konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og om hvordan dette kan skape konflikter lokalt og globalt. 17
Vurdere bruk og misbruk av ressurser. Gi noen eksempler på konsekvenser dette kan få for miljøet og samfunnet. samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid Diskutere størrelse, struktur og vekst i befolkninger. Kunne drøfte og reflektere rundt befolkningsutvikling og flytting i nyere tid, inkludert urbanisering. Gjør greie for størrelse, struktur og vekst i befolkninger. Kunne gi noen årsaker til endringer i befolkningen og flytting i nyere tid. Kunne gi noen årsaker til endringer i befolkningen og flytting i nyere tid. kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling Kan finne og bruke ulike kilder, statistikk og diagrammer for å kartlegge variasjoner og ulikheter i levekår i verden. Kan bruke denne informasjonen til å forklare, og illustrere, forskjellene mellom fattige og rike. Kan drøft ulike tiltak for å jamne ut denne forskjellen. Kan bruke ulike kilder, statistikk og diagrammer for å se noen variasjoner og ulikheter i levekår i verden. Kan i noen grad bruke denne informasjonen til å forklare, og illustrere, forskjellene mellom fattige og rike. Kan forklare ulike tiltak for å jamne ut denne forskjellen. Kan til en viss grad tenke ut hvorfor det er store forskjeller på rike og fattige, og hvorfor det er forskjeller i levekår i verden i dag. 18
Fremdriftsplan høsten 018: Tidsperiode August Septem September 34 35 36 37 38 39 40 Tema GF Mål Pensumsider Politiske institusjoner i Norge og i andre land Stortingsvalg 017 Samene 1,,3 8,9, 35 1,,3,4, 11 Side 80-97 Nyhetssendinger, aviser, internett Side 19-03 Oktober November Desember 41 Høstferie 4 43 44 45 46 47 48 49 50 Fra union til selvstendig nasjon. Europa erobrer verden Den første verdenskrig Mellomkrigstida 1,, 3, 4, 5, 9 1,,3,4, 5,9, 10, 11, 1, 13 51 5 Juleferie, 9, 1, 9, 10, 11, 1, 17 9,11,1, Side 9-107 Side 108-13 Side 14 138 Side 138-155
Fremdriftsplan våren 019: Tidsperiode Januar Februar Mars 1 3 4 5 6 Tema Andre verdenskrig Besøke Tinghuset og overvære en rettssak. GF 1,,3,4, 5, 9, 11, 7 8 Vinterferie 9 Kriminalitet og straff 1,,3,4, 5 10 11 1 13 Landskapene våre 1,, 3,4, 6, 13, Mål 9, 10, 11, 1 33,34, 35, 3, 4 Pensumsider: Side 156-191 Side 40-59 Side 8-1 14 Pryouke 15 Påskeferie April 16 De livsviktige naturressursene 1,, 3,4, 6, 13, 3, 4, 3, 4 Side -69 Mai Juni 17 Energikildene våre 18 19 0 1 3 4 Forbrukersamfunnet Alkohol, narkotika og tobakk 1,, 3, 4, 5, 13, 3, 4, 9, 3, 4 1..3.4 18,36, 1,, 3, 4 37 Side 04-19 Side 0-39 En uke PRYO-uke kommer i løpet av våren. Dato er ikke satt. 0