Horten medisinske senter

Horten kommune Horten medisinske senter Premissdokument bygningsfysikk RIBfys-N01 2014-12-12 Oppdragsnr.: 5145833

00 11.12.2014 <Sign.> Ingve Ulimoen <Sign.> Stine Martinsen <Sign.> Eivind Wium Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Side 2 av 21

Innhold 1 Innledning 4 2 Prosjektets rammer og plassering 5 2.1 Bygning 5 2.2 Klima 7 3 Identifiserte krav 8 3.1 TEK10 8 3.2 HB 8.F.7 Rom for trygghet og omsorg - Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem 9 4 Veiledninger 10 4.1 Veiledning til TEK10 10 4.2 SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer 10 4.3 Byggebransjens våtromsnorm 10 4.4 Håndbok 50 Fukt i bygninger 10 4.5 Produktveiledninger 10 5 Løsninger 11 5.1 Gulv og radonsikring 11 5.2 Kulverter, gruber, fundamenter, sjakter 13 5.3 Yttervegger under terreng og sokkeldetaljer 14 5.4 Gulv mot det fri 14 5.5 Yttervegger over terreng 15 5.5.1 Eksisterende bygg 15 5.5.2 Nybygg 17 5.6 Vinduer og dører 18 5.7 Tak 19 5.8 Våtrom 20 5.9 Beslag 21 5.10 Lufttetthet 21 5.11 Byggfukt 21 Side 3 av 21

1 Innledning Eiendommen som tidligere inneholdt Horten sykehus skal endres til å inneholde omsorgsboliger. I tillegg skal det bygges et nybygg som skal inneholde omsorgsboliger. Dette dokumentet redegjør for de overordnede bygningsfysiske premissene for byggeprosjektet Horten medisinske senter. Dokumentet referer til de bygningsfysiske kravene vi anser som mest aktuelle for Horten medisinske senter, men er på ingen måte uttømmende. Det henvises først og fremst til Plan- og bygningsloven for flere og mer utdypende krav. Bygningsfysikk er i SAK10 13-5 h) et eget sentralgodkjenningsområde for ansvarsrett for prosjektering. I ethvert byggeprosjekt som er søkt iht. TEK10 skal det være et foretak som er ansvarlig prosjekterende for bygningsfysikk. Ansvarlig prosjekterende har et ansvar gitt i Plan- og bygningsloven. Dette dokumentet omfatter prinsipper for fuktsikring, varmeisolering og lufttetthet av konstruksjoner og radonvurderinger. Energiberegninger omfattes av notatet " RIBfys-N02 Horten medisinske senter - Vurdering av energieffektivitet ". Det er ikke vurdert dagslysforhold i premissdokumentet. Dagslysvurderinger forutsettes ivaretatt av ARK i detaljprosjektet. Premissdokumentet fokuserer på klimaskillende konstruksjoner, dvs. gulv, yttervegger, tak og innvendige skillekonstruksjoner for våtrom. Premissdokumentet kan videreutvikles når prosjektet bestemmer mer konkrete konstruksjonsløsninger. Side 4 av 21

2 Prosjektets rammer og plassering 2.1 BYGNING Deler av gamle Horten sykehus og et nybygg skal bli til omsorgsboliger, se figur 1. Figur 1: Modell av nybygget (venstre) og gamle Horten sykehus fra skisse-/forprosjektet. Modellen viser planlagt ny situasjon. Gamle Horten sykehus er hovedakelig bygget i to byggetrinn. Byggetrinn 1 ble bygget i 1952/1953 og består av en østfløy og en vestfløy, nedenfor gul linje på figur 2. Byggetrinn 2 ble bygget i 1986/1987, ovenfor gul linje. Det har i tillegg vært noen mindre tilbygg og ombygginger. Byggetrinn 1 er tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg. Sykehusdriften ble nedlagt i 2001 og bygningen har siden huset diverse helserelaterte tjenester. Det eksisterende bygget består av fem etasjer. Deler av bygningen har sokkeletasje og er ellers utført med ringmur på fjell. Det er planlagt at tredje, fjerde og femte etasje av bygningen skal ombygges i tillegg til at det skal bygges på i deler av femte etasje. Delen fra byggetrinn 1 har yttervegger og korridorvegger i bærende betong. Delen fra byggetrinn 2 har bæresystem basert på bærende yttervegger og bærende søyler og bjelker inni bygget. Ytterveggene i det eksisterende bygget er antatt oppbygget fra utside og inn med 150 mm betong, ca. 140 mm Siporex og ca. 10 15 mm med innvendig puss. Vinduene antas å være aluminiumsvinduer fra 1986. Takkonstruksjonen er et ganske flatt valmet tak med utvendige takrenner og nedløpsrør. Det er et uoppvarmet loftsrom med antatt stubbeloftsleire i etasjeskille ned mot oppvarmet etasje. Side 5 av 21

Det er tenkt en 350 m 2 stor takterrasse over byggets andre etasje og en 85 m 2 stor takterrasse over byggets fjerde etasje. Vinduene er tenkt skiftet ut og fasadene og taket er tenkt etterisolert. Takformen er tenkt at endres til flatt tak. Figur 2: Plan eksisterende 3. etasje. Nybygget er planlagt med tre tilnærmet identiske etasjer i skrånende terreng, se figur 3. Inngangen vil være fra den midtre etasjen. Nybygget vil ha seks leiligheter og fellesarealer på hvert plan. Taket er planlagt flatt. Figur 3: Plan 1 av nybygget. Side 6 av 21

2.2 KLIMA Følgende data er hentet fra Skarland Press' M21 Klimadata for Slagentangen og SINTEF Byggforsk. Slagentangen er målestasjonen som ligger nærmest Horten: DUTv = -19,9 C DUTs = 25,3 C (Melsom) Årsmiddeltemperatur = 6,9 C Høyeste månedsmiddeltemperatur = 17,0 C Laveste månedsmiddeltemperatur = -2,4 C Årlig nedbør er 835 mm Horten er ikke spesielt utsatt for slagregn Råtefaren er middels De bygningsfysiske løsningene, som fukt- og slagregnssikring, trenger ikke å vies ekstra oppmerksomhet utover vanlige prinsipper. Side 7 av 21

3 Identifiserte krav Det er i hovedsak Forskrift om tekniske krav til byggverk til Plan- og Bygningsloven, Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) som stiller kravene til byggets bygningsfysikk. I tillegg skal «HB 8.F.7 Rom for trygghet og omsorg - Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem» fra Husbanken legges til grunn. 3.1 TEK10 Byggteknisk forskrift (TEK10) utgjør det forskriftsmessige grunnlaget for de bygningsfysiske forholdene. De viktigste forholdene som har betydning for den bygningsfysiske prosjekteringen er forskriftens kapittel 13, Miljø og helse og kapittel 14 Energi. Kravene til energi er ikke listet opp, da energikravene ivaretas i annet dokument. Vi ønsker å fremheve følgende krav i TEK10: 13-5. Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3. (2) Følgende skal minst være oppfylt: a. Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b. Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3. (3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer. 13-15. Fukt fra grunnen Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. 13-16. Overflatevann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann. 13-17. Nedbør (1) Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader. (2) Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av, og slik at snøsmelting ikke fører til skadelig ising. (3) I luftede takkonstruksjoner hvor kondens kan oppstå på undersiden av taktekking eller taktekking ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrenging av vann, skal underliggende konstruksjon beskyttes ved hjelp av et vanntett undertak. Side 8 av 21

13-18. Fukt fra inneluft Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av kondensert vanndamp fra inneluften. 13-19. Byggfukt Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med mugg- og soppdannelse, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing. 13-20. Våtrom og rom med vanninstallasjoner (1) Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann og kondens. 3.2 HB 8.F.7 ROM FOR TRYGGHET OG OMSORG HB 8.F.7 Rom for trygghet og omsorg - Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem gir ingen konkrete krav, men poengterer fokusområder for blant annet energi og miljø. Fokusområdene er blant andre redusert energibehov ved klimatilpasning, arealeffektivitet, god bygningskropp, bevisst materialvalg og varmegjenvinning, og valg av energikilde og oppvarmingssystem. Veilederen er fra mars 2009 og poengterer ingen fokusområder som ikke er standard bransjepraksis i 2014. Side 9 av 21

4 Veiledninger Veiledninger gir ingen direkte krav som må følges. Veiledningene skal være hjelpemiddel som gir metoder og løsninger for å tilfredsstille kravene. Veiledning om tekniske krav til byggverk, SINTEF Byggforsks detaljblader (Byggforskserien), Byggebransjens våtromsnorm (BVN) og Håndbok 50 Fukt i bygninger er de viktigste veiledningene til hvordan kravene i forskrifter kan oppfylles. Disse veiledningene gir grunnlag for preaksepterte løsninger. Dersom det velges løsninger som strider imot prinsipper i disse veiledningene, må disse utredes og dokumenteres spesielt. 4.1 VEILEDNING TIL TEK10 Veiledningen til TEK10 forklarer og gir en utdypelse av kravene i TEK10 og gir føringer for hvordan kravene kan etterkommes i praksis. Veiledningen inneholder også en del råd om hvordan bygninger kan bli bedre enn minimumskravene. 4.2 SINTEF BYGGFORSK KUNNSKAPSSYSTEMER Den desidert viktigste veiledningen for bygningsfysiske forhold er SINTEF Byggforsks byggdetaljblader. Disse dekker stort sett alle relevante forhold mht. god utforming av byggdetaljer for å ivareta så vel energimessige forhold som fuktsikkerhet og bestandighet. Det er naturlig at alle detaljløsninger er basert på løsninger i Byggforskserien dersom spesielle forhold ikke tilsier annet. 4.3 BYGGEBRANSJENS VÅTROMSNORM Byggebransjens våtromsnorm, ofte forkortet til BVN eller Våtromsnormen, er utarbeidet av Fagrådet for våtrom (FFV) i samarbeid med SINTEF Byggforsk. BVN er et verktøy for planlegging og utførelse som har til formål å heve kvaliteten på våtrom med hensyn til tetthet, funksjon og varighet. BVN er tilpasset de lover, forskrifter og standarder som til enhver tid gjelder og er i samsvar med løsningene i Byggforskserien. 4.4 HÅNDBOK 50 FUKT I BYGNINGER Håndboken gir en samlet framstilling av problematikken rundt fukt i bygninger og konstruksjoner og behandler temaet i hele sin bredde. Det er naturlig å anvende boken som referanseverk for den videre prosjekteringen. 4.5 PRODUKTVEILEDNINGER Produktblader og monteringsveiledere fra produsenter gir de nødvendige kunnskaper om hvor, når og hvordan et produkt kan benyttes og hvilke forutsetninger det behøver for å fungere. Det er generelt svært viktig at materialer og produkter ikke planlegges brukt i strid med produsenters eller leverandørers anbefalinger. Dette kan gå på mange forhold, men eksempelvis bruksområde er svært relevant å nevne. Side 10 av 21

5 Løsninger De anbefalte løsningene ivaretar kravene i kapittel 3 og er i hovedsak preaksepterte iht. veiledningene i kapittel 4. Alle figurene i dette kapittelet er kun veiledende. Isolasjonstykkelser og U-verdier finnes for øvrig i dokumentet " RIBfys-N02 Horten medisinske senter - Vurdering av energieffektivitet ". Gulv, fundamenter og yttervegger under terreng i eksisterende bygning skal ikke berøres. 5.1 GULV OG RADONSIKRING I NYBYGGET Radon trenger inn gjennom utettheter i konstruksjonen fra byggegrunnen, via kulverter eller grøfter, fra tomten eller fra tilkjørte masser. De høyeste radonkonsentrasjonene opptrer derfor normalt i nederste etasje og avtar med høyde over bakkenivå. Gjennomgående sjakter eller åpne romløsninger kan likevel transportere radon rundt i bygget og til flere etasjer. Helserisikoen forbundet med radon er også relatert til oppholdstiden i rom med forhøyede radonkonsentrasjoner. Det er derfor først og fremst radonkonsentrasjoner i oppholdsrom og arbeidslokaler som er relevante og utløser behov for tiltak. Prinsipielt går radonsikring av nye bygninger ut på å: Begrense innstrømningen av radonholdig luft. Sikre inneklimaet gjennom god og riktig ventilasjon. Nybygget vil ha gulv på grunn i plan 1. Bygget vil ha behov for radonmembran mot grunnen. I tillegg skal det tilrettelegges for tiltak som kan aktiveres dersom det senere skulle vise seg å være forhøyede verdier. Membranen bør legges på ferdig avrettet underlag av isolasjon, helst plassert som B på figur 4. I tillegg vil den plasstøpte betongplaten også bidra som radonsperre, så membranen er egentlig en ekstra radonsikring i tillegg til betongen. På oversiden beskyttes membranen med isolasjon og evt. beskyttelsesplast eller annet beskyttelses- og glidesjikt. Figur 4: Figuren viser alternative plasseringer for radonmembran i gulv på grunn. Fra Byggdetaljer 520.706 (SINTEF Byggforsk, 2012). Vi anbefaler plassering B. Side 11 av 21

Membranen festes til fundamenter, vegger, etc. med tape som samhører med radonmembranen eller fuges og klemmes med lekt, se figur 5. Til ringmur kan membranen klemmes mellom topp ringmur og bunnsvill. Figur 5: Radonmembranen klebes og klemmes mot betongveggen med klemlist av plast eller korrosjonsbestandig metall. Fra Byggdetaljer 520.706 (SINTEF Byggforsk, 2012). For å redusere risikoen for luftlekkasjer fra grunnen bør antall gjennomføringer i radonmembranen være færrest mulig. Å samle flere rør/kabler i samme gjennomføring kan være fordelaktig dersom dette er mulig. Hvis man får plassert de fleste gjennomføringene i et teknisk rom, er det enklere å inspisere og eventuelt utbedre dem. Det er svært viktig å tette godt i alle gjennomføringer og ved tilslutninger. Tetting kan oppnås ved bruk av mansjetter som er dokumentert sammen med den aktuelle membranen eller man kan tette med en flytende, elastisk fugemasse som har god vedheft mot membranen. I tillegg kan man legge elastisk fugemasse i overgangen mellom gjennomføring og betong før man legger ytterligere golvbelegg eller kler inn gjennomføringen. Man må i så fall utforme fugen slik at den tåler en viss bevegelse. Se Byggdetaljer 520.706 Sikring mot radon ved nybygging og følg produsentens anvisninger. Tilrettelagte tiltak i byggegrunnen som kan aktiveres ved behov kan være radonbrønner eller drensrør som kobles på en vifte dersom det viser seg at det er forhøyet radonkonsentrasjon. Ved den anbefalte plasseringen av radonmembranen vil det være fullt mulig å installere radonbrønner på et senere tidspunkt ved ev. behov, uten å ødelegge radonsperren. På grunn av bygningens utforming, står man relativt fritt mht. plassering av slike brønner. Det må være permeable masser under bygget slik at luft kan strømme gjennom grunnen. Vi mener dette ivaretar forskriftens intensjon og krav i 13-5 (2) b) om å legge til rette for senere tiltak. For ekstra sikkerhet kan det legges radonbrønner i grunnen under bygget før gulvet støpes med rør som avsluttes på utsiden av bygget. Dersom det blir målt forhøyede radonkonsentrasjoner i senere tid vil man kunne montere på en svanehals eller vifte for å ventilere grunnen. Yttervegger mot terreng er tilstrekkelig lufttette, så ytterligere radonsikringstiltak for ytterveggene er ikke nødvendige. Tilkjørte masser kan være en kilde til radon. Det bør derfor foretas kontroll av tilkjørte løsmasser mht. uranog radonholdige bergarter for å forhindre at disse representerer en økt risiko for radon. De fleste produsenter/leverandører kan fremlegge aktuell dokumentasjon. Veiledningen til TEK10 gir følgende anbefaling: "Innholdet av radium 226 i tilkjørt masse som skal benyttes under eller rundt konstruksjonen, bør ha dokumentert lav radonavgivelse og ikke overstige 300 Bq/kg." Isolering av gulv på grunnen kan være EPS dersom isolasjonen vil ligge over grunnvannstanden. Over isolasjonen bør det legges en 0,2 mm PE-folie, se figur 5. Isolasjonstykkelse er ivaretatt i " RIBfys-N02 Horten medisinske senter - Vurdering av energieffektivitet ". Side 12 av 21

5.2 KULVERTER, GRUBER, FUNDAMENTER, SJAKTER I NYBYGGET Betongkonstruksjoner under terreng fører ofte til vesentlige bidrag i kuldebroregnskapet. Det er viktig å isolere kulverter, gruber, fundamenter og sjakter på en fornuftig måte, slik at kuldebrobidraget holdes på et fornuftig nivå. Hvis det er mulig bør alle betongkonstruksjoner isoleres kontinuerlig rundt. Dette er ofte ikke mulig, spesielt for fundamenter, men for heisgruber og kulverter bør dette gjøres. Tykkelsen bør være tilsvarende som under gulvet for øvrig. Det skal isoleres med XPS dersom isolasjonen vil ligge under grunnvannstanden. Det er ønskelig at alle betonggulv brytes med isolasjon i overgang mot ringmur, helst 50 mm eller 70 mm XPS, se figur 6. Ringmurer og andre betongkonstruksjoner som ligger i randen av bygget bør isoleres utvendig med 100 mm XPS (evt. EPS dersom det er tørre forhold) til og med front av bankett. I tillegg må det medtas nødvendig markisolasjon. Innvendig side bør isoleres med 50 mm XPS vertikalt til topp bankett dersom betonggulv ikke er brutt mot ringmur (figur 7). Dersom betonggulv er brutt mot ringmur er det tilstrekkelig med 50 mm XPS på utsiden av ringmur ned til topp bankett (figur 6). Betongkonstruksjoner som ligger under bygget isoleres med 50 mm XPS vertikalt ned til topp bankett, se figur 8. Utover disse prinsippene bør bygningsfysiker i prosjektet vurdere detaljene sammen med RIB. Figur 6 og 7: Isolering av fundamenter dersom det er kuldebrobryter mellom fundament/ringmur og gulv på grunn eller ikke. Figur 8: Isolering av fundamenter som ikke ligger i randen av bygget. Side 13 av 21

5.3 YTTERVEGGER UNDER TERRENG OG SOKKELDETALJER I NYBYGGET Terrenget rundt bygningen skal utformes for å lede vann vekk fra bygningen. Se spesielt Byggforskserien, Byggdetaljer 514.221 Utvendig fuktsikring av bygninger for mer informasjon. Prinsippene for drenering og bortleding av overflatevann er: Fallet ut fra bygningen er minimum 1:50 i en avstand på minst 3 m fra vegg. Fallet kan ledes langs bygningen. Det benyttes drenerende masser for å hindre at overflatevann blir stående mot vegg. Utvendige overflatematerialer som benyttes i vegger mot terreng har drenerende tekstur. Fiberduker gjør at massene og materialene beholder sine drenerende egenskaper. Alle yttervegger mot terreng bør utføres med grunnmursplate med knaster og isoleres utvendig med XPS. Dersom grunnen er godt drenert kan det vurderes å benytte EPS. Grunnmursplaten med knaster avsluttes med en kantlist i overgangen mot friluft. Over terreng bør isolasjonen dekkes med enten armert puss eller fibersementplate som overflate. Det er viktig at isolasjonen føres så kontinuerlig som mulig for å unngå kuldebroer. 5.4 GULV MOT DET FRI I EKSISTERENDE BYGG En liten del av femte etasje vil ha gulv mot det fri. I slike tilfeller er det viktig å holde av plass til tilstrekkelig isolasjon på undersiden av gulvet. Selv om arealene ikke nødvendigvis er så store at de utgjør noen stor fare for det totale energibudsjettet, så er det viktig å ha tilstrekkelig isolasjon for å sikre god termisk komfort i rommet på oversiden. Det meste av isolasjonen bør plasseres på undersiden (kald side) av den bærende konstruksjonen. Oppbygningen vil da se slik ut (ovenfra og ned): Innvendig gulvoverflate Eventuell øvrig gulvoppbygging Betongdekke Ca. 250 mm isolasjon mellom trevirke c/c 600 mm Vindsperre Fuktbestandige bygningsplater Isolasjonen må kobles mot isolasjon utenfor dekkeforkant og videre med isolasjon i ytterveggene, slik at bygningen får et kontinuerlig isolert sjikt. Side 14 av 21

5.5 YTTERVEGGER OVER TERRENG 5.5.1 Eksisterende bygg Ytterveggene er antatt oppbygget fra utside og inn med 150 mm betong, ca. 140 mm Siporex og ca. 10 15 mm med innvendig puss. Noen deler av bygningen antas å ha lettklinker i stedet for porebetong på inndisen av betongen. Etterisolering bør gjøres utvendig for å redusere kuldebroer og kondensfare. Vi anbefaler at det legges opp til en løsning med puss på isolasjon, se figur 9. Det monteres et sjikt med isolasjon som det monteres et pussystem på utsiden. Dette er en løsning som ikke vil gi fasaden stor økning i tykkelse og som samtidig gjør at bygningen kan bevare sitt opprinnelige uttrykk. Overgangen mot terreng og andre bygningsdeler er utfordrende, se bilder 1 4. Området rundt sykehuset er en blanding mellom fjell i dagen, gress, grus, asfalt, tak på overbygg, sjakter og inngangspartier. Det vil nok ikke bli en pen løsning å føre ny fasade helt ned til terreng dersom det ikke samtidig gjøres noe med de øvrige eksisterende bygningsdelene. Vi antar at den beste løsningen vil være å føre ny fasade ned til et nivå på veggen der det legges inn en horisontal avslutning, mens det andre steder føres helt ned til terreng (for eksempel områdene med asfalt). Løsning på ny fasade bør detaljeres ut i detaljprosjektet. Figur 9: Forslag til isolering av de eksisterende fasadene Side 15 av 21

Bilde 1 4: Bildene viser overgangen mellom eksisterende bygg og terreng på forskjellige steder. Side 16 av 21

5.5.2 Nybygg For nybygget velges det sannsynligvis å bygge en yttervegg med integrerte stålsøyler og stålbjelker som bæresystem. Dampsperre bør monteres inntrukket i vegg for å redusere risikoen for perforering, samt muliggjøre elektriske føringer i påforing. Utenfor bæresystemet bør det være minst 100 mm kuldebrobryter. Dette gir en oppbygging som følger (fra innside og ut): Innvendig kledning. 48 x 48 mm isolert utlekting. 0,15 mm PE-folie som tapes mot hulldekkeelementer og tapes i skjøtene. Isolert bindingsverksvegg (kan være med integrerte stålsøyler, evt. med inntrukne søyler). Tykkelse på isolasjon fra energiberegninger. Vindsperre av GU med ekstra vindsperre rullprodukt eller tape i alle utvendige hjørner, skjøter og overganger mot andre bygningsdeler eller konstruksjoner. Drenerende og luftet sjikt. Mest mulig vedlikeholdsfri overflate. Overflaten kan for eksempel være puss på plate slik at overflaten blir mest mulig lik den eksisterende bygningen. Se også figur 10. Figur 10: Forslag til oppbygging av fasadene til nybygget. Side 17 av 21

5.6 VINDUER OG DØRER Lengder rundt vinduer kan utgjøre mange løpemeter med kuldebroer. Med tanke på kuldebroer er det derfor en fordel med flere store vinduer enn mange små. Det er viktig å plassere vinduene i vegglivet slik at kuldebroverdien minimeres, det vil si i ytre del av isolasjonssjiktet. Fuger rundt vinduer og dører bør dyttes med mineralull og det bør benyttes bunnfyllingslist av ekspandert polyethylen med lukket cellestruktur i forbindelse med vinduer og dører. Høyelastisk fugemasse kan brukes utvendig, fugemasse av akryl kan brukes innvendig, evt. tape. Det er ønske om at vinduer skal ha en rekke gode kvaliteter. Disse kvalitetene er ofte motstridende. Et vindu skal slippe inn mest mulig dagslys, slippe ut minst mulig varme, slippe inn solenergi som reduserer oppvarmingsbehovet, men reflektere solenergi som forårsaker overoppheting. Kvalitetene er gitt ved U-verdi (W/m 2 K) som beskriver hvor mye varme som slippes ut, LT (%) som beskriver hvor mye lys som slipper inn gjennom vinduet og g (%) som beskriver hvor mye solenergi som slippes inn gjennom vinduet. Forholdet mellom LT og g er ikke helt proporsjonal, men avhenger veldig av hverandre. Vinduer bør ha en brystning. Vinduer som går helt ned til gulv skaper utfordringer for fuktsikring, oppvarmingssystem, renhold og vedlikehold. De bidrar til mer varmetap uten at de bidrar spesielt mye til dagslys. Vinduer bør også ha så stor glassflate som mulig i forhold til karm. Det er tenkt for det meste åpningsbare 13 x 18 M vinduer for det eksisterende bygget, se figur 11. Disse vil ha en del karmareal i forhold glassareal, men er nødvendige ut ifra andre behov som er mulighet for å åpne vindu og høy nok brystning ved åpning. Det bør vurderes å øke høyden på vinduene i detaljprosjektet, slik at det slippes inn dagslys i hele åpningen i fasaden, se figur 11. Figur 11: Forslag til vindusutforming der eksisterende vinduer i det gamle bygget skal skiftes. Side 18 av 21

Det er et minstekrav i TEK10 14-5 (3) b) om at total solfaktor for glass/vindu (g t ) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade. Solbelastet fasade er fasader med himmelretning mellom 45 og 315. Total solfaktor for vindu og solavskjerming lavere enn 0,15 oppnås normalt kun ved å benytte utvendig solavskjerming i form av persienner eller screens. Det må derfor legges opp til utvendig bevegelig solavskjerming i prosjektet. Vinduers påvirkning på energibehov, termisk inneklima og dagslys ivaretas ikke i dette dokumentet. Vinduers påvirkning på energibehovet ivaretas av notatet " RIBfys-N02 Horten medisinske senter - Vurdering av energieffektivitet ". Påvirkning på termisk inneklima forventes ivaretatt av RIV, og dagslys antas ivaretatt av ARK. Det gis derfor ingen føringer om inneklima eller dagslys i dette notatet. 5.7 TAK Det eksisterende taket til det gamle sykehuset er planlagt revet ned til betong etasjeskiller. Det er tenkt at alle takene skal bygges opp som kompakte tak på betong. Dette er en helt standard oppbygning. Alle flate tak skal ha sluk med innvendige nedløp. Det skal monteres minst to sluk på alle takflater slik at vannet kan renne til nærliggende sone med sluk dersom ett sluk går tett. Det bør også monteres overløp i tilfelle alle slukene blir tette. I Byggforsk detaljblad 525.207 Kompakte tak er det gitt preakseptert fall min. 1:40 på ferdig tak og min. 1:60 i renner og kilrenner. Vi anbefaler at det i størst mulig grad etableres fall 1:40 mot sluk uten bruk av renner. I overgang mot vegg skal taktekking/membran trekkes min. 150 mm over ferdig takflate, men gjerne høyere dersom det fungerer med gesimshøyden.taktekking/membran skal føres helt over parapet på underlag av vannfast kryssfinér. Alle membranene i prosjektet bør vanntestes med vanntrykk over minst 24 timer. Testene bør dokumenteres og vedlegges FDV. Vi anbefaler at takene uten trafikk bygges opp ved at det benyttes en rettvendt takkonstruksjon med to lags asfalttekning (figur 12). Tekningen skal festes mekanisk og sveises til ett lag. Mellom betongdekke og isolasjon skal det legges 0,2 mm PE-folie. Det anbefales å bruke EPS eller mineralull i konstruksjonen. Det må tas hensyn til evt. brannkrav vedrørende brennbar isolasjon rundt gjennomføringer og i overgang mot bygningsdeler. Figur 12: Rettvendt kompakt tak hentet fra Byggforskserien 525.207 kompakte tak Side 19 av 21

Det vil være noen takterrasser i det eksisterende bygget. Arealene skal ha sluk med innvendige nedløp. Den mest tradisjonelle oppbygningen for disse delene vil være at det bygges opp som de andre takene for øvrig med fall 1:40 (1:100 kan benyttes) mot et sluk som blir plassert i nærheten av terrassedør. Ovenfor taktekningen kan det monteres en treplatting. Oppbyggingen gir byggehøyde ca. 200 mm ved dørterskel. Det bør egentlig være 150 mm høydeforskjell mellom membransjiktet og dørterskel. Ved å bygge et tak over inngangspartiet kan høydeforskjell 50 mm godtas, se figur 13. Vi anbefaler derfor at det etableres et tak med minimum en meter dybde over terrassedør. Figur 13: Mulig oppbygging av takterrasse. Løsningen krever et tak over inngangspartiet. Det må vurderes hvordan høydeforskjellen mellom ok gulv inne og dørterskel løses mht. universell utforming. 5.8 VÅTROM Våtrom har mange krav som skal ivaretas, spesielt mht. fuktsikre konstruksjoner. I tillegg kommer krav til lekkasjevarsling, vannskadesikre installasjoner og enkel utskiftbarhet, for ikke å snakke om universell utforming. Fordi det er så mange krav og mulige løsninger ser vi det som unaturlig å liste opp disse i et premissdokument. Når våtrommene skal prosjekteres bør bygningsfysiker bli involvert. Det anbefales ikke at det benyttes porebetong i innervegger mot våtrom basert på skadeerfaringer og kjennskap til produktet. Her bør det i så fall benyttes lettklinker. Det er uansett viktig at detaljene for våtrom blir kontrollert av RIBfys når disse foreligger. Side 20 av 21

5.9 BESLAG Skader knyttet til beslagsløsninger utgjør en stor andel av byggskadene knyttet til ytre fuktpåkjenninger i Norge. Generelt skal beslag ikke være det eneste tettesjiktet mot vanninntrenging. Beslag bør tillegges stor oppmerksomhet i prosjekteringen og spesielt i utførelsen. Mengden beslag og monteringen av beslag avhenger av de til slutt valgte konstruksjonsløsningene og materialene. 5.10 LUFTTETTHET Entreprenør skal dokumentere lufttettheten til bygget ved ferdigstillelse. Trykktesten skal gjennomføres iht. NS-EN 13829:2000+NA:2010. Det må vurderes om det eksisterende bygget vil kunne trykktestes. Vi antar at det vil fungere å trykkteste en etasje. Å trykkteste alle etasjene samtidig vil gjøre det vanskelig å tette trappeoppgangen mot øvrige deler av bygget. Nybygget bør også trykktestes når vindsperre er montert slik at evt. utettheter er lett tilgjengelige for utbedring. 5.11 BYGGFUKT Uttørking av byggfukt er en tidkrevende og energikrevende prosess. Fordi prosessen er tidkrevende og energikrevende bør det fokuseres på å holde materialer tørre i byggeperioden. Generelt gjelder retningslinjene: Kun materialer som skal benyttes i nærmeste fremtid lagres på byggeplassen. Materialer som kan bli utsatt for fuktskader skal lagres tørt og beskyttes mot fuktighet. Alle åpninger i klimaskallet skal tettes så fort som mulig for å unngå vanninntrenging. Vann skal ledes vekk fra bygningen. Fuktproduserende arbeid, blant annet muring og støping, skal utføres ferdig før isolasjon monteres For at eventuell uttørking skal være effektiv bør temperaturen være høy og den relative luftfuktigheten lav. Dette forekommer naturlig kun i perioder, så det er mest normalt å benytte oppvarming og ventilasjon, kondensavfuktere eller ventilasjonsavfuktere. Tak bør monteres og tekkes, og alle hulldekkelementer bør dreneres før det monteres eller lagres organisk materiale i bygget. Side 21 av 21