Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 26.11.2018 Tid: 14:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Kari Giske Leiar Geir Tore Søreide Nestleiar Bente Volden Mjønes Medlem Johnny Westvik Medlem Harald Rydland Medlem Varamedlemar Funksjon Representerer Ingebjørg Sørfonn Vara Anne Marie Larsen Vara Lillian Kongestøl Vik Vara Benedikte Maraas Hope Vara Terje Træet Vara Kari Fjugstad Giske Leiar Ingunn J Raunholm Møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur. 1
Saksnr Innhald Lukket PS 22/18 PS 23/18 PS 24/18 PS 25/18 PS 26/18 Godkjenning av protokoll Plan for habilitering og rehabilitering i Fitjar Budsjett 2019 Fitjar kommune Gjennomgang av saker til møtet i oppvekst- og omsorg 27.november Ymse 2
Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2016/40 Sakshandsamar: Ingunn Raunholm Dato: 20.11.2018 Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 22/18 Råd for funksjonshemma 26.11.2018 Vedlegg: Protokoll få møtet 10.09.2018 Råd for funksjonshemma godkjenner protokoll frå sist møte. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 3
Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Møterom 3.etasje, Fitjar rådhus Dato: 10.09.2018 Tid: 14:00 15:20 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Kari Giske Leiar Geir Tore Søreide Nestleiar Johnny Westvik Medlem Harald Rydland Medlem Forfall: Namn Funksjon Representerer Bente Volden Mjønes Medlem Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Ingen Frå administrasjonen møtte: Namn Anne Økland Ingunn Raunholm Stilling Helse- og sosialsjef Utvalssekretær Kari Fjugstad Giske Leiar. Ingunn J Raunholm Sekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur 4 1
Saksnr Innhald Lukket PS 17/18 Godkjenning av protokoll. PS 18/18 Skulebruksplanen 2019-2022 PS 19/18 Info svar på høyring om spesialundervisning. PS 20/18 Gjennomgang av saker til møte i oppvekst- og omsorg 11.sep. PS 21/18 Ymse PS 17/18 Godkjenning av protokoll. Råd for funksjonshemma godkjenner protokoll frå sist møte. Behandling i Råd for funksjonshemma - 10.09.2018: Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 18/18 Skulebruksplanen 2019-2022 Saka vert lagt føre utan tilråding Behandling i Råd for funksjonshemma - 10.09.2018: Råd for funksjonshemma drøfta saka, og kom med slikt framlegg til vedtak: 1. Negative konsekvensar ved å auka elevtalet på Rimbareid skule. Råd for funksjonshemma meiner det er uheldig å auka opp elevtalet på Rimbareid skule ytterlegare. For elevar med ulike funksjonshemmingar kan det vera utfordrande når klassemiljøet eller skulemiljøet vert stort. Elevar har rett på eit inkluderande skulemiljø. Dette gjeld alle elevar. Erfaringsmessig veit ein at ein må jobba aktivt for å inkludere alle elevar på ein god måte i skulemiljøet. Elevar med ulike funksjonshemmingar og funksjonsvanskar vil kunna få ein vanskelegare kvardag når klassane vert større. Elevar med utviklingshemming, funksjonshemming eller andre funksjonsvanskar som t.d. åtferdsvanskar vil ikkje scora positivt på at klassane vert større og at fleire elevar må dela på uteområdet. Snarare tvert imot. Desse elevane skal i størst mogleg grad ha undervisninga si inne i klassen ved hjelp av spesialpedagogisk ressurs utifrå kva vanskar dei har med å følgja ordinær undervisning. Likevel er det slik at noko av undervisninga for elevar med spesielle eller samansette vanskar må gjevast utanfor klasserommet i deler av timar eller einskilde timar. Dersom klassane vert større er me redde for at meir av undervisninga må gjevast utanfor klasserommet. Mange elevar treng mykje ro rundt seg og er avhengige av at klassane ikkje er så store. Me veit at skuler der klassane er store ikkje klarer å inkludera elevar med store vanskar i ordinære klassar. I Fitjar har me klart å inkludera alle barn i ordinære klassar og det ønskjer me at me framleis skal klara i kommunen. Det er difor viktig å ha ein skulestruktur der me klarer å ivareta et inkluderande fellesskap 5 2
for alle elevar. Me vil åtvara mot å leggje opp til ein skulestruktur der dette vanskeleg let seg gjera. I forslaget til skulebruksplan saknar me omtale av og konsekvensvurdering av korleis ei endring i skulestrukturen vil råka elever med funksjonsnedsettingar. 2. Realistiske prognoser for elevtal i framtida. Den førre skulebruksplanen 2014 2018 opererte med eit elevtal på 342 på Rimbareid skule for skuleåret 2017/2018, altså sist skuleår. Men situasjonen det skuleåret var 380 elevar på skulen, altså ein auke på 38 elevar i løpet av ein 4 års periode i høve det kommunen sjølv hadde laga prognoser over berre nokre få år før. Det er no 3202 innbyggjarar i Fitjar. Statistisk sentralbyrå sin prognose for folketal i Fitjar i framtida opererer med desse tala: ein stad mellom 3500 og 4000 i 2040. Det vil seie at ein anslår ein folketalsauke på nærare 800 personar i løpet av ein 22 års periode. Det er naturleg å tru at ein stor prosent av desse vil vera born. Dersom ein legg same prosentfordeling til grunn for utrekning av elevtal i 2040 som no i 2018 vil ein få desse tala: Med ein prosentdel i grunnskulen på i overkant av 14,5 % av befolkninga,slik ein no har, vil ein ha eit elevtal i grunnskulen i Fitjar på mellom 506 og 578. Det vert ein stor skule. Me meiner at dette er viktige element som ein må ta høgde for når ein planlegg komande skulestruktur i kommunen. 3. Kommunen må sjå på inntektssida Me meiner at det er mogleg for kommunen å auka opp inntektene sine og dei bør og sjå på om det er utgifter som kan reduserast. Dette med tanke på å behalda noverande skulestruktur. Ein bør og sjå på Havbruksfondet og ein bør frysa noverande skulestruktur inntil ein veit meir om framtidas inntekter frå Havbruksfondet, noko som vert avgjort seinare. Først etter ei slik avklaring bør ein diskutera skulestrukturen, men ikkje berre med fokus på utgifter men og på inntektskjelder. 4. Skulebygningar Me finn det noko underleg at kommunen ved ei evt nedlegging av skulane i Øvrebygda og Sælevik vurderer å la grendelaga overta bygningane for kroner 1. Dersom skulane vert nedlagt synes me at kommunen bør vurdera om det er andre kommunale tenester eller tilbod som kan eller bør leggjast til skulane. Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg lagt føre i møtet. PS 19/18 Info svar på høyring om spesialundervisning. Rådet tar orienteringa til vitande. Behandling i Råd for funksjonshemma - 10.09.2018: Leiar, Kari Fjugstad Giske orienterte om innspelet frå Råd for funksjonshemma Sjå lenke under. https://hoering.udir.no/uttalelse/v2/be7a5758-64b2-46cd-afa0- d93c4edf4774?disabletutorialoverlay=true 6 3
Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 20/18 Gjennomgang av saker til møte i oppvekst- og omsorg 11.sep. Saka vert lagt føre utan tilråding Behandling i Råd for funksjonshemma - 10.09.2018: Ingen saker innmeldt. Vedtak: PS 21/18 Ymse Behandling i Råd for funksjonshemma - 10.09.2018: Helse-og sosialsjef Anne Økland kom med dette svaret på innspel frå Råd for funksjonshemma vedk. kommentarar til årsmelding for helse- og sosial: Rådet har følgjande merknader/spørsmål. Korleis vil Fitjar kommune jobba aktivt for å få ned prosentandelen sosialhjelpsmottakarar? Økonomisk sosialhjelp er velferdsstaten sitt siste økonomisk sikkerheitsnett. Dei som ikkje kan sørgja eige livsopphaldet, har krav på økonomisk stønad frå kommunen. Det har vist seg gjennom dei siste åra at det har vore ei stor auke i sosialmottakarar og på landsbasis. For å jobbe målretta med denne satsinga har Fitjar kommune og NAV siste åra søkt prosjektmidlar for å styrka resursinnsatsen med haldepunkt i utviklingsbildet. Ein har pr. i dag fleire prosjektstillingar: NAV i vidaregåande skule, som jobbar tett på ungdomar i vidaregåande skule som står i fare for å droppe ut av skulen. Ein set inn tverrfagleg innsats, der ein samarbeid med både skule, helsesøster. Ein har som mål å kome tidleg inn og leggje til rette for at elevar kjem seg gjennom utdanningsforløpet. Denne stillinga starta i april 2018, og ein ser allereie resultat. Barnefattigdom/heimkonsulent, dette er ei prosjektstilling som ein har hatt sidan 2015. Her har ein fokus på einslege med barn, ein vert ofte sett i kontakt med brukarane gjennom helsestasjonen eller NAV etter at disse har vore i kontakt med systemet. Ein jobbar også tett opp mot barnevern. Hovudfokus er å få einslege ut i aktivitet/arbeid eller utdanning, ofte treng det også tiltak i heimen til å organisere og planlegge alt frå innkjøp til mat til betaling av rekningar. Ein kan her vise til gode resultat, der ein har fått fleire ut i aktivitet både arbeid og utdanning. Dette er eit område som ein må vera tett på brukarane og mykje av arbeidet handlar om endringsarbeid og haldningar til at det er viktig å stå på eigne bein og at det ikkje er kommunen som har ansvaret for at deira livssituasjon og økonomi. Ruskonsulentar, kommunen har også her fått tilskot til prosjektstillingar for å jobbe både med førebygging og med dei som har eit stor rusutfordring. Her vert det sett 7 4
inn tiltak med aktivitet, ungdommane må møta til faste tidspunkt og det er anten aktivitet gjennom arbeid eller at ein jobbar med søknadar, samtalar. Ein har og eit stort fokus på å få brukarane over på rett stønadstype, noko som krev at dei må avklarast mot rett yting. Mange av sosialmottakarane har samansette utfordringar, og det er ikkje alltid like lett å kome i posisjon til å få dei avklart. NAV etaten har siste åra hatt ei såkalla ungdomssatsing (jobbstrategien), og prosjektstillingane går inn som ein del av den målretta satsinga på unge. Aktivitetsplikt; der har ein ikkje klart å skaffe nok aktivitetar/arbeid, så kravet blir ofte å møte på NAV for råd og rettleiing. I møte med bedrifter og NAV om jobbstrategien i vår, og ungdomssatsinga var det klare haldningar til å gi ungdom ein sjanse, men dei måtte ha noko «vettige» oppgåver å tilby, og det er ikkje alltid like lett. I ein travel kvardag er det ikkje lett å organisere å følgje opp ekstra tiltak. Det er ikkje berre dei som har aktivitetsplikt NAV må skaffe praksis til, det er andre som treng å prøve ut ulikt arbeid både under og i ein prosess mot attføring o.a. Kva verkemiddel har sosialtenesta ovanfor brukarane. Økonomisk rådgjeving, er ei hjelp for fleire av brukarane, men ein ser ofte ikkje resultat av dette før etter lang tid. Setje refusjonskrav i andre ytingar, dersom ein brukar får innvilga t.d. uførestønad for same periode dei har fått sosialhjelp. Frivillig forvaltning av deler av trygda, slik at ein legg inn faste trekk til kreditorane for husleige og straumutgifter. Dette tiltaket hjelper brukaren til å disponera inntekta til faste utgifter. Tvangsdisponering av heile inntekta, dette krev vedtak, og det krev mykje meir arbeid frå sosialtenesta. Mange har gjeld og rydding i gjeld blir då og aktuelt i større grad. Ein jobbar tett og individuelt med dei ulike brukarane, mykje av arbeidet vil ein sjå resultat av over tid. Ein ser no at det er ein periode der flyktningar går ut av Introduksjonsprogrammet og skal vidare i aktivitet, anten i jobb eller utdanning. Dette er naturlegvis ein overgangsfase som ein bør forventa vil krevje at nokre her må ha sosialstønad både som livsopphald og delvis hjelp fram til ein kan forsørgje seg sjølv gjennom arbeid. Dei ulike tiltaka ein har sett i verk, observerer ein har hatt effekt, noko av effekten vil og visast meir i framtida. Når ein jobbar med foreldre vil dette og påverke barn positivt. Ein har og stort fokus på tett individuell oppfølging med den enkelte brukar. Me ser at kommunen ikkje heilt har nådd målet når det gjeld prosentvis tilsette med fagutdanning innan pleie og omsorgssektoren. Er det einskilde stader som kjem ekstra dårleg ut? I årsmeldinga til heimebaserte teneste, vart det tatt ein statestikk av alle som har arbeida i turnusane, ulike vikartypar og sommarvikar. Ved kortvarige vikariat og ringevikar ved behov, ser ein at det i hovudsak er ufaglærte ressursar ein får tilgang til. Når det gjeld ufaglærte som er fast tilsette er det ein større del av det i tenester til personar med utviklingshemming. Det er i hovudsak helgevikarar, og personar som har arbeida i svært mange år De me gjer for å få opp delen fagarbeidarar er at ein legg til rette for at assistentar skal få ta fagbrev. Gjennom midlar kommunen har fått frå Fylkesmannen hatt fleire i praksis, som no har tatt fagbrev, og ein har no 3 frå havnahuset som er heilt klar til å ta fagbrev. Kommunen har vore heldige som har hatt stabile arbeidstakarar (assistentar) over mange år, der mange av dei var tilsette før kompetansekravet i forhald til vedtak etter kap. 9 kom. Desse har no passert 60 år, og etter kvart som dei har gått av med pensjon, har stillingane blitt erstatta med fagstillingar. Denne bruker gruppa er sårbar i forhold til at det 8 5
kjem inn ukjente nye, dermed har kommunen valt å nytte kjente tilsette, slik at brukarane sine behov for stabilitet vert ivareteke. Kan rådet få ein oversikt over talet på høgskuleutdanna, fagutdanna (fagbrev) og personar utan fagutdanning på dei ulike arbeidsplassane innan pleie og omsorg i kommunen? Heimebasert tenester ute og inne blir regna i lag. Høgskuleutdanna: 15 sjukepleiarar Fagutdanna: 14 helsefagarbeidarar Assistent/ufaglært: 1 person som er ufaglært som arbeidar helg, 16,9 %. Reinhald/heimehjelp: Det er det to stillingar som ikkje har fagbrev i reinhald. Tilsaman 28 årsverk. Tenester til personar med psykisk utviklingshemming. Høgskuleutdanna: 23 personar. Fagutdanna: 20 personar. Assistent/ufaglært: 12 personar, årsverk 3,79 (der 3 samlar praksis til fagbrev, årsverk 1,47 ) Tilsaman ca. 41 årsverk Fitjar Bu- og Behandlingssenter: Høgskuleutdanna: 18 Fagutdanna: 24, der ein er barne- og ungdomsarbeidar. Assistent/ufaglært: 1 og 1 aktivitør Tilsaman ca. 37 årsverk. Me merker oss at det at kommunen manglar varelager for hjelpemidlar kan føra til at hjelpemidlar vert ståande i vegen for rømningsvegar på Havnahuset. Det er ikkje forsvarleg. Kva planar har kommunen for å ordne opp i dette? Hjelpemiddel lageret har ein lokale til. Grunnen til at det står på gangen i periodar er at dei skal registrerast inn på data systemet etter vask. Ingen av bebuarane på havnahuset har denne gangen som rømmingsveg. Slik ein ser dette er det ikkje uforsvarleg i forhold til rømmingsveg. Me ser at den kommunale fysioterapeuten har ansvar for fysioterapi til barn i alderen 0 5 år. Kven har ansvar for fysioterapi til eldre barn? Og me ser at den kommunale fysioterapeuten har ansvar for hjelpemiddelbestilling av rullestolar og tilrettelegging i heimen. Kan det vere ei ide og oppretta ein e-post «Support hjelpemiddel» som ein kan hendvende seg til når ein treng hjelpemiddel eller reperasjon av hjelpemiddel ein allereie har? Barn i skulealder som treng fysioterapi, kan venda seg til dei privatpraktiserande fysioterapeutane i kommunen. Barn under 16 år betaler ikkje eigendel hos fysioterapeut. Barn eller vaksne med store eller samansette behov, kan få oppfølging av kommunefysioterapeuten på grunnlag av behov for tverrfagleg samarbeid. Utgreiing av behov for og bistand ved søknad om hjelpemiddel til aktivitet og fritid kan ein få ved å venda seg til kommunal fysioterapeut. Ein gjer merksam på at det ligg informasjon om hjelpemiddel på nav sine heimesider og at det er lagt opp til at den einskilde kan søka om hjelpemiddel sjølv. Kommunen har ansvar for å gje naudsynt bistand i søknadsprosessen. Ved stor pågang, må ventetid påreknast. 9 6
Kven har ansvar for bestilling av andre hjelpemiddel til aktivitet og fritid, syn og høyrsel hjelpemiddel mm.? Ved å venda seg til heimebaserte tenestene kan ein få hjelp ved søknad om hjelpemiddel for syn og høyrsel. Ein har eigne rekvirentar i heimebasert. Søknaden sendes heimebasert v/ Astrid de Vreede sakshandsamar 10 7
Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2016/40 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: 06.11.2018 SAKSFRAMLEGG Plan for habilitering og rehabilitering i Fitjar Utval sak Utval Møtedato 23/18 Råd for funksjonshemma 26.11.2018 Ny definisjon på habilitering og rehabilitering frå og med 1/5 2018 3. Definisjon av habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensinger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. Gammel definisjon: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Med bakgrunn i Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019) er utarbeiding av plan for habilitering og rehabilitering i Fitjar starta opp. Under er ei kort skildring av utfordringsbiletet slik det ser ut på eit overordna plan. Utviklingstrekk Endringar i samansetninga av brukarar som treng helse og omsorgstenester, krev omstilling og utvikling av tenestetilbodet. Talet på brukarar under 67 er aukande og på landbasis utgjer dei snart 40 % av alle. Det er få mellom 67 og 79 som treng tenester, og delen av dei over 80 år som brukar tenester minkar år for år (Omsorgstenester - årleg - SSB). Mange brukarar treng å lære å meistra livet med sjukdom og funksjonsnedsetting, og treng ei koordinert og langvarig oppfølging slik at best mogleg funksjon og livskvalitet blir bevart i tråd med eigne mål ( Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering). I staden for kompenserande tenestetilbod, bør potensialet for betra funksjon bli utgreidd med sikte på tverrfagleg innsats slik at den einskilde kan meistra dagleglivet. 11
Tilbodet i kommunen Visse tenester har for liten kapasitet eller manglar. Mykje i tenestene er bra, men i nokre høve er det svikt i fagleg kvalitet, arbeidsform og/eller organisering. Rehabilitering i spesialisthelsetenesta Koordinerande eining i kommunen skal ha oversyn over aktuelle tilbod om habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetenesta. Samhandling Det er svikt i samhandling internt på same nivå, eller mellom ulike nivå. Enkelttenester heng ikkje godt nok saman som en heilskap overfor brukaren. Dette gjeld både undersøking, kartlegging og oppfølging av tiltak. Brukarmedverknad Det er utfordringar knytt til helse- og omsorgstenesta sin evne til å legge til rette for reell brukarmedverknad. Tenesteapparatet lukkast ikkje med å få fram kva som er målet til brukaren og tenestetilbodet er ikkje godt nok tilpassa behova til brukaren. For i sikra at eit nytt plandokument tar høgde for kva brukarar og/eller pårørande til dei som har behov for habilitering eller rehabilitering, ynskjer kommunen svar på følgjande: 1. Kva er dei største utfordringane i helsetenesta i Fitjar kommune og korleis møte utfordringane? 2. Nemn tre tiltak kommunen bør setta i verk for å ta betre vare på pasientar/brukarar. 3. Nemn andre aktørar som kan bidra til at pasientar/brukarar blir betre ivaretekne Kommunen inviterer desse til å koma med innspel. Eldreråd Råd for funksjonshemma Ungdomsråd Kommunen er også open for innspel på eige initiativ frå t.d. Barneombudet, Unge funksjonshemmede, Mentalhelse, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Kontaktforum for brukere av helse- og omsorgstjenester, Norsk pensjonistforbund, Statens seniorråd, Pårørende innen psykisk helse, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, Norsk pasientforening, Helse-, sosial- og eldreombudet Innspel sendast Fitjar Kommune, Koordinerande Eining v/sigrid Fangel, seinast: 14.12.2018 Sigrid Fangel kan også kontaktast på e-post sifa@fitjar.kommune.no eller 901 37 648 Dei som yter habiliterande eller rehabiliterande tenester i kommunen blir også invitert til å koma med innspel. Saka vert lagt føre utan tilråding. 12
Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 13
Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2016/40 Sakshandsamar: Ingunn Raunholm Dato: 19.11.2018 SAKSFRAMLEGG Budsjett 2019 Fitjar kommune Utval sak Utval Møtedato 24/18 Råd for funksjonshemma 26.11.2018 Utrykte dokument: Alle dokument i budsjettsaka er å finna på Fitjar kommune si nettside: http://www.fitjar.kommune.no/budsjett-2019 Bakgrunn: Formannskapet handsama i møte 07.11.18 sak PS 79/18 Rådmannen sitt framlegg til budsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 med slikt vedtak: Formannskapet sender rådmannen sitt forslag til «Budsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022» til Utval for oppvekst og omsorg, Utval for plan og miljø, Råd for funksjonshemma, Eldreråd og Ungdomsråd for uttale, og evt omprioriteringar. Formannskapet handsamar saka endeleg 05.12.18 og legg den deretter til offentleg høyring. Kommunestyret handsamar saka 19.12.18. I det ein syner til vedtak i formannskapet, vert saka no sendt til råd for funksjonshemma for handsaming. Saka vert lagt føre utan tilråding. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 14
Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2016/40 Sakshandsamar: Ingunn Raunholm Dato: 20.11.2018 SAKSFRAMLEGG Gjennomgang av saker til møtet i oppvekst- og omsorg 27.november Utval sak Utval Møtedato 25/18 Råd for funksjonshemma 26.11.2018 Bakgrunn: Saker for handsaming i møtet for oppvekst- og omsorg vil bli ettersendt. Vurdering: Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 15
Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2016/40 Sakshandsamar: Ingunn Raunholm Dato: 20.11.2018 SAKSFRAMLEGG Ymse Utval sak Utval Møtedato 26/18 Råd for funksjonshemma 26.11.2018 Bakgrunn: Vurdering: Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 16