Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Hovedkontor: Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 E-post: post@fiskeriforskning.no Avd. Bergen: Kjerreidviken 16, 5141 Fyllingsdalen Tlf.: 55 50 12 00, faks: 55 50 12 99 E-post: office@fiskeriforskning.no Internett: www.fiskeriforskning.no ARBEIDSNOTAT Dette arbeidsnotatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater, som internt og uformelt underlag for endelig prosjektrapport fra Fiskeriforskning. Fiskeriforskning hefter ikke for notatets innhold, og resultater/data vil i den godkjente prosjektrapport kunne avvike fra notatets opplysninger uten spesiell varsel eller henvisning til dette. For åpne prosjekter tas forbehold mot gjengivelse av innholdet, idet det eventuelt vil bli søkt utnyttet i forbindelse med patentering, publikasjoner o.l. Tittel: Ferskfiskauksjon som virkemiddel for kvalitetsheving og sesongdemping. Forfatter(e): Bjørg Helen Nøstvold, Bent Dreyer Oppdragsgiver: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Tre stikkord: Surofi, Norges Råfisklag, Ferskfiskauksjon Sammendrag: Tilgjengelighet: ÅPEN Dato: 30.06.2006 Antall sider og bilag: 12 Ansv. sign.: Bjørn Eirik Olsen Prosjektnr.: 20119 Oppdragsgivers ref.: Terje Flatøy Går til: Referansegruppa Notat nr: I prosjektet Markedsbasert høsting av fiskeressurser har oppmerksomheten blant annet vært rettet mot hvordan det kan oppnås en bedre koordinering mellom fangst- og produksjonsledd for å oppnå bedre kvalitet på råstoffet som landes. Blant annet har økt bruk av ferskfiskauksjon vært sett på som en mulighet for å øke kvaliteteten og samtidig bidra til at en økt andel av landingene kan benyttes til produksjon av ferske produkter. I 2005 og 2006 har Norges Råfisklag testet ut praktiske og tekniske muligheter for en ferskfiskauksjon i sitt distrikt. Prosjektet har vært omstridt og har mottatt mye kritikk, særlig fra kjøpernes organisasjoner. Også innad i fangstleddet har det vært ulike meninger om behovet for ferskfiskauksjon. I dette notatet oppsummeres de erfaringene som er høstet ved bruk av ferskfiskauksjonene av hvitfisk i Norge. Vi har valgt et perspektiv hvor vi har evaluert auksjonene som et virkemiddel som kan bidra til å øke kvaliteten på råstoffet, dempe sesongsvingningene og produktverdien av knappe kvoter.
INNHOLD 1 Bakgrunn...1 2 Auksjonene...2 3 Sunnmøre og Rogaland Fiskesalgslag - Surofi...3 4 Norges Råfisklag...4 4.1 Auksjonen i media...5 4.2 Auksjonen i praksis...6 4.2.1 Flåten og landingene...6 4.2.2 Kjøperne...7 4.3 Råfisklagets vedtak...7 4.4 Konklusjoner fra forsøkene med ferskfiskauksjon...8 4.4.1 Kvalitet og pris...8 4.4.2 Sesongutjevning...9 4.4.3 Utfordringer for ferksfiskauksjonen...10 5 Sammenligning Råfisklaget og Surofi...10 5.1 Flåten, redskap og råstoff...10 6 Konklusjon...12
1 Bakgrunn Auksjon som omsetningsform er sett på som et viktig virkemiddel for å premiere aktører som leverer råstoff av høy kvalitet. Samtidig er dette også en omsetningsform som gir leverandørene en prisreduksjon dersom råvaren ikke har høy kvalitet. Denne omsetningsformen gir også informasjon til aktørene både til kjøpere og tilbydere om volum som omsettes og prisnivået. I prosjektet Markedsbasert høsting av fiskeressurser er målsetningen å utvikle kunnskap som kan bidra til å øke markedsverdien av knappe fiskeressurser gjennom å endre fangstmønsteret slik at kvaliteten på råstoffet forbedres. Det har derfor vært naturlig å rette oppmerksomheten mot hvilke omsetningsformer som benyttes for landinger av fisk og i hvor stor grad disse bidrar til å premiere markedsriktig fangstadferd og straffe fangstadferd som hindrer at markedspotensialet kan utnyttes. I dette notatet har vi derfor undersøkt i hvor stor grad ferskfiskauksjon anvendes i omsetningen av kvitfisk i Norge. Vi har særlig rettet oppmerksomheten mot Norges Råfisklags auksjonsforsøk, men har samtidig analysert de erfaringene som er høstet fra de andre ferskfisk auksjonene vi har for kvitfisk i Norge. I 2005 og 2006 har Norges Råfisklag testet ut praktiske og tekniske muligheter for en ferskfiskauksjon i deres distrikt. Prosjektet startet med bakgrunn i Representantskapets vedtak i 2004. Tankene til Representantskapet var for det første at strukturen både i flåteog industrileddet i Råfisklagets distrikt krever differensierte salgsordninger. For det andre konstaterte Representantskapet at ordningen med direkteavtaler mellom fisker og kjøper i mange tilfeller ikke fungerer godt nok i forhold til å oppnå et riktig samsvar mellom den pris fisker får, den kvalitet som leveres og markedsprisen på det ferdige produkt. De mente derfor at det var behov for å få inn en større grad av dynamikk i råvaremarkedet. Dette kunne de blant annet få gjennom utbygging av auksjonssalg for fersk fisk fra nøytrale mottaksanlegg. Disse kunne også bidra til å etablere standard for sammenhengen mellom pris og kvalitet. I denne sammenhengen ba de styret i Norges Råfisklag om å arbeide videre med de presenterte tanker for framtidig råvareomsetning for fersk fisk. Prosjektets mål var å: Utrede de praktiske og prinsipielle problemstillingene knyttet til etablering av en auksjonsordning for fersk fisk fra mottaksstasjon, og foreslå konkret opplegg for en gradvis utbygging av en slik ordning. Utarbeide konkrete maler for kontrakter mellom fisker og kjøper for langsiktige og kortsiktige avtaler mellom partene. Prosjektet har vært meget omstridt i media og har mottatt mye kritikk særlig fra kjøpernes organisasjoner. Også i flåteleddet har det vært meget ulike meninger om behovet for ferskfiskauksjon. Etter en kort vurdering av de forskjellige salgslagene fant vi det kun hensiktsmessig å ha en nærmere gjennomgang av Surofis ferskfiskauksjon. Utover dette har vi evaluert Råfisklagets auksjon, deres egen vurdering av denne og forsøkt å gi en objektiv oversikt. I denne sammenhengen har vi gitt en oversikt over den omtalen auksjonen fikk i pressen og sammenlignet denne kort med intensjonene bak auksjonen. Vi har sett nærmere på hvilken innvirkning ferskfiskauksjonen hadde på forholdet mellom kvalitet og pris og hvordan den påvirket sesongsvingningene. I kapittel 5 har vi sammenlignet Surofis auksjon med Norges 1
Råfisklags auksjon. Målsetningen om å se på maler for kontrakter vil ikke berøres i dette notatet. 2 Auksjonene I dag er det seks salgslag som står for omsetningen av fisk landet i Norge. Disse varierer sterkt i størrelse. Tabell 2.1 viser omsatt fangstmengde (tusen tonn rund vekt) og verdi (millioner NOK) fra norske fartøy i 2003 og 2004 fordelt på salgslag. Norges Sildesalgslag topper statistikken med omsatt verdi for drøyt fire milliarder NOK. Tett etter ligger Norges Råfisklag (tar man med landinger fra utenlandske fartøy ligger disse to tilnærmet likt i omsatt verdi). Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag (Surofi) ligger som neste med en omsetning på nesten 1,6 milliarder NOK. De tre siste salgslagene omsetter for rundt 200 millioner NOK hver. Tabell 1 Omsetning fra norske fartøy fordelt på ulike salgslag 2003 2004 Salgslag 1000 tonn Mill NOKr 1000 tonn Mill NOK Skagerrakfisk 10 197 11 213 Rogaland Fiskesalgslag 10 167 13 183 Vest-Norges Fiskesalgslag 29 281 26 232 Surofi 182 1 458 183 1 593 Norges Råfisklag 423 3 294 442 3 914 Norges Sildesalgslag 1 892 3 486 1 849 4 249 Totalt 2 549 8 883 2 523 10 3823 I geografisk utstrekning dekker Norges Råfisklag kysten fra den russiske grensen til Nord- Møre. Surofi omfatter Sunnmøre og Romsdal, mens Vest-Norges Fiskesalgslag dekker Song og Fjordane og Hordaland Fylker. Rogaland Fiskelsagslag dekker Rogaland Fylke mens Skagerrakfisk dekker området fra Rogaland og til Svenskegrensen. I Norge i dag har vi fire aktive ferskfiskauksjoner; Norges Råfisklag, Norges Sildesalgslag, Surofi og Vest-Norges Fiskesalgslag. De to andre salgslagene har ingen auksjon. Prosjektet Markedsbasert høsting av fiskressurser retter oppmerksomheten mot hvitfisk. Norges Sildesalgslag omsetter kun pelagiske arter, og vi har derfor valgt å se bort fra omsetningen til dette salgslaget i dette notatet. I og med at Vest-Norges fiskesalgslag omsetter for betydelig mindre enn de andre tre har vi valgt også å se vekk fra deres auksjon. Da står vi igjen med Surofi som sammenligningsgrunnlag. I form og størrelse er det også dette salgslaget som ligner mest på Norges Råfisklag. Det er i tillegg en fellesauksjon fra Norges Råfisklag Nordmøre, Vest-Norges fiskesalgslag og Surofi. Her har de involverte salgslagene inngått felles regler for auksjon. I korte trekk fungerer denne slik at fartøyene kan legge utbudsområde i regionene til alle tre salgslagene og salgslaget i regionen fangsten landes i, forestår auksjonen. Fellesauksjonen brukes hovedsakelig til frossenfisk og til store ferskfangster med trål da det er vanskelig for mindre fartøy å gå langt for å levere. 2
3 Sunnmøre og Rogaland Fiskesalgslag - Surofi Surofi har 50 års erfaring med auksjon av fisk. Flåten i Surofis distrikt har ikke tilgang til muntlige avtaler lik de direkteavtalene som er mest vanlig i Råfisklagets distrikt. Leveranser av fisk i Surofis område kan skje på tre måter. Den første muligheten er å omsette ferskfisk på auksjon. Hele fangsten auksjoneres da fra kjøl. Dette er det vanligste alternativet for kystflåten og benyttes også av ferskfisktrålere for større ferskfangster som kan auksjoneres som hele eller pakker av fangsten. Det er her mulighet for å benytte fellesauksjonens regler og velge et større utbudsområde, men dette gjelder av praktiske grunner hovedsakelig den større flåten. Fangsten skal leveres til kjøper og for kystflåten blir det derfor vanskelig med utvidet utbudsområde, da de har begrensninger i hvor langt de kan gå for å levere. Surofi sier at de har forsøkt å få i gang en fysisk ferskfiskauksjonshall, men de har problemer med å finne en aktør til å drive hallen. Alternativ nummer to er fryseauksjon hvor frosset råstoff selges som hel fangst eller i pakker. Denne selges direkte fra kjøl, fra nøytrale fryselager (lagersalg) eller fartøyet kan velge å overta fangsten selv. Fisker/rederi velger utbudsområde og kan også velge fellesauksjonen. Kostnadene ved lagring deles her mellom kjøper og selger, og splittes før og etter salgstidspunkt. Det siste alternativet er tilgangen til å tegne kontrakter mellom fisker og kjøper. Tidligere var maksimal varighet på en kontrakt en uke, men etter de nye reglene kom har man muligheten til å tegne mer langsiktige kontrakter som kan gjelde opp til tre måneder 1. Disse langsiktige kontraktene er hovedsaklig benyttet av garnflåten over 25 meter og er vanligst for sei. Det er få som ønsker å tegne kontrakter for lengre perioder da markedet er så uforutsigbart. Surofis distrikt har hatt en vesentlig nedgang i landinger fra ferskfisktrål. Kvantum landet ferskt økte i 2005, men er fortsatt en synkende andel av totalvolumet. Flere legger om til frys, og dette har sammenheng med pris- og omsetningssituasjonen. Generelt er det lavere priser for ferskfisk, og det er få kjøpere som ønsker å ta i mot det ferske råstoffet. Tabell 2 Omtrentlig fordeling av leveringer ferskt og frossent. Fisk levert til salting er i hovedsak fryst råstoff. 2004 2005 Leveranser 1000 tonn % 1000 tonn % Fersk 14 8 17 7 Frys 113 64 158 68 Salting 48 27 55 24 Både tradere og industri er kjøpere på Surofis auksjoner. Traderne kjøper hovedsakelig frossenfisk og benytter auksjonen over internett. Industrien kjøper både ferskt og frossent. Her har Surofi tilpasset auksjonen til industriens arbeidssituasjon, med auksjon via telefon. Lederne i industrien er ofte opptatt i produksjonslokalene og har ikke anledning til å følge med en auksjon via internett, derfor har de etablert en praksis hvor telefonen benyttes. 1 Etter forhandlinger mellom Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd, Norges Fiskarlag, FHL og SNL i juni 2005 ble det inngått avtale om å etablere en prøveordninge for langsiktige leveringsavtaler, med oppstart 1.august 2005. 3
Surofi vektlegger at de kjenner industriens rutiner og har tilpasset seg disse. De melder om at både fisker/ reder og industri virker fornøyde med denne ordningen. 4 Norges Råfisklag Norges Råfisklag tilbyr fiskerne tre ulike salgsformer. Disse er i utgangpunktet basert på frivillighet, noe som innebærer at fiskerne selv kan velge den salgsformen de finner hensiktsmessig i forhold til egen drift. Unntakene finner man i enkelte fiskerier og i spesielle situasjoner der salgslaget finner det nødvendig å praktisere felles slagsordninger. Eksempler på det siste er kvalomsetningen der auksjonssalg med få unntak gjennomføres for alle og i fiskerier som underlagt dirigering. De frivillige omsetningsformene er som følger: Direkteavtaler langsiktige og kortsiktige mellom fiskere og registrerte kjøpere med lagets omsetningsbestemmelser og minstepriser som rammebetingelser. Auksjon gjennom manuelle og elektroniske systemer, hvor fangstene selges til høystbydende. Dette gjelder i hovedsak frossenfisk levert til nøytralt fryselager og auksjonert ut av lagets kontor i Svolvær. En del ferskfisk auksjoneres fra kjøl med de fysiske begrensningene for utbudsområde dette medfører i forhold til fartøyets aksjonsradius. Aktivt salg der lagets medarbeidere bistår fiskerne med å finne fram til kjøpere som kan tilby gunstige pris- og leveringsvilkår. Direkteavtaler har vært og antas i overskuelig framtid å være den dominerende omsetningsform for lagets virksomhet. Disse har fram til i dag i det alt vesentlige vært av muntlig karakter. Tabell 3 Fordeling på omsetningsformer i verdi for 2005 Omsetningsformer 2005 Direkteavtaler mellom fisker og kjøpere 2.870 Auksjon, Formidling, kontraktsalg mv. 1.104 Egenovertakelse 176 Totalt fra utenlandske og norske fartøy 4.150 I 2005 og 2006 ble det gjennomført et prøveprosjekt med ferskfiskauksjon fra nøytral mottakshall. Til representantskapsmøtet i mai 2006 ble det lagt fram en rapport som evaluerer prosjektet heretter omtalt som OMFAR rapporten 2. Vi vil her se nærmere på dette prosjektet, men viser til rapporten for ytterligere opplysninger. Først vil vi ta en lett gjennomgang av de meninger som ble uttrykt i pressen i starten av auksjonen for så å se nærmere på faktiske data og praktisk gjennomføring av prosjektet. Til slutt vil vi gjøre en kort evaluering av hvordan ferskfiskauksjonen har virket på kvalitet og sesongutjevning. 2 PROSJEKT OMFAR. Omsetning gjennom fersk auksjon i Råfisklagets distrikt. Evalueringsrapport fra Norges Råfisklag, mai 2006 4
4.1 Auksjonen i media I startfasen var det mange diskusjoner i media rundt etableringen av ferskfiskauksjonen på Myre. De som så positivt på auksjonsutviklingen viste til intensjonene bak. Hovedgrunnen til at man ønsker å prøve ut auksjon av fersk fisk, er en antagelse om at dette vil ha en positiv stimulans på kvaliteten på fiskeråstoffet, samtidig som det åpner for en differensiert og allsidig næringsstruktur. På auksjonen vil dårlig kvalitet på fiskeråstoffet bli straffet og god kvalitet vil bli belønnet på en tydeligere måte enn det man ser i dag. Samtidig vil ferskauksjon åpne for at man i større grad enn i dag, vil kunne få nisjebedrifter som kjøper inn akkurat det fiskeråstoffet man trenger også de mer marginale fiskeslagene som den tradisjonelle fiskeindustrien ikke er så opptatt av. (Pressemelding av16.11.04, Norges Råfisklag) Det ble vist til at det i den totale sammenhengen ikke var mer enn 1-2 promille av torskefiskeriene, 1000 tonn, som ble ønsket omsatt gjennom auksjonene. Per-Ole Larsen, ordfører i Øksnes, uttaltet 16.2.200 til Vesterålen Online.no (www.vol.no) at: I den store sammenhengen ville ikke dette gi annet et positivt utslag, da det ikke ville føre til merkbar konkurranse for industrien men heller ville gi et positivt utslag på forholdet mellom kvalitet og pris. Fra den parten av næringen som var bekymret ble det vektlagt at råstoffet med best kvalitet kom til å forsvinne ut av landsdelen, og kanskje ut av landet gjennom at utenlandske tradere ville få kontroll med en større del av fiskeråstoffet. Det ble hevdet at industrien har brukt overskuddet fra omsetningen av storfisk til å subsidiere handelen med småtorsk og andre fiskeprodukter. Man bekymret seg nå for at den beste kvaliteten ville selges gjennom auksjonen og den lokale industrien sto igjen med sekunda vare. Følgene av dette ville bli at de økonomiske marginene for den lokale fiskekjøperen forsvant og dermed livsgrunnlaget for bygda og logistiske nødvendigheter for fiskeren selv. Det ble sagt at fiskeren på denne måten ville skyte seg selv i foten. Styreleder FHL industri og eksport Knut Haagensen uttalte balnt annet.for å oppnå høyere pris for fisken sin tar han grunnlaget fra bruket som også ofte driver butikken, egnebua, oljesalg etc. I tillegg kan det hende han er med på å eliminere arbeidsplassen til kona og kanskje andre i familien. (www.vol.no, 4.2.2005 ) Det kom beskyldninger om at auksjonen slett ikke ble startet for å heve kvaliteten, men for å få opp prisene. Man snakket om en utvikling hvor fiskerne kunne presse opp prisene på kort sikt, men hvor prisen er at den lokale bearbeidingsindustrien betaler med manglende tilgang på råstoff. Fiskekjøper i Bø, Jon Edvard Johnsen, stilte blant annet spørsmål om hvem som skulle betale for den økte prisen til fiskeren og for det ekstra leddet i logistikken som auksjonshallen medfører,(www.vol.no, 10.2.2005). Knut Haagensen (styreleder FHL industri og eksport) sa blant annet i debatt på www.vol.no: I Råfisklagets distrikt har det tradisjonelt vært et godt samarbeid mellom fiskekjøperne og fiskerne. I motsetning til i andre distrikter har det vært en mer ordinær handel mellom de to gruppene. Det har vært positivt for alle parter! Når landingene går direkte til industrien, sikres kjøperne lokalt råstoff. Når kjøperne lokalt får råstoff, opprettholdes landingstilbudet til fiskerne. Det er denne lojaliteten som nå settes på prøve! Oppstarten i Honningsvåg var gjenstand for mindre bekymring og mindre optimisme enn oppstarten på Myre året før, faktisk var auksjonen i Honningsvåg knapt nevnt i media. En grunn kan ha vært at flåten her viste seg å være mer lojal overfor den lokale industrien enn forventet. I hvert fall viser Råfisklagets statistikk at det på auksjonen i Honningsvåg kun er ett fartøy som har forsøkt seg på auksjon uten å få solgt fangsten (www.rafisklaget.no). 5
4.2 Auksjonen i praksis Marin Auksjon as er det private selskapet som drifter Norges Råfisklags prøveauksjon for fersk fisk. I den totale sammenheng er virksomheten foreløpig en beskjeden enhet. Prøveprosjektets mål var en omsetning på rundt 1000 tonn per sesong. Auksjonshallen på Myre fikk sine første to fangster på til sammen 10 tonn levert til auksjon 19. januar 2005 av to snurrevadbåter fra Lofoten. Ferskfiskauksjonen på Myre og i Finnmark var frivillig for fiskerne. Fisken ble her landet til en nøytral mottakshall. Der ble den så sortert på kvalitet, størrelse og art for så å legges ut til auksjon. I 2006 ble det også forsøkt med auksjon fra kjøl. Alle godkjente kjøpere kunne delta og kjøperen bærte alle utgifter fra og med lossing. I 2006 ble det gjort forsøk på å få i gang auksjon i Honningsvåg og i Båtsfjord. Av flere årsaker ble auksjonen i Båtsfjord avlyst og auksjonen i Honningsvåg fikk veldig dårlig oppslutning. Rapporten Prosjekt OMFAR diskuterer ikke Finnmark pga lavt landet kvantum og flere andre problemer. I omtalen under er det derfor kun auksjonen på Myre som berøres. 4.2.1 Flåten og landingene Samlet over de to sesongene har 34 fartøy levert en eller flere ganger til Marin Auksjon. I 2006 viser Råfisklagets statistikk at 13 båter leverte på auksjonshallen på Myre. Om lag halvparten av alle fartøyene som fant veien inn til auksjonshallen lot det bli med denne ene leveransen. Fem av fartøyene som leverte flere ganger i 2005 leverte også til auksjonen i 2006. I følge rapporten Prosjekt OMFAR var det 99 landinger til auksjon i 2005, mens antallet i 2006 var 37. Gjennomsnittlig kvantum pr landing er redusert fra 4 500 kg i 2005 til 2 800 kg i 2006. Fartøy hjemmehørende i Øksnes kommune utgjør halvparten av de fartøy som har levert på auksjonen både i 2005 og 2006, mens 7-8 fartøy fra Lofoten har levert hvert av disse årene. Det er kanskje også verdt å merke seg at fra Øksnes omkringliggende kommuner var det kun ett fartøy som leverte til auksjonen. Utover dette var det stor spredning på hvor fremmedflåten kom fra, med representanter fra Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Finnmark. Flåten som leverte var kystflåte mellom 30 og 90 fot. Selv om det var stor spredning i størrelsen på fartøyene var vel halvparten over 60 fot. Fangstene til auksjonen var hovedsakelig fanget med snurrevad. Tabell 4 Oversikt over fartøy fordelt over redskapsgrupper Redskap Antall Fartøy 2005 2006 Garn 4 2 Line 5 4 Snurrevad 16 7 Juksa 1 0 Totalt 26 13 I 2005 ble det levert 455 tonn over Marin Auksjon, mens det i 2006 kun ble levert 105 tonn. Det rapporteres om mye dårlig vær og landligge i begge sesongene. 6
På tross av at kvantum fisk landet i Øksnes/Myre området har økt fra 2005 til 2006 generelt, har landingene til Marin Auksjon sunket betraktelig. Dette forklares blant annet av økt konkurranse på kjøpersiden. Kjøperne i regionen har tilbudt fiskerne priser (samfengtpriser) på torsk som ligger til dels på høyde og over det som er oppnådd på auksjonen. 4.2.2 Kjøperne Marin Auksjon hadde til sammen 30 forskjellige kjøpere iløpet av de to årene. Flere har vært innom Råfisklagets nettsted for å skaffe seg informasjon om auksjonene og om mulighetene for å registrere seg og delta som kjøper (www.rafisklaget.no). Flest kjøpere finner vi i Lofoten. I 2006 var andelen til kjøpere fra Lofoten økt il 70%. Kjøperne er hovedsakelig produsenter av konvensjonelle produkter. I 2005 ble rundt 50 % solgt til en kjøper som saltet. I 2006 gikk det meste til tørking. Kun ved et par tilfeller er fisken gått direkte til eksport. Tabell 5 Antall kjøpere geografisk fordeling Antall kjøpere 2005 2006 Lofoten 9 8 Vesterålen 3 4 Finnmark 3 3 Vestlandet 1 1 Andre (få kjøp) 5 0 Totalt 21 16 Hovedinntrykket er at interessen til kjøp av råstoff over auksjon er tilstede. Interessen har imidlertid vært begrenset, blant annet som følge av de lave kvanta som auksjonen har kunne tilby. Flere av kjøperne har gitt uttrykk for at interessen ville vært større, om volumet hadde vært høyere. Det blir ikke nevnt i evalueringen om nisjebedriftene benyttet seg av muligheten til å kjøpe kun det råstoffet de har behov for. Før auksjonen startet opp antok slaglsaget at det ville bli en stor utfordring å finne en effektiv logistikk mellom mottakshallen og kjøperne. Dette har imidlertid vist seg å fungere på en utmerket måte. Det ser ut til at det allerede er etablert velfungerende logistikk for transport av fersk fisk fra pressområder til de områdene som ligger utenfor disse. 4.3 Råfisklagets vedtak Representantskapet konkluderte i mai/juni 2006 etter de erfaringene som var høstet i prosjektet med uttesting av ferksfiskauksjon for kystflåten på følgende måte. Representantskapet viser til sitt vedtak i sak 7/2004 og er fornøyd med at styret har gjennomført et prosjekt med uttesting av auksjon av ferskfisk via mottaksanlegg i tråd med vedtaket. I forhold til de erfaringene som er høstet i prosjektet, vil representantskapet påpeke følgende: 1. Prosjektet har vist at det teknisk og logistikkmessig sett er fullt mulig å etablere en ordning med auksjon av ferskfisk via mottaksenhet. 7
2. Leveransene under prosjektet var imidlertid på et så vidt lavt nivå at det ikke var mulig å få testet ut alt som var planlagt. De praktiske og prinsipielle problemstillingene knyttet til forholdet mellom auksjonsomsetning og det etablerte systemet med minstepriser, ble blant annet ikke testet ut i tilstrekkelig grad. 3. En av hensiktene med prosjektet har vært å teste ut som slik auksjonsomsetning øker dynamikken i råvaremarkedet og stimulerer til bedre kvalitet. Resultatene tyder klart på økt dynamikk og kvalitetsfokus. 4. I det etablerte systemet for omsetning av fisk fra kystflåten til industrien ligger en rekke ulike bindinger mellom fiskere og kjøpere. Bindingenes karakter variere på skalaen fra tradisjon til rent eierskap. Før et slikt auksjonssystem bygges ut så mye at det reelt sett blir et langsiktig alternativ for fiskerne, vil disse bindingene trolig innebære at det blir vanskelig å få så stor oppslutning om auksjonene at det er mulig med kommersiell drift. En utbygging i et slikt omfang vil neppe være mulig uten bruk av betydelige økonomiske ressurser fra Råfisklagets side. 5. Råfisklaget tilbyr en rekke frivillige salgstjenester. En slik auksjonsordning vil være en viktig og nyttig tilleggstjeneste for fiskerne og industrien. Den sterke motstanden mot ordningen som industriens organisasjoner har kommet med, vanskeliggjør imidlertid en videre satsing. 6. Gjennom prosjektet er det utviklet maler for leveringsavtaler mellom fiskerne og industrien. Disse vil være en del av Råfisklagets frivillige tjenestetilbud, og bør utvikles videre. Etter en totalvurdering av resultatene av prøveprosjektet, mener representantskapet at det ikke er aktuelt for Råfisklaget alene å bygge ut et auksjonssytem for kystflåten ved salg via mottaksanlegg. Den system og kompetanseoppbygging som har skjedd i Råfisklaget i prosjektperioden, bør etter representantskapets mening benyttes aktivt i Råfisklagets øvrige satsning på å utvikle salgstjenestene. Den strukturendring som pågår i næringen på sjø og land - kan imidlertid føre til at det i spesielle regioner oppstår et konkret ønske fra aktørene i næringen om å benytte en slik auksjonsmodell for vedkommende region/sted. Representantskapet ber styret følge opp fremtidige konkrete prosjekter med kompetanse, prosjektmidler og/eller investeringsmidler. En forutsetning for deltakelse i slike prosjekter må være at lokale/regionale aktører forplikter seg i forhold til prosjektene. 4.4 Konklusjoner fra forsøkene med ferskfiskauksjon Med utgangspunkt i mediaomtalen og de forhold som ble diskutert som positive og negative der, og det som faktisk ble situasjonen under auksjonene kan følgende konklusjoner trekkes. 4.4.1 Kvalitet og pris Et av målene ved prosjektet var å oppnå bedre samsvar mellom kvalitet og den prisen som ble betalt for fisken. Det rapporteres om at gjennomsnittlig oppnådd pris på auksjonene i 2005 ligger 3-5 NOK pr kg over gjennomsnittpris for fangster levert i Vesterålen i perioden hvor auksjonshallen var åpen. Råfisklaget ble beskyldt for ikke å ha kvalitet i tankene da de lanserte ideen om ferskfiskauksjon. Det ble tvert i mot hevdet at den beste 8
kvaliteten kom til å gå ut av landet og den lokale industrien ville sitte igjen med sekunda vare. I følge rapporten Prosjektet OMFAR har man oppnådd det Råfisklaget i utgangspunktet ønsket. Det ble etablert en standard for vurdering, men denne ble ikke testet tilstrekkelig på grunn av at kvanta solgt gjennom auksjonen i 2006 var for små. Gjennom testperioden har laget oppnådd en god kommunikasjon med fiskerne og som følge av dette bidratt til forbedret kvalitet. De fartøyene som leverte god kvalitet over tid har oppnådd et godt rykte hos kjøperne og har dermed fått bedre uttelling enn ukjente fartøy. Gjennom auksjonen har det blitt økt oppmerksomhet på kvalitet hos fiskerne. Det vil gi positive ringvirkninger både lokalt og regionalt. Gjennom auksjonen ble det oppnådd betydelig bedre pris for biproduktene enn hva som ble oppnådd lokalt gjennom den tradisjonelle omsetningsformen. Reklamasjonssystemet fungerte godt, og særlig kjøperne var fornøyde. I 2005 hadde Marin Auksjon fem reklamasjoner som alle ble løst på en tilfredsstillende måte for både fisker og kjøper. I 2006 var det to reklamasjoner på kvalitet og to på bakgrunn av feil innmeldt kvantum til auksjonen. De to siste reklamasjonene hadde bakgrunn i at det i 2006 ble gjort forsøk med auksjon fra kjøl. Forventet fangst ble da rapportert inn fra fisker. Feilmarginene er imidlertid store fordi dagens fiske ikke var ferdig på det tidspunkt fangsten ble rapportert inn. For kjøper resulterte for lavt faktisk kvantum til høyere transportkostnader enn beregnet, og derfor kom det slike reklamasjoner. Et av problemene Marin Auksjon opplevde rundt reklamasjonssystemet var at ryktene rundt kvalitetsstraff skremte båter fra å levere til auksjonen. 4.4.2 Sesongutjevning En auksjon som dette kan virke sesongutjevnende. Fisk går fra pressområder til områder med mindre fisk. Dette gir råstoff til industri i regioner som mangler råstoff og øker dermed mulighetene for å opprettholde produksjon lengre perioder. Samtidig tas toppene av sesongen for de som ligger midt i området, og reduserer faren for dårlig kvalitet som følge av kapasitetsproblemer i produksjonsapparatet. En problem som ble diskutert i media var om fisken ville gå ut av landet eller forlate regionen. Erfaringene er at lite av den fisken som er omsatt gjennom auksjon har gått direkte ut av landet. Store deler av omsatt vare har imidlertid gått ut av regionen. Dermed har man kanskje bekreftet at råstoffet blir for dyrt for kjøpere fra regionen. Men en viktig intensjon med auksjon var jo nettopp at man skulle få flyt av råstoff fra pressområdet til områder med mangel på fisk. Et annet problem som ble nevnt i forkant av etablering av auksjonen var mangel på god logistikk ut fra auksjonshallen. Erfaringene som ble høstet er imidlertid at det i dag allerede finnes et system mellom kjøperne som ivaretar dette på en effektiv måte. Dette samarbeidet er bygd på nære nettverk kjøperne i mellom med råstoffutveksling som fungerer uavhengig av auksjon. Hadde auksjonssystemet blitt mer etablert kunne man fryktet en større flyt ut av landet, særlig ettersom mottakshallen også pakket blank iset fisk. For industrien kunne dette bety ikke bare en konkurrent på innkjøpssiden, men også i markedet. Det er viktig å få med seg at 1000 tonn, som var ønsket omsetning for auksjonen, kanskje er et lite kvantum i nasjonal sammenheng, men i lokal sammenheng er det en betydelig mengde. Erfaringene tyder imidlertid på at det meste av råstoffet solgt gjennom ferskfiskauksjon ikke går til produksjon av ferske produkter, men til konvensjonell produksjon. 9
4.4.3 Utfordringer for ferksfiskauksjonen Den største utfordringen for etablering av en ferskfiskauksjon med nøytrale mottakshaller er at den vanskelig kan forsvares økonomisk. Erfaringene fra Norges Råfisklags forsøk, og vurderinger gjort av Surofi for en slik hall, viser at det er veldig vanskelig å få hallen til å gå med overskudd. Dersom en auksjonshall, og dens tjenester, ikke kan forsvares økonomisk, er det heller ingen kommersielle aktører som er interessert i å drive en slik hall. Økt kvantum er den neste utfordringen. Det kvantum som var ønsket mottatt er langt fra oppnådd. Auksjonen på Myre har vært i forsøksdrift i to sesonger. Omsetningen første år var på rundt 500 tonn. Andre år er det en betydelig nedgang til i overkant av 100 tonn. Dette er for små volum til å få en effektiv drift. En forklaring på dette kan være problemer med effektiv logistikk mellom fisker og mottakshallen. En alternativ løsning presentert av Råfisklaget er å etablere et system med satellittmottak lengre ute i distriktene. Slik kan man i tilfelle øke antall fartøy som har mulighet til å levere til auksjonen, og dermed også kvantum. For både kjøper og fisker er pris en viktig faktor. Høyere pris vil gi flere leveringer, men kanskje færre kjøpere. Dette er en balansegang som er vanskelig, men viktig å finne. En annen tilnæring til de erfaringene som er høstet gjennom forsøket med ferskfiskauksjon, er at de omsetningsformene som er utviklet og har eksistert over tid blir foretrukket både av selger og kjøper. 5 Sammenligning Råfisklaget og Surofi Man kan stille spørsmål om hvorfor en type auksjon som fungerer så godt i Surofis distrikt ikke fikk oppslutning verken hos fiskere eller industri i Norges Råfisklags distrikt. Vi vil her se på noen av forskjellene distriktene i mellom og om disse kan ha innvirkning på auksjon av ferskfisk. 5.1 Flåten, redskap og råstoff Det er store forskjeller i type flåte, redskap og om det er frosset eller ferskt råstoff som omsettes igjennom de to salgslagene. Det var vanskelig å finne tall basert på samme gruppe selgere i de to distriktene. Derfor er tallene oppgitt for total fangst i Surofis distrikt og for torsk i Råfisklagets distrikt. Vi mener likevel at disse tallene kan gi en indikasjon om forskjellene i de to distriktene. Trål dominerer i begge salgslagene og står for hele 66 % av landet volum i Surofis distrikt mot 46 % i Råfisklagets distrikt. På andre plass i Råfisklagets distrikt ligger garn med 21 % mot autoline på 17 % i Surofis distrikt. I Surofis distrikt står garn kun for 2 % av landingene. Et annet redskap som utmerker seg med stor forskjell er snurrevad som leverer 14 % i Norges Råfisklags distrikt og kun 0,5 % i Surofis distrikt. Denne forskjellen viser at det er større og mer havgående fartøy som leverer i Surofis distrikt, mens kystflåten er like viktig som trålfangster i Norges Råfisklags distrikt. 10
Tabell 6 Kvantum levert pr redskapsgruppe i 2005 Råfisklaget (kun torsk 2005) Surofi (total fangst 2005) Redskap 1000 Tonn % 1000 Tonn % Trål 121 46 154 66 Autoline 28 11 39 17 Garn 55 21 19 2 Line og Juksa 21 8 2 1 Snurrevad 36 14 1 0,5 En annen forskjell som er dominerende for de to distriktene er kvantum råstoff levert ferskt eller frossent. Tabell 5.2 viser at mens 78 % av råstoffet (torsk) leveres ferskt i Norges Råfisklags distrikt, er det kun 7 % (total fangst) som leveres ferskt i Surofis distrikt. Det må taes med i betraktningen at total fangst for Surofis del også inkluderer blant annet reketrål og ombordprodusert filet, hvor produktet leveres frossent. Man kan derfor anta at kvantum levert fersk er noe mer enn 7 % hvis man ser kun på torsk, uten at vi har funnet tallmateriale som bekrefter dette. Tabell 7 Råstoffordeling fersk og frossent, 2005. 2005 Råfisklaget (kun torsk) 2005 Surofi (total fangst) Tilstand 1000 tonn % 1000 tonn % Fersk 146 78 17 7 Frosset 42,5 22 213 93 Den fjerde forskjellen, som kan forklare forskjellen, er at man i Surofis distrikt har plikt til å auksjonere bort fisken. Det enest andre alternativet er å tegne kontrakter. Denne praksisen gjør at fisker ikke binder så nære bånd til industrien. I et slikt system opparbeides ikke den lojaliteten til det lokale fiskebruket som er vanlig i Norges Råfisklags distrikt. Kystflåten har ofte en forpliktelse ovenfor lokalsamfunnet der de hører hjemme og deres leveranser bidrar ofte til å holde familie og venner på land i arbeid. Den havgående flåten har ikke det samme behov for disse nære båndene da større fartøy er mer uavhengig av de servicetilbud, nærheten til feltet og forutsigbarhet som en mindre kystflåte. Mannskapet er ofte fra forskjellige deler av landet og de har sjelden noen lokal tilhørighet. 11
6 Konklusjon Hovedkonklusjonen som kan trekkes er at det er vanskelig å sammenligne omsetningen i Norges Råfisklages distrikt med andre salgslags distrikt. Det skyldes strukturelle forskjeller på leverandørsiden i form av ulik flåtestruktur, fangstmønster, mobilitet, fiskeressurser og produksjonsstruktur i de forskjellige salgslagene. Norges Råfisklag møter store barrierer i forsøk på å bryte inn i flere tiår med nært samarbeid mellom fisker og industri. På tross av at fiskerne sier de ønsker auksjon, og klager på sin lokale kjøper, så vil totalpakken den lokale kjøperen tilbyr veie tyngre enn den lille økningen i pris som auksjonen kan friste med. Fiskere generelt, og særlig lokale fiskere, vektlegger flere faktorer, gjerne av sosial karakter, som viktigere enn pris. Det er kanskje dette som kommer til utrykk i den lave oppslutningen rundt auksjonene både på Myre og i Finnmark. Kvalitetsaspektet ble vel ivaretatt gjennom auksjonen. Dialogen auksjonshallen og fiskeren imellom økte bevisstheten rundt håndteringen av råstoffet og dermed også kvaliteten. Denne viktige erfaringen bør være mulig å ta med seg og finne nytte for innenfor annet kvalitetshevende arbeid. De standarder som ble laget bør kunne brukes i andre sammenhenger. Kanskje prosjekter som for eksempel det igangsatt på Røst i 2006 vil være mer effektivt for å øke kvaliteten på det råstoff som blir ilandført. Auksjonen som et supplement til eksisterende direkteavtaler, kunne kanskje også hjelpe mot de problemene sesongsvingningene skaper i de forskjellige distriktene. Det ble her oppdaget et allerede eksisterende netteverk kjøperne imellom som delvis forsøker å ivareta denne biten. For å oppnå å dempe sesongtoppene, og spre produksjonen mer over året, bør disse nettverkene oppmuntres for eksempel i form av opprettholdelse av føringstilskudd i mellom distriktene i de aktuelle periodene. 12